Vinnerliste
Populært innhold
Viser innholdet med mest poeng siden 25. juni 2025 i alle områder
-
24 poeng
-
13 poeng
-
12 poeng
-
Jeg er ufattelig takknemlig for å bo i et land hvor man har så mye flott natur, både vernet og ikke-vernet, og med en så sterkt forankret allemannsrett. Ikke bare kan jeg gå, kjøre hundeskede, padle eller slå leir omtrent hvor jeg vil. I nesten alle våre vernede områder er det også åpnet for sportsfiske og jakt av ulike former, der det kan foregå bærekraftig. Vi kan også fritt sanke bær og sopp. I mange land er ikke noe av dette tillatt i nasjonalparker, og utenfor nasjonalparker er grunneier lokal diktator. Med noen begrensninger som båndtvang og bålforbudperioden (som også har sine unntak), så kan jeg altså drive tradisjonelt friluftsliv omtrent akkurat som jeg vil. Hvis droneforbud i vernede områder gjør at du ikke ser vitsen i å forlate sofaen, så stiller jeg meg sterkt undrende til hva slags friluftsliv du driver med. @ingen87 Takk for ryddig avklaring for de som måtte være usikker. @Ragnar N Fine turbilder! Det er ok å gjøre feil, spesielt når man tar lærdom av det. Det gjør vi alle innimellom.11 poeng
-
10 poeng
-
9 poeng
-
Oppdatering, nå har jeg testet knuten. Den gikk helt superfint å knyte, hurra. Videre fikk jeg for første gang ever faktisk en sjøørret/laks/pukkellaks på kroken! Til alt overmål mens jeg dorget i kajakken. Regner egentlig med at det var en pukkellaks, siden det er "sesong" for den nå, men i forfjamselsen over at jeg faktisk fikk fisk på, og den var stor og satt så godt at den holdt selv om jeg både måtte fiske baklengs og den hoppet flere ganger i lufta og i det hele tatt, så fikk jeg ikke sett skikkelig på den før den til slutt var revet løs. For jeg hadde overhodet ikke tenkt på hva jeg skulle gjøre hvis jeg faktisk fikk fisk. Så det ble en slags ufrivillig catch and release. Knuten derimot, den holdt. 👍6 poeng
-
Må bare si meg enig i denne og slå et slag for terrengløpeskoa. Etter mange år med fjellstøvler, tok jeg steget over til terrengløpesko (mesh, ikke vanntett) for noen år siden, inspirert av langdistansemiljøet i USA, og har aldri sett tilbake. På en og annen loffetur i nærskogen, kan jeg finne på å bruke fjellstøvler for å holde meg tørr på beina, men de blir aldri med på langtur igjen. Jeg går med medium tung sekk (telt + mat for 1 uke av gangen) og har gått i det meste av terreng, inkl. lange etapper i ur. Jeg liker: - Bedre sensorisk feedback fra underlaget - LETTERE - Jeg er kliss blaut hele dagen uansett, så kan nå slutte å lete etter den tørre veien rundt elver og myrer og bare plumpe tankeløst over - Pga. mesh pipler vannet ut igjen og det lite ubehag knyttet til å bli våt på beina, sammenlignet med å skvalpe rundt i "skobadekar" som når man uheldigvis blir våt i vanntette støvler. - Null gnagsår og blemmer Nå skal jeg ikke si at det ene er bedre enn det andre, men at det er en preferansesak. Og at ulike typer fottøy krever ulike måter å bruke beina på. Den seiglivede myten om at "godt fottøy i fjellet" er ensbetydende med stive støvler over anklene, tenker jeg er verdt å pirke litt i ja 🙂 Forrige langtur med skoa var på 600 km.6 poeng
-
En del delte meninger her i Ålesund men gondolen blir iallfall ikke bygget for de lokale.. Det er reiselivsbransjen som har bestilt dette da Outletsenteret i Langevågen vistnok kun kan kun overleve med hjelp av masse turister. Dette betyr igjen enda flere cruiceskip til Ålesundsområdet. Er det miljøvenlig? Bærekraftig? Om bygdene visner og dør så skal alltid medisinen være turisme, mer turisme. Noen voksne må dra i håndbrekket og det ser heldigvis ut til å ha skjedd no. Flere burde sikkert gjøre som Dompappen her og reist mindre. Vi flyr "aldri" på ferie selv men forstår jo at folk vil. Av alle merkelige klimatiltak som blir prakka på oss så burde kanskje en reisekvote vært en av de første. Co2 avtrykket er jo målbart og dokumentert så kanskje det skulle blitt priset etter kvoter der og?6 poeng
-
Ja faktisk, så forsøker jeg å gjøre min del. Bor i utkant Norge, kjøpt gammelt hus i stedet for nytt. Bruker lite strøm og bruker heller penger på fikse småbruket enn å pusse opp innvendig. Slår graset i slutten av sommeren, slik at gress, vill planter og annet kan gro i fred. Tar ut ved, men kun for å tynne ut skogen jeg har, og lar alltid noe bukskas stå igjen til haren og elgen som stikker innom (eglen har en fast plass på vinteren som den bruker som nattleie). Størst motivasjonen til å flytte til utkanten var å komme nærmere naturen, samt at det er mye triveligere å bo her enn i sentralstrøk. Skal ikke gå mange km før jeg er i vill natur. Kjører selvfølgelig diselbil, men har noen mil å kjøre for å komme til sentralstrøk og ser ikke poenget med å ha elbil. Har ikke behov å reise noe sted for å komme meg på "ferie". Har ikke flydd eller vært utenlands siden 2013. Sier jeg har ferie hver dag etter klokka 15.30 året rundt Slik, er det for mange som bor her i utkanten.5 poeng
-
Samme her i nord. Jeg har aldri planlagt teltplasser på forhånd. Jeg har gjerne sett for meg vannene/elvene jeg skal fiske i, og så finner jeg meg en egnet teltplass i nærheten. Skal jeg "opp i ura" er det som regel så eksponert for vær og vind, at jeg ikke ser noe poeng med å telte der i utgangspunktet. I de tilfellene blir det ofte dagstur opp og ned, eventuelt at jeg legger igjen sekken lengre ned i terrenget og går med dagstursekk til topps. Når jeg går på lengre fjellturer følger jeg ofte daler, og her er det frodig, med vann i dalbunnen. Den feilen som jeg ofte gjør, er at jeg ikke tar høyde for midnattssola, som plutselig lyser på teltet i 1 tida.. Da vet man at man har en lang natt foran seg! 😅 Det er nok stor forskjell på disse fjellene, hvor toppene ligger mellom 1300 og 1800 moh, og feks Jotunheimen. Dette kunne vært 90 % av mine teltplasser:4 poeng
-
Takk for det! Været videre ble heldigvis mye bedre enn meldt, så vi kom ganske tørre frem i leir for dagen😁 Og takk for både husrom og mye god inspirasjon for ruten videre i nord!4 poeng
-
4 poeng
-
Det er pussig at vi ikke greier å leve med noen få bjørner i Norge. I Romania har de rundt 10.000 - 13.000 brunbjørner i et land som er litt over halvparten så stort og med fire ganger så mange mennesker ...4 poeng
-
Nå er det vel heller nikkersfolk som har søkt om å få bygge gondolbane.. Har du sett hva slags folk som går med dette plagget?4 poeng
-
Bla bla bovaer bla bla. Jeg er så lei av å høre på slik. Vet du at (omtrent) alle melkeprodukter på butikken kommer fra kyr med metanhemmere i seg? Alle driver og syter angående Bovaer, men metanhemmere har vært i bruk lenge i form av Agolin. Det har ikke Facebook mafiaen fått med seg, som nå boikotter Tine og skifter til Røros meieriet. Dessuten står verden ovenfor en klimakrise. Ja, mesteparten av utslipp kommer fra industrien, men vi kan fortsatt gjøre vår del. Og ja, metanhemmere er en del av det. Kyr tar ikke skade av det. Metanhemmere vil ikke redde verden, men alle monner drar.3 poeng
-
Er dette Se & Hør? Jeg hater rykter. Og hører aldri på slik sladder. Som en instruktør sa når vi møtte på opptak i Forsvaret og ryktene gikk om «helvetesuka»: «rykter er ubrukelige og du kan velge å gjøre en av to ting: enten drite i de eller doble innholdet og sende det videre til nestemann. For det har sannsynligvis han som fortalte de til deg gjort også».3 poeng
-
Det stemmer. Nå jobber jeg heldigvis ikke med det lengre, så jeg ser litt mellom fingrene på det, men kanskje ta bort dronebildene? Det første som jeg tenkte på når jeg så denne flotte turen til @Ragnar N er at de øyene og holmene rundt Sæter- og Hømmervatnet er særlig viktige hekkeområder: "Likeså bør det vurderes et forbud mot ilandstigning på holmer, der det kan ligge reir av både storlom og ender, dersom det f.eks. benyttes kano, kajakk eller båt, enten det er for turen sin egen del eller i forbindelse med fiske". https://brage.nina.no/nina-xmlui/handle/11250/2643015 Slike regler har aldri blitt innført og jeg tror informasjon er total fraværende der oppe i Fridalen.3 poeng
-
Denne har vel vært nevnt i tråden tidligere, men da var vel prisen et hundrings dyrere enn nå: Kvistbrenner Solo Stove Titan (i rustfritt stål) til kr 299,- hos Rusta Denne koster vel betraktelig mer hos andre forhandlere, stort sett 1000+ kr.3 poeng
-
Jeg har pleid å bruke flyfoto, og da har jeg ofte funnet fram til noe som ser ok ut. Det pleier å stemme langs kysten i hvert fall. Ellers er fjellene på vestlandet (bergsdalen, stølsheimen) veldig enkelt å finne teltplass. Jeg pleier egentlig bare å se meg rundt når jeg går, og da blir jeg kjent nok med topografien til at jeg får en formening om hvor jeg bør gå for å finne teltplass. På flyfoto ser man gjerne noe som kan ligne på gressmatter nedi dalene, skoggrensen og ved vann. Oppe i bratt steinur er det hel lite hensiktsmessig å stoppe for en overnatting.2 poeng
-
Ikke uenig i dette. Matsikkerhet er beredskapslagre, men det er mer også. Det handler om ivaretakelse av dyrkbar jord, hindre nedbygging, trygghet om at maten er ren, antibiotikabruk osv.2 poeng
-
Det er også av stor betydning hvilket telt du har. Et lite selvstående kuppeltelt av typen Hilleberg Unna får jeg lurt inn nærmest overalt. Har du 3-manns tunelltelt med stort fortelt trenger det mye større plass og krever bedre underlag til plugger. Jeg bruker forøvrig også Norge i bilder når jeg planlegger turer, men det er ikke alltid virkeligheten stemmer med den imaginære perfekte teltplassen jeg har sett meg ut.2 poeng
-
Jeg vet at Agolin har vært brukt en stund, men langt ifra hos alle. Nå har staten gått inn å sagt at dette SKAL brukes av alle som skal ha støtte. Med andre ord, ingen vei utenom. Jeg er like lei av å høre om at alle monner drar. Vi snakker musepiss i havet her som skaper milliard industri for få og risikerer å forsøple maten vår. Men det er greit, skal man ta denne klimakrisen seriøst er det faen meg på tide at de tar tak i de tingene som virkelig kan gjøre en forskjell først. Mener jeg.2 poeng
-
@Luftig, @thomas christensen Jeg la merke til det samme. Det sto i en føremelding at Larsbu var lagt ut, men det er ikke registrert i brooversikten. Jeg har nå ringt litt rundt: Finsehytta: Broene mot Kjeldebu er lagt ut. Larsbu er allerede registrert, så mot Krækkja skal også være greit. Sandhaug: Broene mot Litlos er lagt ut Litlos: Litlosbroa er lagt ut. De 3 neste, sørover mot Hellevassbu kommer ut på tirsdag. I morgen er det kontortid igjen, så kanskje DNT oppdaterer da..2 poeng
-
Jeg har drevet mye og ofte friluftsliv( lengre turer) i bjørneland ,og de siste 25 år , har jeg møtt bjørn over 20 ganger, med hund. Bjørn løper unna og skyr mennesker som pesten er min erfaring. Jeg ferdes bevisst i områder med rovdyr, da det kjennes nærmest meningsløst å drive friluftsliv uten nærver av ulv, gaupe, bjørn eller jerv. Dette gir for meg friluftslivet en ekstra dimensjon. Når det gjelder episoden fra Finnmark ryktes det at vedkommende person trente hunden sin på bjørn ved å slippe den bevisst på stedet hvor binna m 3 unger lå og spiste på ett elgkadaver. Det var også satt ut viltkameraer ved kadaveret. Lignende episoder har skjedd i Jamtland ( Sverige) hvor bjørnejegere trener sine hunder på våren, hvor bjørn løper etter enslige hunder. Hele bygda i Finnmark visste at det lå ett kadaver akkurat her og at ei binne m unger hadde tilhold her. Viltkamera bilder var spredt til allt og alle over lengre tid Hvorfor kan vi ikke la ville dyr få fred i en sårbar tid, under båndtvangen?2 poeng
-
Fiske er min hoved-hobby, og som et resultat av det knyter jeg palomar-knuten hundrevis av ganger hvert år og jeg gjør det på både braid, monofilament og multifilament, det fungerer helt fint. Forøvrig testet Berkley forskjellige typer fiskeknuter for noen år siden, og resultatene fra de testene er lagt ut på denne nettsiden: https://www.knotsforfishing.com/knot-strength-chart/ Score ble gitt i henhor til hvor mye styrke knuten klarte å oppnå kontra oppgitt styrke på snøret. Palomar knuten scorte 115.8% på monofilament, 100,7% på fluorocarbonog 113,5% på multifilament-line. Den knuten du la ut bilde av tidligere heter forøvrig trilene-knuten, score på den var 117.2% på monofilament, 99.8% på fluorocarbon og 106.4% på multifilament. Med andre ord, den er omtrent 1% sterkere enn Palomar-knuten på monofilament. Jeg vil tro at problemet ditt med palomar knuten er at du ikke strammer den nok på monofilament, på multifilament trenger du knapt å stramme den mens på monofilament så må du ta i skikkelig samt passe på at den sitter riktig rett over øyet. Men igjen, jeg kan 100% garantere at knuten faktisk fungerer godt på alle de 3 hovedtypene snøre, inkl monofilament. Og igjen, det er Berkley selv som utførte testene for mange år siden og lagde en videoserie de kalte knot-wars som de la ut på YouTube. Så produsenten av snøret ditt sier i praksis selv av Palomar fungerer. Til slutt kan jeg nevne noen små poeng: 1. Knutestyrke varierer etter snøretykkelse, den beste knuter på tynt snøre er ikke nødvendigvis den beste knuten på tykt snøre, selv når det er akkurat samme snøret. Palomar fungerer omtrent like godt på alle tykkelser, men det er mye vanskeligere å stramme Palomar-knuten når snøret er tykt. 2. Oppgitt dimensjon og styrke på snører er langt over det som er faktisk styrke i de fleste tilfeller. Line Laboratory (Nettside/YouTube) Tester faktisk styrke. Et snøre som sier at det feks tåler 20 kilo kan gjerne tåle 60 kilo. 3. Overall beste knuten jevnt over alle typer snøre er Berkley Braid Knot. Som faktisk er bedre på Monofilament og Flurocarbon enn den er på Multifilament..2 poeng
-
2 poeng
-
2 poeng
-
Tilpasningsdyktigheten til mennesker, er svært dårlig. Vi forventer dessverre at naturen og alle ville dyr skal tilpasse seg oss.2 poeng
-
Det kommer bilder hver andre til fjerde dag på Copernicus Browser. Hvor mye man ser av landskapet avhenger selvsagt av skydekket. Bildet fra i går, med listing av hvilke datoer det er bilder for uansett skydekke. Det går an å zoome inn på bildene. Et utrolig godt planleggingsverktøy! Selv skal jeg på telttur fra Haugastøl til Finse i neste uke, på nordsiden av toglinja / under Hallingskarvet. Snøen pleier være ganske fast på denne tiden av året, jeg tenker ikke ta med meg truger. Gåing på sommersnø tar bare litt mer tid og energi enn å gå på barmark. Det er så godt som bart rundt Haugastøl, men mer snø mot Finse. Antagelig finner jeg teltplass på barmark nær Finse, men jeg skal helgardere meg ved å ta med spade og fullt sett med snøplugger, så kan jeg få forankret teltet godt, uansett hvor jeg velger å slå meg ned.2 poeng
-
N+1 må vel gjelde 🤣. Vi tenker å beholde vårt leide krypinn på fjellet. Der er det ingen luksus. Her er det soverom, etc, strøm og sommervann. En kraftig oppgradering med andre ord.2 poeng
-
Helt ening. Skal ikke skyve det inn i en skuff at "noen" fyker rundt på bena eller på ski med nikkers. Har sett flere Men du finner de fleste av disse rundt typiske steder som Holmenkollen eller på Hafjell hvor den kapitalistiske eliten befinner seg. Tviler på at "nikkers mafiaen" er ansvarlig for å har stukket "kjepper" i hjulene for gondol på Sulafjellet @tshansen. Var en liten trend på 90 tallet, rundt tiden på OL på Lillehammer, hvor populariteten rundt telemark ski økte, hvor flere kjørte med telemark med nikkers. Sikkert en salig blanding med høyre- og venstrevridde folk. Men at en del som heiv seg på denne trenden var venstre orienterte med stor hang for å bevare natur. Men fleste av disse er blitt godt voksne og sikkert ikke like stor for hang til å bevare natur lenger, noen er meget mulig også gått over til høyresiden.2 poeng
-
Jeg er ikke noen stor fan av fluefiske, så jeg tar nesten aldri med meg fluestang til fjells. Men av og til er det jo kun fluer fisken vil ha, så derfor har jeg gått til innkjøp av tenkara stang. Denne er rett og slett enklere å pakke og veier mindre enn en vanlig fluestang, så da har jeg i alle fall noe hvis lysten skulle være der. Stangen er 100g tung, 4,57 meter lang og med snøre og en liten flueboks blir det under 200g totalt. Samt at den er veldig enkel å pakke siden det ikke er noen stangringer eller snellefeste. Blir spennende å prøve men jeg har ikke fått snøret til stangen enda.. 🙄2 poeng
-
Det er ikke bjørnene jeg ville vært bekymret for på Skjækerfjella. Det finnes små hårete skapninger som er langt mer ondskapsfulle enn bjørner, og de er overalt på det fjellet. De bryr seg ikke om du har våpen, kamuflasjeklær eller om du lager mye lyd eller er helt stille. De viser ikke engang respekt hvis du trekker ut DNT-medlemskortet ditt. Til tross for sin lille størrelse er de fullt i stand til å bite hodet av en voksen mann:2 poeng
-
Hvis man vil på gondoltur er det ikke lange turen til Åndalsnes. Bra at Sulafjellet får slippe.2 poeng
-
Gjekk nett inn på tråden for å dele denna eg også. Dette gledar eit hjarte som fleire gongar har nytt fredelege vinterdagar oppe på denne perla av eit "fjellplatå", med utsikt mot storhavet. Hurraaaaaa 🥳🥳2 poeng
-
Ble kanotur og strandliv. Spv i hengekøye uten tarp. Unghundens første kanotur men han skjønte raskt at det var en svært behagelig måte å forflytte seg på i sommervarmen. Samme utsikt midt på natta og midt på dagen. Ikke store forskjellen nord for polarsirkelen. Noen kaffekjeler ble det. Hadde en tråd om slangeprimuser før valget falt på MSR Dragonfly. Godt fornøyd med den.2 poeng
-
I dag så har jeg vært i Rago Nasjonalpark i Sørfold kommune. Oppstart fra Litsjsand i Nordfjord. Lengde ca.11 km t/r, det tok 4-5 timer i delvis kupert og fuktig terreng. En noe krevende tur. Litlverivatnet på bildet under: Litlverivassforsen på bildet under. Den har et fall på ca. 223 m og er en av Nord Norges høyeste fosser: Her fra hengebrua over fossens høyeste punkt:2 poeng
-
Jeg går noe ish sånn her frem: 1. Se i norgeskartet og finn noe der det både er fjell/åpent og relativt flatt/ikke tett mellom høydekurvene 2. Se på satelitt/flyfoto av samme område for å bekrefte noenlunde underlaget. Er det mye skogsområder er dette spesielt nyttig for å finne steder med litt mer åpning i skogen. Jeg bruker Topokart, der har man raskt skifte mellom norgeskart og satelitt/flyfoto. 3. Undersøk fysisk på stedet om det er flatt nok for teltet ditt. Det hjelper å være litt kjent i terrenget fra før for å kunne avgjøre tidligere om plassen du har sett for deg har en sjanse for å være bra. Flatt og fint i både kart og flyfoto kan også være flatt og bare vierkratt som ikke kommer så godt frem i flyfoto. Skogsteltetips: Aldri stol på mistenktsomt åpne skogsområder i flyfoto. Det er som regel hogstflater og mer eller mindre umulige å telte i1 poeng
-
Se på kornbeholdningen vår. På 60-tallet hadde Norge 7 måneders kornbeholdning. I stortingsmelding i 1977 ble målet oppjustert til 12 måneder. Men det gikk fort i glemmeboka. I 2003 var beholdningen i realiteten 0 og vi startet byggingen av studentboliger og kunstsiloer av kornsiloene. I 2024 gikk virkeligheten opp på løvebakken at hvis shit-hits-the-fan så vil ikke landene med overproduksjon selge til oss oljenisser uansett hvor mye penger vi har, men faktisk prioriterer sine egne borgere. Det ble derfor satt et mål om 3 måneders beholdning innen 2028-2029. Pr i dag har vi ca 1 måneds beholdning.1 poeng
-
I Jotunheimen synes jeg ofte det er fint å telte rundt 11-1300m. Under det blir det fort mye kratt og skog, og over det blir det fort mye stein. Jeg var på ukestur i jotunheimen vest i forfjor (gikk sånn omtrentlig Leirvassbu, Olavsbu, Fondsbu, Fleskedalen til Skogadalen, og så tilbake til Leirvassbu, men siden jeg hadde telt ble det litt ulike varianter her og der). Jeg gikk gjennom ruta og ulike alternativer på flyfoto først, og hadde veldig god nytte av det (gå inn på norgeibilder.no). Der du fort hva som bør være teltbart eller hva som bare er en steinrøys. Ved elver er det ofte også gjerne myr/vått. Dette kan man gjerne kombinere med å se på kartet (på f.eks ut.no) og se om det er mye helling i terrenget. Man ser ikke så lett på flyfoto om man ender opp i en bratt bakke eller ikke. Nå har jeg ikke vært der selv, men f.eks i området rundt Galdeberget på ruta mellom Fondsbu og Torfinnsbu ville jeg tenkt: - Sydsiden av Høystakktjernet - ser ut som en fotballbane uten stein. Må være lett å finne plass her. - Området rundt Uksedalstjernet - ser helt krise ut. Bare stein og ur! - Galdebergstjerne - elvedeltaet på nord-vest siden ser flatt ut og er sikkert fint om det er tørt. Nord-øst siden er også relativt steinfri men muligens bratt? - Langedalstjernet - Østsiden ser steinfri ut, men på kartet er det tett mellom kotene her. Ved elveutløpet på syd-øst siden ser det både flatt og steinfritt ut. Såpass definert hva som er elv og hva som ikke er elv, så helt sikkert tørt her også. - Nedover Langdedalen er det sikkert vanskeligere å finne noe, mye bakker her og elva vil nok helt sikkert bråke en del.1 poeng
-
Jeg er så tjukk i hue at tinnfoliehatten ikke passer. Derfor finner jeg ikke noe merkelig i at vårt investeringsfond plasserer våre penger i forbedring av fremtidig matproduksjon. Ingen sier at dette redder klimaet, men det kan bidra til å redusere utslipp fra kjøtt- og melkeproduksjon.1 poeng
-
Jeg tok en ny titt på denne i dag, og jeg ser at den dessverre bare er delvis oppdatert. Det er lagt ut bruer som i denne oversikten fremstår som om de ennå ikke er klare til bruk. Fra driveren på Finsehytta har jeg fått bekreftet at de la ut bruene ved Finseåi og Finsefetene 27. juni. I tillegg er sommerbrua ved Larsbu nord for Krækkja (retning Finse) lagt ut, det samme er brua som i oversikten er navngitt "Krækkja - V+S: Kjeldebu+Halne".1 poeng
-
Du får teste, men kort fortalt så krever det mye mer krefter å stramme den på tykk monofilament. Jeg har forøvrig alltid tang med meg når jeg fisker, så tangen brukes til å forsikre at knuten er helt stram. Da tar jeg tak i enden som skal kappes med tangen og drar den i motsatt retning av den som skal beholdes.1 poeng
-
Ikke i -nærheten- av samme turkultur som i Norge... Heller ikke i nærheten av samme distriktspolitikk som i Norge. Her i landet skal folk bo over alt. I nesten alle andre land flytter folk til byene for å få tilgang til internett, strøm, og sånne elementære tjenester. Ikke mange land bygger broer til øyer med 1000 folk på, og fiber til bygder med 300 mennesker.1 poeng
-
Har nå fjernet dronebildene. Synd hvis det er tilfellet, for da kan det fort være på sin plass med mer informasjon rundt innfallsporten ved Fridalen, for det var flere etablerte leirplasser og bålgruver (... og søppel ...) på denne vesle øya (snaut 100 m på det lengste).1 poeng
-
Personlig er jeg 100% for naturen og at all utbygging er ugreit uavhengig om det er til samfunnets interesse eller ikke. Jeg mener at vi må kunne "knuse" noen egg på påkostning av "samfunns interesse". Hvorfor? Fordi vi har bygget alt for mye, medregnet det forrige generasjoner har gjort. Forskjellen er at i dag foregår mye av nedbyggingen i ekstremt tempo. Dette skjer ikke bare her på berget, men i store deler av verden. I tillegg så kommer dette opp på "klimakrisen", kraftig reduksjon av bestander av dyr- og insekter, samt krig og elendighet som truer verdensfreden. Trenger ikke å være rakket forskere for å skjønne at dette bærer en vei. Da blir ikke vanskelig å si at all nedbygging er ugreit, selv om dette kan medfører til "flere arbeidsplasser", billigere strøm, finere vei osv osv. All natur som ikke blir bygget ned roper jeg hurra for, selv om det er liten flekk på par hundre kvadratmeter. Vi er nå på det nivået!1 poeng
-
Men det er jo ikkje slik at folk som ikkje har supert o2 opptak og er 100% fysisk tilstand er dei som har einerett på natur og opplevelser. Allereie i dag så er det vegar kloss inntil brearmer og opp på fjell i store delar av vestland fylke, du kan kjøre på kryss og tvers i fjellheimen og nesten til toppen av norges høgaste fjell. Stikk ein fing i jorda, intensjonen bak gondolideen er blotta for omsyn til brukargrupper med nedsatt fysisk funksjonsevne, den bygger ideen om å sikre ei verdiskaping som byggjer på volum av folk, noko du får gjennom cruiseturister og store gruppereiser. Ein skal ha store volum for å sikre at ein gondol går rundt. Gondol eller ikkje (helst ikkje), då må ein ikkje bruke stråmannsargumentasjon som barn og gamle folk og folk i rullestol, fordi det er ikkje det som er intensjonen med dette konseptet.1 poeng
-
Raskt og enkelt å sette opp. To stenger og en håndfull plugger så står det fint. I mye vær bør du bruke alle pluggene, selv om det er "selvstående". De to stengene tres inn fra samme kortside. Jeg pleiet å dytte begge helt inn før jeg strammer opp, trer de i koppen og reiser teltet. I litt vind kan gjerne kortenden i motsatt ende festes med plugger først. Langsidene har hver sin plugg nederst med en metallring. Jeg har knytet en løkke på hver av disse, slik at hvis ikke det er godt pluggfeste i bakken akkurat der ringen er, så kan jeg bruke løkka og forsøke 10 cm lengre unna. Løkka muliggjør også bruk av snøplugger om du skal bruke teltet på vinteren. Ellers kan man gjerne hekte av et par av festene til innerteltet om man vil ha litt mer fortelt. Det hender det jeg gjør.1 poeng
-
1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+02:00