Vinnerliste

Del 1: Besettelsen!En gang på slutten av nittitallet hang jeg og mine «homies» i skogkanten og smugrøykte ved ei gammel hytte det visstnok spøkte i. Til vår store glede fant vi et gammelt Vi Menn-blad – sånn var det den gangen: Du kunne gå ut i skogen og finne blader med nakne damer og det som verre er. For en æra. Mellom en annonse om en massemorder og ei erotisk novelle sto det en artikkel om et bortgjemt fjellvann på Sunnmøre. Ørreten der skulle visstnok være i størrelse dobbelt D – og helt uten silikon. Jeg måtte dit. Det ble en besettelse. Årene raste forbi. Søvnløse netter. Tips som ledet til ingenting. Tvilsomme møter i bakgater som luktet gammel urin. Og alkohol. Masse alkohol. Jeg holdt på å gå under. Men en dag skjedde det: en SMS fra et uregistrert kontantkort. Kun koordinater – og ett ord: Vi Menn-vannet. Vi menn-vannet. Bildet er AI generert.Del 2: Rekrutten! Etter å ha sett altfor mange dårlige skrekkfilmer, var det helt uaktuelt å dra alene. Derfor rekrutterte jeg Guttorm – evig optimist og akkurat passe naiv. Han ble straks gira på opplegget og sverget at han aldri skulle røpe beliggenheten til Vi Menn-vannet. Vi avtalte å møtes 27. september klokka 08.00 sharp. Da vi endelig var klare til å gå, dro Guttorm fram en caps med påskriften «I ❤️ Latinas». I alle dager. Han forklarte fortvilet at det ikke var et bevisst valg – «nei asså, berre nåke gammalt eg fann i boda – skulle kastast. Fann ikkje turcapsen, så eg tok den her.» Når jeg så på de uskyldige dådyrøynene til Guttorm, kombinert med den milde Lepsøya-dialekten, skjønte jeg at han snakket sant. Den kombinasjonen var umulig å stå imot, og knakk til og med en kynisk jævel som meg – jeg bare måtte tro på ham. Likevel… en caps med «I ❤️ Latinas» – blodharry, ja. Men med tanke på turens Vi Menn-tema? Innafor. Så vidt. På vei opp fjellet traff vi en barnefamilie på søndagstur. Jeg har aldri sett Guttorm så rask på labben; før jeg rakk å si «Latinas», var capsen borte fra hodet og plassert trygt i sekken. Der ble den værende resten av turen. Bildet er ikke AI generert, dessverre. Del 3: Kan det være her? Fire timer senere sto vi og speidet ned mot et mørkt vann som lå som ei gryte tett inntil en bratt fjellvegg. Her var det bare skygge – sola slapp ikke til. Et kaldt gufs krøp nedover ryggen. Vannet lå der – mørkt, stille, bunnløst. Et sted som ikke akkurat inviterte til besøk. «Kan det virkelig være her?» sa jeg til Guttorm idet jeg trykket en dobbelposesnus under leppa. Guttorm så skeptisk ut. Plutselig skvatt vi til av en lyd som brøt stillheten brutalt. «I helv…?!» ropte jeg.«Hjort i brunst!» svarte Guttorm kjapt – og det var mange. Fra høyden vi sto på kunne vi se minst fire hjortedyr i bjørkeskogen på andre siden av dalen, og det hørtes ikke ut som hjorten var spesielt begeistret for besøk av mennesker. Men det var ingen vei tilbake nå. Vi snek oss ned mot vannet – og håpet på det beste. Fotograf Guttorm KjærstadDel 4: Fiasko!Det er ingen overdrivelse å si at tenningsnivået var skyhøyt da det første kastet skulle tas. Tankene raste gjennom hodet: Har jeg endelig funnet Vi Menn-vannet? Skal flere års lidelse endelig ta slutt? Nå gjelder det! Sluken lander med et tilfredsstillende plask, og det tar ikke lang tid før det strammer i sena. «Fisk!» roper jeg til Guttorm. Kan det virkelig skje nå? Men så … «Dette er den slappeste kilosørreten jeg har kjent noen gang.» Og det stemmer. Når jeg får den opp, viser «kilosfisken» seg å veie 200 gram, være tynn som ei flis og generelt usjarmerende. Vi prøver noen kast til. Ingenting. Fadesen er et faktum. Vi går slukøret tilbake til teltene. Nå må det drikkes hardt for å komme over skuffelsen. Fiasko! Del 5: Kanelsnurrmysteriet!Da vi kom tilbake til teltene, så vi – til vår store forskrekkelse – at det lå én kanelsnurr oppå duken på hvert vårt telt. Noen hadde vært der. Var det en advarsel? En hilsen? Ikke godt å si. Guttorm tok naturligvis på seg oppgaven med å smake først. Han tygde lenge. «Neiss, den smakte heilt vanlig,» sa han. Ingen tegn til forgiftning heller – i hvert fall ikke umiddelbart. Jeg likte det ikke. Var dette et tegn på at vi var på riktig sted? Eller et tegn på at noen fulgte med? Uansett fikk jeg en dårlig magefølelse. Guttorm fikk spise min snurr også, hvis det skulle være lov å si. Jeg tok ikke sjansen. Aldri hadde jeg vært så skeptisk på grunn av en kanelsnurr. Men én ting var sikkert: Vi er ikke alene… Guttorm går slukøret tilbake til leirplassen.Del 6: Når alt stemmer!Natta ble lang. Jeg sov dårlig. Hver gang jeg duppet av, våknet jeg brått av at jeg ropte «Kanelsnurr!» Jeg holdt på å tørne. Neste dag dro vi tilbake til det angivelige Vi Menn-vannet. Vi måtte gi det et siste forsøk. Det ble mange resultatløse kast, igjen. Tvilen meldte seg. Hadde vi blitt lurt? Hvem sendte egentlig den meldinga? Og sist, men ikke minst – burde Guttorm ta på capsen igjen? Men så skjer det noe. Vinden stilner. Et svakt trekk kommer fra sør, som en varm eim av sigaretter og alkohol. Stillheten legger seg tett over oss – til og med hjorten er stille. Så bryter sola gjennom skylaget. Skyggene trekker seg tilbake. Alt som var grått og kjølig får plutselig farge. Det som nettopp virket kaldt og uvelkomment, blir varmt og vennlig. Det er som om noe klikker på plass; forbannelsen som har ligget som et tungt slør over oss, slipper endelig taket. Magien treffer oss. De neste minuttene kommer vi aldri til å glemme. Ørret på seks hekto. Sju hekto. Åtte hekto. Ni hekto! Alt i løpet av tjue minutter. Og til slutt – en helt nydelig ørret på 1,1 kilo. Tatt av meg, selvsagt. Idet skylaget legger seg igjen og sola forsvinner bak fjellveggen, er det kalde trekket tilbake. Fargene forsvinner. Som om ingenting har skjedd – mørkt, kaldt og uvelkomment. Ikke en lyd. Ørretbonanzaen er over. Vi er stille. Ingen sier et ord – helt til Guttorm klarer å stavre fram noen få, velvalgte setninger: «Ka i helsikkens skjedde der?» Vi fant Vi Menn-vannet. 1,1 kg. Fotograf Guttorm Kjærstad 9 hekto! For en K-faktor! Fotograf Guttorm Kjærstad 8 hekto, prakteksemplar. Fotograf Guttorm KjærstadDel 7: Over og ut!For en opplevelse dette har vært – på tide å vende hjemover. Da vi kom fram til bilen, stoppet vi brått. Midt på panseret lå det en kanelsnurr. I helsikke… noen hadde vært her. Hva prøvde han (eller ho) å fortelle? En advarsel? Likbleike så vi på hverandre. Vi ble enige om at Vi Menn-vannet aldri skal besøkes igjen. Det fikk bli med den ene gangen. Kartet brennes. Alle spor på mobilen slettes. Vi fant Vi Menn-vannet, men det hadde sin pris. Etter flere års slit og besettelse satt jeg igjen med en tomhetsfølelse – som et arr i sjela. Alt jeg hadde gått glipp av, og alt jeg hadde neglisjert på grunn av denne forbanna fiskedrømmen – barna, fruen, venner, huslånet, jobben – alt kom plutselig tilbake til meg som en bølge av dårlig samvittighet. Guttorm hadde skjemt seg ut med den helsikkens capsen, og vi hadde nesten blitt overfalt av en hjort i brunst. Sist, men ikke minst: kanelsnurren. Hvem den syke kanelsnurrjævelen er, forblir et mysterium. Over og ut. Se hele artikkelen

Jeg har kjøpt ny turvenn, ni uker gammel mellompuddel. Foreløpig er det mest alo og minst tur, men han virker bra så hvis jeg bare klarer å være tålmodig nok så blir dette bra. Kajakken er ikke prøvd ennå, men når det blir mildere i været så skal den i hvert fall prøvesittes.

Ble en siste tur til Lifjell på fredagen, siste toppturen i år vil jeg tippe mtp snøen som er meldt fra nå av… Gikk fra Jønnbu - Øysteinnatten tur / retur, var glatt noen steder ellers bra oppi fjellet. Var rundt -1 nede ved parkeringsplassen når jeg gikk og var -4 på toppen + en del vind som gjorde det kaldere, men fortsatt veldig behagelig. For meg som ikke går på ski, så håper jeg inderlig at vinteren blir kort🙈😁

Tur i tåke og sol på Havrefjell og Ormfjell (Gjerstad/Agder) forrige søndag. Kun rolig tur, 11km 3t50min. Litt ekstra vekt i sekken, som ikke ble brukt..

Brukbar pris på Coop nå - 2 real for 99,-

Ikke ofte jeg har tid til bilder lenger (3-åring), men i dag når vi var ute på tur og lagde mat på bål, kom denne rakkeren ut av intet og tok en ostebit når jeg satt med kameraet. At dette ble tatt med manuell fokus på en makro-linse må nevnes. 😅 SOOC- rett ut av kamera jpg dette.

Har kjøpt et pent brukt Nikon D7200 på Finn. Nydelig oppgradering fra mitt gamle D80.

"Vinder over Sárevuopmi" - en sensommerberetning fra Dividalens dyp.

https://tv.nrk.no/program/KOID75000121 Fantastisk filming og naturbilder med gode refleksjoner. Allmennkringkasteren er best!

Et kjølig døgn på vakre Liervatnet i Sveio, Vestland fylke gjør godt for helsa!

Støttar denne 100 %. Både eg, som har leia grupper på hobbynivå, og andre som eg kjenner som arbeider meir profesjonelt med guiding, held ferdaråd på "automatikk". Så varierer det litt korleis eit slikt ser ut, i ulike grupper og avhengig av ansvar. Men ferdaråd, absolutt i bruk! Og veldig fornuftig, på så mange plan. Men, eg har også fleire gonger opplevd å ta initiativ til ferdaråd der eg har fått rare blikk. Dette har vore i grupper utan ein særskilt person med ansvar, då eg synes det kanskje spesielt då er viktig. Og enno viktigare om ein ikkje kjenner kvarandre. Både for å vurderer forholda saman, og ikkje minst samordne utstyr. Treng ein verkeleg 10 førstehjelpskrin? Eller, korleis går det utan eit einaste skrin? Kor mange spader har ein? Osv. To gonger har eg opplevd å vere på tur der nettopp den gjennomgangen, og vurderingane vi gjorde saman, har berga oss, om ikkje frå noko så dramatisk som døden så i alle fall frå stort ubehag 😅. Og ein gong har ein person med klaprande tenner og glukogentomme lager takka for nettopp den gjennomgangen som førte til at vi hadde med nok og rett utstyr og mat til å greie oss gjennom Ragnarok (ein tur for venners venner der ingen hadde særskilt ansvar). Tilbake til temaet om formelt ansvar. For ein del år sidan så tok eg turleiarkurs både sommar og vinter gjennom Dnt, og har leia nokre turar for dei. Har også fått stifte kjennskap til dei særleg omfattande HMS skjema som vert brukt. I FORKANT av turen. Som forsovidt er greie for å bevisstgjere og fremje scenariotenking. Eg meiner likevel at deling av vurderingar og kommunikasjon undervegs er noko av det viktigaste tryggleiksarbeidet ein gjer på tur, og at det er menneska som utgjer det viktigaste leddet i tryggleikskjeden. Den kjeden krev løpande vurderingar. Dette krev ferdigheiter og erfaring. Og det er vel kanskje der utfordringa ligg. Kor strenge krav skal ein stille til ein organisasjon med friviljuge turleiarar? Skal det bli umogleg for ein organisasjon å invitere til fellestur utan ein skolert og utdanna fjellførar med ørten års erfaring? Eg synes ikkje det skal vere slik. På eit eller anna tidspunkt må folk ta ansvar for seg sjølve. Det får vere grenser for "pampering", for å bruke eit godt norsk uttrykk. Men, eg meiner også at Dnt sitt utdanningsløp for turleiarar har litt å gå på (hadde i alle fall, mogleg det er endra no). Hugsar at eg den gong då tenkte at eg synes den turleiarrolla med ein "stolt gangar" i front eller bak eller begge deler, var meget utdatert. Og sakna at Dnt vektla meir den turleiarrolla der kommunikasjon og informasjonsdeling er ein naturleg løpande prosess. Eg veit at ein del turlag som gjennomfører tøffe turar i krevjande/alpint terreng har rutine for å ringe til kvar deltakar i forkant for å bli betre kjent og prøve å danne seg eit bilde av om vedkomande er tilstrekkeleg rusta for turen. Slik kan ein kanskje unngå dei største blemmene. Det minkar dog ikkje behovet for ferdaråd og løpande kommunikasjon, med deling av informasjon, observasjonar og vurderingar.

Her er en rapport fra Rondane. September 2025 og flotte høstfarger 🍂👍

Innenfor 4 timer fra Oslo har du en del gode alternativer. Om du vil bålfyre eller ikke blir litt styrende. Å dra med seg ved for 3 dager båling på fjellet blir kanskje litt vel strabasiøst. Eventuelt holde seg litt lavere. Et forslag kan være å ligge i skogkanten på Femunden, så er du sikret vedtilgang. Å kjøre til Elgå er ca akkurat 4 timer +/-. Derfra er det kort vei ned på Femunden, som da er paddeflatt og islagt sannsynligvis. Bilde for inspirasjon av akkurat det jeg beskriver: Vintertelte i skogkanten av Femunden. Det blåste opp vind til opp mot full storm styrke da jeg var der, så det var ikke så rolig tur 😅 Et mye nærmere alternativ er å finne seg en odde ved vannene helt nord i Nordmarka, typ Ølja osv. Litt større sjanse for å møte på andre skigåere på dagen.

GØøy! Jeg kjøpte nylig D7100 som oppgradering til min gamle D90. Håper du får mye glede av din!

Vi er ganske enig. Merka meg den Atom-jakka fordi jeg har vært på utkikk. Så bet meg spesielt merke i at den plutselig hadde fått merkelappen Outnorth Price. Jeg har i mindre og mindre grad brukt prisjakt til å finne gode priser. Er det et produkt jeg ønsker å kjøpe, bruker jeg Google med jevne mellomrom for å se etter tilbud. Synes færre og færre nettbutikker dukker opp i prisjakt sine pristilbud. Det eneste jeg bruker prisjakt til, er å sjekke prisutvikling på produkter jeg mistenker kan komme på tilbud. Da Fjallraven Abisko Shape dukka opp på tilbud hos Sportnett, var det den laveste prisen på fire år på det teltet.

Det er der en myte. VI har testkastet opp til 6-delte fluestenger siden begynnelsen av 90-tallet da godeste Kjell Vangen spesialbygde noen stenger som skulle passse i stresskoffert. Det har aldri vært noe problem med verken aksjon eller noe annet i disse stengene. De vi har klart å ryke på noe vis har ikke gått i en skjøt. Og f.eks jevn aksjon er noe som er en del viktigere for en fluestang enn en haspelstang. I tillegg synes det veldig godt i snørebukter og kraftoverføring....

Kom hit for enkle smøretips, men her var det mye som ikke kvalifiserer som enkelt på min skala

Ørret og Ørretfiske av Tore Qvenlid, https://www.nb.no/items/4f352e8628f73c45136a7106847de9b8?page=0 Den ligger i sin helhet på NB.no, men fikk også tak i papirversjon på biblioteket selv. https://www.statsforvalteren.no/innlandet/nyheter/2022/01/mangearig-fiskeforvalter-tore-qvenild-76-tar-doktorgrad-som-kan-forutse-klimaeffekter-pa-aure-i-hoyfjellet/ Han er mildt sagt en intressant kar, og har jobbet med fiskeforvaltning primært opp mot Hardangervidda helt siden 70 tallet. Tok Doktorgrad i en alder av 76 år i 2022, så dette er jo en kar som rett og slett er utrolig glad i å lære mer og mer om ørretfisket. Han er også med på denne videoen, hvor han går i gjennom Hardangervidda.

Har bedre erfaringer med Widforss enn XXL hva gjelder reklamasjoner. Faktisk for akkurat samme produkt (jaktbukse). Der Widforss sendte ny med en gang etter at en søm gikk opp, mens XXL mente det var en sak mellom meg og produsent, som ikke ville sende meg ny. Det er kanskje problematisk markedsføring, men rent praktisk netthandling, så gjør det meg ingenting. Faktisk synes jeg det er helt greit at den rabaterte prisen vises. Da har jeg større problemer med Outnorth, som senker prisen på populære produkter og kaller det "Outnorth Price", slik at tilbudene ikke skal gjelde. Eksempel: Arcteryx Atom kosta 2999,- før "Single Weeks" og 25 % på alle kjøp. Nå koster den 2 695,- med Outnorth Price, og dermed diskvalifisert fra salget. Dette har jeg opplevd flere ganger de siste årene.

Gratulerer! Ett lite tips - hannpuddel kan ha en tendens til å være irritere brysk mot andre hannhunder. For å få minst mulig irritasjon med dette senere så jobb mye med førerkontakt tidlig.

Hei, Det er bare å komme seg på tur. Det går an å leie utstyr før man kjøper selv. Man trenger litt utstyr for å gå på topptur og det kan bli ganske dyrt. Å finne en lett/enkel topp uten rasfare er nok beste måten å starte. Det er tungt å gå opp og man kan være gele i beina på tur ned. Da blir ikke nedkjøring slik man ser på tv og man har mere enn nok med å komme seg ned. Har noenganger kjørt ned med fellene på i svært bratte områder (men det er kanskje ikke noe man sier høyt). Finnes mange lokale fb grupper hvor man kan få gode råd fra lokalområdet og kanskje finne noen å dra på tur med. Blir du bitt av basillen så kan man kjøpe utstyr i alle prisklasser. Mange som selger lite brukt utstyr på finn. Jeg liker atomic backland. Lett utstyr man kan få billig på finn. Skredkurs er det også greit å få tatt etterhvert. Disse kursene har en praktisk del og da kommer man seg ut på tur med erfarne folk. Tore

Hjem fra sydens varme, til kuldegrader. Har et prosjekt med å finne lokale smug/gangveier/nye stier i kommunen. I reguleringsplanen for mange områder mangler det dessverre naturlig stier. Det kom ei hagleskur. Det ble sporsnø. Nok til at første bilen i nabolaget kjørte ut! Fant en vei, men denne var stengt med et gjerde. Det hjelper å ha eiendomsgrenser som kartlag. Men ikke noe funn i dag, ofte er skolebarn veldig flinke til å finne raskeste/korteste veien. NB: Gikk bare på offentlig vei/fellesområder.

Har opplevd det samme, på venne-/venners venner-turer. Folk som ikke vil bære «tungt» og derfor vil diskutere at vi sier vi skal ha med underlag, vindsekk og sovepose på vintertur fra hytte til hytte i fjellet. Selv gidder de ikke å dra på det. Folk som blir veldig glade for den spaden jeg har når det skal lages sitteplass i matpausen. Er veldig spent på rettssaken. Politiet henla jo saken etter ulykken. Merker at jeg får litt mindre lyst til å vie mine krefter til turleding i DNT-regi før utfallet av rettssaken er klart.

Turutlysingen, sammen med ferdaråd er viktig. Det skjer mye på en tur fra risikoanalysen ble gjort til turen starter. Og samkjøring av utstyr er viktig. DNT og en del organisasjoner har et omfattende HMS skjema i forkant, men opplever at dette er mer for og overføre informasjon fra erfarne til mindre erfarne. Mange av disse kan du velge å få inn data fra en lignende tur. Da er det raskt for erfarne å lage skjema. Men er redd for at mindre erfarne blir mer usikre og synes det dreper noe av gleden ved å «lede» en tur. Vi leder jo i prinsippet ei gruppe, men gruppa/enkeltpersoner har minst et like stort ansvar. Tror det er i denne «generasjonens-kløfta» at det glipper. Veldig mange tror at de er helt ansvarsløse og at all informasjon skal komme fra den som leder. Det er jo snart skilt og merking på alt mulig som er god gammeldags sunn fornuft! Mange DNT miljøer er på god vei, men det er mange eldre i systemet som ikke er så lette å snu…. Blir spennende å se utfallet på denne saken, og den havnet trolig i høyesterett.

Hadde uoppdaget farvann som måtte sjekkes ut.. Delvis uoppdaget. Dagens spor passer fint med siste fem års utflukter Til vanns altså, sykkel og fot er tilbake fra 2012

Nå er det jul snart! Anbefaler å gå innom ulike julemesser. Det kan du få kjøpt håndlagde tovete ullvoter av beste kvalitet til 2-300 kroner. Bruker disse inne i vindvotter eller uten. Finnes ikke bedre å få kjøpt. Tore

Prissammenligninger - når oppgitt pris betinger at man kjøper et antall varer og/eller handler for mer enn en gitt sum. Prisjakt.no er kjent for de fleste her. Ser der for eks. at når de lister opp spesielle tilbud fra DNT butikken, så står det en notis om at prisen forutsetter medlemskap. Det er jo greit. Men har sett andre tilfeller nå der betingelsene ikke fremgår, spesielt etter at flere har begynt med rabatter som betinger at man kjøper minst 2 varer (eller mer) og/eller handler for minst et antall kroner. Irriterende i så måte når man har lagt inn en vare der som man følger og har bedt om varsel på dersom prisen synker under et gitt nivå, og dette slår inn på et tilbud som skjuler slike betingelser. Har selv rapportert et par tilfeller til Prisjakt, Først fra meny indikert med prikker øverst i høyre hjørne på varen man ser på....., Klikker man der får man opp tre valg, deriblant rapporter feil. Det valget gir tre alternativer, hvorav ett er "Feil Pris". Det skjer ikke noe mer når man trykker "Feil Pris" (mulig bare enn en melding om at det er rapportert, huske ikke nå). Altså en automatisk tjeneste. Har brukt denne noen ganger uten at det missvisende tilbudet har blitt fjernet når jeg har tittet innom etter et par dager. Så langt har det eneste som virker vært å bruke linken for "Kontakt" nederst på siden og sende en mail på den måten der man kort forklarer, og til slutt får en mail fra en person hos Prisjakt som fjerner den butikken med feil pris fra listen - og varsler (sier de) butikken om hvorfor. Ser for meg ut som at programmet de benytter ikke fanger opp slike, hva jeg vil kalle "rabatt-feller", og at det blir flere av dem. Mulig de får en fiks for det etterhvert dersom flere gjør dem oppmerksom på slike tilfeller når de oppdages. Antar at grunnen til at medlemstilbud fra DNT butikken er merket som dette kanskje kommer av at butikken selv rapporterer prisen slik, eller at priser fra den butikken er "flagget" som sådan hos Prisjakt

Når det gjelder de som setter vilkår om kjøp av minst to varer før rabattprisen slår inn, så syns jeg merkingen som Dressmann brukte under "Singles Day" eller "Week" var ryddig: Da er den ordinære prisen som vises først, og den man ser om man søker via en søkemotor eller prissammenligningstjenste. Man lokkes altså ikke først til en butikk som viser en pris som kun gjelder på vilkår man først kan se på butikkens webside.

Det har jeg også. Raskere levering enn XXL, også rask refundering ved retur og grei håndtering av reklamasjoner. At du foretrekker å se den rabatterte prisen er forståelig, men at de gjøres på den måten er svært uheldig når prisen fanges opp av prissammenligningstjenster som prisjakt og andre slik den står. Og dette vil jeg tro Widforss er meget klar over. De har dessuten ingen avtale med Prisjakt direkte, noe du kan se av tilbudene deres som vises hos Prisjakt. De finner du aldri med direkte link til butikken - så varen må du søke deg frem til der selv. Når det gjelder "Outnorth Price" så er ikke de alene om det fenomenet, Du finner samme hos Fjellsport (Fjellsportpris) og Milrab (Milrab pris). Mulig alle disse eies av samme konsern nå, ihvertfall Outnorth og Fjellsport mene jeg å huske. Men nå tror jeg ikke de med slike "engne priser" har de for å unndra varer fra salget. Utgangspunktet for disse mener jeg var at de hevdet å bruke prissammenligningstjenster/-roboter til å kontinuerlig sjekke markedsprisene og sørge for de selv er konkurransedyktig. Men om det virker slik i dag skal jeg ikke ha sagt. Men joda, irriterende når de trår til med salg og de produktene du kunne tenke deg å kjøpe er unntatt fra salget av ulike grunner, inklusiv den du nevner. Og når snakker om slik ting man kan irritere seg over. Du får en rabattkode på 20%, men varen du ønsker å kjøpe er allerede merket med 10% avslag og derfor unntatt. Eller som jeg erfarte akkurat nå faktisk, jeg fikk en "vi savner deg" mail fra Fjellsport med en "30% på ett kjøp" kode, just nå da omtrent alle varene deres er merket med Blackweek prosenter, og de varene jeg kunne tenkt meg mer merket med en sats under 30 og unntatt fra "vi-savner-deg-rabatten". Et annet irritasjonsmoment er at når du til slutt har funnet noe som ikke er rabatt-merket og du kan tenke deg å kjøpe, så er akkurat den varen merket med "utsolgt". (Har kjefta på de før for at de med alle sine filter ikke kan legge til ett som heter "på lager", som noen av de andre butikkene gjør! 😡 Samt at isteden for å unnta allerede rabatterte varer fra "din rabattkode", så kan de også her gjøre som noen av de andre; si at for allerede rabatterte produkter regnes prosenten av opprinnelig pris. Ferdig snakka 😎 )

Begges ventiler går gjennom sidematingshullene på Nano.

Litt sånn som meg og Hillebergtelt.

Gratulerer så mye! Jeg vet det er ikke gir mening, og at jeg bare lurer meg selv, men jeg har problemer med å si at jeg har "kjøpt" noe når jeg anskaffer noe levende. Det føles så feil, selv om det i praksis ikke er noen forskjell Jeg har aldri hatt puddel av noe slag, selv om det har vært nære på, men jeg har kun hatt hannhunder og trives godt med det. Fordeler og ulemper med alt. Jevnt over er det kanskje mindre styr med tisper, men jeg liker at hannhunder (i min flokk iaf.) er så enkle og forutsigbare. Ingen sjalusi, eie behov/beskyttelses behov. Innfinner seg med alt, enten det er ifht. mennesker, barn eller andre husdyr. Er på hannhund nr. 3 i eget eie nå, og rakk oppleve 3 trivelige hannhunder under oppveksten hjemme hos mor og far. Fortsatt ingen dårlige opplevelser som på noe vis har skremt meg fra å ha hannhund. Lykke til med nytt familiemedlem!

Selvfølgelig kan du klare deg med en kniv. For 99% så duger det. For den 1% som nerder så «må» man ha et arsenal av kniver for en tur i skogen 😂 Nå er vi en generasjon av rike, snobbete nordmenn som kan ta oss råd til det, men våre besteforeldre og deres foreldre hadde sikkert bare en tollekniv i beltet de brukte til alt. Om den Helle kniven er «the one» vil jeg ikke uttale meg om for jeg har ingen erfaring med den, men generelt så er Helle kniver av bra kvalitet. Mora også har gode kniver som funker til alt. Noen sier middelmådig.. nei. Mer enn det. Kanskje ikke det optimale for absolutt alt, men mer en middelmådig og mer enn godt nok. Selv har jeg i år brukt en Helle Gaupe til absolutt alt utenfor heimen. Alt du nevner: sløye fisk, slakte vilt, fyre bål, lage pølsepinner, kutte tau m.m

Ser ut som helt vanlige plastbokser for mat, ja. Ikke helt ulike disse jeg kjøpte nylig med formål om å brukes som en litt lettere "mattermos" i pulken https://www.bakerenogkokken.no/p/oxo-twist-stack-beholder-2-pakning-592-ml_69415/

https://admin.speiding.no/sites/default/files/Dokumenter/Lær ledelse/Generelle dokumenter/Sikkerhet på tur_veiledningshefte2014 lr.pdf

https://www.finn.no/recommerce/forsale/item/437167257 5000 kroner, inklusive 3 seter, dette er et skikkelig røverkjøp. Jeg er veldig glad I Sportpal kano selv for fiske, veldig lette, raske gode kanoer. Som også varer omtrent evig. Setene koster også en tusenlapp ekstra per stykk så her kan jeg bare anbefale løp og kjøp til den som måtte være i nærheten av Sarpsborg.

Da ble det RAB Xenair Alpine Light.. så får vi se om jeg benytter meg av åpent kjøp eller ikke 😅

En litt annerledes tur. Men gøy for de som liker å utforske! Vi er på ferie, og kartet over hotellet er tegnet for kjentfolk. Alle «tunneler» snarveier er ikke tegnet inn på kartet. De som ikke har like god stedsans virer litt rundt🫣 Området er stort - 200 meter en vei 450 meter andre veien. Bruker Strava for å se hvor folk går. Deltager nr 2 - dvs konemor har ikke helt samme utforskertrang og stedsans som jeg. Så når jeg finner en ny vei, går vi forskjellig veier for å se hvem som er raskest. Med ca 600 meter å gå en vei til frokost kan en øke inntaket 🥳 Pluss litt sikringskost 🤩 Sol og akkurat passe «syden» Men har med sea to summit kaffebrygger og Evergood filterkaffe. Synd Topokart ikke har kart for øya. Tror tanken bak utformingen er at det skal bli minst mulig trafikk - litt som i Oslo hvor du må inn på «hovedveiene».

Jeg har vel i snitt et innlegg på min blogg hver dag. Turrapport ca annen hver dag. Fra DNT hytta på hjul og opp til Gyrihaugen og utom Mørkgonga med konemor ble flott.

Da ble det ny tur, i nærområdet. Måtte til Hønefoss for å handle inn flyttekasser. Og like ved handlesenteret er det et flott turområde. Her har jeg noen stier som jeg ikke har fått registrert at jeg har gått. Plan var å få gått de sorte stiene. Her har jeg både kappet stubber og kjørt opp skiløyper. Mulige veivalg Så kom jeg inni området hvor Amy har herjet. Det er stedvis gater hvor vinden har fått tak. De har blitt laget dyrka mark, så plutselig får vinden tak på nye steder! Planen var og trene på å måle ut avstand ved å telle skritt, men det systemet fikk kjørt seg med så mye omveier.. men god trening! Gran er mye verre å passere enn furu. Plutselig er det helt uten noe trefall Her var stien blitt til nydyrka mark. Men høye furuer som står på «elvebunn» har dårlig fundament. De blir bare revet rett opp. Traff på noen or-poster også. Litt utsikt mot Storelva. Her var stien vekk etter hogsten. En barnehage har uteplass i området. Her var turgåere ikke velkommen Fikk gått opp det meste. Må si at retningspila i Topokart - Norgeskart på tur som @Ivan Lé Hjelmeland har laget, gjør at du kan navigere utrolig raskt! 4.3 km/t med mye navigasjon og trefall er meget bra i min målestokk. Legger ved litt bilder har hvor jeg har gått lokalt oversiktsbilde Rundt heimen Med Appen har jeg kontroll på hvor jeg har gått, og bør gå.

Det du nevner der er en av grunnene til at jeg ikke bruker BC på mine fjellski, men gode gamle 75mm wire bindinger. En gang over Hardangervidda trynet kona i siste nedkjøring mot Krækkja og rev hele bindingen av skien. Jeg kunne fikset dette der og da, men siden vi bare var få meter fra hytta og været var litt ufyselig så haltet hun det siste stykket frem på en ski og en sko. Vel inne i varmen fant jeg frem rep-kittet som blant annet inneholder noen skruer, ekstra skitupp, ekstra stavtrinse og ekstra wire til bindingene. Med 2-3 skruer så satt bindingen på igjen en liten cm bak (eller var det foran?) det gamle bindingsfestet.

Tittelen på tråden er som å beskrive Barents Snota. Tiltrer det BendikIv og torhorn skriver. Har ikkje prøvd skikkeleg uver med det endå , men tillitsvekkande bra med barduner. Lett å sette opp stramt og fint , lite blafring. Megastort fortelt til 1-manns å vere ; plass til masse utstyr og ypperleg til koking under tak då takhøgda er god. Når ein legg til den servicen dei på Melhus har på rullebladet skal det være vanskeleg å finne betre alternativ med desse kriteriane !

Jeg har samme sak og synes den fungerer veldig bra. Kjekt med dusj-funksjon også da kona har litt lavere stanktoleranse enn meg. Rock Front 350 Pro Ultralight down quilt i størrelse large. Hentet quilt med laken-system på posten i går og fikk montert det på Exped Ultra 5r MW på stuegulvet i dag. Førsteinntrykk er bra. Jeg skulle ønske small var litt lenger, for jeg er 178cm og i følge produsenten så er maks brukerlengde på small, 175cm. Large er litt lang igjen. Jeg betalte 1100 kr i moms og fortollingsavgift til posten. Planen er å bruke det året rundt. Alene om sommeren og sammen med sovepose/quilt resten av året. Det var såpass romslig at jeg fikk plass til vinterposen inni, Western Mountaineering Kodiak, 182cm. Det er også plass til Bamse-skumunderlag mellom det oppblåsbare og lakenet som er det jeg bruker på pulktur. Det blir en liten prøvetur i Oslomarka om et par uker. Jeg har en Halite Overbag Pro fra før som nå er overflødig og havner på Finn. Jeg synes det ble litt mye med to hetter som måtte strammes når jeg brukte Halite og WM-posen sammen. Ja, jeg vet at det anbefales å ha syntet-pose ytterst om vinteren, men jeg tror det skal gå bra.

Oppdaget at Toro har en risgrøt i porsjonspakker. Har ikke rukket å teste den ut ennå, men det lover jo godt for lørdagsgrøten. Sendte en mail til Orkla, og de kunne fortelle at den er tilgjengelig på Coop Obs og som frivillig vare hos Mega. Den skal riktignok tilsettes melk, men her skal det vel fungere bra med tørrmelk og vann. Om dette er gammelt nytt, så få dere ha meg unnskyldt. Jeg ble i alle fall akutt, og uproporsjonalt grøtentusiastisk. https://www.toro.no/produkter/risgrot-snarkokt-porsjon/

Dagstur i dag. Har gått langs skinnegangen på Tinnosbanen fra Notodden til Tinnoset. Ca 21 km på pukk og glatte sviller var et H...., men likevel fornøyd med turen. Spesielt artig at "Storegut" lå til kai på Tinnoset. Fikk testet den nye Durston Kakwa 55 (som passer akkurat) og er fornøyd. Hadde med utstyr til evt overnatting, så vekta lå nok på 12/13 kg. Kommer en liten sak på YouTube når jeg får ordnet med det.

Vi tok tidlig helg og allerede torsdag var vi på vei til fjells. Fredagens vær var heftig og med en del nedbør og 29-31 i kasta ble til en koselig innedag. Lørdag var det bedre og vi fikk en fin 2-timers tur på 2 hjul. Og i dag, søndag var det altså helt topp. Tilnærmet blå himmel og lite vind og vi setter kursen mot Melbysfjellet. Okey, så du har ikke hørt om dette fjellet før; Ikke så rart, for det gjør ikke så mye av seg og er ingen tungvekter med "kun" 1127moh. Men altså, fjellet byr på flott utsikt til alle kanter, er sentrumsnært, i hvertfall vist du er på Beitostølen og kan skilte med tørre stier selv etter heftig regnvær. Vi velger grusveien opp lia og tar av på sti ved Grønåsen. Etter en stund er vi oppe ved Tutjernkampen på 1100moh hvor vi får utsikt mot Slettefjell og Mugnetind mot vest før vi stuper ned mot de 2 Tutjerna. Vi velger å gå om den sydlige delen av Tutjernet for å ta oss opp mot Melbysfjellet. Stien er litt bratt i starten, men er helt grei og vi ankommer Melbysfjellets sydlige del hvor vi ser ned på Tutjerna hvor vi var for litt siden Vel oppe på fjellet har vi vid utsikt i alle himmelretninger og mot øst ser vi ned på Olevatn og i det fjerne Svarthamaren og Skaget med sine 1685moh. i det fjerne Vi fullfører Melbysfjellet og tar oss ned den bratte skrenten til Tutjerna Vel nede blir det en kaffedråpa ved en fin bålplass ved tjernet før vi tar samme vei hjem.

Hyggelig besøk av to spreke vandrende forumere npl’s i går Litt vått i dag og - god tur videre @sneakyowl

Synes den blå er pen også jeg 🙂

Jeg bruker i hovedsak 2 ingredienser (i tillegg til ymse skarper og strykejern, sandpapir osv) For meg er det et par ting som er viktig (uavhengig av om jeg går løyper eller på vidda: 1. Ta vare på sålene 2. Slippe å smøre ofte Så jeg har 2 forskjellige glidevokser: Gul + den som er hakket kaldere (husker ikke fargen i farten) Gul er gjerne smeltet inn på forhånd (etter sesongen) slik at sålene ikke står eksponert på sommeren og tørker ut. Til sesongen legger smelter jeg gjerne da den kaldere voksern over denne. Dette holder gjerne hele sesongen på de skiene som ikke brukes mest. Det hender jeg må smelte inn en ny runde med gul nær vårparten når det likevel er mildt. Alt dette i glisonene I smøresonen har jeg rubbet opp litt med sandpapir og smeltet inn grunnvoks. Denne røskes gjerne opp litt med sandpapir innimellom. Gjør at festesmurning sitter som bare det. Dette er i grunn grunnprepareringen. Før tur legger jeg gjerne 3 lag med dagens farge. i 99% av tilfellene klarer jeg med med helt vanlig blå /blå-lilla/grønn. Til vårparten har jeg gjerne sånn klisterboks tilgjengelig (https://www.milslukern.no/PICTURE/10423-93-k0070.jpg). Pga grunnprepareringen så holder dette gjerne i timevis uten å måtte legge på ny smuring. Dette dekker det aller meste av mitt bruk. Innimellom er det vriene forhold og man burde hatt en combo av vanlig smurning under, isklister oppå der og en variant av en hel rekke remedier, men jeg aksepterer at på slike vanskelige forhold så får man heller ha litt glatte ski. Det er ikke så ofte. Så utenom noen få farger i "vanlig smurning" så bruker jeg altså kun glider og grunnvoks. (Ok da - papir og rensespray kommer i tillegg, men jeg bruker ofte vanlig toalettpapir og strykejernet et par runder først for å ta det grøvste før det blir finpuss med rensespray/spesialpapir) Nå er ikke jeg noen racerskiløper - jeg "går tur" uavhengig av om jeg bruker løypeski eller fjellski, så det kan hende dette ikke dekker ditt ambisjonsnivå, men det fungerer utmerket for meg -