Søk i nettsamfunnet

Hei. Etter å ha brukt Svea 123 litt ser jeg at det samles en sort væske på toppen av dysen, og under dysen. Jeg bruker oljefri 4-takt alkylatbensin. Brenneren ble kjøpt brukt, den er rengjort i vann+syre for å få fjernet all gammel sot (ble het ren), dysen er ny, flammeplate og brennerkopp ble rettet og justert inn for å få en blå flamme. Jeg gjetter på at denne oppsamlingen av tyntflytende sort olje/tjære med tiden fører til oppbygging av sot/tjære i brenneren. Ingen av de andre brennerne mine har dette symptomet, er dette normalt på en Svea 123? (På bildet er dysen tørket av, den pleier å bli full av svart «motorolje» etter noen fyringer).

Jeg synes egentlig Black Diamond sin Moji lykt er perfekt, spesielt for lengre turer siden den går på 3x AAA. Liten, enkel og grei. Den har på et eller annet tidspunkt kommet i en litt slimmere utgave med samme spesifikasjoner som den litt tykker gamle modellen jeg har. Holdt fint uten å bytte batterier på forrige lengre tur (12 dager i mars/april, så begrenset lysbehov egentlig vs januar/februar). En lampe i lik utformelse men oppladbar hadde ikke vært dumt for de litt hyppigere helgeturene for å skrenke inn engangsbatteri-bruken litt.

Vanskelige valg... 😉 Selv velger jeg alltid hakket for stort telt. Dvs 4-manns til 2 om vinteren og 2-manns til egoturer i den snøfrie tiden og 3-manns til 2 for samme tidsperiode. Da er det å plass når man trenger armslag til bagasje og matlaging innendørs ved dårlig vær og ekstra plass til tørking etter dårlig vær. Selv om jeg helt sikkert hadde klart meg fint med hakket mindre og bittelitt lettere variant. Så får man fordelen av at det gir bittelitt mer trening med bittelitt tyngre sekk...

God tur! Satser på at det går knirkefritt med den utrustningen og forberedelsene som er gjort. Det ser ut som om det blir ganske mildt vær for deg over vidda. Hvis soveposen din er veldig varm hadde jeg faktisk vurdert å gå over på 3-sesongs og heller vattet opp med dunjakke HVIS det skulle bli kaldt. Alle nettene på 12-dagersturen min i påsken var altfor varme og det ble ukomfortabelt varmt og klamt i soveposen, og dermed vanskelig å regulere uten at det ble for kaldt eller for varmt. Ellers ville jeg slått et slag for kun ett sett kortfeller med. Du har jo waxless i backup nå Forresten: Er ditt Endurance-telt også litt stram i kanalene når helt gjennomtørket? Da er det god forberedelse å la stengene stå i kanalene noen timer hjemme før det pakkes ned, i tilfelle mye vind første kveld - Så slipper man å bruke mye tid på å få stengene i koppene. Det er i hvert fall en case på flere av mine Fjallraven-telt (kun første oppsett etter fullstendig tørking altså).

Hei, Vi har cocker spaniel. Det er den perfekte turhund. Stor kapasitet og hun stikker aldri av. Stort sett alltid 20 til maks 50 meter unna om hun får gå fritt. En ganske tøff hund som krever sitt av sin eier. Vi har vært svært heldig med vår som har hatt få problemer. Hun kan være alene hjemme om dagene når familien er på jobb/skole. Det har jeg skjønt ikke er helt vanlig. Tror man skal ha litt flaks med hund også da de har ganske ulik personlighet disse hundene. Vår er blitt 4 år gammel og vi kunne ikke hatt bedre hund. Hun har brutt seg ut av teltet noen ganger på natta men holder seg i nærheten har jeg funnet ut når jeg har våknet. Men teltlivet med hunden har gått seg litt til. Har 9 hull i innerteltet som rekord etter en natt. Vår er ikke aggressiv men rolig og trygg. Det er iallefall det jeg liker å tro men n=1 her så det kan godt være at andre mener noe helt annet. Hun var ganske vill første året. Og besøk kunne i den tiden ble litt vanskelig da hun kunne være masete. Det har gått over. Mine gutter var 12 og 14 når vi fikk henne så jeg har ikke erfaring med små barn. Tore

Vi gikk Hjerkinn til Nordseter (ved Lillehammer) under skimarsjen på Befalsskolen. En fantastisk tur i flott vær med gamle NATO-plank og blytunge pulker. Mener at vi brukte ca 12 dager. Det er noen år siden dette nå, så jeg husker dessverre ikke alle detaljer. Vi gikk midtvinters og hadde fjellet til oss selv.

Kun en liten lokal tur i dag, i 10-15cm nysnø som ligger oppå den gamle frosne snøen, så var greit å gå. Kjekt å få brukt beina litt igjen i motbakker. Kom over masse rådyrspor som jeg begynte å følge, og plutselig over en kolle spratt det opp flere rådyr og løp avgårde, tror vi skvatt like mye alle sammen Var ganske surt og kaldt på toppene i vinden dag, selv bare med 4-5 kuldegrader. Ble 6,4km på 2 timer.

Skal planlegge 1 til 2-dagers tur i våres/sommer - hvor vi vurderer å ta med fruene på tur (kanskje til og med en 4-åring). Ønsker forslag til lavterskel tur i fine omgivelser, helst elv hvor man kan padle med packraft eller kano fra A-B. Har sett litt på Nesbyen til Flå/Gulsvik, hvor man enkelt kan parkere bilen i mål og ta tog eller buss opp til Nesbyen. Må være greit å komme seg frem, uten for mye stryk. Fine omgivelser, mest mulig uberørt. Enkel logistikk i forhold til bil og buss/tog 1-2 dagers varighet uten å måtte padle på spreng i timesvis Tar i mot alt av tips og forslag - enten her eller på PM 😊

Da har jeg laget ferdig bardunene. Jeg har 12 festepunkter på tarpen og her har jeg laget 10 barduner med "stainless steel" karabinkroker og strammere. Det sorte er "ridged line" tauet og de gule er prozak løkker for stramming og for å henge opp ting etc. Det sorte tauet er Paracord 750, det gule er Paracord 275 og bardunene er Paracord 550. 8 av dem er på 8 meter og to av dem er på 5 meter. Det sorte tauet er 30 meter langt. Foreløpig har jeg ikke planer om å korte ned dette, selv om det sikkert er alt for langt....

En fra Lars Monsen, husker ikke smak. Alt jeg har smakt, 3-4 typer fra Mountian house. Sea to Summit har heller ikke knekt koden når det gjelder å lage mat.

Dette er jo ikke vesentlig tyngre enn oppgitt. På nettsidene til Helsport er totalvekt oppgitt til 4,08 kg (se utklipp i mitt tidligere innlegg, blant annet). Teltstenger er oppgitt til 760 g, og plugger til 460 g. 3,5 kg uten plugger + ca 0,5 kg plugger = ca. 4 kg. Altså virker det til å samsvare med oppgitt vekt.

Jeg kjøpte inn ei oppladbar teltlykt/camplykt for litt siden og har nå fått brukt den litt. Den heter noe så fint som Nextool Milky Way Camping Lamp. Det er en ganske fin sak som er kombinert ledlampe og lyslenke. Når lyslenka på 10m (ca 100 pærer) er sveiva inn er den ren lampe, når hele lenka er dratt ut er den lyslenke - og om bare deler av lenka er dratt ut er den begge deler. I tillegg er det mulig å slå på et ganske sterkt (og hvitere) lys rundt "navet" på lampa, men det har jeg aldri hatt bruk for. Det er en krok i enden av lenka, og den passer fint til å hekte rundt selve lenka så det er enkelt å feste den rundt f.eks en grein eller stolpe. Sveiva bakpå kan også fungere som bøyle å henge lampa fra. Den er ca 11cm i diameter, 3,5 cm tjukk (med sveiva slått inn) og veier 205g. Lades via USB-C. Den har et varmt og behagelig lys. Lenka virker robust, men det gjenstår jo å se hvor godt den holder over tid. Tenker vi brukte den 1-2 timer hver kveld. Da måtte vi lade etter ei snau uke - kanskje 8 timer drift som et usikkert anslag? Den holdt lysnivået helt til det brått var slutt. Hadde foretrukket at den døde mer gradvis så vi hadde fått litt forvarsel. Det fungerer å bruke den mens den lader, men den blir litt varm (det hjalp sikkert ikke at det var en varm kveld på 25-30 grader). Har ikke kjørt den helt ut etter det men sørget for å lade innimellom. På bildet nederst er kanskje 3/4 av lenka dratt ut. 10 meter er ganske mye lenke.

Den har komfort på -9 og minste temperatur på -18. Kan fort bli kaldere enn det i februar

Hvis du hadde giddet å trykke deg inn på TU sin artikkel hadde du kanskje lagt merke til dette utsagnet. For det finnes en grei måte å måle dette på, og det er nettopp ved å måle Dødsfall per TWh. Og som jeg sa tidligere: Og med grunnlag i at sikkerhetsstatistikken for atomkraftverk er ekstremt god i utgangspunktet, og at moderne kjernekraftverk (gen3 og 4) er langt tryggere enn generasjon 1 og 2 kraftverkene som ble bygget på 50-60 og 70 tallet (som det har vert ulykker med) så er bør det ikke være noen som helst tvil om at atomkraftverk er fullt på høyde med vannkraft om ikke bedre. Noe jeg kan si nettopp fordi statistikkene viser at begge er tilnærmet null.

Hei, du sier lite om hvor du går på ski og snøforhold, og om du vil ha ski for smøring/voks eller smørefri ski, alternativt felleski. Ett tips hvis man går i oppkjørte løyper/spor og utenfor, så kan Åsnes Mountain Race 48 wax/skin med NNN-binding være et godt alternativ. Skiene er lette, har 3/4 stålkant, passer i oppkjørte spor og har grei bredde og bæring hvis det ikke er alt for løst. Vi er flere som bruker de med NNN kombisko, så hvis du har det fra før så slipper du å kjøpe nye sko og bindingene er ganske billige. Hvis du derimot har lyst på ski som bærer enda bedre, samt varmere og kanskje stødigere sko så er vanlige fjellski fint. Da ville jeg antagelig gått opp på Åsnes Sverdrup e.l. men det spørs på hva du vektlegger av svingegenskaper, flyt og bæring i løs snø. Jeg bruker Xplore og syns NNN-BC eller 75mm er uaktuelt etter at den kom, men den koster en del mer. Det viktigste er uansett at skoene passer og ikke gir gnagsår, samt er stødige og varme nok til deg.

Det korte svaret, rokkitan, er vel at jeg liker nedoverbakker, selv på fjellski! Så lenge hellinga er under 30 grader vil faren for skred være liten. Mange skredulykker hadde vært unngått ved at en øker vanskegraden ved å velge smalere ski. Trenden i dag er å bruke de breieste skia og gå / kjøre bratt nok til at det blir vanskelig. Men, smale ski og slake bakker tar seg jo ikke så godt ut på den filmen en «selvsagt» må legge ut fra ethvert stunt som er gjort! Du anbefalte Olsskavlen, graham. Jeg gikk hele Raundalsryggen fra Kaldevass for 4 -5 år siden. En flott skitur, to netter i telt, men lar seg nok gå på kortere tid. Kommer du østfra så må slike turer tilpasses togtider! En annen flott vårtur er Kaldevass - Vassfjøra - Osa, jeg har arrangert flere fellesturer med dette som siste dag påturen. Noen har nok syns utforbakkene har vært i overkant bratte, men tilbakemeldingene etter avsluttet tur har vært veldig gode. eirik

Takk for tips. Var ikke klar over denne monopod-varianten. Jeg er usikker på om jeg hadde turt å gå fra det, med kamera oppå, på tur i (ulendt)terreng. Når det gjelder utslått høyde, er jeg litt ambivalent. Det blir et spørsmål om høyde vs vekt/pakkbarhet, men 12 cm blir i minste laget. Selv om man ofte finner noe å sette stativet på tur (stein, stubbe, grein), tenkte jeg å kunne bruke det litt til fuglebilder, og da må det ha en viss høyde uten naturelementer. Skal sjekke Ebay/Aliexpress. Bare litt usikker på hvordan jeg skal sortere mellom ubrukelig juggel og juggel som funker greit til denne bruken.

Heisann! Det stemmer er et Artic 4 Polar. Den ene kvelden var det relativt kaldt (rundt -25) da kjørte jeg to brennere for å tørke opp en fleecejakke og noe hundeutstyr. For litt kos tror jeg en brenner hadde klart seg fint. Er vandt med spitsbergen 3csmp å det er ikke så mye mindre med sine 180×220 i innerteltet. Det er det helt kurrant å holde bra temp med en brenner så fremt til at det ikke er bjikkekaldt. Ja, føre var slik 😬 turen var fin den, skulle ønske føret var noe bedre. Imponert over ny pulk, den veltet en gang og det kunne vært unngått. Så dette er en ny favoritt for min del

Sitat fra 2013: Har ofte tenkt å lage en tråd der vi kan legge inn bilder fra småturene man går til daglig. De fleste av oss går jo småturer i nærområdet vårt - kanskje andre vil se hvor du bruker å gå, sykle, padle, ro eller løpe eller fly? Post gjerne på direkten - kanskje nevne hvor du er og hvor langt du har gått - kanskje en lokal fjelltopp? Skriv gjerne en egen turrapport! Om du har gått en lang tur over flere dager og har mange bilder setter vi stor pris en vanlig turrapport. Da vil du kunne plotte turen på turkartet og det er lettere å søke seg frem til for andre senere. Har du oppdatert bloggen? post oppdateringer i "Jeg har oppdatert bloggen min" De gamle "hvor har du vært på tur" trådene finner du her: Hvor har du vært på tur i dag 2023 Hvor har du vært på tur i dag 2022 https://www.fjellforum.no/topic/53774-hvor-har-du-vært-på-tur-i-dag-2021/ https://www.fjellforum.no/topic/50489-hvor-har-du-vært-på-tur-i-dag-2020/ https://www.fjellforum.no/topic/47471-hvor-har-du-vært-på-tur-i-dag-2019/ https://www.fjellforum.no/topic/27011-hvor-har-du-vært-på-tur-i-dag/ Nytt år, nye turmuligheter!

Jeg har ei lita Shimano Exage som for så vidt har funka greit nok som «tjuvfiskestang» i sekken, men alle teleskopstenger jeg har prøvd yter så dårlig sammenlignet med vanlige stenger av ok kvalitet. Det å kunne ha stanga alltid klar er et godt poeng, men jeg har løst det med å bruke så små svivler at de lett kan tres gjennom stangringene. Dermed kan jeg ha snella montert på stanga, sette sammen de 3-4 delene og tre snøret ganske fort. Det minuttet man bruker ekstra er inntjent etter veldig få kast, siden man når lenger og dermed fisker av mer vann med «ordentlig» stang.

1. Finn en teltplass der du ser det har lagt seg en del snø. Jeg liker å se etter naturlige lesider bak en forhøyning i terrenget. 2. Tråkk ei hard flate der du skal sette opp teltet. 3. Sett opp teltet som vanlig, bruk snøplugger hvis du har. Bruk ski/staver til de viktigste bardunene. 4. Lag en forhøyet kant rundt teltet (siden du ikke har stormmatter). Denne skal hindre at det fyker inn snø. 5. Lag kuldegrop. Grav deg ned en halvmeter eller mer, etter eget ønske. Her får du ståhøyde, og dette er en fin plass å kokkelere hvis du er trygg på primusen (øv!). Kuldegropa gjør det og lettere med av og påkledning, samt inn og utstiging fra/til innerteltet. 6. Hvis det er mye vind kan du vurdere å bygge en levegg. Dette har jeg aldri trengt å gjøre. Finnes tråder her inne med beskrivelser om avstand fra telt og høyde på levegg. Om vinteren har jeg kun brukt tarp ved bålplassen på dagtid, slik at jeg kan banke av snøen. Jeg har aldri brukt tarp over teltet.

Nå har ikke jeg noe erfaring med å sette opp tarp, men skulle teste tarpen jeg kjøpte her om dagen bak huset og allerede der ble de medfølgende 3 meter bardunene alt for korte. Jeg føler 3 meter barduner er greit hvis man skal feste tarpen i bakken eller hvis trærne står ganske nærme etc. Men slik jeg ser det så kommer man fort til kort med 3 meter barduner. For lange barduner er jo bedre (hvis ikke vekt og pakkvolum er helt avgjørende) men da blir det fort mer knot med å knyte fast tarpen etc. Nå har jeg som nevnt veldig liten/ingen erfaring med tarplivet, men personlig ser jeg for meg 6 meter lange barduner som standardoppsett. Men jeg kan selvsagt ta feil... selv om det ikke finnes noe fasit her...

Norgeskart er en fin app, det er vel den jeg bruker mest men den har ikke mulighet for offline-kart uten at du betaler for det.. Men du har også Varsom, Ut og Hvor. Varsom er NVE sin tjeneste, det er et kart som viser skredområder og liknende. Men som også har gratis offline-kart. Dette er den appen som viser bratte området best, det er den eneste appen som kan vise forskjell mellom en bratt skråning og stup, farlige rasområder og liknende. Og er derfor gull for å navigere i vanskelig terreng 1 km i luftlinje kanskje er 3 km i praksis. Ut er DNT sin app, denne er best på å vise stier og vanlige ruter, samt DNT sin hytter osv. Denne har også gratis offline kart. Hvor er kartverket sin app, gratis offline kart, veldig nøyaktig kart og mulighet for avstandsmålinger. Jeg bruker alle 4 om hverandre, i tillegg til google Maps, alle har sine egne fordeler. Men spesielt Varsom er en app som tilbyr meg viktig informasjon når jeg går i ukjent terreng.

Det brukes to liner på disse. Man kapper de i helt lik lengde. Ene enden av linene tres gjennom det øverste hullet i midten, fra baksiden av ankeret, slik at man får to liner gjennom det hullet. Andre enden av linene tres gjennom hvert sitt hull på siden av ankeret, så da får man en line gjennom hvert av disse hullene. De 4 endene man nå har på ankerets forside (mot teltet), lager man en overhåndsknute på, og trer i en liten karabinkrok eller solid plastkrok etter eget ønske. Jeg foretrekker små e-bay karabinkroker. —————— Når man setter ankerne graver man ett tak med spaden, eller bare trakker de rett ned i snøen, på skrått mot teltet. Så drar man tauet slik at det skjærer seg ned i snøen i retning bardunen/teltet, og ved behov graver man snø over og trakker kompakt. Karabinkroken er da nesten alltid over snøen enda, med mindre der er veldig dyp og løs pudder man må grave ned i. (Men det pudderet får ligge i fred, er det oftest ikke mye vind å tenke på). Med karabinkrok, framfor ringer som man trer bardunee gjennom, blir prosessen med å grave de ut fra snøen dagen derpå mye lettere

Til bruken du skisserer der så klarer jeg meg normalt innenfor 3 meter på barduene Til hengekøyebruk må jeg ofte opp i det dobbelte av lengden.