Søk i nettsamfunnet

Jaja, da kom den skuffende meldingen om at jeg ikke ble trekt ut til Expedition Amundsen 2019. Jeg har vært med to ganger tidligere, en gang som team og i fjor som individuell. Så det er ikke veldig synd på meg, men hadde håpet å kunne delta en siste gang og kunne høvle av litt av fjorårets tid. Dessuten stiller dama til start med ei venninne, så vi håpte begge kom med. Så nå kom det et plutselig vakuum som må fylles! Er det noen som kjenner til tilsvarende eller iallefall lignende løp med ski og pulk? Helst i Europa slik at det blir relativt kortreist? Men det kan også være lenger vekk. Har søkt litt rundt, men virker som det er temmelig nisje dette her. Alle tips suges inn i vakuumet med takk!

Jeg har en Bergans Breheimen-bukse som er i en slik forfatning at jeg er sikker på at de fleste hadde kastet den for 3-4 år siden. Men ikke denne karen, nei! For han har nemlig ikke funnet noe å erstatte den med. Nå er det stort sett bare huller og gaffa-teip der det før var dermizax. Det er vel unødvendig å påpeke at plagget lekker som en sil... Saken er den at jeg har for vane å surre litt rundt i Børgefjell fra tid til annen. Det medfører blant annet kryssing av elv(er). Breheimen-buksa holdt tett under slike kryssinger, i tillegg til at den har sidelommer. Nå virker det som mange bukser enten mangler membran, eller har kvittet seg med sidelommene. Sidelommer er et must for den som liker å bære rundt på multiverktøy, fortomsspoler, mobiltelefon, energibars og annet slikt raskt det er greit å ha i lomma. Jeg vil ha en god membran OG sidelommer! Forslag til ny bukse mottas med stor takknemlighet (helst i farger som ikke roper "HER ER JEG!")

I tradisjons tro så gjennomføres årets guttetur etter at sommersesong for bransjen min er over. Altså, når majoriteten av festivaler er unnagjort. I år klaffet det litt bedre enn året før, så vi kunne gjøre turen før alle fiskeforbud i vassdrag osv. dukket opp. Vi hadde opprinnelig en plan om å utforske Grøtådalen, men dessverre så hadde ikke alle i turfølget mulighet til å være like lenge borte. Da la vi en alternativ plan om å vase rundt i Styggsjøan området. En skisse av en rute hadde vi. Men av erfaring så viste vi at denne trolig blir forkastet og forandret mange ganger i løpet av de 8-9 dagene vi skulle være på tur. 24. August samlet vi flokken, to kompiser og meg selv. Destinasjonen var Synnervika ved Femunden. Planen var å komme seg ned dit før det ble alt for langt på natt og slenge opp teltet slik at vi kunne ta båten neste morgen. Rutinerte som vi er, inntok vi kveldsmaten på Esso Røros. Vi ankom Synnervika sent på kvelden, tok et par pils og fikk opp teltene. Lett regnvær. 25. August startet med en kjapp og enkel frokost samt en kopp kaffe. Deretter pakket vi ferdig sekkene og ruslet mot Femunden2. Dagens plan vår å starte vandringen fra Røaosen, opp til Røvollen (DNT) og møte på en kollega der. Han hadde tatt turen fra Langen Gård og nedover i løpet av noen dager, sammen sin samboer. Samboeren skulle tilbake til bynære strøk, mens min kollega skulle slå følge med oss. Deretter skulle vi opp til Revsjøen. Det var for noen av oss et svært hårete mål. Mangel på fysisk form, tunge sekker. Et fornuftig tempo, jevnlig inntak av energi og gode pauser gjorde at denne etappen gikk fint. Selv for de som var mest skeptisk. Nettopp pga. denne skepsisen, var planen å være i ro på Revsjøen en dag. Hente seg inn, og virkelig senke tempoet og nyte villmarka. Og ikke minst! Prøve fiskelykken. Været ble riktig så flott der vi gikk og nøt naturen. Observerte at regnbygene gikk tett rundt oss. Men hele dagen så var det et stort åpent "hull" i skydekke over oss. Som øste sol over oss. Vi kom fram ut på ettermiddagen. Det var noen som var rimelig langt ned i kjelleren for å komme fram, men etter en 30 min avslapping så var de ikke i tvil om at det var verdt slitet. Teltene ble satt opp og bålet ble tent. Nå stod det Reinskav på menyen. Tradisjonen tilsier at de første dagene er det virkelig kos til middag. Det er vel verdt den tunge sekken med denne luksusen. Kvelden ble tilbragt rundt bålet med noe godt i glasset og en fin måne som lyste opp bak trærne. 26.August lyste opp med strålende solskinn og god temperatur. I dag var det late liv i fokus. En sen og god frokost som bare varte og varte. Stillhet! Naturlig nok så ble svært mange verdensproblemer løst i løpet av dagen. Svært mye slaraffen liv ble utført. Og en god del halvdårlige forsøk på å ta stor ørreten ble det. I det man begynte å vurdere det å begynne å tenke på å lage middag, hørte vi et voldsomt "brøl" fra skogen. De tidligere nevnte skyer, som klokelig holdt seg på god avstand, begynte å komme alarmerende nære! Brått ble den skyfrie varme dagen til en heftig haglskur og vind! Med stor ingeniørkunst ble bålplassen utstyrt med både levegg mot vind, og et tak mot hagl og regn. Eller, et røykhus, som det også kunne blitt karakterisert som! Etter vi blitt konservert for evig tid, klarnet været opp. Temperaturen lot vente på seg, men for en fin kveld det ble! Undertegnede hev fiskestangen på skulderen og vandret avgårde. Nå skulle det jaggu bli snacks til kveld! Det ble et par napp, før en ganske ok Harr ble sittende. Den ble også røyket og var god som snacks rundt bålet på kvelden. Nå var turen virkelig i gang! 27.August skulle vi etter planen begynne å bevege oss nedover Styggsjøan. Vi bestemte oss for å fiske oss nedover og ta dagen litt som det kommer. Turen gikk selvfølgelig via Styggsjøkoia. En fin plass. Jeg elsker å komme over slike koier. De har en særegen sjarm. I dag var været litt grått, små kjølig vind var det også. Det er utrolig fint å vandre utenfor stier slik som vi kom til å gjøre de neste 3 dagene. Det ble da noen fisk i dag også. Abbor var den som var mest bitevillig i dag. Selv om man ikke nødvendigvis tilbakelegger veldig mange km, så var det en grei sliten gjeng som omsider slo leir ut på sen ettermiddag. Vi fikk også forsmak på hvilket terreng vi skulle vandre i de neste dagene. STEIN UR!!. Makan, det var alvor til mange og store steiner som er lagt på samme plass. Det tok litt tid før vi fant en ok teltplass i dette terrenget. Men til slutt så fant vi en fin plass som kunne romme oss alle. En fin bålplass var det også her. Vi spente opp tarpen, det var no småyr i aningen. I dag disket vi opp med fiskesuppe med dagens fangst. Det ble ikke spesielt senkveld på noen. Her var det jaggu litt DAB dekning også. 28.August så ut til å bli en fantastisk fin dag. Solen begynte å bryte gjennom skydekket i det vi var ferdig med frokosten. God temperatur i dag, med en liten fønvind. Faktisk så god at en i turfølget mente at et bad var på sin plass. Ut i fra noe som kan karakterisere som en slags blanding av et primal skrik/brøl og lyden av en katt som blir trampet på halen. Så kan det virke som om vannet var en anelse kaldt. Seansen ble godt dokumentert, men pga. dets sterke innholdet, kan ikke videoen vises i det offentlige. Planen var å fiske oss videre ned mot Røa denne dagen. Men dette stein havet tæret litt på motivasjonen hos enkelte, så jeg foreslo å la det stå til og komme oss fortest mulig ned til Litlsjøen og heller kose oss med fiske lykken .. å prøve å se om det finnes no fisk i sjøen. Det var om mulig enda mer stein denne dagen. Vi prøvde å holde oss på toppen av morene ryggene for å prøve å unngå de værste partiene. Utrolig spennende terreng å gå i. Men, må innrømme at mine knær fikk seg godt med juling disse dagene i steinura. Vel framme til Litlsjøen innlosjerte vi oss ved utoset. Her var det en fin leirplass. Opp med telt, litt avslapping. Deretter skulle fisket prøves. Vi gikk i underskudd! Litt enklere kost til middag nå.. Frysetørret med litt litt justeringer som løk, smør osv. dagen var på hell, våre snører lå i vannet med markklyser. Nå skulle det ikke være fred å få. Det bet som om man satt mitt i en sildestim og fisket med garn. Rakk knapt å kaste ut før det satt en ny på kroken. Dessverre så var det sjøens yngre garde som var bitevillig, så vi lot de alle få muligheten for å gjøre seg fete til neste gang vi er innom området. Vi tok til slutt opp snørene så vi virkelig kun nyte enda en fantastisk solnedgang over femundsmarka. Dette var siste kveld på tur for en av turfølget. Han måtte hjem til arbeid og unger, mens vi skulle etter planen gå østover og til slutt følge Røa på sørsiden ned til Røoset. 29.August var vi opp tidlig. En siste frokost med han som skulle hjem. Vi sa farvell, og han ruslet tilbake til sivilisasjonen. Værmeldingen denne morgenen fortalte oss at det i løpet av kommende natt skulle regne noe voldsomt. Det ble da besluttet å ta inn i Roastbua for natten, og samtidig benytte sjansen for både en menneskevask og klesvask i elven. Svært kort gåtur i dag på gode stier så vi var tidlig framme ved bua. Vi satte i gang med å hogge ved, vaske klær osv. Nå fikk vi faktisk før første gang siden vi forlot Femunden2 se andre mennesker også. Etter et forfriskende bad og vask i elven ble resten av dagen og kvelden tilbragt med en god bok, bålkaffe og litt besøk av noen rein nå og da. Etter mørkets frambrudd, som også hadde med seg regnet på slep fikk vi besøk av et trivelig par som kom bløte å slitne til bua. De hadde vært på tur i en ukes tid. Hadde startet på Elgå og gått i det været som hele tiden sirklet rundt oss. De hadde hatt mye nedbør og vind på fjellet. På kvelden skulle vi diske opp med pannekaker med bacon og kortreist blåbær. Tilfeldighetene ville det til, vårt nye bekjentskap også hadde planlagt det samme. En i vårt turfølge hadde i løpet av dagen begynt å bli i ganske sjaber form og skulle ikke bli noe bedre i løpet av natten. 30.August ble det avgjort at vi ble nødt til å tilbringe en dag til ved Roastbua. Det var en svært redusert turkompis som gryntet til der borte i hjørnet, med en voksen dose feber innabords. Fikk slengt i han noe frokost og fyrte opp så hytten var god og varm. Deretter ruslet undertegnede oppover elven for å prøve fiskelykken. Flere plasser var det helt klart mye fisk, men den var slettes ikke interessert i det jeg kunne by på. Det ble ingen fangst. Jeg ruslet til slutt tilbake til bua for å lage meg litt mat. Der fikk vi besøk av to trivelig, men bløte karer i kano. De hadde stiftet et nytt og svært nært bekjentskap til en stein litt lengre opp i Røa. Vi kunne tilby de en godt oppvarmet hytte hvor de kunne henge klær og utstyr til tørk. Resten av dagen ble tilbragt rundt hytten. Fikk også besøk av fire eldre karer som slo av en liten prat. Ellers var det en og annen packraft som drev forbi. Resten av dagen ble tilbragt rundt bålet hvor praten gikk løst mellom nye og gamle bekjentskaper. Litt tid å lese ble det også. Siste rest av "noe godt i glasset" ble tømt, det samme med de siste korn kokekaffe. Fiskelykken ble også prøvd mens skumringen kom snikende, dessverre lite resultat. Burde vel slengt ut mark og søkke... 31.august var nok en dag med solskinn og fin temperatur. Nå hadde også vår venn med feber kviknet litt til. På grunn av en dag med sykdom, samt en noe redusert form bestemte vi oss for droppe runden østover og sørsiden av Røa. Vi gikk heller strakeste veien ned til Røvollen, for å ta en natt der før vi ruslet ned mot båten. Gutta krutt som hadde kommet dagen i forveien skulle også inn til Røvollen for proviantere. De tilbød seg og ta med sekken til han halvsjuke kompanjongen vår i kanoen over Øvre og Nedre Roasten. Vi avtalte møteplass. Ettersom ingen av oss hadde vært innom Roastkoia så skulle vi via den for å ta den i et nærmere øyesyn. Riktig så fin liten koie. Dog litt spesielt at den er markert feil på kartet vi hadde. Hadde et fint driv langs Roasten i finværet. Vindstille, utrolig nok ikke spesielt med mygg å annen faenskap. Det var egentlig ikke noe særlig av det på hele turen. Vi skremte opp en haug med gjedder som gjemte seg i sivet et par ganger. Overraskende både på oss og fisken virket det som. Når vi begynte å nærme oss Røvollen møtte vi på ganske mye folk som var på vei inn i marka. Det ble disket opp med Bacalao til middag i dag. Det er saker! Vi hadde Røvollen for oss selv. Litt kortspill og lesing i sofaen før det ble relativt tidlig kveld. 1.september. Siste dag i marka. Transport etappe ned til båten som skulle føre oss tilbake til Synnervika. En flott dag i dag også. Sol fra nesten skyfri himmel. igjen! Det gir helt klart en ekstra dimensjon når været er så perfekt som det vi har hatt på denne turen. Fikk besøk av et par karer på formiddagen som skulle provianter litt. De hadde "leir" ikke veldig langt unna. Var tradisjons guttetur, på lik linje med den vi var på vei til å gjennomføre nå. Etter en prat med oppsynsmannen som også stakk turen innom, bestemte vi oss for å gå langs elva. Angrer ikke på det valget, mange flotte plasser ned der. Og mange spor etter tømmer fløtingens tid. Passer på å nyter de siste timene på tur. Sjukingen har blitt frisk igjen også. Så egentlig burde vi egentlig vært en uke til. Men dessverre så faller nok ikke det i god jord hverken til familie eller arbeidsgiver. Det er vel best å ikke dvele så lenge med en slik tanke. Vi kommer ned til brygga i god tid før båten ankommer. Slår av en prat med en kar som er ute å padler kajakk på Femunden sammen sin kjæreste. Fikk så lyst på vaffel, at han skulle en kjapp tur innom båten og kjøpe med seg et par vafler om det er mulig. Bra tiltak, ville jeg aldri ha tenkt på selv! Vell inne på båten blir det en god matbit. Deretter var det å komme seg på land, rusle bort til bilen og turen er offisielt over for i år!

Et sikkert tegn på at det nærmer seg jul er at Jan Erik (www.tursiden.net) avslutter leirskolesesongen i Bardu, og trekker sørover mot vestlandsfjell og fergesvele av beste sort. Allerede tidlig i oktober snakket vi om å få til en tur i løpet av november. Siden det er dårlig med snø for tiden, ble det lagt opp til en rolig barmarkstur, der vi bare skulle traske rolig rundt omkring, fyre et solid bål og kanskje få fisket litt. Nok en gang falt valget på Osmarka, her er det gode forhold for bålfyring og det skulle være mulig å dra opp en ørretpinne eller to. Et par dager før turen fikk jeg en melding der det sto noe sånn som dette "Vi starter ved sørsiden av Fosterlågen, følger den første og beste stien oppover og ser vi hvor vi ender". Ikke akkurat planlegging på detaljnivå der altså, akkurat sånn jeg liker det. Novemberturen skulle bli med tarp og et solid bål. Lørdag formiddag var sekken pakket med ikke mindre enn telt, tarp, to liggeunderlag, sovepose, fjellduk, primus og bålkjele. Som seg hør og bør tok jeg med nok mat til å fore en liten familie og vel så det. Dermed kunne vi ikke skryte på oss at det gikk veldig fort oppover langs Åneselva i retning mot Store Vetavatnet. Terrenget var preget av spredt bjørk og furuskog, og flere myrdrag som vi så vidt klarte å passere tørskodd. Da vi kom opp lå tåken som et tett slør over landskapet og skapte en trolsk stemning som virkelig ga inntrykk på denne småfuktige novemberdagen. Det tok ikke lang tid før vi hadde funne en duganes leirplass godt i le i bjørkeskogen. Så langt i år har jeg sovet i hengekøye, telt, hytte og gapahuk. Denne gangen ble ble tarpen spent opp, alltids greit å variere litt. Dessuten var det toppers forhold for å spenne opp tarpen nettopp her, rikelig med trær til å feste bardunene i, og forholdsvis flatt der liggeunderlaget ble rullet ut. Det ble gjort noen kast i et halvveis forsøk på å lure fisken, det ble ikke en gedigen suksess. Men typisk nok dro Jan Erik opp en liten ørret da han bare skulle prøve fiskestanga mi et par kast. Snakk om å være frekk. Uansett litt spesielt å få ørret på åpent vann på fjellet i november, kan ikke være helt normalt det. Ellers gikk tiden med på å samle inn tørrved, brenne bål, samle inn enda mer tørrved og brenne enda mer bål. Bålkjelene stod mer eller mindre konstant på en solid glohaug og sørget for at kaffekoppene aldri var tom. Ellers er det ikke så mye mer å si enn takk for turen til Jan Erik, og du kan bare drite i å få låne fiskestanga mi igjen, snakkes! Store Vetavatnet.Et lite forsøk på å lure fisken en mørk novemberkveld.Jan Erik har funnet seg en duganes sitteplass (med ryggstøtte) ved bålet.Det ble noen timer ved bålet denne mørke novemberkvelden.Tåka lå tett søndagsmorgen også før den letta utover dagen.Ikke feil å starte dagen på denne måten.Tåka er borte og vi har begynt å pakke sammen.Jan Erik har akkurat landa turens eneste ørret. Et tegn på at det var på tide å komme seg hjem. Da var jaggu novemberturen i boks også. Nå gjenstår bare desember før jeg kan se tilbake på tolv turer i løpet at tolv måneder i 2018. Nå blir det store spørsmålet hva i alle dager skal jeg finne på i 2019? Se hele artikkelen

Et sikkert tegn på at det nærmer seg jul er at Jan Erik (www.tursiden.net) avslutter leirskolesesongen i Bardu, og trekker sørover mot vestlandsfjell og fergesvele av beste sort. Allerede tidlig i oktober snakket vi om å få til en tur i løpet av november. Siden det er dårlig med snø for tiden, ble det lagt opp til en rolig barmarkstur, der vi bare skulle traske rolig rundt omkring, fyre et solid bål og kanskje få fisket litt. Nok en gang falt valget på Osmarka, her er det gode forhold for bålfyring og det skulle være mulig å dra opp en ørretpinne eller to. Et par dager før turen fikk jeg en melding der det sto noe sånn som dette "Vi starter ved sørsiden av Fosterlågen, følger den første og beste stien oppover og ser vi hvor vi ender". Ikke akkurat planlegging på detaljnivå der altså, akkurat sånn jeg liker det. Novemberturen skulle bli med tarp og et solid bål. Lørdag formiddag var sekken pakket med ikke mindre enn telt, tarp, to liggeunderlag, sovepose, fjellduk, primus og bålkjele. Som seg hør og bør tok jeg med nok mat til å fore en liten familie og vel så det. Dermed kunne vi ikke skryte på oss at det gikk veldig fort oppover langs Åneselva i retning mot Store Vetavatnet. Terrenget var preget av spredt bjørk og furuskog, og flere myrdrag som vi så vidt klarte å passere tørskodd. Da vi kom opp lå tåken som et tett slør over landskapet og skapte en trolsk stemning som virkelig ga inntrykk på denne småfuktige novemberdagen. Det tok ikke lang tid før vi hadde funne en duganes leirplass godt i le i bjørkeskogen. Så langt i år har jeg sovet i hengekøye, telt, hytte og gapahuk. Denne gangen ble ble tarpen spent opp, alltids greit å variere litt. Dessuten var det toppers forhold for å spenne opp tarpen nettopp her, rikelig med trær til å feste bardunene i, og forholdsvis flatt der liggeunderlaget ble rullet ut. Det ble gjort noen kast i et halvveis forsøk på å lure fisken, det ble ikke en gedigen suksess. Men typisk nok dro Jan Erik opp en liten ørret da han bare skulle prøve fiskestanga mi et par kast. Snakk om å være frekk. Uansett litt spesielt å få ørret på åpent vann på fjellet i november, kan ikke være helt normalt det. Ellers gikk tiden med på å samle inn tørrved, brenne bål, samle inn enda mer tørrved og brenne enda mer bål. Bålkjelene stod mer eller mindre konstant på en solid glohaug og sørget for at kaffekoppene aldri var tom. Ellers er det ikke så mye mer å si enn takk for turen til Jan Erik, og du kan bare drite i å få låne fiskestanga mi igjen, snakkes! Store Vetavatnet. Et lite forsøk på å lure fisken en mørk novemberkveld. Jan Erik har funnet seg en duganes sitteplass (med ryggstøtte) ved bålet. Det ble noen timer ved bålet denne mørke novemberkvelden. Tåka lå tett søndagsmorgen også før den letta utover dagen. Ikke feil å starte dagen på denne måten. Tåka er borte og vi har begynt å pakke sammen. Jan Erik har akkurat landa turens eneste ørret. Et tegn på at det var på tide å komme seg hjem. Da var jaggu novemberturen i boks også. Nå gjenstår bare desember før jeg kan se tilbake på tolv turer i løpet at tolv måneder i 2018. Nå blir det store spørsmålet hva i alle dager skal jeg finne på i 2019? Se hele artikkelen

Så var det hengekøye. Motivasjonen for å lage denne var flere - men hengekøye er jo gaanske digg å ligge i. Jeg har fra før en Ticket to the moon single som jeg er ganske fornøyd med. Kanskje litt kort innser jeg etter at jeg lagde denne. I tillegg er det jo et ganske enkelt prosjekt i og med at det er en såkalt "gathered-end" hengekøye. Så god trening for nybegynnere dette også. Er tross alt begrenset hvor mange grønne pakkposer på 45*70 cm jeg trenger. Bestilte 4 meter med olivenfarget ripstop-nylon fra extremtextil. 70 denier og 66g/m2. Ganske lett stoff - og førsteinntrykket er at det er behagelig å ligge i. Holdt nesten på å gå på en smell når jeg bestilte stoff. Hadde silikonbelagt nylon i handlekurven, men det er fy fy til køye da det ikke puster noe særlig (i det hele tatt?) og blir klamt.. Flaks at jeg hadde is i magen og sjekka litt, for en gangs skyld. Stoffet jeg kjøpte heter til og med hammock-nylon, så det her må jo være bankers.

Tur i Dividalen i Troms, fra torsdag til lørdag. Lite sny, men akkurat nok til å få et par treningsturer med hundene. Varierende temperatur, fra -6 til +3. Et område som en bare blir enda mer glad i.

0 1 innlegg Rapporter innlegg Skrevet tirsdag, 14:51 Hei og velkommen til en fantastisk del av Norge! Uten at jeg skal påberope meg å være noen ekspert (har aldri vært mer enn 9 dager på tur sammenhengende), er jeg lokalkjent og kan prøve å gi noen tips: 1) Villcamp i Lofoten er overhodet ingen problem å få til. Hvis dere forholder dere til allemannsretten og gidder gå 5 min fra veien, finner dere plass omtrent med en gang. Der finnes noen tilrettelagte teltplasser på populære plasser som Eggum og Uttakleiv. Personlig foretrekker jeg å gå litt unna disse plassene men der får dere kjørt helt frem. Lengst vest rundt Å og Reine er jeg usikker på teltmulighetene, men ellers er det enkelt. 2) Turisthytter finnes, men vær oppmerksom på at dere ikke kommer dere inn med standard DNT - nøkkel, foruten muligens stua på Nøkksætra og lillehytta i Selfjorden. Ei natt på hotell eller leid hytte kan være en kjærkommen avveksling i våte perioder, men vær obs på høye priser og lite ledig om sommeren. MEN der finnes en del gapahuker, ei gamme og ei grillhytte / kvilebu rundt omkring. 3) I lengre perioder i telt synes jeg ull er kjekt, mellom annet fordi det lukter mindre enn syntetisk. Ikke minst gjelder dette for underbukse og sokker. 4) Et par lette og behagelige sko eller sandaler kan være greit å ha i tillegg til fjellstøvlene. 5) Bålreglene ble forandret for en stund siden, og nå tror jeg regelen sier at man har lov til å fyre bål så lenge det er åpenbart at det ikke medfører fare. Med masse fuktig småbjørk rundt omkring kan det være vanskelig å få fyr i våte perioder. Om dere finner ei fjære med rekved er dere berget, det er mye enklere å fyre med. 6) Jeg pleier å ha ett sett klær som kun brukes i leir, slik at man har ett sett som alltid er tørt og relativt rent. Ha det i vanntett pakkpose på flerdagersturer. Å få noe ordentlig tørt i et telt i regnvær er ikke så enkelt, men primus hjelper noe. PS: Om sommeren klarer dere dere fint med en enkel gassbrenner (dere trenger ikke bensin- eller parafinbrenner), siden det er mildt. Lykke til med planlegginga og spør gjerne om det er mer dere lurere på! Hilsen en som ble Lofoting for 11 år siden

Onsdagstur med broderen. Forrige onsdag ble det en tur langs stranden, det var det ikke snakk om denne onsdagen. Årsaken til det var været. Etter flott vintervær i ukevis, fikk vi et væromslag på onsdagen. Et væromslag som virkelig kjentes. Det blåste.... En vanlig tur når det blåser som verst, er fra Sælandsskogen opp Urdådalen til Bjødnali og rundt Sælandsfjellet til Sjelset og så tilbake til bilen. Denne turen går for en stor del i skog og selv om det kan blåse skikkelig på det høyeste punktet, er det ikke lange stykket som er «eksponert». Broderen skulle på jobb. Selv om han er over 70, så har han behold en del gamle klienter. Det hender derfor at han fortsatt «går på jobb». Vi kunne derfor ikke møtes før i 11 tiden. To biler og dobbelt kjøring, men.... Vi var ikke alene på parkeringsplassen, men utenom oss var det bare 3-4 biler. Ikke samme trengselen som ved Gramstad. Noen hadde likevel tatt en titt på værmeldingen og tenkt at denne dagen var det greit å ta ut. Det kunne bli en stund til det igjen ble oppholdsvær. Værmeldingen var rimelig grei for formiddagen, men det skulle blåse opp etter hvert. Her var det noen som tok litt feil. Det blåste alt stikker og strå da vi startet. Etter mange dager uten regn var det rimelig tørt. Det var helt greit å gå på steinene oppover . Inne i skogen kjente vi heller ingen ting til vinden, selv om vi kunne høre den i toppene av trærne. Litt oppe i dalen lø det rim på bakken. Den gjorde det glatt enkelte plasser, og da sank farten. Oppe ved Bjødnali var myrene frosset og det var enkelt å ta seg fram. Det var is på vannet og skikkelig vinter. Opp de bare bakkene mot Bjødnali kunne vi igjen kjenne vinden. Østavind, og den ville vi få bakfra senere over kanten. Det tok litt tid før vi kom opp i høyden og uten le for vinden. Den var først ikke stort sterkere enn en liten kuling – 10-14 m/sek. som i seg selv ikke er «vanlig» vind, selv på våre kanter. Med liten kuling imot. Kjennes det godt, og det bråker skikkelig rundt ørene. Litt lengre oppe bakken fikk vinden en helt annen styrke. Den var minst oppe i sterk kuling og muligens liten storm – rundt 20 m/sek. Med så sterk vind er det vanskelig å holde balansen. Og nødvendig med støtte steg inne i mellom. Med vinden bakfra ble det bare ekstra fart nedover bakken mor Sjelset. Tilbake i skogen roet det hele seg ganske fort. Vi fikk en grei avslutning på turen. Tilsammen ble det ikke mer en 7-8 kilometer, men overraskende nok nesten 400 høydemeter, og alt dette på godt under to timer. En grei tur. Les hele artikkelen

Fra folketrygdloven, en oversikt over hva nav har hjemmel til å kreve innsyn i uten å varsle vedkommende det gjelder: Opplysninger som kan innhentes uten at det utløser plikt til å varsle [Endret 3/15] Innhenting av opplysninger fra nåværende og tidligere arbeidsgiver I saker med inntektsavhengige ytelser kan det innhentes arbeidskontrakt, opplysninger om ansettelsesforholdets start- og sluttdato, arbeidsoppgaver, dagsoppgjør ved kontantuttak og omfanget av arbeidsforholdet, herunder timelister og lønnsslipper. Innhenting av opplysninger fra offentlig virksomhet Det kan innhentes følgende fra: Skatteetaten: Opplysninger om inntekt, konti, likning, selvangivelse, næringsoppgave o.l, omsetningsoppgave/terminsammendrag fra mva-registeret, bokettersynsrapporter, grunnlagsdokumenter for folkeregistrering og om skatteetaten har andre opplysninger om medlemmet som kan ha betydning for stønadsforholdet. Skatteoppkreveren: Opplysninger om innbetaling av forskuddstrekk/arbeidsgiveravgift og om skatteoppkreveren har andre opplysninger om medlemmet som kan ha betydning for stønadsforholdet. Brønnøysundregistrene: Oversikt over medlemmets roller i selskap, årsregnskap og revisjonsberetning. Lånekassen: Opplysninger som lånekassen mottar fra utdanningsinstitusjoner, dvs. oversikt over om medlemmet er aktiv student og har kundeforhold i lånekassen. Utlendingsdirektoratet: Opplysninger om og grunnlaget for oppholdstillatelse/arbeidstillatelse, undersøkelser som er gjort for å fastslå identitet(-er) og/eller sivilstatus for medlemmet og familiemedlemmer, asyl- og flyktningstatus, reisebevis og om en person er definert som en «tjenesteyter». Utenriksstasjoner: Opplysninger om medlemmet lever, er bosatt i utlandet, adresser, dødsbo og bistand til verifisering av dokumentasjon og intervju av medlemmet. Mattilsynet, Arbeidstilsynet og Tollvesenet: Opplysninger om det har vært utført kontroll/tilsyn og om etatene har opplysninger om medlemmet som kan ha betydning for stønadsforholdet. Helsestasjon: Om barn under skolepliktig alder har møtt til helsekontroll (ved mistanke om at barnet oppholder seg i utlandet og ved mistanke om fiktivt fødselsnummer). Helfo: Opplysninger om en behandlers krav og refunderte takster for en nærmere avgrenset periode, og om Helfo har andre opplysninger av betydning for personens stønadsforhold (ved mistanke om at behandler arbeider i strid med innvilget stønad). Kommunen - Byggesaksmyndighetene: Opplysninger om medlemmet har ansvarsrett i byggesaker. - Skjenkemyndigheter: Opplysninger om medlemmet har gjennomført kurs og har skjenkebevilling. - Landbruksmyndighetene: Opplysninger om medlemmet er tildelt produksjonstillegg/ andre tilskudd, årsverksberegning eller har hatt avløser. - NAV kommunal del vedrørende opplysninger av betydning for medlemmets stønadsforhold. Statens vegvesen: Opplysninger om førerkort eller gjennomførte kontroller i verksteder, kjøreskoler eller transportfirma knyttet til medlemmet. Offentlige autorisasjonsordninger: Opplysninger om medlemmet er tildelt autorisasjon. Innhenting av opplysninger fra Politiet: Det kan innhentes opplysninger som kan ha betydning for stønadsforholdet. Innhenting av opplysninger fra postoperatør Det kan innhentes opplysninger om medlemmets adresser og omadresseringer i en nærmere angitt periode. Innhenting av opplysninger fra utdanningsinstitusjon Det kan innhentes opplysninger om medlemmet eller barn er innskrevet og følger undervisningen ved utdanningsinstitusjon, er oppmeldt til eksamen og gjennomført eksamener og andre obligatoriske studieaktiviteter. Innhenting av opplysninger fra barnetilsynsordning Det kan innhentes opplysninger om medlemmets barn går i den barnehagen som vedkommende selv har opplyst, sluttet/søkt permisjon. Innhenting av opplysninger fra pensjonsinnretning Det kan innhentes opplysninger som kan ha betydning for stønadsforholdet Innhenting av opplysninger fra forsikringsselskap Det kan innhentes: Melding om skade til forsikringsselskapet med beskrivelse av skaden og skadehendelsen Selskapets systembaserte skadehistorikk over arbeidsgiver og skadelidte Skadelidtes egenmelding/egenerklæring der skadelidte beskriver skadehendelse, tidligere helse, nåværende helse osv Legeerklæringen avgitt i forbindelse med og etter forsikringstilfellet Primærlegejournaler og sekundærlegejournaler for tiden før og etter forsikringstilfellet Sykehusjournaler Rapporter fra arbeidstilsyn (dersom det finnes opplysninger som kan ha betydning for stønadsforholdet) Politidokumenter i forsikringssak (dersom det finnes opplysninger som kan ha betydning for stønadsforholdet) Spesialisterklæringer Interne legevurderinger Innhenting av opplysninger fra finansinstitusjon Det kan innhentes opplysninger fra bankforbindelse som medlemmet har eller disponerer om spesifiserte innbetalinger og utbetalinger i en angitt periode. Dersom medlemmet disponerer flere konti i banken enn det som fremgår av de opplysninger Arbeids- og velferdsetaten har, kan tilsvarende opplysninger bes utlevert for disse. Innhenting av opplysninger fra regnskapsfører Det kan innhentes inntektsopplysninger for selvstendig næringsdrivende, og unntaktsvis for lønnsmottakere. _________________________________________________________________________________________________________________________________________________________-- Og følgende er sakset fra en artikkel i abcnyheter.no: " (ABC Nyheter): Nå viser det seg at NAV i sin jakt på trygdemisbrukere også kan sjekke alle transaksjoner du gjør på dine bankkontoer - uten at du får vite om det. - Informasjon hos finansinstitusjoner kan - om nødvendig - utleveres til NAV, bekrefter Magne Fladby som er NAVs direktør for kontroll. - Vi mener at vi ikke behøver å varsle bruker. Og skulle vi varsle der det er mistanke, da er det jo nesten umulig å drive kontroll, sier han til ABC Nyheter. - Denne lovfestede retten er til for at NAV skal kunne avdekke trygdemisbruk eller forsøk på trygdemisbruk, slår Fladby fast." https://www.abcnyheter.no/nyheter/2010/11/25/121522/sjekker-kontoen-din-i-skjul

Hvordan er Mr dunfri i passform og størrelse? Ser ut som at dette blir en 3-sesong-jakke. Så får jeg kanskje holde meg til dun til vinterbruk.

Husk at dagens fiskestenger er ekstremt gode. Har du lite med penger er det helt ok å kjøpe billig stang til 500. De funker meget bra. Hvis du har råd til det vil jo selvsagt bedre utstyr gi mer glede. Kjøper du for 2-3 000 vil du få godt utstyr. Da vil jeg også anbefale deg å dra til en sportsbutikk, ikke de billigkjedene men ekte sportsfiskebutikk. Der har de garantert gode tips for deg ut fra hvordan du ønsker å fiske. Har du tid til å vente kan kanskje dette være noe .) larsmonsen.no

Hei! Jeg har lekt meg med tanken på European Highpoints i løpet av en 6-måneders periode i sommer. Det krever mye logistikk og research, og nå har jeg noen spørsmål som jeg håper jeg kan få veteranene på dette forumet til å hjelpe meg med: 1. Land som er med på listen: Jeg har forstått det slik at følgende land og "stater" egentlig ikke er med, men gjerne er med likevel: Georgia Aserbajdsjan Armenia Sør-Ossetia Wales England Nord-Irland Isle of Man Gibraltar Transnistria Jersey Guernsey Toppene på Svalbard, Jan Mayen og Grønland er så sjeldent med på listen at jeg ikke tar de med. Tar jeg bort disse toppene, men inkluderer begge toppene til Spania og Portugal (Fastland + Tenerife og Azorene), har jeg 48 topper på listen. (49 om vi tar med Mont Blanc de Courmayeur). Merk at to av toppene deler land (Mont Blanc og Korab). Spørsmål til nummer 1 er: Hvilke land/stater fra listen over bør/må være med, og hvorfor? Må noen av disse toppene bestiges for å fullføre European Highpoints? 2. Bestigere og rekorder: Det er ikke alt for mye informasjon om dette på nett, og jeg antar at de fleste som har tatt alle toppene ikke er ute etter fame and fortune. Likevel er det helt klart at norske Michelle den yngste som har gjennomført utfordringen, selv om hun bare har vært på 48 topper. (http://www.micha.no/?page_id=145). Den siste som gjennomførte er svenske Emma Svensson som tok 48 topper på ett år (pluss 12 ekstra topper, hvorav en ikke er på noen liste). Emma mener hun er den raskeste som har gjennomført European Highpoints, men jeg kom over en norske som visstnok har fullført alle toppene på en sommer (foruten Skhara, men den er ikke på den "offisielle" listen). Han heter Sindre Sørhus, og litt informasjon finnes her: https://www.summitpost.org/europe-s-highpoints/195819 . Spørsmålene mine er: Er rekorden på 3 måneder? (ifølge den vage informasjon om Sindre og co) Er det noen som kan bekrefte eller avkrefte dette? Består den offisielle listen av topper kun av de 48 toppene som både Michelle og Emma har gått? Jeg håper noen beleste, bereiste og vel informerte mennesker kan hjelpe meg her. Det er utrolig vanskelig å sette opp en liste, og selv om jeg har lyst til å klatre alle de 60 toppene jeg nå har på listen min, hadde det vært mye lettere (og billigere!) å fullføre prosjektet på en sommer dersom jeg kunne droppet for eksempel Shkhara.

As I’ll be hiking the AT myself in 2019, I won’t be able to follow one hiker as closely as I did with Jessa in 2017 and Bruce this year in the Returning to Katahdin podcast. So, in an effort to still follow some of these adventurers, I’m starting a new series of five interviews with members of this incoming class. The segment will normally support the main interview, but this we have a full interview with Nate Ferguson as the first member of the Class of 2019. Nate and I are fellow, members of the Fat Guys, and Gals, Back in the Woods hiking group. What originally started out as a ten- to fifteen-minute chat turned into a full-on interview and I thought it would be a great way to introduce the new series. Nate is fun to be around on a hike and, along with the other members who we’ll be featuring, I hope to be able to get some of their early–and perhaps later–thoughts on the trail once their hikes get underway. Dan Wowak is back with what he refers to as the four critical survival priorities in the wilderness. As before, his clear guidance is really worth listening to. If you’d like to contact Dan for further information or tips, reach out to him at [email protected] You can also check out his YouTube channel under Coalcracker Bushcraft or click on this link. View the full article

Småtrolla her er 9 og 10 nå. Vi har gått følgende rekkefølge Voksipose > Fjellpulken pose > Alta Jr > Warmpeace Wiking 600 Short. (Sistnevnte fikk dem i sommer) Når de lå i pulk på vinteteren så hadde vi saueskinn under. Funker også bra med skinn oppå solid liggeunderlag i telt på vinteren. Når de var 5-7 år hadde vi turer ned i -15°C hvor vi brukte byggisolasjon (typen @Espen Ørud liker) som dekker hele bunnen av innerteltet, deretter gode liggeunderlag, voksne sov ytterst og barna i midten i Alta Jr (T.lim = -5°C), og foret fjellduk over alle fire. Barna var varme natta igjennom. Tenk allsidig bruk, en en barnepose som funker vår-sommer-høst + en voksenpose utenpå fungerer bra på vinteren. Siste vintre brukte jeg pose-i-pose løsning med barnas Alta Jr poser i pappan's gamle soveposer. I vinter skal Alta Jr + Warmpeace Viking 600 testes ut. God ull, hals og solid lue er også et godt bidrag til en god og varm natt. Når de er små, sjekk temperaturen deres innimellom. Ps. den voksne som ligger nærmest teltutgangen må følge barna ut på tisseturer, 4-6 turer ut (2 barn) ila natt med 15 blå i bare boxeren er småkaldt. 😁

Kan det være alternativ med 3 oppblåsbare og et skumunderlag i full størrelse oppå? Vi bruker omvendt når vi er flere i teltet. Jeg har et tynt skumunderlag som dekker hele teltbunnen og så har vi hvert vårt oppblåsbare oppå, men det kunne jo for så vidt ligget omvendt for å ikke få sprekkene.Vi bruker det for da slipper alle å ta med 2 hver når vi skal ha dobbelt underlag på vinter... Jeg bruker til det og flere andre formål tynt skumunderlag av typen de bruker på byggeplasser for å lage kuldebrostoppere osv. Ser ca slik ut:

Du spør egentlig om veldig mye forskjellig i samme innlegget, og det er derfor nesten umulig å svare på alt, siden det omhandler mange forskjellige tema. Det er kanskje bedre å spøre spesifikt i hvert enkelt delforum. Om målet er å være 4 uker i telt, ville jeg startet med å få litt trening med turer eller telting. Skal det bli suksess så må man starte i det små, med helgeturer osv. Været vil bestemme hvilken type tur dere får. Blir det mye regn er det best å ha en plan for å tørke utstyret. Det er mange åpne hytter rundt forbi, og turistforeningen er jo et alternativ med mange hytter oppover. Været vil altså bestemme mye. Vi har dratt oppover mange ganger på denne typen turer, og Saltfjellet og Børgefjell er sikkert vel og bra. Mange turister i Lofoten, så villcamp er ikke så lett å få til lenger. Det er ikke mulig å tørke klær på bål sånn helt uten videre, og det er jo bålforbud også, så dette med åpne hytter og buer er et must. Når det gjelder klær, ull eller syntetisk, så har dere jo bilen så det er bare å ha med noen skift. Det kan bli snø i Juli både i Børgefjell og saltfjellet.

Espen, Jeg endte på sensommeren opp med å kjøpe både 2000ml og 1300ml fra Toaks, med hank begge 2, og de passer fint i hverandre dersom man legger lokket på 2000ml i bunnen av pakkposen. De fungerte ypperlig på tur i over 2 uker hvor de ble brukt på/over bål hver eneste dag. Det som dog irriterer meg er at lokkene er så forbasket dårlig designet. De er "perfect fit" med kun en smal kant ytterst, og det vil si at ved det minste avvik i form på kjelen, så vipper lokket nedi den ene eller andre veien. Funker greit på 1300ml, men på 2000ml er det nesten umulig å få det til å ligge. Registrerer at andre på nett skriver det samme, og også at designet på lokkene til de mindre modellene er endret til det bedre. Mitt spørsmål til deg som bruker denne kjelen; opplever du det samme, og/eller har du funnet en smart løsning? Har veldig lyst til å legge 4 sveispunkter/perler i kanten, men så er det nå titan da... Forslag?

Har heldigvis/dessverre bare et mentalt bilde av amming i Børgefjell i tett sludd og vind, sittende på en pulk mens faren prøvde å finne ut hvor det egentlig var vi skulle... Det endte etterhvert med at jeg erklærte dagen for slutt, helt uavhengig av hva som var planen. Det er jo den stor fordelen med telt, man kan stoppe der det passer. Og neste dag gikk alt så mye bedre. Jeg må vel ellers innrømme at detaljene fra de første månedene er bittelitt tåkete. Jeg var ikke så rutinert på tur, så jeg holdt nok litt igjen. Utfordringen var vel, hvis jeg ikke husker feil, å komme seg noe sted som helst med baby som ikke skulle sitte i pulk enda og mye snø i terrenget. I april kjørte vi innover ringebufjellet, og gikk 500(?) meter fra parkeringa. Det var så kort og så flatt at vi var enige om at pulk måtte være helt trygt. Der slo vi opp teltet i 2 (eller 3?) netter. Det var utrolig deilig, og den første natta der sov hun faktisk hele natta igjennom for første gang i livet. Godt tegn! Men ja, amming og sånt gjorde jeg jo inni masse varme klær, og bortsett fra episoden i Børgefjell har jeg ikke noen konkrete minner om at det var problematisk. Bleieskift husker jeg ikke i det hele tatt, men jeg antar av vi var forsvarlige foreldre og skiftet på henne. Altså, vi lå i telt og ikke under åpen himmel, og det gir jo en del beskyttelse. Gjetter også at vi fyrte litt med gass inne for å få opp temperaturen ved bleieskift og sånt, men har som sagt ingen konkrete minner om det.

Hei! Vi er to jenter fra trøndelag på 20 og 22 år pluss en firbent venn (Alaska husky ved navn Theodor) som til neste år (sommeren 2019) skal 4 uker på ferie nordover med Lofoten som mål for turen før vi vender snuten hjem til Trondheim igjen. Vi er begge veldig glade i å være ute (skal nevnes at ingen av oss har vært på tur i 4 uker før..), men vi regnes som å være nybegynnere enda og håper at kanskje rutinerte folk kan hjelpe oss litt. Fra Trondheim til Lofoten har vi tenkt til å kjøre bil, men på turen dit er det sikkert mange toppturer og fine villmarksområder som er verdt et besøk. Vi har tenkt på Børgefjell og kanskje Saltfjellet-svartisen nasjonalpark. Er dette plasser dere vil anbefale oss og utforske på veien nordover? Vi skal bo i telt hele turen og har tenkt til å gjennomføre både toppturer/dagsturer og turer der vi setter ifra oss bilen og går i flere dager med overnatting. Det finnes jo mange forum og nettsider man kan finne nyttig info nå til dags, men vi lurer på om noen har erfaring med overnatting i telt i regnvær. Hvordan «overlever» man i verste fall 4 uker med regn? Hvordan får man tørket ting? Hvordan har dere gjort det på tidligere ekspedisjoner? Er det lov å tenne bål om sommeren slik at man får tørket klær osv på den måten eller skal man ha primus inne i teltet? Er det lurt med ull eller syntetiske klær? Er det noe spesielt utstyr som dere vil anbefale oss å ha med på sommeren som kanskje ikke er like relevant på vinteren? Vi er jenter som elsker elsker å være ute, men som dessverre er det litt for sjeldent. Denne turen har vi bestemt oss for å gjøre for en god stund siden og håper at noen av dere vil svare på dette innlegget.

3 år er jo akkurat litt midt imellom. Vognposer og pulkposer fungerer kanskje fortsatt, men er ikke akkurat noe å voks i. Barnesoveposer er kanskje fortsatt vel store. Vi brukte Voksi-pose i både pulk og vogn, og jeg tror ikke det hadde vært noe problem å sove i fem minus i den. Jeg er ganske sikker på at den fortsatt var stor nok når de var tre. (Tror Voksi går til 125 cm) Dette er ikke noe lettpakkeløsning, men det blir kanskje ikke de lange turene uansett med en treåring.

Heisan fjellfolk! Hvilke soveposer anbefaler dere til en jente på 3år? Den bør i utgangspunktet holde henne varm ned til -5 grader, men jeg vet at det kan bli litt vanskelig å forutse siden jeg ikke vet hvor frossen veslejenta er. Bakgrunnen er at jeg skal kjøpe en sovepose til niesen min på 3 år. Hun har en ivrig turpappa som gjerne vil ha henne mer med ut og da stiller tante Monsen (meg) selvfølgelig med turutstyr til jul. Problemet er at svært få barneposer har temperaturangivelse og de jeg har fått fingrene i fremstår som sommerposer for meg. De andre nevøene mine har fått hver sin Isbjørn sovepose. Har snakket med Isbjørn og de foreslo en barents til henne, det ble imidlertid 2000 kroner og umiddelbart tenkte jeg at det virket litt mye. Tipper hun vil bruke den et par netter i året. Har kikket på denne: https://braasport.no/produkter/utstyr/turutstyr/soveposer-og-liggeunderlag/soveposer/lilte-star-exxp-barnesovepose/18131/papaya-lava?gclid=EAIaIQobChMIm6Gdgsz03gIVEY4YCh0t5AarEAQYAyABEgIF5_D_BwE

Glittertind forlag tar opp forhåndsbestilling på neste utgave som kommer i 2019 (hvis nok forhåndsbestillinger).

Ja men du vil kjenne at det manglar litt tyngde når du skal kaste lette sluker. Som @Erlend Gudvangen Bjørkeng skriv så ville eg vurdert ei lettare stang. Kanskje slukvekt ca 4-12 gram og snøre i tjukkelse ca 0,20 monofilament. Då er det litt kjekkare å få fisk på 250 gr +/-. Ligg mykje ok utstyr til salgs på finn.no.