Søk i nettsamfunnet

Er du i statene hadde jeg seriøst sett på mulighetene til å fått meg en pose fra spesialistene i WesternMounteneering! Posene har livstid garanti å det er få poser som har en temprating som stemmer så bra som dems rating av posene, de tar heller litt lite i mistenker jeg. Legger ved lenke til backcountry Outdoor som gir deg 15% avslag på første kjøp, å da blir ikke soveposene noe særlig dyrer(dog litt) en den du har sett på. WM Lynx med minus 23 i rating havner på 695$ og Puma modellen med 32- minus i ratingvil havne på 760$. Denne koster 15800kr på Oslo spprtslager😉 Hvis du har mulighet så unnd deg en WM pose,dette er poser som varer i 10år, posene er også lette å selge vidre seinere eventuelt Fikk ikke lagt til lenken til Backcountry Outdoor, men klikk deg inn der å se, er sjelden salg på WM poser så 15% er ikke så ille😎

Det er ikke snakk om å gå klar. Det er, som det har vært ellers i landet, snakk om å bremse og få mest mulig tid på seg, og at man er i forskjellig fase av pandemien. https://www.dagensmedisin.no/artikler/2020/03/23/ingen-trussel-men-et-smitterad-fra-nord/?fbclid=IwAR3biR2OfvwvHN4e6JTX6uBq6dDSWYVy7uSRcH1LpGnG9Eoba7UyrMT6zBE

https://www.dagensmedisin.no/artikler/2020/03/23/ingen-trussel-men-et-smitterad-fra-nord/?fbclid=IwAR0OzV31P_fY-yDvVT462kIxp6i_vZ9UwpMrsdznS4V7AHSj26RvKwU_N7A

Navn: Vår med ski, hoggorm, blomster og snø Kategori: Medlemmenes egne videoer (friluftsliv) Dato lagt til: 2017-05-31 Innsendt av: UTE avdelingen Toves siste skitur denne sesongen! Vår med ski, hoggorm, blomster og snø

Navn: GRATULERER med dagen! Kategori: Medlemmenes egne videoer (friluftsliv) Dato lagt til: 2017-05-17 Innsendt av: UTE avdelingen Å feire 17.mai ute er godt! Bli med oss på fjorårets feiring i Sauheradsfjella! GRATULERER med dagen!

Jeg tror jeg ville parkert bilen ved Tverråga (det er vel der du mener du vil starte). Følg skiltene til "Skytebane".. Der står den ganske greit tror jeg. Ville heller parkert der enn ved Tosenvegen. Når du kommer tilbake til Mosjøen tar du drosje eller går de kilometrene opp dit. Det er ingen stopp mellom Tosenkrysset og Brenna, men dette har egentlig aldri vært noe problem. De stopper på signal - eller det har de i hvertfall alltid gjort frem til nå! Mulig du burde ringe og spørre... http://www.rutebok.no/nriiisstatictables/tables/ruter/t/23-703.htm#2 (passerer der i 15 tiden og i 18 tiden tilbake til Mosjøen) Når det gjelder snøforhold så kan jeg ikke annet enn å si at det i år er mye snø.. Dette er på sørvestsiden av Breivasstinden tatt fra Lomsdalen den 18/6 - og det er mer snø på østsiden der dere skal gå.. Hvis jeg var deg så ville jeg svippet bortom gåsvatnet når du passerer og sjekket snøforholdene der (altså størrelse på elva som kommer ut ved Tosenveien), for denne elva må dere uansett vade,,, Tror jeg... Om det er mye snø så legg ruten via Lomsdalen og til Tosbotnet i stedet - det er i hvertfall et alternativ..

Gikk en tur opp til Littlevatnet i Ulstein Kommune. Det er vassforsyning til et lokalt kraftverk lenger nede der man kan parkere bilen og gå derifra. Det begynte å regne når jeg kom opp. Ikke noe høljregn, men noe halvveis fra yr til høljregn. Vaset litt rundt før jeg retunerte ned igjen etter en time. Har planer om å gå lenger en annen dag til Mosvatnet. Vil da ha en solrik dag. Noen resursser på nett: Finn.no Kart: https://kart.finn.no/?lng=5.89036&lat=62.37581&zoom=14&mapType=normap https://mrfylke.no/Morotur/Turar/Mosvatnet http://www.vikebladet.no/kultur/2016/01/13/Vil-vidareføre-turveg-til-Mosvatnet-12023171.ece https://www.hareidlandet.no/mosvatnet https://www.hareidlandet.no/lisjevatnet http://turmedlillemannogmor.blogspot.no/2016/09/mosvarden-550moh-og-mosvatnet-455moh.html https://www.ulstein.kommune.no/artikkel.aspx?MId1=17&AId=3888 Kraftstasjonen: På veg opp fra kraftstasjonen: Demningen: Mot Mosvatnet på sørsiden av Littlevatnet: Andre fjellruter: På veg ned: Nygruset vei nederste halve vegen opp og ned: Hødd IL har sine fjellposter ute her og der med loggbøker: Littlevatnet, har ikke hørt om fiske kort her, mulig jeg tar med fiskestang neste gang.

Mini-review av Warmpeace Viking 300: Fikk posen i posten få dager etter bestilling fra HPT, kjapp ekspedering derfra, som vanlig:) førsteinntrykket er like bra som da jeg åpnet min viking 600(som kommer til å bli lagt ut for salg). Har hatt 5 netter i 300-en nå, som er en regular wide. I nattetemp fra 3 - 15 grader. Den holdte mg god og varm hele veien, i overkant varm på mårningen når sola stod på lavvoen. Digger wide utgave da det gir meg mere plass til å knø, og mindre klaus... eneste"minusene" er den strammestrikken oppe som jeg synes henger og slenger litt mye når de. Også savner jeg en innvendig lomme til batteri/mobil. Posen pakker veldig kompakt og veier lite. Med denne posen, trenger jeg ikke min 600 lengere, da denne posen vil dekke mitt bruk fra ett par minus og oppover, ve hjelp av lue og mellomplagg på de aller kaldeste nettene (hvis nødvendig... tror denne holder meg varm utover det den "lover", på samme måte som min 600 holdt meg varm i både 14 og 23 minus ved hjelp av ullundertøy). Så det blir nok en viking 1200 til vinterbruk og 300en til alt annet!:)

Forfrysninger, skredulykker, drukning, dykkesyke, brudd -og kuttskader, brannskader med mer. Behandling/prioritering med enkle midler man har til rådighet. Finnes kurs i AWLS (AdvancedWilderness Life Support) https://sykepleien.no/2015/01/sykepleierutdanning-i-villmarka

223 er ett ypperlig kaliber til bruksomerådet du nevner. Halvauto til den prisen derimot er jeg heller usikker på. Sjekk opp hvilke halvautomatiske rifler som nå er godkjent for jakt og om de leveres i 223. Lista over de godkjente blir nok ikke lang og de er neppe i prisklassen du nevner. Veldig stor kompetanse på Kammeret.no så anbefaler at du hører med gjengen der også Liste over godkjente til jakt: 1. Winchester M/100, 2. Browning BAR (med unntak av Browning BAR M/1918), 3. Remington Modell four, 4. Remington modell 7400, 5. Remington 742 Woodmaster, 6. Ruger mini 14, 7. Ruger mini 30, 8. Heckler & Koch modell 2000, 9. Marlin modell 45, 10. Marlin modell 9 camp carabine, 11. Valmet Petra, 12. Valmet Hunter, 13. Voere modell 2185, 14. Vepr Super, 15. Vepr Pioneer, 16. Vepr Hunter, 17. Benelli Argo, 18. Sauer mod 303, 19. Carl Gustav 2000 light/Carl Gustav 2000 Classic Vapen, 20. Merkel SR 1, 21. Remington 750, og 22. Heckler & Koch modell 770. 23. Garand mod M 1, 24. Garand mod M 1 C, 25. Garand mod M 1 D, 26. Mauser mod G-41, 27. Walther mod G-41.

Hei Har du fortsatt denne for utleie? Trenger å leie en fra 25/03 - 01/04.

Gjorde noen kjeppe overslagsberegninger vha et Mollier-diagram, og det skal funke, ja. Men ikke særlig fort og effektivt, dessverre. Dersom du beveger deg mellom -4°C og +23°C, får du ut i overkant av 1 gram vann pr gang så vidt jeg kan skjønne Men, men alle monner drar Det er nok bedre å ha en kontinuerlig prosess gående - og la den ta den tid det tar uten tilsyn... La den henge eller ligge med vientilene åpne et sted det er varmt og tørt.

Avskjedsepos for fiskebollebrenner'n. Fine bilder, om ikke annet http://www.hengut.no/2017/01/22/farvel-fiskebolleovn/

Da det fremkommer at avstanden mellom brenner og kjele er veldig viktig og at noen mm ekstra hjelper, har jeg målt på noen primuser jeg har, for å finne ut hvem som er tryggest. Satte de på hode for å få målt. MSR Whisperlite 14,5 mm MSR XGK EX 29 mm Omnilite 23 mm Omnifuel i Trangia 23 mm Så det ser ut som avstanden er omvendt proporsjonal med produksjon av kullos når det er kjele på primusen.Så det er nok ikke helt tilfeldig at Whisperlight kommer dårlig ut med halve avstanden sett i forhold til MSR XGK EX. Hadde vært artig om flere målte på sine primuser. Whisperlite MSR XGK EX Omnilite Omnifuel i Trangia

Søndagstur til Fagervann Strålende sol og 6 minusgrader i Oslo i dag. Hva er bedre en en tur i skogen da? Jeg og jentungen startet på Skar innerst i Maridalen, og gikk opp til Fagervann. Mye is på stien. Premien når vi kom frem til Fagervann. Litt varm kakao gjør godt i en liten kropp som har gått ca. 2,5 km med oppoverbakker. http://lossius.com/2017/01/15/sondagstur-til-fagervann/

Hei alle sammen. Dette er siste innslag fra rosabloggen min, www.hengut.no. Det serveres hengekøyerelaterte aktiviteter med tørr humor, fuktig ved og vekslende hell. Fra tid til annen også en dyne fra ikea. http://www.hengut.no/2017/01/14/luftetur-med-alex-og-dyne-fra-ikea/

Navn: Storfisken som glapp - Hardangervidda Kategori: Medlemmenes egne videoer (friluftsliv) Dato lagt til: 2017-01-15 Innsendt av: UTE avdelingen Fiske på Hardangervidda er spennende og gøy! Men vi er vel en del som har 'mistet' storfisken 🎣😉 Storfisken som glapp - Hardangervidda

You do mean 30-06?! Never heard of 60-05... Anyway, you can shoot grey goose with any caliber as long as the bullet is right...

Her er min hund, hun er en 14 mnd gammel Breton, eller Brittany Spaniel. Jakttrent og har akseptabel RIOS allerede. Godt søk, selvstendig og god kontakt. Skal stille henne på høyfjellsprøve vinter i UK klassen. I tillegg har vi for 1 år (eier på utlenlandsreise) en 3,5 år gammel ES hannhund som er en racer til å finne fugl og meget fast i standen. Reiser godt på kommando, men er det vi kaller for en "knallapportør". Så når kullet/fuglen letter så bør man treffe på skuddet eller begge skuddene helst. En smule urolig RIOS og ikke akseptabel for jaktprøve i AK klassen, men dæsken han finner føggel. Har skutt rundt 35 ryper for han siden 23.sept i fjor og frem til 15.mars.

Navn: Out for Arctic Char Kategori: Medlemmenes egne videoer (friluftsliv) Dato lagt til: 2017-01-10 Innsendt av: Espen Ørud Kom jo på at jeg laget en kjapp "Monseninspirert" video for et par år siden som kanskje passer inn her. Det kan ikke bare være storfisk i et vann, men innimellom............. Out for Arctic Char

..men noen ganger går det raskt. Foreløpig i alle fall. Jeg venter nemlig enda en pakke fra samme sted i Danmark: Under transport til terminal. 04.01.2017 18:15 0024 OSLO Sendingen er sortert og videresendt. 04.01.2017 06:49 0024 OSLO Sendingen er oppdatert med ny informasjon. 04.01.2017 06:30 0024 OSLO Sendingen er tollbehandlet og sendes til mottaker. 04.01.2017 06:29 0024 OSLO Sendingen er under importbehandling. 04.01.2017 05:49 Norge Sendingen er ankommet mottakerlandet. 04.01.2017 05:49 Norge Sendingen er sendt fra avsenderland. 02.01.2017 22:05 COPENHAGEN INC PARCEL, Danmark Sendingen er innhentet. 02.01.2017 21:08 0704, Danmark

Mountain Hardwear Lamina Z Torch kom allerede i dag, men den var mye mindre i oppbevaringstrekket enn antatt. Tidligere kjøpte jeg den enda varmere Mountain Hardwear Lamina Z Blaze til min datter, som var vesentlig større. På hjemmesiden til Mountain Hardwear står det følgende når de er sammenrullet: Mountain Hardwear Lamina Z Torch: http://www.mountainhardwear.com/lamina-z-torch-5-sleeping-bag-regular-1568311.html?cgid=equipment-sleepingBags-5to20&dwvar_1568311_variationColor=434#start=7 Bag Stuff Size: 9 in x 17 in / 22 cm x 46 cm Mountain Hardwear Lamina Z Blaze: http://www.mountainhardwear.com/lamina-z-blaze-–15-sleeping-bag-regular-1651601.html?cgid=equipment-sleepingBags- below 0&dwvar_1651601_variationColor=709#start=4 Bag Stuff Size: 9 in x 17 in / 23 cm x 43 cm Det er kun få centimeter som skiller dem ut fra oppgitt volum, men jeg slet med å stappe Blaze i bunn av ryggsekken. Volummessing var den ikke langt unna Tyin 5-sesonger. Har ikke pakket Torch inn i transporttrekket, men i oppbevaringstrekket er den mye mindre enn Blaze. Så langt tror jeg at Torch-modellen stemmer bra i sammenpakket tilstand, mens Blaze er en del større enn oppgitt. Det er mitt postulat da jeg ikke kan bevise det siden jeg ikke målte Blaze. Kanskje noen kan ha nytte av denne informasjonen Lamina Z Torch har følgende EN-rating: EN Rating: T-LIMIT: 5 F / -15 C EN Rating: T-COMFORT: 16 F / -9 C

http://www.abcnyheter.no/nyheter/verden/2016/08/05/195233565/tysk-huleboer-tente-pa-dopapir-startet-enorm-skogbrann http://www.vg.no/nyheter/utenriks/usa/syklist-maatte-paa-do-startet-skogbrann/a/23494890/ Noen eksempler på at det ikke alltid er lurt å tenne på..

Slenger meg med flere over her og gir en stemme til Ron Zacapa, Sistema solera 23. Har forøvrig en XO Zacapa som skal få prøvd seg når julefreden er her, håper den står i stil med sin litt yngre slektning 😁

Vi, altså Farah Fjellfarer og jeg hadde snakket om å dra på tur så fort vi fikk fri, men ikke hvor vi skulle. Så onsdagskvelden satt vi å skrev med hverandre på nett og snakket om hvor vi skulle dra. Forslag som Synnfjell/Huldreheimen, Jotunheimstien, Finnskogleden og Nordmarka kom opp, og valget falt på førstnevnte da vi begge syntes dette området så og hørtes spennende ut. Undertegnende hadde kun vært på en kort skitur i dårlig vær på Synnfjell tidligere, så erfaringen med området var lik null – og desto mer spennende. Vel, vi snakket litt på tlf om hva vi skulle ta med av både utstyr, mat og klær – pakket sekken og dro i vei fredags ettermiddag. Det vil si - jeg hoppet på toget hun allerede satt på og sammen ankom vi Gjøvik, videre tok vi bussen derfra til Fagerlund som er siste stopp, og som forøvrig var litt av ei ”mjælkerute”. Fra Fagerlund til Nørstelien landhandel (hvor vi hadde en avtale om å kjøpe et kart over området) fikk vi skyss av en lokal bygdegutt mot en hundrings. Fra Nørstelia og inn til Hugulia bar det til fots, med sekken full av mat og alt annet både nødvendig og unødvendig ræl man drar med seg på tur, så sekkene kjentes på begges rygg. Etter et par timers vandring på vei og noe sti bestemte vi oss for at det var nok for i dag og begynte å lete etter en plass å slå leir da vi fikk øye på en gapahuk og satte kursen mot den, der oppdaget vi til vår store skuffelse at den var innredet med bord og benker og ikke egnet for overnatting, så det bar et stykke videre. Skuffelsen skulle derimot bli kortvarig da vi bare etter noen hundre meter oppdaget et skilt hvor det sto ”utsikten”. Jeg satt fra meg sekken og stakk avgårde på en kjapp rekognoseringsrunde og fant beliggenheten meget attraktiv, etter en kort redegjørelse for hva jeg fant ut, ble det bestemt av Farah Fjellfarer og måsabjønnen at dette ble plassen vår for natten. På den høyden var det imidlertid ikke noe vann så teltet som var pakket i en åtte liters vanntett pakkpose ble stappet ned i sekken og posen ble brukt som vannbøtte, noe som fungerer veldig godt. Teltet ble satt opp, som forøvrig er et Hilleberg unna og veldig trangt for to, og bålet fyrt. Middagen denne kvelden var en form for lapskaus, dvs betasuppe med spekeskinke jevnet med potetstappe – noe som smaker veldig godt, og metter likeså. Etter et par timer med bålfyring og varm drikke ble teltet og soveposer inntatt. Med en sekk i fotenden og en som pute sovnet vi begge, og hadde en ok natt til tross for at Farah Fjellfarer frøs litt i sin nyinnkjøpte North Face cat´s meow sovepose. Det at hun frøs skyldtes vel det at hun lå litt nærme teltduken og fikk det kalde draget fra glippa etter duken som var rullet opp for maksimal ventilasjon, enn det at soveposen er for dårlig. Dag to våknet vi til et fantastisk vær, rettere sagt undertegnede våknet i 05:30 draget, strakk armen ut av åpninga på teltet og fikk i gang primusen. Etter noen minutter var kaffen klar og det ble en god start der jeg lå i posen og drakk kaffe og hørte på fugla som kvitret. Etter en drøy time sto måsabjønnen opp, mens Farah Fjellfarer ble liggende og dra seg litt til. Til hvilken utsikt jeg sto opp til, ja jeg visste at det var en fantastisk utsikt, men nå når lyset var riktig og været klart, kom den til sin fulle rett. Wow er rett og slett ordet. Dag to startet med den obligatoriske havregrøtblandinga som består av 100g havregryn, 1 toppet ss tørrmelk, 1 ss sukker, 1-2 ts kanel samt litt rosiner. Etter en myk start bar det så i vei, målet for dagen var todelt, første stopp var Høgkampvatnet, så skulle Spåtind bestiges. Vi fulgte rødmerkinga til DNT og labbet avgårde. Bratt var det og det kjentes både i rumpe, lår og legger. Etter et par pitstopper underveis for litt påfyll av vått og tørt kom vi opp til dagens første mål – Høgkampvatnet. Det ble sagt at det skulle være godt fiske der, noe vi ikke merket stort til, derimot var det vatnet som ble den lykkelige vinner av en møresilda 18g sluk. Ved Høgkampvatnet står det en koie som kan brukes av alle, det er en liten koie med to stk brisker og et par slitte madrasser. Koia bærer preg av å være godt brukt da veggene der er nedtegnet av både navn og andre festligheter av de som har vært der opp i gjennom. Tidligste signatur vi mener å huske var i fra 1973 og frem til vår egen kom på veggen, kunne jo ikke la være vi heller. Farah Fjellfarer ville overnatte der, noe jeg sa meg uenig i da jeg ville opp og over Spåtind og til en plass på andre siden vi hadde sett oss ut tidligere. Vi trasket videre og på vei opp traff vi på et skikkelig grisevær med vind og hagl, kanskje vi skulle blitt i koia likevel tenkte jeg mens vi slepte oss opp. På toppen av Spåtind var ikke været noe bedre, vi stoppet og pustet før vi begynte nedstigninga mot vannet som ikke har noe navn på kartet. Men et fint lite tjern med klart og friskt vann er det. Været lettet litt på vei ned og vinden roet seg. Vi fant oss en leirplass og slo opp teltet, passet på og ikke rulle opp duken denne gang, ville jo ikke at matriarken skulle fryse denne natta også. Middagen denne aftenen var det Fjellfareren som sto for – stekt oksepølse med potetstappe hvilket smakte utsøkt. Så etter litt varmt å drikke og småprat var det dags, eller rettere sagt kvelds for å krype i posen. Vi gjorde som kvelden før, krøp sammen og sovnet. Om utsikten og været var fantastisk morgenen før var denne om mulig enda bedre. Vi hadde slått leir på et lite platå og da vi dro ned glidelåsen på teltet og tittet ut ble man bare stille i beundring over hvor vakkert mor Norge er. Det var daler med granskog og vann til knauser og fjell med hvitkledde topper, man så i fra Rondane i nord til Valdres og Jotunheimen i vest nord-vest. Begge ble sittende ganske så stille å bare nyte utsikt og morgenkaffen. Da vi dro hadde vi ingen fasttømret plan, men hadde en tanke om å være på tur en uke og at veien blir til mens man går. Vi hadde sett oss ut DNTs hytte på Svarthamar og vi satte kursen. Først skulle vi til Lenningen der vi skulle ta lunsj før vi avgjorde videre om vi skulle gå for hytta i dag, eller dele opp distansen med en overnatting til i telt. Vel, Fjellfarer Farah tok en sjefsavgjørelse og bestemte av vi trengte en utfordring og avsted bar det. Noe som senere skulle vise seg som et feilaktig valg. Veien ned i fra det navnløse vannet til Lenningen gikk for så vidt smertefritt til tross for at det hadde skyet over og startet å regne. Litt våte ble vi, men tørket ganske fort opp igjen da det ga seg og sola tittet frem igjen. Været skifter som kjent raskt i fjellet. På Lenningen fjellstue var det stengt, så det ble lunsj på primusen med dertilhørende kaffe og sjokolade før det bar avsted igjen. Vi fulgte fortsatt den rødmerkede stien som viste seg å være jævl.. eh unnskyld, jeg mener veldig ulendt med store steiner, kronglete som f og mye vann. Turen i fra Lenningen til Svarthamar er stort sett en transportetappe der den byr på lite å se på bortsett i fra et par små severdigheter som ruinene etter tukthuset og et krigsminnesmerke ved Skriulægeret som det absolutt er verdt å ta en titt på. Etter tre timers marsj fra Lenningen til Svarthamar var vi endelig fremme ved hytta som var folketom. Vi låste oss inn og fikk fyr i ”ommen” og koste oss med mat og småprat før vi begge sovnet i vær vår køyeseng. Dagen etter skulle valget vårt vise seg å være feil da Farah Fjellfarer under marsjen i fra Lennngen til Svarthamar hadde klart å skade et par tær uvisst hvordan. Vi ble enige om å hvile en dag før vi skulle fortsette dagen etter. Målet var da en gapahuk en dagsmarsj lengre vest, det var også meldt regnvær dagen etter, så en gapahuk hvor det i tillegg var et fiskevann like ved så ut til å være en god plan for en regnværsdag, men så ble det altså ikke. I løpet av hviledagen som inneholdt både en liten rotur med fisking fra en lånt båt hvor det faktisk ble en liten ørretpinne vi åt til lunsj - fant Farah Fjellfarer ut at hun hadde fått seg en såpass hard smell i foten at vi ble enige om å avbryte turen og ta oss ut i fra den sørligste delen av Huldreheimen og hjemover for at foten skulle få lege seg i fred og ro neste dag. Resten av dagen og kvelden på hytta foregikk i rolige former med boklesing og småflikking på div utstyr. Klær og støvler ble tørket og vi ble vasket. Middagen denne kvelden besto av meksikansk gryte med oksepølse og sjokolade til dessert. Dagen etter var vi oppe tidlig og pakket sammen, vasket oss ut av hytta og dro avsted. Været var upåklagelig og opp de siste bakkene mot Vinjaråsen var en fin tur bortsett i fra foten til Fjellfarer Farah som ble verre. På vei ned mot riksveien der bussen gikk sa det stopp, foten ville ikke mere og da var det ikke annet enn å prøve å få stoppet en bil som kunne bistå med transport ned til veien og bussen. Heldigvis for oss kom det snarlig forbi en kassevogn med et par hyggelige karer som stoppet og lot oss få sitte på ned. Så takk til Johan og han andre vi beklageligvis ikke husker navnet på. Snille var de uansett. Der stoppet i grunn vår tur denne gang, men vi gir oss ikke så lett. Så fort foten er bra, og nye støvler er innkjøpt bærer det avsteds igjen, turen må jo fullføres. Dessuten fikk vi øynene opp for Vinjaråsen og hvor flott det er deromkring, så dit vil vi tilbake med både telt og fiskestang. Så da gjenstår det bare for meg å skrive en turrapport derifra da den turen er gjennomført. Turhilsen fra Farah Fjellfarer og Måsabjønn