Søk i nettsamfunnet

Jeg har ei lita Shimano Exage som for så vidt har funka greit nok som «tjuvfiskestang» i sekken, men alle teleskopstenger jeg har prøvd yter så dårlig sammenlignet med vanlige stenger av ok kvalitet. Det å kunne ha stanga alltid klar er et godt poeng, men jeg har løst det med å bruke så små svivler at de lett kan tres gjennom stangringene. Dermed kan jeg ha snella montert på stanga, sette sammen de 3-4 delene og tre snøret ganske fort. Det minuttet man bruker ekstra er inntjent etter veldig få kast, siden man når lenger og dermed fisker av mer vann med «ordentlig» stang.

1. Finn en teltplass der du ser det har lagt seg en del snø. Jeg liker å se etter naturlige lesider bak en forhøyning i terrenget. 2. Tråkk ei hard flate der du skal sette opp teltet. 3. Sett opp teltet som vanlig, bruk snøplugger hvis du har. Bruk ski/staver til de viktigste bardunene. 4. Lag en forhøyet kant rundt teltet (siden du ikke har stormmatter). Denne skal hindre at det fyker inn snø. 5. Lag kuldegrop. Grav deg ned en halvmeter eller mer, etter eget ønske. Her får du ståhøyde, og dette er en fin plass å kokkelere hvis du er trygg på primusen (øv!). Kuldegropa gjør det og lettere med av og påkledning, samt inn og utstiging fra/til innerteltet. 6. Hvis det er mye vind kan du vurdere å bygge en levegg. Dette har jeg aldri trengt å gjøre. Finnes tråder her inne med beskrivelser om avstand fra telt og høyde på levegg. Om vinteren har jeg kun brukt tarp ved bålplassen på dagtid, slik at jeg kan banke av snøen. Jeg har aldri brukt tarp over teltet.

Nå har ikke jeg noe erfaring med å sette opp tarp, men skulle teste tarpen jeg kjøpte her om dagen bak huset og allerede der ble de medfølgende 3 meter bardunene alt for korte. Jeg føler 3 meter barduner er greit hvis man skal feste tarpen i bakken eller hvis trærne står ganske nærme etc. Men slik jeg ser det så kommer man fort til kort med 3 meter barduner. For lange barduner er jo bedre (hvis ikke vekt og pakkvolum er helt avgjørende) men da blir det fort mer knot med å knyte fast tarpen etc. Nå har jeg som nevnt veldig liten/ingen erfaring med tarplivet, men personlig ser jeg for meg 6 meter lange barduner som standardoppsett. Men jeg kan selvsagt ta feil... selv om det ikke finnes noe fasit her...

Norgeskart er en fin app, det er vel den jeg bruker mest men den har ikke mulighet for offline-kart uten at du betaler for det.. Men du har også Varsom, Ut og Hvor. Varsom er NVE sin tjeneste, det er et kart som viser skredområder og liknende. Men som også har gratis offline-kart. Dette er den appen som viser bratte området best, det er den eneste appen som kan vise forskjell mellom en bratt skråning og stup, farlige rasområder og liknende. Og er derfor gull for å navigere i vanskelig terreng 1 km i luftlinje kanskje er 3 km i praksis. Ut er DNT sin app, denne er best på å vise stier og vanlige ruter, samt DNT sin hytter osv. Denne har også gratis offline kart. Hvor er kartverket sin app, gratis offline kart, veldig nøyaktig kart og mulighet for avstandsmålinger. Jeg bruker alle 4 om hverandre, i tillegg til google Maps, alle har sine egne fordeler. Men spesielt Varsom er en app som tilbyr meg viktig informasjon når jeg går i ukjent terreng.

Det brukes to liner på disse. Man kapper de i helt lik lengde. Ene enden av linene tres gjennom det øverste hullet i midten, fra baksiden av ankeret, slik at man får to liner gjennom det hullet. Andre enden av linene tres gjennom hvert sitt hull på siden av ankeret, så da får man en line gjennom hvert av disse hullene. De 4 endene man nå har på ankerets forside (mot teltet), lager man en overhåndsknute på, og trer i en liten karabinkrok eller solid plastkrok etter eget ønske. Jeg foretrekker små e-bay karabinkroker. —————— Når man setter ankerne graver man ett tak med spaden, eller bare trakker de rett ned i snøen, på skrått mot teltet. Så drar man tauet slik at det skjærer seg ned i snøen i retning bardunen/teltet, og ved behov graver man snø over og trakker kompakt. Karabinkroken er da nesten alltid over snøen enda, med mindre der er veldig dyp og løs pudder man må grave ned i. (Men det pudderet får ligge i fred, er det oftest ikke mye vind å tenke på). Med karabinkrok, framfor ringer som man trer bardunee gjennom, blir prosessen med å grave de ut fra snøen dagen derpå mye lettere

Til bruken du skisserer der så klarer jeg meg normalt innenfor 3 meter på barduene Til hengekøyebruk må jeg ofte opp i det dobbelte av lengden.

Aspen datablad Primus er reinere siden det er mest Heptan https://www.primusshop.no/wp-content/uploads/sites/3/2016/08/NO_Primus-PowerFuel-2015.pdf

Om man skal bruke doble stenger eller ikke kommer vel an på hva som er tenkt fra produsenten sin side. Men jeg har doble stangsett til ett Fjellreven Abisko Endurance telt. Og jeg bruker: - De originale Dac Featherlite stengene til de meste av turer. De tåler det meste, også skikkelig uvær, men da blir det mye bevegelse. - De tykkere Keb Endurance (Dac pressfit) til vinterturer over tregrensen hvor jeg vet det blåser mye. Disse tåler egentlig så og si alt av vær, og det blir lite bevegelse. - Begge stangsettene når jeg skal på lengre solotur i vinterfjellet og ikke er trygg på værmeldingen (som når jeg gikk hardangervidda på langs alene). Og vekten ikke er like viktig (altså pulktur.) Det er ganske sikkert ikke nødvendig, men det gir ett enda litt roligere telt, og hjelper godt på psyken når man ligger alene i mørket og alt rister i vinden. Jeg har x-trem stenger, og doble stangkopper, på vei til mitt Helsport lofoten Pro 4 Camp, og tenker å ha samme praksis der. Der er også midterste stangbuen en del lengre, så der ser jeg kanskje mer nytte av dobbel stang der. Men dette er bare min praksis. Ingen fasit

God ide! Har du kastet med flue før? Vet du ca "hvordan " du kaster? Det vil i alle fall hjelpe den som skal veilede deg. Jeg har en ganske aggressiv kastestil, og har stenger med rask aksjon og korte klumper. Andre elsker å bruke 3-4 sekunder på en gooood baksleng, slippe ut 5 cm line for hver gang, og er mer flueluftetur enn de fisker 😅 Da må man ha en stang med dypere aksjon, og lengre klumper på lina. Vi brukte taket på kjøpesenteret til å teste kundenes kasteteknikk, for så å gi de veiledning etterpå. Vi hadde også et par utleiestenger som folk kunne låne med seg. Poenget med Guideline-settene er at de ofte er midt på aksjonskalaen. De er lettkastet uavhengig av hvilken ende av skalaen du befinner deg teknisk, og er derfor fine nybegynnersett for å komme seg litt inn i fluefisking. Da finner du litt ut av din egen teknikk og hva du foretrekker.

Som @aico sier står dette på alle kart til turbruk som jeg har sett her i Norge. Men på norske kart vil det normalt stå EUREF89 (eller bare EU89) som er det samme som ETRS89. Elipsoiden/sfæroiden vil likeledes ofte betegnes WGS84, men det er i praksis det samme som GRS80. Selv setter jeg bare WGS84 på både datum og elipsoide/sfæroide. Det har ingen praktisk betydning å benytte noe annet med mindre du driver med geodetiske målinger eller presisjonssystemer. Unøyaktigheten i en håndholdt GPS er mye mye større enn forskjellene i disse to datumene (og for elipsoiden tviler jeg på at GPSen har nok oppløsning i tallene i regnestykkene sine til å representere forskjellen mellom WGS84 og GRS80). Når det gjelder koordinatsystemet på kartet ser jeg at de ofte blander mellom MGRS og UTM i beskrivelsen på turkartene. De bruker akkurat samme rutenett (med mindre du er syd for 80° S eller nord for 84° N) men MGRS bruker en bokstavkombinasjon for 100 km-ruter der UTM buker tall. For eksempel vil UTM-koordinaten 32 V 463562 6833873 betegnes 32V MP 63562 33873 der tallene 4 og 68 er erstattet med koden MP. En av fordelene med MGRS er at det da kan skrives helt uten mellomrom siden sifrene fordeles med like mange siffer til nord og øst, altså er det entydig å skrive 32VMP6356233873). En annen forskjell er at MGRS bruker samme system fra pol til pol mens UTM bare brukes mellom 80° S og 84° N. Nord og syd for denne sonen benyttes UPS (det vil derfor ofte hete UTM-UPS i stedet for bare UTM når du skal velge koordinatsystem). Mitt forslag er at du alltid bruker enten latitude/longitude eller UTM når du gir fra deg posisjon (for eksempel til redningstjenesten). Husk å få med sonenummer (32V i eksemplet) og 100-tusen meter tallene (4 og 68). Disse står vanligvis i superskript med ørsmå tall foran de store tallene i margen på kartet, som oftest bare på de linjene der tallet skifter til neste tall (4->5, 68->69). De UTM-koordinatene jeg oppgav har nøyaktighet ned til en meter. Det er ikke enkelt å lese av med så stor nøyaktighet i et 1:50000 papirkart, men man kan bare kutte av siffer i bakkant av nord og øst, like mange i hver, for eksempel 32V 4635 68338 for 100 meters nøyaktighet. Man kan eventuelt slenge på nuller for å gjøre det helt klart: 32V 463500 6833800. Det er viktig å få med sonenummeret med mindre de som mottar koordinaten vet omtrent hvor du er på forhånd (32V eller hva det nå er der du er) fordi i en god del sammenhenger benytter man sone 33 for hele Norge for enkelthets skyld for å slippe å forholde seg til flere soner (for eksempel later norgeskart.no som at hele Norge ligger i sone 33 når du søker med UTM-koordinater, og har du koordinater fra sone 32 vil du havne på helt feil sted, for eksemplet over langt borte i Sverige). For et gitt punkt vil tallene etter sonenummeret bli helt forskjellige hvis man oppgir dem i forhold til to forskjellige sonenummer. Oppgir du ikke sonenummeret er det derfor vanlig å anta at du har gitt koordinatene i sone 33. Håper dette var mer til oppklaring enn til forvirring.

Tørrdraktene bør egne seg til padling. Husk at det er en fysisk aktivitet, og feks krage/ermer hvor det skal være tett går ut på dato etter alt fra 1-4 år avhengig av hvor mye man bruker dem. Så strekk i dem og sjekk om de er morkne, det er ikke så alt for vanskelig å bytte krage og ermer ved behov. Og du nevner Nærøyfjorden, flott fjord med relativt lite vind. Men Nærøyfjorden er ca 18 km lang, og hele veien rundt til Flom er ca 36 km. Med Kano og passelig intensitetsnivå kan du regne med en hastighet rundt 4km/t, du har veldig lite igjen for å "gi gass", hvis du skal doble hastighet i en båt krever det 8 ganger mer krefter. Det vil si at hvis du skal opp i 6 km i timen så snakker du fort om å bruke 4 ganger så mye krefter som hvis du padlet i 4 km/t. Men det kan gå fortere eller saktere avhengig av hvor mye last du har og hvor god formen på båten er, en kajakk beveger seg raskere enn kano. Men du har derfor i utgangspunktet en veldig forutsigbar hastighet. Med mindre du møter motvind, da kan det bli tøffe tak. Så tilbake til Nærøyfjorden, 18 km, så 36 km tur retur eller 36 km helt til Flåm. Det er vil tilsvare ca 8-10 timer padling. Og det er kanskje greit å holde seg unna Flåm med tanke på Cruiseskip. Så 10 timer padling kan være dagstur, eller med en enkelt overnatting. Det blir ikke så mye mer enn det. Hele veien til Flåm og hele veien i retur, 2-3 dager. Med tanke på andre alternativer, så er vi egentlig tilbake til at du er tidlig på sesongen. Men det finnes jo mye, feks Lustrafjorden som er veldig flott til å padle i gjennom. Jeg ville heller ikke ha utelukket for eksempel Oslofjorden, hvor det kan det være veldig fint tidlig på sesongen. Eventuelt Hardangerfjorden. Men alt i alt så er min egentlig anbefaling at ting er mye finere senere på året, og da snakker man ikke nødvendigvis sent, men går en måned frem til 1. Mai så har du for eksempel Jølstravatnet som er helt vakkert å padle i gjennom og som begynner å få litt varme i starten av Mai. Og 1. Juni er alt helt perfekt overalt i lavlandet, og går du en måned til fremover har du plutselig muligheten til å padle gjennom Bygdin eller Gjende. Glemme hele tørrdrakten og ta livet med ro i shorts og t-skjorte.

Auda, jeg har 3 stykk i langskapet på kjøkkenet. De blir flytta ut i garagen om 15min.

Angående tå (duckbill) som peker oppover og løfter hælen (rocker launch), så kan oppbygningsplater med vinkel være en god ide. Voile leverer slike med 3-pin cable og separat: https://www.voile.com/voile-3-pin-cable-traverse-riser.html De ser ut til å ha det vanlige 4-hulls mønsteret for montering av plater og 75mm bindinger som Voile Switchback, så da må du bore nye hull og plugge de gamle, samt at bindingen kommer høyere opp fra skien. Jeg liker heller ikke følelsen av Rottefella Super Telemark på sko med tykke såler. Lykke til. Endret: En tynn vinket plate med lengre skrue foran for å vinkle Super Telemark/Voile 3-pin, kunne vært et fint produkt og kan kanskje også 3d-skrives.

Litt rart - jeg har skjønt dette med å skrape rim fra innerteltet. Leser, ser og hører om at det er noe alle gjør, men jeg har aldri sett behovet. Det kan ha sammenheng med at jeg fyrer i innerteltet, og har alltid gjort det, helt siden jeg fikk min første 111 en gang på åttitallet. Et lite minutt med bensinbrenner, så har all rim fordampet. Og nei - det er ikke sånn at det da drypper masse vann rundt i teltet. Det forutsetter selvsagt at det er plass. Jeg er ganske god på å pakke lett, men når det gjelder teltet er jeg villig til å bære en kilo ekstra for å ha god plass. Minste teltet jeg har trivdes i alene er Exped Venus 2. Allak 3 er det perfekte solotelt (!), mens Keron 4 er akkurat passe for to. Da kan man også ligge på tvers av lengderetningen, og ha døren på siden av seg, og ikke i hodeenden/fotenden.

Fikk unnagjort årets siste telttur med bål og juleøl i snø-skogen. Mens naboens telt var helt fryst var mitt helt vått, et mysterium. Temp ned i -4, men regna selvsagt litt når vi satt opp leir.

"For å sikre god ventilasjon er den øvre delen av buksen i softshellmateriale med 4-veisstretch og pustende egenskaper." jfr Bergans.no

Det er to av oss som har nevnt telt men begge har da nevnt trekking-pole telt. Det er ikke uten grunn. X-Mid krever at man fester 4 hjørner og setter inn 2 staver, så er man ferdig. Og når det kommer til tørking så blir jo det akkurat samme opplegg uavhengig av om det er bothy bag eller telt. Utenom innerteltet, som hvis det skal tas ut veldig enkelt kan pakkes i en plastpose slik at det ikke blir vått.

Nei, det vet jeg ikke. Kan godt være at den gjør en like så bra jobb. Det fine med lavvo i forhold til Wiglo er jo at du kan bruke ovn. Hvis du ser etter noe du tenker å bruke på soloturer på vinteren med kun deg og bikkjene, så ville jeg ha gått for et tunneltelt som er laget for vinterbruk. Der er jo mye enklere å sette opp i dårlig vær alene kontra lavvo og Wiglo. Følger du litt med kan du for eksempel få Sydvang Skaring 4 Season telt til en veldig god pris - https://www.fjellsport.no/merker/sydvang/sydvang-skaring-4-season-tent-haute-red?channable=01384b6964003131332d36333632ed&variantId=113-6362&gad_source=1&gclid=CjwKCAiA44OtBhAOEiwAj4gpOQptUtXLf2DPjmwhN9YmfEY2xmD5bkgh0b-fNb5BTa-jbkqaDuV3ZRoCpRQQAvD_BwE Jeg har kun positive erfaringer med teltet sålangt, men har ikke vært i storm med det enda 😉 P.S. Jeg betalte 3000 kr for det.

Har aldri savnet barduneringsflak på mit Keron 3GT, satt opp med rett metode er teltet pølseskinn uten sidebarduner. Når jeg har fått opp fasongen på teltet ved å bruke 2 plugger langs bakken i hver ende, og barduner på i endene som holder teltet oppe. Så bestemmer jeg meg for hvilken ende som er "best" som den er, så drar jeg teltet stramt ved å flytte de nærmeste stengene nedover, og plugger stangen ned mot bakken. Tar en og en stang til jeg har komt til siste (4). Så flytter jeg endepluggene i siste enden så de står riktig og strammer endebardunene. Deretter tar jeg sidebarduner bare for å holde fasongen. Det er en vesentlig forskjell på Helsport/Barents og Fjellreven/Hilleberg, det er innvendige stangkanaler vs utvendige. Mitt inntrykk er at med innvendige blir det "veldig mye duk" som er værre å få stram, og barduneringsflak er til for å bøte på det. Med utvendige kanaler står stengene i fint spenn, og duken holdes stram mot stangkanalen. Strekker du så teltet, så blir duken stram i sin helhet. Koblingen mot innerteltet få også bedre arbeidsforhold, slik at det er lettere å unngå at innerteltet tar borti ytterteltet

I can understand your concerns, as I’ve been in this situation many times after landing at an airport. Phone the petrol station first, to make sure they have what you’re looking for, and ask them to put the gas aside for you, with your name on the bag/box. Circle K Økern: 0047 22 72 00 05 If you’re not familiar with Oslo’s T-Bane (subway/métro), you have to be careful with line number 5. From Jernbanetorget (which is the métro station below Oslo S – the main railway station) you have to take an Eastbound train, but DO NOT take number 5 in the direction of “Ringen via Storo”. Take instead the number 5 in the direction of Vestli. This is because line number 5 splits after Carl Berners Plass. If you find yourself in Sinsen after Carl Berners Plass, then you are on the wrong branch.

Noen som har erfaringer med 2-manns og 4-manns nødtelt til pausebruk? Jeg synes de ser kjekke ut. Særlig på tur med ungene virker 4-manns utgavene fine. Man kan ta av hanskene og drikke kakao i fred for surt/kaldt vær, tror jeg da. Og de digger jo sånt. På vinterturer virker de også greie, om man er to personer eller mer. Jeg har sett eksempler på se som bruker 20 sekunder på å grave en fotgrop som alle sitter rundt, og smetter ett slikt telt over. Heller ikke dumt, kanskje man til og med kan ta av vottene en liten stund. Er dette noe å ha, eller er det bare tull? Jeg ser Rab har poser i taket til staver, er bittelitt større, har litt større vindu, men mangler strammesnoren langs bakken som Lifesystems har. Hvilke av disse merkene er best? Og hvor nyttig er strammesnoren langs bakken? (Sikker lett å sy på om den savnes). Det er i så fall utgavene med vindu, og minst glatt stoff, som er aktuelt (altså ikke ultralight utgavene). Jeg har lett 1-persons vindsekk og 2-persons vindsekk som jeg kan bruker når vekten er viktig.

Er mest optimalt ja med noe form av turnus ! Så jeg har tid til andre ting. Hvis man er realistisk, så har man ikke mye fritid etter jobb. Sjansjen for at man pakker sekken og drar på en dagstur etter jobb, rundt 4 tiden, er veldig minimal. Dersom man jobber turnus, er man hardt på jobb, og når man har fri, har man virkelig fri. Må prøve å finne noe turnus !

Hei, er vindkast på 17-18 på fjellet noe som sl telt tåler helt fint?

Hei igjen! Glemte å legge inn en liten tur rapport her. Takk for alle tipsene, de ble lyttet til og vi gjennomførte turen med bravur! Vi gikk altså hytte til hytte for å bli kjent med Hardangervidda på en trygg måte (en stykk sexylubben pappa og to tiåringer...) Her er hyttene vi besøkte: 1. Haugastøl 2. Krækkja 3. Halne (og båt neste dag til Skaupa) 4. Rauhelleren 5. Mårbu (Båt neste dag til Synken) 6. Kalhovd 7. Helberghytta (Eneste selvbetjente hytta vi besøkte, og den var også en veldig hyggelig opplevelse) Så gikk vi ned til Rjukan, spiste en ostepølse på bensinstasjonen, en natt på hotell og spurtet opp Gaustatoppen påfølgende dag i fysisk toppform.. (tok banen ned da...) Oppsummert en fantastisk ferie å ta med barn på. Vi opplevde både regn, vind og strålende sol men hadde med oss nok av klær og utstyr til å takle dette. kanskje til og med litt for mye, så neste gang kan sekken godt bli noen kilo lettere.. Maten på hyttene var fantastisk selv om vi ikke fikk fjellfisk servert på noen av de.. Litt dyrt med de betjente hyttene men verdt alle penga for erfaringen og alle de fine folkene vi møtte!

Jeg har montert 4-5 par fjellski opp igjennom, og fulgt Åsnes sine instrukser angående PU-lim. Bare god erfaring med det.