Søk i nettsamfunnet

Nå er november kommet og vi skal ha en avstemming om den beste turrapporten: De fem som er automatisk kvalifisert er : En helt meningsløs utenatt i skogen Larsdx - 16.04.2013 - 09:25 Hr Likes: 32 En uke på Hardangervidda Martin HJ - 13.08.2013 - 17:12 Hr Likes: 28 Nostalgisk turrapport fra Indre Troms Bjørn J - 01.11.2013 - 14:26 HrLikes: 23 Ting jeg lærte på en tur i skogenJosef Mink - 21.05.2013 - 22:22 HrLikes: 19 Trollørret i villreinens rike. Villmannennn - 26.08.2013 - 21:34 HrLikes: 19 Vi tar noen dager tenkepause og skal studere litt for å finne 5 kandidater til som går til finalen

Hardangervidda - Kvennadalen Jeg bråvåkner, alarmen på mobilen jamrer løs for å minne meg på at jeg ikke har mer tid til søvn - dagen var kommet, eller rettere sagt natten var kommet for å bli plukket opp av en god kamerat og kollega om en halvtimes tid - klokken viser 03:00. Akkurat litt for tidlig kjenner jeg på blyloddet i hodet, selv for en skiftarbeider og småbarnsfar som ellers er vant med å være våken til alle døgnets tider. Men trøtthøten går fort over i iver og glede når jeg kommer på hva jeg skal den neste uken. Sekken er pakket dagen før med litt for mye (u)nødvendigheter for at man skal ha det trivlig på tur, den har bikket 30 kg og av erfaring vet jeg det blir tungt etter to tre timer - heldigvis skal vi ikke gå så langt før hovedcamp med lavvo settes tenker jeg mens pusser tennene og finner frem biltøyet. Husk rent undertøy, t-skjorte og sokker som skal legges igjen i bilen nå da, glemte det sist. Jeg hører kameraten min kjøre opp i oppkjørselen. Jeg rusler ned trappa og får på meg de slitne joggeskoene som er så evig behaglig på beina, løfter med meg sekken og hiver meg inn i bilen. Morratrynet til Martin, som jeg også heter, vitner om at det er flere som har hatt en litt for tidlig start på dagen. Han nikker til meg og sier med rolig stemme - Ja, da er vi klare for tur og alt er med?. Alt er med sier jeg så durer vi av gårde mot Skinnarbu for å rekke båten til Mogen. Etter tre-fire timer med frokoststopp og møte med den andre bilen som er fylt med eventyrlystne karer, står vi klare og venter på Fjellvåken II som skal frakte oss over Møsvatn rett inn i idyllen på Mogen. Turen tar 2 timer og koster rundt 300 kroner, en nydelig båttur over norges niende største innsjø. Kapteinen holder noen informerende taler om Liv Vollane - Fjellviddens herskerinne og om stedene vi passerer, ordene hans blir lengre og lengre borte før jeg dupper av etter den klinkende lyden fra Yatzy terningene til nabobordet. Før jeg vet ordet av det er vi (5 karer og en hund) iland ved Mogen, båten stanser 3 km fra turisthytta for vannstanden er for lav. Men vertskapet varter opp med transport av både ryggsekk og menneskekropp inn til hytta, helt greit tenker jeg - det blir nok av kilometer å bruke beina på ila denne uka. Fremme ved hytta så røsker vi med oss fiskekort og gjør de siste justeringene på sekker før vi legger i vei vestover langs Kvennavassdraget med Sandhøl som mål. Himmelen er faretruende mørk og varsler om at det kommer til å komme regnbyger før eller siden, det har regnet hele helgen før vi kom og yr.no melder om usikkert vær de første dagene. Vi velger ruten opp rundt Halvorsnuten lenger frem istedenfor ned langs Kvenna hvor det kan være veldig bløtt og gjørmete etter en regnfull helg. Men det gjør at vi må opp og oppover i ulendt med 30kg+ i sekken betyr tungt arbeid, noe vi var klare for. Vi sliter oss opp stigningen til Halvorsnuten - puster ut på toppen, hiver innpå med raske karbohydrater og iste før vi forsetter over platået. Ned gjennom lyng, vierkratt, myr, skog og noen timer senere står vi ved steinhytta ved Sandhøl - nå er vi rimlig slitne og stive i kroppen og klare for å sette camp. Vi sender en mann over myra og ned til bredden for å få oversikt over hvor vi kan bo, han kommet tilbake litt senere og melder om perfekt campsite - det hadde han rett i. Han fører oss ned til Sandhølvannet og viser oss en perfekt plass ved vannbredden med flat tørr grunn, ferdig rigga bålplass og sitteplasser. Mer enn nok plass til to lavvoer og idyllisk utsikt over Sandhøl med sine små øyer og fjellene i bakgrunn, jeg puster ut og nyter mens jeg kommer på at vi må få opp lavvoene før regnet ramler ned over oss. Og ikke før siste plugg og bardun er plantet i bakken pøser det ned, snakk om timing tenker jeg mens jeg titter ut gjennom åpningen ut i det grå regnværet. Atlas, hunden til Martin, har funnet seg til rette på teppet sitt i enden av lavvoen og jeg finner frem primus, kaffekjelen og en plastflaske med VSOP. Nå er det tid for ankerdram og senke skuldrene mens uværet pågår, regnet varer utover dagen frem til kvelden. Utpå kvelden lysner det og vi beveger oss ut av lavvoene, noen finner frem fiskestengene og andre samler kvist og kvast til bålet. Magnus er kjapt ute med å utforske elven og vannet med fluestanga, men kommer tomhendt tilbake dog mer vis over hvor steiner, høl og renner fisken kan stå i ved en senere anledning. Etterhvert samles vi rundt bålplassen for å fyre opp våt ved og diskutere hvor dagsturene skal gå de neste dagene, vi blir enig om utløpet til Vollevatnet over en pose Real og at før og etter fossen kan det stå fin fisk. Fluehuene kikker over boksene sine med bustete tøyfiller mens blydengerne går over slukene og meite utstyret, vi har dekket det meste av linja over fiskemetoder - hva vil den bite på? Kvelden farger skyene rosa over vidda og tiden er kommet for å krype ned i posen etter solen har gått ned bak fjellene, kroppene er slitne og klare for å få hvile før turen imorgen. Tidlig neste morgen steiker sola på duken og jeg ser opp gjennom topphatten at himmelen er blå, perfekt tenker jeg mens jeg hiver på meg jaktdressen og finner frem primus og pannekakemiks. Denne dagen skal bli fin! Folk kommer tuslende ut av lavvoene til lukten av nystekte pannekaker og kaffe, for en herlig morgen hører jeg Christoffer si og det har han jammen rett i. Christian henter seg drikkevann og speider utover Sandhøl på denne solfylte morgenen Etter frokost, kaffekos og nødvendige ærend borti lyngen så pakker vi fiskeutstyr og mat/drikke og setter kursen mot Vollevatnet. Alle vandrer glade over myrkrattet mot hovedstien før vi oppdager plutselig at vi ikke lenger bor på fastlandet - vi bor nå på en øy! Vannstanden har steget betraktlig over natten og det tørrlagte elvestrekket som vi gikk over for å komme hit har fylt seg opp snor seg rundt campen vår til andre enden av det som nå er en øy. Heldigvis er ikke dybden mer enn en drøye halvmeteren på det dypeste så jeg snører buksa godt rundt ankelen på Viking Getti støvlene mine og forserer lett over de noe spisse steinene på bunnen. Goretexmembran i dress og støvler er kjekt tenker jeg mens jeg kommer tørrskodd over til andre siden, de andre følger på. Noen barbeinte og jeg er livredd for at de skal skli og vrikke eller brekke ankelen, og minner dem på konstant om å være forsiktig. Alle mann på andre siden og ler litt av øya vår som har oppstått, forsetter vi videre mot destinasjonen. Drikkepauser og solkrem påførsel må til under blå himmel Etter en fin gåtur i noe myrete lende kommer vi frem til Vollevatnet, fossen bruser og buldrer oss velkommen. Fluehuene finner frem dagens plysjkledde våpen som kanskje skal sikre dem dagens prikkete trofeer. Jeg tar selv noen titalls kast med hver sluk før jeg setter meg til ro med kaffen og følger spent med på fluefiskerne om de kan få lurt til seg noen Ørreter fra vakene de kaster på. Etter en god stund med kun en liten prikkepetter innser vi at det kanskje ikke blir det helt store idag, vi fortsetter rundt omkring ved vannet kaster sporadisk på vak og områder det kan stå pen fisk uten større resultat. Vi får nøyer oss med to små og rusler tilbake til campen når dagen drar seg til ettermiddag, kanskje kveldsfiske ved Sandhøl kan gi bedre resultater. Hjemme ved Sandhøl har vannet roet seg og elva rundt øya vår synket i vannmengde, nå er det ikke mer enn til midten av leggen og de barbeinte syns det er helt greit. Fremme ved campen gjør vi klar til middag og primusen suser en velkjent lyd, Omnifuelen med bensin høres vel mer ut som en F16 som skjærer gjennom himmelen enn et behaglig gassbluss. Men lyden minner meg på at det er kalorier i vente, og det er noe man er klar for etter en svett gåtur i steikende sol. Plutselig hører jeg et hyl! Turkameratene min står stive av skrekk og peker ut i elva, blikket mitt følger pekefingerenes anvisning og får øye på et elvemonster som velter seg rundt i strømmen. Skrekkslagen som jeg er finner jeg frem speilrefleksen og telezoomen for å dokumentere. Etter ting har roet seg og elvemonsteret har forsvunnet nedover i vannet, så går jeg ned til bredden for å hente vann. Der finner jeg bortgjemt skatt som noen har lagt til kjøling, slike røde skatter trenger 10-12 grader for å være på sitt beste har jeg hørt. Jeg kjenner på temperaturen og den virker perfekt, til glede for alle åpner vi flasken med det mørkerøde innholdet og fyller koppene til alle mann. Når mat og væske er fortært sitter vi rundt det nylagde bålet mens sola farger himmelen rød når mørket faller på, bålet knitrer med sine gule flammer som slikker seg rundt kubbene og varmen brer seg i kroppen. Livet er herlig tenker jeg.. Neste morgen er gråere og fuktigere, men det gjør ingenting - det er en fryd å være på Hardangervidda og jeg nyter hvert eneste sekund av omgivelsene og stemning som brer seg over slettene - eller gjennom dalen i dette tilfelle. Vi fisker i Sandhøl denne dagen og det skal lønne seg. Det kommer et lett værskifte og vakene blir flertallige over hele vannet og i elven, Christian plasserer nøye ut en tørrflue ved et vak, flua ligner veldig på insektene som svever rundt over vannet, og smukk så kommer en lur Ørret og momser i seg godbiten. Ingen store, men flere mindre steikefisk blir lunch denne dagen og så lenge det biter kan man vel ikke klage. Sola kommer frem tilslutt og lager som alltid fantastiske farger på himmelen ved regnskyll, jeg roper til Martin at han må komme hit så jeg får et artig bilde av han. Opp med armene og strekk deg etter regnbuen roper jeg mens speilet klikker taktfullt inne i kamerahuset, regnbuen varer ikke lenge men jeg rekker å få noen riktig eksponerte bilder av fenomenet. Takk for opplevelsen kjære natur tenker jeg. Jeg slenger meg nedpå magen å speider ned på noen blomster nede ved vannet som speiler seg i riktig lys, objektivbytte i en fei og et par drag på innstillingshjulet og litt av Hardangerviddas flora er foreviggjort. Fotografering er halve turen for min del, andre halvdel er fordelt opplevelsen, stemningen, naturen og sportsfiske. Sistnevnte gikk ikke akkurat min vei denne gangen, men godt det ikke er kun det som er hele turen. Neste dag er det topptur, som jeg også er veldig glad i. Det trenger ikke være den høyeste toppen eller den mest tidkrevende turen, men bare veien opp er givende og naturen er flott. Utsikten bør være god og været må været klart - og denne dagen var den det. Lett overskyet med lite vind er været jeg foretrekker når man skal opp på en topp, liten eller stor. Blå himmel med steikende sol kan fort bli for varmt og bildene kan blir litt kjedelig med helt blå himmel, en lett overskyet himmel gir litt mer dimensjon i bilde og mer interresse syns jeg. Jeg fikk med meg Magnus, Christian og hunden Atlas med på tur til nærmeste topp, det var Sandhølnutan. De to andre ville være igjen å fiske. Med noen hundre meter stigning i til tider bratt terreng med myr og skog den første biten så tok det en drøy time opp til eggen og en fin rusletur bort til varden som representerte toppen av nuten. Flott tur i nydelig omgivelser for å si det mildt. Atlas ble rimelig tørst på turen opp og vi fant et lite fjellvann nedi eggen på vei bort. Undertegnede på den lille toppen med Vollevatnet i bakgrunnen og Honserudfossen lengst bak. Kvennavassdraget ned mot Møsvatn i bakgrunnen. Oversikt over Sandhøl med lavvocampen (hvis dere finner den) Magnus nyter utsikten og været. Fjell så langt øyet kan se Tid for litt sprell, toppninjaen dukker opp Det ble en liten blund i lyngen i fjellsiden, deilig å bare slappe av. Veien ned igjen tok en liten halvtime, vi spiste multer og drakk fjellvann og hadde så bra som det går an å ha det. Undertegnede ville også prøve å være litt toppninja. Det ble også litt mageligge for å fange litt mer av blomstene som beriket dette område på vei ned. Vel nede løpte Atlas ivrig over myra og utforsket hvert eneste gjørmehull han kunne finne, med snuten godt begravd langt nedi våt jordmasse plystret jeg på han. Som om han skjønte at jeg ville ha han i poserings posisjon hoppet han opp på nærmeste stein og stilte seg opp for fotografen. Vi koste oss resten av dagen ved campen med mat og drikke. Utover kvelden begynte vakene og vise seg i mangfold, til tider stor fisk som var oppe og snappet insekter eller slåss om plassen etter plaskene å bedømme. Vadere ble tatt på i all hast og fluene ble plassert ute på vannoverflaten, jeg lot slukene og markene ligge til fordel for fluefiskerne.Plutselig hogger det på en bedre Ørret i andre enden av snøret til Christian. Ropene tyder på bra fisk. Han kaller på bistand og Christian kommer ut til han med håven og jeg knipser ivrig med kameraet. Etter en fin fight ender fisken i håven og med et bredt glis har Christian fått turen hittils største Ørret som snuser på kilos grensa. Utrolig vakker sak og rødere i kjøttet går det nesten ikke an å få dem. Kveldsfiske forsetter til sola går ned, noen voldsomme plask tyder på at denne strekningen huser en mye større fisk. Den får vi aldri på kroken, og svømmer i Sandhøl ennå om ingen andre har lurt den. Solnedgangen viser seg fra sin bedre side denne kvelden også, og jeg er kjapt ute med reisestativet og vidvinkelen for å fange fargene på bildebrikken. Etter mørket har falt på er bålet i full fyr og Ørreten til Christian legges i folie med masse smør og krydder og nytes til det fulle. Alle får en god smakebit og bedre Ørret har jeg sjelden smakt. Dagene forsetter med vandring og utforskning både med og uten fiskestang ut fra campen i alle retninger, det er så behaglig å gå rundt i denne naturen og bare nyte inntrykkene. Den siste ekspedisjonen gikk til Skvetta, elva som renner inn i Vollevatnet nordfra. Terrenget var krevende langs bredden med mye kratt og buskas, og stien bort var veldig utydlig til tider men vi fant greit frem. Her var det mange fine høl og kulper som fluefiskerne fant seg til rette i. Også her får Christian en flott Ørret på kiloen, litt større en den ved campen. Han er overbegeistret over fangsten og fornøyd med uttellingen. Han var den eneste som fikk fisk av grei størrelse, resten av gjengen måtte nøye seg med pinner ikke større enn håndflaten. Turen ble avsluttet etter en uke og vel tilbake på Mogen i vente på Fjellvåken II sitter vi å tenker tilbake på for en fantastisk uke vi har hatt inne i Kvennadalen. Tusen takk for denne gang Hardangervidda, vi ses igjen ! Mvh

Startet den igjen kl. 21:00 i dag og den brenner fortsatt. Den har nå lyst i snart 7 timer på full guffe

http://reisebloggen.vg.no/2013/01/17/frossen-roadtrip-dag-2-rallarvegen-pa-ski/

Helsport kommer med en ny tarp dette året. Den ser virkelig spennende ut. Endel spennende detaljer synes jeg. http://bjarnesturblogg.blogspot.no/2013/01/ny-tarp-fra-helsport.html

Jag har nu byggt en version 2 av denna brännare som visas i videon. Jag byggde den 5 mm högre. Den minsta borr jag hade hemma var 1,2 eller 1,3 mm. Det är i tjockaste laget. Har du en tunnare borr, så använd den. Vidare: 32 hål är för många. Det brinner helt enkelt för mycket och för fort. Så jag gjorde 21 hål i stället (ca 21 cm omkrets på en burk). Det fungerar mycket bättre. Brännaren är mer effektiv och inte alls lika törstig. Nackdelen med den här metoden som jag ser det är att koppen blir extremt het. I alla fall den jag har som är i rostfritt (rostfritt leder värme ganska dåligt). Kanske bättre med en titanmugg? Aluminium borde ju vara perfekt, men jag har inte sett någon bra. Men visst. Lätt är det och tar liten plats. Bra för toppturer.

Får starte med å si at jeg er enig i mye av det du har skrevet. Det var en grunn til at jeg også skrev teste m.t.p jaktlyst o.s.v. Vet at det er stor forskjell på konkurranse og virkelighet. Men om man gidder å trene hunden til å nå et visst nivå i konkurranse så får man også mer kontroll på hunden. Man kan aldri være 100% sikker på noe, men hva skal det bli av oss om vi aldri kan ta en sjanse. Og en annen ting, burde være båndtvang på sau også da, de skremmer nemlig hunden min, noen skremmer jo pokker meg ulven også. Hadde vi ikke vært så overbeskyttende ovenfor sau hadde de utviklet seg til å tåle mer. Og er egentlig sauen mer verdt enn andre dyr? Hvorfor skal min hund være i bånd store deler av året mens sauen kan gjøre som den vil? Hadde enda båndtvangen vært fra 1/4-21/8 så kunne man kanskje levd med det, men den er jo utvidet veldig mange steder p.g.a sau. Uansett...jeg har gått nok i områder med sau tett innpå til å vite at hunden min ikke bryr seg om dem og så lenge jeg følger med på han så er det ikke noe problem å ha han løs. Større fare for at sauen hadde prøvd å jage han.

Jeg har funnet følgende som alle mer eller mindre er innenfor krav-spekken: EXPED Vela II Extreme, http://www.oslosportslager.no/produkt/exped-vela-ii-extreme-tomanns-telt-5602.aspx 2,93 kg EXPED Venus II UL Extreme, http://www.oslosportslager.no/produkt/exped-venus-ii-ul-tomannstelt-30337.aspx 2,4 kg MOUNTAIN HARDWEAR Skyledge 2.1, http://www.oslosportslager.no/produkt/mountain-hardwear-skyledge-21-tomanns-kuppeltelt-7934.aspx (L: 224 er kanskje knapt?) 1,86 kg! Mountain Hardwear Raven 2. L: 225?: V:ca 2,5 kg MSR - Hoop 2, http://www.outnorth.no/no-msr/hoop-2.php?group=prod_prod_grp-s1%2F373 2,5 kg Synes kanskje på papiret dette virker aller mest spennende med tanke på den gode plassen en får: http://www.fjellsport.no/produkter/turutstyr/telt-lavvo/telt/black-diamond-mesa-tent-mari.html L: 234 V: ca 2,4 kg Og da har jeg vært streng og strøket flere fristende med 220 lengde som fort kan gå bra avhengig av konkret konstruksjon. Bl.a. Storsylen oppgir 220 og jeg regner dette som helt i grenseland. Testet 210 med fullstendig loddrette vegger i går og den strøk. Mistenker at en da skal opp i 230 for min lengde. Dessuten er aldri vekt irrelevant selv om jeg nå primært ikke ser etter et fjærlett telt. Mange oppgir telt rundt 3 kg til å være lett. Når en konkurrerer i dag mot flermannstelt godt under 2 kg så er 2,5 kg+ i beste fall i en mellomkategori vil jeg si. Dette virker også spennende, Duo Specialist Shelter tarp. http://www.oslosportslager.no/produkt/sea-to-summit-duo-specialist-shelter-tarpbivuakk-30525.aspx Veldig lav vekt på 850 g, og nesten et fullt fungerende telt. Men det blir litt på siden.

I dag la vi i vei nordover fra Elverum. Etter å ha gått 21 km kom vi fram til gården Lia. Her ble vi tatt i mot at Grete Ramsberg som ga oss husly for natten. Det er vi kjempetakknemmelige for. Utrolig at det finnes så gjestfrie og hyggelige folk! Les også i bloggen vår

Javel, og hva skal man så svare på en slik kommentar. Jeg kunne jo bruke samme tone å bare si "Surpomp!", men kanskje jeg heller skulle henvise til innlegget om etikette på forumet. http://www.fjellforum.no/topic/21-fjellforumnet-en-introduksjon-og-netikette/ Mitt innlegg er kanskje helt uinteressant for deg og kanskje du også mener at det er uinteressant for andre, men det er det ikke så lett for deg å vite. Hvis vi skulle be alle som har mindre interessante innlegg om å holde kjeft, så ble det kanskje ikke så trivelig her på forumet lenger. Jeg komer uansett til å skrive det jeg vil, når jeg vil og om du eller andre mener at jeg heller burde la være så er det ikke sikkert at jeg bryr meg om det. Lykke til videre.

Her er ei spørreundersøking utført for Nationen med heilt andre resultat: http://www.nationen.no/2012/03/04/politikk/utmark/meningsmaling/snoskuter/samferdsel/7285614/

Jeg har ingen erfaring med packraft og hunder, men om du ikke har sett den har Forest McCarthy en flott blogpost om hva han tar med seg på turer med packraft avhengig av hvilke type tur det er: fra flattvann til tøff elvepadling. Han diskuterer også de ulike båtmodellene som er å få kjøpt og hva de passer til. Vel verdt å lese: http://forrestmccarthy.blogspot.no/2013/03/packing-for-packrafting.html Greg tar med sine hunder på padletur, men Jack Russellterriere er vel knapt en tredjedel så stor og tung som en siberian... http://dirtanddogs.blogspot.no/2013/03/az-verde-river-more-photos-from-trip.html

http://minmote.no/index.php/2013/03/dette-b%C3%B8r-alle-menn-ha-i-garderoben-i-var/

Starter like godt med slutten - takk for en flott tur alle sammen! Flere bilder og tekst kan jo føyes til av de som har det etter hvert i samme tråden. Torsdag 14 Mars 2013 Vi ankom Grønnbakken som planlagt i 18 tiden på ettermiddagen. @villmarksmann83, @marihøna og @ satt på fra Trondheim, mens @graham kjørte egen bil. @ - som kom sørantifra med toget skulle hentes ved ankomsten. Vi avtale at vi 3, pluss @graham , skulle starte å gå oppover - så skulle de andre 2 sprekingene komme etter i våre spor. Det skulle ikke gå helt slik Klokken er 18 og vi er straks klare til å gå. Temperaturen vaker rundt minus 22° og det er et lite vindtrekk som kjennes av og til Vi gjør unna de første stigningene og legger tregrensen bak oss. Klokken er blitt 18:40, og vi slutter å se på den. Nå er det lys eller mørke som teller - og hodelykter Planen for kvelden er å komme oss inn til Reinheim. Vi har som mål å finne merkestikkene. Løypen kommer i fra Kongsvoll og det er et ganske åpenbart hvor vi skal gå og lettlest terreng. Vi har alle gode hodelykter og er godt kledde og utstyrt for en vinternatt. Vi rekker akkurat frem til stikkene før mørket faller på. Underveis har vi oss noe mat og passe med pauser. Vi er ikke fremme ved Reinheim før ved 0100 tiden på natta. Det er ganske kaldt og alle er veldig glade for å komme frem. Det er demotiverende å bare se disse stikkene i mørket - ikke terrenget. Det viser seg at hytta er full av folk så vi legger oss inne på stua - der det er ledige rom. Underveis har vi sett antydning til hodelykter bak oss - men Henrik og Rolf er ikke til å se noe sted - så vi går til ro sånn i 0300 tiden i en god og varm hytte. Fredag 15 Mars 2013 For en nydelig dag Vi ligger som nevnt på stua og her er folk tidlig oppe! Vi som la oss kl 03 er ikke akkurat parat til å sprette opp kl 0630, men litt senere utpå morningen kreker vi oss oppe av køyene. Vi ser Snøhetta fra hytta og det frister stort å ta turen opp dit alt i dag i dette flotte været. Jeg og Marihøna og Villmarksmannen bestemmer oss for å gjøre et forsøk på toppen. Henrik og Rolf er ikke kommet enda - så de har nok slått leir underveis oppover. Villmarksmannen har mer fart i beina enn det jeg har! Jeg kjenner fort at bena ikke er helt på min side denne dagen. Totalt slappfisk og det går veldig tregt for meg. De andre to er derimot ganske uanfektet av lite søvn og lang natt på tur. Pause på veien opp Vi parkerer på ryggen opp mot toppen - der den faste merkingen er. Resten av toppturen gås i skisko - på delvis skare. snø, is stein etc Pause på veien opp Kom igjæn - peis på! Mari - som har vært på toppen før - snudde ved ca 2000 meter på grunn av en del kald vind - ikke særlig koslig. Jeg var i to tanker om å snu selv. Oppladingen til toppturen var langt i fra perfekt, men litt til og litt til - gjorde at vi til slutt nådde toppen. Det var flott! På toppen - Klarte å sende dette bildet til forumet fra mobilen. Speilrefleksen konker ut på grunn av kulden. Amatørmessig å ha kamera i bag foran under slike forhold. Vi ble ikke lenge på toppen.. Sur vind gjorde sitt til at dette ikke var et blivende sted å være lenge. Vi karrer oss nedover til hytta igjen. Ganske OK nedkjøring ned ryggen ved hytta - ellers var det nesten håpløst med isete forhold nedover. Når vi kommer ned til hytta igjen er Henrik og Rolf kommet opp. De hadde stoppet halvveis forrige natta og overnattet i teltet til Rolf. Et lite tomanns Berganstelt. De hadde sovet godt - men var glade for å være fremme i hytta. De hadde hatt en hendelse med en ølboks som eksploderte i sekken til Rolf - Kaldt ja! Rolf gikk med M-77 og Natoplank fra en annen tid. Litt kultur, men lite behagelig. Allikevel ikke noe å si på tempoet Vi har en rolig kveld i hytta. Mye folk i hytta men vi har funnet oss 2 stk 4manns rom. Det blir tidlig kveld. Jeg har tatt med en eneste Nordlandspils som jeg setter til avkjøling i vinduet på soverommet vårt Lørdag 16 Mars 2013 Våkner av noe prat i rommet sånn i 5 tiden. Viser seg at den pilsen min har eksplodert av kulde i vinduet - og søl er kommet i karmen. Villmarksmannen kaster boksen ut vinduet. De andre hadde våknet av et lite smell! Denne dagen har jeg bestemt meg for å ta det helt med ro - mens Henrik, Graham og Rolf skal på toppen. God tid til å ta bilder av hytta og området rundt De andre har en knallfin tur på toppen - mens vi gjør litt indretjeneste og ellers soler oss i solveggen. Noen tar seg også en skitur i området - i det hele tatt - en dag uten de helt store begivenhetene for meg Vel nede fra turen på toppen for Henrik og co, tar vi dette fellesbildet. Utpå ettermiddagen kommer @Kristian123 så da er vi alle mann på plass. Han har også overnattet i telt på veien oppover - på omtrent samme sted som Henrik og co hadde teltet På kvelden er det klart for fellesmiddag. Finnbiff og potetmos etc. Dugg på linsa - men maten ble servert og var veldig bra! En stille stund. Det er mindre folk i hytta denne lørdagskvelden. Søndag 17 Mars 2013 Henrik vekker alle sammen klokken 07. Skal vi komme oss hjem så må vi bare komme oss opp. Kristian i tet ned fra Reinheim Vi bruker ca 4 timer ned til Grønbakken. Flott forhold Noen få bilder fra turen ned Fellesbilde til slutt med alle 7 på parkeringen ved Grønbakken Lang dag for meg - kjøre nordover til Nordland - hjemme etter midnatt. Jeg har kun lagt inn mine bilder - men dere andre kan jo kommentere og legge inn flere av deres egne bilder

Hva mener dere andre turfolk om dette forslaget http://www.nationen.no/2013/03/12/politikk/legitimasjonsplikt/botlegging/sno/naturoppsyn/7989739/ Heretter kan man ikke bare ha med seg en kvikklunsj og en appelsin når man legger ut i naturen, men det kan bli plikt å ha med pass eller annen gyldig dokumentasjon. Hva med unger som ikke har bankkort enda? Ja jeg må vel ha det med når jeg lufter bikkja også må vite, jeg går jo utenfor dyrket mark langs en natursti. Otto

Skal ta med min lille på 1år på telttur for første gong. Har telta 2-3 gonger heile mitt liv mål for iår er å telte blant anna. Har mange ønsker da.... http://turmedlillemannogmor.blogspot.no/2013/01/mal-for-2013.html Ønsker et telt med litt takhøgde men heller ikkje for tungt pga eg har lillemann på ryggen og andre som er med meg på tur må bære teltet. Har kikka på dette teltet og lurer på om noen har erfaring med det? http://turmedlillemannogmor.blogspot.no/

Hei nå nermer det seg ei aktiv tid fremmover. og da kommer det og ein del villmarksmesser rundt om. eg har ikkje funnet noen oversikt. men det er kanskje mulig og lage ein her i forumet. så eg vil oppfordre alle til og legge ut info om messer som kommer med hvor, når, ein link til siden, og ta gjerne med ein liten annmelding av messa, så får en kanskje et lite inntrykk på om det er verdt turen. det hadde vert til god hjelp for meg, og kanskje andre og. vi har ei villmarksmesse her i etne. dette er andre år den blir holdt. Fjordåret var veldig bra, og satser på det blir ei veldig bra messe i år og. Takk for hjelpen 5590 Etne, Etne kommune, Hordaland 20-21 april 2013 www.villmarketne.no/

Når: 12/01 Hvor: I nærheten av Fresvikbreen På ski inn i solnedgangen

Har du iPhone 4s eller iPhone 5 kan du bruke BLE (Bluetooth Low Energy) pulsbelte som har lang batterilevetid. For eksempel dette: http://www.dcrainmaker.com/2012/01/wahoo-fitness-blue-hr-bluetooth-low.html

Ikke særlig dagsaktuell info jeg kommer med, men jeg kom over et Ut i naturen-program fra 1993 som tar for seg blant annet naturvern i Oslomarka. Området rundt Katnosa blir diskutert og jeg registrerer at det er det orginale forslaget og ikke Løvenskiolds innspill som resulterte i Spålen-Katnosa naturreservat. Dere får korrigere meg hvis jeg tar feil. https://tv.nrk.no/serie/ut-i-naturen/FALM03000293/03-03-1993

Ny erfaring med Dragontamer som ble erfart i -21 på vidda....forvarming med bensin av dragonfly med dragon tamer som har ligget i -21 grader er ikke å anbefale over tid. Den soter ned og clogger så mye at effekten på dragontameren blir vesentlig redusert. Gikk over til orginaloppsettet underveis på turen grunnet dette med dårlig effekt. Så dragontameren egner seg nok kun med rødspritforvarming i sterk kulde fra -20 og kaldere imho. Med orginal flammespreder så ble effekten merkbart bedre og forvarming med bensin gikk som normalt.

http://www.adressa.no/nyheter/sortrondelag/2017/03/05/Strømløs-telefon-utløste-leteaksjon-14392112.ece

Ta utgangspunkt i at en sovepose har null verdi ved 21°C - da trenger du ingen pose for å sove komfortabelt. En pose med komfortverdi 12°C, betyr en temperaturgevinst på 9°C, målt fra "nullverdipunktet". For @Tessatroll sine poser, kan man som et utgangspunkt ta komforttemp på den varmeste posen (-3°) og trekke fra temperaturgevinsten fra den kaldeste (9°C) for derved å få -12°C som ny kombinert komforttemperatur. Når huin kan benytte den i enda kaldere forhold, kan det både skyldes at hun fanger ekstra luft mellom posene, det kan skyldes ekstra gode liggeunderlag og ekstra varme klær, og det kan hende at hun tåler noen ekstra blå mer enn "standard" Samme regnestykke for deg vil medføre en kombinert komforttemperatur på -32°C og -46°C (!). Men jeg ville ikke tatt sjansen på disse beregnede temperaturene før man har gjort noen erfaringer med hvordan posene fungerer sammen (hvis feks den ene klemmer den andre sammen, går det dårlig) - jeg ville rette og slett halvert temperaturgevinsten av den kaldeste posen for å finne noen mer forsiktige estimat - da ender du på -21°C og -30,5°C. Kan godt hende de tåler mer enn dette, men det får erfaringene vise

Var det 21 modellen du kjøpte? Synes Silky bladene ser veldig imponerende ut i diverse tester rundtom. Et tips jeg har hørt, som jeg selv skal teste, er at det beste er å bruke det groveste bladet du finner på silky sagen. Gomboy blir levert med med. str tagger, så jeg har bestillt blad med grove tagger i tillegg.

Dette kan jeg bekrefte at er ganske irriterende med frisportsaga. En ser gjerne god ved mens en fremdeles går og da er det litt styr å motere/demontere frisportsaga hver gang en ser noe brukbar ved en vil ha med seg videre. Og vips så forsvinner en av disse mutterne, som i tilleg er lakkert svarte. Frisportsaga får ellers stor pluss fra meg når det gjelder sageeffekt og pakkvolum. Fremover kommer jeg til å bruke Bacho laplander og så har jeg i tilleg bestillt en Silky Gomboy 21 som jeg gleder meg til å teste. Mao går jeg for foldesager på de neste turene.