Vinnerliste

1. mai-turen var årets første kløvtur, til Blikufjell i Åmot kommune. Vekas søndagstur gjekk frå Krossbu til Veslbreatinden

Lavterskeltur med ei teltnatt. Behagelig å rusle i fjæra med lett sekk på ryggen. Noen snøfnugg i ny og ne som siste hilsen fra vinteren som har vært.

Er litt treg, fant denne tråden først nå... Grunnet helse og andre hindringer fra særlig turvirksomhet de siste årene, har jeg levd stedfortredende gjennom Lars Monsen! Kjendiser bryr ikke jeg meg heller om, men både Monsen og gjestene hans har vært til glede og inspirasjon. Programmene hans kan selvfølgelig diskuteres som alt annet, og da blir ståstedet mitt at Monsen har laget noen fantastiske serier, og jeg har ingen innsigelser mot noe av det jeg har sett. D.v.s., litt mer turmatfinesse enn ørretmølje til frokost, middag og kvelds hadde vært interessant, men mannen er vel glad i ørret, da... 😛 Det at seriene varierer i stil og innhold, og at Monsen selv blir eldre og tilsynelatende roligere er bare naturlig og bra. Det er ikke tvil om at det har hjulpet meg med å "holde motet oppe", og nå i år, etter en nødvendig operasjon, skal jeg atter til fjells. Turterrenget er til og med valgt utifra en gammel Monsen episode. Gleder meg sykt - klarer nesten ikke å tenke på annet :-))

Vinteren 24/25 kan vel de fleste enes om at ikke skriver seg inn i historiebøkene som den beste og utviklingen mot påske tilsa at tur på hytta ville bli mindre spennende. Selvfølgelig kan vi kose oss på hytta uten snø, men planene om å ta med barn og hunder på toppturer i nærområdet og lek i snøen, det så litt mørkt ut. Diverse alternativer ble diskutert, teltleir i jotunheimen feks, men det var ikke så tiltalende for de på 4 og 7 hvis resten skulle på randoturer. Mor i huset som, i alle fall tidvis, er ambisiøs optimist forslo å ta toget til Finse og gå noen dager med telt og full pakke. Far var som vanlig litt skeptisk, det var tross alt 6 barn i alderen 4-13 år som skulle være med og ikke alle er superivrige til å gå langt på ski. I fare for å bli stemplet som den alltid kjipe måtte undertegnede bare bite det i seg og være med på å planlegge tur. Planen ble å kjøre til Ustaoset, ta toget til Finse og gå tilbake. Og hvis dere lurer på hvorfor vi kjører til Ustaoset og ikke bare tar toget fra Oslo, prøv å kom dere til Oslo S og tilbake med 3 pulker, 6 barn og 2 hunder. 4-åringen måtte ha med pulk og vi trengte 2 transportpulker for å få med oss alt. Planen var at våre 2 Sibirske huskyer skulle trekke en fjellpulken 168 alene, men dette hadde vi ikke prøvd før så barnepulken ble rigget med dragfester bak for å ha en liten transportpulk hengende på slep, sånn i backup. Lørdag 12. April Avreise Fetsund kl 0600 med bil og henger for å nå toget 12:08 fra Ustaoset. Vi hadde beregnet god tid, men var litt usikre på parkeringsmuligheter. Google hadde gitt oss indikasjoner på at det var parkeringsmuligheter på stasjonen, men det stemte ikke. Bagasje og unger ble lesset av på stasjonen før vi etter litt rundspørring fikk leie en parkering til 200kr dagen. Jaja det fikk heller være. Toget var stappfullt med pulker og utstyr, vi var vist ikke de eneste som skulle starte fra Finse denne palmelørdagen. Det gikk vist av 150 personer, noe flere en vi foretrekker å starte en tur med, og langt flere en de 2 som gikk av toget sammen med fruen en onsdag 4 uker tidligere. Etter opptelling på perrongen for å være sikre på at alt og alle var kommet av toget var det bare å spenne skiene og skli forbi Finsehytta og svinge i retning Krækkja. Varmegrader og slush gjorde føret litt trått, men sirkuset var i gang. Det var tidvis litt misnøye og klaging når vi startet på stigningene, ungene var vist mest gira på gaming og avslapping i påsken, men det ga seg fort. Faktisk var interessen stor for å trekke pulk, tvillingene på 13 og brødrene på 11 og 9 konkurrerte nærmest om å trekke pulk opp bakkene, og det med smørefrie/felle-ski av ymse slitte kvaliteter. Hundene løste også oppgaven trekking av pulk fint, selv om de ikke forstår helt det med jevnt og passe tempo, det er full spiker eller full stop p. Været skiftet litt med overskyet og sol, tidvis kunne vi skimte Hardangerjøkulen opp på vår høyre side. Etter 9km ble det camp ved Brattefonnvatnet og skydekket lettet og gjorde at vi kunne spise middag ute i strålende sol. Det ble lek og morro ute og rundt teltet. Etter at ungene hadde lagt seg insisterte fruen på at vi måtte vente til fullmåneoppgangen. Det ble ganske magisk. Søndag 13. april Det var en del minusgrader i løp av natten, men ikke verre enn at de voksne klarte seg fint med 3 sesong pose, ungene hadde fått vinterposene. Etter frokost ledet fruen raskt og effektivt riving av leir. En Artic bedding fikk alle liggeunderlag tømt for luft, og en sovepose. På den måten slapp vi i det minste å rulle og pakke 7-8 underlag, men måtte fortsatt blåse opp. Nattefrosten ga litt raskere før og alle ivret i vei. Motivasjonen for noen av barna var egentlig at vi skulle gå alle milene helt frem første dagen, slik av vi kunne dra hjem. Egentlig liker de godt å være på tur så litt rart. Uansett, vi var alle litt spent på monsterbakken som mamma hadde dratt pulk opp noen uker før, og denne monsterbakken var motivasjon i seg selv. Og til monsterbakken kom vi til slutt, etter at undertegnede vist nok med viten og vilje hadde sent hunder og pulk etter mamma for en stygg takling. Jajaj, man får tåle noen gloser etter slike uhell. Når monsterbakken kom skulle alle gutta vise at de var menn, her skulle det helst dras alene, men de forsto raskt at det var bare å samarbeide. De imponerte foreldre og andre skuelystne stort med innsatsen. Også Lillesøster på 4 fikk noen km på ski denne dagen. Etter en 11-12km kom vi oss frem til Krækkja der det ble vaffel, de burde jobbe litt med kapasiteten på vaffelsteking. Ventetiden ble lang når vi skulle ha 8 vafler. Interessant hvordan historien om sirkuset vårt på tur ble gjenfortalt på engelsk i peisestua før vaflene var ferdig. Teltleir nr 2 ble på en odde rett bortenfor Krækkja. Drittværet som egentlig var meldt tidligere på dagen begynte så smått å sige inn. Vi var glade for at vi ikke fikk regn og vind midt på dagen. Mandag 14. april. Igjen hadde vi fint skareføre og kunne suse avgårde over Store Krækkja og Ørteren før vi krysset RV7 ved Lægreidstølen. Her var det fullstendig galematias, biler parkert over alt, kø, folk, hunder… Vi startet videre mot Tuva, men 4 åringen var kald og sulten så det ble å søke ly bak første løa, frem med primus, varmeflaske, mat og Kakao før alle igjen var klare for fight. Løypa innover mot Tuva var i overkant befolket for vår smak og det var ikke lett å få hundene til å gå dit vi ville når det var så mange Settere å leke med på alle kanter. Ble fort bedre når vi krysset Nordover en mer direkte rute mot Ustaoset. Nok en gang ble Mor og Far overlatt til en lett sekk og måtte nøye forvalte hvem som skulle få lov til å trekke pulk. Mest stas var det å trekke lillesøster på 4, selv om dette nok lett var den tyngste pulken, Det ble en ganske tidlig leir, til noen sin fortvilelse. De ville jo tilbake. Uansett med en fin barflekk, lovnad om skihopp konkurranse og nok Snop (påskeharen hadde klart å legge 6 egg langs løypa vår) ble det en super ettermiddag med lek morro og alle ønsker om å komme hjem ble glemt. Tirsdag 15. April Siste dag var gutta i full fyr igjen og satte i vei med pulker og hunder, mens lillesøster som vanlig dikterte hvem som skulle dra hva og gå hvor. Vi voksene begynte å bekymre oss litt for snømengder, nedkjøringer og isforhold på Ustevatnet. Snøforholdene gikk stort sett bra, litt sikksakk og noe tråkking i lyng tåler vi. Gutta på 13 imponerte stort ned bratte bakker med pulk hengende bak, helt uten skader på pulkdrag, seg selv eller lillesøster, selv om det ble noen bråstopp i vierkratt her og der. Hundene måtte slippes ned de bratteste bakkene for å berge storpulken sånn nogenlunde helskinnet. Det var utenfor sesong for sauebeite og reinsdyr var ikke observert, så da fikk det heller være at de jaget ett rypekull avgårde. På tross av 45km på delvis skarpt skareføre hadde poter holdt fint uten sokker hele veien, men etter den nevnte rypejakten måtte vi frem med sokker for å beskytte potene siste biten. Vel nede ved Hornbustølan, på sørsiden av Ustevatnet, ble det fort slutt på skiføre, men isen på vannet så grei ut. Ungene var derimot ikke helt enige og var redde for å gå over vannet, en lokal hytteeier støttet deres skepsis. Han var derimot i førsteomgang ikke veldig løsningsorientert for hvordan vi skulle få 3 pulker, 6 barn og 2 hunder med oss 7-8 km på grusveien bort til bilen. Han foreslo at vi kunne prøve å søke opp grunneier som kunne låse opp bommen. Etter litt om og men ble det til at noen av oss gikk for å hente bilen, mens han kunne åpne bommen på telefon når vi skulle inn. Vi takket for hjelpen, men syntes vel egentlig det var litt lite hjelpsomt å bruke 20min og en tur med bikkja før han fant på å hjelpe oss selv. Kort oppsummert en fantastisk tur som gikk over all forventning. Erfaringer: ungene trenger skikkelige dunjakker beregnet på tur. Det skal være like lett eller lettere å holde varmen for dem. Noe votter og klær av ymse kvaliteter trenger oppgradering. Barna trenger ski med mer fjellskikvaliteter.

Fin dag på jobb i dag, med Opptur!

Det ble en fin solskinnsdag inn til Nordre Sålefjell idag på 10,79 kilometer og ca 3 timer. Halveis opp til Sålefjell møte jeg et hav av ungdomsskule elever som også var på vei både ned og opp av fjellet. Søre Sålefjell, 132 m.o.h, er Karmøys høyeste topp.

Slenger meg på tråden! Vi er to brødre som starter fra Nordkapp i slutten av mai. Det er risiko for ganske drit forhold i starten, men vi har god tid og er forberedt på å bruke den. Mye snø i nord i år så vi har et håp om å benytte ski første ukene. Prøvd å grave fram hva som er rimelig å forvente av snø på den tiden, men noen fasit blir det nok ikke før vi lander i Lakselv. Hører litt med de bemanna hyttene på vidda og sjekker SeNorge når det nærmer seg, veldig åpen for tips. Uansett gøy å høre fra andre som også går i år. Vi bruker ut.no sin Langs Nordryggen rute som utgangspunkt med noen mindre justeringer, fortsatt ikke helt spikra.

Ble en ganske så tøff jomfrutur. Endte opp med sterk kuling utover natta med vindkast opptil 20-21 m/s. Teltet stod stødig men etter 3-4 timer så kastet jeg inn håndkle, og fant en lunere plass lenger inn i skogen. Var enkelt ta det ned i sterk vind og sette det opp igjen. ⛺️

En tur til Tåkeheimen fra tirsdag 06 mai til Onsdag 07 mai Værmeldingen hadde vært så som så uka og dagene før tirsdagen, men det ble nydelig vær på tirsdagen, og hadde håpet på at det skulle bli bra nok til å ta seg en tur opp på Helgelandsbukken på onsdag, men våknet til snøfall og tåke, så da ble det heller retur til Holmvassdemningen i whiteout.. Nok en gang der man sikksakker seg ned i sneglefart fra tretten-null-to / 1259 høgda siden man hverken ser om det går opp eller ned eller bortover eller tilbake. 😣 Føret var bra tirsdagen med 8 minus som kaldeste underveis, mens onsdagen var det plussgrader og under 7-800 meter var nysnøen blitt veldig kram og nedenfor holmvassdemningen så var den blitt litt råtten her og der, så ble ett par saltoer (les: Svalestup med trynet først ned i snøen) når snøen gav etter i nedkjøringene 😂 Møtte en person, og så enda en til på avstand som også var på tur, begge på tirsdag i finværet, tilfeldighetene gjorde at vi kom opp samtidig på 1259 høgda som ei jente på randotur, kom fra hver sin side da hun hadde vært ute på Botntinden. Hun ble kanskje lettere skremt av to tullinger som kom vasene opp på toppen ullundertøy/ brynje netting på over og underkropp, men viste det ikke 😅 Uansett vær, bra tur, og med tredje året på rad med en skiovernattingstur i mai opp på Svartisen med Brorsan så kan det vel snart kalles tradisjon. På vei opp. Like overraskende digg å kjøre inn i første tunnelen der det er bart og påbegynnende grønt før man kjører inn, og hvitt og vinter når man kommer ut av tunnelen 😍 Bilen parkert og skiene på. ECF23294-C9AC-484E-80BA-C5C1ECF01FDF.mov Fulgte veien opp til holmvassdemningen Oppe på demningen Flotte forhold 🙌 Vi fulgte renna som går opp mot breen så og si fra demningen. Bretunga strekker seg litt nedover renna, men man må helt opp for man kommer 'på' breen. 1259 høgda kan skimtes Litt zooming hjelper på Hadde sett frem til snadder nedkjøringen her, men det får bli neste gang (når man ser noe 😶‍🌫️) Toppen av Middagstuva. Hun vi møtte på 1259 høgda hadde allerede vært oppe på middagstuva, og hadde nok akkurat kjørt ned da vi så sporene. Skjelåtinden stiger majestetisk opp i det fjerne. Helgelandsbukken likeså Og selvfølgelig tretten-null-to høgda 🥳 Skylaget dekket seg til etterhvert som vi nærmet oss Tåkeheimen og innhyllet helgelandsbukken i så måte. Ankomst Tåkeheimen ! Måtte grave litt før vi kom oss inn i hyttene (sikrigshytta har do) Lukene skalkes før avgang. Sporene våre var delvis snødd igjen, og knapt synlige flere strekk, men det gikk greit å følge de tilbake. Men lite å ta bilde av da vi to på tur stort sett bare så hverandre.. 🫥 Digg med skitur ass!

Jeg har satt meg som mål å komme meg for egen maskin, kneippmotor, fra Lindesnes til Kirkenes - en slags Norge på langs i etapper. I fjor høst syklet jeg fra Lindesnes til Haukeliseter. I vinterferien skulle jeg og min bror gå neste etappe, fra Haukeliseter til Finse. Denne turen ble dessverre avbrutt etter én natt da jeg følte meg dårlig. Vi gikk derfor tilbake til Haukeliseter og tok bussen hjem til Oslo. Det viste seg å være et klokt valg. Jeg fikk feber dagen etter. Den neste luken i kalenderen min var fra 4-13. april. Siden min bror ikke hadde mulighet til å bli med tok jeg turen alene. En ulempe med å gå alene er selvfølgelig at utstyr som man ellers kan dele må man nå frakte solo. En fordel med at turen ble utsatt var at jeg hadde fått tid til å trene opp kroppen litt mer. Det var også mer dagslys og varmere i været. Det gjorde at polarstøvlene og ytterposen ble liggende hjemme som sparte meg for et par kilo. Fredag den 4. avspaserte jeg noen timer fra jobb og tok bussen fra Oslo til Haukeliseter. Vel fremme tok jeg inn på et tomannsrom. Morgenen etter spiste jeg frokost, pakket pulken og hadde avgang Haukeliseter kl 9. Jeg tok toget hjem fra Finse kl 18:15 på onsdag, 5 dager etter jeg forlot Haukeliseter. Nedenfor har jeg skriblet ned noen notater som kanskje er av interesse for andre som vil prøve seg på en lignende tur. Vær, føre og rute Jeg kunne vel knapt vært heldigere med været. Det var frost om natten, rundt -10, og et par plussgrader og sol om dagen med hard føre som resultat. Det var generelt lite vind med unntak av den siste dagen hvor jeg hadde 10-15ms midt i mot størsteparten av dagen. Ruta jeg tok var stort sett "hytte til hytte" Den første dagen gikk jeg 25km, de andre dagene ble det 20-22km. Total distanse var ca 110km. Godt vær og føre gjorde at jeg brukte 5 dager på turen. Jeg hadde sett for meg å bruke 7. Dagen etter jeg tok toget hjem fra Finse var det stiv kuling og sludd, noe jeg er glad jeg slapp unna. Mat og drikke Jeg var veldig usikker på hvor lang tid jeg ville bruke og hadde pakket mat til 8 dager. Det viste seg å være alt for mye. Frokost bestod av 150g lettkokte havregryn, 50g kokosmelkpulver og 20g blåbærsuppe jeg hadde pakket i porsjonsposer. Dette ble tømt i en plastbolle som jeg har isolert med deler av et tynt liggeunderlag. Jeg helte på kokende vann, rørte rundt, satte på lokket og lot det trekke i noen minutter. Jeg tilsatte et smørøye de gangene jeg husket det. Til middag spiste jeg "posepotetmos" med smør og ost og spekepølse jeg hadde kuttet i terninger og pakket i porsjonsposer. På toppen strødde jeg litt sprøstekt løk. Det gikk med ca en halv pose potetmos per middag. Mat i løpet av dagen var div nøtter og tørket frukt jeg hadde en i rumpetaske på magen som ble fortært underveis. Drikke var vann av varierende temperatur. Parispulk med taudrag. Hjemmesnekret stroppesystem. Dette fungerer greit. Jeg skulle gjerne hatt en større pulk for å kunne pakke "lavere", men jeg synes ikke jeg kan forsvare å bruke mange tusen på en pulk som kanskje blir brukt 1-2 ganger i året. Skiene mine på turen var Åsnes Amundsen Fram smørefri. Jeg hadde med både lange (mix) og korte feller (mohair). De lange fellene brukte jeg ikke. Føret var så hardt at i de lengste og bratteste bakkene tok jeg av skiene og gikk på føttene. Den smørefrie sonen fungerte dårlig på det harde føret med pulk så det gikk i kortfeller. Da turen var over så jeg at kortfellene var delvis utslitt. Jeg burde nok ha gått for syntetfeller for slitestyrkens skyld. Teltet jeg brukte er et Tarptent Arc Dome 2 Ultra. Det fungerte fint til 1 person. Jeg hadde null erfaring med teltet fra før og det var en medvirkende årsak til at jeg valgte å holde meg nær DNT-hyttene. Mitt alternative vintertelt, som jeg har erfaring med, er et Hilleberg Keron 3 GT. Dette er litt for stort til 1 person, litt for lite for 2 og veier flere kilo mer. Hadde det blitt meldt dårlig vær ville jeg definitivt brukt det teltet. Jeg brukte 30cm MSR-snøplugger som jeg gravde ned på tvers. En ulempe med Arc Dome vs tunneltelt er de forholdsvis små forteltene. De er ikke et sted jeg ville forvarmet en bensinbrenner. Jeg brukte brenneren utelukkende utendørs, i en grop for å beskytte mot det lille det var av vind. Det var heller ikke snøforhold for å grave noe særlig kuldegrop så det gjorde jeg ikke. Litt mer om teltet finnes her. Sovepose og liggeunderlag var Western Mountaineering Kodiak (-11c comfort) og Exped Ultra 5R wide med et Mammut bamse skumunderlag på toppen. Det holdt meg god og varm alle nettene. Det ble tidvis veldig varmt siden jeg sov i Brynje Arctic ullundertøy med mesh og en fleeceliner til posen. Jeg var spesielt fornøyd med valg av liggeunderlag. Jeg har tidligere brukt et Thermarest Xtherm LW på vinterturer og det synes jeg er ubehagelig å ligge på i forhold til Exped Ultra. Kokeapparatene var MSR whisperlite og XGK II. Det var whisperliten som ble brukt da det andre hadde litt dårlig effekt. Jeg mistenker at det trenger en veldig god rens etter at jeg forsøkte å brenne brukt frityrolje i den. Bytte av dyse og staking med wire var ikke nok. Jeg hadde med drøyt 3L bensin som igjen var mer enn nok siden turen varte kortere enn planlagt.

Hadde noen bilder av teltet i bruk God plass, også med to mellomstore/store hunder som fikk inn under en regnskur.

Da har jeg vært og plaget pippippene i Finnmarks skogkledde områder igjen som fortsatt har overraskende mye snø. Gikk trygt på is over elva der man på samme dato tidligere år har måttet benytte kano. Gitt siste diskusjoner om objektiver og cropping og diverse utstyr så slenger jeg ut bildet i Full størrelse på Flickr denne gang. (Normalt reduserer jeg bildene til nett ned til 2500 pixler på langsiden). Så det skal la seg trykke + på bildet noen ganger for detaljer. Legger også med Exif-dataene i fall det er andre særinger her som også synes slik er moro. Denne ble fotografert på 600mm med 1,4* teleconverter i tillegg, men likevel vil jeg påstå den var nære fotografen. Det kan se ut som disse blir litt mer tillitsfulle over tid bare man beveger seg veldig veldig sakte når man f.eks må justere kameraet. De ekstra sære kan trykke Show EXIF inne på Flickr så dukker alle tekniske detaljer om bildet opp.

Av mine telt, måtte det blitt Hilleberg Unna. Det fungerer til alt. Og god plass til én person selv om det regner og man må lage alle måltidene innendørs. I finvær er der også ganske fantastisk å skrelle av hele siden på teltet. Det mangler dog èn ting. Og det er muligheten til full myggnetting i hele innerdøren når man bruker standard innertelt.

Billig dun (FP650+) i noe dyr pose ( Pro Down 0) ... Ikke attraktiv vekt - til sammenlikning veier f.eks. en Cumulus Panyam 450 omtrent 200g mindre på ellers samme lengde og temperaturområde. Og koster noe i samme prisleie etter toll og frakt. Ish.

Vi har hatt god effekt med Centaura

I fare for å dra diskusjonen litt langt fra topic: Nå ser jeg diskusjoner på Facebook fordi Isak ikke bruker setebelter i noen av sekvensene i sin serie. Tonje Blomseth bygde en ulovlig hytte og jakta rype utenfor jakttida i sin serie fra Alaska. Jens Kvernmo brukte drone og hadde løse hunder i kalvingsområde i Børgefjell. Anne Lindmo lager bål i et naturreservat med bålforbud. Dette for å lage underholdning til folket. Spørsmålet er jo hvor mye "ulovligheter" en TV-produksjon skal tåle? Bør ikke bransjen selv ta ansvar? Hvis det ikke blir givende å lage "frilufts-TV", der man følger regelverket, så bør man kanskje finne noe annet å holde på med. Da snakker jeg om de tilfellene der det er snakk om regelbrudd, og ikke ståsnøret til Lars Monsen (derfor varsel om off topic).

Slenger på et par ekstra bilder fra mitt telt sin første tur i 2016 siden jeg for en gangs skyld siden satt midt i bildearkivet. Det er liten tvil om at det er refleks i bardunene. Må også legge til at jeg synes 2 Campen er ekstremt romslig for 1 pers. God plass i forteltet og god plass til å være skikkelig rotekopp når man er alene:

Greit å minne om at når du søker opp Altra så dukker det opp noen tvilsomme butikker med Altra i navnet. Det har vært diskutert her tidligere. De er kjennetegnet blant annet ved at alle skoene har veldig lave priser. NRK hadde nylig en artikkel om denne problematikken for løpesko: https://www.nrk.no/norge/nettsteder-tilbyr-falske-lopesko---slik-unngar-du-a-bli-lurt-1.17382793

Jeg sover kanskje 100 netter i året i hengekøye og mulig 10-15 netter i telt. I år har jeg tenkt på endre litt på det siden jeg har fått meg en kajakk. Så da ble det denne helt nylanserte Adventure Reinsfjell SL 3 Dome fra Helsport. Nå har jeg ingen andre telt å sammenligne med, men slenger ut noen bilder for dere som har lyst å se. Ligger på en Exped matte med Zenbivy sove systemet i teltet. Har helt slutta bruke sovepose (-15 til +20) etter jeg fikk Zenbivy. Har en Helsport Spitsbergen hvis det krabber under -20 da (dette i hengekøye) Jeg er kjempefornøyd med det teltet her. Ser utrulig fint ut også. Fargene på teltet blander seg godt inn i naturens farger. Jeg bruker også en footprint, men siden det ikke var å finne til Adventure, så bruke jeg Reinsfjell Superlight 3 sin som passer ganske så bra. Godt og romslig inne for 2, kan bli trangt med 3. god takhøyde og liker godt nye nye festepunktene Helsport bruker her. Ha en god kveld videre 🤗

Ikke prøvd selv, men følger noen som sikkert kan vitne om god erfaring med det: Lukas og Kim fra Sverige brukte et Anaris på Norge på Langs i 2023. De har en lang og fin videoserie fra turen på YouTube:

Merkelig. Jeg binder alltid fast hunden. Ser ingen grunn til at hun skal stå å stresse ved føttene mine, når hun kan ligge å slappe av ved sekken Jeg fisker mye med flue, og da er det sjanseløst å ha hunden løs, så for oss er det rutine at hun legger seg ned sammen med sekken. Første gang jeg fiska med flue på fjellet, satte jeg flua inn i en ukjent schæfer som kom luskende bak meg. Ubehagelig opplevelse.

Når det gjelder materialer i teltet så ser det ut til å ha endret seg underveis i produksjonen i følge annonser jeg fant i gamle aviser og tidsskrift i digital arkivet til Nasjonal biblioteket. Nedenfor er utklipp fra en Norrøna annonse fra Jakt - Fiske - Friluftsliv nr. 6 1976: Her er ytterduken oppgitt til å være laget av akrylbelagt nylon. Tilsvarende for bunnduken. Og innertelt av silikonbehandlet nylon. Men i annonse fra Intersport i Ski & Snø nr. 3 1981 oppgis det at teltet er laget i polyester i stedet. Ut fra avisannonsene til og med 1980 så var duken laget i Nylon (polyamid) mens i annonsene etter 1980 så oppgis den til å være polyester, og det i annonser fra forskjellige butikker. Så da virker det sannsynlig at Norrøna har endret materialet. Og det ikke er Intersport som har tatt feil i sin annonse tekst. Og i boken Norsk kvalitet fra 1989 om norske kvalitetsprodukter , så har Norrøna Ravneskar et eget kapitel med historien om teltet. Der oppgis det at ytterteltet er av laget av polyester, bunnen av kraftig polyamid og innerteltet av pustende polyester. Så det bekrefter vel endring i materialer fra første versjon til senere versjoner. Så da er spørsmålet når ditt telt er produsert.

Han mener ut fra sin erfaring at parafin av god kvalitet er det beste valget for Optimus 111T. Andre valget er "white gasoline/coleman fuel". Sprit unngår han, siden han ikke liker hvordan sprit oppfører seg i brenneren, videre lavere energiinnhold som medfører høyere forbruk, og i tillegg til at sprit har en aggressiv virkning på gummi og aluminiumsdeler. Han sikter vel til at sprit ikke er bra for pakningene. Lenke til innlegget hvor han beskriver dette: https://classiccampstoves.com/threads/optimus-111-hiker-multi-fuel-restrictor-tubes.44602/#post-474235

Hvis du trenger noe turutstyr eller ønsker deg noe greier, kanskje ikke vente? Prisene stiger og jeg tror de fortsatt vil stige. Finner du et bra tilbud, kan det være lurt å slå til. For fem år siden kjøpte jeg et Helsport telt på deres outlet for 5000,-. Veilede pris idag er 15000,-. De færreste av oss har den lønnsutviklingen.

Og det gjør det enda verre. 650 US fillpower tilsvarer nærmere 600 EU fillpower. Det vet sikkert du og mange andre her, men kanskje ikke alle. "'US' Method gives a slightly higher figure than the 'EU' method for the same quality down - so feks. an 800+ Fill Power (EU Method) is approximately equivalent to an 850+ Fill Power (US Method)." https://ultralightoutdoorgear.co.uk/blog/down-quality-76a48f-00413a/

Tog til Lønsdal på Saltfjellet. Herfra kan du velge å gå østover mot Skaiti og Sulis, vestover mot Glomfjord, nordover mot Beiarn eller sørover til Rana. Eller fly til Bodø og buss utover kysteiksveien. Gå sørover gjennom Flakflogdalen, krysse Beiarfjell, og koble deg på Nordlandsruta. Herfra fortsetter du sørover til du blir lei 😁 Kan også ta bussen helt til Glomfjord og gå østover til du blir lei. Den turen har jeg tatt selv: Glomfjord - Beiarn - Saltdal - Junkerdal - Sulis - Hjem. Brukte vel ti dager, men kunne fint brukt det dobbelte, om ikke noen i turfølget hadde det svært travelt på første delen av turen.

Når det gjelder sau i norsk natur, synes jeg for min del, at i områder med sau er den store naturopplevelsen fraværende. De støyer( bjeller), og på varme dager synes jeg det lukter saueurin over nær sagt hele fjellet. I mindre bekker kan man ikke drikke vannet pga sauemøkk. Det værste eksemplet er fra Nordfjella, jeg så ikke ett levende vilt dyr, kun sau, som i tillegg skulle sleike på teltet flere ganger i døgnet. Triste greier.

Til vintertur klarer jeg meg fortsatt med Ajungilak Tyin Elite som jeg fikk utlevert i Forsvaret i 1992. Varer nok livet ut

Jeg ser ikke EN13537-standard temperaturgrenser på noen av soveposene, kun "Helsport-temperatur". Standarden er ikke perfekt men det er utrolig mye bedre med en standard som gir sammenligningsgrunnlag mellom produsenter enn ingenting. Utover det er det dyre soveposer uten at jeg ser nevneverdige fremskritt. Jeg har i flere år brukt en Rago Down X-trem 185 cm som vintersovepose. T-Comf: -16 C°, T-Lim: -25 C° . Romslig og komfortabel pose. God krage. 90/10 750 cuin gåsedun. 1,63 kg. Det synes jeg er en god vintersovepose. Western Mountaineering er av noen sett på som gullstandarden og tilsvarende pose fra de (blir vel Lynx) er doble prisen for å spare 200 g. Jeg antar Blizzard Down er posen som er mest tilsvarende. Samme liggelengde og Helsport-temperatur -20 C°. Krage ser omtrent helt lik ut. Ellers har den fått en glidelås til høyrehånda. Prisen er 9000 kr (mot 6-7000 som har vært veiledende for Rago X-trem) og vekta er økt til 1,80 kg. Dunkvaliteten er 650 cuin mot Ragos 750. Kan ikke skjønne annet enn at dette er et dårligere produkt til en høyere pris.

Det är ett Nammatj 2.

Hmm tja, vet ikke? Snølast på telt tror jeg må være det mest ikke-eksisterende og overvurderte problemstillingen hva gjelder telt. Jeg har aldri sett eller hørt noen faktisk ha noe problem med det på noen telt.

Det er jo faktisk latterlig billig om produktet holder mål. Kom gjerne med en bruksrapport!

Jeg bruker Altras Timp 5, uten membran, men med god Vibram Megagrip såle som også gir veldig godt grep på våt stein/fjell. Skoen har mesh, og er veldig luftig, og tørker opp etter vading. Dersom det er øspøs hele dagen, så kan jeg bruke sokker med GTX fra Sealskinz. Merker at jeg blir mye klammere på foten med GTX sokkene, enn om jeg bruker tynne ullsokker. Men redet kjølig og mye regn så kan sokker med GTX være fint for å holde seg varmere på føttene. Korte og lette gamasjer kan være lurt for å unngå småstein og kvist kommer opp i skoen.

Nå kan vi vel si at langtidstesten er godt og vel over, og jeg hadde glemt hele greia. Det finnes flere som ligner på min, og vi får bare håpe at de er bedre, for TK800 var en stor skuffelse. Funker på gass, og ja på bensin med laaaaaang forvarming, og ikke for svak varme. Pumpa gkk delvis i stykker. Den orange knotten går bare rundt og rundt uten at gjengene på koblinga beveger seg. Ny o-ringer måtte den også ha da den lakk litt bensin. Til gjengjeld er den eldgamle MSR brenneren fortsatt i god stand, og virker bra både på gass og bensin. Jeg har riktignok hatt bruk for dysenål 2 ganger i løpet av 14 år

Skulle kanskje spørres om hvilke fuglekasse folk har. Fugler følger hullets mål og storleik gjerne. Men har de stått en stund, kan bl.a. hakkespetten vie ut åpningen og ha rasteplass der. Denne er til fluesnapper, og etter to år flyttet svart/ hvit fluesnapper inn. Nordvendt, satt inn med uttynnet produkt fra Møretyri. Lukta vel litt, men nå er den tydeligvis beboelig. Veldig trivelig å ha i utkanten av hyttetomta. Utført i furu med never på tak. Kunne jo hatt en bronse plate rundt hullet, slik at det ikke kan bli utvidet av andre større fugler. Men gripetak for klør bortfaller, og blir mindre funksjonelt for pipp. De liker å klore seg fast og titte inn m.m. Dessuten er fluesnappern en hissigpropp, så regner med at den hamler opp med bøller. Hatt grå fluesnapper tidligere oppunder mønkammen, der den sto i mot glupsk nøtteskrike.

Stroft har aldri vært dårlig...

Det finnes uttallige tester der ute av forskjellig monofilament og fluorocarbon, men alle jeg vet om har et fundamentalt problem som er at de ikke måler den faktiske tykkelsen på monofilament-linen før de tester linen. Og du kan jo selv tenke deg at hvis ulike typer 0.25mm monofilament skal testes mot hverandre og man tar produsentene på sitt ord, så er det gjerne den som påstår at linen er 0.25mm mens den egentlig er 0.45mm som vinner testen med suveren styrke, men som da til gjengjeld ikke kaster så langt. Resultatet da blir jo at den dårligste linen tester best. Med andre ord tror jeg ikke det finnes en reell fasit på det. Men basert på tester av multifilament så har Sufix og Varivas gjort det svært godt på alle typer multifilament og de leverer også monofilament-liner. Så det kan være verdt å se nærmere på de merkene. Du har også Seaguar, som har blitt testet til å være verdens best på Fluorocarbon gang på gang, men de lever kun fluorocarbon og ikke ren monofilament.

Jeg mener at når jeg spør trådstarter om hans eller hennes intensjoner bak hvorfor de lurer på dette, så er det fordi jeg selv tydelig forklarer hvorfor jeg stiller spørsmålet. Jeg opplever at det er veldig mange mennesker som kun er ute etter å finne feil hos andre. Personlig liker jeg å se slike TV-serier og personligheter som underholdning. Men hvis alle hele tiden skal lete etter feil hos andre, blir det ikke akkurat særlig givende for bransjen å fortsette å tilby denne typen underholdning i fremtiden.

Dette minner meg om da jeg var dommer under VM i fluefiske i Vefsn 2013. En fyr fra Mongolia brukte noen nymfer som det var bundet inn 30g bly (minst!). Den flua plaska og dundra rundt i vannet, og skremte trolig all ørret til å bli anadrom og legge på svøm ned Vefsna. Etter 30 min ga han opp å fiske mer i sin sone. Ikke var han fluefisker heller, men en mongolsk rapper, som hadde kjøpt seg plass på det mongolske laget for å promotere sitt nye album.. xD

I lavlandet fungerer det nok fint. Og om dere uansett har med gåstaver er det mye vekt å spare. Jeg er 176 og opplever liggelengden som god nok. Brukes som regel skumunderlag på sommeren men Thermarest Neoair Xlite stjeler ikke så mye høyde at det er noe problem. Ellers god plass i teltet. Opplever volumet som ganske likt Allak 2. Men man har jo selvfølgelig teltduken nærmere trynet enn i et tunneltelt. Jeg satte på en glidelåsglider ekstra på dørene på mitt telt for å få toveis glidelås, ellers fornøyd med løsningene. Litt mer plundrete å slå opp gåstavtelt generelt synes jeg. Man må ofte flytte et par pluggfester underveis i prosessen, men opplever ikke som noe problem. Med all ventilasjon langs bakken er det også lurt å ha med vindskjerm til brenneren deres. Det blir litt trekk i forteltene.

Ble en Bergans Alpinist 130l på meg har ikke fått testet den enda skal prøve og få meg en tur neste helg med den tenker og laste rundt 30kg og se synest den satt mye bedre enn para ranger men igjen er vanskelig og si om den er bedre må nesten gå med den et par timer og se kan gi en oppdatering her når eg har fått testet

Det der må være et Abisko Dome 2, men uten topphatten på og fra en litt morsom vinkel. Vinkelen på bildet får teltet til å se smalere ut enn det egentlig er og man ser bare 2 av de tre stengene. Mitt Dome 3 for ref.: Hadde jeg stått ørlite mer til venstre før jeg tok bildet hadde jeg fått ca samme vinkel hvor det blir mindre tydelig at det er 3 stenger. Eller så tar jeg helt feil, og teltet faktisk er en slags 2-stangs-versjon av dome som ikke finnes på markedet. Fjällräven har enkelte telt de kun bruker selv i egne arrangementer. For eksempel disse teltene de bruker under Fjällräven Classic som ikke finnes spor av på markedet:

Ikkje meg du spør men eg svarar på mine erfaringar. Eg har lone peak og olympus i same storleik. Mogleg olympus er ørlite granne lenger, men forskjellen er ikkje større enn at eg altså kan ha same storleik.

Synd å høre! Jeg slenger inn et Altra-forslag: Etter at jeg for Norge på Langs i år har kjøpt inn 4 par med Altra Olympus/Lone Peak (2 av hver), tenkte jeg det hadde vært fornuftig å prøve Altra som hverdagssko også. Det endte med Altra Torin 8, som egentlig er en asfalt løpesko, men også litt vinklet mot hverdags bruk. Dette er også zero-drop sko, noe som passer meg bra for å jobbe med positur og manglende buer i foten som jeg prøver å trene inn for tiden. Jeg har også slitt med overpronasjon, men har funnet ut at det i stor grad for min del har vært vanebestemt og noe man kan trene seg ut av (for mitt tilfelle i hvert fall - Det er nok individuelt og mange faktorer som spiller inn). Sko og såler som "tilpasser" for manglende fotbuer, pronasjon osv har jeg fått mindre troen på, siden man da egentlig bare blir enda svakere på områdene man må jobbe med selv. Likte denne enda bedre enn tidligere nevnte Alfa Laggo. Satt som et skudd fra dag én, og det er deilig å være kvitt Gore-Texen. Den myke sålen har jeg ikke kjempetroen på at varer kjempelenge.

Jeg har fly Trondheim-Kristiansand 13mai og starter å gå 15mai fra Lindesnes. Går via hardangervidda, om våren har rukket å rekke opp dit. Resten av ruten er lagt opp, men ikke spikret. Legger opp til å kun sove i telt gjennom hele turen. Har ingen depoter planlagt og skal prøve å leve på fisk, potetmos og meierismør til lunsj og middag. Frokost blir det havregrøt med sukker og smør. Kommer til å ha med meg litt for mye havregryn og potetmos, så hvis fisket er dårlig, så overlever jeg åkkesom. Nøtter og rosiner vil være mellommåltid gjennom hele dagen. Jeg har ingen hastverk med å komme meg meg til Nordkapp og det viktigste for meg er å nyte. Hvis jeg møter ett godt fiskevann, så tar jeg meg gjerne 1 dag med hvile der. De dagene jeg går, så legger jeg bak meg 2,5-3mil. Alt i alt tror jeg at det vil lande på +- 5mnd.

Med ETA påske for barnebarn nummer tre, og dei to andre framleis så små at dei må ha barnevakt når mor og far dreg på føden, vart det dagsturar og korte overnattingsturar i påska. Alt som innebar god dekning og kjapp utrykning, saman med @Sig Manog @graham. Det vart likevel både fjellski og randoski, tur med og utan bikkjer, slake turar og bratte turar, både til fots men også med isøksa framme. Eit lite biletedryss fylgjer. Floke nyt hytteliv og barflekk i Trøndelag. Ettermiddagstur på Sognefjellet, mot Skogadalsbøen. Slapp oss ikkje ned dit dog. Tur frå vinterparkeringa i Leirdalen og inn til Leirvassbu. Vaffel og kake til bursdagsbarn. Tur vidare inn i Gravdalen. Topptur til Rundhøe i Leirdalen, med påfylgjande telt og bål. Finfin dag på Leirbrean og Sokse. Bere føter i Bjørneskaret i strålande sol. Fottur for variasjon. Snøggtur "Tronoberget rundt" frå Tronoddbrue til Grjotheim. Skitur på Skaihøe. Ikkje nok snø til å ta strake råsa, men framleis mogleg å gå på ski nesten heile vegen frå Liasætre. Ein topp som ikkje gir spektakulær utsikt, men desto viare utsikt. Ein ser Rondane avd. nord og sør. Dovrefjellplatået med Snøhetta, Larstind og Storstygge. Jotunheimen avdeling aust og vest, Breheimen og Reinheimen "sør". Godkjent pluss.

For å gå enda mer Off Topic, når planlegger du Sørøya på langs og hvor gammel er jenta? Vi planlegger en skikkelig expedisjon med en litt forkortet sørøya på langs med start 2. uka i Juli. 6barn, 2 voksene, 2 hunder. Tilbake til teltet. Vi har to stk fjellheimen 4 camp og er generelt fornøyd. Det gir oss ok teltplass for 8 for rett over 5 kg. Noen punkter er det å utsette: Duken en litt skjør. ikke bruk stein på duken når pluggfeste er dårlig. Vi har fått hull i døra etter en vilter hund, fikset hos helsport. Pluggfester er uten justering og veldig korte løkker. Gjør det litt vanskelig å finne pluggfeste ved dårlig underlag. hvis teltet ikke blir satt opp helt optimalt kan det være utfordring med kontakt mellom inner og yttertelt i fotenden.

Dreiv å scrolla instagram og så kom jeg over dette teltet, men klarer ikke finne det noen plass? Ser ut som fjellräven sitt svar på hilleberg unna?

Mi erfaring er at til slik bruk skal du ha meir plass enn du trur. Lange dagar gir hovne føter og tung sekk gjer at føtene "sig" utover. I tillegg er det lurt å snøre skoa ved å bruke kameløyrer slik at ein held fotne på plass, men det veit du sikkert frå før.

Jeg (og en kompis), startet i fjor fra Børgefjell og gikk til Umbukta, for å bli litt kjent med å gå langt. Vi hadde med egen telt, men havnet innadørs på denne strekningen. Vi gikk i månedsskiftet august/september. Da blir det litt tidlig mørkt og vi hadde siktet oss inn på etapper, slik som beskrevet i turguiden. Erfaringen ble at det er bedre forhold fot telting under veis, enn i nærheten av mål for etappene. I hvertfall på denne strekningen. I år tar vi med Xmid-1, og har med ekstra beholder for vann, for å kunne stå mere fritt til å overnatte der det passer oss. Vi starter nordover fra Umbukta 7/7. I år får vi mye mere dagslys og kan derfor gå litt lenger for å finne gode teltplasser om nødvendig. Blir det øspøs / uvær, så finnes det hytter å ta inn i også. Regner uansett med å besøke hytter for å lade powerbanker innimellom.