Vinnerliste

Og her har det blitt kjøpt hytte i dag 😁

I dag så har jeg vært i Rago Nasjonalpark i Sørfold kommune. Oppstart fra Litsjsand i Nordfjord. Lengde ca.11 km t/r, det tok 4-5 timer i delvis kupert og fuktig terreng. En noe krevende tur. Litlverivatnet på bildet under: Litlverivassforsen på bildet under. Den har et fall på ca. 223 m og er en av Nord Norges høyeste fosser: Her fra hengebrua over fossens høyeste punkt:

Det ble ei langhelg i Rago. Jeg har vært noen runder i Sørfoldfjell før, men selve nasjonalparken var ny for meg. Mye snø igjen i fjellene. Utsikt fra det vestre Sølvskarvatnet. Fossen nedenfor Storskogvatnet. I nasjonalparker er kvistbrenner ekstra fint. Her er den jeg fikk av @Tom42 for en del år siden. Utsikt fra Nordskaret. Godt turselskap. Godt med en strekk i lyngen etter å ha klatret opp og ned steinur i Ragos lettgåtte landskap. Gråvær.

Blåsyna er et navn på Østmarka-kartet som jeg synes høres forlokkende ut. Det er et høydedrag som ligger litt øst for Sør-Elvåga og Eriksvannet. Det har en bratt vestvendt skråning. Her må det vel være gode teltplasser? Nakne svaberg, åpen lys furuskog og utsikt med blåne på blåne bakover? Tursekken pakkes med telt og pølser og jeg dra opp bekken som renner ned nord i Eriksvannet. Stien går raskt over til ingenting og jeg kommer inn i tett urskog. Det er bratt klyving oppover og uvanlig tett vegetasjon. Jeg drar med meg halve skauen med kvist og kvast hengende fast i hår, klær og ryggsekk. "Det bør jammen ligge en bra leirplass her oppe", tenker jeg og angrer et lite øyeblikk på at jeg ikke tok den fine odden ved Eriksvannet. Vel oppe ser det ikke uten videre særlig lovende ut. Tett fuktig skog. Utrolig nok dukker det opp et lite område med flatt berg akkurat ved toppen. Ikke tidenes beste leirplass akkurat, men terrenget jeg akkurat har beveget meg gjennom gjør at jeg slår til på denne. Og antydning til blåsyn kan også skimtes mellom trærne. Det er deilig å ligge med åpen teltdør og høre myggen summe på den andre siden av nettingdøren. Halvt i søvne tror jeg også at jeg kan høre ulven ule denne natta i Østmarka...

Camping på Lifjell sin onde tvillingbror; Mælefjell. Mye spennende stein her oppe. Heldigvis en hyggelig teltplass ved Flisetjønnene.

Fikk prøvd nye teltet + første turen alene. Alltid vært på tur med fattern eller andre, så var på tide å ta steget! Lifjell igjen, ikke langt å kjøre når man bor i Sandefjord:) Gikk fra bilen på Jønnbu rundt 1045, allerede da var det rundt 18 grader. Merket svetta rant godt når gikk oppover bakkene, men deilig å være på tur igjen. Brukte rundt 2t opp til hvor jeg satt opp teltet, greit å bruke noe mere tid mtp varmen for bikkja. Mot kvelden så begynte vinden å ta seg opp, spesielt på natta. Merket det røska godt til i duken, bare herlig å høre lyden. Naturlig sovemedisin(?) Så nå er det bare å finne ut hvor neste tur går hen! På vei oppover Varmt for Bitten, deilig å kunne unnslippe sola inne i teltet Magisk stemning på himmelen rundt 0345 Blåser godt IMG_0716.mov

Fikk med meg en kompis på en telttur i helgen som var til Lifjell(Bø) Dagen startet med bra temperatur og fikk nytet sol og fjellet godt frem til 1915(?) Begynte å små regne, så gikk inn i hvert vårt telt, halv sov en stund(deilig😂), sola dukket opp rundt 2200 og for ble litt sånn, men plutselig startet det sjukeste regnet. Klarte ikke å høre hva man tenkte engang når man lå inne i teltet, god stemning uansett! Våknet opp rundt 0730-0745, da merket man godt at man ikke vandt til å ligge i telt såpass lenge, vond rygg… Alt i alt, veldig fin tur! IMG_0190.mov

Ble en helgetur i flott vær til Sætervatn. Vatnet ligger i Sjunkhatten nasjonalpark, men på motsatt side av det området jeg ferdes mest i. Det er likevel den mest traffikerte delen av nasjonalparken. Ca. 3 km gåing og 2,5 km padling hver vei. Fant meg en flott liten øy i innerenden av vatnet.

Fredag, 04 juli, 05:00: Suletinden 1780moh: Utsikt på vei mellom Sulebu og Kyrkjestølane: Hurrungane kikker mellom skyene:

Jeg er ufattelig takknemlig for å bo i et land hvor man har så mye flott natur, både vernet og ikke-vernet, og med en så sterkt forankret allemannsrett. Ikke bare kan jeg gå, kjøre hundeskede, padle eller slå leir omtrent hvor jeg vil. I nesten alle våre vernede områder er det også åpnet for sportsfiske og jakt av ulike former, der det kan foregå bærekraftig. Vi kan også fritt sanke bær og sopp. I mange land er ikke noe av dette tillatt i nasjonalparker, og utenfor nasjonalparker er grunneier lokal diktator. Med noen begrensninger som båndtvang og bålforbudperioden (som også har sine unntak), så kan jeg altså drive tradisjonelt friluftsliv omtrent akkurat som jeg vil. Hvis droneforbud i vernede områder gjør at du ikke ser vitsen i å forlate sofaen, så stiller jeg meg sterkt undrende til hva slags friluftsliv du driver med. @ingen87 Takk for ryddig avklaring for de som måtte være usikker. @Ragnar N Fine turbilder! Det er ok å gjøre feil, spesielt når man tar lærdom av det. Det gjør vi alle innimellom.

Kveldstur i bakgården. En times gåing til det første vannet (Djupdalsvatnet), og halvannen til vann nummer to (Nedre Sauvatn). Den fineste delen av Junkerdal nasjonalpark, som ikke fikk være nasjonalpark likevel. Her bugner det med fugleliv og ikke minst planter, for de som interesserer seg for det. På tur opp på fjellet. Solvågtind og Båtfjell åpenbarer seg da jeg kom ut av skogen. Her hadde "Evenesdalfolket" sti til fjells. Nå er stien så godt som borte. Bak meg stikker Satertind opp som en enslig majestet. Jeg bor nede i dalbunnen til venstre i bildet. Djupdalvatn. Fikk en liten ørret. Artig lite vatn, men lengesiden jeg fikk noe stort der. Et lite fjellvatn, som tidligere huset stor ørret, men virker som det er langt mellom de nå. Nedre Sauvatn, med Solvågtind og Båtfjell i bakgrunnen. Hvis man går ned mellom fjellene kommer man til Junkerdal. Kjip kveld. Røya veide 940 g. Den ligger litt rart på steinen, så den er ikke så rund som den ser ut som. Første ordentlige fjellfisk med SilverCreek-stanga, som jeg har laget en egen tråd om her på forumet. Midnattsol over et av Tjelmavatna. Her ligger det flere små fisketomme vann, men der både svømmesnipe, storlom og krikkand plaska i overflata. At jeg ikke går denne turen oftere... 🤔🤯

I dag så ble det tur til fjellet Kati 933 moh. i Sørfold kommune. Lengde ca.12 km t/r, tok 5 timer. Kati er midt i bildet med snø: Nesten oppe på Kati: Mot nord: For de som holder på med klatring så er det kanskje noen kjente topper i panoramaet under: Sjunkhatten til venstre for midten, Trolltinden nesten midt i, Strandåtinden litt til høyre, Husbyviktinden til høyre i bildet. Mot sør:

I dag så ble det tur til Sandhorntinden 993 moh. i Gildeskål kommune. Oppstart ved havnivå, lengde t/r ca. 10,2 km, tok nesten 5 timer. Utsikt fra toppen, havtåka kommer lurende:

Ble kanotur og strandliv. Spv i hengekøye uten tarp. Unghundens første kanotur men han skjønte raskt at det var en svært behagelig måte å forflytte seg på i sommervarmen. Samme utsikt midt på natta og midt på dagen. Ikke store forskjellen nord for polarsirkelen. Noen kaffekjeler ble det. Hadde en tråd om slangeprimuser før valget falt på MSR Dragonfly. Godt fornøyd med den.

Volandstinden ble dagens turmål. Det er en liten topp på 457 moh. i Flakstad kommune i Lofoten. Lengde ca. 5 km t/r, tok 3 timer. En enkel tur i pent vær ble det. Volandstinden: Retning sør: Mot nord, tettstedet Ramberg: Retning øst:

Startet måneden med 10 dager i Sulisfjellene (Junkerdal Nasjonalpark). Mye snø igjen i fjellet. Så ikke ett eneste vak. Folk var heller ikke å se.

Hyggelig besøk av to spreke vandrende forumere npl’s i går Litt vått i dag og - god tur videre @sneakyowl

Kjøpte meg ett HB Allak2 her om dagen, blir spennende å teste ut snart på fjellet😁

Når godværet slår inn i starten av juli er jeg et øyeblikk i tvil om jeg skal på fottur eller sykkeltur men konkluderer med at sykling er det som krever best vær og bestemmer meg derfor for Mjølkevegen. Mjølkevegen er en sammenhengende sykkelrute som går fra Vinstra til Gol over flere fine fjellområder med aktiv stølsdrift. Underlaget er stort sett grusveier av god kvalitet og ruten er ca 230 km. Jeg delte opp etappene i fire dager, pakket telt, sovepose og litt mat og startet fra Vinstra klokka 17:30. Første etappe ble mer krevende enn jeg hadde regnet med. Det var 26 grader, ikke et vindpust og sykling oppoverbakke i to og en halv time. Jeg tror det hang en diger svart sky av fluer over meg alle de 800 høydemetrene som jeg syklet. På omtrent det høyeste punktet før Ruten Fjellstue fulgte jeg en traktorsti oppover til jeg fant en bekk og en ok leirplass. Det er mye beitedyr langs hele ruta så jeg brukte vann fra bekker kun til matlaging og kaffekoking. Den andre dagen er målet å komme meg til Vinstre rett ved Bygdin. Jeg kjenner jeg er øm i venstre kne allerede etter dag 1, så det blir rolig sykling og en liten pause hver time. Jeg har bestemt meg for halvpensjon, der jeg har med frokost litt snacks og middag for den første kvelden. Ellers satser jeg på varm mat på fjellstuer og litt vaffler underveis. Det blir nydelig fjellsykling med bare en tøff motbakke den andre dagen på Mjølkevegen. Vannflaskene fylles der jeg er innom for en matbit og siste stopp for dagen er Haugseter fjellstue og noen deilige karbonader. Et lite stykke videre finner jeg en super leirplass. Jeg tar meg bryet med å trekke meg bort fra veien, selv om det gjør at sykkeltaskene må av sykkelen og bæres noen hundre meter. Jeg triller/bærer også sykkelen med meg. Den tredje dagen blir den hardeste. Selv om det bare er 73 km er det over 1500 høydemeter som skal klatres. Jeg har siktet meg inn på en lovende teltplass ved Søre Syndin og legger friskt avsted ved nitiden. Landskapet er åpent og veiene flate og fine langs Vinstre og jeg kan se bort på Bitihorn der jeg cruiser avsted. Etter frokost nummer 2 på Beitostølen blir det rulling på asfalt et stykke videre før oppstigningen mot Slettefjell starter. Slettefjell er rutas høyeste punkt på 1300 moh. Jeg legger luretopp etter luretopp bak meg og kan til slutt sige over topp- kneika og starte unnarennet. Det viser seg at Slettefjell ikke er det eneste som skal beseires denne dagen. Det blir over 800 høydemeter nedover til Vangsmjøse og derifra blir det nye 600 oppover. Og her starter utfordringene. På kart appen min, mapy, sammenfaller Mjølkevegen med Kongevegen ved Hemsing bru. Da jeg kommer ned dit får jeg se en liten bratt sti oppover. Det virker fullstendig galskap å slepe sykkelen opp dit. Jeg sykler derfor videre og prøver å komme med opp via noen traktorveier fra en gård. Der treffer jeg ei dame som råder meg å sykle enda videre til jeg treffer på ordentlig grusvei. Hun sier denne stien er helt uegnet for sykling. Så jeg er litt tvilende til om min rute faktisk er Mjølkevegen, at den er feil merket i appen. Halveis opp mot Syndin går jeg helt tom for krefter og juice i beina. Jeg må trille oppover de bratteste kneikene. Til og med sauene traver forbi meg. Det er foresten litt som å være på safari når du sykler denne mjølkeruta. Mange spennende dyr. Og noen uheldige dyr: Da jeg endelig kommer opp til Nørdre Syndin blir det til og med vading med sykkelen over utoset. Det smaker ekstra godt med middag på Syndingstøga og det blir to alkoholfrie øl på rappen. Den siste leirplassen blir den beste på denne turen med utsikt over Søre Syndin. Det gjør godt å komme i teltet for denne dagen var den absolutt tøffeste på hele ruta. Selv om den siste dagen er like lang målt i kilometer så blir den rene søndagsturen sammenlignet med gårdsdagen. Særlig Stølsvidda etter Vaset er et eventyr å sykle. Gode veier, flatt, utsikt utover vidde, myr og vann og Hemsedalsfjellene og tindene til Jotunheimen i horisonten. Personlig synes jeg ikke Golsfjellet, som blir siste etappe, kan måle seg med dette. Golsfjellet virker helt nedbygget og er kanskje det minst sjarmerende fjellområdet på Mjølkevegen. Men alt i alt har turen bydd på flotte sykkelopplevelser og jeg er glad jeg delte den opp i 4 dager. Det eneste jeg virkelig savnet var lettere gir på sykkelen...

Tirsdag 8. juli Fondsbu er veldig stille for øyeblikket, noe man kan se av bare ett eller to par sko i inngangen til soveplassene. Hva kan man si om Fondsbu som ikke allerede er sagt. Alltid en varm velkomst og utmerket mat. Hytta er veldig godt drevet, og det slutter aldri å forbløffe meg hvordan Solbjørg husker navnene på enkeltpersoner selv om tusenvis av gjester passerer her hvert år: Falketind igjen?!! Man kan ikke ha for mange bilder av et vakkert fjell. I forgrunnen er Kaldedalsvatnet: Falketinds fetter Uranostinden, som bor på den andre siden av Uradalen, så meg ta bildet av Falketind og spurte meg om jeg kunne legge ut et bilde av ham på Fjellforumet også: Sen ettermiddagsstemming i nedre Uradalen. Hurrungane si hei: Skogadalsbøen - en liten juvel på kronen av Jotunheimen. Hjertet mitt slår en salto hver gang jeg ser denne hytta:

Pek nese og vei du. Det er et verdivalg. At noen hater å se natur som ikke er kommersielt utnyttet er jo ikke noe nytt. Natur som bare er natur har ingen verdi for enkelte mennesker. En liten bygd på vestlandet vil bygge gondol, en liten bygd i Nordland vil bygge landbasert oppdrett, en liten bygd i Finnmark vil drive gruve på havbunnen. På Østlandet konkurrerer de om kapp for å få datalagringssentre, næringsparker og annen arealkrevende industri. Bare bygg ut skiten. Så lenge vi slipper å se det på nært hold, når vi kommer ut av heisen på Gaustadtoppen, kan det jo umulig ha noe å si?

En uke på Hardangervidda, rundtur fra Mogen. Strålende vær.

Onsdag 9.juli. Skogadalsbøen > Sognefjellshytta. Utsikt ned Vetle Utladalen fra Steindøla-slukten: Torsdag 10 juli. Sognefjellshytta > Fannaråki > Sognefjellshytta. På vei til Fannaråki. Der var 100% skydekke hele dagen: Jeg kunne ikke se hytta før jeg var ca. 40 meter unna. Da jeg skulle dra, hadde jeg bare gått 30 meter da jeg motte en engelsk dame som kom opp. "How far to go?" spurte hun. Hun ble veldig overrasket da jeg sa "About 30 metres": Om noen få minutter får jeg det siste stempelet på MASSIV-kortet mit (i Fannaråkhytta). For å fullføre MASSIV-turen må jeg imidlertid fortsatt gå fra Sognefjellshytta til Nørdstedalseter........lang historie som jeg ikke vil forklare her: Fredag 11. Juli. Sognefjellshytta > Nørdstedalseter. Brutalt langt! Jeg har gått denne ruten flere ganger på ski, og den er mye enklere og raskere en til fots. Ha det, Sognefjellshytta!: .......og slik ser Fannaråki-gruppen ut i dag!: Storevatnet fra vestsiden, sett sørøstover mot Smørstabbtinden: Et veldig velkommet øyeblikk! Når jeg kommer ned dit om noen minutter, har jeg fullført MASSIV-turen for 6. gang:

I dag så har jeg vært på Stornappstinden 740 moh. i Flakstad kommune i Lofoten. Lengde t/r ca. 5 km, tok 3 timer. Temperaturen var 20 grader, så det var godt og varmt å gå tur i. Stornappstinden er midt i bildet: Nappskaret, oppstart ved vegen langt der nede: Mot vest: Nappstraumen: Nappstraumen:

Da er jeg på Lygna og har gått de første 79 km av Jotunheimstien fra Sognsvnn, Oslo. Biten fra Grønland til Sognsvann og fra Gjendesheim til Liomseter gikk jeg i fjor. Merkingen er ganske varierende så kart-app må brukes flittig. Tilretteleggingen er fra veldig god til helt fraværende, dvs må regne med mye vassing i myr og å brøyte seg gjennom tett granskog fra Øvre Høvera mot Vassbråa var stien helt forsvunnet og det kan ikke ha vært merket og kvistet på 20-30 år. DNT bør vurdere å legge ruten langs grusveien. Det er ingen rute om det ikke er mulig å finne den. Hadde tenkt å overnatte på Sagvollen, men jeg hadde dessverre ikke lest i gjennom detaljene. Hytta (DNT) leies og reserveres per dag og er da ikke tilgjengelig for andre, men de som var der var snille og greie, og vi fikk komme inne og varme oss og ble servert kaffe før vi gikk videre til Malsjøen hvor teltene ble satt opp

Jeg hadde egentlig slått fra meg å kjøpe elsykkel, fordi det er så pass dyrt, og jeg tenkte at jeg kom ikke til å tørre å bruke sykkelen sånn som jeg hadde sett for meg, med å sykle inn skogsveier for å padle packraft og gå tur videre innover. Men nylig kjøpte ei venninne elsykkel, og hun var så storbegeistret at det sådde et veldig spirevillig frø. Plutselig klikket jeg meg inn på syklene som kom opp på Finn i området, og BÆNG så lå det plutselig en bare ett år gammel sykkel med ok batteri opp i nabobyen. Siden dette attpåtil skjedde på en søndag jeg faktisk hadde tid til å kjøre dit, så var det jo bare én ting å gjøre, og vips så er jeg blitt elsyklist. I dag har jeg kjøpt meg lås og sykkelhjelm, så det spørs om ikke det blir sykkeltur fremfor st. hans-bål i dag. For hun hadde jo rett, med elsykkel er jo sykling direkte artig, plutselig. Og med riktig futt og gir så får man jo bra med trim i tillegg. Oppdatering - i dag syklet jeg til butikken istedenfor å kjøre. Laber bris motvind på retur, hadde det vært med forrige sykkel hadde jeg nok sverget at jeg aldri skulle sykle mer. Nå var det bare gøy, men samtidig kjenner man jo at man bruker kroppen også, det er ikke helt moped. Bieffekt - inntil jeg får kjøpt meg noe sykkelvesker, så får jeg ikke handlet så mye mer enn jeg egentlig skulle ha, heller.

Oppdatering, nå har jeg testet knuten. Den gikk helt superfint å knyte, hurra. Videre fikk jeg for første gang ever faktisk en sjøørret/laks/pukkellaks på kroken! Til alt overmål mens jeg dorget i kajakken. Regner egentlig med at det var en pukkellaks, siden det er "sesong" for den nå, men i forfjamselsen over at jeg faktisk fikk fisk på, og den var stor og satt så godt at den holdt selv om jeg både måtte fiske baklengs og den hoppet flere ganger i lufta og i det hele tatt, så fikk jeg ikke sett skikkelig på den før den til slutt var revet løs. For jeg hadde overhodet ikke tenkt på hva jeg skulle gjøre hvis jeg faktisk fikk fisk. Så det ble en slags ufrivillig catch and release. Knuten derimot, den holdt. 👍

Må bare si meg enig i denne og slå et slag for terrengløpeskoa. Etter mange år med fjellstøvler, tok jeg steget over til terrengløpesko (mesh, ikke vanntett) for noen år siden, inspirert av langdistansemiljøet i USA, og har aldri sett tilbake. På en og annen loffetur i nærskogen, kan jeg finne på å bruke fjellstøvler for å holde meg tørr på beina, men de blir aldri med på langtur igjen. Jeg går med medium tung sekk (telt + mat for 1 uke av gangen) og har gått i det meste av terreng, inkl. lange etapper i ur. Jeg liker: - Bedre sensorisk feedback fra underlaget - LETTERE - Jeg er kliss blaut hele dagen uansett, så kan nå slutte å lete etter den tørre veien rundt elver og myrer og bare plumpe tankeløst over - Pga. mesh pipler vannet ut igjen og det lite ubehag knyttet til å bli våt på beina, sammenlignet med å skvalpe rundt i "skobadekar" som når man uheldigvis blir våt i vanntette støvler. - Null gnagsår og blemmer Nå skal jeg ikke si at det ene er bedre enn det andre, men at det er en preferansesak. Og at ulike typer fottøy krever ulike måter å bruke beina på. Den seiglivede myten om at "godt fottøy i fjellet" er ensbetydende med stive støvler over anklene, tenker jeg er verdt å pirke litt i ja 🙂 Forrige langtur med skoa var på 600 km.

En del delte meninger her i Ålesund men gondolen blir iallfall ikke bygget for de lokale.. Det er reiselivsbransjen som har bestilt dette da Outletsenteret i Langevågen vistnok kun kan kun overleve med hjelp av masse turister. Dette betyr igjen enda flere cruiceskip til Ålesundsområdet. Er det miljøvenlig? Bærekraftig? Om bygdene visner og dør så skal alltid medisinen være turisme, mer turisme. Noen voksne må dra i håndbrekket og det ser heldigvis ut til å ha skjedd no. Flere burde sikkert gjøre som Dompappen her og reist mindre. Vi flyr "aldri" på ferie selv men forstår jo at folk vil. Av alle merkelige klimatiltak som blir prakka på oss så burde kanskje en reisekvote vært en av de første. Co2 avtrykket er jo målbart og dokumentert så kanskje det skulle blitt priset etter kvoter der og?

Ja faktisk, så forsøker jeg å gjøre min del. Bor i utkant Norge, kjøpt gammelt hus i stedet for nytt. Bruker lite strøm og bruker heller penger på fikse småbruket enn å pusse opp innvendig. Slår graset i slutten av sommeren, slik at gress, vill planter og annet kan gro i fred. Tar ut ved, men kun for å tynne ut skogen jeg har, og lar alltid noe bukskas stå igjen til haren og elgen som stikker innom (eglen har en fast plass på vinteren som den bruker som nattleie). Størst motivasjonen til å flytte til utkanten var å komme nærmere naturen, samt at det er mye triveligere å bo her enn i sentralstrøk. Skal ikke gå mange km før jeg er i vill natur. Kjører selvfølgelig diselbil, men har noen mil å kjøre for å komme til sentralstrøk og ser ikke poenget med å ha elbil. Har ikke behov å reise noe sted for å komme meg på "ferie". Har ikke flydd eller vært utenlands siden 2013. Sier jeg har ferie hver dag etter klokka 15.30 året rundt Slik, er det for mange som bor her i utkanten.

Kan bare i farta tenke på en ting som er verre en folk som blir krenket, det må være folk som blir krenket på vegne av andre. Såkalt tredjepartskrenking. Galgenhumor er også humor. Så overhode ikke noe galt i vitsen. Forøvrig står det ingenting om at personen er innlagt på sykehus. Det står han fikk et bitt i armen og fikk legebehandling. I den ene artikkelen sa politiet «han blødde litt».

https://www.nrk.no/mr/kommunal--og-distriktsdepartementet-seier-nei-til-sula-gondol-1.17442743

Men det er jo ikkje slik at folk som ikkje har supert o2 opptak og er 100% fysisk tilstand er dei som har einerett på natur og opplevelser. Allereie i dag så er det vegar kloss inntil brearmer og opp på fjell i store delar av vestland fylke, du kan kjøre på kryss og tvers i fjellheimen og nesten til toppen av norges høgaste fjell. Stikk ein fing i jorda, intensjonen bak gondolideen er blotta for omsyn til brukargrupper med nedsatt fysisk funksjonsevne, den bygger ideen om å sikre ei verdiskaping som byggjer på volum av folk, noko du får gjennom cruiseturister og store gruppereiser. Ein skal ha store volum for å sikre at ein gondol går rundt. Gondol eller ikkje (helst ikkje), då må ein ikkje bruke stråmannsargumentasjon som barn og gamle folk og folk i rullestol, fordi det er ikkje det som er intensjonen med dette konseptet.

Kommer an på hva som er alternativet. En gondol i hver bygd? Ja da skal den bare stå urørt da. Vi bygger ut i et fordømt raskt tempo, og ingen stopper opp. Hvor er vi på vei? På et halvannet århundre har vi gått fra noen gårder spredt rundt om kring i dalene her til lands, til der vi er i dag, og ingenting tyder på at det vil stoppe i løpet av de neste hundre årene. Hvor skal vi? Skal alt bygges ut? Det finnes ikke noe tak: når er det nok strøm? Når er det nok industri? Når er det nok lekeplasser for turister? Når naturen er det som trekker turister hit til steinrøysa, er det en sinnsvak ide og bygge den ut for turisme. Å basere norsk reiseliv på hop-on-hop-off-cruiseturisme er et hån mot vår felles identitet og kulturarv. Det er rovdrift på både lokalsamfunn (anløp) og natur (attraksjoner) for at en eller annen reder med bankkonto i Sveits (sånn apropos Sveits) skal tjene seg kvalmt rik.

I dag så var jeg på fjellet Skjeggen i Meløy kommune i Nordland, 904 m.o.h. På tur opp så kom jeg over noen bregner. Det er flotte farger i denne årstiden. Ikke så rart med midnattsol som gjør at de vokser hele døgnet.

Fikk besøk av en nysgjerrig (eller kaffetørst?) smålom under en kaffepause fra fiskinga.

Lett, men ikke så pakkbar. Grei utnyttelse av plassen om man har noe å stappe oppi den dog...

finnes vel ikke bedre plass å sette opp sitt nye telt 🇳🇴😂

Jeg har alltid og er fremdeles av den meningen at de få grammene man kan spare på å kutte en tannbørste i to ikke er verdt det. Men jaggu har det kommet en tannbørste spesifikt for gramjegere. Så slengte en slik en i kurven. Det sagt irriterte fargevalgene meg, kjedelig med en kamuflasje tannbørste som man plutselig ikke finner igjen på tur. Liker bedre sterke farger så man lett kan finne de

Jeg padler nok havkajakk mer enn de fleste. Egentlig ca. hver dag nå om sommeren. Jeg har padlet fra Bergen til Sandnessjøen. Stykket fra Bergen til Selje var i en kajakk med ror (Norse Freyja): Resten av strekningen i en kajakk med senkekjøl, en Njord som jeg har laget selv: De som sier at ror er dritt, eller senkekjøl er dritt, prater bare dritt. Det må du ikke høre på, begge deler fungerer like bra, og har litt fordeler og ulemper. ———- Freyja kunne aldri hatt noe annet enn ror, for det er en retningsstabil kajakk som reagerer svakt på kanting. Den trenger ror for å svinge i vind og varierte forhold. Kan fint padles med roret oppr når man padler mot vinden eller det er vindstille. Njord reagerer bra på kanting. Den har for så vidt nok retningsstabilitet til at et ror kan fungere, men da må man padle med svakt skråstilt ror i eks. sterk sidevind og sidestrøm, så her er senkekjøl det rette og utvilsomt mest energieffektive. Den er relativt nøytral i vinden, men dras selvsagt litt imot vinden. Med senkekjølen kan jeg finjustere kursen, og den går snorrett uten å kante mot vinden. Jeg vil ikke anbefale hverken det ene eller det andre (ror vs. senkekjøl), fordi begge deler fungerer helt eksemplarisk i alle forhold når det er montert på den rette kajakken! Du blir en like god padler med begge deler. ———— Når det gjelder stabilitet: ikke bekymre deg for det. Omtrent Alle vanlige havkajakker med bredde over 50 cm er så stabile at du blir vant med kajakken din uansett. Jeg har 51 cm bred kajakk, og tar både bilder og spiser lunch i urolig sjø. Rundbunnete havracere kan nok være utfordende. ————- Det jeg kan si er at jeg anbefaler absolutt å velge en kajakk som har passelig volum for deg. Ikke for stort! Med din vekt og høyde, og ønske om en rorkajakk, kan jeg varmt anbefale Norse Freyja. De er relativt lette i vekt, selv for glassfiberkajakker å være (finnes og i carbon). Den er rask, har smalt åreisett og lavt fordekk, glir gjennom krappe bølger uten å miste fart og rett og slett en utrolig god havkajakk for både tur og trening! Bagasjeplassen er ikke den største (fordi den har lavt volum). Men jeg klarer å pakke alt jeg trenger for en liten uke på tur i den, medregnet mat og 10 liter vannpose (fyller vann hver tredje dag, har da 2 liter camelbak på ryggen i vesten, og en liten drikkeflaske til bruk i camp og ved pauser ila dagen slik at jeg slipper å dra fram hele vannsekken når jeg skal lage mat/kaffe underveis). Den er dog veldig retningsstabil på godt og vondt. Skal du bare sitte og humpe og bumpe i bølger, og ikke er ute etter å komme så langt avgårde, er nok en kortere og mer manøvrerbar kajakk bedre. Da kan eks. søsteren, Norse Idun, være et godt valg. Den er kortere, mer lettsvingt, reagerer bra på kanting, og har derfor senkekjøl. Den går mer over bølgene enn gjennom, så det blir mer opp og ned som gjør at du ikke får like god framdrift mot korte krappe bølger, men så dykker den heller ikke like lett i medsjø. Den surfer enormt lett i medsjø, noe som er gøy. Har også noe mer volum og bredere åreisett. Ikke samme glid og effektivtet som den mye lengre og litt slankere Freyja. Gode kajakker begge to, men jeg liker personlig Freyja best av de to. For jeg liker å komme langt avgårde med minst mulig energiforbruk og ha en effektiv padlestilling. Det er nok mange andre merker som har lettsvingte kajakker som er minst like gode som Idun, utvalget her er ganske bra. Men det er ikke mange lavvolum-kajakker som er både raske og effektive på lange distanser som slår Freyja, synes jeg! 😀

Gjekk nett inn på tråden for å dele denna eg også. Dette gledar eit hjarte som fleire gongar har nytt fredelege vinterdagar oppe på denne perla av eit "fjellplatå", med utsikt mot storhavet. Hurraaaaaa 🥳🥳

Eg kjenner langt fleire som er rågod på natur og miljø som du kallar det, og som lever deretter, enn som ikkje gjer det. Og eg kjenner få/ingen som lev slik som du skildrar. Kanskje er eg heldig med miljøet mitt.

Personlig er jeg 100% for naturen og at all utbygging er ugreit uavhengig om det er til samfunnets interesse eller ikke. Jeg mener at vi må kunne "knuse" noen egg på påkostning av "samfunns interesse". Hvorfor? Fordi vi har bygget alt for mye, medregnet det forrige generasjoner har gjort. Forskjellen er at i dag foregår mye av nedbyggingen i ekstremt tempo. Dette skjer ikke bare her på berget, men i store deler av verden. I tillegg så kommer dette opp på "klimakrisen", kraftig reduksjon av bestander av dyr- og insekter, samt krig og elendighet som truer verdensfreden. Trenger ikke å være rakket forskere for å skjønne at dette bærer en vei. Da blir ikke vanskelig å si at all nedbygging er ugreit, selv om dette kan medfører til "flere arbeidsplasser", billigere strøm, finere vei osv osv. All natur som ikke blir bygget ned roper jeg hurra for, selv om det er liten flekk på par hundre kvadratmeter. Vi er nå på det nivået!

Jeg bruker ulike KI-tjenester aktivt på jobb, og har en del erfaring med hva de klarer å levere. ChatGPT og tilsvarende motorer er språkmodeller. De er gode på å skrive riktig språk, og det er det de er laget for å gjøre. De har også en del "kunnskap" i betydningen at de husker alt de noen gang har blitt fortalt, både under trening og bruk. Men de har ingen kritisk evne. Det betyr at verken ChatGPT eller andre verktøy av samme type vet hva som er riktig og hva som er galt. De presenterer bare det første de finner, eller det de finner mest av, som om det var sannheten. Det kan stemme, men det kan også være feil. Og det er ikke lett for en person uten kunnskap om emnet å vite hva som er hva. Om en KI-robot skal kunne hjelpe med nyttige råd om friluftsliv, må den være spesifikt trent til det ved å bli fôret med opplysninger som er faktasjekket av mennesker, og renset for feilinformasjon. Det er mulig å bygge slike tjenester, og blant andre Skatteetaten bruker allerede slik teknologi. Men så vidt jeg vet, finnes ingen slik tjeneste for friluftsliv ennå. I mellomtiden er verken ChatGPT eller noen av kusinene dens gode kilder til faktaopplysninger om noe som helst, heller ikke friluftsliv.

Måtte teste ut et par blanke nyinnkjøp i solsteiken her om dagen. Stjerna i oppsettet må nok sies å være min nyervervede Optimus 8 (ikke-R, med «nøkkel» i stedet for ratt), sannsynligvis fra seint på 1950-tallet 😄 Suser og går aldeles nydelig.

Norsk Matterhorn? Da jeg så denne toppen i går, antok jeg at det var Falketinden, siden jeg var i det området. Men nå er jeg ikke så sikker, ettersom jeg passerte den «ekte» Falketind omtrent to timer senere. Dessverre tok jeg ikke frem kompasset for å sjekke retningen, men jeg tror nå det kan være Koldedalstinden. Bildet ble tatt på fjellet mellom Tyinosen og Koldedalen (Breikvam), over den sørlige armen av Trollsjøen sett til venstre (nordvest) av stien. Jeg brukte 10x zoomfunksjonen på mobiltelefonen min. Kan noen oppklare forvirringen? ......og her i normalt perspektiv som viser den sørlige delen av Trollsjøen med strømledningen (trestolper) på den andre siden: Og her den «ekte» Falketind, sett senere på veien til Koldedalen:

Det er pussig at vi ikke greier å leve med noen få bjørner i Norge. I Romania har de rundt 10.000 - 13.000 brunbjørner i et land som er litt over halvparten så stort og med fire ganger så mange mennesker ...

Nå er det vel heller nikkersfolk som har søkt om å få bygge gondolbane.. Har du sett hva slags folk som går med dette plagget?

Jeg tok siste dose i mai, siden det er 3 "skudd" har jeg tatt med rundt 1 og så 5mnd mellomrom. Så litt planlegging av start for å få det klart til sesongen Neste er om 3år, 5år etter det. Ingen bivirkninger, litt øm i stikk punktet en dag eller to. Vaksinen er mot TBE, som er den ene sykdommen som er flåttbåren. Borrelia er normalt behandlet med antibiotika. Flått er en av jordens skapninger vi godt kunne greid oss uten..

Dette er forsåvidt mer en føremelding enn en turrapport, men jeg fant ikke noe annet sted å legge det. På grunn av unormalt lav vannstand i Bygdin, i og med at det var ekstremt lite snø i vinter, går ikke M/S Bitihorn i det hele tatt. Det vil si at det ikke blir mulig å ta rutebåt mellom Bygdin Høifjeldshotell, Torfinnsbu og Eidsbugarden fra neste uke som planlagt, og muligens ikke i det hele tatt denne sesongen. Bitihorn beregner oppstart tidligst midt i august etter det de vet per i dag, som vil si etter skoleferien. Tenkte det kunne være greit å varsle om i tilfelle det er flere enn meg som har planlagt familieferie i Jotunheimen i år og trodde vi skulle ta båt en av etappene.