Søk i nettsamfunnet

Har Kvist selv, mine har holdt fint. Kjøpte de vel våren 2019. Ikke sikkert jeg har brukt de like mye. Er et par turer i marka hver uke i sommerhalvåret og bruker de på tur på hytta. Men jeg sliter genrelt lite på fottøy. Hadde et tilsvarende par fra Salomon tidligere men synes de har altfor glatte såler i forhold.

Hva med Zpacks Duplex? Tåler sterk vind, myggtett, begge langsidene kan åpnes helt, plass til to personer - og veier 550 gram. Dette er ved Vestre Tiplingen sommeren 2019.

Jeg har gjennom høsten og vinteren planlagt en solo-tur fra Haukeliseter til Ådneram. Fordelen med denne ruten (foruten enkel logistikk) er at løypen går forbi en rekke ubetjente DNT hytter. Turen skulle etter planen starte fra Haukeli på fredag neste uke (05/03-2020) Nå setter mildværet som er kommet over oss mest sannsynlig en stopper for denne planen på grunn av stor snøsmelting og store mengder overvann på vannene langs ruten. DNT råder meg mot å ta turen slik forholdene er nå. Så da tenker jeg alternativet er å ta meg til Finse og gå til Haukeliseter fra der. 3-500 meter høyere bør gi mye bedre føreforhold, men problemet / bekymringen min er: det er ingen hytter som jeg kan finne etterforsyninger på, eller ikke minst søke nødly i, langs ruten - utenom Hellevassbu - siste hytten før Haukeliseter på ruten. Dette blir min første langtur alene på ski, har kun døgn-overnattinger under hatten foreløpig, og kjenner at dette stresser meg ganske mye, men er samtidig sykt sulten på langtur etter lang planlegging og mye trening. Noen som har tanker, erfaring eller råd rundt dette?

Mulig jeg er gammeldags men jeg vil kalle en sele uten sentralløkke som sele for brekryssing og "ski mountaineering", dvs. en sele for sikring mot fall (kryssing av bre og andre krevende passasjer) samt rappeller. Skal du sikre andre ut fra selen så er sentralløkka kjekk, tar du et fall, spesielt på led, så er det kjekt å vite at selen henger godt rundt livet. (ikke åpner/utvider seg mye rundt livbeltet) om du skulle ende opp ned i fallet, osv. (Med sekk bør du også vurdere behovet for brystsele mtp å ikke bli hengende opp ned etter et fall.) Dog vet jeg at 89 g selen du refererer til er brukt til klatring på is. Her er noen reviews: https://climbinggearreviews.com/2019/05/21/blue-ice-choucas-light-harness/ https://rockandice.com/gear-reviews/climbing-harnesses/blue-ice-choucas-light/ https://www.test4outside.com/en/produit/blue-ice-choucas-light/ Det koker ned til hva du skal bruke den til, begrenser det seg til det du skriver innledningsvis så vil de duge så lenge du ikke har behov for mer utstyrsløkker etc. Jeg har selv et par seler av den typen uten sentralløkke liggende til brebruk men bruker konsekvent annen sele selv til brekryssing og alpint bruk vinterstid siden jeg har den til isklatring. Denne veier mer enn de du refererer til (300 g) og har hurtigjustering på begge sider i livbeltet samt hurtigjustering på lårløkkene. Null problemer å ta på med stegjern på skoa, om det er avgjørende (men det er like å ta på selen når det er behov for å ta på stegjerna og da gå med selen klar på kroppen). Igjen, det koker ned til hva som passer din bruk best. (Og ikke ta det jeg skriver som fasit, andre på forumet her har garantert mer erfaring eller sertifisering på dette.)

Du bør nok her spesifisere årstid, område (fjell/skog) og hvor mye mat "ikke...mye mat" egentlig er. Det er stor forskjell på lunsjmat for dagens vandring og mat for to dagers vandring der du ikke får kjøpt mat på hytta du overnatter på. Og slik jeg ser det så er det behageligere å ha en litt for stor sekk (gjerne en som man kan stramme inn) enn en litt for liten sekk som man må sprengstappe. Hvis du ønsker å gå i T-skjorte og shorts på varme sommerdager, så må jo alle de tunge klærne for kalde dager ligge i sekken. For lengre partier over tregrensa må du ha med deg for i verste fall sludd/snø, vind og kalde grader selv sommerstid. Vanskelig å si. Den sekken jeg brukte sist (juni 2019) på hyttevandring i fjellet var på 48 liter, men det var 9 dager i juni og jeg fikk kjøpt mat på alle hyttene utenom ei. Jeg ønsket ikke da at sekken var mindre for å si det sånn. Den var i grunnen passe, og det eneste jeg husker at jeg hadde med som jeg strengt tatt kunne lagt igjen hjemme var "A Walk in the Woods" av Bill Bryson. Det var forøvrig de siste 9 dagene på en tur som varte i 20 dager der jeg ble møtt av samboera for bytte av utstyr og sekk to ganger under veis fordi midtpartiet ikke var særlig bra dekket med hytter hele veien (6 dager, bar all mat + sovepose + liten presenning + enkelt kokeaparat, ca. 65-70 liters sekk). De første 5 dagene bar jeg forøvrig med meg all maten også i 48-liters sekken (ubetjente hytter i lavlandet), men det var i skogsterreng og mye enklere med hensyn til sikkerhet. Kunne jo egentlig bare komme meg ned i bygda og ta tog/buss/taxi hjem i fall planen skulle gå ad undas. Ikke mye hjelp å få til valg av sekk altså, men du bør kanskje finne ut mer nøyaktig hva du trenger/vil ha med deg?

Jeg er veldig fornøyd med brynje arctic og antarctic seriene, både jakker, bukse og trøyer. Men det er ett plagg jeg savner og det er brynje arctic jakke uten hette. Bruker mye arctic zip shirt men synes jakke er mer behagelig og anvendelig plagg. Hetten er en plage når jeg har på meg jakke over. Jeg så plagget i 2019 eller 2020 katalogen til brynje men klarer ikke å finne det til salgs noe sted. Noen som har det evt. vet om ett sted det er mulig å kjøpe det? Har forsøkt å sende mail til brynje uten å få svar, virker som de har mye å gjøre for tiden.

Hei Georg! Jeg er like nysgjerrig som deg på dette området og venter spent på om noen har noen gode erfaringer. Selv om det ikke er direkte erfaring så kan jeg anbefale å sjekke ut snøkartet til NVE på www.senorge.no. Hvis man til venstre der velger "snødybde" så kan du både se snødybden akkurat nå, og også bla deg tilbake i tid. Så vidt jeg kan se gikk Øvre Pasvik fra snødekke til barmark rundt 23. mai i fjor. Her er fra tidligere år: 2019: 23. april 2018: 9. mai 2017: 28. mai 2016: 28. april 2015: 2. mai 2014: 20. april Da er det snakk om barmark, men ville heller lyttet til direkte erfaring hvis du ønsker å finne ut når det er mulig å ferdes uten ski. Monsen var vel der på andre siden av sesongen, i november når snøen akkurat var begynt å legge seg. Virker som det var greit å komme seg rundt selv om det var en del snø, men kanskje annerledes på andre siden av sesongen når snøen smelter. Når det kommer til vær så kan du også sjekke historisk data på Yr for å få et bilde av hva du kan forvente deg. For mai i fjor var det registrert alt fra -6 til 20,9. I 2019 var det fra -9,1 til 17,6 grader, men med stor forskjell på starten og slutten av mai. Beregner du å være der mot slutten av mai kan det hende du unngår minusugrader om natten. https://www.yr.no/nb/historikk/graf/1-544825/Norge/Troms og Finnmark/Sør-Varanger/Øvre Pasvik nasjonalpark I forhold til bål så har du det generelle bålforbudet fra 15. april til 15. september. Det er likevel tillatt å gjøre opp ild der det åpenbart ikke kan medføre brann. Fra Lovdata fant jeg følgende om spesifikt Øvre Pasvik Nasjonalpark: "Vegetasjon, herunder døde trær og busker, skal vernes mot all skade og ødelegging. Bestemmelsene er ikke til hinder for bruk av nedfalt virke og tørre kvister til bål, med unntak av tørrfuruer." https://lovdata.no/dokument/LF/forskrift/2003-08-29-1104

https://www.widforss.se/ledx-mamba-4000-x-pand-lamp?utm_source=pricerunner&utm_source=pricerunner&utm_medium=cpc&utm_campaign=pricerunner Kostar ju 3000 skr + moms för er Blir ju samma som ett bra sommartält. Men i 30-40 km/h i backen på natten så kanske det är bättre än ett ben eller armbrott. För vanlig skidåkning duger ju en lampa för 1000 skr på natten och en för 5-700 kr vid skymning eller natt med månsken bra Jag har ju läst tidning på landet ute på kvällen med månsken utan lampa. https://www.xxl.se/olight-hs2-headlamp-std/p/1168039_1_size_1 på rea för 300 kr 2019 400lm anv mkt fungerar ok till allt med lite hjälp av återreflektion av stadsljus från molnen nära storstad.

Jeg kjøpte disse Revir Grind (2.0?) på Camp Villmark i 2019. Jeg har brukt de som arbeidshansker. TOM. satt de inn med fett nå og da. Selve læret holder bra, men sømmene rundt noen fingertupper har røket

Med en god bunke med Kjentmannsbøker i hylla man har jobbet seg sakte men sikkert igjennom de siste sju åra, var det nå duket for #25 i 2012-14, 614m topp sør for Branntjernhøgda (ovafor Sandungen) Jeg tok et par andre gamle poster oppi høgget der til forts høsten 2019, og la da en plan om at jeg skulle ta minst en av de tre gjenværende der med truger, og i dag var den dagen. Jeg er alltid forberedt på at det ikke funker med truger. (som turen på første nyttårsdag, da var det for løst, og da ble det en finfin fottur med truger på sekken i stedet). Men å ta toget til Stryken ti over sju fra Grefsen var helt klart. Fulgte veien opp fra Stryken til Sandungen. Hadde en liten trugeavstikker via Vesle Daltjuven på veien, og der var forholdene gode, så da regna jeg med det ville være bra for å nå dagens mål. Hadde det ikke funka, hadde jeg fått en super tur med truger på sekken i stedet. Kom fram til krysset ovafor Sandungen og der startet truginga. Gikk bortom tunellutløpet ved Ingevaldsflaten og satte kurs mot veien som snirkler seg opp til platået nord for Kjerkeberget. Var noen trugespor deler av veien, men den er ubrøyta, så nok av snø. Jeg kom fram til målet mitt, 614 meterstoppen. Ikke noe minneverdig å si om den, men må man et sted, så må man. Det var ganske greie forhold, men tidvis tungt med nesten 200 m stigning på ca 3 km. Jeg vurderte å prøve å komme meg opp på Kjerkeberget, eller å gå over mot veien som kommer ned fra Katnosa, men tenkte det var greiest å safe med raskeste vei, som var ned til Sandungen, og gå til forts hele veien til Hakadal stasjon via Trehørningen (gått mye der på vinterstid når det ikke er skiføre), og gamble på at det ikke var for lenge å vente på bussen. Er det mer en 10 min å vente på buss langs RV4, går jeg alltid langs veien til jeg det er fornuftig å stå å vente. 33 km ble denne turen 7 på truger. Atter en minnerik dag, som får terningkast 10. (Jeg DIGGER å være ute, så alle truer jeg er på får egentlig en 10’er)

Kanskje noe allerede har disse mattene og er fornøyde, kanskje noen vurderer av pris, vekt, pakkvolum vs r-verdi osv osv, og selv falt jeg innenfor noe av dette. Jeg liker også å teste nytt utstyr, sjekke ut nye løsninger og alt det der. Så jeg anskaffet en Klymit Insulated Static V med oppgitt R-verdi på 4.4 både via produsenten selv og via norske nettbutikker. Sjekket ut anmeldelser og ting ser bra ut så jeg tenker "why not" og kjøper. Merk at dette også er den nyeste varianten av matten som har den nye typen ventil. Men så legger man merke til hva som er oppgitt på trekket matten kommer i: "Four Season Sleeping Pad, 4.4 R-Value (1.9 ASTM F3340-18)" Denne standarden ble ferdigstilt i 2019 om jeg husker riktig, og flere produsenter som testet sine produkter i henhold til denne ble nødt til å endre sin oppgitte R-verdi, flere fikk lavere verdi, noen høyere. Ved søk på nettsiden til Klymit finner man info spesifikt til dette: "Have Klymit Sleeping Pads Changed? No. We understand the introduction of the new ASTM R-value standard is confusing and we apologize for any inconvenience. It is important to note that in over the eight years we have offered insulated pads, there has never been a change in the insulation. All of our insulated sleeping pads are designed and insulated for four season use. Our four-season sleeping pads continue to perform well in cold temperatures as indicated by the many testimonials and reviews you can read online and below." Fremdeles står det 4.4 på nettsiden dere, samt på leverandører/nettsider her i Norge. Men som bildet beviser så har de faktisk testet den nevnte matten og SELV ført på 1.9 R-verdi i henhold testen som industrien nå forholder seg til. Så da vet dere det! For min del ble det e-post til nettsiden jeg kjøpte fra (som jeg fikk returnere produktet til) hvorav de også sa de skulle endre dette i informasjonen sin. Det er en uke siden nå og er foreløpig ikke endret, derfor legger jeg det ut her i tilfelle noen skulle komme på å søke etter dette selv.

Eksempel: Stråsjøen-Prestøyan naturreservet i Selbu: https://lovdata.no/dokument/LF/forskrift/1983-12-23-2036 Der står det bl.a.

Har blogget noen småblogger siden sist, så det vel på tide med en lenke her https://berntsturer.wordpress.com/2021/01/24/skitur-i-nordmarka-klaebu/

På Wilhelmsens sine nettsider er det spesifisert at Blåtind fritidsparafin er egnet til parafinbaserte primuser: "Utmerket for bruk spesielt for parafinbaserte koke-og varmeapparater. Godt egnet også til opptenning av bålpanner samt for bruk på parafinbasert primus. " Så det helt klart den jeg ville brukt. Forøvrig er den billigere på OBS-bygg hvis du har det i nærheten. https://portal.wilhelmsenchemicals.no/wp-content/uploads/2019/09/TDS-Blåtind-Fritidsparafin.pdf https://portal.wilhelmsenchemicals.no/wp-content/uploads/2019/09/TDS-Blåtind-Varmeolje.pdf

Nydelig vær i dag og det skal nytes. Etter en kuldeperiode med ned i minus 23 på det meste kom mildvær og regn og over natta forsvant mesteparten av snøen. Er ikke så veldig glad for det, men da kan i det minste dagens tur tas uten "kuldemaske" Litt mindre trafikk øst for Øyeren. Ikke alt for mye trafikk her nei Stedvis bare holka og da er det greit å ha pigg både på sko og dekk. Den observante vil kanskje se den blå trekanten i grana til høyre. Dette er slik Flykningeruta er merket og her kommer jeg ut av skauen ved Hjellebøl i Aurskog-Høland. Nå er det bare sjarmøretappen på 5km på Linna før jeg er hjemme.

Har ikke førstehåndserfaring, men Tarptent scarp 1 ser ut i fra alle omtaler på nett ut til å være meget habilt i vind og dårlig vær. 2019 modellen er visst oppdatert med flere barduneringspunkt enn tidligere utgaver, og dette er jeg litt sugen på selv. Er dog usikker på hvor slitesterkt det er sammenlignet med Hilleberg og Helsport.

Mitt bruk: Syntetisk isolasjonsjakke: Brukes som pauseplagg, og kan også brukes under aktivitet om det trengs. Pauseplagg og jakker jeg går med blir fuktige, og det tåler en syntetisk jakke bra! Syntetisk jakke fungerer også som campjakke ned til noen minus. Jakken må ha hette! Arcteryx Atom AR eller houdini Mr dunfri er gode alternativ. De pakker lite, mindre enn dun, og veier lite. Dunjakke: Campjakke, og fin å sove medni soveposen. Brukes den under pauser eller til vandring blir den fuktig og tynn som papir. Har selv Norrøna Trollvwggen down 850, fra 2019, og den har litt for smal passform. Skulle den bli brukt under pauser kan den til nød gå over en vanntett skalljakke, men helst ikke. Den blir fuktig og mister for isolasjonsegenskapene. Jakken må ha hette.

Ja, takk for korrigering på det punktet. Har sjekk institutt for pelsfangst i Canada, der det ligg oppdatert liste frå 23 november. Her er det mange typer fotsakser (med gummilaminert kjever for mindre skade) og fotsnarer (med laminert wire) som er godkjend for bruk. På bakgrunn av dette så fokuserar eg på rev skutt i norge eller gjenbruk av pelskåpe eller liknande.

Isfiske i fjelldalene dypt innover i indre Troms i slutten av desember kan være en frisk affære. Men det kan også gi gode opplevelser for den som trekker opp og ut på denne tiden av året. https://veidemannsblod.no/2021/01/11/langs-veidesti/

Jeg har hatt mine siden oktober 2019. De blir stort sett bare brukt på dagsturer når det er skikkelig vått og kaldt vær, og på en og annen ukestur. Jeg har ikke merket så mye forandring på selve sålen, men overdelen av gummi ‘går seg til’ og blir litt mykere etterhvert. Sålen kunne forresten godt vært litt bredere - jeg syns den er litt for smal for støvelen. Men det er sikkert bare en vanesak, siden jeg er vant med Keen og Altra.

Nå har det gått en god stund siden jeg startet dette temaet. Og har tilegnet meg masse erfaring med vintertelting. Jeg var 30 netter ute i 2019. Gikk inn for dette antallet på nyttårsaften. Jeg har aldri frøset! Har til og med våget å fyre med primus i teltet! Sover bedre i telt enn hjemme i senga. Har hund med som soser rundt og som sover i forteltet. Som oftest er det bare hunden og jeg. Jeg liker å ha dyp kuldegrop så jeg kan stå oppreist. Der har jeg liggende et sitteunderlag i reinskinn. Så kan jeg stå der og kle av og på meg. Litt problematisk med hunden som er 60 kg tung og må ha litt plass han også. Men, det går på et vis dette også. Har endelig klart å strupe posen rundt halsen. Bruker varmeflaske (R). Vinterturer er veldig fine turer. Nå har jeg lyst å få noen med på å gå i ROOOOOLIG tempo over en eller annen vidde over noen dager gjerne. Da uten hund. tror jeg da ville hatt nok med å ta vare på meg selv. Problemet er vel at jeg ikke kjenner noen som driver på med dette, og som er veldig dreven i å overleve og å navigere i ruskevær. De jeg kjenner er på samme nivå som meg, og jeg tør ikke gå over dager med meg selv og andre som ikke engang fikser kart og kompass. Brukte jo aldri det da jeg vokste opp i Finnmark. Jeg kan det når jeg prøver med litt veiledning, men i uvær...tja, nei ikke i det hele tatt. Litt flaut i grunnen. Har funnet meg et område der jeg aldri møter på folk...jo, møtte en elghund valp med en jeger på slep. Ellers helt stille. Takk for alle svar. Setter pris på at folk tar seg tid til å besvare på spørsmål som ofte eller av og til, nesten blir banale. Der er en ting som gjenstår av ting jeg skal lære meg. Å fyre med bensin. Har holt meg til gass, men jeg vil fikse bensin siden dette vil brenne uansett. Jeg har alt av utstyr og skal rigge meg til på verandaen og prøve. Jeg har veldig respekt for dette her. Ha en god dag.

I august 2019 sendte jeg en mail til Brisa der jeg bl.a. skrev: Så fikk jeg et nyhetsbrev fra dem her om dagen (28.12) der det står (min uthevning): Foreløpig finner man kun knivbladet hos dem: www.brisa.fi/supplies/brisa-knife-blades/fulltang-blades/brisa-trooper-115 men de sier de holder på å produsere skaft og slire slik at Trooper vil vel da som øvrige av deres kniver bli å finne både som byggesett og som ferdig kniv m/slire - mot slutten av første kvartal i år. PS: Jeg er neppe den eneste som har bedt om dette, så jeg påtar meg på ingen måte "æren", men litt kjekt er det jo når man føler at man blir hørt.

Grubler litt på dette med truging. Er ingen ekspert, har kun 20 mil i beina siste fem år (mye av det i ganske så bratt og ulendt terreng), og egentlig aldri opplevd noe kjipt, men etter dagens «havari» og en annen tur friskt i minne så spør jeg: Hvordan kan jeg vite at det er gunstige trugeforhold, ved å bruke YR/Hva er de optimale trugeforholdene. Jeg har to caser som gjør at jeg undrer: I 2019, hadde jeg en helt fantastisk tur på 22 km (opp til, og en runde på Romeriksåsene) veldig lettgodt og digg. (to uker før, 19 km, annen rute på i samme område), Helga etter, (Nordmarka) litt mildere temp. og hadde snødd litt dagen før, da var jeg helt pumpa etter 4 km, og måtte gi opp. Det skal jo ikke kladde under trugene, tenkte jeg. Truger bundet på sekk og gikk til fots langs vei i stedet. I dag: Snødd bra de siste dagene, og fin temp. så tenkte at det ville fint med sesongdebut. Etter 1,5 km måtte jeg gi opp. Hvert andre steg sank jeg ned til kness i snøen. Ganske tørr og lett snø. (Igjen, truger på sekk, og en finfin tur på to mil til fots i stedet) Etter som jeg bruker det samme utstyret. Veier det samme, og er i like god form som jeg har vært i mange år, så tenker jeg at jeg ikke er «skyldig»…. Bortsett fra manglende kunnskap om føre/forhold. Jeg er selvsagt innforstått med at truging ikke er å danse lett over snøen, men så mye som jeg sank i dag, har jeg ikke opplevd før. Jeg husker jo ikke værmeldinga for de ca. 20 vellykkede, lettgåtte og digge trugeturene de siste åra, så spør igjen: Hvordan kan jeg vite at det er gunstige trugeforhold, ved å bruke YR/Hva er de optimale trugeforholdene. Takker for alle innspill.

Sitat fra 2013: Har ofte tenkt å lage en tråd der vi kan legge inn bilder fra småturene man går til daglig. De fleste av oss går jo småturer i nærområdet vårt - kanskje andre vil se hvor du bruker å gå, sykle, padle, ro eller løpe eller fly? Post gjerne på direkten - kanskje nevne hvor du er og hvor langt du har gått - kanskje en lokal fjelltopp? Skriv gjerne en egen turrapport! Om du har gått en lang tur over flere dager og har mange bilder setter vi stor pris en vanlig turrapport. Da vil du kunne plotte turen på turkartet og det er lettere å søke seg frem til for andre senere. Har du oppdatert bloggen? post oppdateringer i "Jeg har oppdatert bloggen min" De gamle hvor har du vært på tur trådene finner du her: https://www.fjellforum.no/topic/50489-hvor-har-du-vært-på-tur-i-dag-2020/ https://www.fjellforum.no/topic/47471-hvor-har-du-vært-på-tur-i-dag-2019/ https://www.fjellforum.no/topic/27011-hvor-har-du-vært-på-tur-i-dag/ Nytt år, nye turmuligheter!

Primusen fyres og posen fra Real plukkes fram. Setter meg på en stubbe og venter på oppkok. Merker det med en gang, et lite stikk. Tramper beinet i bakken for å få vekk myggen. I shorts og bare bein er det ikke annet å forvente når skyene skygger for sola. Ett stikk til og jeg tramper beinet hardere i bakken. Det var da som bare,,,, og enda ett, før jeg mister tellinga. Jeg kikker ned på beina. Hele stubben lever og ut av stubbe og bakke velter en armada av små, røde Pissemaur. De er skikkelig forbanna og kravler oppover beina, over og under shortsen, ja helt opp til hals og nakke har jeg dem. Dette er ikke den søte kløe, for dette svir noe hinsides. Jeg hopper og spretter og vifter og klasker. At sånne små kryp kan få en så gammal mann så aktiv… Jeg flytter hele sulamitten lengre ut på den åpne plassen og fordriver ventinga med å børste vekk krypa. Og så kommer regnet. Det viser seg å ha en god og en dårlig effekt. Den gode er at det lindrer svien, den dårlige er at jeg rekker å bli våt før jeg får på meg jakka. Når lokket begynner å vippe og slå og til slutt faller ned på grusen vet jeg at vannet har kokt lenge. Føler det er helt innafor å koke vannet fra Skjeggvolltjernet lenge. Gleder meg til mat nå og fyller vann i Real´en og resten i koppen. Glovarm solbærtoddy nytes halvveis i le fra ei buske mens jeg betrakter Real´en som står og godgjør seg. Det er småkaldt i lufta og solbærtoddy´en varmer godt. Jeg får igjen varmen i bakkene opp mot Elgenes og snart etter er jeg ved Øvre Gåsvatn. Det er her god grus ender, det har jeg sett på kartet. Det har også sett ut til at den fortsetter som kjerrevei og sti. Nå står jeg her og kan ved selvsyn se at det ikke stemmer. Der grusen slutter overtar gresset. Dette ser ut som ei skiløype og den er skikkelig våt. Å snu for å komme rundt er utelukket, det vil ta mange, mange timer. Nei jeg kommer til å gi alt for å komme meg fram her. Prøver å sykle, men dekka synker såpass nedi at jeg ikke kommer av flekken. Her er det bare å ta beina fatt. Etter et par meter er jeg kliss blaut. Skoene fra Salomon er vanntette, det skal de ha. Men det hjelper lite når vannet renner over og inn. Vann har en egen evne til å samles i bånn og denne løypa er bånn, i hvert fall i dag. Bare en åpning i skauen, naturlig anlagt langs laveste punkt i terrenget og formet av myr og ryddesag. I tillegg til at jeg går i konstant rennende vann, går det jammen meg oppover også. Etter 40 minutter er jeg ikke kommet spesielt langt selv om jeg har gått lengre enn langt. Jeg prøver å unngå de våteste partier og da blir det mye fra side til side. Ikke overraskende er det bra med vegetasjon langs kanten av løypa og det tar tid å få med sykkelen. Det er som om skauen lever og strekker sine krokete fingre etter meg. Jeg slipper noen ganger lettere unna og når de skjønner det, er det sykkelen de klår etter. Etter noe som føles som en evighet flater det ut og løypetraseen blir utydelig der myra breier seg ut. Jeg er rimelig glad i myr, det skal sies. Jeg syns de er fascinerende og pene. Altså, å se på. Jeg er ikke så glad i å bevege meg på dem. Det er egentlig ganske tungt og vått og noen ganger endog skummelt. En annen ting som forekommer på myr er bær. Mange er helt ville etter dem, men jeg syns rett og slett ikke disse gule greiene er spesielt gode. Serveres de i sosiale lag prøver jeg å unngå dem vist jeg kan. Men i dag, her og nå, er neven stadig nede. Det er virkelig mengder av dem her. De fleste fortsatt litt rød, men mange nok er gule og jeg gumler meg framover. I skyggen av Nordfjellkampen ligger Opptrekkern, 555 meter over havet. Stedet har kanskje ikke så mye å skryte av, men Opptrekkern kan skilte med et løypekryss ute på myra og ei bu i kanten. Å endelig få se krysset gleder meg, for det betyr at jeg er halvveis til Oppsangen. Å se bua gleder meg også, for det betyr at jeg kan ta 5 minutter uten å bli våt i rompa. Jeg stabler meg opp trappa spent på om den er åpen. Jeg er nysgjerrig og har lyst til å sjekke hva bua på Opptrekkern kan tilby en farane fant. Jeg åpner haspa og stiger inn. Den er finere enn jeg forventet. Langbenker langs veggene som kan tjene som seng ved behov. Noen nedfellbare plater over langbenken blir bord for 2. En vedovn er sentralt plassert midt på gulvet og selvfølgelig er det en gjestebok her. Alt man trenger for en hvil og litt kos. Her skulle jeg gjerne tilbragt natta, fått tørk på bein og sko og litt varme i kroppen. I stedet blir det til at jeg vrir opp sokkene på benken ute. Tar litt vann og tar fatt på neste strekk. Det viser seg straks etter at krysset på Opptrekkern er passert, at dette blir verre enn i stad. Både skiløypa og myrene er våtere her og jo nærmere Oppsangen jeg kommer, dess verre blir det. Det eneste positive er at det nå går nedover. Men jeg må stadig lengre ut langs kanten av løypa og det er betydelig mer vegetasjon. På siste myra før oppstigningen over vollen er jeg ganske kjørt, men også oppstemt. 31 kilometer på 2 timer? Det var slitsomt, men jeg kom fram. Oppsangen ligger fint til. Tunet består av velstelte pene bygninger, men de ser ikke veldig åpne ut. Uansett, her kommer Rondanestien inn fra syd, gjennom dette flotte tunet og fortsetter mot fjellene i nord. Et skilt peker til en drikkevannskilde. Jeg trenger vann og leter ganske lenge, men finner den ikke. Jeg er iskald på beina og gjennomvåt av svette etter å ha bakset meg fram med sykkelen. Når jeg nå står stille kommer frosten i kroppen. Jeg skjelver i perioder ukontrollert og tenna klaprer. Nei nå er det bare å komme i gang. Jeg er ei pingle på stisykling, det skal sies, men jeg har syklet litt sti og husker med glede stisyklinga på flyktningeruta. Nå gleder jeg meg til å prøve meg på Rondanestien. Kommer meg på sykkelen og tar over tunet og ut gjennom grinda mot syd. Det stopper litt opp etter noen meter. Litt vel kupert her i begynnelsen, men det bedrer seg nok. Stien er smal og litt for dyp til å få pedalene rundt. Mye stein som stien snor seg rundt er det også. Det er en stund siden jeg forlot Oppsangen. Jeg kaver meg fram og er kommet til et punkt hvor det ikke er noen retur. Jeg beveger meg vestover som er på tvers av åsryggene. Det er noen steder så bratt at jeg nesten ikke greier å dytte sykkelen opp. Så ned på andre siden over myrsøkk og opp neste. Rondanestien fra Oppsangen til Malungen er 13 km lang og jeg innser at dette kommer til å bli slitsomt og ta tid. Jeg avtaler henting med kona, men aner ikke når jeg er ute skauen. Det beste jeg kan anslå er: Ikke stress og ikke kjør fort, dette tar tid. Det er ikke plass til både meg og sykkelen i den smale stien. Noen ganger bruker jeg stien, andre ganger er sykkelen der. Krysser en vei og ser skilt til Busvollsætra. Ikke fullt så mange åser å dytte opp og ned lengre, men mye blaut myr. Jeg er sliten, men er i hvertfall på rett sti. Kona og guttungen er på vei og de vil parkere ved Malungen og vente på meg der. Kommer ut på vei ved Busvollsætra og sykler en liten stubb før det er inn på ny sti og fortsette dyttinga. Kona ringer og sier de er kommet fram og at guttungen har begynt å gå meg i møte. Jeg ringer guttungen og forteller at jeg er på stien mot Busvollsætervadkoia. Ber ham holde seg på Rondanestien og ikke miste den. Vist vi begge holder oss på riktig sti vil vi møtes. Jeg gjør samtalen så kort jeg kan for jeg begynner å fryse med en gang jeg stopper. I ti-tiden begynner det å mørkne og hodelykta må på. Jeg er sulten og sliten og flere ganger vurderer jeg å legge igjen sykkelen. En helt idiotisk tanke siden det er den som frakter alt jeg trenger av mat og klær, ja alt jeg kan tenkes å få behov for. Alt unntatt vann, for det har jeg for lengst drukket opp. Tanken på at guttungen går meg i møte og ikke kan være langt unna gjør at jeg holder en viss stil. Håper virkelig vi er på samme sti. Det er skikkelig mørkt nå og jeg bakser meg videre i lyset fra lykta. Nå og da lar jeg lyskjeglen sveipe terrenget for å få litt oversikt. Syns med ett jeg hører noen rope. Jeg stopper opp og lytter, nei,,,, jo der kommer det igjen. Og så, ut av mørket og inn i lyset fra lykta kommer han. Hvordan han har funnet fram og holdt seg på riktig sti uten lys fatter jeg ikke. Klokka 23:30 møtes vi. Han har med seg 2 bananer og vann til meg. Fantastisk, det skal virkelig smake. Han overtar sykkelen og jeg ramler nesten over ende når jeg slipper den. Vel har den vært tung å dra på, men den har også vært noe å støe seg til. Den har på en måte vært med å holde meg på beina tross alt. De siste 6,5 kilometerne bakser han med sykkelen og jeg sjangler lettet etter. 01:30 er vi endelig nede til ventende kone og varm bil. 8 timer etter at jeg gikk av sykkelen der grusveien sluttet. Dagen har vært lang og hard, men nå kan jeg endelig sette meg ned, i baksetet, i en varm bil. Jeg bråvåkner av at de rusker i meg. Vi er på Essostasjonen på Skarnes. Stasjonen jeg forlot i går. Foran meg har jeg en varm bagett og en iskald cola. Og med dette avslutter jeg mitt friluftsår 2020 og ønsker alle på Fjellforum et riktig Godt Nytt (tur) år.