Søk i nettsamfunnet

Brukte lavvo fra ungene fra 2 og 6 til de ble voksne og ikke reiste med oss lengre. Vi kom aldri så langt som å prøve bunn i teltet, så ungene kunne boltre seg som de ville uten å være redd for å drasse med seg rusk inn. Det hadde heller ingenting å si om de skvulpet ut litt kakao eller annet, så dette fikk de ordne med selv, noe de neppe ville fått ellers. De hadde sine egne faste plasser med egne reinsdyrskinn. De var med på vedsanking og satt i lavvoen og spikket i lysskjæret fra bålet og stekte sin egen mat på steinene ved gruen. De var igrunnen med på det aller meste rundt lavvolivet. En makeløs tid, for å mimre litt... De var fra dag èn trollbundet av bålet og fjell- eller hvilken som helst annen tur med annet enn lavvo var helt uaktuelt. Vi drasset med oss lavvoen til langt innpå snaufjellet og tar en seg tid til bardunering tåler de mye vind, ihvertfall har ikke vi måttet gi tapt de 21 årene vi har hatt og heller ikke søsken av meg som kjøpte lavvo enda noen år tidligere da Venor introduserte enstangslavvoen. Da holder jeg unna en del episoder på jaktturer hvor vinden tok midtstangen under oppsett. Jeg bygde en prima vedovn med kokeplater og det hele. Veldig effektiv, men vi brukte med ett unntak bare åpent bål fordi det rett og slett var det vi likte best. En må passe på å ha et hinder slik at ungene ikke ligger og vrir seg i posene og havner nær glørne. Mygg... Jo, første sommernatten ble vi overrasket av myggstikk. Jeg voktet (selvsagt) bålet til det gikk ut og sovnet. Etterhvert fant myggen inn ljoren. Etter dette gjorde jeg det til en vane og lukke til topphatten etter at bålet var gått ut (ikke helt, lot det være en liten lufting). Så tente jeg en myggspiral og røyken fra denne drev ut den lille åpningen og holdt mygge borte. Mine søsken har sydd seg en "undertopphatt" i rent myggnett. Jeg tror alle lavvoturene er av de sterke og gode minnene til ungene! Og for oss to foreldre. Men, det er klart det finnes ankepunkter. Volum og vekt. Og arealmessig tar de så stor plass at det kan være vrient å finne en god plass. Og etter min (vår) mening er det bortimot meningsløst med lavvo uten bål fordi det er nettopp bålet som er det spesielle. Å sette opp en lavvo i sterk vind på høyfjellet er mildt sagt krevende. Det kan også være en påkjenning å ligge i posen og lure på om hele stasen blir tatt av vinden. Så har en varierende vindretninger, dårlig ved og røykproblemer. Men vi ler godt av de få gangene røyken drev oss ned på magen. Og de nye rip-stopmodellene forstår jeg kondenserer en del, har utvilsomt mer støy. Vel, dette var vel en grei oppsummering av våre mange år med lavvo. Og vi er ikke ferdige ennå.

Hei. tenker å gå inn fra sognsvann og videre til østsiden av bjørnsjøen. Tenker å fiske med wobbler litt utover kvelden. Noen som vet hvordan fisket er på denne tiden av året? Har aldri fisket i Nordmarka før, men håper det finnes litt ørret?

Jeg har en alpinist 130L - kjøpt for to år siden - og er fornøyd. Sekken sluker det meste, og er "komfortabel" opp til 35 kg, jeg har ikke prøvd tyngre med denne sekken. Da jeg var grensejeger i 04/05 hadde vi reconpackkopien, og med forbehold om at jeg husker feil, så synes jeg alpinisten er bedre å bære. Dette er ingen lettvektssekk, men det vet du vel allerede. Du må merke deg at hoftebeltet på alpinisten har en svakhet. Plastskinna inne i beltet kan knekke mellom "cellene", det skjedde på min og jeg kjenner to til med samme sekk som også har opplevd dette. Bergans fikset det forøvrig vederlagsfritt i løpet av kort tid, og det beltet jeg har nå, har klart seg bra så langt.

Startet kl 17 fra Bessheim. Hadde fint vær og gåturen opp ble fin. Etter ca 1900m dekket snøen steinene. Snøen var hard og fin å gå på. Dette passet bra, da det begynte å bil mørkt. Kom til topps ca kl 21. Lyset var magiskt på toppen på kvelden ! ! Noe av det råeste jeg har sett. Dette var min første (men ikke siste) telttur på en topp. Bilder fra turen her:

Flott og spennende prosjekt! Jeg sykla Kystriksveien fra Bodø til Steinkjer i sommer, og anbefaler denne strekningen varmt. Når det gjelder utstyr for en lengre sykkeltur, kanskje du finner noen tips på bloggen min: http://sykkelopplevelser.wordpress.com/2011/05/22/hva-jeg-tar-med-av-utstyr-pa-en-lengre-sykkeltur/ Også for meg var det et mål å skaffe oppmerksomhet om min tur og mitt prosjekt, sjøl om det dreide seg om noe annet enn å samle inn penger. Jeg ringte/sende e-post til lokalavisene en dag eller to i forkant av at jeg kom fram til der redaksjonene holdt til, og fikk napp hos alle. Vil tru at de aller fleste lokalavisene vil være interesserte i å skrive om prosjektet ditt. Trur også ideen til "Koppen" om å få med deg noen lokale ambassadører er god. Jeg har også noe erfaring med å skaffe sponsorer. Erfaringa mi er at det er lettere å få utstyr enn penger. En kollega sykla Norge på langs og vel så det i fjor, og samla inn penger til kreftsaken. Har forstått det slik at han møtte giverglede over det hele. Han tok fram innsamlingsbøssa ved enhver anledning. Sikkert også en god ide at saken din er godt synlig på klær og sykkel. Nettsida til kollegaen er for øvrig http://www.nordkapp-lindesnes2011.com/ I tillegg til bloggen, kan du jo koble den med en facebook-side. For omtale i medlemsbladet til Syklistenes Landsforening, anbefaler jeg at du tar kontakt med redaktør Olav Rokseth, http://syklistene.no/Pa_sykkel/Redaksjon Lykke til!

I natt, 22/12 klokka 05:30 "snur" sola. Den mørkeste og farligste natta ligger framfor oss. Jeg og kona gikk opp på åsen i ettermiddag for å få med oss solnedgangen før mørket satte inn. Men det ble litt feilberegning. Noen mørke skyer hadde dukket opp i sørvest og gjemte sola i det den gikk ned. Men det er ikke bare skyer som skal drive over himmelen denne natta. Åsgårdsreia, trollkjerringer på sopelim og mye annet faenskap må en passe seg for. Med 10-12 minusgrader var det lurt å gå nedover og fyre opp i ovnen. Fyrer man ikke kraftig i ovnen i kveld risikerer man å få ei trollkjerring ned gjennom pipa. Den blå timen gikk over i mørke mens vi gikk nedover. Fortsatt var det bare Venus som funklet på sydhimmelen. Men pass på..... Kona synes nok jeg er vel overtroisk iblandt.......

Dette er forøvrig ikke Lars Monsen sitt konsept. Det er en norsk versjon av et engelsk program som heter beyond boundaries. Monsen ble spurt av produksjonselskapet om å være programleder, så det var heller ikke han som tok initiativ til en norsk versjon. Et interessant sitat fra presentasjonen av serien i fjor: "Dessuten kommer Lars og deltakerne til å fokusere på turglede og å leve i pakt med naturen, heller enn å overvinne den." Har de flytta fokus mer over til overvinne i år? Kunne se sånn ut i første program. kilde: http://blogg.nrk.no/ingengrenser/2010/03/01/monsen-om-turen/

Gutta på tur i Kodal`s indre Anders og jeg snakka mye i jula om ein tur i starten av januar. Det fikk vi til. Fire brødre la i vei inn i Bjøndal tidlig fredags morgen etter den ene brodern hadde reist 45mil dagen før for å bli med på denne turen. Da kalla eg sporty. Til og begynne med går vi på traktorvei med et såpeglatt islag. Til tider så det ut som fire bambier på tur. Beina sklei ut og rassa over isen i alle mulige rettninger før vi som regel overtok kontroll over legemet og kom oss på sikker grunn. Må ha vore et syn for guder til tider. Etter mye oppover i starten, blir det og en tur ned i dalen på andre siden av åsen. Her går traktor vei over i blåmerket løype. Eller noe som en gang har vært blåmerka. Stien har grodd igjen så pass mye at om vi ikke hadde kart hadde vi havnet i uføre so dei sei. Jeg hadde en tur her for en uke siden da jeg oppdaget stedet så noen avstikkere husket jeg. Nedi dalen er det stedvis noen hoggstgater som vi kan gå i. Selv det er relativt krevende med ca 20kilo på ryggen. Mye kvister og greiner gjør at det er vanskelig og se underlaget så det hender vi går i mellom . Etter vassing i myer og tryning tar vi av mot Fuglemyr. Der er det en bra sti. Dette gjør vi for og slippe en altfor bratt stigning mot toppen av Brånan. Etter ca en km tar vi av rettning topppunktet. Derfra går vi i terrenget uten sti og løyper. Da vi kommer inn til foten av fjellet blir det meget bratt. Vi klyver opp bakken som en gammel utslitt skjeggete geit og kommer oss opp til slutt. Med 900 i puls og våt av svette. Og nesten ikkje pust igjen. For min egen del hverfall. Da vi endelig er oppe er det lett terreng de ca 500m bort til toppen. Der blir det satt opp leir i form av lavvo og tarp. Etter leiren er satt opp er del vedsanking på programmet. Av erfaring går det som regel mer ved en mann tror og vi finner mye ved. Da det er gjort, tar jeg meg en tur alene. Om mann er i aldri så godt selskap er det godt og få noen minutter for seg selv. Nyte stillheten. Jeg går bort på en nabotopp som er litt høyere som kalles Flisefyr. Herfra er det nydelig utsikt videre innover i dalen. En gang må jeg videre her tenker jeg. Like før jeg nådde toppen støkka jeg to orrhaner. Flott opplevelse. Jeg blir stående her og nyte øyblikket. Sola godt på vei ned og jeg måtte begynne på tilbaketuren. I det jeg når leiren igjen går sola ned og gir oss noe av det vakreste jeg ser i naturen. EN rød og vakker solnedgang. Kvelden går med til spising av pølse og brød, noe søtt og det som er kveldskosen, en stor kopp kakao. Utpå kvelden sitter vi og ser utover horisonten. Vi kan se E18 gjennoim Vestfold i det fjerne. Svenner fyr blinker uti havet og Color Line sitt enorme skip som går til Kiel på vei ut Oslofjorden. Noen i Moss har ikke fyrt opp alle rakettene fra nyttårsfeiringa så vi blir vitne til flotte raketter langt langt borte. En opplevelse og sitte her og nyte utsikten, Bålet og varmen fra det samt det fantastiske selskapet. Etterhvert trekker vi inn i lavvoen og fyrer opp i ovenen der inne. Etter noen feilinger får vi trekken i teltet til og funke. Da brenner det godt og røyken går ut gjennom luftehatten i toppen. Etter en fin natt i lavvo våkner vi til 2cm nysnø. Trekker ut og fyrer morgenbålet. Frokost blir brun lapskaus og noen grillpølser fra i går. Deilig. Kakaoen sklir rett ned og varmer kroppen. Friluftslivet er herlig. Gir så mye. På tide og trekke nedover etter mye bålbrenning og mat er unnagjort. Ved 12tia er lavvo og tarpen pakket ned og sekken klare for bæring. Vi går en tur innom Langemyr, en gammel husmannsplass der folk bodde til 1917. Flott sted nedi dalen nedenfor Brånan. Derfra går vei på den såkalte blåmerka stien hjemmover. Meget oppegående tur. Vi har hatt det så trivelig og bra. Ingen har gått på smeller og ting gått smertefritt selv om vi har gått gjennom i myra, tryna på isen og slått noen kollbøtter. En stor takk til mine tre brødre som ville bli med på tur. Kjempe flott at du tok den lange turen Jostein. For flere bilder og info gå inn på http://jakt-friluftsliv.blogspot.com/2012/01/guta-tur-i-kodals-indre.html

Jeg bruker rødsprit veldig mye og hele året. Har "alle mulige" brennere fra Trangia i mange varianter, via forskjellige gassbrennere, bensinbrennere og multifuel. Gjorde et lite og uhøytidelig forsøk med tre varianter av typiske alkoholbrennere en lager selv. Til alle tre ble det brukt kjele på diameter ca 10 cm med 1 dl kaldt vann fra springen og 14 ml rødsprit. Alu. beger - Primetid 0:00 min - Fosskoking 3:05 min - Brenntid totalt - 11:10 min - Mye sot, veldig lett påvirkelig flamme. Krever kjelestativ. Pepsi Can - Primetid 0:50 min - Fosskoking 2:35 min - Brenntid totalt - 05:38 min - Lite sot, god styring på flammen. Best med kjelestativ Cat Stove - Primetid 0:33 min - Fosskoking 1:17 min - Brenntid totalt - 03:08 min - Lite sot, god styring på flammen. Fungerer også som kjelestativ Nå er det jo mye som spiller inn, f.eks en kjele tilpasset brenneren, optimal høyde over brenneren osv, men det er ikke tilfeldig at jeg så godt som alltid bruker Cat Stove. Tiden for fosskoking er fra kjelen er satt over varmen, så tiden en har primet må legges til. I telt bruker jeg ikke slike brennere lengre, men sprittabletter. Til matlaging bruker jeg nesten alltid bål (da snakker jeg om ordentlig mat, ikke vannvarming og poser), og til vannkoking synes jeg en Cat Stove er genial. En lærer seg akkurat hvor mye alkohol en trenger for forskjellige mengder vann og lar den brenne ut. Og brennstoff kan en ha på alle tenkelige flasker i alle størrelser for å få optimal utnyttelse av både vekt og plass, f.eks til å passe i en kjele, kopp e.a.. Selvfølgelig erstatter de ikke brennere på ekspedisjoner eller til å smelte vann til et hundekoppel, men jeg synes de er geniale til sitt bruk.

http://olsendriver.blogspot.com/search?updated-min=2010-01-01T00%253

Hei Ronny Jeg har lagt hagla på hylla for mange år siden, men litt info om jakt rundt Kvennsjøen finner du i allefall på inatur.no: http://www.inatur.no/infopages/00/17/98/47/Fjellstyre-Smaaviltjakt-i-Ullensvang-statsallmenning-Hordaland.html?isManual=1 Kvennsjøen ligger vel under Ullensvang statsallmenning. Litlos er nærmeste turisthytte. Vet ikke om den er åpen i småviltjakta, men det finner du sikkert ut her: http://ut.no/hytte/litlos?utm_source=turistforeningen.no&utm_medium=referrer&utm_campaign=301redirect Litlos er forresten den turisthytta som ligger lengst fra offentlig vei i Nord-Europa har jeg hørt. Kortest fra Valldalen i Røldal. 21 km over Vassdalen. 6-8 timer å gå avhengig av BMI Sikkert andre som vet mye mer om jakt der inne enn undertegnede. Du kan jo ta en telefon til bestyreren på Litlos, Jarle Viskjer. Hyggelig kar som sikkert kan gi deg info.

hva med å tørke kjøtt før du drar? Holder lenge og veier lite, pluss kan ha masse variasjon i type kjøtt og eventuelt hva det er marinert i Mine turer har absolutt blitt mer luksus på matfronten etter jeg begynte med det. http://villmarking.blogspot.com/2012/01/trking-av-kjtt.html

Har etterhvert blitt glad i vanlige skjorter av ull. Problemet er at utvalget er dårlig og det som finnes koster gjerne skjorta og litt til. Men her er et tilbud som faktisk ikke var så ille. bestilte to stk og de både ser og føles bra ut. (Kun prøvd til butikken så langt.) http://www.sierratradingpost.com/woolrich-north-creek-wool-shirt-long-sleeve-for-men~p~4469p/?filterString=s~woolrich%2Fclothing~d~5%2Fmens-clothing~d~15%2F&colorFamily=01

Hei. Vurderer å kjøpe en ny stang dedikert til fiske på fjellet, der det ikke vil være skog og kratt rundt vatnet som vil gjøre fiske med en stang på 10 til 11 fot problematisk. Har ei Shimano Stradic 1000 og Shimano Exage 1000 snelle. Vill disse bli for liten til denne stangen? En shimano beastmaster BX STC 300/330 ml 7 - 21 g? (tror den er 10 og 11 fot) http://skittfiske.no/Avdelinger/FISKEUTSTYR/Stenger/Haspelstenger/Shimano/Beastmaster/BeastMaster-BX-STC-300-330ML-7-21gr--130240-p0000061607.aspx Eller bør jeg heller satse på en 8-9 fot av samme type? http://skittfiske.no/Avdelinger/FISKEUTSTYR/Stenger/Haspelstenger/Shimano/Beastmaster/BeastMaster-BX-STC-270-300ML-7-21gr--134977-p0000066348.aspx. Har kjørt stor fisk på disse snellene før, så det går bra. Spørsmålet er om balansen i stanga blir feil? Om det går ann

http://www.mountainlaureldesigns.com/shop/product_info.php?products_id=105 Jeg har bestilt dette i cuben versjon. Da veier det, avhengig av tilbehør i området 400-600 gram. Ser frem til å kunne si farvel til tunge to duks telt Blant annet mitt Reinsfjell Superlight. Det har sitt bruksområde og jeg skal ikke selge det, men Duomiden blir nok mitt go-to-tent for solo og duo turer på de fleste turer. Et par omtaler: http://www.andyhowell.info/trek-blog/2012/05/28/review-living-with-the-mountain-laurel-designs-duomid/ http://www.outdoorgearlab.com/Ultralight-Tent-Reviews/Mountain-Laurel-Designs-DuoMid

Men nok tull forsåvidt. Jeg liker ikke å høres så veldig negativ ut, men jeg mener at å tøye grenser er noe man kan starte med i litt mer hjemlige og kjente omgivelser. Jeg hadde en tur som egentlig skulle vare i noen dager over Nordmarka for over et år siden. Men det var enten for mye maur, eller for mye mygg til at jeg kunne sove uten telt eller en bedre myggløsning. Det endte med at jeg gikk 5-6 mil på 21 timer, med ca 20kg på ryggen med en sekk som ikke passet kroppen min. Det gikk jo helt fint, men jeg ble sengeliggende halvannet døgn. Men da gikk jeg i skogen. Der er det veldig lite som kan gå galt, så lenge man har ting med seg. Man er sjelden eller aldri spesielt værutsatt. Men på fjellet er det helt andre kår, og om man sliter seg ut der, og så blir kraftig nedkjølt, så er marginene plutselig veldig små fra å klare å sette opp telt, til å bare sette seg ned og håpe det går over. Senest i vår så jeg en video med varmesøkende kamera hvor man ser en bortkommen person har kapitulert i det som ikke var spesielt streng kulde. Gitt opp, orket ikke mer. Heldigvis ble han funnet før det gikk galt. Håper du får masse fine turer i fjellet framover. Mitt tips er å ta det rolig, og nyte turen. I dag går jeg som regel langt saktere enn hva DNT har oppført på sine ruter. Man har sjelden tid til hygge og kos om man skal løpe over alt hele tiden. Eneste målet mitt er Marka24 merket neste år

Masse turer på GC på bloggen min; alle enkle og greie. Sjekk disse f.eks. http://stifinner.wordpress.com/2012/05/21/tur-rundt-vannbassenger-med-utgangspunkt-i-soria/ http://stifinner.wordpress.com/2012/11/27/montana-del-viso-998-moh/ http://stifinner.wordpress.com/2012/11/21/panoramatur-til-ivars-plass/

I mildveret i ettermiddag, hadde eg bestemt meg for primuskaffi i snøhaugen på verandaen. Eg har brukt alt for mykje peng på ein Primus 96 som eg har prøvd å få i brukande stand. Etter fleire prøvefyringar, bytting av pakningar, smøring av pumpelær osv dei siste vekene, vart dagens konklusjon at primusen er håplaus. Eg greier rett og slett ikkje å få han til å brenne stabilt og reint, og det vert bare verre og verre for kvart forsøk. At det tredje og siste forsøket i dag ikkje enda i katastrofe, kan eg takke snøen for. Eg får bare ta nestenulykke som eit hint og stoppe før det går gale. Primusen ender altså i selskap med Phoebus 625 på lista over sterkt overprisa skrapmetall (men heldigvis langt frå så dyrt som Phoebusen). Eg hadde allereie bestemt at det skulle bli primuskaffi, så det var bare å finne neste primus. Den langt billigare Radius 21 vart fyra opp og overbeviste som vanleg. Eg vert stadig meir glad i Radiusen for kvar gong eg fyrar han opp. Radius 21 er enkelheita sjølv, med ein effektiv og reintbrennande brennar. Reguleringa er kjempeenkel med lufteskruve i tanklokket for å redusere trykket på tanken. Sleppe ut litt trykk for å redusere effekten, pumpe litt for å auke effekten. Etter ei rask tilvenning, fungerer dette veldig presist. Før kaffivatnet var varmt, kom eg på at eg har tilgode å friskmelde grafittpakningen på Optimus 111. Det var altså bare å ta av kaffikjelen, nyte synet og lyden av Radiusen litt, før eg sløkte han og henta Optimusen. Før eg fyra opp Optimusen, bytta eg tanklokket med tanklokket frå Primus 96 (med lufteskruve), for den vraka Primusen har ikkje lenger bruk for verken tanklokk eller splitter ny tanklokkpakning. Optimus 111 er ein grei vinterbrennar med tanke på at primusen er ferdig montert, så det bare er å ta han fram og fyre opp. Eg likar at ting er enkelt når ein slår leir og kanskje er både sliten og kald. Det var også det viktigaste kriteriet då eg kjøpte han, etter å ha gjeve opp den dyre men akk så håplause Phoebus 625. Eg misslikar sterkt heile regulatoren på Optimusen. Etter mitt syn, er det ein alt for skjør detalj på ein ellers solid primus. No såg det riktignok ut til at eg endeleg har fått grafittpakningen tett, får bare håpe at eg ikkje har stramma for mykje så heile grafittgreia går i oppløysing etter ei tid. Ettersom regulatoren ikkje tåler at nykkelen står i, må ein fikle med denne for å entre den vesle tappen på brennaren kvar gong ein skal justere flammen litt. Dette er både irriterande og tar tid. No kan eg derimot bruke lufteskruven frå den gamle Primusen for å redusere trykket på tanken. Det fungerte veldig greit, men ein kan sjølvsagt ikkje gjere dette dersom ein har bensin på tanken, men det har eg heller aldri tenkt å ha. Reguleringa var like fin som det eg er vane med på Radiusen. Og på låg effekt brenn det også finare med lite trykk på tanken og spindelen heilt åpen, enn høgt trykk og stryping med spindelen. Frå no av, skal eg bare bruke spindelen til å rense dysa og stenge og åpne brennaren. Og eg treng ikkje lenger irritere meg over den skjøre spindelen kvar gong eg skal justere effekten litt mellom snøsmelting, matlaging og teltfyring. Ryggmargrefleksen med tanke på heile 111'ern er diverre fortsatt prega av dårleg erfaring frå millitæret, så eg har langt att før eg stolar fulllt på Optimusen, men det går rette vegen. Konklusjon av dagens testfyring vart altså at Primus 96 var ei særdeles dårleg investering. Optimus 111 fungerer godt med gammaldags trykkregulering som flammeregulering (sjølvsagt bare med parafin på tanken). Og kaffien smakte heilt ypperleg.

For de som er interessert i faren for bly fra vilt, kan gå inn på Kammeret.no og diskutere der. Der er det nesten utelukkende jegere og skyttere. Noen har vært skeptisk der også, spessielt de som ikke jakter. Men også noen jegere. Her er flere tråder som angår temaet, med flere hundre kommentarer. Her er en: http://www.kammeret.no/forum/viewtopic.php?f=21&t=92505 Jeg har nå leste rapporten som Blackbrrd oppfordret til. Den har ikke undersøkt faren for blyforgiftning fra hagl, som tråden handler om! Og jeg har lest utdrag, av denne før. Den inneholder flere feil og feil grunnlag, som den norske kommiten her benyttet. Bl.a. resulater fra spredning av blypartikkeler rundt sårkanal, i "storvilt" skutt med rifle. Det nevnes dyrearter vi ikke har i landet (spessielt i den engelske versonen) og da blir det feil. De fleste Norske jegere bruker annen type amunisjon, som holder bedre i sammen blyet. Kort fortalt så fant de noe høye blyverdier, i norsk produsert elgkjøttdeig (en pakke?) i butikk. Men, ikke i elgkjøttdeig hos elgjegere. Heller ikke i annet kjøtt fra storvilt i Norge. Men selv denne verdien var ikke alarmerende. Noe kan likevet tyde på at elgkjøttdeig i butikke har noe mer bly. I den norske undersøkelsen er deltagerene spurt om hvor mye de skjærer bort rundt sårkanal og det er greit. Men ingen ting tyder på at norske dyr er "rønket" og at det brukes resultater fra de utenlandske testene i sine anbefalinger. Og det blir feil, da flertallet av norske jegere bruker en annen kvalitet på kulen sine. Kunne kommentert flere tvilsomme metoder og antagelser, men skal runde av. Ingene av testene i Norge, viste for høye bylverdier enda EFSA innrømmer at selv den grensen trolig er FOR lav. Sitat: "EFSA bemerket derfor at denne referanseverdien (15 μg/l) sannsynligvis er lavere enn nødvendig." Og vil avslutte med. Dette temaet er diskutert mye også av våre mynidigheter og hysteriske miljøvernere og jegere som er for. Så når myndighetene nå snur, har torlig jegerene som vil ha tilbake blyhagl rett. Lykke til på Kammeret.

Det samme gjelder nok småvilt: http://www.sciencedaily.com/releases/2010/05/100531082601.htm Ett måltid med 200g fuglekjøtt skutt med blyammunisjon fører til at en person på 80kg er over toleransegrensen for inntak over en uke (oversatt fra artikkelen...). Mao, ikke noe man burde gi til barn, og gravide (som har vesentlig lavere toleranse og større bivirkninger).

Første dag hjemme på en stund finner jeg denne overskriften: http://www.dagbladet.no/2014/05/22/nyheter/innenriks/dyrenes_nyheter/dyr/bjorn/33433465/ Det er bare tragisk

Artig tur fra Aker brygge... http://www.tv8norge.no/Video/22934/2014/05/15/Klar-for-ekspedisjon-i-nærområdet

Mye diskusjon om ulvespor i Friluftsmagasinet for en måned siden: http://radio.nrk.no/serie/friluftsmagasinet/dvna01001214/25-01-2014#t=8m40s

Hei, Anbefaler å starte med orrfuglleik hvis du aldri har vært på leik før. Tiurleik er rosinen i pølsa, for viderekommende, vanskelig å finne og godt bevarte hemmeligheter i sentale strøk... Storfuglen er ikke langt unna orreleiken og er du heldig kan du oppleve gamlefar på eller bak en av kollene rundt orreleiken. Er det snø finner du mye fuglespor på aktuelle myrer. Leter du i områder i nærheten av Oslo finner du mest spor etter folk: Huker eller rester av huker i utkanten av myrene. Myrnavnene på kartet røper også mange gode spillplasser. Orremosen, Fugleleiken osv. Vis respekt for fuglene, legg deg inn i skjul i utkanten av myra før kl 21 om kvelden. Min erfaring er at fuglene kommer seilende inn og setter seg i trærne rundt myra rundt kl 23. Spillet starter vel rundt kl 0400 og varer ofte helt frem til kl 09. Selskapsblære er et must! Fuglene er vare og stikker hvis du viser deg frem med bevegelse eller lyd. Tarp/huk med god dybde og gjerne et lett kamonett i fronten er bra skjul, da kan du se det hele fra soveposen, Jeg var ute sist helg, lette og fant frem til en spillplass jeg ikke har vært på før. Dit skal jeg neste helg. Her har du en kort rapport fra en leik i fjor, på bildet får du et inntrykk av huken og utsikten over myra. Lykke til!

Men, det skal sies at jeg som oftest kjører den komboen på korte turer. Ofte ved bikepacking hvor jeg har begrenset med pakkplass. Jeg funderer på kombinasjonen trailstar med innernett/telt, det burde være en fin kombinasjon Evt http://www.mountainlaureldesigns.com/shop/product_info.php?cPath=21&products_id=120 under grace duo tarpen... Hmm