Vinnerliste

Søndagsturen! Litt lenger inn på heia fra Solhomfjell, denne gang fra Heiland, over til Uvdalen, opp til Kvenntjønnane og bort til Mjeltenatten. Denne stien er en del av løypa fra Heiland til Gautefall på UT.no. Nå er straks snøen borte og vannene isfrie der også.. dette var en herlig tur, som ga sjela skikkelig ro! Fortsatt en del snø på Uvdalsveien, så den blir ikke åpnet enda.. Uvdalen: Uvdalsvatn: Oppe ved Kvenntjønnane Kvenntjønnane sett fra stien mot Mjeltenatten: Mjeltenatten Utsikt fra Mjeltenatten, mot Stolsvatn, og Stolsvassnuten til venstre. Utsikt ned mot Hellersvann: Tilbake ved Kvenntjønnane: Tid for middag: ..og ikke minst, tid for å slappe av! På vei ned til Uvdalen igjen, og Uvdalsvatn. Stien tilbake mot Heiland går over fjellet ca midt i bildet. En god og lang tur

Da har det atter en gang blitt helg i furuskog i Porsanger. Lurer på om lavskrika holder på med hekking om dagen for tror det er første gang jeg ikke har sett en eneste lavskrike. Det ble imidlertid full klaff med dompap. Hadde på det heftigste 3 par i trærne rundt meg. Innimellom var de så greie å lade på steder de lot seg fotografere. Artige fugler med et rolig og avslappet "språk" når de kommuniserer. Ofte sitter den ene maken i et tre og holder oppsyn mens den andre spiser og så bytter de plass etter hvert. Det ble en rekke bilder hvorav jeg har lagt ett her, men inne på Flickr har jeg plukket ut 2 bilder av hann og 2 av hunn.

Dagens rypebilde: Jeg skal forsøke å ikke drukne dere med fuglebilder ut over våren, men dersom noen skulle spesiell interesse av å følge med på de fjærkledde jeg møter på tur i Finnmark så sortere jeg alle fuglebilder i eget album på Flickr: https://www.flickr.com/gp/espenorud/4XU0XcfBLy For de fotointeresssert så driver jeg og tester et Sigma 60-600 om dagen. Et billig, men ikke fullt så lyssterkt alternativ for komme nærmere på f.eks de fjærkledde. Foreløpig imponert detaljskarphet. Selvsagt ikke helt oppe og nikker med skarpheten til f.eks Canon EF 70-200mm f/2,8L IS III USM , men det forventer man heller ikke. Jeg synes det i godt lys gir veldig gode detaljer i fjærdrakt osv...

Trimmer hundene på ski stort sett hver eneste dag. I går tok jeg meg ekstra god tid, og nøt en kjele kaffe og en sjokolade fra kvistbrenneren. Herlig å kunne slappe av på en lyngflekk i sola! V_20240417_154946_ES0.mp4

Legger ved link til min nyeste «oppfinnelse» til snøanker i aluminium. Plastversjonen har jeg prøvd ut MYE, over mange år, i skikkelig uvær. Dette er ett design jeg varmt kan anbefale. De er helt RÅ, sitter som bare juling i alle forhold, og veier svært lite. Men de trenger en karabinkrok i stedet for den teite ringen, og de blir lett ødelagt av spaden. Så jeg har laget kopier av 0,7mm aluminium. Dette blir saker! Husk å gi de en liten bue/bøy mot teltet, så får de ekstra godt hold i snøen og blir helt avstivet i lengderetningen. (NB! Disse er til barduner på telt, ikke for å sikre mennesker ved redning) Ankrene er ca 20 cm høy, og 16 cm brede.

Jeg er i grunn enig med det i at bildet er mye mer sammensatt enn bare ferdsel, og det er ingen tvil om at presset på arealer gjør at de "urørte" får økt ferdselstrykk. Det er noe av det jeg savnet i "Oppsynsmannen", hvor de ser på arealinngrepet, men ikke på sekundære effekter som forstyrrelser. Når man legger et hyttefelt med 1000 hytter til fjells, så får man veier og infrastrukturen til hyttene, men også 1000 mennesker +++ som skal bevege seg ut fra dette hyttefeltet. Altså er arealtapet mye mer enn bare det som fysisk blir nedbygd. Mitt poeng er bare at stenging av turisthytter ikke er i strid med allemannsretten, og at jeg tror at man må regulere ferdsel i bestemte områder i bestemte tider. Kanskje en liten innskrenking av allemannsretten, men likevel ikke mer enn at man klarer å oppfylle kravene i naturmangfoldloven eller andre bestemmelser i friluftsloven som går på at man ikke skal påføre miljøet skade. Et poeng som jeg synes er dårlig belyst er hvordan dagens ferdselsmønster har endret seg. Ja man hører noen varsku om nye ferdselsmåter som kite, sykkel, fatbike, osv, men en ting jeg synes er lite omtalt er når ferdsel skjer. For eksempel ser man folk på toppturer på kveldene, Med kraftige Lupine-lykter er det ikke lengre noe problem å utføre sin hobby også i mørket. Jeg gjør det selv, så skal ikke stå å moralisere rundt dette. Går man 30 år tilbake i tid var det ingen som sto på topptur-ski i mørket. Da fikk dyrelivet et pusterom i fravær av dagslys. Vi ferdes hele døgnet, og vi ferdes i årstider der det før var lite tradisjon med å dra på tur. Dyrelivet får mye mindre rom til å hente seg inn. I tillegg er Norge og allemannsretten tilgjengeliggjort for resten av verden, i en helt annen grad i dag enn på 50-tallet da den ble innført. Innen 2030 skal 68 millioner utlendinger besøke Norge (tall presentert av Innovasjon Norge hentet fra egne notater). Mange av disse skal på fjellturer. Å legge til rette for at disse IKKE går inn i sårbare områder, mener jeg er en god tanke. Uavhengig av om vi snakker om villrein, fjellrev, jaktfalk eller kongeørn. Jeg tror allemannsretten blir mer presset om vi ikke gjør slike grep.

Den grunnleggende allemannsretten: "I utmark kan enhver ferdes til fots hele året, når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet". Hvordan kan stengte hytter i kalvingsland innskrenke dette? For meg er det er virkemiddel for at enhver skal kunne ferdes hensynsfullt med tilbørlig varsomhet. Igjen, alle trenger ikke å være overalt hele tiden. Det vil være enorme naturområder tilgjengelig hele året selv om enkelte områder er utilgjengelig i hekke og yngletid.

Inspirert av stadig økende utvalg fugler man klarer å fore/lokke inn/snike seg innpå så røyk jeg på nytt objektiv for å komme enda nærmere våre fjærkledde venner da ikke alle er så lite skvetne at de aksepterer folk på et par armlengdes avstand. De ble brukbar klaff på første prøvetur:

Mer fra de nordligste furuskogene. Polarsisiken er forholdsvis lettskremt, men sitter man rolig lenge nok så hender det de sitter rolig lenge nok til å bli fotografert. Ikke veldig enkel å skille fra gråsisik og jeg trenger i de fleste tilfeller assistanse fra mer erfarne fugletittere...

Med første levering av DAC Featherlite NSL 9mm stenger fikk jeg laget de to langsgående stengene. Noen førsteinntrykk fra stua: - DAC-stengene er noe, men ikke veldig mye stivere enn de orginale Nortent-stengene. Ikke overraskende så "føles" DAC veldig kvalitet ut i forhold. - For de langsgående stengene gikk det veldig fint med 40cm seksjoner over hele linja bortsett fra endene som er temmelig korte, som forventet siden det ikke er den største bøyen i disse. Et minus med at endene er så korte er at de er litt mer kronglete å håndtere ved nedpakking, siden strikken hele tiden vil rette ut leddet - Stengenes totalte lengde sammenpakket blir noe lenger enn de orginale, men det gjør ikke meg noe som alltid pakker teltstenger på utsiden av sekken. - Totalt en del lavere vekt per langsgående stang enn de orginale fra Nortent. Færre seksjoner bidrar nok en del. DAC Featherlite NSL 9mm (inkl. DAC endestykker og Nortent strikk) - 210g Nortent 9mm (inkl. Nortent endestykker og strikk) - 247g - Ser jo litt kulere ut med gule stenger 😎 Jeg tipper jeg får resten av de bestilte stangseksjonene før neste helg, da blir det prøvetur med nye stenger over hele linja.

Er det meldt storm holder man seg vel hjemme. Blåser det opp til storm så får man heller gå noen høydemeter ned for å finne le. Hvis jeg havner i en situasjon slik disse folka på youtube har oppsøkt har jeg gjort en serie med feil lenge før jeg har dratt teltet opp av sekken. For de som har som krav at teltet skal tåle orkan i kastene så er det nok litt "jeg kjøpte meg en pickup i tilfelle jeg skulle finne på å dra på maxbo og kjøpe noe plank en gang" ute og går.

Uansett hvor paradoksalt det høres ut så stemmer det. Det er omtrent ingen andre som bryr seg/vet om villreinen i Norge. Villreinen hadde vært fullstendig borte om jegere ikke ga den en stemme og oppmerksomhet. Anbefaler å høre Podkasten Uteliv's episoder om villrein/friluftsliv/friluftslivjournalistikk og påvirkning på naturen. Lærer mye

Om folk ikke har peiling på villrein så er det bedre å være stille enn å komme med bare tull. "Det er bedre å tie stille og bli mistenkt for å være en idiot, enn å åpne munnen og utelate enhver tvil"

Også oppdateringer på facebook: https://www.facebook.com/share/p/Nmqssay3pDcb1UGx/

Villreinen er sterkt truet. Bestanden må reguleres, siden dyrene ikke kan flytte seg mellom de 23 ulike områdene de nå står i. Det er mangel på vinterbeiter siden dyrene skremmes bort fra å flytte seg dit de vil. Jakt er måten man i dag regulerer stammene på. Om dette heller gjøres med andre virkemidler har ikke jeg sterke meninger om. Det kan for eksempel gjøres med avskyting av SNO. Aktivitet som legger ytterligere press på villreinen må begrenses. Turisme osv har dokumentert negativ effekt. Dette er hensyn som går foran allemannsretten. Her lages det en stråmann som man hevder uthuler allemannsretten. Allemannsretten har aldri gitt rettigheter til å ferdes i naturen på en måte som truer dyrelivet. Nå handler det om å finne nivåer for tilgang som er akseptable for både folk og rein.

Årets første villmarkstur etter at isen har gått ble unnagjort i herlige Myklandsvatna. Det ble en tur med vanvittig flott vær, fugleleik, herlige padleetapper og særdeles god stemning på alle måter

En lang vårtur. Det var ikke lenge siden jeg hadde gått tur med utgangspunkt i Gramstad. Likevel var det nettopp Gamstad jeg tok sikte på. Det var meldt tørt og greit vær med sol store deler av dagen. Det ville fortsatt være ganske bløtt i myrer og stien ville nok fortsatt være sorpet og glatt, men en flott dag måtte utnyttes. Denne dagen hadde jeg egentlig sett fram til en stund. Planen var å ta en riktig lang tur med mange og dryge bakker. Jeg var langt fra helt sikker på om formen var god nok for den planlagte turen, men siden det ville være ganske enkelt å korte ned, om det ble for stritt eller kroppen ikke fungerte, så «måtte» jeg jo forsøke meg. For et par år siden ble de vanlig turene ut fra Gramstad, opp til Mattirudlå og Bjørndalsfjellet og så Fjogstadnuten og på gode dager også Dalsnuten, utvidet til noen ganger å ta med Resasteinen og tilbake til Dalsnuten via «Skaret» eller Dalevatn. Turen om «Skaret» - om jeg strever meg opp til toppen av Dalsnuten i tillegg, er på tre og en halv time. Den lange turen om Dalevatn og Dalsnuten tar opp mot fem timer – inklusive pause. Det var denne turen jeg tok sikte på denne dagen. Dette er også en tur jeg ser fram på våren. I Kjerdal, som ligger nedenfor Dalevatn, kommer våren tidlig. Dalen ligger mot sørvest, og fanger sol hele dagen, og ligger i le for nesten alle vindretninger. Det er flott å møte våren med grønne bjørker og grønne marker, og med sol blir det nesten sommervarme i lia. Den første utfordringen på denne turen er Mattirudlå og Bjørndalsfjellet. Siden jeg tar turen inn Bjørndalsmyra og så over Kulheia tilbake til Bjørndalsfjellet, er ikke turen så bratt som om jeg skulle gått opp Rindå fra Paradisskaret. Det var andre på tur denne dagen, og både på vei oppover og nedover møtte jeg folk. Fjogstadnuten er noen høydemeter oppover fra veien, men det er egentlig greie bakker. Det var ikke snakk om å ta en kortere tur da jeg sto ved sti-delet for Resasteinen og kikket over Svarthålsleite mot Sørdalsleite og Resasteinen. Det ble til at jeg satset på en langtur denne dagen. Løemyr var som vanlig ganske våt, men heldigvis er det nå ganglemmer på det våteste partiet. Ved Resasteinen satt det to damer, og vi fikk en hyggelig prat om stier og ruter i området. Fra Resasteinen tok jeg direkte mot skaret under Skjørestadfjellet og mot flyvraket – og videre mot øst. I stedet for å svinge ned mot Skjørestad og Skaret, tok jeg over haugene – med tydelige varder, og ned til skogsveien mot Midtskaret. Videre nedover mot Dalevatn, var det vått. Jeg fant mine egne merker nedover lia, og kunne se at det også var andre som hadde tatt denne veien mot Dalevatn. Jeg kan ikke tenke meg at denne ruta tar mye mer tid enn å gå den merkede rute over Kjedalsfjellet. Den er i hvert fall mye mindre bratt. Det ble pause ved demningen. I sola og litt i le for en kald trekk, ble det en hyggelig stund i eget selskap. Veien nedover mot Dale ble omtrent som ventet. Det var sol og varmt. Bjørkene var grønne og markene like så. Her var det skikkelig vår. Bakken fra Dale til toppen av Dalsnuten er fortsatt like lang og bratt som alltid. Det er ikke en bakke jeg tar i full fart. «Sakte i bakken», er mer min stil her. Jeg kom inn på den vanlige stien mot toppen, rett bak en gjeng – antakelig – amerikanere. Da var det bare å henge på oppover trappene. Heldigvis tok de den bratte stien mot toppen, mens jeg kunne ta det litt rolig over marka og mot «bestemor»stien på sørsiden. Denne dagen var det en hel del folk på toppen, men for meg ble det en kjapp runde rundt varden og stien tilbake til Revholstjørn. Tilbake på god vei, etter nesten fem timer, noen kilometer på sti og noen hundre høydemeter, var det greit å kjenne at det fortsatt var litt futt i beina. Jeg hadde klart en ny langtur, og ser etter hvert lyst på sommersesongen. Det skal i hvert fall være mulig å komme inn til Blåfjellenden.

Årets første overnattingstur med kanoen. Kaffe på trofaste kvistbrenneren fra @Tom42. V_20240415_090104_ES0.mp4 Leir på ny plass. Tydeligvis mye som blir ført med strømmen hit for alt av tang og tare var full av søppel. Samlet en bag full. Trist å se, men nå ser det heldigvis bedre ut til neste gang!

Noen dager på etterskudd men var på helgetur sist helg. Skisesongen er på hell i de lavereliggende områdene der jeg bor, så pakket lett sekk med hebgekøye, 3-sesongs sovepose og kvistbrenner. Lar ikke hundene bære kløv på ski. Gikk halvtime før skiene ble spent på, så var det sikksakk og av og på en stund imellom barflekker og snø, til jeg tilslutt ga opp og gikk noen km til fots. Fant endelig skiføre lengre inn i en dal. Leiren ble ved en klukkende bekk mens værsola skinte gjennom den glisne furuskogen. Fikk andre på soveposevalget når gradestokken krøp til -10 C på natta. Men det kom ikke nedbør, heldigvis. Neste dag gikk turen lengre opp dalen og ned en sidedal. Skiføret var for det meste av typen som er best egnet for "spesielt interesserte", eventuelt for folk som ikke liker å gå på ski i det hele tatt. Spørs hvordan man ser det. Neste leir ble ved et helt bart område, og det ble ny kald natt. Da var det godt med et varmende bål den siste morgenen. Hundene storkoste seg med å klø ryggen i lyngen. Heldigvis flere vann med trygg is så skiene kunne brukes litt igjen. En flott vårtur, men angrer på at jeg ikke tok vintersoveposen. De 800 ekstra grammene hadde jeg gladelig bært!

Jeg har brukt disse snøankrene i plast, over mange år nå. Og de har fått testet seg i mye forskjellige typer snø, og skikkelig uvær flere ganger. Jeg setter små karabinkroker på de, fordi at de er mye enklere å bruke da, og man kan bruke barduner med èn strammer siden den glir fram og tilbake i karabinen uten å fryse fast, hvis karabinen er over snøen. —————— Disse er virkelig helt rå! De gir absolutt mest feste per gram i forhold til noe annet jeg har brukt. Størrelsen er 20cm høy, 16cm bred. Jeg gremmes hver gang jeg må bruke andre ting på bardunene. Snøanker er kjappere, lettere og mye bedre på barduner, og fester i all slags snø. Ski og staver er ypperlig å bruke langs duken på hver kortende på tunnelteltet. Og derfor har jeg med ett snøanker per bardun. Snøankrene er også enkel å pakke sammen uten at det blir surr, om man gjør det riktig: Legg ankrene lagvis i posen, samme vei med et sett tråder mellom hvert anker. Altså ett og ett anker med tråder ned i posen, samme vei. (Om det gav mening). De har kun ÈN ulempe, og det er at de er veldig lett å skade med spaden når de graves ut. De teipes fint, og fungerer så like bra igjen, men til hyppig og hard bruk vil de nok bli ødelagt til slutt. Men BILTEMA har 0,7mm aluplater, jeg hadde en gamme blikksaks liggende, fil og litt slipepapir. Og hva skjer?… Skadete plastankre: Vekt Plastanker, Swiss piranha: Vekt plastanker laget av skjærefjøl i plast: Vekt ferdig alu-anker av 0,7mm alu, med karabinkrok: De veier altså 60 gram inkludert karabinkrok. En økning på kun 13 gram per anker, som blir MYE sterkere. Man kan trolig bruke 0,5mm aluplater også, og allikevel få sterkere anker enn plastankrene, til samme vekt. Det som er viktig for grep og stivet er at man bøyer en liten bue på de, som på plasankrene, for da kan de nemlig ikke bøye seg bakover, og man får ett stivt anker med veldig bra hold. Jeg tenkte å bruke 4mm maljer i hullene, men de hadde ikke inne maljetang på biltema. Jeg har prøvd å gnage over tauet i hullene, men det går ikke. I storm og uvær er ankeret og tauet nedi snøen, så det er ikke bevegelse der heller. Man må selvsagt file og pusse vekk alle skarpe kanter på ankrene. ——— Jeg prøvde først med 1mm aluplate, og dette kan jeg anbefale for de som ikke er nazi på vekten, for da snakker vi anker som er solid nok for krig. Allikevel kun 74 gram for platen. ——— ——— EDIT: Lagt inn i «gjør det selv» forumet:

Viktigste å tenke på er hvor mye tid du vil bruke på fiske, og hvor mye på å gå. I år planlegger jeg en tur med mer fisk og mindre gåing, for med 3 mil om dagen har ikke jeg lyst til å fiske om kvelden 😂

Wow, Norge på Langs er en lang tur! Jeg synes det er viktig at man kan ha det komfortabelt på tur, og har ett telt man faktisk gleder seg til å komme inn i når man er sliten, og kanskje våt og kald. For min del er det teltet som gir mest komfort per gram, så der skal man ikke være for kjip. Skal man være så lenge på tur, og bo i telt, er det vesentlig å ha en god bolig man kan sitte/ligge godt i og lage seg noe mat i ly for regnet. Men det er klart, med en ultralett sekk/telt kan man vel gå litt fortere. Men det er vel sjeldent så kjipt på tur at den må bli ferdig fortest mulig, tenker jeg da

NERDERIER: (Slutt å lese her, hvis du ikke er interessert i rare detaljer ) Litt nerderier trengs, jeg lister opp noen momenter som jeg har erfart under turen: 1: Artic Bedding: Jeg har ikke dette, så ta dette med en stor klype salt. Men jeg så flere som brukte dette. Jeg tenker at med så ufattelig mye regn som jeg hadde på turen, så ville ikke denne kunne brukes, for den kan ikke tas klissvåt inn i teltet. Jeg hadde søppelsekker i pulkbagene mine (ikea poser med glidelås), for å holde ting tørt. Samtidig slet mange jeg traff med veltende pulker på skaren i den voldsomme sidevinden som man opplevde. Så lavt tyngdepunkt og lite vindfang var vesentlig til tider. 2: Pulkdrag: Jeg gikk halve første dagen med taudrag, og opplevde 4 velt. Skiftet til fast drag og hadde 0 velt resten av turen, selv i hard sidevind og skareføre. Samtidig tror jeg taudrag ville vert utfordrende i de lange nedoverbakkene på bristende skare hvor man hverken kan ploge eller svinge, og pulken har mye bedre glid enn skiene. Også når jeg hadde vindkast på godt over 20m/s flere dager, bakfra, så er det kjangs for at pulken vil gått forbi meg om jeg hadde brukt tau. Og tidvis måtte jeg gå helt inntil kvistene på grunn av dårlig sikt eller sugeføre hvor scooterspor var eneste stedet med god glid, da vil man gjerne slippe å styre med at pulken vil på andre siden av kvisten enn seg selv. 3: Skifeller: Jeg brukte mohair langfeller 30% av turen, mohair kortfeller 65% av turen og smørefritt mønster 5% av turen. Uten langfeller viller jeg måtte snudd før Hellevassbu. Utrolig mye enklere å komme seg fram med langfeller når det er vanskelig og/eller bratt med pulk. Mohair feller glir også meget bra på snø. 4: Klestørk: Å tørke klær på kroppen under slike forhold var bare å glemme. Det er inn i teltet å skifte til tørt og fyre brenner som gjelder. Sikkerhetsnåler var genialt til å sikre at hansker, lue og annet tøy ikke faller ned på primusen når alt rister i vinden. Jeg hadde noen i repkittet mitt. Så sikkerhetsnåler skal henges opp på torkesnorene i alle teltene mine nå 👍 Jeg gjorder faktisk snøsmelting og matlaging i innerteltet flere dager, da med god lufting. Fordi kondensen regner voldsomt fra ytterteltet når det er sørpesnø, regner ute, og teltet rister i vinden. Alt i ytterteltet ble vått når det blåste. 5: Divstoff: Jeg bodde 2 netter på hytter, og en kveld hentet jeg overvann for å slippe snøsmelting. Det gikk kun 1.3 liter parafin, selv med timesvis med tørking. Jeg tror det var en fordel å ta med Optimus 111T, fordi denne kan stilles lavt og fortsatt brenner meget bra. Da går det lite parafin, og med redusert lufting i innerteltet blir det allikevel over 20-30 grader ved taket. Forbruksdetaljer: Lørdag: Steke middag, koke vann, tørke tøy, fyring for varme. Søndag: Smelte snø, koke vann til frokost, litt varme under spising av frokost. Mandag: Koking av overvann til middag, en periode med lett tørking og varme. Tirsdag: Koking av vann til Frokost, litt varme under spising. Smelting av snø og koking til middag. Mye tørking av vått tøy og støvler. Onsdag: Smelting av snø og koking til frokost, samt oppvarming for tørk av kondens. Torsdag: Koking til middag og smelting av snø, samt masse fyring for tørk og varme. Fredag: koking til frokost, og fyring for varme og tørk av kondens. 6: Strømforbruk: Hodelykt: Nesten ingenting Iphone: ladet 2 ganger. Mest i flymodus, bilder, litt podcast i teltet, og ett par nedlastede filmer. Garmin GPSmap 67 logget hele turen, og ble brukt aktivt. Den brukte 50% av batteriet. Brukte kun kartet i teltet. 7: Vekt: Pulk+sekk+mat+taudrag+stivt drag+mat+fuel etc. Ca 40 kilo. Mat for 7-8 dager (rikelig). 8: Klut: Kluten må faktisk få bli nevnt også. En Wettex-klut, slik som blir hard som papp om de tørker helt, var fantastisk god å tørke søl og kondens med. Faktisk innvendig i pissblaute sko kan den suge opp en del fuktighet også. Jeg tørket egentlig hele ytterteltet for kondens før jeg pakket ned, så hadde jeg tørr camp å sette opp. Klipset løs halve innerteltet, og tok resten ut via ventilen i fotenden: I innerteltet var det veldig lite kondens under turen. Og i de tilfellene der var fuktig, fyrte jeg brenneren en stund før jeg krøp ut av posen. EDIT: 9. Brenner: Valgte Optimus 111T denne gangen (stillebrenner). Jeg var svært fornøyd med valget, selv om jeg kunne valgt eks. MSR XGKII, Simmerlite eller 111 bråk, som også er i samlingen. Fordelen synes jeg er: - Brenner perfekt på parafin/tennvæske. Dette er mindre eksplosivt og merkbart drøyere i bruk enn bensin. - Perfekt og kontant flammeregulering. Stenger med en gang man skrur igjen, ingen etterflamme etter den stenges. - Brenner veldig blått og fint, også på lavt nivå. Dette gir mindre forbruk ved kosefyring i innerteltet, når man ikke har behov for mye effekt. - Ingenting å sette sammen, så veldig kjapp å få i gang. - Kjapp å pakke ned, kompakt i pulken, og veldig bra beskyttet som den er. Kan slenges rett i pulken eller pulkbagen, og ferdig med den. Lighter, tennstål, rødsprit, og en liten trakt passer alt i kassen. - Stille, og god flammespredning til steking. - Veldig stødig. Samt gode kjelestøtter. - Lite fotavtrykk når den er i bruk (krever lite plass). - Lite som kan gå galt, om den er bra vedlikeholdt. - Eneste ulempene er at den veier litt mer enn eks. XGKII med tilbehøret, men vektforskjellen blir meget liten på en så lang tur. Og den blir litt varm under når den er i gang veldig lenge til tørk/varme. Det har jeg løst med å legge leathermanen under, eller vippe opp brenneren og stikke reguleringsrattet inn mellom brenner og kassen. Brennerunderlaget jeg bruker er tilskjært av gymgulv fra biltema, som er lett og har god friksjon.

For ett eventyr det var å krysse Hardangervidda, alene. Og for ett (u)vær det har vert! 😅 To dager før jeg reiste var det -19C og gnistrende vinterføre! Uken etter at jeg har kommet hjem skal det igjen være stabilt med kuldegrader, og tørr fin snø. Jeg pleier ikke å være så heldig med været, og har måttet håndtere det værste man kan få på vintertur: ØS PØS REGNVÆR! Hadde jeg ikke vert Bergenser, ville jeg dauet på vidda 😅 Dag 1 av 7: Haukeliseter - Mannevatn Distanse: 11km Temperatur: -2C - +2C Sikt: Stort sett whiteout* Vær: Snø, regn Vind: Rundt 1-5 m/s. Startet sent på ettermiddagen etter å ha gått av bussen ved Haukeliseter. Det hadde snødd i mage dager, så det var dyp snø. Det var rundt null grader, vindstille og snøvær. Det ble noen heftige høydemeter, med en tung pulk på slep. Jeg har jo med mat, utstyr og drivstoff for 7 dager på tur. Planen er å følge kvistet rute innover fjellet. Det var stort sett whiteout, så jeg ser ikke forskjell på himmel og bakke. Kvistene er fjernet deler av strekningen (på grunn av villreinen), og en gruppe som kom ned sa jeg burde snu fordi det var umulig å finne veien og se hvor man går. Jeg forsikret om at dette gikk fint, og fortsatte. Jeg orienterte meg etter GPS, og jeg kunne skimte stavhullene i snøen, og noen steder skispor, etter de som kom ned. Da går jeg ihvertfall ikke utfor en kant. Jeg følger disse så lenge det går, og slår leir om jeg ikke har spor eller kvister å følge. Det sluttet å snø, og gikk over til REGN! Det skal ikke REGNE på hardangervidda i begynnelsen av April! Litt forbi Mannevatn kom kvistmerkingen tilbake. Første leir ble etablert, og det ble brukt en del parafin på primusen for å tørke våte klær utover kvelden. På vintertur pleier ting å holde seg ganske tørt, så dette regnet, kombinert med kulde, snø og vind, skapte mye utfordringer utover uken. BILDER: https://www.instagram.com/p/C5rIrX4sLai/?igsh=cG04bDJvMWc2ZjRt Dag 2 av 7: Mannevatn - Hellevassbu Distanse: 14 km Temperatur: 0C - +2C Sikt: Tidvis god sikt Vær: ØS PØS REGN! Vind: 6-12m/s, kastevinder ca. 15-19m/s Da jeg kom ut å skulle ta ned teltet var ALT glasert! Ett tykt lag is dekket alt av telt, barduner, ski og pulk. Det var yr og kald vind, altså underkjølt regn. Etter å ha banket og skrapt is av alt utstyr, gikk det over til ØS PØS regnvær! Dette var helt feil til å oppdage at membranet i ski buksen min er utslitt. Jeg kjente vannet trenge gjennom langs bena, og fyllte opp skiskoene til randen med vann ganske fort… Det hadde også snødd mye om natten, så jeg gikk i dyp våt løssnø med sørpe på toppen. Skituppen var ofte under snøen, og hvert stavtak sank 40cm ned i snøen, og trinsen tok med ett halvt kilo sørpesnø opp for hvert tak. Jeg rakk å tenkte at med disse forholdene kommer jeg ALDRI til å nå Finse, før også vinden tok seg kraftig opp, og sikten ble dårlig. Vannet surklet i skiskoene, og jeg visste at teltet var pakket ned helt vått. Etter 14km i sørpesnø ankom jeg Hellevassbu, og var helt utslitt. UAKTUELT å sette opp telt nå, og bruke hele natten på å tørke ting. Her var flere som hadde søkt tilflukt fra uværet, og ikke hadde beveget seg ut i dag. Det ble fyrt i alle vedovnene, og alt ble hengt opp til tørk. Utover natten hadde jeg høy hvilepuls, og hørte uværet ta seg opp utenfor hytten. Jeg kvapp og våknet hver gang hytten ristet. Det var gått over til kraftig snøvær, og om det i det hele tatt er mulig å bevege seg ute i morgen, blir det blodslit gjennom dyp løssnø… Shit, jeg kommer meg aldri til Finse… BILDER: https://www.instagram.com/p/C5rRtW1tlqN/?igsh=b2xnNWt5dnlwZDZn Dag 3 av 7: Hellevassbu - Bismarvatnet Distanse: 31 km! Temperatur: -4C - +5C Sikt: Stort sett veldig bra sikt. Vær: Mest sol! Og snøfokk Vind: Mellom 0-15m/s, kastevinder ca. 17-20m/s Alt utstyr og bekledning var tørket, og jeg var klar til å prøve meg ut. Jeg fant en søppelsekk til bagasjen, og laget en «regnskjørt» av en annen søppelsekk slik at jeg kanskje overlever i tilfelle mer regn på turen. Der blåste heftigere enn i går, og det føyket godt langs bakken, men vindretningen betydde medvind - så jeg prøver. En ting vind gjør, det er å lage bra SKIFØRE! All snøen fra natten hadde blåst bort, og regnet hadde fryst, så det var skareføre, og jeg kunne gå fort. Vinden bakfra er MYE bedre enn vind imot! Første par timene var det riktignok mye oppover. Og fokksnøen som kom bakfra smeltet når de traff bindingene som solen varmet opp, og det iste hele tiden mellom skosåle og binding. Isen og måtte fjernes ett par ganger i minuttet til tider. Aldri opplevd maken, men om det ikke fjernes kan man trakke ut bøylen av skotuppen, og da er turen over, for det er en av de få tingene som ikke går å reparere i felt. Fenomenet varte heldigvis bare en times tid. De fleste holder seg nok inne i dag på grunn av vinden, men jeg storkoste meg. Jeg så kun èn gruppe på tur, eller var fjellet folketomt. Jeg gikk innom Litlos Turisthytte og støttet de med å kjøpe meg en kaffe og noe attåt. Etter lunch ga vinden seg og Hardangervidda viste seg fra sin beste side! 😍 Etablerte camp på Bismarvatnet, og siden det kun har føyket snø i dag, og ikke regn, kunne jeg krype i posen varm og helt tørr! BILDER: https://www.instagram.com/p/C5sPcmFNQv3/?igsh=MWJ5NzN4NWVsZmRvMQ== Dag 4 av 7: Bismarvatnet - ved Trondsbu Distanse: 27 km Temperatur: -4C - +6C Sikt: Alt fra god sikt, til whiteout Vær: Skyer, litt tåke, og REGN (igjen)! Vind: 0-10m/s, kastevinder ca. 12-13m/s NYDELIG morgen! Kuldegrader og lite vind. Pakket ned leiren, og børstet alt omhyggelig fritt for snø slik at alt skulle pakkes tørt ned. I dag blåste det relativt lite, målt i «Hardangervidda-skala». Jeg traff på folk fra Sandhaug Turisthytte, de forteller at det skal komme regn i dag, og ekstremt mye vind i morgen. HVA!?! Jeg som trodde kampen mot uværet var over for denne uken! Jeg kom meg relativt kjapt og greit til Sandhaug. Føret var greit og jeg kunne til en forandring gå litt uten hette og slalombriller. Jeg gikk inn på Sandhaug for å sponse de med en kaffe. Været ble værre, og hytten ble fort fyllt opp av gjester som søkte tilflukt for været som skal komme de to neste dagene. Flere som prøvde å krysse vidda, tar to dager her og går hjem igjen, pga. uværet som kommer. Det begynte å regne i det jeg gikk fra Sandhaug. Skjørtet jeg laget av søppelsekken klarte å holde vannet ute av buksen, selv om det ser helt idiotisk ut. Heller tørr og teit, enn våt og kul. Den våte snøen gav etterhvert sugende føre og seig framdrift som sugde energi. Satt opp teltet litt forbi Trondsbu. Utstyret ble nøye tørket med klut før det ble tatt inn i innerteltet. Helt tørr bolig, men dagens klær var helt våte og ytterteltet var ikke ett blivende sted, fordi det regnet kondens fra ytterduken når den ristet i vinden. Primusen kom i gang, klær til tørk i taket, snøsmelting, matlaging og annet «husarbeid» tok resten av kvelden. God natt. BILDER: https://www.instagram.com/p/C5seg2VtTaX/?igsh=MWxuc3Y5azhvemdxZA== Dag 5 av 7: Ved Trondsbu - Kjeldebu Distanse: 15 km Temperatur: -1C - 5C Sikt: Greit først på dagen, så totalt whiteout. Vær: Brutal vind, sol, skyer, snøfokk! Vind: 13-18m/s, kastevinder målt med vindmåler til 25m/s!!! Fikk pakket teltet relativt tørt, til tross regn i går. Det har blåst opp i løpet av natten og fryst på i dag. Kanskje er det slutt på regn? Skareføre og fokksnø leverte meget bra glid! Når jeg nærmet meg Dyranut økte vinden på kraftig, og kom rett imot. Så kraftig at kortfellene ikke gav godt nok feste på flatene lengre! Vinden tillot ikke å stoppe for å skifte til langfeller. Etappen til Dyranut Fjellstue ble derfor ett blodslit. Spiste lunch der og fikk skiftet til langfeller. Imens var det kolonnekjøring på veien. Planen var å gå ett stykke forbi Kjeldebu, med Kjeldebu som nødly om det skulle bli for ille. Vinden ble etterhvert så brutal at fokksnøen satt ned sikten til nesten ingenting. Jeg måtte gå forbi kvisten langs ruten, og søke etter neste kvist mellom bølgene av snøfokk. Brått blåste det så mye at vinden endret lyd fra skrikende uvær til dyp bass, og jeg så en tømmerstokk komme fykende rett over meg! (Trodde jeg). Men det var snøfokken som begynte å «rulle» i bølger over hodet på meg, og laget «tømmerstokk-skygger». Nå var det ikke kjangs å få satt opp telt lengre. Så plan B blir å grave en kantgrop, og vente der til det er mulig å campe. Men siden det ikke regner er jeg tørr, så jeg holder varmen godt. Jeg vet hvor jeg er, og hvor jeg skal: Kjeldebu! Jeg fortsetter! Ved Kjeldebu er det kaotisk! Jeg finner etter en stund døren til hytten, og må ta av skiene forsiktig for at de ikke skal fly avgårde. I det jeg skal ta tak i døren og kaste inn skiene stuper en mann ut. Han holder døren åpen med hele kroppen, mens det sitter en dame på huk og tar tak imot skiene og bagasjen. Det er umulig å høre hva de sier. Døren smeller igjen bak meg. Ikke overraskende så jeg ikke ett eneste menneske utendørs i dag. På dette tidspunktet melder NRK om at forholdene er så dårlige at kolonnen har kjørt seg fast på Hardangervidda! BILDER: https://www.instagram.com/p/C5s6_XsMM99/?igsh=ZzU4aHJjMGNhbGRu Dag 6 av 7: Kjeldebu - Store Hansbunuten - Distanse: 23km - Temperatur: -1C - +4C - Sikt: 1km tidvis. Ellers tåke og yr - Vær: Regn, og sludd, igjen… - Vind: 8-13m/s, kastevinder 17-19m/s Utsikten fra hytten var nydelig, hadde det ikke vert for været… Vinden pisket nemlig våt nysnø, sludd og regn opp langs vinduene. Det ble ikke tatt ett eneste bilde under marsjen i dag. Det er ikke så enkelt, eller fristende, når alt er vått og kaldt. Bakken var dekket med myk bløt nysnø, men det var ikke sugende føre (enda), så framdriften var god. Vinden var rolig, foreløbig. Etterhvert tok vinden såpass mye at jeg måtte støtte meg på stavene i kastene, og det regnet og sluddet sideveis. Jeg ble pissblaut, skoene ble fyllt med vann, hanskene ble gjennomvåte, og det var mye motbakker. Føret ble sugende når snøen ble våtere. Jeg gikk hele dagen uten å ta pauser, det var for kaldt og vått til det. Slikt vær og føre krever mye energi. Oppsett av teltet var litt utfordrende i de sterke kastevindene som nok var minst 15m/s+. Men dette har jeg øvd på hjemme, så oppsettet gikk bra. Utpå kvelden måtte jeg ut igjen å grave snøankrene til bardunene dypere ned i snøen, for vinden dro de opp! Glidelåsen i ytterteltet ble jobbet opp av vinden, jeg måtte derfor improvisere med litt tråd og knyte igjen glidelåsdrageren. Resten av kvelden ble brukt til primusfyring og tørking av klær, mens teltet ristet ganske mye i vinden. BILDER: https://www.instagram.com/p/C5taP9zIFv0/?igsh=MTYya2RjZXh6eWl2Nw== Dag 7 av 7: Store Hansbunuten - Finse! Distanse: 7 km Temperatur: -1C - +4C Sikt: God sikt Vær: Litt sol, og litt regn. Vind: 6-8m/s, kastevinder på 10-12m/s Siste dag! Kanskje for første gang har jeg tid til å gå ut av «planlegging og gjennomføringsmodus», og kjenner i magen at turen snart er over og at krysningen faktisk kommer til å bli gjennomført! Krysningen av Hardangervidda har ikke bare tatt 7 dager. For meg har den tatt 3 år, på en måte. Siden jeg for 3 år siden lå i teltet, i storm, utenfor Krækkja, og dro ned til Haugastøl dagen derpå med halen mellom bena, har jeg hatt ett ønske om å fullføre det jeg startet på. Men, dagen begynte nydelig, og med lite vind. Flekker med blå himmel, og gløtt med sol, kledde fjellene i området veldig godt. Etter å ha pakket campen, for siste gang, begynte jeg på sjarmøretappen ned til Finse. Enda en gang begynte det å regne, og blåse litt, men det plaget meg ikke i det hele tatt. Jo nærmere jeg kom Finse, jo sterkere ble mestringsfølelsen. Og enda sterkere ble den av at jeg hadde gjennomført turen alene, i dårlige forhold, og med mange uværsdager i løpet av uken. Planleggingen av turen har også krevd sitt. Siden jeg har gått alene, og må klare meg på egenhånd, utenfor mobildekning, har jeg alltid måttet ha plan A, B og C, i tilfelle det skjer noe uforutsett. Jeg har snudd ruten i forhold til været, og jeg har flere ganger i løpet av turen møtt på folk som gir opp på grunn av vær og forhold. Det har fått meg og til å tvile. Da jeg ankom Finse kjente jeg meg: ustoppelig! For ett eventyr! BILDER: https://www.instagram.com/p/C5t2buaIsZc/?igsh=MTZmZHloYzcyNm0xZQ== IMG_5221.mov 73445371019__C9E1479D-05FF-41C1-85AE-72883D66D23A.mov

Og der! fikk jeg endelig ålet meg nærme nok en rype i snøen til å få et kurant bilde. Det har stått på ønskelista en stund!

Jeg har vel 4 eller 5 stykker nå. Definitivt den beste tur og kontor koppen jeg har.

Jeg bruker tidvis en Hydro Flask Wine Tumbler til å drikke kaffe av, og jeg vet at denne finnes i en versjon med keramisk belegg på innsiden. Dog vil nok yttersiden av kanten være stål, og dermed ikke helt fulltreff. God kopp ellers, uten hank, riktignok. Hva med Thermosteel CeramiSteel Coffee Ceramic Travel Mug, er noe sånt aktuelt i tilfelle? Den har også keramisk innside, men dette strekker seg til å inkludere kanten rundt også på utsiden. Hvor tykt/slitesterkt dette belegget er har jeg dog ingen peiling på. Selges blant annet på Amazon, og kommer i litt ulike typer/størrelser med samme løsning:

Må bare pirke litt her, no offence. Men brenning av plast generelt ikke er tillatt iht. forurensingsloven på grunn av utslipp av dioksiner og andre miljøgifter i naturen. Enkelte kommuner har spesifikke forbud. Aluminium er et brennbart stoff som ikke har noen kjent negativ påvirkning på naturlige kretsløp.

Det brukes to liner på disse. Man kapper de i helt lik lengde. Ene enden av linene tres gjennom det øverste hullet i midten, fra baksiden av ankeret, slik at man får to liner gjennom det hullet. Andre enden av linene tres gjennom hvert sitt hull på siden av ankeret, så da får man en line gjennom hvert av disse hullene. De 4 endene man nå har på ankerets forside (mot teltet), lager man en overhåndsknute på, og trer i en liten karabinkrok eller solid plastkrok etter eget ønske. Jeg foretrekker små e-bay karabinkroker. —————— Når man setter ankerne graver man ett tak med spaden, eller bare trakker de rett ned i snøen, på skrått mot teltet. Så drar man tauet slik at det skjærer seg ned i snøen i retning bardunen/teltet, og ved behov graver man snø over og trakker kompakt. Karabinkroken er da nesten alltid over snøen enda, med mindre der er veldig dyp og løs pudder man må grave ned i. (Men det pudderet får ligge i fred, er det oftest ikke mye vind å tenke på). Med karabinkrok, framfor ringer som man trer bardunee gjennom, blir prosessen med å grave de ut fra snøen dagen derpå mye lettere

Det mangler mye på den grunnleggende forståelsen av situasjonen for villreinen, skjønner jeg. Det som truer fjellgorillaen er noe annet enn det som truer reinen. Hvis man ikke regulerte bestandene av rein ville det i løpet av få år bli massedød. Grunnen er det begrensede vinterbeitet. Stammene ville doble seg på 3-4 år, og det ville blitt overbeite. Med påfølgende sultkatastrofe. Og når et område med lav er nedbeitet tar det 30 år å bygge det opp igjen. Flere av bestandene ville trolig dø ut. Det fins bøttevis med forskning på dette, men det er sikkert enklere å finne noen du ikke liker å skylde på.

Fikset siste stang nå i kveld. Det gikk helt fin med 40cm seksjoner der også. I motsetning til de langsgående stengene ble denne faktisk tyngre enn Nortent sin (172,4g vs 167,6g), men totalt med alle stenger inkl. pakkpose er det kun ett gram som skiller de to settene fra hverandre med DAC som tyngstemann på 612g og Nortent på 611g. Jeg får ikke helt totalvekten av Nortent-stengene inkl. pakkpose til å gå opp med individuelle målinger av hver stang - Det kan hende de tidligere målingene av Nortent stengene ikke stemmer 100%. Oh well. Spent på å teste teltet i felt! Forventer ikke å jakte de villeste stormene i nærmeste fremtid, men bare litt generell brukserfaring av både telt og stenger er fint. Og hvis det er av interesse for noen så er dette de endelige målene:

En liten samling av turklipp som oppsummerer sesongen min her oppe i nord. Velg max oppløsning.

Jeg bruker mye en 0.5l Nalgene flaske til "kopp". Hadde et nepprentrekk liggende som passer til den, da holder den litt lengre på varmen. Men selvsagt ikke termokopp nivå. Enten blander jeg ferdig det jeg skal ha med varmt vann før jeg skal ut, eller jeg fyller kun pulveret til drikke på, og har vannet med på thermos (eller koker vannet på tur for å slippe å bære vannet). Kan også ha drikkevann på flaska, og pulveret ved siden av. Passer da på å drikke vannet på den aktuelle flaska underveis først. I forhold til en kopp, trenger jeg ikke drikke mer enn jeg vil, kan skru på korken og drikke mer/resten seinere. Er garantert tett når korken er på. Vaskes i oppvaskmaskinen tredd nedpå en av tallerken spilene.

Teltstenger i løsvekt: https://www.extremtextil.de/en/tent-poles.html

Kopla i halsbandet.

Alle ryggsekker blir full uansett hvor store sekkene er. Jeg har gått fra å bruke en alltid full ( og svintung) 90L sekk, til nå å bruke en 65L sekk. Ikke bare er den tomme 65L sekken mye lettere enn den tomme 90L sekken, men jeg må være nazi når jeg prioriterer det som skal opp i den mindre sekken. Alt skal være mindre og lettere. Og dermed opplever jeg nå at jeg faktisk klarer å ha huset på ryggen med telt-sovepose-liggeunderlag-kokeapparat- fiskesaker-mat og alt det andre som gjør en tur hyggelig. Og likevel ikke bære over 16 kilo. Tips: Jeg liker whisky, men dagene der jeg kjøper en flaske på polet som jeg putter i sekken er over. Whiskyen tappes over på en tom plastbrusflaske. Og hvis man kjøper cask strength (som kan være nærmere 60%) vil en halv liter utgjøre 0,75L når man blander ut med litt friskt fjellvann som man ikke behøver å bære. Alle monner drar...

Er det ikke ganske ofte at det er forskjell på sommervarmen i nord og sør? Det er i hvertfall min erfaring - styggvær i nord betyr ofte godvær i sør og omvendt. Og på kysten kommer jo ofte den evinnelige tåka om varmen blir for høy - liker egentlig heller kald nordavind og klarvær. Varme er oppskrytt.

Har vært offline i flere dager, så jeg har ikke fulgt med på tråden. Men for å oppdatere: På mandag var jeg innom butikken og fant ut at de var utsolgt for Speedgoat 2 i min størrelse. Til gjengjeld hadde de Speedgoat 5 til samme pris, så jeg kjøpte disse. Det er altså snakk om Speedgoat 5 Mid GTX til kr 1799. Jeg har gått relativt bratte motbakketurer fem dager på rad siden da, så jeg har fått testet skoene ganske mye. Slitestyrken kan jeg ikke si så mye om ennå, men de er ihvertfall komfortable og har bra grep. "Vanntetthet" hadde jeg ikke forventet, så der kan vi vel si at de har innfridd. Naturligvis er skoene helt annerledes enn Ultra Raptor, men de utfyller hverandre. Hver til sitt bruk, tenker jeg vi sier. Forøvrig merker jeg at Speedgoat 5 i størrelse 44 er litt mer romslige enn UR i størrelse 44,5, særlig i bredden. (Vanlige UR er jo i overkant smale for meg, som nevnt.) Legger ved noen bilder av turer jeg har gått med skoene hittil. (Dessverre svært lav oppløsning på bildene, pga mobilen min.)

Skulle "bare inn å kikke" på Jakt & Friluft i Arendal... Kom ut igjen med en ny Fjällräven-jakke. https://www.fjallraven.com/no/no/herre/jakker/hverdagsjakker/sten-jacket-m?_t_q=sten+jacket Tenker å bruke den som enkel beskyttelse mot vær og vind på turer i høyden om været/temp skulle forandre segnår man ellers bare har på en t-skjorte. Litt slik jeg bruker Singi Trekking-skjorta. Veier lite, pakker lite og luftig nok for vår, sommer og tidlig høst. Regnjakke er det ikke, så engangsponcho må nok med i sekken i tillegg om det er utrygt for regn. Likte denne nye lyse fargen, skulle hatt en Vidda Pro også i den.. Så må kanskje handle en Vidda Pro til også nå da Fikk 600,- rabatt på fullpris, så godt fornøyd

Jeg var på sykkeltur i nord i fjor sommer med rekordvarme og skyfri himmel, faktisk dagstemperatur på 30 grader på Senja. Varme, midnattssol og månelandskap gjorde at jeg til tider måtte sove i skyggen av teltet istendenfor inni. 🥵 Jeg synes 10-15 grader er fin sommertemperatur når man skal være i aktivitet.

Man tenker at det er kult helt til sola steker på teltduken kl. 06:00 så du må krabbe ut for å gispe etter luft hver dag på tur 😅

Jeg har brukt den til mye. I forhold til eks. Aquasure, kan den bli hard og løsne etter en tid. Aquasure holder seg lengre. Vaske med aceton, pusse litt med sandpapir, ny runde med aceton, og så aquasure. Det har fungert på dykkerutstyr og padleutstyr veldig bra. (Test aceton på en flekk først. Enkelte underlag, som vanligvis PVC, tåler det godt og blir «primet»).

Pakker posene rett i kløven, og de er store nok til å fylle hele rommet. Pleier å putte i posene først, og så fylle de opp. Passer på å ikke ha ting med skarpe kanter inni, eller ting som lett går i stykker. Stort sett kun hundefôr og så mye av min egen mat jeg synes det er forsvarlig for hunden å bære. Jeg har den vanen at jeg plukker med meg all søppel jeg kommer over i fjellet, som dessverre kan være litt. Har derfor en søppelpose i hver kløvlomme også, oppå pakksekken. Da er det taskt å ta med seg ting, og kombinert med mitt eget søppel får jeg etterfylt volumet i kløven etterhvert som den tømmes. Også får huskyen muligheten til å gjøre en god gjerning på sin eiers vegne 😅 Har samme boka, men ikke testet den løsningen 😊 https://www.jaktdepotet.no/kinetic-icefishing-hold-all-pilkestikke-bagg Bestilte futteralet fra Jaktdepotet. Ikke testet ennå. Det blir med på en ukestur på Beiarfjellet om ei ukes tid. Men er greit polstret, så bare kvaliteten holder mål blir det topp.

I følge denne videoen så var Vern1 teltet som ble ødelagt av vind allerede skadet og plassert feil i forhold til vinden. Siste halvdel av videoen er bare komisk - skolegård-drama mellom hobbyyoutubere.

Jeg hadde samme dilemmaet og endte med Soulo. Solgte da jeg fikk hund og var innom Allak før jeg landet på Unna. Har kjøpt og solgt mange telt brukt, men Allak er eneste jeg har angret på å ha solgt. Så når jeg skaffet en hund til så fant jeg også et brukt Allak og har nå både Unna of Allak. Allak er virkelig et supert telt for én mann og 1-2 hunder Tåler neppe like ekstremt med vær som Soulo (mer duk på like mange stenger), men det tåler fortsatt det meste av vær i norske fjell, også på vinteren. Samme geniale klipsesystem som gjør det enklere enn andre kuppeltelt å slå opp i vind. Fortelt i hver ende for solid lagringsplass og mulighet for gjennomtrekk på varme dager. Selvstående for leir på krøkkete plasser (eller bare å spare på antall tunge snøplugger man må ha med). Jeg har delt mitt med 3 huskyer og hatt komfortabel natt, men vil ikke anbefale for mer enn 2 hunder fast. Hundene synes alltid teltoppsett i stua er stas. Når jeg slår opp telt for tørk hender det de finner veien inn dit, så de liker åpenbart å sove i telt (selv om de ofte sover ute).

@Marius Engelsen veldig gøy lesning med en ærlig turbeskrivelse. Det er nok noe du kommer til å huske resten av livet!

Vemodig når det som normalt skulle skje i mai skjer i april. Tok en beslutning på å bruke føten innover veien i Simskardet - det var ganske tungt å gå, men skiføret ville blitt enda verre tror jeg. Sitter nå mellom bruene ved sommerparkeringen - det er stor vannføring og isgang og det er utrolig tidlig, men sånn er det i år. Ikke lett for di som ferdes inni fjellet når det blir bare mildvær regn og vind.

Dette har jeg lurt på også, jeg har slitt mye med søvn og brukt endel sovetabletter men ute på tur sover jeg som en stein og så lenge jeg får praktisere friluftsliv klarer jeg meg uten medisiner. Jeg slapper av skikkelig ut på tur og er eneste plassen jeg kan lese bok eller ligge i ro uten å tenke på noe eller å føle meg rastløs. Noe av grunnen tror jeg at det er et perfekt forhold mellom slit og belønning. Man kan gå en hel dag men man vet at belønninga kommer da man slår opp camp. Jeg har vært så utslitt at jeg har hatt tårer i øynene men det er glemt med engang jeg har satt opp camp og fyrt opp bål eller lignende. Så er det også at man kobler fra alt annet, ikke er tilgjengelig, ikke blir påvirket av sosiale medier eller aviser for det tror nok jeg påvirker oss mere enn vi tror. Mye av det vi leser blir nok liggende i ubevisstheten og ulme. Det og leve enkelt i naturen å bare ha fokus på det mest nødvendige gjør at iallfall jeg glemmer alt man eventuelt stikker av fra. Alt det negativet blir igjen hjemme når jeg er på tur. Hjemme kan jeg sove 5t max mens på tur oppimot 10 med mye lavere hvilepuls i tillegg. Friluftsliv gir mye mestringsfølelse med liten innsats synes jeg og det er uforståelig at dette ikke blir brukt mere innen både psykiatri og ruslidelser.

Den kronikken fra generalsekretær og tidligere generalsekretær i DNT er rimelig spesiell, og fremstiller dem som den store helten i vernet av villreinen. Dette er veldig langt fra sannheten. De sloss med nebb og klør for å beholde Rondvassbu, enda det er veldig godt dokumentert at turiststrømmen til dette nøkkelpunktet er viktigste grunn til at villreinstammen i Rondane nå er delt, og har fått det enda vanskeligere. Snøheimsaken i Dovrefjell er enda et eksempel på at de setter egen hotelldrift foran reinen. I stedet lanserer de en stråmann som sier at motorferdselen ikke er godt nok dokumentert. Og at de vedlikeholder tusen år gamle ferdselsruter og dermed tar vare på kulturarv er bare bullshit. De har flyttet noen mindre brukte stier og ei lita selvbetjeningshytte, men vil ikke gjøre noe der det virkelig monner. Hvis de mente det de sier om å bevare det enkle friluftslivet, så la de ned hotellene sine i fjellet og beholdt enkle selvbetjeningshytter. Det hadde spredt turiststrømmen til mindre belastende nivåer.