Søk i nettsamfunnet

Det store spørsmålet er hvilket telt som egner seg til en person som bare er 871 cm... TIl og med et Keron 3 GT er jo bare 500 cm.. Og lykke til med å finne sovepose eller oppblåsbar madrass som passer.

Til bruken du skisserer der så klarer jeg meg normalt innenfor 3 meter på barduene Til hengekøyebruk må jeg ofte opp i det dobbelte av lengden.

Det brukes to liner på disse. Man kapper de i helt lik lengde. Ene enden av linene tres gjennom det øverste hullet i midten, fra baksiden av ankeret, slik at man får to liner gjennom det hullet. Andre enden av linene tres gjennom hvert sitt hull på siden av ankeret, så da får man en line gjennom hvert av disse hullene. De 4 endene man nå har på ankerets forside (mot teltet), lager man en overhåndsknute på, og trer i en liten karabinkrok eller solid plastkrok etter eget ønske. Jeg foretrekker små e-bay karabinkroker. —————— Når man setter ankerne graver man ett tak med spaden, eller bare trakker de rett ned i snøen, på skrått mot teltet. Så drar man tauet slik at det skjærer seg ned i snøen i retning bardunen/teltet, og ved behov graver man snø over og trakker kompakt. Karabinkroken er da nesten alltid over snøen enda, med mindre der er veldig dyp og løs pudder man må grave ned i. (Men det pudderet får ligge i fred, er det oftest ikke mye vind å tenke på). Med karabinkrok, framfor ringer som man trer bardunee gjennom, blir prosessen med å grave de ut fra snøen dagen derpå mye lettere

Aspen datablad Primus er reinere siden det er mest Heptan https://www.primusshop.no/wp-content/uploads/sites/3/2016/08/NO_Primus-PowerFuel-2015.pdf

Hvis du hadde giddet å trykke deg inn på TU sin artikkel hadde du kanskje lagt merke til dette utsagnet. For det finnes en grei måte å måle dette på, og det er nettopp ved å måle Dødsfall per TWh. Og som jeg sa tidligere: Og med grunnlag i at sikkerhetsstatistikken for atomkraftverk er ekstremt god i utgangspunktet, og at moderne kjernekraftverk (gen3 og 4) er langt tryggere enn generasjon 1 og 2 kraftverkene som ble bygget på 50-60 og 70 tallet (som det har vert ulykker med) så er bør det ikke være noen som helst tvil om at atomkraftverk er fullt på høyde med vannkraft om ikke bedre. Noe jeg kan si nettopp fordi statistikkene viser at begge er tilnærmet null.

Akkurat nå selges Nemo Equipment (Surge) 3 person tent til 1500.- på XXL.no (før pris 4399.-). Dette er et romslig og fint telt til tørre sommerkvelder på marka og i lavlandet. Med en vekt på rett i underkant av 3 kg så havner dette teltet i «småtung- kategorien» min, men for en plass man får Solotur: 2-4 mil inn til et egnet fiskevann/ badevann hvor man setter camp for helga. Partur eller tur med en god venn eller 2 så fordeler man vekten og kan gå så langt man gidder Fint telt til svært imøtekommende pris. Link: https://www.xxl.no/nemo-equipment-aurora-3p-surge-footprint-telt-bla/p/1180860_1_Style

Kun en liten lokal tur i dag, i 10-15cm nysnø som ligger oppå den gamle frosne snøen, så var greit å gå. Kjekt å få brukt beina litt igjen i motbakker. Kom over masse rådyrspor som jeg begynte å følge, og plutselig over en kolle spratt det opp flere rådyr og løp avgårde, tror vi skvatt like mye alle sammen Var ganske surt og kaldt på toppene i vinden dag, selv bare med 4-5 kuldegrader. Ble 6,4km på 2 timer.

Om man skal bruke doble stenger eller ikke kommer vel an på hva som er tenkt fra produsenten sin side. Men jeg har doble stangsett til ett Fjellreven Abisko Endurance telt. Og jeg bruker: - De originale Dac Featherlite stengene til de meste av turer. De tåler det meste, også skikkelig uvær, men da blir det mye bevegelse. - De tykkere Keb Endurance (Dac pressfit) til vinterturer over tregrensen hvor jeg vet det blåser mye. Disse tåler egentlig så og si alt av vær, og det blir lite bevegelse. - Begge stangsettene når jeg skal på lengre solotur i vinterfjellet og ikke er trygg på værmeldingen (som når jeg gikk hardangervidda på langs alene). Og vekten ikke er like viktig (altså pulktur.) Det er ganske sikkert ikke nødvendig, men det gir ett enda litt roligere telt, og hjelper godt på psyken når man ligger alene i mørket og alt rister i vinden. Jeg har x-trem stenger, og doble stangkopper, på vei til mitt Helsport lofoten Pro 4 Camp, og tenker å ha samme praksis der. Der er også midterste stangbuen en del lengre, så der ser jeg kanskje mer nytte av dobbel stang der. Men dette er bare min praksis. Ingen fasit

Auda, jeg har 3 stykk i langskapet på kjøkkenet. De blir flytta ut i garagen om 15min.

Heisann! Det stemmer er et Artic 4 Polar. Den ene kvelden var det relativt kaldt (rundt -25) da kjørte jeg to brennere for å tørke opp en fleecejakke og noe hundeutstyr. For litt kos tror jeg en brenner hadde klart seg fint. Er vandt med spitsbergen 3csmp å det er ikke så mye mindre med sine 180×220 i innerteltet. Det er det helt kurrant å holde bra temp med en brenner så fremt til at det ikke er bjikkekaldt. Ja, føre var slik 😬 turen var fin den, skulle ønske føret var noe bedre. Imponert over ny pulk, den veltet en gang og det kunne vært unngått. Så dette er en ny favoritt for min del

Hei, du sier lite om hvor du går på ski og snøforhold, og om du vil ha ski for smøring/voks eller smørefri ski, alternativt felleski. Ett tips hvis man går i oppkjørte løyper/spor og utenfor, så kan Åsnes Mountain Race 48 wax/skin med NNN-binding være et godt alternativ. Skiene er lette, har 3/4 stålkant, passer i oppkjørte spor og har grei bredde og bæring hvis det ikke er alt for løst. Vi er flere som bruker de med NNN kombisko, så hvis du har det fra før så slipper du å kjøpe nye sko og bindingene er ganske billige. Hvis du derimot har lyst på ski som bærer enda bedre, samt varmere og kanskje stødigere sko så er vanlige fjellski fint. Da ville jeg antagelig gått opp på Åsnes Sverdrup e.l. men det spørs på hva du vektlegger av svingegenskaper, flyt og bæring i løs snø. Jeg bruker Xplore og syns NNN-BC eller 75mm er uaktuelt etter at den kom, men den koster en del mer. Det viktigste er uansett at skoene passer og ikke gir gnagsår, samt er stødige og varme nok til deg.

Som @aico sier står dette på alle kart til turbruk som jeg har sett her i Norge. Men på norske kart vil det normalt stå EUREF89 (eller bare EU89) som er det samme som ETRS89. Elipsoiden/sfæroiden vil likeledes ofte betegnes WGS84, men det er i praksis det samme som GRS80. Selv setter jeg bare WGS84 på både datum og elipsoide/sfæroide. Det har ingen praktisk betydning å benytte noe annet med mindre du driver med geodetiske målinger eller presisjonssystemer. Unøyaktigheten i en håndholdt GPS er mye mye større enn forskjellene i disse to datumene (og for elipsoiden tviler jeg på at GPSen har nok oppløsning i tallene i regnestykkene sine til å representere forskjellen mellom WGS84 og GRS80). Når det gjelder koordinatsystemet på kartet ser jeg at de ofte blander mellom MGRS og UTM i beskrivelsen på turkartene. De bruker akkurat samme rutenett (med mindre du er syd for 80° S eller nord for 84° N) men MGRS bruker en bokstavkombinasjon for 100 km-ruter der UTM buker tall. For eksempel vil UTM-koordinaten 32 V 463562 6833873 betegnes 32V MP 63562 33873 der tallene 4 og 68 er erstattet med koden MP. En av fordelene med MGRS er at det da kan skrives helt uten mellomrom siden sifrene fordeles med like mange siffer til nord og øst, altså er det entydig å skrive 32VMP6356233873). En annen forskjell er at MGRS bruker samme system fra pol til pol mens UTM bare brukes mellom 80° S og 84° N. Nord og syd for denne sonen benyttes UPS (det vil derfor ofte hete UTM-UPS i stedet for bare UTM når du skal velge koordinatsystem). Mitt forslag er at du alltid bruker enten latitude/longitude eller UTM når du gir fra deg posisjon (for eksempel til redningstjenesten). Husk å få med sonenummer (32V i eksemplet) og 100-tusen meter tallene (4 og 68). Disse står vanligvis i superskript med ørsmå tall foran de store tallene i margen på kartet, som oftest bare på de linjene der tallet skifter til neste tall (4->5, 68->69). De UTM-koordinatene jeg oppgav har nøyaktighet ned til en meter. Det er ikke enkelt å lese av med så stor nøyaktighet i et 1:50000 papirkart, men man kan bare kutte av siffer i bakkant av nord og øst, like mange i hver, for eksempel 32V 4635 68338 for 100 meters nøyaktighet. Man kan eventuelt slenge på nuller for å gjøre det helt klart: 32V 463500 6833800. Det er viktig å få med sonenummeret med mindre de som mottar koordinaten vet omtrent hvor du er på forhånd (32V eller hva det nå er der du er) fordi i en god del sammenhenger benytter man sone 33 for hele Norge for enkelthets skyld for å slippe å forholde seg til flere soner (for eksempel later norgeskart.no som at hele Norge ligger i sone 33 når du søker med UTM-koordinater, og har du koordinater fra sone 32 vil du havne på helt feil sted, for eksemplet over langt borte i Sverige). For et gitt punkt vil tallene etter sonenummeret bli helt forskjellige hvis man oppgir dem i forhold til to forskjellige sonenummer. Oppgir du ikke sonenummeret er det derfor vanlig å anta at du har gitt koordinatene i sone 33. Håper dette var mer til oppklaring enn til forvirring.

Har aldri savnet barduneringsflak på mit Keron 3GT, satt opp med rett metode er teltet pølseskinn uten sidebarduner. Når jeg har fått opp fasongen på teltet ved å bruke 2 plugger langs bakken i hver ende, og barduner på i endene som holder teltet oppe. Så bestemmer jeg meg for hvilken ende som er "best" som den er, så drar jeg teltet stramt ved å flytte de nærmeste stengene nedover, og plugger stangen ned mot bakken. Tar en og en stang til jeg har komt til siste (4). Så flytter jeg endepluggene i siste enden så de står riktig og strammer endebardunene. Deretter tar jeg sidebarduner bare for å holde fasongen. Det er en vesentlig forskjell på Helsport/Barents og Fjellreven/Hilleberg, det er innvendige stangkanaler vs utvendige. Mitt inntrykk er at med innvendige blir det "veldig mye duk" som er værre å få stram, og barduneringsflak er til for å bøte på det. Med utvendige kanaler står stengene i fint spenn, og duken holdes stram mot stangkanalen. Strekker du så teltet, så blir duken stram i sin helhet. Koblingen mot innerteltet få også bedre arbeidsforhold, slik at det er lettere å unngå at innerteltet tar borti ytterteltet

Jeg er 195cm og har et Helsport Fjellheimen 3 SL, som er nesten identisk med Trollheimen. Ville valgt Barents siden Trollheimen ser ut som et oppgradert Fjellheimen (bedre bardunert, fronten kan rulles opp), og størrelsen er akkurat passe til to. Det kan godt være Sydvang, som er lavere, vil være mer vindstabilt.

Dette er jo ikke vesentlig tyngre enn oppgitt. På nettsidene til Helsport er totalvekt oppgitt til 4,08 kg (se utklipp i mitt tidligere innlegg, blant annet). Teltstenger er oppgitt til 760 g, og plugger til 460 g. 3,5 kg uten plugger + ca 0,5 kg plugger = ca. 4 kg. Altså virker det til å samsvare med oppgitt vekt.

Snø og sommer og flott vær. I mer enn tredve år har jeg på vårparten, først talt måneder, så uker og tilslutt dager, til første gang jeg kan vandre innover til Blåfjellenden. Til å begynne med teller jeg måneder fram til månedskiftet mai/juni. Det er som oftest da første turen går innover. I mai blir det mer og mer klar hvor mye snø der ligger i fjellet og da begynner jeg å se etter tegn til snøsmelting. Da blir det telling av ukene, og når det er klart at det kan bli tur, teller jeg dager. Snøsmeltingen kan skje fort, som i år, eller ikke komme i gang før helt i slutten av mai, som i 2015 og 2020. I 2019 gikk vi innover så tidlig som 13. mai. Vi, det vil si Bestyrerinnen og jeg, hadde da nysnø og frost, men ikke mer snø enn normalt på første turen. Selv om første turen går tidlig som i 2019 eller virkelig sent som i 2015 (19. juni), så viser foto at det er omtrent like mye snø på omtrent de samme plassene. Det er litt forskjell nede i ved Blåfjellenden og ved parkeringsplassen. Noen år er det snø nesten ved veien, mens andre år er det ikke snø før mye lengre oppe. Oppe i høyden er forskjellen liten. Slik var det på første turen innover for sommeren 2024. Det var lite snø nede, men ellers så ble det å krysse de samme fennene som alltid. Vanligvis velger jeg å gå innover i bra vær om det er mulig. Dette året var det vanskelig å unngå strålende vær. Det har vært sol og blå himmel i en lang periode, og snøen smeltet kjapt. Ulempen med slikt godvær, er at bekker og va blir store. Det er en skikkelig bekk mot Blåfjellenden. Fossebekken brysket seg dette året, men heldigvis så har jeg nytte av mange års erfaring, og kunne krysse tørrskodd over. Jeg lurer på hvordan de andre, som tok turen innover, klarte seg akkurat her. Det var familier med unger og de minste måtte antakelig bæres over Fossebekken. Det gode været hadde lokket folk på overnattingstur. Noen var nok ganske overrasket over all snøen som fortsatt ligger igjen. Nå ligger det ofte fenner helt ut i august, og september i 2015. Oppe i heia ble jeg også dette året møtt av gamle venner som Grepplyngen, og nede ved hytta fant jeg multeblomst. Det er virkelig kjekt å se at sommeren er på gang. Rett før bakken nedover mot Blåfjellenden, fant jeg også spor av elg. Nå er det ikke første gang jeg ser elgspor nettopp her. Jeg har kommet over ferske spor her noen ganger. Engang så pass ferskt at jeg fortsatt kunne kjenne lukta fra elgen. Nede ved hytta var det bare å få fylt opp bøtta i elva, før jeg igjen kunne sitte utenfor i hytteveggen med te og skoleboller – i sola, og med bare en lett bukse på kroppen. Det var sommer og sol. Mange varmegrader utenfor døra, men heller få varmegrader i elva. I det flotte været var det andre som også ville på tur. Vi ble ganske mange etter hvert. 3 ungdommer kom til hytta ganske sent. De hadde startet fra Skåpet samme morgen og gått via Flødalen til Blåfjellenden. En skikkelig lang tur, og dagen etter ville de ned Fidjadalen, som heller ikke er noen kort tur. Det ble ikke mørkt den natte. Månen lyste, og jeg hadde problemer med å finne stjernene på himmelen. Morgenen kom kjapt. Noen var tidlig ute og trakk opp gjøken. Den gol borte i lia slik at det var umulig å få sove. Det ble litt jobbing ut over dagen, men i femtiden fant jeg ut at det var på tide å komme seg avgårde mot Hunnedalen. Jeg traff foreldre og unger på vei innover, og det ville bli mer folk denne natta enn forrige. Siden jeg valgte å gå litt sent på dagen, var det løs-snø på fennene og elva var større enn dagen før. Snøsmeltingen er langt fra helt over. Det tar litt på å gå på slik våt snø, og jeg kunne kjenne at det hadde brukt litt andre muskler enn vanlig. Det hadde vært en skikkelig flott og kjekk første tur innover for sesongen. Nå håper jeg bare sommeren fortsetter slik den har begynt – med flott være og gode forhold.

Laget meg noen fler barduner i går som skal brukes der tarpen skal festes mot bakken til teltplugger etc. disse er 3 meter lange. Jeg tar bare karabinkroken fra en av de andre bardunene jeg har hvis jeg bruker disse.

1. Finn en teltplass der du ser det har lagt seg en del snø. Jeg liker å se etter naturlige lesider bak en forhøyning i terrenget. 2. Tråkk ei hard flate der du skal sette opp teltet. 3. Sett opp teltet som vanlig, bruk snøplugger hvis du har. Bruk ski/staver til de viktigste bardunene. 4. Lag en forhøyet kant rundt teltet (siden du ikke har stormmatter). Denne skal hindre at det fyker inn snø. 5. Lag kuldegrop. Grav deg ned en halvmeter eller mer, etter eget ønske. Her får du ståhøyde, og dette er en fin plass å kokkelere hvis du er trygg på primusen (øv!). Kuldegropa gjør det og lettere med av og påkledning, samt inn og utstiging fra/til innerteltet. 6. Hvis det er mye vind kan du vurdere å bygge en levegg. Dette har jeg aldri trengt å gjøre. Finnes tråder her inne med beskrivelser om avstand fra telt og høyde på levegg. Om vinteren har jeg kun brukt tarp ved bålplassen på dagtid, slik at jeg kan banke av snøen. Jeg har aldri brukt tarp over teltet.

Norgeskart er en fin app, det er vel den jeg bruker mest men den har ikke mulighet for offline-kart uten at du betaler for det.. Men du har også Varsom, Ut og Hvor. Varsom er NVE sin tjeneste, det er et kart som viser skredområder og liknende. Men som også har gratis offline-kart. Dette er den appen som viser bratte området best, det er den eneste appen som kan vise forskjell mellom en bratt skråning og stup, farlige rasområder og liknende. Og er derfor gull for å navigere i vanskelig terreng 1 km i luftlinje kanskje er 3 km i praksis. Ut er DNT sin app, denne er best på å vise stier og vanlige ruter, samt DNT sin hytter osv. Denne har også gratis offline kart. Hvor er kartverket sin app, gratis offline kart, veldig nøyaktig kart og mulighet for avstandsmålinger. Jeg bruker alle 4 om hverandre, i tillegg til google Maps, alle har sine egne fordeler. Men spesielt Varsom er en app som tilbyr meg viktig informasjon når jeg går i ukjent terreng.

Vanskelige valg... 😉 Selv velger jeg alltid hakket for stort telt. Dvs 4-manns til 2 om vinteren og 2-manns til egoturer i den snøfrie tiden og 3-manns til 2 for samme tidsperiode. Da er det å plass når man trenger armslag til bagasje og matlaging innendørs ved dårlig vær og ekstra plass til tørking etter dårlig vær. Selv om jeg helt sikkert hadde klart meg fint med hakket mindre og bittelitt lettere variant. Så får man fordelen av at det gir bittelitt mer trening med bittelitt tyngre sekk...

Har alltid 10-15 meter paracord i lokket på sekken. I går trengte jeg å forlenge en teltbardun med 3 meter for å nå bort til et sted jeg fikk ned en teltplugg. Da er man fornøyd med at man alltid har med litt 550 (kunne selvsagt vært noe annet og tynnere).

I can understand your concerns, as I’ve been in this situation many times after landing at an airport. Phone the petrol station first, to make sure they have what you’re looking for, and ask them to put the gas aside for you, with your name on the bag/box. Circle K Økern: 0047 22 72 00 05 If you’re not familiar with Oslo’s T-Bane (subway/métro), you have to be careful with line number 5. From Jernbanetorget (which is the métro station below Oslo S – the main railway station) you have to take an Eastbound train, but DO NOT take number 5 in the direction of “Ringen via Storo”. Take instead the number 5 in the direction of Vestli. This is because line number 5 splits after Carl Berners Plass. If you find yourself in Sinsen after Carl Berners Plass, then you are on the wrong branch.

Har eit par med craft hybrid, ikkje vanntette men grei temperatur alikevell i vottemodus når det er 3°C og horisontalt regn her på vestlandet.

Jeg har selv bikket 200 cm og dette er en kjent problemstilling. Har endt opp med en konklusjon at teltene jeg bruker vår, sommer og høst (Hilleberg Staika og Barnents Trollheimen 3 UL) er gode telt for meg. I begge teltene vil fotenden som regel ha kontakt med innerteltet, men ser ikke på det som et problem utenom vinter. Trollheimen har én rett vegg, mens Staika har to skråvegger (ganske bratte riktignok). Har nettopp gått til innkjøp av Barents Snota, har stor tro på at jeg vil få grei plass inni dette også, men foreløpig ikke utprøvd. Vinterstid bruker jeg Hilleberg Keron 3 GT som er dedikert vintertelt, med to rette vegger. Dette pga kondens og kontakten mellom sovepose/innertelt kan bli et problem. Fungerer utmerket! Teltet er tungt, men vinterstid er vekt et fremmedord.

Tørrdraktene bør egne seg til padling. Husk at det er en fysisk aktivitet, og feks krage/ermer hvor det skal være tett går ut på dato etter alt fra 1-4 år avhengig av hvor mye man bruker dem. Så strekk i dem og sjekk om de er morkne, det er ikke så alt for vanskelig å bytte krage og ermer ved behov. Og du nevner Nærøyfjorden, flott fjord med relativt lite vind. Men Nærøyfjorden er ca 18 km lang, og hele veien rundt til Flom er ca 36 km. Med Kano og passelig intensitetsnivå kan du regne med en hastighet rundt 4km/t, du har veldig lite igjen for å "gi gass", hvis du skal doble hastighet i en båt krever det 8 ganger mer krefter. Det vil si at hvis du skal opp i 6 km i timen så snakker du fort om å bruke 4 ganger så mye krefter som hvis du padlet i 4 km/t. Men det kan gå fortere eller saktere avhengig av hvor mye last du har og hvor god formen på båten er, en kajakk beveger seg raskere enn kano. Men du har derfor i utgangspunktet en veldig forutsigbar hastighet. Med mindre du møter motvind, da kan det bli tøffe tak. Så tilbake til Nærøyfjorden, 18 km, så 36 km tur retur eller 36 km helt til Flåm. Det er vil tilsvare ca 8-10 timer padling. Og det er kanskje greit å holde seg unna Flåm med tanke på Cruiseskip. Så 10 timer padling kan være dagstur, eller med en enkelt overnatting. Det blir ikke så mye mer enn det. Hele veien til Flåm og hele veien i retur, 2-3 dager. Med tanke på andre alternativer, så er vi egentlig tilbake til at du er tidlig på sesongen. Men det finnes jo mye, feks Lustrafjorden som er veldig flott til å padle i gjennom. Jeg ville heller ikke ha utelukket for eksempel Oslofjorden, hvor det kan det være veldig fint tidlig på sesongen. Eventuelt Hardangerfjorden. Men alt i alt så er min egentlig anbefaling at ting er mye finere senere på året, og da snakker man ikke nødvendigvis sent, men går en måned frem til 1. Mai så har du for eksempel Jølstravatnet som er helt vakkert å padle i gjennom og som begynner å få litt varme i starten av Mai. Og 1. Juni er alt helt perfekt overalt i lavlandet, og går du en måned til fremover har du plutselig muligheten til å padle gjennom Bygdin eller Gjende. Glemme hele tørrdrakten og ta livet med ro i shorts og t-skjorte.