Søk i nettsamfunnet

Nå er vi på vei ut i off-topic området men det får bare være... Men det kan være stor forskjell, nå blir ikke dette det beste eksempelet med tanke på telt men vi sliter med isdannelse på et industrianlegg vi har på jobben. I fjor vinter hadde vi 4 stk 8 kwh dieselvarmere som gikk 24/7 med varmluft mot anlegget men det ble fremdeles for kaldt. Nå har vi 4 stk 1,2 kwh varmelamper i stedet og alt er ok. Det handler om å få overført varmen fra varmekilde til der du ønsker å varme opp, og strålevarme gir mye mer direkte effekt i området rundt Samtidig så betyr det selvfølgelig ikke at du vil få tilsvarende effekt i et telt med en slik hjemmelaget varmer. Men vil kort poengtere at måten energien overføres på kan utgjøre store forskjeller.

Hvis du hadde giddet å trykke deg inn på TU sin artikkel hadde du kanskje lagt merke til dette utsagnet. For det finnes en grei måte å måle dette på, og det er nettopp ved å måle Dødsfall per TWh. Og som jeg sa tidligere: Og med grunnlag i at sikkerhetsstatistikken for atomkraftverk er ekstremt god i utgangspunktet, og at moderne kjernekraftverk (gen3 og 4) er langt tryggere enn generasjon 1 og 2 kraftverkene som ble bygget på 50-60 og 70 tallet (som det har vert ulykker med) så er bør det ikke være noen som helst tvil om at atomkraftverk er fullt på høyde med vannkraft om ikke bedre. Noe jeg kan si nettopp fordi statistikkene viser at begge er tilnærmet null.

Som @aico sier står dette på alle kart til turbruk som jeg har sett her i Norge. Men på norske kart vil det normalt stå EUREF89 (eller bare EU89) som er det samme som ETRS89. Elipsoiden/sfæroiden vil likeledes ofte betegnes WGS84, men det er i praksis det samme som GRS80. Selv setter jeg bare WGS84 på både datum og elipsoide/sfæroide. Det har ingen praktisk betydning å benytte noe annet med mindre du driver med geodetiske målinger eller presisjonssystemer. Unøyaktigheten i en håndholdt GPS er mye mye større enn forskjellene i disse to datumene (og for elipsoiden tviler jeg på at GPSen har nok oppløsning i tallene i regnestykkene sine til å representere forskjellen mellom WGS84 og GRS80). Når det gjelder koordinatsystemet på kartet ser jeg at de ofte blander mellom MGRS og UTM i beskrivelsen på turkartene. De bruker akkurat samme rutenett (med mindre du er syd for 80° S eller nord for 84° N) men MGRS bruker en bokstavkombinasjon for 100 km-ruter der UTM buker tall. For eksempel vil UTM-koordinaten 32 V 463562 6833873 betegnes 32V MP 63562 33873 der tallene 4 og 68 er erstattet med koden MP. En av fordelene med MGRS er at det da kan skrives helt uten mellomrom siden sifrene fordeles med like mange siffer til nord og øst, altså er det entydig å skrive 32VMP6356233873). En annen forskjell er at MGRS bruker samme system fra pol til pol mens UTM bare brukes mellom 80° S og 84° N. Nord og syd for denne sonen benyttes UPS (det vil derfor ofte hete UTM-UPS i stedet for bare UTM når du skal velge koordinatsystem). Mitt forslag er at du alltid bruker enten latitude/longitude eller UTM når du gir fra deg posisjon (for eksempel til redningstjenesten). Husk å få med sonenummer (32V i eksemplet) og 100-tusen meter tallene (4 og 68). Disse står vanligvis i superskript med ørsmå tall foran de store tallene i margen på kartet, som oftest bare på de linjene der tallet skifter til neste tall (4->5, 68->69). De UTM-koordinatene jeg oppgav har nøyaktighet ned til en meter. Det er ikke enkelt å lese av med så stor nøyaktighet i et 1:50000 papirkart, men man kan bare kutte av siffer i bakkant av nord og øst, like mange i hver, for eksempel 32V 4635 68338 for 100 meters nøyaktighet. Man kan eventuelt slenge på nuller for å gjøre det helt klart: 32V 463500 6833800. Det er viktig å få med sonenummeret med mindre de som mottar koordinaten vet omtrent hvor du er på forhånd (32V eller hva det nå er der du er) fordi i en god del sammenhenger benytter man sone 33 for hele Norge for enkelthets skyld for å slippe å forholde seg til flere soner (for eksempel later norgeskart.no som at hele Norge ligger i sone 33 når du søker med UTM-koordinater, og har du koordinater fra sone 32 vil du havne på helt feil sted, for eksemplet over langt borte i Sverige). For et gitt punkt vil tallene etter sonenummeret bli helt forskjellige hvis man oppgir dem i forhold til to forskjellige sonenummer. Oppgir du ikke sonenummeret er det derfor vanlig å anta at du har gitt koordinatene i sone 33. Håper dette var mer til oppklaring enn til forvirring.

Ja, kamera/sensor gir innvirkning. Forsøk denne: https://www.photopills.com/calculators/dof 1/3200 er for øvrig som regel mer enn raskt nok til å ta unna både ustøhet på hånda og til å fryse vingeslag. Det er en slags de 5 gyldne lukkertider for fugl- og dyrefoto og der er som følger: 1/10 sec for panorering av store dyr i bevegelse 1/60 for panorering av fugl i flukt 1 /2x brennvidde for hvasomhelst = du unngår uskarpheter som følge av ustødig hånd om du samtidig fokuserer på å være stødig på hånda Altså 1/800 eller raskere for 400m objektiv 1/2500 for å fryse vann eller fugl i bevegelse og fryse vingeslag 1/4000 eller raskere for å fryse vannsprut Panorering er da teknikken der man følger fuglens/dyrets fart med kameraet og tar bildet mens man fortsetter å følge slik at dyret blir skarpt, mens bakgrunn og bakken blir stripet i fartsretningen for å gi inntrykket av bevegelsen. Krever noe øvelse, men gir flotte resultater når man treffer blink. Spesielt tøft når man treffer på å få bevegelsen i vingene ellerføttene mens man har klart å følge så hode/kropp blir skarpe. F.eks https://fotojakta.wordpress.com/2011/10/17/runde-8-mange-bilder-pa-resultatlista-i-nm-i-naturfoto/jenssen1_panorert-rype/

Kjøpte et BO Artic 4 Polar for en stund tilbake. Gleder meg til å få prøve det på tur. Gjort klart til bruk, teipet stenger, laget store tauløkker på glidelåser og sikkerhets karabin for å feste det i pulken.

Jeg er 195cm og har et Helsport Fjellheimen 3 SL, som er nesten identisk med Trollheimen. Ville valgt Barents siden Trollheimen ser ut som et oppgradert Fjellheimen (bedre bardunert, fronten kan rulles opp), og størrelsen er akkurat passe til to. Det kan godt være Sydvang, som er lavere, vil være mer vindstabilt.

Heisann! Det stemmer er et Artic 4 Polar. Den ene kvelden var det relativt kaldt (rundt -25) da kjørte jeg to brennere for å tørke opp en fleecejakke og noe hundeutstyr. For litt kos tror jeg en brenner hadde klart seg fint. Er vandt med spitsbergen 3csmp å det er ikke så mye mindre med sine 180×220 i innerteltet. Det er det helt kurrant å holde bra temp med en brenner så fremt til at det ikke er bjikkekaldt. Ja, føre var slik 😬 turen var fin den, skulle ønske føret var noe bedre. Imponert over ny pulk, den veltet en gang og det kunne vært unngått. Så dette er en ny favoritt for min del

Har aldri savnet barduneringsflak på mit Keron 3GT, satt opp med rett metode er teltet pølseskinn uten sidebarduner. Når jeg har fått opp fasongen på teltet ved å bruke 2 plugger langs bakken i hver ende, og barduner på i endene som holder teltet oppe. Så bestemmer jeg meg for hvilken ende som er "best" som den er, så drar jeg teltet stramt ved å flytte de nærmeste stengene nedover, og plugger stangen ned mot bakken. Tar en og en stang til jeg har komt til siste (4). Så flytter jeg endepluggene i siste enden så de står riktig og strammer endebardunene. Deretter tar jeg sidebarduner bare for å holde fasongen. Det er en vesentlig forskjell på Helsport/Barents og Fjellreven/Hilleberg, det er innvendige stangkanaler vs utvendige. Mitt inntrykk er at med innvendige blir det "veldig mye duk" som er værre å få stram, og barduneringsflak er til for å bøte på det. Med utvendige kanaler står stengene i fint spenn, og duken holdes stram mot stangkanalen. Strekker du så teltet, så blir duken stram i sin helhet. Koblingen mot innerteltet få også bedre arbeidsforhold, slik at det er lettere å unngå at innerteltet tar borti ytterteltet

For et års tid siden kjøpte jeg et spann med 1000 makk. Denne bøtten ble først satt øverst i kjøleskapet, hvor det er ca 8c. Der ble den stående fra jeg kjøpte dem i mai og helt til november, når jeg endelig bestemte meg for å få kastet dem. Men til min store overraskelse så var makken fremdeles levende, men litt tynn når jeg sjekket bøtten i november. Da ble jeg i grunn intressert i å se om jeg klarte å holde dem i live. Og i mellomtiden har jeg forsøkt litt forskjellig, feks matavfall, grønnsaksrester, gress og liknende for å se hvordan makken klarte seg. Jeg har også forsøkt noen ulike beholdere for å se hvilken som fungerer best. Jeg kunne ha sagt mer om hva som fungerer og hva som ikke fungerer, men jeg tenkte i grunn bare å dele en enkel oppskrift på hvordan du kan holde makk i live i godt over et år. 1. Skaff en 15l boks fra feks Europris med god lås på lokket. Drill 3mm hull i lokket for å skape ventilering. Så lenge hullene er et stykke fra kanten så vil du ikke oppleve at makken klarer å komme seg ut, de kravler opp veggene men klarer ikke krype på taket. 2. Legg leca-kuler og plantejord i aluminiumsformer, og varm begge i 45 minutter på 90c. Ved å varme jorden og leca-kulene steriliserer du dem noe som gjør at det er mindre sannsynlig at andre innsekter, sopp eller planter blir med inn i boksen. 3. Legg leca-kuler nederst med jorden oppå, tilfør litt fuktighet men ikke for mye. Det vil alltid komme mer fuktighet inn med maten. 4. Mat dem med frossen rosenkål, feks First Price hvor man betaler 18 kroner for 600 gram. som er nok til over en måneds tid. Jeg har testet mye forskjellig mat men rosenkål er uten tvil det som blir spist fortest, er lett tilgjengelig og aldri har skapt problemer som feks mugg. Utendørs kan du fint mate med hva som helst, men innendørs må du være forsiktig ettersom maten kan ta med seg mugg eller andre innsekter som flytter inn i boksen din. Dette er ikke ment til å være en fullstendig guide og det finnes garantert mye annet du kan gjøre, men dette har vert nok til at makken min har overlevd i en bod som holder ca 16-22c gjennom et helt år nå. Noe som gjør at jeg har hatt den tilgjengelig til feks isfiske og tidlig vårfiske ved behov. Det har vert en god investering for min skyld. Og ikke bare har de overlevd, de har også formert seg og det var nå fullt av babymakk som kravlet rundt inne i spannet. Noe som tilsier at de har hatt det ganske så hyggelig der inne.

Kjøpte Barents Trollheim classic 3, så trenger derfor hjelp til og finne liggeunderlag! Jeg er nesten 2M høy og sovner lettest\best på siden, men har en tendens til og våkne på rygg! Sikla litt på Exped megmat før jeg så hvor HUGE Den er... (selv nedpakket). Hva er noen liggeunderlag som tåler Skandinaviske forhold, som også passer høye mennesker?

Hei, du sier lite om hvor du går på ski og snøforhold, og om du vil ha ski for smøring/voks eller smørefri ski, alternativt felleski. Ett tips hvis man går i oppkjørte løyper/spor og utenfor, så kan Åsnes Mountain Race 48 wax/skin med NNN-binding være et godt alternativ. Skiene er lette, har 3/4 stålkant, passer i oppkjørte spor og har grei bredde og bæring hvis det ikke er alt for løst. Vi er flere som bruker de med NNN kombisko, så hvis du har det fra før så slipper du å kjøpe nye sko og bindingene er ganske billige. Hvis du derimot har lyst på ski som bærer enda bedre, samt varmere og kanskje stødigere sko så er vanlige fjellski fint. Da ville jeg antagelig gått opp på Åsnes Sverdrup e.l. men det spørs på hva du vektlegger av svingegenskaper, flyt og bæring i løs snø. Jeg bruker Xplore og syns NNN-BC eller 75mm er uaktuelt etter at den kom, men den koster en del mer. Det viktigste er uansett at skoene passer og ikke gir gnagsår, samt er stødige og varme nok til deg.

Kun en liten lokal tur i dag, i 10-15cm nysnø som ligger oppå den gamle frosne snøen, så var greit å gå. Kjekt å få brukt beina litt igjen i motbakker. Kom over masse rådyrspor som jeg begynte å følge, og plutselig over en kolle spratt det opp flere rådyr og løp avgårde, tror vi skvatt like mye alle sammen Var ganske surt og kaldt på toppene i vinden dag, selv bare med 4-5 kuldegrader. Ble 6,4km på 2 timer.

Snø og sommer og flott vær. I mer enn tredve år har jeg på vårparten, først talt måneder, så uker og tilslutt dager, til første gang jeg kan vandre innover til Blåfjellenden. Til å begynne med teller jeg måneder fram til månedskiftet mai/juni. Det er som oftest da første turen går innover. I mai blir det mer og mer klar hvor mye snø der ligger i fjellet og da begynner jeg å se etter tegn til snøsmelting. Da blir det telling av ukene, og når det er klart at det kan bli tur, teller jeg dager. Snøsmeltingen kan skje fort, som i år, eller ikke komme i gang før helt i slutten av mai, som i 2015 og 2020. I 2019 gikk vi innover så tidlig som 13. mai. Vi, det vil si Bestyrerinnen og jeg, hadde da nysnø og frost, men ikke mer snø enn normalt på første turen. Selv om første turen går tidlig som i 2019 eller virkelig sent som i 2015 (19. juni), så viser foto at det er omtrent like mye snø på omtrent de samme plassene. Det er litt forskjell nede i ved Blåfjellenden og ved parkeringsplassen. Noen år er det snø nesten ved veien, mens andre år er det ikke snø før mye lengre oppe. Oppe i høyden er forskjellen liten. Slik var det på første turen innover for sommeren 2024. Det var lite snø nede, men ellers så ble det å krysse de samme fennene som alltid. Vanligvis velger jeg å gå innover i bra vær om det er mulig. Dette året var det vanskelig å unngå strålende vær. Det har vært sol og blå himmel i en lang periode, og snøen smeltet kjapt. Ulempen med slikt godvær, er at bekker og va blir store. Det er en skikkelig bekk mot Blåfjellenden. Fossebekken brysket seg dette året, men heldigvis så har jeg nytte av mange års erfaring, og kunne krysse tørrskodd over. Jeg lurer på hvordan de andre, som tok turen innover, klarte seg akkurat her. Det var familier med unger og de minste måtte antakelig bæres over Fossebekken. Det gode været hadde lokket folk på overnattingstur. Noen var nok ganske overrasket over all snøen som fortsatt ligger igjen. Nå ligger det ofte fenner helt ut i august, og september i 2015. Oppe i heia ble jeg også dette året møtt av gamle venner som Grepplyngen, og nede ved hytta fant jeg multeblomst. Det er virkelig kjekt å se at sommeren er på gang. Rett før bakken nedover mot Blåfjellenden, fant jeg også spor av elg. Nå er det ikke første gang jeg ser elgspor nettopp her. Jeg har kommet over ferske spor her noen ganger. Engang så pass ferskt at jeg fortsatt kunne kjenne lukta fra elgen. Nede ved hytta var det bare å få fylt opp bøtta i elva, før jeg igjen kunne sitte utenfor i hytteveggen med te og skoleboller – i sola, og med bare en lett bukse på kroppen. Det var sommer og sol. Mange varmegrader utenfor døra, men heller få varmegrader i elva. I det flotte været var det andre som også ville på tur. Vi ble ganske mange etter hvert. 3 ungdommer kom til hytta ganske sent. De hadde startet fra Skåpet samme morgen og gått via Flødalen til Blåfjellenden. En skikkelig lang tur, og dagen etter ville de ned Fidjadalen, som heller ikke er noen kort tur. Det ble ikke mørkt den natte. Månen lyste, og jeg hadde problemer med å finne stjernene på himmelen. Morgenen kom kjapt. Noen var tidlig ute og trakk opp gjøken. Den gol borte i lia slik at det var umulig å få sove. Det ble litt jobbing ut over dagen, men i femtiden fant jeg ut at det var på tide å komme seg avgårde mot Hunnedalen. Jeg traff foreldre og unger på vei innover, og det ville bli mer folk denne natta enn forrige. Siden jeg valgte å gå litt sent på dagen, var det løs-snø på fennene og elva var større enn dagen før. Snøsmeltingen er langt fra helt over. Det tar litt på å gå på slik våt snø, og jeg kunne kjenne at det hadde brukt litt andre muskler enn vanlig. Det hadde vært en skikkelig flott og kjekk første tur innover for sesongen. Nå håper jeg bare sommeren fortsetter slik den har begynt – med flott være og gode forhold.

Laget meg noen fler barduner i går som skal brukes der tarpen skal festes mot bakken til teltplugger etc. disse er 3 meter lange. Jeg tar bare karabinkroken fra en av de andre bardunene jeg har hvis jeg bruker disse.

Har alltid 10-15 meter paracord i lokket på sekken. I går trengte jeg å forlenge en teltbardun med 3 meter for å nå bort til et sted jeg fikk ned en teltplugg. Da er man fornøyd med at man alltid har med litt 550 (kunne selvsagt vært noe annet og tynnere).

Jeg har selv bikket 200 cm og dette er en kjent problemstilling. Har endt opp med en konklusjon at teltene jeg bruker vår, sommer og høst (Hilleberg Staika og Barnents Trollheimen 3 UL) er gode telt for meg. I begge teltene vil fotenden som regel ha kontakt med innerteltet, men ser ikke på det som et problem utenom vinter. Trollheimen har én rett vegg, mens Staika har to skråvegger (ganske bratte riktignok). Har nettopp gått til innkjøp av Barents Snota, har stor tro på at jeg vil få grei plass inni dette også, men foreløpig ikke utprøvd. Vinterstid bruker jeg Hilleberg Keron 3 GT som er dedikert vintertelt, med to rette vegger. Dette pga kondens og kontakten mellom sovepose/innertelt kan bli et problem. Fungerer utmerket! Teltet er tungt, men vinterstid er vekt et fremmedord.

Har eit par med craft hybrid, ikkje vanntette men grei temperatur alikevell i vottemodus når det er 3°C og horisontalt regn her på vestlandet.

I can understand your concerns, as I’ve been in this situation many times after landing at an airport. Phone the petrol station first, to make sure they have what you’re looking for, and ask them to put the gas aside for you, with your name on the bag/box. Circle K Økern: 0047 22 72 00 05 If you’re not familiar with Oslo’s T-Bane (subway/métro), you have to be careful with line number 5. From Jernbanetorget (which is the métro station below Oslo S – the main railway station) you have to take an Eastbound train, but DO NOT take number 5 in the direction of “Ringen via Storo”. Take instead the number 5 in the direction of Vestli. This is because line number 5 splits after Carl Berners Plass. If you find yourself in Sinsen after Carl Berners Plass, then you are on the wrong branch.

Akkurat nå selges Nemo Equipment (Surge) 3 person tent til 1500.- på XXL.no (før pris 4399.-). Dette er et romslig og fint telt til tørre sommerkvelder på marka og i lavlandet. Med en vekt på rett i underkant av 3 kg så havner dette teltet i «småtung- kategorien» min, men for en plass man får Solotur: 2-4 mil inn til et egnet fiskevann/ badevann hvor man setter camp for helga. Partur eller tur med en god venn eller 2 så fordeler man vekten og kan gå så langt man gidder Fint telt til svært imøtekommende pris. Link: https://www.xxl.no/nemo-equipment-aurora-3p-surge-footprint-telt-bla/p/1180860_1_Style

For meg er friluftsliv og trim/mosjon to sidestilte lidenskaper. I går, dagstur på Romriksåsen med packraft.. fikk med meg seks vann (et området jeg er godt kjent etter mange turer i alle årstider i årevis) I dag.. 16 mil på landeveissykkel i Indre Østfold og Follo, ikke tatt akkurat denne varianten, men alle veier er rullet en eller flere ganger. Og rulle gjennom landskapet er utrolig digg. Begge deler gir meg enorm glede, mestringsfølelse, fine omgivelser, ro i sjelen og utløp for energi (i hvert fall i dag). Tur er best alene, (er for det meste alene generelt sett også). Så det å bare nyte alenetid, uten telefon, uten lyd på øret..bare suge inn inntrykk fra omgivelsene er vel det nærmeste jeg kommer kjærlighet. Er ute på en eller annen tur 4-5 dager i uka i snitt.. gjort det i nærmere 20 år. Blitt en god vane som heldigvis er vanskelig å gi slipp på. En annen faktor, som har vært særs viktig siste 12 år er at alle turer sporlegges med Garmin og lagres i BaseCamp. Det gjør at jeg er stadig på jakt etter nye steder og veier så jeg kan fylle ut kartet. Operer stort sett i radius (og kollektivdekning) innen tre timer fra Oslo, så mye gjensyn, men også mye igjen. Putt på Kjentmanns-jakt (jobber meg sakte og rolig gjennom nærmere 15-20 bøker eller hva det er) På mange av turene, dukker det opp steder og saker som trigger til nye turer. Så ønskelista over turer, blir lengre jo mer jeg er ute. (Senet i dag... ble minnet på fra tur rulletur i fjor at Hobølelva må sjekkes ut.

Bestilte meg et Barents Outdoor Finse 3 og pulkbag. Bytter fra Helsport Patagonia. Det blir bra med ordentlig vestibyle

Om litt over 2 mnd starter jeg på noe jeg har drømt om lenge, planlagt lenge og har gledet meg til lenge. Jeg skal gå fra svartehavet, ved Georgia, opp i fjellene og gjennom skoger, inn til Azerbaijan og så gå gjennom variert terreng før jeg avslutter gjennom ørkenen til jeg når det Kaspiske hav. Jeg håper å klare det på rundt 3 mnd, og er utrolig spent. Er det noen som har reist noe i Georgia eller Azerbaijan som har noen tips å komme med? For de som ønsker så kan dere også følge med på turen gjennom instagram kontoen min som er @Norwegian_tarzan Ellers skal jeg i etterkant av turen lage en slags dokumentar om min opplevelse, da jeg ser for meg at det kommer til å bli en hinsides bra tur. Tøff, med mange vanskelig elementer, men samtidig utrolig givende. Avreise er 3 mai. Wish me luck

Skal du gå med packraften på ryggen så anbefaler jeg å feste med 3 remmer til sekken. En rem nederst ved hoftebeltet. Så bruker jeg 2 remmer så lang opp på sekken som mulig. Fester en rem på venstre side, som går rund sekken og tilbake. Det samme gjør jeg på høyre side. Da blir packraften mye stødigere på ryggen og du unngår at den vagger fra side til side på egenhånd.

1. Finn en teltplass der du ser det har lagt seg en del snø. Jeg liker å se etter naturlige lesider bak en forhøyning i terrenget. 2. Tråkk ei hard flate der du skal sette opp teltet. 3. Sett opp teltet som vanlig, bruk snøplugger hvis du har. Bruk ski/staver til de viktigste bardunene. 4. Lag en forhøyet kant rundt teltet (siden du ikke har stormmatter). Denne skal hindre at det fyker inn snø. 5. Lag kuldegrop. Grav deg ned en halvmeter eller mer, etter eget ønske. Her får du ståhøyde, og dette er en fin plass å kokkelere hvis du er trygg på primusen (øv!). Kuldegropa gjør det og lettere med av og påkledning, samt inn og utstiging fra/til innerteltet. 6. Hvis det er mye vind kan du vurdere å bygge en levegg. Dette har jeg aldri trengt å gjøre. Finnes tråder her inne med beskrivelser om avstand fra telt og høyde på levegg. Om vinteren har jeg kun brukt tarp ved bålplassen på dagtid, slik at jeg kan banke av snøen. Jeg har aldri brukt tarp over teltet.

Norgeskart er en fin app, det er vel den jeg bruker mest men den har ikke mulighet for offline-kart uten at du betaler for det.. Men du har også Varsom, Ut og Hvor. Varsom er NVE sin tjeneste, det er et kart som viser skredområder og liknende. Men som også har gratis offline-kart. Dette er den appen som viser bratte området best, det er den eneste appen som kan vise forskjell mellom en bratt skråning og stup, farlige rasområder og liknende. Og er derfor gull for å navigere i vanskelig terreng 1 km i luftlinje kanskje er 3 km i praksis. Ut er DNT sin app, denne er best på å vise stier og vanlige ruter, samt DNT sin hytter osv. Denne har også gratis offline kart. Hvor er kartverket sin app, gratis offline kart, veldig nøyaktig kart og mulighet for avstandsmålinger. Jeg bruker alle 4 om hverandre, i tillegg til google Maps, alle har sine egne fordeler. Men spesielt Varsom er en app som tilbyr meg viktig informasjon når jeg går i ukjent terreng.