Søk i nettsamfunnet

Først og fremst; God Jul! Fruen og jeg tenker å pakke teltet og pikk pakk i pulken å dra på en 5-6 dagers tur i romjulen. Vi bor like utenfor Stavanger og tenker at 5-6 timer er det lengste vi gidder å kjøre for å komme til startpunkt for turen. Skulle det være en MAGISK plass, så skal vi heller kunne bøye oss litt på kjørelengden. Sliter litt med kreativiteten når det gjelder valg av område for turen. Er det noen ildsjeler her som har noen turtips å komme med? Vi er relativt erfarne med lengre vinterturer. Både fra noen år i forsvaret, og kryssninger av hardangervidda og finnmarksvidda. Ønskelig med et område som ikke bare er høyfjell... Greit med litt skog.. er jo koselig med bål i romjulen:) Alle turtips mottas med takk!

Jeg er ganske så nybegynner på ski, dvs. sist vinter var første gang på minst 10 år jeg hadde ski på beina. Dette var lånte ski som igjen ikke hadde blitt brukt på minst 15 år og jeg er sikker på at om jeg hadde snudd meg med ryggen til i oppoverbakkene så hadde jeg sklidd opp de. Det som fikk meg til å prøve var bikkja, og han er eneste grunnen til at jeg i år har lyst på et par egne ski, for vi hadde det dritgøy! Så da kan jeg jo være ganske så spesifikk på at det jeg ønsker er ski til snørekjøring med hund. Er det noen som har noen tips å komme med til hvilke type ski som kan duge? Hva skal man se etter? Skal de være lange, korte, tykke, smale? Vil gjerne ha mulighet for litt fart, men ski-skillsa mine tilsier at jeg kommer til å tilbringe store deler av tiden kavende rundt i snøen.. om det har noe å si. Det beste er vel kanskje å stikke innom en bedrift som kan ski og få hjelp av de, det blir jeg nok å gjøre uansett. Men hadde vært veldig interessant å få vite hva dere som kanskje har erfaring innen dette og prøvd ut litt forskjellig synes. Prøvde å se om jeg fant noen tilsvarende tråder i forumet, men uten hell. Om det har vært en lik tråd her før så tar jeg gjerne imot en link til den

Hei! Jeg har et par uker fri i desember og har lyst til å gå i fjellet. Jeg vurderer å gå på ski over Rondane, ruten blir da Hjerkinn - Grimsdalshytta - Nedre Dørålseter - Rondvassbu - Mysuseter Fjellstue - Otta, til sammen ca. 90 km. Jeg tenker å dra rundt 12. desember. Jeg er vant til å gå i fjellet, men har aldri gått på egenhånd. Jeg er ikke i veldig god form, men synes det går greit å gå langt likevel. Jeg har aldri vært på lengre fjellturer enn én natt i telt. Jeg har noen spørsmål som jeg håper litt mer erfarne fjellfolk kan svare på: 1. Hvordan er snøforholdene i Rondane i desember? Er det oppkjørte merkede løyper? 2. Hvis det ikke er oppkjørte løyper, vil det fortsatt være mulig å gå turen? Vil kart og kompass være tilstrekkelig for å navigere (hvis det ikke er merkede løyper), eller bør jeg skaffe meg en gps? 3. Vil det gå greit å gå denne turen alene? 4. Er det noen turer dere heller vil anbefale? De bør helst ha gode tog- eller bussforbindelser med Trondheim. Mvh. Emilie

HJELP Jeg sliter med å forstår hvordan jeg kan skru av (remount) ett par Rottefella NNN BC auto bindinger. De står på ett par gamle ski (5 år gamle) som skal kastes, men bindingene virker helt ok. Jeg har funnet de to skruene under "gummi-beskyttelsen" ved innklikk, men sliter med å "finne" de gjenværende skuer. Antar det er nokså lett når en vet hvordan, men siden jeg ikke vet dette trenger jeg hjelp. Håper noen her inne har tips eller bruksanvisninger/ linker de kan dele

Eg er ikkje så glad i startnummer eller konkurransar. Normalt sett. Difor var det utruleg kjekt å verte positiv overraska over "Kjeringi Open" i helga (Kjeringi Open på FB). Ja, det er konkurranse. Og startnummer. og tidtaking. Men det er også tur, oppleving, kos, prat, sosialt. Og alt det andre som eg likar best. Så om du er ute etter ei jovial utfordring, eller "vaorens vidlaste eventyr" eller berre har bittelitt 40-årskrise, så kan eg anbefale Sogn i april! Eg trur og at Noregselita i telemark som var med koste seg. Dei brukte 7-8 minutt ned frå fjellet. Eg brukte 30. Kvar sin smak med andre ord. Kjeringifjell 1340 moh ligg no der resten av året og, og er ein enkel tusenmeterstopp med flott utsikt. Heile bygda er med å arrangere - dei som ikkje deltek minglar på kaia og det er full fest på hotellet om kvelden. Slitsomt, men veldig, veldig artig. Som ein ekstra bonus kan ein øve seg på å snakke tudlasognamoal heiel helga, og det er alltid fint ver så langt inne i fjordane på denne tida. Hald av 16. april 2016! Eg hiv ut nokre bilde her, og litt meir frå helga i bloggen for dei som er interessert.

Hei, Jeg har bestemt meg for å kjøpe et par telemarkski til neste sesongs bruk. Til nå har jeg kun eid langrenn- og fjellski og trenger tips angående ski til telemarkskjøring. Jeg kunne tenkt meg å ha et par ski som er bra å kjøre med på nysnø på fjellet, samt brukbare i bakken. Jeg har ingen forkjærlighet for plaststøvler, så jeg ønsker å ha løse hæler slik jeg er vant med fra tidligere skierfaringer. Om noen her inne sitter med litt kompetanse om telemarkkjøring ville jeg vært hjertelig glad for noen tips angående kjøp av slike ski. Takk på forhånd

19.-22. mars var vi på husmorferieskitur i Jotunheimen. Runda Leivassbu - Skogadalsbøen - Olavsbu - Leirvassbu. Fin runde på oval helg, og vi fekk både grått ver, solformørkelse og flott ver. Denne helga var starten på "betjent"-sesongen så vi møtte reine hytter, blide vertskap og god mat overalt vi kom. Stikkaløyper er veldig greit på heilt grå dagar, og av og til treng ein ikkje meir spenning eller navigeringsjobb enn at det er greit med etablerte ruter. Rikeleg med snø i fjellet. Eg kan verte betre til å smørje ski, det var vel lærdommen. Meir om turen på bloggen: http://www.lenesintur.blogspot.no/2015/03/skogadalsben-olavsbu-leirvassbu.html

Hei, Har en datter på 4år og prøver finne en ok 2-3 dagers tur for oss til en "barnevennlig turisthytte." I det legger jeg - kort avstand fra tog/buss/bil til turisthytte (på ski). Hva gjelder område så er jeg åpen for alle forslag og ideer, men har ikke ønske om å tilbringe mer enn 4 timer på buss/tog en vei til destinasjonen. Hun er som mange 4-åringer, aktiv i det ene øyeblikket og kan plutselig bli vrang og sliten. Med andre ord - det bør ikke være mer enn 5km til / mellom start til mål. Står mye på ut om "barnevennlige turer", men med alt fra 9-26km på ski til mål - og det er ikke realistisk for mitt formål. Tips? Hilsen Stine

Noen som har erfaring/tips/alternativer til denne ruten ! eikedalen -vending-torfinnsbu-voss! Om hamlagrø vatnet er trygt tenker jeg å gå over det!

Jeg og en kompis har lyst på en skiferie i Alpene. Vi har ikke vært der før og har lite erfaring med slik ferie, så vi lurer på om noen har erfaringer og anbefaliger om steder osv. Vi kjører begge telemark, så et sted med gode off-piste forhold med mye pudder hadde vært kjekt. Vi er ikke noen ungdommer lengre, så partyfaktoren er lite viktig (helst vil vi unngå partysteder). Hørt endel om Bad Gastein, noen som har vært der og kan si litt om hvordan det er der? Andre steder med gode løssnøforhold?

Smeller på med en litt lengre turrapport fra skituren jeg gjorde fra Oslo til Gjøvik! Håper det kan være god lesning ! Ta gjerne en kikk på bloggen min også! http://alexstra.bloggnorge.com Skiglede fra Oslo til Gjøvik Det er fredag og helg. Jeg har planer om å ta en litt lengre tur. Har vært på vinterturer før, men har ikke vært på en lengre tur med forflytning hver dag. Det er ikke snakk om en skikkelig langtur, men en 5 dagers kanskje. Timeplanen over forelesninger neste uke virker ikke så innmari spennende, kanskje jeg skal droppe et par forelesninger? Når jeg legger ut på turer er det greit med en destinasjon. En "fra og til" tur. Etter mye kikking på kart blir det bestemt, fra Oslo og til Gjøvik. Det er en fin distanse på 5 dager, det er preparerte løyper og det tar meg gjennom skogsområder som er nye for meg. Det høres spennende nok ut! Gjennom Nordmarka Jeg drar ned på skolen på Pilestredet for å printe ut noen kart. Der møter jeg på Ola, han liker godt turplanene mine og sier han vil følge meg de første kilometerne på ski. Det lyder perfekt, da får jeg selskap på "dørstokkmila" fra Sognsvann til Ullevållseter. Et par timer senere står vi på Sognsvann i skumringstimen, Ola ikledd sporty langrennstil, jeg med fjellski, løssnøstaver og en god og svær oppakning på ryggen. Vi spaserer opp lysløypa til Ullevållsseter, svir av 90 kroner på en brus, gulrotkake og en kaffe. Så skiller vi våre veier, han suser ned mot Sognsvann og jeg vender skituppene nordover mot Gjøvik. Gjennom Nordmarka ønsker jeg ikke å ta hovedveien over Kikut, Katnosa og Mylla. Tanken er å gå et par mil før jeg slår leir og jeg går mot området ved vannet Helgeren. Jeg går over Kamphaug, her er det ikke kjørt opp løyper, men det er andre som har gått her før, så jeg slepper å gå i djupsnøen. Dagen før pøsregnet det her i Oslotraktene, og snøen er våt og sørpete. Over platået på Kamphaug får jeg utsyn over skogsåsene forran meg. Det er mørkt men stjerneklart og lyset fra Oslo by lyser opp slik at jeg ikke behøver hodelykt. "Deilig å være på tur igjen", tenker jeg. En stund senere når jeg Helgeren. Jeg er noe usikker på isen på vanna, ettersom det ikke har vært noen lengre periode med skikkelig kulde, pluss noen milde dager i det siste, men det er oppkjørte spor på Helgeren så jeg hiver meg utpå. Med kveldninga kom kuldegradene og føret har iset til. Over Helgeren går jeg ikke, men suser over de isete scooterøypene, under stjernene, helt alene, "ekte skiglede" tenker jeg. Jeg slår opp leir etter å fulgt en løype imot Trehørningen oppi et område hvor det så ut til å være nok av tørrved. Jeg graver opp leirplassen og setter igang med vedsanking. Det lønner seg å slå opp leir ut ifra kriteriet vedtilgang, da sparer jeg mye tid på vedsankningen. Videre er det også kjekt om det er rennende vann i nærheten, så slepper jeg å smelte snø. Etter å ha lagt opp ei god og tjukk barseng og fått knytt opp presenningen er det klart for kveldskos ved bålet. På morgenkvisten karrer jeg meg ut av soveposen og griper etter bjørkeneveret og tenner opp kaffebålet. Frokost inntas og leiren pakkes sammen. I dag skal jeg legge bak meg minst tre mil, fram til Grua, helt nord i Nordmarka. Det er en fryd å gå på ski gjennom Nordmarka, og siden jeg legger ruta utenom allfarveien får jeg stort sett gå for meg selv. Løypenettet i Nordmarka er imponerende, allerede så tidlig i skisesongen (snøen har kommet for alvor den siste uka) er løypene kjørt opp. Til og med de mer utenom allfarvei snøscooterløypene. Ved krysset ved Gjerdingen slår jeg av en prat med par unge karer. Når jeg forteller om hvor jeg skal sier han ene, jeg kjente en kar som har gjort samma turen, han gjorde den på en dag! Jeg må le. En dag!? Ja han er en gammal skiløper, han var tidligere fallkjermjeger, kunne han fortelle. Jaja, tenker jeg, disse gamle traverne er noe for seg selv. Videre tar jeg en avstikker til hytta Rajebråten på nordsida av Gjerdingen, der er det servering i helgene. Jeg hadde glemt kontanter, men jeg spiste medbrakt lunsj. Ei eldre hyggelig dame spanderte en kakao på meg. Etter denne rasten var det ei drøy mil igjen til Grua i mørket. Halveis når jeg en utfartsplass hvor skifolket parkerer bilene sine. Jeg stoppet opp for å se på skiltene etter ruta direkte mot Grua. Der skulle jeg få meg en liten naturopplevelse. Ei lita spissmus hadde forvilla seg ut på veien. Den gikk stresset rundt, jeg sto bare å så på. Den prøvde å klatre opp brøytekantene på veien, men falt bare ned igjen. Den tok en runde rundt på veien og gikk mot meg og under skoa mi og søkte ly der. "Skal du stå der du da!", sier jeg også rusler den videre. Jaja, jeg må også komme meg videre! Jeg ankommer Grua og er nokså sliten. På Grua har de en Kiwi og der skal jeg dra å kjøpe litt mer mat. Jeg handler litt kjeks, pølser og brød. Jeg setter meg på stolen ved tippehjørnet og nyter en gresk yoghurt. Jeg spør kassedama om litt veiforklaring ifht løypene videre nordover. Hun hadde ikke peiling. Rådvill går jeg ut og kommer til et kryss, hmm, høyre eller venstre? Før eller siden kommer jeg vel til noen løyper.. Jeg gjør et feilvalg som fører meg på en bomtur. Jeg tar til høyre og cruiser ned til der hvor riksvei 4 går. Der er en Rema og jeg går inn og spør om råd. Kassamannen visste heller ingenting, men sier jeg antageligvis må gå tilbake til Grua igjen. Jeg gjør det og finner omsider løypene som tar meg opp der Romeriksåsene blir til Hadelandsåsene. På dette punktet er jeg relativt sliten og jeg finner et sted hvor det kan se ut til å være greit med ved i nærheten og slår leir. Antagelsen min slo feil, det var ikke mye ved i nærheten. Jeg må gå mye rundt for å samle opp en god vedhaug, jeg tråkker rundt i djupsnøen og blir gjennomsvett. Omsider får jeg opp en duganes vedhaug. Jeg sovna godt den natta. Hadelandsåsene Jeg våkner småkald i soveposen, det er tydelig at gradene har krøpet seg nedover på gradestokken iløpet av natta. På den ene foten har jeg fått et gnagsår på hælen og legger derfor på noe sportsteip. Jeg begir meg på dagens etappe og det er knallvær, minusgrader og sol, det er også godt skiføre. Disse områdene har jeg ikke besøkt før, så det er en spenning i seg selv å "utforske" disse områdene. Denne dagen startet jeg å gå i nitiden og gikk i et sett til kl. 15. Da hadde jeg tilbakelagt en distanse på 3 mil, preparerte løyper hele veien. Min høyre akilles var begynt å bli vond, og dette reduserte tempoet mitt. Det var et punkt i skoen som trykket mot akillesen og først nå var jeg begynt å kjenne en liten stikkende smerte. Sola begynte å gå ned og jeg var ganske sliten. Jeg var ved Lushaugen, en ås som ligger noe over 800 moh. Her oppe var det full vinter med meterdjup snø og glissen skog. Oppi denne høyden begynner granskogen å få et røffere preg, slik som skogen gjør ikke så langt under tregrensa. En gradstokk ved et informasjonsskilt jeg passerte viste at det var 13 minusgrader. Ved ei myr så jeg at det var en god del lett tilgjengelig tørrved, jeg tråkker ut av løypa og beveger meg bort i kanten på myra. Svett etter gåingen og den kalde temperaturen blir jeg fort kald. En skigåer jeg pratet med litt tidligere hadde sagt at 5 km herfra ligger Lygnasæter som er et hotell, "du får dra dit om du ikke orker å sove ute da!", hadde hun sagt. Sliten og kald som jeg var virket det fristende, men jeg satte igang å rydde til en leir. Med spaden gravde jeg opp ei grop hvor jeg skulle ligge, så gikk jeg igang med vedsankningen. Det var nok av døde tørre furuer i myrkanten som kunne veltes over. Noen av de satt litt for godt fast til at de kunne veltes over ende for hånd, da tok jeg i bruk øksa. Etter å ha samlet en liten mengde klarte jeg å miste øksa mi. Jeg hadde nok uoppmerksomt lagt den fra meg et sted i snøen og senere tråkket den ned under snøen. Den var ikke til å finne, jeg letet og gikk med spaden å slo i snøen for å høre om den traff øksa. På dette punktet følte jeg meg litt motløs, mørket hadde sunket og dette vinterfriluftslivet kjentes litt tøft. Jeg tok en liten kjapp tur i tenkeboksen for å motivere meg selv. "Dette er god erfaring", "det var dette jeg kom for å kjenne på", "nå gjelder det å skape en god leir slik at du kan slappe utover kvelden", "dette blir bra!". Jeg klarer å endre innstillingen min til det hele og ser så det positive i situasjonen. Jeg tenner opp bålet og går løs på enda mer vedsanking. For å hente veden må jeg tråkke rundt i djupsnøen, det blir en strevsom prosess, men sakte men sikkert bygger det seg opp en god vedhaug. Bålet tennes, en god og tjukk barseng stelles i stand og presenningen settes opp. Mens jeg sitter ved bålet og smelter snø i kjelen og griller pølser merker jeg at roen senker seg, "dette var jo ikke så ille", tenker jeg. Jeg var fornøyd og følte jeg hadde rydda meg en fin liten plass her i skauen. Jeg sovner til lyden av sprakende bål. Det begynner å bli et par tre år siden jeg kjøpte vinterposen nå, og ærlig talt kan jeg bli litt kald iløpet av netter det er mer enn 5 minus. Iløpet av natta våkner jeg flere ganger av at jeg er småkald, da blåser jeg opp glørne i bålet og hiver på et par kubber til, og sovner godt med varmen fra bålet. Over til Toten Neste morgenen er det nedbør, det snør, mye. Planen er å gå til jeg kommer til den åpne hytta Kjerringfred som opprinnelig ble satt opp som ei milorg-hytte. Tanken på en kveld innendørs i ei lita koselig tømmerkoie gav meg motivasjon på å gi på litt i løypa. Rundt 12 tiden ankom jeg Lygnasæter. Her er det et hotell og en bensinstasjon. Jeg går inn på kafeen og kjøper meg en varm eplekake med krem og kaffe. Jeg merker jeg får mange syn fra folket inne på kafeen, sikkert på grunn av den store sekken min og at jeg stinker bål, tenker jeg. Da jeg går på do blir jeg selv forskrekket når jeg ser meg i speilet. Ansiktet mitt er full av svart sot og jeg ser ut som en gruvearbeider fra 1800-tallet. Jeg ler av hvor skitten jeg ser ut og gir meg selv en liten kattevask i trynet. Ved Lygna går riksvei 4 som jeg krysser og begir på skogsområdet som heter Øståsen. Det er nokså godt merket ruta jeg følger, den viser skilt til Gjøvik og hvor mange km det er igjen. Etter å ha kommet til ei seter i området går jeg feil. Jeg følger de snøscootersporene jeg allerede hadde fulgt en stund, men de begynner å ta en ganske ulogisk retning i forhold til hvor jeg skal. De fører meg ned noen bakker, og jeg får en utrivelig mistanke om at jeg kanskje må gå tilbake opp de samme bakkene jeg kjørte ned. Da sporet kommer til en skogsvei tar jeg en nøye kikk på kartet og kan konstantere at jeg har kjørt feil, minst et par km. Jaja, det er ikke noe vits i å bli så alt for forbanna, slikt vil normalt skje nå en legger ut på lengre turer. Kjedelig, ja, men nesten uunngåelig. Jeg kommer tilbake til krysset hvor jeg tok feil og finner ut at jeg skal følge en vei som går langs noen strømlinjer. Da jeg finner denne veien ser jeg at løypa ikke er blitt oppkjørt i år. Metertjukk djupsnø. Hmmm, jaja, da får vi bare følge den da! Det er jaggu stor forskjell fra oppkjørte løyper. Når jeg tråkker foten nedi synker den dypt ned i snøen, da jeg reiser opp den andre foten for å ta et steg synker foten enda lengre ned. I nedoverbakker glir jeg ikke, jeg må tråkke nedover også. I tillegg blir jeg usikker på om jeg følger rett løype. På trærne er det en sjelden gang et rødt merke, som indikerer at jeg er på riktig spor. Etter et par km (som føltes mye lengre) når jeg et kryss. Her ser jeg til min store glede at løypa videre er det spor. Det er en annen stakkar som har gått inn hit og snudd og gått tilbake i djupsnøen. Det er til stor hjelp, de stakkars sporene han (eller hun) har brøyta opp for egen muskelkraft, gjør det mye lettere for meg. Det er ikke som scooterspor, men ti ganger bedre en å tråkke i djupsnøen. Noen km senere har mørket senket seg og snødrevet står imot ansiktet mitt, jeg cruiser ned et tynt scooterspor ned bakkene i skogen, hodelykta mi lyser opp foran meg, den store sekken gjør meg ustødig og vinglete og jeg må ha full konsentrasjon ned bakkene. Samlet gjør alle disse forholdene at jeg storkoser meg, "nå kjenner jeg harmoni" tenkte jeg lykkelig nedover bakkene. "Dette er ikke skiglede, det er skilykke", sa jeg ekstatisk til meg selv. Et punkt i denne skilykkeharmonien hadde jeg klart å miste løypa jeg skulle følge og cruiste nedover i feil spor en lang stund. Etterhvert begynte å merke at de røde merkene på trærne var borte. "Faen i helvete! Har jeg gått feil?". Jeg ankommer en vei og kikker på kartet og skjønner at noe er ruskende galt. Jeg må foreta et valg, skal jeg gå tilbake, ta til høyre eller venstre? Jeg tar til venstre, for der ser jeg noen ferske skispor, og legger på følge etter de, kanskje det dukker opp noen skilt som kan peke meg i riktig retning? Etterhvert kommer jeg ut på noen store jorder. Gjøvikbanen tuter sitt karakteristiske klagende tut som bærer flere kilometer og som jeg har hørt jevnlig helt siden jeg dro fra Sognsvann. Den er en stadig påminnelse på "den enkle veien" til Gjøvik. Tenk å sitte der i et godt og varmt sete og speide ut vinduet og kanskje nyte en varm kopp kaffe. Jeg tenkte "faen heller", nå er jeg lost, jeg vet ikke hva som er nord, sør, øst og vest, nå bare følger jeg disse skisporene og ser hvor jeg ender. Jeg endte nede ved en bilvei og noen hus. Ved et hus nede i høgget gikk en mann og måkte snø med en snøfreser og jeg stakte meg ned dit for å spørre om hvor jeg var. Min lille drøm om å komme til milorg-hytta denne kvelden hadde knust i tusen biter, nå gjaldt det bare å få orientert meg om hvor jeg i det hele tatt var. Mannen kunne fortelle meg at jeg var på vestsida av Einavatnet på Toten. Han gav meg tips om hvordan å komme meg videre nordover. Han gav meg også en refleksvest ettersom han sa det var "mye grisekjøring langs dessa veiene", den festet jeg bak på sekken. Jeg bestemte meg for å følge veien et stykke langs Einavatnet og campe oppi et skogholt langs veien. Omsider slo jeg opp leir, den ble slått opp i et skogholt 20 meter fra veien på ene sida og 20 meter fra jernbanelinja til Gjøvikbanen på andre sida. Ikke akkurat et villmarksområde med biler og tog passerende rundt meg, men jeg fikk da følelsen av å være i skogen likevel. Etter en stund hadde jeg fått opp leiren og inntatt en middag. Jeg sluknet fort og godt den kvelden og sov lenge ut på morgenkvisten. Morgenrutinen er grei og enkel. Få opp et bål, deretter sette skiskoene mine ved bålet slik at de blir varme når jeg skal ta de på, så smelte snø i svartkjelen og koke opp noe kaffe og få i seg frokost. Jo, også tråkke litt unna campen og gjøre sitt fornødne som ofte er nødvendig på denne tiden av døgnet… På jakt etter oppkjørte løyper på Toten Akillesen er ikke blitt bedre, men verre. Mens jeg trasker rundt i lerien på morgenen halter jeg rundt. Jeg har nå fått gnagsår på begge hælene og lapper de med sportsteip. Det tar på med slik forflytning med tung last flere dager på rad. Jeg begir meg ut på dagens etappe å går mot tettstedet Eina som ligger helt i nordenden av Einavatnet. Det har snødd sammenhengende de siste dagene og det er godt føre på bilveiene og gangveiene. På Kiwi´n på Eina spør jeg om hjelp til å finne noen skiløyper som kan ta meg til Gjøvik. De ansatte er rådville og kan ikke komme med noen gode forslag, en kunde som overhører samtalen mellom meg og kassadama bryter inn og kommer med et forslag. Vi tar en kikk på kartet og han anbefaler meg å gå til tettstedet Reinsvoll som ligger en 4-5 km nordover, og derfra gå noen km østover også vil jeg kunne nå en skiløype mot Gjøvik. Jeg takker for hjelpen og setter avgårde. Den raskeste og beste veien til Reinsvoll er å følge riksvei 4 som går direkte dit. Da jeg ankommer veien setter tvilen inn. Veien er godt trafikkert og det kjører både trailere og busser, og det virker lite fristende å gå i veikanten på ski og med så stor oppakning. Etter en stund i tenkeboksen kommer jeg fram til at jeg får svelge denne kamelen og tråkke på langs veien. Det føltes ikke behagelig, jeg fikk mange rare blikk fra sjåførene som passerte meg. Når det kom en buss eller trailer tråkket jeg opp i brøytekanten til de hadde passert forbi. En sjåfør gav meg et stygt blikk og viftet med pekefingeren mot meg. "Jaaaadaaa!", ropte jeg meningsløst etter. En annen sjåfør smilte og gav meg tommelen opp. Slik oppmuntring gjør godt i en slik situasjon! Ellers var det såpass mye snø at det var greie forhold på veien. De siste km til Reinsvoll var det gangvei, som var mye mer behagelig å kjøre på. Fra Reinsvoll spurte jeg de fleste jeg kom over om råd til veien mot Gjøvik, flere snakket om at det skulle være en skiløype litt lenger inn på Totenlandet som jeg kunne følge til Gjøvik, dette var oppløftende. Jeg kommer omsider fram til der hvor denne omtalte løypa skulle være, men jeg ser den ikke. Ved et hus sto nok en kar med en snøfreser og jeg staket meg dit. "Den e itte kjørt opp ennå, løypa går egentlig rett over jordet der", sa han og pekte på det hvite jordet borti høgget. Han gav meg råd å gå en 4 km "følg denne veien, ta til venstre også til høyre i neste rundkjøring, så kjem du til en gard med noen hester, der skal det være ei lysløype som sikkert e oppkjørt". Jau jau, jeg hadde ikke mange alternativer enn å følge hans råd. Da jeg ankom hestegården var sola begynt å gå ned og mørket senket seg atter en gang. Til min forskrekkelse var ikke denne løypa heller oppkjørt, jeg fulgte lysstolpene utover et jorde i djupsnøen, så sluttet lysstolpene også. Jaggu, foran meg lå det jorde på jorde med skogholt imellom. Hvor denne løypa går er umulig å si… Jeg tråkker tilbake smålig motløs og begynner å innse at jeg må tråkke langs landeveier hele veien til Gjøvik. Langs bilveien ligger et lite hus, jeg går og ringer på for å spørre om veiforklaring nok en gang. Jeg ser inn vinduet og ser en rulator som signaliserer at her må det bo et gammelt menneske. Det kommer fram en ganske så gammel dame bort til vinduet. Hun ser forskrekket ut, det er nok ikke ofte det kommer uanmeldt besøk på kvelden hos henne. Nå står det plutselig en høy kar med svær oppakning og sotfarget ansikt og ringer på døra hennes. Hun går bort til vinduet og åpner ikke vinduet, hun ser redd ut, hele kroppsspråket hennes viser det. Huff stakkar dame, tenker jeg. "Jeg er på utkikk etter noen skiløyper", sier jeg. "Je vet itte… Je vet itte sånt je", sier hun på andre siden av ruta. "Jeg skal til Gjøvik, hvor skal jeg gå da?", spør jeg. "Je vet itte, je e itte kjent her". "Ok, det går bra" svarer jeg, "jeg kan spørre noen andre, ha en fin kveld". Nok en gang følte jeg meg lost og bega meg ut på den øde landeveien lenger innpå Totenlandet. Litt lenger etter jeg hadde gått igjennom et skogsområde kom det noen hus langs veien. Ved det ene huset åpner ei dame vinduet sitt og ser på meg. "Hei" roper jeg. "Jeg er på vei til Gjøvik på jakt etter skiløyper". "It no e kjørt opp ennå", svarer hun. Hun forklarer at jeg kan følge Vestre Totenveg som vil ta meg helt til Gjøvik, det er ca 12 km. Det hørtes fornuftig ut. Mens jeg fulgte Vestre Totenveg tenkte jeg etter om det var noe skiglede i dette her, å tråkke rundt i snøføyka i mørket på øde landeveier. Langs veien i mørket føler jeg meg utsatt når det kommer motgående trafikk. Jeg har på hodelykt og de fleste virker å se meg. Det tar mye fokus og hele tiden passe på om det kommer biler samtidig mens jeg staker meg avgårde. Dagen har kanskje ikke bestått av så mye skiglede, men det har vært nok av problemløsning. Jeg har i hvertfall ikke fått noe særlig tid til å kjede meg og har holdt meg nokså okkupert med å finne fram. Etter å ha fulgt Vestre Totenveg i halvannen time åpner landskapet seg og stuper nedover. Neders i dalen lyste det opp en liten by nede i ei vik. "Gjøvik!", roper begeistret. Masse energi kommer i kroppen og jeg staker på hardere, snart framme! De fire siste km var bare cruising langs gangveien ved hovedveien helt ned til Gjøvik Sentrum. Det har snødd såpass de siste dagene at jeg kan gå på ski helt ned til togstasjonen. Det er nok ikke hver dag det kommer en skikar på fjellski, fjellstaver og en 120 liters sekk på ryggen i Gjøvik sentrum, men jeg brydde meg lite om det, jeg bare smilte og hilste på folket jeg passerte. På Gjøvik stasjon kjøper jeg en kopp kaffe og en croissant. Neste tog går om en halvtime. Den deilige følelsen av å ha gjennomført gjør meg god og høy på meg selv. Jeg skrur på min Iphone og tar et seiersbilde av at destinasjonen er nådd. Deretter er det to timer på toget med Gjøvikbanen hjem igjen, hvor jeg bare skal sitte og nyte den 13,5 mil lange turen tilbake til Oslo som jeg brukte fire døgn på.

Hei, Trenger altså hjelp til rutevalg for en skitur fra Høland til Sjusjøen. Vi feirer alle Påsker på Sjusjøen så det er målet uanset startsted. Mulig det blir tur fra Hjerkinn/Rondane til Sjusjøen om Påsken ikke holder sånn snømessig, men om vi har nok snø her øst i lavlandet kunne jeg veldig gjerne tenkt å spenne på meg ski og pulk på tomta. Mitt bosted er altså Løken i Aurskog-Høland kommune som er beliggende øst for Oslo. Vi har store skogområder på alle kanter og det er disse jeg tenker å benytte meg av for turen nordover til Sjusjøen. Så langt har jeg lagt opp en rute fra dørstokken og svakt nord-øst over til løypenettet som kjøres opp av Mangenfjellet turlag. Fra løypenettets nordøstre grense tenker jeg så og kople meg på løypenett mot enten Årnes - Skarnes - Sander. Her dukker det største spørsmål opp: Øst eller vest for Storsjøen i Odal. Det er selvfølgelig ikke noe problem og bare stikke en kurs å tråkke i vei, men i disse skogområder er dette svært tungt og tidkrevende. Det jeg altså er ute etter er å følge et løypenett visst dette da finnes. Dernest må jeg krysse rv3mellom stange/Hamar og Elverum og tenker meg en kurs mot enten Savalen - Budor - Gåsbu. Herfra vil det være greit å kople meg på en løype videre nordvestover mot Sjusjøen. Så tidlig i sesongen er det ikke så altfor mye hjelp i Skisporet.no da snøen og løypemaskinene er fraværende og det er her jeg håper på tips fra lokalkjente eller FF'ere som kan ha gode tips å komme med. Har selv vært aktiv i styret til en lokal skigruppe innen idrettslaget og vi kjørte opp løyper i nærmiljøet, men å finne løyper fra tilsvarende idrettslag i den tenkte trasseen er ikke lett. Regner med å måtte trekke pulken tidvis på vei fra det ene området til det andre, men er altså på utkikk etter sammenkoplede løyper fra Høland til Sjusjøen. Alle tanker er velkomne.

Hei, Jeg tenker på å kjøpe min første skipakke. Jeg har stått på ski før, men er ganske dårlig på dette ennå (lurer på å ta et par timer med en instruktør etterhvert). Jeg vurderte å kjøpe denne pakken fra gsport http://www.gsport.no/produkt/5601301/head-shape-mx-alpinpakke-med-head-sx-10-binding men selgeren i butikken sa at denne passer dårlig til nybegynnere da de er altfor myke. Han foreslo at jeg skulle kjøpe en annen pakke som vær dobbelt så dyr. Pris er en viktig parameter for meg og jeg selv har ingen kunnskap om ski og kan derfor ikke vite om det selgeren sier er et vanlig salgtriks eller et godt råd jeg bør høre på. Spesielt forvirrende blir det da det jeg fikk høre i butikken var det motsatte av det som står i beskrivelsen på nettsiden. Så jeg lurte på å spørre om det er noen her som har litt mer erfaring og/eller innsikt og kan komme med en anbefaling. På forhånd takk for hjelpen! Mvh Maria

Det var mye snø i Øvre Sirdalen på Søndag, men med null-føre og sludd ble turen en del kortere enn tidligere planlagt. Turen gikk fra Haugen opp langs upreparert løype på venstresiden av elven Hønestøllona mot skytebanen og til bommen ved 700moh ved Hønetjødn vannet. Dette er samme vei som går inn mot Kvinen på sommerstid. Etter en liten stopp på toppen der bar det inn i preparert løype og tilbake ned mot Haugen igjen. Det skal bli spennende å ta turen lengre innover en annen gang, gjerne med telt overnatting eller DNT hytta på Kvinen '

Hei alle sammen. Våren 2015 spenner jeg på meg skiene og drar ut i villmarken på Nordkalotten. Eventyret kan du følge på www.eventyreren.com og https://www.facebook.com/85dager Ta gjerne en titt og fortell meg hva dere synes, og gi turtips! Hensikten med turen er å besøke noen av Skandinavias største villmarksområder - og jeg håper turen inspirerer andre til å komme seg ut av sofaen og ut på tur!

Lurte på om noen har noen gode tips/turforslag i januar? Skal overraske mannen med tur. Bor på østlandet, og skal dra fredag morgen-søndag. Ulike aktuelle tema er topptur,fjellskitur, isklatring og diverse. Innser bare at det stort sett er han som planlegger og ikke meg, så føler meg helt grønn!! Håper det går an å få til noe bra selv midt i januar.

hei er der noen som har gått fra Haukeliseter til Middalsbu via trolldalane? lurer på om det er realistisk for en påsketur vh erik

Har endelig blitt ferdig med redigering av årets Påsketur. Beklager "ristingen" men mistenker at stabilisatoren har tatt kvelden. Blir det for ille så slå av

Hei, tenker å dra på langtur over vidda frem og tilbake med ski og pulk. Jeg bor i Stavanger og tenkte Haukeliseter - Finse tur retur. Men er denne veien veldig kupert? Jeg er ute etter lettgått uten for mye bakker siden jeg har pulk. Og er det noen som vet snøforholdene der nå? Det er minusgrader i allefall. Jeg beregner godt med mat for 12 dager, men tenker turen bør gå på 10. Noen erfaringer her? Hvis noen har andre turforslag på lettgått terreng over Hardangervidda så setter jeg stor pris på det. Tenkte å dra i neste uke. Takk!

Toppturer og freeridekjøring har lenge sett utrolig spennende ut, så da det for ikke lenge siden tikket inn en mail fra Oslo Sportslager om tilbud på en haug av skiutstyr slo jeg til. Etter å ha mailet litt med butikken endte jeg opp med å kjøpe disse (Kabookie allmountainski 13/14). Jeg står jo noe i vanlig alpinbakker, men ville også ha muligheten for ekstremkjøring, om man kan kalle det det. 187 cm lange. Så, jeg trenger jo alt annet også. Bindinger, feller, staver og hjelm. Glemt noe? Gopro-kamera får komme senere;) Er ute etter bindinger som man kan bruke til alt, og ser at Oslo Sportslager har noe som heter "topptur- og frikjøringsbinding". Disse for eksempel, eller disse. Noen som kan fortelle meg hvorfor prisforskjellen er som den er, og som kan anbefale noe? Her er jeg helt grønn. Det samme gjelder støvler. Noen som kan anbefale noe? Har lest litt rundt og både støvler og bindinger skal jo være essensielt for en behagelig tur. Akkurat nå har jeg vanlig alpinstøvler, men de er kanskje ikke særlig behagelig å bruke på topptur? Håper på svar På forhånd, takk

For turrapport med stemningsbilder, http://uteligger.com/wordpress/?p=1352 Kalenderen viser godt ut i mars og vinteren er på hell. Etter en snøfattig vinter er jeg på ingen måte mett av snø, og jeg setter kursen mot Kleivvatn i Gjerstad. De siste rester av snø har for lengst forsvunnet langs kysten, men i 300 meters høyde er det fortsatt rikelig. Jeg setter fra meg bilen på parkeringsplassen ved Kleivvatn, sammen med en rekke andre skilystne. Pulken er pakket med det mest nødvendige og fellene montert på skiene. Jeg legger i vei innover de preparerte løypene som bader vakkert i sol. Jeg har kun på meg en tynn ulltrøye, og jeg kjenner at det er mer enn nok. Det er nydelig natur og løypa følger vannkanten før den første stigningen opp til Kleivvassmyrene. Med feller byr det ikke på noen utfordring. Videre innover er det ganske flatt og det er bare å nyte finværet. Jeg går løypa til endes, det vil si det som er endepunktet på denne tiden av året. Det er nemlig også her oppe, for lite snø til at hele løypa er åpen. Det gjør meg ingen ting. Det er fantastisk å forlate sporet til fordel for mer ugått natur. Jeg skal ikke så langt, men nok til at jeg får være alene dette døgnet. Jeg går opp et juv og ser grunnen til at løypa ikke er preparert videre. En liten elv har banet seg vei gjennom løypa. Jeg tar av meg skiene og vasser over med pulken i armene. Glad for at jeg ikke har pakket altfor tungt, tar jeg fatt på det bratteste terrenget på turen. På toppen flater det ut og jeg finner meg et fint område for leiren. Selv om det ikke er behov for bål for varmens skyld, starter jeg allikevel med vedsanking. Og siden planen er å la flammene brenne lenge, finner jeg noen tørka furustokker og lager et nying-bål. Favoritten når jeg ønsker et bål som brenner lenge og behovet ikke er størst mulig flammer. Det vedlikeholder seg på egenhånd i timevis uten menneskelig innblanding. Jeg har planer om mest mulig avkobling og har med meg mat av enkleste sort. 3 måltider Real-poser og noen Kvikklunsj. Med ferdig oppvarmet vann på termosen, tar det ikke mange minuttene før turens første måltid er fortært. Teltet blir satt opp i nærheten av bålet og med åpningen vendt bort fra vinden. Så er det bare å sette seg godt til rette og høre på bålets knitrelyder, blandet med fuglelydene som har livnet til med finværet. Med en god kopp kaffe og kveldens mørke som sakte brer seg utover terrenget, kjenner jeg at den indre roen er i anmarsj. Flammene danser etter hvert med stjernene som blinker over luften som holder noen få minusgrader. Jeg kryper inn i teltet, og med åpen inngang, lar jeg flammene sakte men sikkert døse meg inn i drømmeland. Neste morgen starter like fint som dagen før, og jeg fyrer opp et lite kaffebål og fortsetter der jeg slapp. Jeg suger ut den siste nytelsen, før jeg vender nesen hjemover og tilbake på jobb. Det har vært en fantastisk flott tur, og jeg føler meg privilegert som har muligheten til få oppleve det magisk naturen har å by på.

Förra vintern åkte vi Norge på langs på ski. Denna vinter gör vi motsvarande tur i Sverige. Den svenska fjällkedjan sträcker sig från Grövelsjön i norra Dalarna till Treriksröset i norr. Totalt 130 mil. En utmaning för oss blir att genomföra det på 30 dagar, vilket motsvarar ett maratonlopp om dagen! Men målet är alltid det samma, att njuta av storlagen fjällnatur och skidglädje! Du kan följa oss på våra hemsidor: www.deluxeturer.se och www.vitabandet30dagar.wordpress.com Fjällhälsningar, David och Niclas

Har fått meg Åsnes Amundsen og montert mine 75mm Super Telemark. Men trenger nye sko. Og vurderer da enten Svartisen eller Alaska. Skiene blir brukt til pulk trekking, langturer, snørekjøring og litt lek i bakken. Vilke av disse har folk best erfaring med ? Crispi Svartisen Detta såg mykt ut. Alpina Alaska 75mm.

Er det noen som har tips til en liten hytte-til-hytte tur på ski med hund, innenfor en 3-timers kjøretur fra Larvik? Ser for meg 2-3 overnattinger, og oppkjørt løype.

Hei, vi skal på Norefjell medio mars. Vi skal ha med vår datter på 8 mnd på dagsturer på ski i en nordic cab pulk. Vi har vært noe i dette området tidligere, men vi har svært, for ikke å si ingen, erfaring med barn i pulk på dagsturer. Vi har testet pulken et par ganger i marka og det fungerte fint. Mitt spørsmål er; hva slags utstyr bør man ha med for at det skal være trygt? Vi skal helt sikkert gå med tynne ski i merkede og oppkjøre skispor. har dere likvel med vindsekk, sovepose, spade, gps osv i tilfelle overraskende vær? Hvor mye mer utstyr / sikkerhet tenker man på når man har med et lite barn? Og hva er praktisk å ha med for å få en fin tur? Blir sikkert som å spørre hvor stor en fisk er, men jeg takker likevel for innspill!