Search the Community
Showing results for tags 'forumtreff'.
-
Da var det dags for kanotreff v.2.0. Jeg hadde lite forventninger til oppmøte, men med noen trofaste forumtravere i bunn, var jeg sikker på at jeg ville slippe å padle mutters alene. For dette treffet ville jeg veldig gjerne prøve å få noen småbarnsfamilier på treff for å se hvordan det ville fungere. Det ble litt interesse, og når dagen kom, så viste det seg at det ville komme to familier med 3 barn seg imellom som ville holde oss underholdning på kveldstid. Planen for de aller fleste å reise til Fjorda etter jobb, skole og barnehage. De fleste kom fra Oslo-området, men vi hadde også en gjeng fra Hamar traktene. Tor Magnus med familie leide kano med alt utstyr på Vestland kanoutleie. Bjørn Erik stilte med egen Ally, og hjemmelaga kano til 7homas. Hengern kom med kajakk mens Mossy, jeg og resten av gjengen prøver å bygge allyen vi var så heldig å få låne av steingrd og kameraten hans. Så da la vi ut på det famøse Fjorda. Det hadde blåst og regnet hele tiden mens vi bygget kanoer, men rett før vi la ut stoppet uværet, og vi fikk en rolig og hyggelig tur til Hestesundet. Jeg tipper klokka var ca. 2100 når vi kom i land, og det tok ikke mange minuttene før vi fant en finfin leirplass og flotte teltplasser. Været forble helt greit denne første kvelden. Det ble pølser ved bålet, men før det ble veldig sent, kom Ullsokk med to små ullsokker på slep i kajakker. Barna ble lagt til slutt, og de voksne fulgte straks etter. Lørdag morgen stod vi opp til et regnvær som hadde holdt på store deler av natten. Det var heldigvis forholdsvis vindstille. De fleste tok frokosten i teltet, før vi etter hvert møttes rundt bålet under tarpene som vi hadde satt opp i løpet av natten. Det ble gjort litt justeringer på disse for å holde oss tørre gjennom dagen og kvelden. Det regnet mer eller mindre hele dagen, men vi hadde noen opphold. Bjørn Erik og jeg benyttet ett av disse oppholdene til å handle inn enda mer ved hos Vestland. Det ble skikkelig fyring gjennom hele kvelden men tilhørende digg mat og mye skrøning under ly av tarper og gapahuker. En riktig trivelig kveld til tross for mye regnvær gjennom hele dagen. Barna hadde hatt en kjempedag. De klarte stort sett ganske utmerket å aktivisere seg selv med alt mulig rart av prosjekter og fantestreker. Hengern måtte reise etter hvert. Lørdagen ble ikke like sen som fredagen. Jeg hadde fått min dose bålrøyk i øya, og var klar for en natt i Scarpen. Det var lite mygg i Fjorda denne helgen, så jeg kunne like gjerne bare ligget under tarp. Men på grunn av regnværet var det veldig greit å ha Superfly tarpen over teltet. Søndag var det noen regnbyger som kom og gikk. Vi fikk fort fyr i bålet, og ble sittende å spise frokost der før man veldig sakte men sikkert begynte å pakke sakene. Tor Magnus med familie var første man ut, så padlet resten mer eller mindre i samla tropp ut i 13-14 tiden. Litt motvind denne dagen, men alle kom seg tilbake til Vestland. Før vi reiste på fredagen hadde vi fått vite at de aller fleste kanoene var utleid for helgen. Og en del folk var det, men på langt nær så mange som vi hadde trodd. Vi hadde en skoleklasse eller to på andre siden av fjorden som lagde litt støy, ellers var det veldig rolig på Fjorda denne helgen. Alt i alt en veldig fin tur med en fin gjeng. Det er tydelig at drittvær ikke er noe problem for godt vante turfolk. Lite syting og masse smil kjennetegner disse forumturene. Det blir garantert flere kanoturer i FF-regi. Jeg er ikke helt ferdig med denne. Skal prøve å legge ut noen få bilder på søndagen, samt finskrive litt. Dere andre må gjerne legge ut bilder om dere har.
-
Nok et flott treff er over og jeg nevnte vel i et anfall av "tro på god tid" - at jeg skulle skrive noen ord fra den flotte vandringen vi hadde innover til Jengelen. Like mye som turrapport - så kan jo dere andre legge ut deres bilder fra turen i denne tråden. Jeg og Lill tok ikke så mange (bra) bilder. Men til forskjell fra vanlig hadde vi denne gangen med proff fotograf, og forholdene burde ligge tilrette for minst ett blinkskudd Dette treffet har altså vært planlagt i lang tid . Deltagere var meg, min samboer @LillM, @graham, @tronn, @hvalhai. Også @Soela og @ragnar olaus var med - de lå i hvert sitt telt utenfor hytten. Området ved Jengelen er det mest besøkte området av Børgefjell NP, og det skulle vel passe godt at 50 års jubilanten får besøk fra 10 års jubilanten Fjellforum Dette flotte og frodige fjellområdet som ligger i Børgefjell - Sør-Helgeland er lite tilrettelagt, men her ligger et par hytter fra Vefsn og Grane Jeger og fisk og det er hytta fra Vefsn Jeger og fisk vi skal benytte - Jengelhytta har en svært spennende historie - som man kan lese om her. Distansen inn er ca 15-16 km, og det er noe myr innover. Det foregår nå en jobb med å klopplegge de verste myrene med 2" brede furubord. Disse legges mot vadestedet som er absolutt korteste trase. Broa er mest brukt om elva er flomstor. ****************************************************************************** Onsdag 2 oktober 2013 Jeg og Lill stresser avgårde innover til hytta vår på onsdagen. Soela sitter på hos oss, og graham kommer også på kvelden til hytta vår. Vi tar tidlig kveld på hytta, men det er en fantastisk vinterhimmel ute og Soela benytter sjansen til å få tatt noen bilder. Vi tømmer vel noe leftover som holder på å gå ut på dato på hytta også den kvelden tronn og Hvalhai kjører fra Oslo på onsdagen og overnatter underveis. ****************************************************************************** Torsdag 3 oktober 2013 "Tilfeldigvis" kommer tronn og Hvalhai samtidig til Thomasvatn (ved Majavatn) så vi blir 6 stykker som skal gå innover i lag. Vi holder god fart opp fra Thomasvann selv om sekkene nødvendigvis er noe tunge. Har man store sekker må man jo fylle de før man skal på tur. Vi tar en liten pustepause og nyter utsikten utover mot vest og der vi kommer i fra. Været er jo bare helt fantastisk - vindstille og T-skjortevær. Vi hadde jo gått ut med en godværsgaranti, men etterhvert som turen skred frem ble det vel heller snakk om en værgaranti: Dette med T-skjortevær ble en stående vits de siste 2 dageme.. PÅ bildet over ser man Kvigtinden litt hvit helt til venstre i bildet. Storelva har svært liten vannføring for tiden og noen velger å krysse elva uten å ta av støvlene, mens noen velger å vade i barføttene. Jeg visste at det var ganske mye myr, men trodde det var lagt klopper - og da i mot broa slik at man kunne slippe vading og myr, men det er ikke tilfelle. Det er visst sjelden det er behov for å benytte broa. Vi kommer snart inn på disse store plankene som Fjelltjenesten legger ut. Hver planke veier 120 kg, så de er avhengige av gode GPS posisjoner for å få de på rett sted med snøcooter. Vi finner stien oppover Orrekskardet ganske tung. Myrdragene er tunge - terrenget er vått og det er ingen god sti å gå på. Etter som vi vinner høyde blir stien lettere å finne - mindre myr og kratt. Det er såpass sent på ettermiddagen så vi tar oss ikke tid til å fiske i Orrekvatnet. Ragnar har for øvrig teltet her ved Orrekvatnet - og vi forventer å treffe han ved hytten når vi kommer om ettermiddagen - noe vi også gjør. Det blir etterhvert en fin ettermiddag - vi tar pause i sola. Solen varmer godt i det vindstille fjellskardet. Det er helt stille i naturen nå - bare en og annen pesende fjellforumer som kan høres - for de skulle ha ører. Ja og klikkingen fra kameraene. Vi har nå bare stigningen opp til skardet over mot Jengelenområdet Vi kommer omsider over mot Jengelenområdet og får en flott utsikt ut over mot sørlige deler av Børgefjell NP. Ved ankomst hytta treffer vi Ragnar Olaus med hund - som hadde slått opp teltet ved hytta. Alt gikk som planlagt med denne innmarsjen. Vi får kommet oss til rette i hytta - innmarspilsen ble fort konsumert og den smakte fortreffelig. Vi oppdaget fort at vi ikke hadde koordinert innkjøpet av vin - men man skal da kose seg litt på tur Denne hytten er litt spesiell siden den er basert på parafinoppvarming - blir litt lesing i bruksanvisningen før vi får tent opp ****************************************************************************** Fredag 4 oktober 2013 Neste morgen er det frost og helt vindstille ute. En stor reinsdyrsbukk går og beiter ikke langt fra hytta. Teltet til Ragnar ses i det fjerne her på dette bildet. Vi er noe trege på morningen - uvisst av hvilken grunn. Lang innmarsj dagen før kan være en årsak, for lite rødvin kan være en annen. Uansett er det OK meldinger for denne dagen også, så vi setter kursen nordover mot Lille Kjukkelen og eventuelt også Vajavatnet Lill prøver fiskelykken i Lille Kjukkelen. Kvigtinden ligger uberørt av oss denne turen, men det ble jo kastet noen blikk oppover dit. Vi snakket vel om det - men skulle man opp dit måtte man stått opp tidligere enn tidlig (før føglan pisser) Sluken sklir utover på isen når vi kaster fra land ved lille Kjukkelen..Vinteren er tydeligvis i anmarsj her inne. tronn, graham, meg og soela. En stille stund ved vatnet. Ikke ofte det er så vindstille i disse traktene i oktober. Det beiter store mengder reinsdyr i området. Antallet ligger rundt 5000 dyr. I Børgefjell er reinen stor og velfødd. Vi bestemmer oss for å sette kursen mot Vajavatnet - som ligger noen hundre høydemeter over der vi befinner oss, på ca 930 moh. I det fjerne skimtes Gaukarvatnet og alle disse småvannene - som nok har storfiskhemmeligheter å by på. Bak til venstre blir mot Store Børgefjellet og svensk side Vi nærmer oss vannet Frem med fiskeutstyret! Vi kaster og kaster. Vinden begynner å blåse - solen går ned - og vi er vel nærmest halvveis bestemt på å gå ned - da det plutselig hugger til. For å gjøre en kort historie enda kortere. Fisken var på 1035 gram. Jeg vil ikke gi den karakteristikken "i god kondisjon", for den var lang og noe tynn, med stort hode. Fisken burde nok veid rundt 2 kg var vi enige om Uansett - vi fikk blod på tann - og aldri har det vel flydd så mye kobber og stål over vannflaten som nå - men det blir med den ene. Jeg har ikke med meg kamera, så det ble ikke noe skrytebilde av denne fisken - men det kommer kanskje fra noen andre? Vi går via fjellet Store Kjukkelen (1030)på veien tilbake til hytta og blir belønnet med en uforglemmelig utsikt fra toppen. Jeg har kun med meg et jallakamera opp her, så utsiktsbildene får komme fra noen andre! På veien ned fra fjellet går Soela og jeg i lag, mens graham og tronn strener litt lenger ned. Jeg og Soela mener vi skal klare å komme ned før de, men når vi kommer til hytten er de alt i hytta og varmer seg. På kvelden har vi fellesmiddag. Vi hadde viltgryte - der alle stilte med noe kjøtt osv - det var en stor suksess - alle ble mer enn mette som vanlig. Kvelden gikk til generellt turprat og fliring. Vi snakket ikke om turutstyr... Eller kanskje vi gjorde det - ****************************************************************************** Lørdag 5 oktober 2013 Om de to første dagene har vært fine - så blir de to siste noe regnfyllte - for å si det mildt. Det var meldt noen få mm med nedbør, men det blir ganske kraftig regn i støytan - og noe vind. Noen av oss (tronn, graham og jeg)setter ut båten for å prøve fiskelykken. Det var ikke så mye fribord når vi satt der så det spørs om det var nok med oss i båten og at det passet godt at vi fikk bare 2 fisker 2 stk Børgefjellørreter i veldig god kondisjon landes - akkurat nok til middag for alle sammen på ettermiddagen. ****************************************************************************** Søndag 6 oktober 2013 På morningen er tronn og Hvalhai avgårde veldig tidlig. De har foran seg en lang og lengre enn lang hjemreise. Imponerende og sprekt å kjøre så langt for en tur! Vi andre kommer ut av hytta sånn i 1015 tiden - og er nede ved parkeringen før 3. Det regner ganske heftig - og jeg snakker med tronn for å høre om elva fortsatt er kryssbar. Det er den heldigvis. På veien ut treffer vi Fjelltjenesten som er oppi skardet for å planlegge til vinterens klopplegging - GPS posisjoner etc skal noteres. Ivrige folk som er på jobb på søndagene. Som en avrunding av denne turrapporten må jeg bare si at hele turen kun var positiv. Ikke en klage fra noen selv om skoene kanskje var fulle av vann eller sekken var tung. Alle sammen bidro både i indretjeneste og på å gjøre dette til en minneverdig opplevelse/tur i fjellet. Som jeg kanskje har nevnt før - disse forumturene gir en ekstra dimensjon til forumet med at man treffer likesinnede. Flere av de som deltar på disse forumtreffene - treffes nå på andre turer eller i andre sammenhenger - og varig vennskap spleises - noe som kun er positivt! Takk for en super tur alle sammen!
-
Da var det endelig tid for tur i marka igjen. Etter å ha vært tidlige ute med permisjonssøknad i tre eksemplarer til fruen, kopi til barna og en til arkivskapet, var helgen 6. - 8. september spikret. Fruen la inn et par host, og mumlet noe om "hanglende unger", men gubben bar bestem på at nå, NÅ, skulle han på tur. Planene var lagt, Fjellforum skulle ha septembertreff og flerfoldige personer skulle møtes i marka på lørdag og padling. Jeg ville ha inn litt ekstra, og la i vei rett fra jobb på fredag. Startsted var Oslo S, med 40 minutters togtid til Hakadal stasjon. Gangstart halv seks om kvelden, målet var Elvann, ca 5 km inn i marka. På vei opp fant jeg frem et par gåstaver jeg hadde funnet i kjelleren. Det snakkes jo så varmt på fremmedlandske blogger om at man skal bruke staver også om sommeren, jeg tenkte dette kunne være en god anledning til å prøve. I tillegg hadde jeg kun med tarp, og stavene kunne jo brukes som støttestenger for tarp hvis nødvendig. Vel fremme ved Elvann. Ikke en sky på himmelen, ikke et vindpust og marka helt for meg selv. Skulle prøve å sette opp tarpen, men det selvprodusert bardunfeste røk (slik REs så innsiktsfullt hadde advart mot i annen post her på forumet). Satte så opp tarpen som presenning for å ha prøvd det. Lørdag, fortsatt helt knall vær. Overrasket over mygg i september, men man skal ikke klage når alt annet stemmer. Gikk sørover fra Elvann over Eriksknatten, passerte Store Hyttetjern og Karlshaug naturreservat. Et område med god sti, men fortsatt bare meg selv og ingen andre på tur utenfor vei. Tenkt det. Nordmarka helt for seg selv en knallfin helg i september. Noen høstfarger hadde såvidt meldt sin ankomst. Måtte gå på, da jeg skulle møte hordene av andre ivrige Fjellforumsbrukere ved Bjørnholt. Jeg la veien om Fløyta, Tømte og Liggern. Mellom Liggern og Gåslungen ble jeg tatt igjen av flere løpere med nummer på magen, Nordmarkstravern ble visst arrangert denne helgen. På Bjørnholt kom turens nedtur. Kun initiativtager og meg selv som skulle overnatte (@tronn) og en til på ettermiddagsbesøk (@hestehov). En slik helg i marka skal du lete lenge etter, lang nese til alle dere som ikke fikk dette med dere... Bjørnsjøen var blikkstille. @tronn hadde skaffet kano og vi kunne legge ut på bøljan blå. Vi fant en øy, hentet @hestehov (som viste seg å være en trivelig fransk jente med utmerkede norskkunnskaper etter to år i landet), og fant oss ett sted for middag. Guinessbokser kan brukes til så mangt, denne funker utmerket som rødspritbrenner. Endelig noe jeg har mekka selv som virker. Natt til søndag ble tilbragt uten tarp eller telt, ikke behov for dette. Søndag morgen var en av de mest fabelaktige jeg har sett på Bjørnsjøen noen gang. Vanskelig å legge til bilder fra dette når man bare har Iphone. Returen gikk til Sognsvann, sjokkfølelse når man dukker ut av skogen og blir omringet av søndagsturfolket som ikke kjenner stienes gleder (og kanskje er ute like mye for å bli sett, som å se). Takk for et bra initiativ @tronn, og et hyggelig bekjentskap.
- 3 replies
-
- 9
-
- fjellforumtreff
- nordmarka
-
(and 4 more)
Tagged with:
-
Her kommer noen flere bilder fra Lettvektstreffet som ble gjennomført mens vi galopperte fra Grua til Sognsvann i helgen som var ( 23-25.mai 2014 ) Dette var rett og slett bare skikkelig hyggelig. Så til dere som ikke fikk finger'n ut av rompa, eller rett og slett ikke fant plass i kalenderen, så anbefaler jeg virkelig å prøve sette av tid til neste treff - så får dere også møte masse hyggelige mennesker @martin.m - Knock yourself out når du får tid Link til Google+ albumet som inneholder alle bildene ovenfor + endel flere; https://plus.google.com/photos/105696660285876106014/albums/6018564430913178721 PS: Bildene er kopiert rett fra minnekortet via Picasa og lastet opp til Google+ uten noen form for redigering
- 11 replies
-
- 17
-
- lettvektstreff
- lettvekt
- (and 12 more)
-
Da var det dags å få slengt opp rapport nr. 2 fra 2. fjellforumtreff i Nordmarka. Som den kunstneren innen prokrastinering jeg er, starta jeg å pakke sekken etter jobb på fredagen. Det tok lang nok tid i seg selv, og når jeg endelig kom meg på veien, klarte jeg å drite meg ut på Røa når jeg skulle videre inn til Sørkedalen. Der hadde de bytta holdeplass, da uten å skrive noe om det på holdeplassen. Når klokka slo 1943 var jeg på vei fra Sørkedalen skole mot Finnerud. Det begynner å bli mørkt allerede. Når jeg ankommer Finnerud, ser jeg meg nødt til å finne fram hodelykta, da jeg skal inn i relativt tett skog. Får ikke behov for den med en gang, men den er nå kjekk å ha klar. Karrer meg igjennom skogen, og holder på å tryne på glatte steiner i mørket mer enn en gang. Men litt før klokka slår 2130 er jeg kommet til Øyvannet hvor jeg planlegger å overnatte. Ikke lenge etter finner jeg en gammel bålplass på et berg som går rett ned i vannet. Her får jeg etter mye blåsing fyr på noen kvister, som holder meg med selskap til jeg mener det er natta. Det er nesten skyfritt denne natten, og jeg titter opp på stjernene der jeg ligger under åpen himmel. En nydelig avslutning på en rimelig bedriten dag. Dette er utsikten fra soveplassen min når jeg står opp litt før kl. 0700 lørdag morgen: Dette blir da starten på en helt nydelig dag i Nordmarka. Jeg lager meg litt frokost, før jeg pakker sakene mine og setter kursen for Kobberhaughytta. Svak for vaffel som jeg er, blir skuffelsen stor når jeg finner ut det ikke selges noen vaffel på Kobberhaughytta før i 11 tiden. Furten og grinete setter jeg kursen videre mot Bjørnholt, og leke the waiting game der i stedet. Kom fram til Bjørnholt 1030, litt vel tidlig, men da ville jeg i hvert fall være på plass om det evt. ville dukke folk opp. Så jeg satt meg like gjerne på svaberget i sola ved vannkanten langs Bjørnsjøen med kaffe og litt mat. Etter hvert får jeg melding fra hesthov, som ønsker å bli med for en kanotur denne flotte septemberdagen. Da leier jeg meg en kano, og tar meg en liten sving for meg selv mens jeg venter. Tok selvsagt med meg en vaffel mens jeg først var der oppe og viftet med Sigrid Undset. Ikke lenge etter får jeg melding om at ost er ankommet Bjørnholt. Vi finner så ut at vi må slenge fra oss "lettvektsekkene" våre på øya vi skal overnatte på før vi tar med oss Hestehov, som kommer litt senere. Været er knall, og jeg finner ut at solkrem er lurt også i september. Vi finner en åleit øy hvor ingen andre har landa enda(det var en hel del mennesker ute med kanoer denne dagen). Det viser seg også at ost er relativt habil i kano, kanskje litt rusten, men bidro med fler triks enn jeg hadde å vise til. Etter hvert plukker vi opp Hesthov som har kommet med sykkel til nordøst siden av Bjørnsjøen, og vi turer tilbake til solsiden på øya vår for et bedre måltid. Etter hyggelig prat om friluft og mat reiser Hesthov igjen. Da tar jeg og ost en tur for å finne liggeunderlaget mitt, som jeg klarte å legge igjen på en annen øy tidligere på dagen. Det lå pent og pyntelig der det skulle, og det ble mer bålfyring med tilhørende akevitt og 60% til kaffen. Var litt mer skyer denne kvelden, som synliggjorde lysforurensning fra byn, men det var mer enn trygt nok å sove under åpen himmel denne natten også. Vi hadde utsikt mot Kikutstua på andre siden av vannet: Stod igjen opp i 7 tiden søndag morgen til en fantastisk soloppgang: Fyrte også opp et lite morgenbål før ost våknet. Da ble det frokost og mer sjitprat før vi fant ut at folk hadde ting å gjøre hjemme før kvelden snek seg innpå igjen. Vi tok en runde rundt på Bjørnsjøen og fant en hel rekke flotte leirplasser både på øyer og på land. Helt klart mange flotte alternativer her. Halv elleve leverte vi kanoen, og etter en nystekt bolle på Bjørnholt satte vi i vei mot Sognsvann i et stødig tempo. Dette er første dagen på turen jeg møter noe særlig mennesker på tur, samme gjelder ost, men jeg hadde vært litt vel tidlig eller sent ute for vanlige folk tenker jeg. Når vi runda hjørnet på Ullevålseter ble vi møtt av et hav av mennesker. Her gjorde vi det eneste riktige, som var og kjøpe seg en cola, og komme seg til helvete videre. Så snart vi var på blåsti igjen mot lynhytta, var vi så og si alene atter en gang. Merkelig det der. Nede ved Sognsvann fikk vi æren av å gå i kø fram til T-banen. Tøft å svelge etter en regelrett episk tur i Nordmarka. Eneste vi manglet var litt flere folk fra FF, men vi klager ikke, for denne helgen har vært innertier hele veien. Dersom det blir like flott vær til helgen blir det ny tur på meg, om folk vil hive seg på det, er det bare sende meg en melding Og her har du ost sin versjon: http://www.fjellforum.no/topic/29038-septembertreff-i-nordmarka/#entry265269
-
Innledning ... en kjapp titt på Google maps; hold til høyre rundt det første vannet forså å krysse gjennom skogen til leir-plassen – easy as, tenkte jeg. Hauktjern ligger tross alt nesten i byen, så med en plan om tidlig avreise og rutebeskrivelsen mentalt lagret var alt lagt til rette for en kjapp spasertur i dagslys og fritt valg av innbydende furulegger. Kapittel 1 - Fanget Fredag 15.40 Planen om å resie fra jobben før 15 røk da innboksen formerlig eksploderte idet amerikanerne kom på jobb...... 14.50 ble til 15.10 som ble til 15.40 før jeg endelig kom meg avgårde. Kapittel 2 – Endelig fri Fredag 16.05 Et klikk fra nøkkelen og bildørene er låst. 48 timer gratis parkering - sweet. Jeg nikker fornøyd, slipper nøkkelen ned i lomma og entrer lysløypa rett øst for parkeringsplassen. Grusveien nedover var frossen, og jeg registrerer noe overasket at det ligger is på vannet allerede – skulle jeg tatt med vann alikevel ? Hagla ligger igjen hjemme, men jeg har med kniv, så hull på isen skal jeg vel alltids klare å lage. Det hadde vært enklere med hagle. Kunne kanskje kommet i avisen også. Kapittel 3 – En dragning mot skogen Fredag 16.10 Mitt instinkt om å holde til høyre ble utfordret nesten umiddelbart med en avstikker. Fra stor grusvei til en litt mindre en, som snart ble til bratt traktorvei hvor rennende vann hadde funnet sin vinterdvale i frosne hjulspor. Det begynte å snø og idet jeg nådde toppen av bakken ble jeg ønsket varmt velkommen av et lokalt lavtrykk med kuling i kastene. Minst. Og sannelig skrudde ikke noen av lyset også. Frem med lue og hodelykt, no worries. Lysene fra lysløypa og Oslo trengte fortsatt gjennom trærne. Traktorveien ble til et Y kryss og fortsatte som to stier. En mot venstre og en annen mot høyre. Kapittel 4 – Gråbein (i noen kretser bare under navnet mørkredd) Fredag 16.20 Jeg var litt forfjamset for jeg kunne ikke huske dette krysset fra Google maps, men det var i grunnen ikke et vanskelig valg. Så bar det av sted ned mot høyre på stien som forsvant inn mellom granleggene og det dype mørket. Gråbein lusket rundt meg og jeg måtte stadig skremme ham vekk ved å brå-snu meg og lyse innover i mørket. Faren med å gjøre det er, som vi alle vet, at når du da snur deg for å fortsette står han rett foran deg. Det gikk heldigvis bra denne gangen. I alle fall en stund, for om litt dreide stien mer mot høyre og jeg kunne skimte et islagt vann nede til venstre. Dette stemte overhodet ikke med at jeg skal holde høyre og gå rundt vannet, tenkte jeg. Jeg fisket opp mobilen. I og med at vi skulle være i skauen hele helga hadde jeg ladet fullt før jeg forlot jobben og skrudd av Wifi, GPS og datatrafikk for å spare strøm. Problemet var bare at kartet på telefonen plasserte meg mitt blandt lavblokker og rekkehusene på Oppsal. Jeg skal innrømme at jeg ikke visste hvor jeg var, men jeg visste hvor jeg ikke var og det var mellom juledekorerte småhus i en av Oslos drabantbyer. Kapittel 5 – Telefonsamtalen Fredag 16.40 Smart som jeg er hadde jeg lagret nummeret til @tronn før jeg reiste: - Ja det er Eirik - ... ummm...@tronn...? - Ja - ..ok ?....Det er @7homas fra Fjellforum. Jeg tror jeg har gått meg bort... - Hehe, ok, hvor er du nå ? - Hadde jeg visst hadde jeg ikke ringt, men jeg gikk fra parkeringa og tok av første til høyre, inn en traktorvei og nå er jeg på en sti - Du skal gå et stykke på grusvei, det er bare det siste stykket på 5-600 meter som er på sti Fortsettelse følger, i neste episode presenteres bl. a disse nye kapitlene: Kirkeruinene, Foræderen, Turistforeningen, Den forsvunne blå-løypa m.m.
-
Her er en min opplevelse av en fantastisk tur med lettvektsgjengen i Nordmarka sist helg. Sikkert noe å lese både for de som var der og for de som vurderer å være med neste gang. For tekst med bilder kan du følge denne linken, http://uteligger.com/wordpress/?p=1635 Endelig er det fredag, en dag som folk flest vet å sette pris på. For mange betyr det ukeslutt og muligheter for finne på noe med familie og venner, eller kanskje en lengre tur i naturen. Denne helgen er for meg helt spesiell, og jeg har gledet meg som en liten unge som venter på julaften. Jeg skal bli kjent med nye mennesker. Mennesker som deler min lidenskap for skog og mark. Fjellforum som jeg stadig frekventerer, har invitert til lettvekts treff i Nordmarka, med mål om å gå marka på langs. Sekken har stått klar en stund, og jeg kjenner at det kiler litt i magen der jeg setter meg på motorsykkelen med kurs for Oslo. Det regner ganske tett og spåfolket på yr.no har ikke akkurat gitt gode utsikter for helgen. Tordenvær og rikelig med drikkevann fra oven. Temperaturen skal det allikevel ikke bli noe å utsette på. I alle fall hvis man er glad i mild tropevarme. Etter en lang og våt tur, er jeg fremme i Oslo. Jeg kjører til Brugata for å møte en av de påmeldte. Der får jeg parkere sykkelen i en garasje, og legge fra meg hjelm og kjøredress. Sammen går vi til Oslo S hvor vi skal møte en del av de andre. Det blir tid til en liten rast på Burger King før vi setter oss på toget og ser det urbane folkelivet forsvinne bak oss. En liten time senere er vi fremme på bestemmelsesstedet. Grua stasjon ligger i Lunner kommune i Oppland, og er en hel verden i forskjell fra hovedstaden. Med sine 1.482 innbyggere, to dagligvarebutikker, to frisørsalonger, tre bilforhandlere og en pub/bar, er det lite som tyder på at folk lever et veldig stressende liv her. Kanskje var det mer liv tilbake på 1500-tallet, da Norges eldste jerngruve ble åpnet, men i dag virker det til å være en god plass for mennesker som ønsker å koble ut fra hverdagens stress og mas. Vi beveger oss gjennom tettstedets boligområde, og følger Myllaveien frem til Sportsstuen, før vi tar av inn i de dype skoger. Den første beskjedenheten er borte og praten går livlig for seg. Det diskuteres høyt om forskjellig lettvekts utstyr, med både fordeler og ulemper, og det nevnes merker i fleng som jeg ikke en gang har hørt om. Jeg liker det. Endelig en gjeng som har samme lidelse som meg. Ikke som den typiske 70-tallets datanerd, men sosialt oppegående mennesker, som jeg kommer til å trives veldig godt sammen med. Etter en mil med gange over fjell og dal og gjennom tørt og vått, er vi fremme ved dagens mål. Gjerdingen ligger blikk stille og er et relativt stort vann på ca 3 km². Både Akerselva og Maridalsvannet mottar vann fra Gjerdingen, etter at det tidlig på 1900-tallet ble anlagt tunnel til Daltjuven i sørøst og en tunnel videre derfra til Store Sandungen. Vi blir stående å prate ved Gjerdingen skole, som er en av de gamle markaskolene, og var i drift så sent som på 1940-tallet. I dag er det også liv på skolen i form av leirskole. En stor gjeng med små og store er i full gang med å bade og padle kano i det som etter hvert har blitt en herlig og solfylt dag. Her møter vi også de resterende lettvekterne, og vi teller 9 glade personer som går innover for å finne leirplass for natta. Det er ganske kupert terreng og lite med egnede teltplasser å spore, men fordelen med å være lettvekter er at også teltet legger beslag på mindre areal. Det er artig å se på de forskjellige løsningene. Alt fra små tarper, telt med og uten innertelt til et par hengekøyeentusiaster. I vekt varierer det fra i underkant av 200 fattige gram for en bolig og opptil det tidobbelte. Vi samles rundt den eneste åpne plassen i området, for å tilberede middag og fortsette praten. Om det var litt vektforskjell på de forskjellige «teltene», så er det her det virkelig slår ut på vektskåla. Fra letteste kjøkkenløsning på under 2 hekto inkludert ingrediensene for et måltid på 700 kcal, til utstyr i fler-kilosklassen. Det blir en morsom utveksling av fordeler og ulemper med de forskjellige valgene, og det er vel under forflytning de aller letteste smiler bredest. Vi rekker både å få spist og pratet om løst og fast før himmelen åpner seg og alle forsvinner inn i sine mer eller mindre komfortable ly-løsninger. Det fosser ned og himmelen lyses opp av et og annet lyn, med etterfulgt buldring. Jeg ligger under den minste tarpløsningen, og er spent på hvordan den takler dette heller ufyselige været. Det viser seg å gå veldig bra, og det er ikke lenge før jeg forsvinner inn i drømmeland. Jeg våkner tidlig neste morgen av prat fra samlingsplassen, og skjønner at jeg ikke er sammen med en gjeng B-mennesker. Vi har en lang distanse vi skal forflytte oss, så det er nok like greit. Vi tar god tid til frokost og noen kopper kaffe, før vi pakker sammen utstyret. Før avreise kommer vekten frem, og det er på tide å veie sekkene. Et raskt blikk på de forskjellige sekkene avslører raskt at det er store forskjeller ute og går, og veiingen kan bekrefte det. Fra den letteste MountBear sekken på 3.298 gram inkludert mat og alt av utstyr og opp til den tyngste på 17.800 gram, er det liten tvil om hvem som er vinneren de neste timene med ca 20 km gange. Vi beveger oss bort til den merkede stien, for å starte marsjen. Der viser det seg imidlertid at vi mangler en person, og vi blir stående å prate for å vente på vedkommende. Etter langt om lenge forsøker vi å finne ham, men både roping og leting gir lite resultat. Vi forhører oss med noen på leirskolen, men ingen hjelp å finne. Uten telefondekning eller spor av fyren, gir vi etter hvert beskjed til lederne av leirskolen og legger i vei, i håp om at han har gått i forveien. Vi skiller etter hvert lag med en av deltakerne, som har et par hofter som ikke spiller helt på lag. Kjedelig valg, men bedre enn å bli liggende med smerter midt i ingenmannsland. Vi fortsetter videre, og følger blå sti i sørlig retning. Været viser seg fra den gode siden, og vi får raskt erfare at shorts og t-skjorte er det beste valget. Sola steker fra skyfri himmel og det er mang en bekk som gir oss nødvendig påfyll av væske. Tross det fine været, er det svært få mennesker å se denne fine lørdags formiddagen. Ei heller spor av vår venn som vi ikke har sett siden frokost. Ved Katnosa får vi øye på to fiskere som prøver lykken både fra land og fra båt. Vi slår av en prat, og det viser seg at de har sett en person som spaserte forbi, og som kan passe til vår beskrivelse av denne. Han passerte for en time siden, og vi håper han har tatt en lengre rast på hytta ved demningen. Vi takker for praten og legger i vei mot hytta, og vel fremme får vi den gode nyheten. The ‘missing one’ blir funnet i beste velgående. Vi tar en god, lang rast, og henger opp utstyr for tørk etter den heller fuktige natten. Med 25 varme i lufta og stekende sol, blir det raskt tørt. Dagens mål er Bjørnsjøen, som ligger like sør for Kikutstua, om med sine 2,53 km² overflate, er det et av de største vannene i Nordmarka. Men før vi når målet, har vi en lang og kupert etappe over Kikuttoppen. Det som gjør turen ekstra fysisk utfordrende, er de usedvanlig mange trærne som bokstavelig talt ligger strødd utover stien. Det må ha vært en ekstrem vind som har klart å legge flat så mange store trær. Stigningen opp mot Kikuttoppen er ekstra krevende, men det gir en god belønning i form av en fantastisk utsikt utover dalen og Vestre Fyllingen. Med et fall på 150 meter fra toppen og ned til vannet, får vi en liten opplevelse av topptur og et godt magasug i det vi beveger oss helt ytterst på kanten av stupet. Vi fyller opp energilagrene og kjenner at det også er på høy tid med litt solkrem. Selv om vi har vært mye på skyggesiden under trekronene, er det mang en sår hud som har fått mer enn nok sol for dagen, men et tykt lag med solkrem gjør underverker. Turen ned fra Kikuttoppen er ganske utfordrende med glatte steiner, så det er om å gjøre å tråkke forsiktig og holde tungen rett i munnen. Selv om vi nesten er fremme ved dagens mål i det vi passerer Kikutstua, blir fristelsen for stor til å gå forbi. Iskald Solo står øverst på ønskelisten til de fleste, og vi stopper for en kort pause. Etterpå er veien kort til leirstedet ved Bjørnsjøen, og vi blir møtt av en Canadagås som koser seg på vannet og synger av full hals. Vi møter også en hyggelig pensjonist som har med seg hund og telter i samme område. Med en skyfri himmel, blir det en lang kveld med god mat og drikke og løssluppen prat om alt og ingenting. Neste morgen våkner vi til skyer og regn, men vi depper ikke av den grunn. Vi samles til en liten rådslagning før avreise, for å velge om vi skal holde fast ved målet om å gå til Sognsvann, eller brekke av til Skar. Selv om vi kjenner at kroppen begynner å bli litt mør, faller vi etter hvert ned på den lengste ruten. Mens vi sitter der, kommer det til min overraskelse frem at en i turfølget tidligere har bodd i Arendal i mange år, og enda mer underlig ble det når vi fant ut at vi var nærmeste naboer. Begge hadde vel følt at det var noe kjent med den andre, men ikke helt klart å plassere hverandre. Det heter seg at ‘verden er ikke stor’, og det fikk vi erfare i praksis. Selv om dagens etappe er på 17 km, blir det nærmest for sjarmøretappen å regne. Litt ufyselig vær, men greit terreng og med endemål nesten 200 høydemeter under startpunktet. Vi stopper innom Ullevollseter for siste rast, og på tross av været, yrer det av folkeliv. Siste etappen ned til Sognsvann er raskt unnagjort og vi begynner å se lysning i skylaget. Med drøye tre timers kjøring på motorsykkel for å komme hjem, er vel kanskje jeg den som er gladest for å se solgløtt. Det har vært en fantastisk flott tur gjennom variert terreng og det som kanskje har imponert meg mest, er at vi som gruppe har klart å forflytte oss så raskt som vi har gjort. Totalt 46,8 km og med en snittfart på 4,3 km/t er ikke dårlig med sekk og kupert terreng. Samtidig må jeg si at jeg setter pris på å ha blitt kjent med en gjeng mennesker som virkelig har vist seg fra den gode siden, og jeg håper å kunne være med på flere treff fremover med de samme menneskene.
-
Starter like godt med slutten - takk for en flott tur alle sammen! Flere bilder og tekst kan jo føyes til av de som har det etter hvert i samme tråden. Torsdag 14 Mars 2013 Vi ankom Grønnbakken som planlagt i 18 tiden på ettermiddagen. @villmarksmann83, @marihøna og @ satt på fra Trondheim, mens @graham kjørte egen bil. @ - som kom sørantifra med toget skulle hentes ved ankomsten. Vi avtale at vi 3, pluss @graham , skulle starte å gå oppover - så skulle de andre 2 sprekingene komme etter i våre spor. Det skulle ikke gå helt slik Klokken er 18 og vi er straks klare til å gå. Temperaturen vaker rundt minus 22° og det er et lite vindtrekk som kjennes av og til Vi gjør unna de første stigningene og legger tregrensen bak oss. Klokken er blitt 18:40, og vi slutter å se på den. Nå er det lys eller mørke som teller - og hodelykter Planen for kvelden er å komme oss inn til Reinheim. Vi har som mål å finne merkestikkene. Løypen kommer i fra Kongsvoll og det er et ganske åpenbart hvor vi skal gå og lettlest terreng. Vi har alle gode hodelykter og er godt kledde og utstyrt for en vinternatt. Vi rekker akkurat frem til stikkene før mørket faller på. Underveis har vi oss noe mat og passe med pauser. Vi er ikke fremme ved Reinheim før ved 0100 tiden på natta. Det er ganske kaldt og alle er veldig glade for å komme frem. Det er demotiverende å bare se disse stikkene i mørket - ikke terrenget. Det viser seg at hytta er full av folk så vi legger oss inne på stua - der det er ledige rom. Underveis har vi sett antydning til hodelykter bak oss - men Henrik og Rolf er ikke til å se noe sted - så vi går til ro sånn i 0300 tiden i en god og varm hytte. Fredag 15 Mars 2013 For en nydelig dag Vi ligger som nevnt på stua og her er folk tidlig oppe! Vi som la oss kl 03 er ikke akkurat parat til å sprette opp kl 0630, men litt senere utpå morningen kreker vi oss oppe av køyene. Vi ser Snøhetta fra hytta og det frister stort å ta turen opp dit alt i dag i dette flotte været. Jeg og Marihøna og Villmarksmannen bestemmer oss for å gjøre et forsøk på toppen. Henrik og Rolf er ikke kommet enda - så de har nok slått leir underveis oppover. Villmarksmannen har mer fart i beina enn det jeg har! Jeg kjenner fort at bena ikke er helt på min side denne dagen. Totalt slappfisk og det går veldig tregt for meg. De andre to er derimot ganske uanfektet av lite søvn og lang natt på tur. Pause på veien opp Vi parkerer på ryggen opp mot toppen - der den faste merkingen er. Resten av toppturen gås i skisko - på delvis skare. snø, is stein etc Pause på veien opp Kom igjæn - peis på! Mari - som har vært på toppen før - snudde ved ca 2000 meter på grunn av en del kald vind - ikke særlig koslig. Jeg var i to tanker om å snu selv. Oppladingen til toppturen var langt i fra perfekt, men litt til og litt til - gjorde at vi til slutt nådde toppen. Det var flott! På toppen - Klarte å sende dette bildet til forumet fra mobilen. Speilrefleksen konker ut på grunn av kulden. Amatørmessig å ha kamera i bag foran under slike forhold. Vi ble ikke lenge på toppen.. Sur vind gjorde sitt til at dette ikke var et blivende sted å være lenge. Vi karrer oss nedover til hytta igjen. Ganske OK nedkjøring ned ryggen ved hytta - ellers var det nesten håpløst med isete forhold nedover. Når vi kommer ned til hytta igjen er Henrik og Rolf kommet opp. De hadde stoppet halvveis forrige natta og overnattet i teltet til Rolf. Et lite tomanns Berganstelt. De hadde sovet godt - men var glade for å være fremme i hytta. De hadde hatt en hendelse med en ølboks som eksploderte i sekken til Rolf - Kaldt ja! Rolf gikk med M-77 og Natoplank fra en annen tid. Litt kultur, men lite behagelig. Allikevel ikke noe å si på tempoet Vi har en rolig kveld i hytta. Mye folk i hytta men vi har funnet oss 2 stk 4manns rom. Det blir tidlig kveld. Jeg har tatt med en eneste Nordlandspils som jeg setter til avkjøling i vinduet på soverommet vårt Lørdag 16 Mars 2013 Våkner av noe prat i rommet sånn i 5 tiden. Viser seg at den pilsen min har eksplodert av kulde i vinduet - og søl er kommet i karmen. Villmarksmannen kaster boksen ut vinduet. De andre hadde våknet av et lite smell! Denne dagen har jeg bestemt meg for å ta det helt med ro - mens Henrik, Graham og Rolf skal på toppen. God tid til å ta bilder av hytta og området rundt De andre har en knallfin tur på toppen - mens vi gjør litt indretjeneste og ellers soler oss i solveggen. Noen tar seg også en skitur i området - i det hele tatt - en dag uten de helt store begivenhetene for meg Vel nede fra turen på toppen for Henrik og co, tar vi dette fellesbildet. Utpå ettermiddagen kommer @Kristian123 så da er vi alle mann på plass. Han har også overnattet i telt på veien oppover - på omtrent samme sted som Henrik og co hadde teltet På kvelden er det klart for fellesmiddag. Finnbiff og potetmos etc. Dugg på linsa - men maten ble servert og var veldig bra! En stille stund. Det er mindre folk i hytta denne lørdagskvelden. Søndag 17 Mars 2013 Henrik vekker alle sammen klokken 07. Skal vi komme oss hjem så må vi bare komme oss opp. Kristian i tet ned fra Reinheim Vi bruker ca 4 timer ned til Grønbakken. Flott forhold Noen få bilder fra turen ned Fellesbilde til slutt med alle 7 på parkeringen ved Grønbakken Lang dag for meg - kjøre nordover til Nordland - hjemme etter midnatt. Jeg har kun lagt inn mine bilder - men dere andre kan jo kommentere og legge inn flere av deres egne bilder