Vinnerliste

(Fortsettelse av turen min på den italienske siden av Pennine-Alpene) Onsdag 17. september Alpenglow om morgenen, fra Rifugio Andolla. En rev hoppet opp i vinduskarmen og kikket inn på meg mens jeg spiste frokost – dessverre var mobiltelefonen avslått, så ingen bilder: Få håndverkere i dag har ferdighetene til å gjøre dette. Se hvordan taksteinene legges. Dette er den renoverte gamle hytta, som jeg bodde i for mange år siden. Den nåværende rifugioen var ennå ikke bygget: Farvel til Rifugio Andolla: Tilbakeblikk fra Passo delle Coronette 2697 moh mot Rifugio Andolla: Disse små brerestene var mye større da jeg passerte her før. Om mindre enn 10 år vil de være helt borte. Jeg sitter her på 2700 moh og har ikke satt foten på snø i løpet av hele denne turen – ikke engang den minste snøflekk! Hvis noen ikke er overbevist om klimaendringer, kan de komme hit og ta en titt: Ser ned fra passet til Lago Camposecco: Den svært bratte nedstigningen fra Passo delle Coronette. En 70 meter lang kløft hvor du slipper deg ned i en kjetting: Ruten videre fra Lago Camposecco. Rett over den lille bygningen på konturstien er inngangen til en 2 km lang hydro-tunnel som går gjennom fjellet: Tunnelinngangen: Ikke for de med klaustrofobi: Endelig ute (etter 35 min.): Tunnelutgangen er bare en kort avstand fra dagens destinasjon, Lago Cingino og den nærliggende bivuakkhytta – men jeg hadde en annen spesiell grunn til å besøke Cingino, og jeg ble ikke skuffet. De tre brune prikkene høyt oppe på Cingino-demningsveggen er steinbukker (du må zoome inn for å se dem): Som alle drøvtyggere trenger de salt, så de klatrer opp på demningsveggene for å slikke saltene som siver gjennom murverket: Enda mer imponerende er deres evne til å klatre ned trygt: For mer informasjon, se denne videoen (på italiensk). Fra 1:47 til 2:23 vises den lille bivuakkhytta der jeg overnattet: https://www.youtube.com/watch?v=U22W_PEXXxU Flere videoer ved å søke på YouTube etter «Stambecchi Cingino» (Stambecchi = steinbukker). Denne besøkte meg tidlig neste morgen, rett utenfor bivuakken:

Søndag 14. september Startstedet for denne turen var Fjellshotel Bord 1358 moh i Zwischbergen i Simplon-området, tilgjengelig med bil/kollektivtransport fra landsbyen Gondo. Bortsett fra meg var det bare to andre turgåere som overnattet, men en stor gruppe jegere, ettersom jaktsesongen nå er i gang: Man. 15. september Tilbakeblikk nedover dalen fra hotellet: Oppstigning av det ville og avsidesliggende Zwischbergental: Dagens destinasjon er Rifugio Andello 2061 moh, som ligger i Italia på den andre siden av denne åskammen. For å komme dit må jeg krysse Passo d’Andello 2418 moh: Nok et bilde av det ville Zwischbergental. Den grå stripen er ikke en vei – det er elveleiet: Nærmer meg passet: Tilbakeblikk ned Zwischbergental: Nesten fremme! Gjorde det! Passo d’Andolla 2418 moh. Venstre fot er i Sveits, høyre fot er (for det meste) i Italia. Den lille runde metallpinnen i steinen er selve grensepunktet: Nærmer Rifugio Andolla: Nesten fremme!

Tur til Høgevarde i dag 1460 moh. Fra Høgevard på en klar dag er det utsyn over et område på ca. 40 000 km², mer enn Galdhøpiggens ca. 35 000 km², og bare slått av Gaustatoppens ca. 60 000 km². Opp hit var målet, startet på 877 moh. knallvær Men frostnatt, så startet seint. Dette er kl 12.33. Fikk høre i helgen at disse røde «T»ene stod for Tempelseter som ikke ligger lang unna 😂 Gammelt skilt Tydligvis mye dyr i nærheten 🙈 Høgevarde hyttene, den ene er DNT. Flere som var på kosetur og tok artige bilder! Skiva på toppen viser alle toppene.

Gikk rundt Snøhettamassivet 7./8.september. Tog til Hjerkinn, og gikk et par kilometer innover fra Snøheim for å finne en teltplass. Neste dag gjennom skaret ved Larstinden. Nydelig natur, men mye ur og måtte bære hunden den siste delen av ura før Langvatnet. Campet foran Drugshøi. Neste dag videre forbi Åmotdalshytta, over Leirpullskaret og camp i nærheten av Reinheim. Så en liten slutt-etappe tilbake til Snøheim. Behagelige dagsetapper, men sekken var pakket alt for tungt. Hadde også med 3-manns Fjellreven-telt på 4,2 kg. IMG_0444.mov IMG_0453.mov

Vært lite posting her inne siste halve året, selv om det har blitt en del dagsturer til kjente områder. Har savnet overnattingsturer, og kom meg endelig til Lifjell en tur forrige helg, med utgangspunkt fra Grimås. Det har vært mye dårlig vær de siste helgene, og ukene før denne turen, men denne helgen meldte Yr lett overskyet og sol, så da var det bare å pakke sekken! Men Yr tok feil fant jeg ut av på vei opp fra Grimås. Ble 2t gange i regn. Men var heldig og det ble både oppholds og sol når jeg nærmet meg planlagt teltplass ved Store Holmetjønn. Og glad jeg tok valget med å gå med høye fjellsko, og ikke lave Salomon Speedcross, denne gang, for de fleste som har vært på Lifjell vet det er vått, men denne gangen var det ekstra vått, og mange stier var blitt til små bekker og søledammer. Kun mobilbilder denne gang, selv om det lille turkameraet var med. Men pga fuktig vær, så ble det igjen i sekken. Dag 1 - Lørdag: Startet i greit vær nede på Grimås, men det var lite vind og høy luftfuktighet. Sekken veide 19,5kg. Regn oppe ved Øvre Tvitjønnan - Hadde tidlige søkt ly under et grantre i håp om at det skulle gå fort over. Men det gjorde det ikke, så da ble det å få på seg regnponchoen. Regnponchoen ble nesten like vått på innsiden av ponchoen som på utsiden... Det er slike opplevelser man kan få når man får "dårlig vær" på tur, og det er jaggu verdt det. Og passende at det var her jeg skulle telte også, ved Store Holmetjønn. Brukte ca 2,5t opp hit fra Grimås, med et par pauser og prat med andre turfolk. Teltet er oppe - fikk testet Hilleberg Soulo for første gang. Var det eneste fornuftige teltvalget mitt denne helgen, da jeg vet det kan bli fort værskifte på Lifjell (og Yr ofte tar feil...) Veier kanskje litt mye for noen som solo-telt(2,4kg) men jaggu så enkel og kjapt å sette opp og ta ned, til og med i forhold til Unna, som jeg også har. Mye fisk som vaket, prøvde å fiske, men ikke et eneste tegn til at de var interesert i slukene jeg prøvde utover kvelden... Så litt insekter, men ikke mye - men tok ingen sjanse med tanke på lite vind og at det hadde regnet mye... de få som var der ble ganske innpåslitne. Sen og enkel middag i solnedgangen... Soulo i solnedgang Litt kveldskos Dag 2 - Søndag: Våknet rett før soloppgang, men la meg til å sove litt til, hadde ikke noe planer om å haste noen vei i dag.. slik jeg ofte gjør på tur. Bilen og turen hjem får vente, denne søndagen skulle nytes på Lifjell til det fulle! Morgen fra teltet. Selv om sola skinte på teltet, ble det ikke så varmt innvendig som Unna har blitt tidligere. Kanskje pga kortveggen sto mot sola..?! Men vått, ja ytterduken var våt av kondens både på innsiden og utsiden, men kanskje ikke så rart, så vått det var på bakken. Skotørking i sola, NRK P1 på radio, forsiktig lyd av småbølger som traff land og varm kakao... fjellkos! På vei til bilen, men i feil retning. Gikk fra Store Holmetjønn og opp til Blomtjønneggin og ned eggen man ser rett fram, for å dreie mot venstre og mot Store Tjorbu. Gikk til de mindre vannene mellom Blomtjønneggin og Vesle og Store Tjorbuvatn. Prøvde å fiske, men det var ikke tegn til noe som helst... null fisk! Været skiftet til mørke skyer, så fant meg en fin plass for å ta sen frokost/lunch mens det enda var oppholdsvær. Men heldigvis, selv med mye mørke skyer som passerte rett over, kom det ikke en eneste regndråpe resten av dagen! Ikke noe fisk å få her heller... helt dødt overalt. Hytta ved Vesle Tjorbuvatn: Etter å ha brukt 5 timer på turen tilbake, var det nesten litt kjipt å komme til bilen - Krysser fingrene for at man kunne fått en fin høsttur i telt her igjen snart før sesongen er helt over!

Min tur nummer 30 på toppen av Torghatten i år. Noen av turene med planker på ryggen- vi blir ikke enig med oss selv om vi burde gjøre mer tilrettelegging. Det er en hårfin balansegang. Staten har investert 110millioner på stien gjennom hullet og den formidable trafikken som da kom, gjenspeiles også på toppen- mye slitasje og all slags tungemål:) Vi lokale går opp der uansett årstid og tid på døgnet - og går kanskje litt andre veier men skjønner jo at de som ikke er kjent roter. Blir aldri lei av utsikten uansett.

Enkel telttur ved Hægefjell(Nissedal) i går til i dag, enkel mat, tok med ved og bare slappet av!

Kortreist fredagstur i en nærliggende skog på Sunnmøre: Reise litt tidlig fra jobb (14:30) Ta med alt man trenger til å lage chili con carne med hjort. Henge opp fellespresenning, Henge opp køya, Sanke ved, Koke opp vann, Drikke kaffi, få på gryta på kok, nyte pyroterapi og ha det kjekt med fine folk mens gryta putrer, Ete, prate, Pyroterapi. Sove. Stå opp, fyre bål, Koke vann, drikke kaffi, pyroterapi, pakke ned, reise hjem Ankomst hjemme 13:00 lørdag. Masse helg til overs som kan nytes med familien. En måned til neste gang. Fredagsmodellen ruler!

Tur til Svorundfjellet i Trollheimen. Vi nådde dessverre ikke toppen da en av oss har for korte ben og det var en del grov ur på eggen. Så fjellet får stå på lista for 2026 også. Litt skuffende, men fin tur likevel.

Sitt inni Børgefjell. Værvarsel var dårlig og det har i høyeste grad slått til. Sludder ikke nå og er oppholdsvær så det går rette veien.

Ikkje i dag, men vart ein liten tur til hananipa imellom bygane 15.09

Da ligger det ute podcasten jeg var gjest på. Emne er kartapper. Alltid hyggelig med besøk av Randulf 🤗. Tur-nerder prater lett 😂

I dag så har jeg gått Hammarøytinden 767 moh. i Nesna kommune. Oppstart fra universitet. Turen er på 13 km t/r og jeg brukte 4-5 timer. Her er dagens turmål: Utsikt fra toppen, mot vest: Mot nord, øyene Hugla og Tomma, helt bakerst mot høyre er Træna: Mot øst, fjorden Sjona:

I dag så gikk jeg Hellfjellet 809 moh. i Vefsn kommune. Lengde t/r 9 km, det tok 4 timer. Oppstart fra golfbanen. Dette er en overkommelig tur for de fleste. På deler av strekningen så er det noe våt myr, så det er viktig med godt skotøy. I bakgrunnen skimtes de Syv Søstre:

Ny tur i dag, været var finere enn meldt, og hadde mulighet til en ny Topptur. I dag med litt ekstra vekt i sekken, for trimmens del. Så da ble det opp til Gyrihaugen på 682 moh, og det flotteste punktet på Krokskogen - Mørkgonga. Tyrifjorden sett fra Gyrihaugen Testet litt Olympus 300 mm MTF med 2x telekonverter tilsvarer 1200 mm fullformat og tok håndholdt bilde av Gaustatoppen 99200 meter unna! Mørkgonga Veldig bratt og rufsete opp her. IMG_1997.mov litt film IMG_1996.mov Bratt på slutten Migartjern er magisk fin på høsten Litt små kunstverk Men ikke langt unna infrastruktur på toppen.. Men gikk noen meter ny sti. Bare små myrer i høstprakt er nydelig. Litt vanskelig å kle seg, ble alt fra bare t-shit til mer klær avhengig av vind og sol/skygge. Denne turen har et lite triks for oss som er lokalkjente! Men legger ikke det ut her🤓 Ble vel 250 høydemeter og litt glatt, så bra trim, når det egentlig fristet med å stå over og skylle på at en var sliten fra i går😇😅 Nydelig å ta lunsj her fra toppen IMG_1996.mov

I fjor var vi på årlig langtur. Den gang i Tafjordfjella. Det gav mersmak! Så i år satte ut på en litt lenger tur. Denne gang fra Brøste på Bjorlisiden til Zakariasdammen. Turen startet med gnistrende flott vær og vi spiste vafler og drakk kaffe på Bjorli før en hyggelig kar kjørte oss til Brøste, hvor turen startet. Slakt og fint terreng med nokså hurtig preg av litt høyfjell og mangel på trær var en fin kombinasjon. En veldig myk start, som fra Brøste tok ca 4 timer. Vel fremme, satte vi opp telt og spiste oss god og mette på erter, kjøtt og flesk. Boklesing i solveggen og hyggelige samtaler med de andre folka på hytta. Dag 2 startet med helt annet vær enn Dag 1 sluttet. Sideveis kastevind og byger med regn. Vi brukte ikke lang tid på nedpakk og frokost, for vi visste at mye av styggeværet kom litt utpå dagen, og med denne etappen visste vi at det var en del steinur. Steinura var lang og krevde konsentrasjon, men utsikten var upåklagelig der oppe når vi kom såpass at vi såg mot Tjønnebu. Fremtidige drømmer om ski og pulk og ikkeeksisterende steinurer dekket av tykke lag med snø ble fødte den dagen. Den fine elva som snor seg gjennom røysa på vei ned mot Veltdalen og de mange blomstrene som klamrer seg til en liten flekk med reinsdyrskit blant all steinrøysa gav en tur som var vill og vakker, kastevind og regn til tross. En god del stigning til å begynne med. Deretter nokså jevnt tråkk. i totalt ca 6 timer. På Veltdalshytta var der mange besøkende. Været var dårlig i år som i fjor når jeg var der, men vaflestekende hyttevert hjalp veldig på. Vi valgte å sove inne på hytta på grunn av været, men angret dypt på det når folka på hytta klokka 00:40 fortsatt var fulle og laget bråk. Jeg stilte opp som sint mann i trusa og stilte vanskelige retoriske spørsmål om stilletid på DNT-hytter og det hjalp. Ja, ihvertfall nok til at det ble mulig å sove. Dag 3, så var det fortsatt litt kastevind og noe regn i lufta, men vi spiste en rolig frokost, pakket ned sakene, vasket oss ut av soveriet på loftet og satte i vei mot Fieldfarehytta. Fieldfare gikk vi glipp av i fjor på grunn av det episke dritværet, så vi var glade for å kunne ta turen denne gangen. Det er gjenoppreist og ikke helt som det var under krigen, men det gav likevel litt tanker om hvor heldige vi er for å leve i fred, hvor mange ulike måter man kan drive motstandsarbeid på og hvor nødvendig det er med dristighet. Turen videre var, som i fjor aldeles majestetisk. Veltdalen ned mot Reindalseter er noe av det vakreste jeg vet om. Man ser ikke alltid stien hvor man skal gå lenger fremme, men det snor seg langs fjellsiden nedover, og om man snur seg for å se hvor man gikk er det nokså ofte at man ikke ser hvor man har gått sånn uten videre. Gjennom bart fjell, ned mot lyng, fjellbjørk og til sist mose og furuskog er turen en glede. Ankomst etter ca 4 timer. Reindalseter er jo en smaragd og rømmegrøt og kald øl ved ankomst der er aldri feil. Med teltene oppsatt og en varm dusj var vi klare for treretters middag. Bra var det at vi hadde spist rømmegrøt, for her vanket det blomkålsuppe, Lammeskank og creme brulee. Et skikkelig festmåltid med rause porsjoner. Sprekkmette og fornøyde trakk vi tilbake til teltene etter litt hygge i peisestua med de andre folka vi hadde rukket å stifte kjennskap med på Veltdalshytta og Reindalseter. Vi la oss sprekkmette i både mager og hjerter. Dag 4 var litt vemodig å våkne til; Turen er omme. Vi tok oss god tid ved frokosten som serveres på reindalseter og spiste både godt og lenge med masse kaffe. Litt hygge i peisestua og litt boklesing senere og det var plutselig på tide å pakke ned sakene og sette snuten mot sivilisasjonen. Stien nedover fra Reindalseter er veldig godt brukt og tydelig både bredere og mer slitt enn i fjor. Det er godt å se at mange har fått gleden av å besøke Reindalseter, for det er et eksepsjonelt vakkert sted. Høstfargene hadde så smått gjort sitt inntok, men det var stadig sensommer, bær og noen få insekter her og der når vi kom ned mot zakariasdammen. Ca 2 timers gange. En aldeles fantastisk tur i godt selskap. Jeg kan anbefale den på det sterkeste.

Dagstur på Lifjell - Lørdag 28. september: Var lavtskydekke og en del vind når jeg startet turen ved Jønnbu, men lettet utover turen og vinden roet seg litt. Ble en god høsttur, og forhåpentligvis ikke den siste for i år... På vei mot Øysteinnatten På vei ned fra Øystennatten og på vei mot Skardtjønn. Denne dagen gikk jeg på baksiden av eggen ned fra Øysteinnatten pga vinden. Er ganske fint å gå her nede også, og man oppdager flere mulige teltplasser. På vei opp i høyden fra Skardtjønn, og ser ned Oksladalen og Langetjønn: Utsikt over mot Sandtjønn: Mot Jøronnatten: Klokkesteinstjønn: Noen etternølere som ikke vil ned fra fjellet.. En liten snarvisitt innom Falkefjell før man begynner turen ned mot Nybu og tilbake mot bilen... Store stein som er delt er gøy, og her ser man faktisk to, den jeg står med, og den som er lenger bak Nede ved Nybu: Oppover Oksladalen:

En sånn dag er det godt å være hund og menneske! En pause i dagens elgjakt nytes til det fulle og vi har glemt at cocker ikke akkurat er en elghund. Tore

Turfilm fra nord-øst siden av Hardangervidda i august med utgangspunkt ut fra Fagerheim og innover 😊

Sjekk av stiene jeg rydda i tidligere i uka, «Amy» har laget mye trefall og det kom ca 100 mm regn Stien er som en bekk. Her må nok stien legges om. Motorsag og kunnskap trengs her! og her. Stormen har gått i samme retning som dalførene. Tipper den største steinen er ca 1 kubikkmeter. Fin utsikt i Dronningveien. Dette ble ruta. IMG_2506.mov Alfa skoa var tette! IMG_2519.mov Her måtte jeg gå ut en annen vei.

Søndagstur på Gautefall - 21. september. Kombinerte to av "løypene" jeg har gått enkeltvis der oppe denne dagen, så ble lang tur, da man hadde god tid. Satt og av tid til litt avslapping, ro og middag. 6,5 t / 25km. Første tur og test av ny dagstursekk. Kjekt med sekk med hoftebelte, når man skal gå fort og langt med litt vekt i sekken over tid. De to andre dagstursekkene, på 9l og 15l, uten hoftebelte merkes godt på nakke og skuldre etter en del timer på tur om de veier litt for mye. Denne på 26l passer perfekt til dager der man må både kunne pakke genser og jakke, slik som på senhøsten, samt ha plass til utstyr for å lage mat. Reinsvatn og Reinsvassnuten i bakgrunnen:

Jeg har havnet på at jeg liker de enkle naturlige filmene uten at det ser ut som en storproduksjon fra BBC. Det kan rett og slett bli for mye fancy filming(og redigering), både med droner og diverse triks, for mye tid på smådetaljer, produkter osv. Det kan rett og slett se for perfekt ut, og jeg skjønner at dette fikk de ikke på første tagning. Men det er og motsatt, hvis noen filmer sporadisk og hakkete så man nesten ikke ser noe når de filmer landskapet, og kun vindstøy som lyd osv, da skipper jeg og fort videre uansett om de er på flotteste Børgefjell eller hvor som helst.. Og så er det en del som aldri slutter å skravle og/eller filme seg selv med kamera helt opp i trynet, faktisk så ille til tider at de filmer nesten ikke området de er i på tur, de er ALLTID i bildet.. Det viktigste for meg er stemning, ro og at det føles naturlig ut.

Det stemmer. Jeg har hatt mye nytte for både leder- og førstehjelpskunnskap i mitt daglige virke også, selv om det ikke er direkte relatert. Håper din lokale LIA tar godt imot deg og vare på deg. Var forøvrig liten tur i helgen til toppen av skiheisa i Spjelkavik. Fin tur i fint vær.

Min hund Pippi fra en telttur for et par uker siden. 😊

Klima er et gigantisk fagfelt som ikke bare har klimaforskere som motiveres av jordens bevaring og drikker MDG-smoothies daglig, men forskere som er interesserte i arters migrasjon og projeksjoner for f.eks torsk, makrell, brisling, reker, hestemakrell etc. Med andre ord kapitalistiske interesser som behøver å vite noe om utvikling over tid, hvor man kan hente ut hvor mye biomasse over hvor lang tid etc. Også disse er enige i at menneskeskapte klimaendringer er ekte. Jeg siterer en annen forsker, Bjørn Samset fra artikkelen du deler: "– Det betyr ikke at han (Clauser) ikke kan ha gode poeng, men når de poengene ser ut til å bli ganske lett svart ut av ekspertene, er vel bevisbyrden tilbake på hans banehalvdel." Kort sagt; hvis hundre leger sier du har kreft og behøver cellegift og stråling, mens en lege sier at du kan bare drikke te av kjeftkjuke så går dette så bra, så tror jeg at jeg hadde lyttet til en av de hundre.

Vi tok tidlig helg og allerede torsdag var vi på vei til fjells. Fredagens vær var heftig og med en del nedbør og 29-31 i kasta ble til en koselig innedag. Lørdag var det bedre og vi fikk en fin 2-timers tur på 2 hjul. Og i dag, søndag var det altså helt topp. Tilnærmet blå himmel og lite vind og vi setter kursen mot Melbysfjellet. Okey, så du har ikke hørt om dette fjellet før; Ikke så rart, for det gjør ikke så mye av seg og er ingen tungvekter med "kun" 1127moh. Men altså, fjellet byr på flott utsikt til alle kanter, er sentrumsnært, i hvertfall vist du er på Beitostølen og kan skilte med tørre stier selv etter heftig regnvær. Vi velger grusveien opp lia og tar av på sti ved Grønåsen. Etter en stund er vi oppe ved Tutjernkampen på 1100moh hvor vi får utsikt mot Slettefjell og Mugnetind mot vest før vi stuper ned mot de 2 Tutjerna. Vi velger å gå om den sydlige delen av Tutjernet for å ta oss opp mot Melbysfjellet. Stien er litt bratt i starten, men er helt grei og vi ankommer Melbysfjellets sydlige del hvor vi ser ned på Tutjerna hvor vi var for litt siden Vel oppe på fjellet har vi vid utsikt i alle himmelretninger og mot øst ser vi ned på Olevatn og i det fjerne Svarthamaren og Skaget med sine 1685moh. i det fjerne Vi fullfører Melbysfjellet og tar oss ned den bratte skrenten til Tutjerna Vel nede blir det en kaffedråpa ved en fin bålplass ved tjernet før vi tar samme vei hjem.

Dugnad i nærmiljøet et par dager. God trim, og uten hjelp vokser det igjen da det ikke er dyr her lenger. Det har vært en del tørke og det er gammel skog. Men her kommer det mye ned. Blir veldig vondt å gå her, uten å rydde stien. Første treet er ok, det i bakgrunnen krever en høststorm, eller dynamitt. De med kompetanse skal se på det. Flott utsikt. 4 minutter unna der jeg bor. Bacon på kvistbrenner til mat. IMG_2280.mov Artig å se ørret i et vann i nærheten. Men ikke lov å fiske her. CB639A80-0DC9-49C8-A980-D5FA06A1C21C.mp4 Ostesmørbrød etter twistmetoden, da har du håndtak og slipper å brenne hender. Turen som starter ved Sundvollen og går opp gamle Kleiva, for så å ta stien opp Nordkleiva, deretter 50 meter på Dronningveien og opp Tavledalen til Tavleskardet er trolsk. Anbefaler sterkt å gå opp, skal du ned trenger du nesten brodder. Retur via Kleivstua og ned Sundvollen. Prøver å være med å rydde noen km sti vært år.

Kanotur med speidere ved Dyrøya i Ålesund i går 30/10

Fikk et tips om en stein i Nordmarka som går under navnet Bukkebekksteinen, det måtte sjekkes ut. Link til en artikkel om steinen Den ser ut som en helt vanlig stein helt til du kommer inn på den. Når du har fulgt riktig scooterløype i et litt rufsete terreng kommer du til dette skiltet. Scooterløypa har fått hard medfart i vinter. Tenkte jeg skulle være smart å lage turen litt kortere, så gikk skauleis (dvs på kompasskurs) til ei hytte ca 800 meter. Tanken var at fra hytta var det sikkert en enkel sti å følge! Men både hytta og ikke minst ute huset var veldig sliten. Så det var ikke mye sti. Men fant en gammel vei etter hogst i området som jeg kunne følge ut. Fant nok et skilt fra den gamle Pilgrimsleden. Den er lagt om og er noen år siden dette var i bruk. Litt forsøpling etter min smak. Men fant et område med sjeldent store og veldig gode tyttebær. Ikke minst fikk jeg se tre store orrfugler på nært hold. Etter cirka 100 m til dukket det opp ei stor røy. Nesten på skuddhold med mobil. Gikk også en runde for å se etter trær som har falt over stien. Prøver å hjelpe Dnt littegrann med posisjoner. Det ble en artig runde og mye trim. Det har vært noen som har leika seg ved Kronprins utsikt. Er heldig - 4 km fra der jeg bor har vi denne utsikten.

Lokale forskjeller og miljø tydeligvis:her jeg vanker er ALLE super fornøyd med nyeste Monsen serien. Isak Løk derimot får du billig av meg. Selvgod fjott

Er det lov til å forsøke seg med noe høststemning rett fra mobiltelefonen? Har ikke heeeeelt samme skarphet og detaljrikdom som speilrefleksen dog...:

Det startet vel med "alternative facts" som Kellyann Conway kom opp med for å forsvare påstanden om antall fremmøtte ved Trumps første innsettelse som president i januar 2017. Nevner dette bare som et inntak for å tipse om professor Åsa Wikforss sin bok "Kunnskapsresistens og alternative fakta" fra 2017, som hun følte trang til å skrive på bakgrunn av ovennevnte og den påfølgende utvikling. Boka ble utgitt på norsk i 2023. Er nok noen i denne tråden som kan ha godt å av å lese denne. Er ellers mye som er sagt og skrevet om dette og påfølgende retoriske grep som søker å underminere vitenskapelige konklusjoner, politiske motstandere eller for forsvare egne standpunkt og påstander. Litt i samme kategori er boka "Why Trust Science" av vitenskaphistorikeren Naomi Oreskes fra 2019. Hun som sammen med Erik M. Conway i 2012 ga ut boken "Merchants of Doubt - How a Handful of Scientists Obscured the Truth on Issues from Tobacco Smoke to Global Warming". Finnes nok mange gode bøker og artikler på norsk spesifikt om klima og klimakrisen. Nevner bare ei bok jeg har her av Bjørn H. Samset fra 2021; "2070 - Alt du lurer på om klimakrisen og hvordan vi kan komme oss forbi den". Han tar også opp klimaskepsisen, henviser bl.a. til "Merchants of Doubt" boka i kapittelet "Når tvil blir handelsvare", der mottoet til de industrialiserte tvilerne synes å være: "Klarer vi å så tvil, holder vi også debatten i livet, og unngår dermed at forbrukerne slutter å kjøpe varen vår". Verd å merke seg hans oppsummering etter mange års deltakelse i ulike debatter, også på internett i ulike fora: "Denne typen klimaskeptisk "debatt" er ikke lenger en diskusjon. Isteden er den blitt et nøye regissert spill, som har mye til felles med starten på et parti sjakk. Den som har hvite brikker, bestemmer en åpning, som motstanderen svarer på med et av et lite sett med godt kjente trekk. Og slik beveger spillet seg mellom de to partene, ved at de kontinuerlig svarer på hverandres trekk. Etter hvert er det flere veier spillet kan gå, men det handler hele tidene om å svare på motstanderens posisjon på et måte som på kort eller lang sikt styrker din egen. Og akkurat som for sjakkåpninger kan du pugge trekkene til den klassiske klimaskepsisen." Høres kjent ut? Honnør til han og andre som orker! Selv har jeg nå ellers brukt dagen på siste rest av husmalingen mens været enda holder. Og nå skal jeg pakke sekken for en dagstur med middag i det fri i morgen. Hadde en fin en i går også.

Mer høstrelatert fra Finnmark. (Bildedata finner de interesserte sammen med bildet på Flickr om man klikker seg videre for å se bildet i større størrelser for detaljer osv):

Fint område. Jeg er godt kjent der etter 3 besøk til Starum. Sivilforsvaret er statens forsterkningsressurs som kan bistå alle nødetatene såvel som kommuner ved store hendelser hvor normal beredskap ikke strekker til. Vi består av 8500 mannskap og en hel drøss med utstyr.

Internett og sosiale media har overflod av nydelig bilder og flotte historier fra velykkede turer i naturen. Er jo det glansbildet vi liker å vise frem, og dette er fin motivasjon for selv å komme seg ut. Men; noen ganger går ikke turen som planlagt. Dårlig planlegging, utstyr som ikke holder mål, dårlige vurderinger underveis eller rett og slett uflaks. Synes dette også fortjener sin egen tråd, også for å lære av andre. Jeg hadde en slik i går, ikke noe alvorlig men det som skulle være en mikroekspedisjon med telting i nabolaget før rett på jobb gikk jo ikke som planlagt. Rusla i går kveld ned til sjøen for å finne en god leirplass (Ladestien ,for de som er lokalkjent). Fant ved hjelp av hodelykta en fin flat plass på gresset ved sjøen. Rent idyllisk der jeg lå og nøt månelyset før jeg ble dysset i søvn av bølgeskulp. Voknet så kl 01 av at madrassen flyttet på seg med jevn rytme. Forstod etterhver at det var vann, sjølsagt vi har jo flo og fjære. Ut å flytte telt, måtte vasse for å redde sko som var på vei til sjøs. Fikk ikke funnet igjen så mange av teltpluggene, men det fikk jo våge seg - teltet er jo tilnærmet selvstående. Sjekket at det var enda en drøy time til maks høyvann, og selvsagt var det springflo - tom årets høyeste. Så turde ikke å legge meg helt til å sove. Så kom det ganske så sterke vindkast, sjølsagt stod også denne på værvarslet. Da knakk telstangreperasjonen på lettvektsteltet mitt, etter skade som kom når jeg misbrukte teltet utenfor bruksområdet under tett snøvær i desember (forvøvrig annen kandidat til "mislykket tur"). Tenkte jeg skulle gi f.. og sove meg gjennom om dette, men telt som veltet mer og mer på siden og teltduk som slo i ansiktet så måtte dette ordnes. Måtte demontere teltet, og fant ut at dette mest sansynlig ikke ble bra uansett. Kapitulerte, gav opp og ryddet sammen teltet kl 04:30. Hjem og få noen få timer i senga før arbeidsdagen startet kl 08. Hadde annet å tenke på enn å ta bilde av svømmende sko og telt som holt på å drukne eller falle sammen, så desverre dårlig med dokumentasjon. Erfaring en nybegynner har lært seg nå; Hold avstand til sjøen, ta heller en plass litt lengre opp med noe dårligere utsikt. Sjekk værvarslel og ordne deg deretter. Ikke dra på tur med utstyr som ikke er ordnet og fikset i stand. Er det andre som også har vært på turer der dette ikke ble så vellykket som planlagt?

Ikke min hund, og jeg har lagt inn bilder av han før her for noen år siden, men kanskje på tide med et nytt. Rapp er kompis sin hund som finner ryper for oss de første par jaktturene om høsten mens rypene omtrent er umulig å få opp på ren støkk-jakt. Resten av høsten går jeg mye støkkjakt, men det er alltid en forøyelse å få noen dager med denne rype-skremmeren.... Her under en vel fortjent hvil

Utslått etter en dag i marka! Tore

Det ble mest rusling etter rypa i overkant av furuskogen i helgen, men rakk et par timer bak kamera ved en nøye utvalgt stubbe i håp om at noen av kråkefuglene ville stikke innom. Det ble et kurant bilde av hver av dem:

Kort men magisk fjelltur

Denne får man ytterligere 20% på i dag og i morgen, om man er medlem.

Aftensol over Saltenfjorden.

Argumentasjonen er rar. Du fremstår veldig hardnakket på at du selv har rett, selv om at du insisterer på at du er åpen for at du kan ta feil. Jeg skal gjenta hva jeg sa tidligere - dette handler ikke om en tro eller ideologi og dens tilhørere - det er forskere som har utdanning, spesialisering og erfaring innen emnet. Den vitenskapelige metode sikrer at når noe er fagfellevurdert så er det mer sannsynlig at hypotesene som fremstilles er korrekte. Ikke simpelthen at flere "tror på det" At det er mange enkeltindivider som stoler på den informasjonen som er fremstilt av fagfolk, etterprøvd og fagfellevurdert er bra. Det er et tegn på at vi stadig har tillit til fagekspertise blant mesteparten av populasjonen. Og bra er det! Du argumenterer enten uredelig her eller så kverulerer du for moro skyld, for logikken i dine argumenter henger ikke på greip.

De som utsetter sin forskning for kritikk fra sine fagfeller og får den vurdert til å holde nivå faglig.

Åpent sinn, eller hull i hodet? Sorry, men skal du ha et åpent sinn må du også holde døren åpen for at "ekspertene" kan ha rett. Men for meg ser det ut til at du bare leter etter argumenter for at de tar feil og at våre politikere stort setter er uredelige. Rimelig forutinntatt med andre ord. Vitner ikke om et åpent sinn det.

Du preiker på mange måter til koret. Jeg har bilde av Bertrand Russel på kontoret mitt. Fools and fanatics... Men jeg er ikke sikker på om du er der du sier du er i argumentasjonen din. Det virker som om du hører at folk "tror på" ekspertene og trekker paralell til å tro på det flyvende spaghettimonsteret eller Xenu. Folk må gjerne tro eller ikke - det er et individs rett, men ikke bland det sammen med vitenskapen. Om noe vil jeg påstå at din "tro" på at mennesket ikke har like stor innvirkning på klimaet er et verktøy for å rettferdiggjøre eget forbruk. For både du og jeg vet at vi begge forbruker alt for mye i forhold til det vi bør. Men så leser vi at Taylor Swift flydde privatflyet sitt åttehundre ganger eller hva det nå var i løpet av et år og tenker at den forbanna plasten vi skylte og sorterte. Den melkekartongen som ble sirlig brettet.. hva er vitsen når jetsetterne gjør som de gjør. Og på mange måter er det rett, men vi vet samtidig at med nok tiltak så kan vi endre ting. Husker du Ozonkrisen? Du ser ut som at du er like gammel som meg, så jeg tipper at du gjør det. Det er ett av de beste eksemplene jeg vet om. Vi tok grep på verdensbasis og problemet ble løst. Fantastisk! Det er plenty av eksempler på kapitalistiske særinteresser, det være seg oppdrett, vindkraft, vannkraft, karbonfangst eller batterifabrikker som påberoper seg pansergrønne vyer uten å kunne skilte med den måloppnåelsen for klima som ble lovet. Det er irriterende å betale for slike eventyr som ikke funker gjennom skatteseddelen - jeg er enig. Men jeg vil heller prøve å finne tiltak enn å gi opp. Ikke for meg, men for mine barnebarns barn. Når det gjelder konflikter er jeg usikker på om penger kastet på et problem løser stort. Noen ting stikker dypere enn penger, og i mange tilfeller tjener kapitalkreftene på at konflikten fortsetter. Se på aksjene til Kongsberg fra 2020 f.eks. 16x stigning. Jeg må påpeke at selv om du og jeg er uenige her, så er vi uenige i en sak. Kanskje jeg synes du har en teit mening her til og med. Det mener trolig du i retur også, men det endrer ikke totalinntrykket mitt av deg. Du er en god bidragsyter på forumet og kommer med mange gode innlegg og innspill. Husk det i forumets mangel på tonefall og kroppspråk. Vi er uenige i sak, men jeg liker deg fortsatt.

Fine bilder! Området sør for Tjorbu og mot Astridnatten er veldig fint, og området blir ikke akkurat tråkka ned av folk. Kan sterkt anbefale, til neste gang, å svinge bortom Hønsevassdalen, Hønsehelleren og Astridnatten. Kan være tunggått til dalen, pga lite sti og mye lyng. Men obs! Definisjonen på 1000-brødre i Hønsevatna 😄 Kan også anbefale å benytte oppfarten fra Mannheimsstrondi, om du ikke har benytta den før. Da kjører du "rett opp" fra Seljordsvatnet og kan angripe Lifjell head on sørfra, fra en retning der det er lite folk oppover (hverfall ift. fra Jønnbu/Bø/Telemarks navle). Liten vipps-bomvei oppover. Kan også stikke innom Ballongfararsteinen (google it) fra parkeringsplassen der oppe i kleiva. Avkjøring opp fra Mannheimsstrondi. Utsikt mot Seljordsvatnet. Klassisk Hønsevatna-aure. Ned østsida av Astridnatten, mot Hønsevassdalen. Hønsehelleren i bakgrunnen. Vestre Blomtjønnan,med Blomtjønneggin i bakgrunnen. (Å ligge rett i terrenget med hengekøyemyggnetting som en kokong er undervurdert - slipper både myggen og edderkoppene)

Tell me about it. Kjøpte dunpose til datteren her for en stund siden (var bare dame/korte varianter på tilbud), med en plan om at guttungen kunne få min gamle dunpose jeg nylig hadde kjøpt meg en som var litt lettere. Så gikk det en stund og så var det plutselig veldig god pris på dunposer på XXL - og tenkte det var sikkert greit og mest rettferdig at begge hadde ny dunpose. Vel, da jeg skulle prøve å finne ledig hylleplass på utstyrsboden til den siste, så oppdaget jeg at jeg allerede hadde kjøpt ny dunpose til begge. Kan ikke skjønne annet enn at jeg må handle i søvne av og til? Bruttern har hjulpet meg absurd mye med div hus-prosjekter i høst, så ingen tvil hvor den multitoolen havner. Og jeg er 99% sikker på at han ikke har noe lignende fra før

Høsten er en fantastisk tid i naturen. Bare synd den er så kort...

Det handler ikke om å ha rett? Jeg driter i det. Ingenting er bedre enn om alt vi har lært om klimaendringer er feil. Og så håper jeg at øl er skikkelig sunt, sjokolade må inntas i store mengder, røyking er bra for lungene, trening er oppskrytt og fedme øker levetiden. Istedenfor så trener man, spiser sunt og holder seg frisk. Det handler heller ikke "om å ha rett".

Tidligere så har jeg gått fem av de syv Søstre i Alstahaug kommune. I dag så gikk jeg de to siste som er Breitinden/Stortinden (910 moh.) og Kvasstinden (1010 moh,). Turen var på over 7 km og tok mere enn 6 timer. Så nå har jeg gått alle syv fordelt på to turer. Breitinden/Stortinden er midt i bildet. Kvasstinden er bak til venstre: Kvasstinden sett fra Breitinden/Stortinden : Breitinden/Stortinden sett fra Kvasstinden; Kvasstinden midt i bildet og Tvillingan bak til venstre: