Vinnerliste

Tur i tåke og sol på Havrefjell og Ormfjell (Gjerstad/Agder) forrige søndag. Kun rolig tur, 11km 3t50min. Litt ekstra vekt i sekken, som ikke ble brukt..

Del 1: Besettelsen!En gang på slutten av nittitallet hang jeg og mine «homies» i skogkanten og smugrøykte ved ei gammel hytte det visstnok spøkte i. Til vår store glede fant vi et gammelt Vi Menn-blad – sånn var det den gangen: Du kunne gå ut i skogen og finne blader med nakne damer og det som verre er. For en æra. Mellom en annonse om en massemorder og ei erotisk novelle sto det en artikkel om et bortgjemt fjellvann på Sunnmøre. Ørreten der skulle visstnok være i størrelse dobbelt D – og helt uten silikon. Jeg måtte dit. Det ble en besettelse. Årene raste forbi. Søvnløse netter. Tips som ledet til ingenting. Tvilsomme møter i bakgater som luktet gammel urin. Og alkohol. Masse alkohol. Jeg holdt på å gå under. Men en dag skjedde det: en SMS fra et uregistrert kontantkort. Kun koordinater – og ett ord: Vi Menn-vannet. Vi menn-vannet. Bildet er AI generert.Del 2: Rekrutten! Etter å ha sett altfor mange dårlige skrekkfilmer, var det helt uaktuelt å dra alene. Derfor rekrutterte jeg Guttorm – evig optimist og akkurat passe naiv. Han ble straks gira på opplegget og sverget at han aldri skulle røpe beliggenheten til Vi Menn-vannet. Vi avtalte å møtes 27. september klokka 08.00 sharp. Da vi endelig var klare til å gå, dro Guttorm fram en caps med påskriften «I ❤️ Latinas». I alle dager. Han forklarte fortvilet at det ikke var et bevisst valg – «nei asså, berre nåke gammalt eg fann i boda – skulle kastast. Fann ikkje turcapsen, så eg tok den her.» Når jeg så på de uskyldige dådyrøynene til Guttorm, kombinert med den milde Lepsøya-dialekten, skjønte jeg at han snakket sant. Den kombinasjonen var umulig å stå imot, og knakk til og med en kynisk jævel som meg – jeg bare måtte tro på ham. Likevel… en caps med «I ❤️ Latinas» – blodharry, ja. Men med tanke på turens Vi Menn-tema? Innafor. Så vidt. På vei opp fjellet traff vi en barnefamilie på søndagstur. Jeg har aldri sett Guttorm så rask på labben; før jeg rakk å si «Latinas», var capsen borte fra hodet og plassert trygt i sekken. Der ble den værende resten av turen. Bildet er ikke AI generert, dessverre. Del 3: Kan det være her? Fire timer senere sto vi og speidet ned mot et mørkt vann som lå som ei gryte tett inntil en bratt fjellvegg. Her var det bare skygge – sola slapp ikke til. Et kaldt gufs krøp nedover ryggen. Vannet lå der – mørkt, stille, bunnløst. Et sted som ikke akkurat inviterte til besøk. «Kan det virkelig være her?» sa jeg til Guttorm idet jeg trykket en dobbelposesnus under leppa. Guttorm så skeptisk ut. Plutselig skvatt vi til av en lyd som brøt stillheten brutalt. «I helv…?!» ropte jeg.«Hjort i brunst!» svarte Guttorm kjapt – og det var mange. Fra høyden vi sto på kunne vi se minst fire hjortedyr i bjørkeskogen på andre siden av dalen, og det hørtes ikke ut som hjorten var spesielt begeistret for besøk av mennesker. Men det var ingen vei tilbake nå. Vi snek oss ned mot vannet – og håpet på det beste. Fotograf Guttorm KjærstadDel 4: Fiasko!Det er ingen overdrivelse å si at tenningsnivået var skyhøyt da det første kastet skulle tas. Tankene raste gjennom hodet: Har jeg endelig funnet Vi Menn-vannet? Skal flere års lidelse endelig ta slutt? Nå gjelder det! Sluken lander med et tilfredsstillende plask, og det tar ikke lang tid før det strammer i sena. «Fisk!» roper jeg til Guttorm. Kan det virkelig skje nå? Men så … «Dette er den slappeste kilosørreten jeg har kjent noen gang.» Og det stemmer. Når jeg får den opp, viser «kilosfisken» seg å veie 200 gram, være tynn som ei flis og generelt usjarmerende. Vi prøver noen kast til. Ingenting. Fadesen er et faktum. Vi går slukøret tilbake til teltene. Nå må det drikkes hardt for å komme over skuffelsen. Fiasko! Del 5: Kanelsnurrmysteriet!Da vi kom tilbake til teltene, så vi – til vår store forskrekkelse – at det lå én kanelsnurr oppå duken på hvert vårt telt. Noen hadde vært der. Var det en advarsel? En hilsen? Ikke godt å si. Guttorm tok naturligvis på seg oppgaven med å smake først. Han tygde lenge. «Neiss, den smakte heilt vanlig,» sa han. Ingen tegn til forgiftning heller – i hvert fall ikke umiddelbart. Jeg likte det ikke. Var dette et tegn på at vi var på riktig sted? Eller et tegn på at noen fulgte med? Uansett fikk jeg en dårlig magefølelse. Guttorm fikk spise min snurr også, hvis det skulle være lov å si. Jeg tok ikke sjansen. Aldri hadde jeg vært så skeptisk på grunn av en kanelsnurr. Men én ting var sikkert: Vi er ikke alene… Guttorm går slukøret tilbake til leirplassen.Del 6: Når alt stemmer!Natta ble lang. Jeg sov dårlig. Hver gang jeg duppet av, våknet jeg brått av at jeg ropte «Kanelsnurr!» Jeg holdt på å tørne. Neste dag dro vi tilbake til det angivelige Vi Menn-vannet. Vi måtte gi det et siste forsøk. Det ble mange resultatløse kast, igjen. Tvilen meldte seg. Hadde vi blitt lurt? Hvem sendte egentlig den meldinga? Og sist, men ikke minst – burde Guttorm ta på capsen igjen? Men så skjer det noe. Vinden stilner. Et svakt trekk kommer fra sør, som en varm eim av sigaretter og alkohol. Stillheten legger seg tett over oss – til og med hjorten er stille. Så bryter sola gjennom skylaget. Skyggene trekker seg tilbake. Alt som var grått og kjølig får plutselig farge. Det som nettopp virket kaldt og uvelkomment, blir varmt og vennlig. Det er som om noe klikker på plass; forbannelsen som har ligget som et tungt slør over oss, slipper endelig taket. Magien treffer oss. De neste minuttene kommer vi aldri til å glemme. Ørret på seks hekto. Sju hekto. Åtte hekto. Ni hekto! Alt i løpet av tjue minutter. Og til slutt – en helt nydelig ørret på 1,1 kilo. Tatt av meg, selvsagt. Idet skylaget legger seg igjen og sola forsvinner bak fjellveggen, er det kalde trekket tilbake. Fargene forsvinner. Som om ingenting har skjedd – mørkt, kaldt og uvelkomment. Ikke en lyd. Ørretbonanzaen er over. Vi er stille. Ingen sier et ord – helt til Guttorm klarer å stavre fram noen få, velvalgte setninger: «Ka i helsikkens skjedde der?» Vi fant Vi Menn-vannet. 1,1 kg. Fotograf Guttorm Kjærstad 9 hekto! For en K-faktor! Fotograf Guttorm Kjærstad 8 hekto, prakteksemplar. Fotograf Guttorm KjærstadDel 7: Over og ut!For en opplevelse dette har vært – på tide å vende hjemover. Da vi kom fram til bilen, stoppet vi brått. Midt på panseret lå det en kanelsnurr. I helsikke… noen hadde vært her. Hva prøvde han (eller ho) å fortelle? En advarsel? Likbleike så vi på hverandre. Vi ble enige om at Vi Menn-vannet aldri skal besøkes igjen. Det fikk bli med den ene gangen. Kartet brennes. Alle spor på mobilen slettes. Vi fant Vi Menn-vannet, men det hadde sin pris. Etter flere års slit og besettelse satt jeg igjen med en tomhetsfølelse – som et arr i sjela. Alt jeg hadde gått glipp av, og alt jeg hadde neglisjert på grunn av denne forbanna fiskedrømmen – barna, fruen, venner, huslånet, jobben – alt kom plutselig tilbake til meg som en bølge av dårlig samvittighet. Guttorm hadde skjemt seg ut med den helsikkens capsen, og vi hadde nesten blitt overfalt av en hjort i brunst. Sist, men ikke minst: kanelsnurren. Hvem den syke kanelsnurrjævelen er, forblir et mysterium. Over og ut. Se hele artikkelen

Det skjer i første omgang via at man ser på teknikkene brukt i utstyr funnet på plassen. Feks at man ser på produksjonsteknikken brukt til å produsere spydspissene, så ser man på metodene som er benyttet for å fremstille jernet samt utformingen av spydspissene som har variert gjennom tidene. Videre kan man bruke C14 datering, kort fortalt går denne dateringen ut på at C14 dannes av kosmisk stråling, Karbonatomene blir så en del av CO2, og CO2 tas opp i planter og trær via fotosyntese. C14 betyr at Karbon atomet har 6 protoner, 8 nøytroner, det er derfor en karbon-isotop. Når trær lever har de omtrent identisk C14 og C12 med luften rundt, mens etter at de dør vil forholdet mellom C14 og C12 reduseres over tid. C14 har en helt fast halveringstid, som er på 5730 år. Så ved å undersøke C14/C12 forholdet i en død plante, kan man finne ut omtrent nøyaktig hvor lenge der siden den døde. Dette fungerer da på planter, men også alt anner som utveksler CO2 i livssykklusen, så man kan se på C14 i gamle bein, tenner, hår, fjær, pels osv for å datere ganske så nøyatig hvor lenge det er siden de døde. Til slutt ble det funnet en haug med bjørk på stedet, og ved å se på årringene på de største bjørkene kan man sammenligne ringmønsteret med det vi vet om det lokale klimaet. Dette kalles dendrokronologi. Har man barkkanten kan fellingstidspunktet bestemmes til et bestemt år, noen ganger til sesong. Til slutt setter man sammen informasjonen og gir er estimat på det. Noen ganger kan man være veldig sikker på estimatet, andre ganger er usikkerheten høyere. Vi vet også at mellom år 536 og 660, så var det en ekstrem kuldeperiode som skjedde som følge av flere store vulkanutbrudd i løpet av kort tid. Så det at de kunne sette opp fellen i akkurat dette området forteller oss at det skjedde i forkant av kuldeperioden. Som jeg allerede har gått inn på, vi vet ekstremt mye om klimaet både da og nå. Isfritt rundt år 500 var et lokalt smeltevindu i Norge, fulgt av rundt hundre år med kulde 536 til 660 på grunnlag av vulkanutbrudd som skapte en periode med hungernød og helvette rundt om i hele verden. Det er ikke sammenlignbart med dagens situasjon. Det vi har nå er rask, global oppvarming som følger økningen i klimagasser. CO2, metan og lystgass er klimagasser som er på rekordnivåer. Vi har isprøver som er så gamle som 6 millioner år og vi ser ikke tilsvarende noensinne. Karbonisotoper peker rett på fossilt brensel. Bakkemålinger og satellitter viser akkurat den varmesignaturen drivhusgasser gir. Om du stadig vekk skal kommentere klimaet kan du jo ta deg bryet med å se en video laget av noen som faktisk vet hva som foregår? Anbefaler denne, videoen forklarer hvordan vi vet det vi vet om klimaforandringene: https://plus.nasa.gov/video/how-we-know-what-we-know-about-climate-change/ Eller eventuelt denne, som passer fint for de som alltid må komme med en idiotkommentar angående hvordan små hendelser isolert sett må bety at klimaforandringene ikke er reelle. Det du bør ta inn over deg er at enkelthendelser betyr veldig lite, vi vet at klimaforandringene er menneskeskapte fordi vi ser på helheten og årsakssammenhengene.

En beretning fra (noe så sjeldent som) en uke i Lierne Nasjonalpark i Trøndelag. "Fjellrøyedans i Lierne"

Noen ganger er det fint å dra til et vakkert sted og slappe av uten campingutstyr eller hyttereservasjoner – uten engang å kjøre bil for å komme dit. Bare hopp på en buss/tog/skip/taubane og nyt den vakre naturen. Jeg bestemte meg for å ta en slik tur 5. november til et sted som heter Brunnen i det sentrale Sveits, men jeg overså at dette var en spesiell dato i den sveitsiske kalenderen, nemlig Rütlischiessen. Det er da skyttere fra skytterforeninger over hele Sveits tar veien til Rütli-engen og deltar i en masseskytefestival. Tradisjonen markerer den (antatte) hendelsen i 1307 da representanter for tre kantoner rundt Vierwaldstättersee (Lake of Lucerne) kom sammen på Rütli-engen og sverget en solidaritetsed med hverandre mot Habsburg-dynastiet. Hendelsen regnes symbolsk som fødselen av den sveitsiske nasjonen, selv om det sveitsiske føderale charteret fra 1291 er blitt vedtatt som det offisielle grunnlaget for landet. Den enkleste måten å komme seg til Rütli på er med båt over Vierwaldstättersee fra Brunnen, så dagen for besøket mitt var spesielt travel ved skipsbryggen. Unnskyld at jeg har lagt ved noen bilder av det som skjer ved bryggen – selv om det ikke har noe med friluftsliv å gjøre. Det var bare en tilfeldighet at denne hendelsen var samme dag som besøket mitt i Brunnen. Tidlig morgenstemning. Utsikt sørover fra vannkanten ved Brunnen over Urnersee, den sørlige armen av Vierwaldstättersee (Lake of Lucerne): En gruppe borgere, hver bevæpnet med en nåværende eller historisk våpen eller pistol fra den sveitsiske hæren, går tålmodig inn i skipet for å krysse innsjøen: Innsjøenskipet «Schwyz» med sine tungt bevæpnede passasjerer nærmer seg landingsbryggen ved Rütli: «Schwyz» legger av gårde fra Rütli for et annet reisemål. Det vil ikke ta lang tid før lyden av masseskyting starter: Morgenlyset kryper sakte over Urnersee: Innsjøenskipet «Winkelried» med nok en last bevæpnede passasjerer nærmer seg Rütli-bryggen: Barn pleier å oppføre seg veldig bra når mamma er bevæpnet: Den ærverdige Karabiner 31 (K31) var standardvåpen som ble utstedt av den sveitsiske hæren fra 1933 til 1958. Den er fortsatt veldig populær blant sportsskyttere – og er fortsatt veldig presis!: Noen utsikter ned mot innsjøen fra Urmiberg/Timpel 1139 moh, som nås med en taubane fra Brunnen: De to «Mythen» sett fra Urmiberg – Grosse Mythen til høyre, Kleine Mythen til venstre. Disse dominerer utsikten over store deler av det sentrale Sveits. Toppen av Grosse Mythen er tilgjengelig via en sti fra den andre siden (Alpthal): Middagslys på Urnersee:

Ikke ofte jeg har tid til bilder lenger (3-åring), men i dag når vi var ute på tur og lagde mat på bål, kom denne rakkeren ut av intet og tok en ostebit når jeg satt med kameraet. At dette ble tatt med manuell fokus på en makro-linse må nevnes. 😅 SOOC- rett ut av kamera jpg dette.

https://www.uib.no/universitetsmuseet/180352/ut-av-isen https://www.vestlandfylke.no/nyheitsarkiv/2025/sensasjonelt-og-unikt-arkeologisk-funn-massefangstanlegg-i-tre-fram-fra-isen/ 1500 år gammelt fangstanlegg for rein funnet i Aurlandsfjellene. Veldig intressant funn. Nøyaktige stedet holder de inntil videre hemmelig.

Vi avsluttar klimadiskusjonen her og no. Funnet er i utgangspunktet veldig interessant, så me vonar me slepp å stenge tråden fordi den sporar av i diskusjonar kring klima på eit nivå som ikkje er relevant for funnet. Moderator.

Jeg har ikke sett lørdagens episode, men jeg synes det er utrolig befriende å se en TV-serie som ikke bare handler om å vinne. Vinner jo på en måte over seg selv, men ikke dette konkurransepreget som 71 grader nord og liknende serier har.

Omnilite Ti (med Silencer)-kaffekok i solveggen på Gaustatoppen Turisthytte denne lørdagen

En praktfull dag i heia – tidlig i november. Turen inn til Blåfjellenden hadde vært bedre enn ventet. Regnet både YR og Storm hadde meldt, holdt seg vekke, og det kom bare noen dråper på kvelden. En tør tur i heia i november, er egentlig en bonustur. Det kan lett være frost om det skinner opp, og det er ofte mange dager med regn i november. Jeg var godt fornøyd første dag på tur. Det blir selvsagt tidlig mørkt. Alt i femtiden er det så pass lite lys at hodelykten må på utendørs. I åtte-tiden på morgenen, begynte det å lysne. Så sent på året når ikke sola ned til hyttene ved Høgaleitet ved Blåfjellenden. Hyttene ligger i skyggen av Grønafjellet, og bare en liten stund – enn så lenge – kommer sola inn vinduene i firetiden. Dagen før hadde vært grå og trist. Morgenen kom med blå himmel og rosa skyer i sørøst. Det var fortsatt rundt ti grader nede i dalen, og sola ville gjøre det varmere der vinden ikke fikk tak. Værmeldingen var klar på at det ville bli bra vær med sol deler av dagen. Det var virkelig kjekt å sitte med frokosten å se sollyset krype langsomt nedover fjellsiden. Det så ut til å bli en skikkelig flott dag, og jeg hadde ingen ting som hastet. Jeg fikk noen flotte timer før jeg pakket og jorde meg klar til en tur mot Hunnedalen. En kald vind fra sør gjorde det litt utrivelig over kantene på min vei sørover. Nå er det noen bakker oppover til å begynne med, og selv om det var skygge, så ble jeg svett. Oppe i høyden fikk jeg sola i ansiktet, og måtte ned med skyggen på lua. Heia lå å badet i sol. Det er ikke mye grønt å se. Det meste er vissent og gulbrunt. Sola gjorde at det meste fikk et gyldent skjær. I sola tørket fjellet opp og det ble til og med litt mindre sorpe. Det ble lett å gå. Det var ikke dagen for å haste over heia. Her var det bare å få med seg mest mulig av en skikkelig flott dag. Jeg stoppet opp noen ganger bare for å se utover. Det ble tatt noen bilder, og de skal bli greie å se på over vinteren. Vinden som hadde gjort det litt kaldt over kantene å vei over heia, forsvant nedover mot Hunnedalen. Nedre Fossebekktjødnet lå speilblankt. En fin dag ble enda flottere. Denne dagen var det spor i sorpa, Andre enn meg var på tur – eller jakt. Jeg hadde ventet å treffe folk som ville inn til hytta for å overnatte. Først nede ved Fossebekken kom det to i mot. De ville innover for en natt, og håpet at været dagen etter ville bli like bra. Litt senere kom to karer og tre hunder i mot. Det var sauefolk som ville inn til Blåfjellenden (gården og ikke STF-hytta) for å lete etter sauer. De manglet fortsatt noen få stykker. Det er ikke alltid ettersankingen går i så flott vær som denne dagen. Nede i Hunnedalen var det helt greit å skifte fra svettevåte klær til tørre. Selv om bilen sto i skyggen – sola når ikke ned her heller, så var det fortsatt 8-9 grader.

Jeg har vel i snitt et innlegg på min blogg hver dag. Turrapport ca annen hver dag. Fra DNT hytta på hjul og opp til Gyrihaugen og utom Mørkgonga med konemor ble flott.

Hei! Tenkte jeg kunne komme med et par innspill. Hellefonna er fin, lite sprekker om dere går rett Om bjørn og bjørneangrep så er den avgjørende faktoren uten unntak, menneskenes avstand til sjøis eller hav. Ikke hvorvidt man bor i telt eller hytte, eller hva slags varslingssystem man har. Men, av alle isbjørn skutt av grupper som ferdes på ski er 100% skutt av tilreisende private grupper. Og hvert eneste tilfellene hvor en isbjørn har kommet seg forbi snublebluss, så er det fordi det ikke er satt opp rett, også i de fleste av disse tilfelle er det tilreisende som har vært på tur i privat regi. Det er derfor veldig viktig hvor dere camper, hvilke vei vinden blåser, hvor doen er, plassering av mat, at blusset er testet, bardunert, helst seriekoblet, at det ikke bruker ståltråd, og at det er i to høyder, som kan justeres, osv. Jeg er enig med @kennethj i at det ikke er en god ide å gå langs isen i Van Mijen for så å ha camp rett inn i Berzelius uten våken vakt. Dere kommer til å etterlate dere spor som en bjørn kan lukte og følge, og ligger veldig nært der de oppholder seg, slik at den kan lukte campen og. Jeg vil heller foreslå og ligge 3-4km fra sjøisen i Reindalen på dag 4, også gå en lang dag til dere er godt oppå Fritjof på dag 5. Av samme grunn ville jeg også droppet og begynne på sjøisen i Agardh. Om dere begynner 2km fra isen i Agardh vil det gjøre dag 1 mye tryggere, og det vil ikke ha noen innvirkning på turen 😁 Camp 7 er også ganske ketchy syntes jeg uten våken isbjørnvakt. Der du har markert den på kartet vil dere ogsås se isfjord Radio kanskje ikke så fristende og sette opp camp da dere ser endemålet😅 Å gå Tjørnskaret inn til Linnevannet anbefaler jeg ikke, da dere er i utløpssone, og dalen ofte er veldig knotete. Om dere er spreke kan dere jo legge inn en sløyfe tidligere på turen, for eksempel slik:

Du er nok inne på noe der, bestilte nylig en del fiskesluker hvor pakken var merket med "Do not eat".. Jeg tror det er ufattelig få mennesker i verden som både er dumme nok til å spise en fiskesluk i utgangspunktet, men som samtidig er oppegående nok til å lese og forstå merkingen på pakken.

Her er en rapport fra Rondane. September 2025 og flotte høstfarger 🍂👍

Ble en siste tur til Lifjell på fredagen, siste toppturen i år vil jeg tippe mtp snøen som er meldt fra nå av… Gikk fra Jønnbu - Øysteinnatten tur / retur, var glatt noen steder ellers bra oppi fjellet. Var rundt -1 nede ved parkeringsplassen når jeg gikk og var -4 på toppen + en del vind som gjorde det kaldere, men fortsatt veldig behagelig. For meg som ikke går på ski, så håper jeg inderlig at vinteren blir kort🙈😁

https://tv.nrk.no/program/KOID75000121 Fantastisk filming og naturbilder med gode refleksjoner. Allmennkringkasteren er best!

NB! I denne tråden vil du finne spoilere trolig helt frem til den sist sendte episoden. Så pass på å ikke lese dersom du ikke vil få noe spoilet. Jeg storkoser meg lørdager med en kopp kaffe og disse eventyrerne som skal til Denali. Eventyret ser mildt sagt heftig ut og det virker til å være en virkelig "once in a lifetime" for de involverte. Det er likevel noen ting jeg merker, og som jeg lurer på om andre har erfaring med her. 1: Pulken som brukes ser ut til å være denne: https://alaskagearcompany.com/collections/pulk-sleds/products/siglin-pulk-sleds Men det henvises i EP3 til "bremsen er på" - er dette en slags ettermontert brems, for jeg ser ikke noe slik på selve produktet? 2: Noen av deltakerne har med seg egenprodusert, sjølvpakka mat av typen lettbedervelig. Brownie, gulrotkake, chiapudding er alle ting som har en holdbarhet på 4-5 dager dersom det ikke pasteuriseres og pakkes på forsvarlig vis eller fryses. Jeg kommenterte dette til min kone i EP1. Nå på tampen av EP3 hintes til at noe, eller all den maten er fordervet. Burde ikke sikkerhetsteamet fange opp dette før avreise?

Et kjølig døgn på vakre Liervatnet i Sveio, Vestland fylke gjør godt for helsa!

Støttar denne 100 %. Både eg, som har leia grupper på hobbynivå, og andre som eg kjenner som arbeider meir profesjonelt med guiding, held ferdaråd på "automatikk". Så varierer det litt korleis eit slikt ser ut, i ulike grupper og avhengig av ansvar. Men ferdaråd, absolutt i bruk! Og veldig fornuftig, på så mange plan. Men, eg har også fleire gonger opplevd å ta initiativ til ferdaråd der eg har fått rare blikk. Dette har vore i grupper utan ein særskilt person med ansvar, då eg synes det kanskje spesielt då er viktig. Og enno viktigare om ein ikkje kjenner kvarandre. Både for å vurderer forholda saman, og ikkje minst samordne utstyr. Treng ein verkeleg 10 førstehjelpskrin? Eller, korleis går det utan eit einaste skrin? Kor mange spader har ein? Osv. To gonger har eg opplevd å vere på tur der nettopp den gjennomgangen, og vurderingane vi gjorde saman, har berga oss, om ikkje frå noko så dramatisk som døden så i alle fall frå stort ubehag 😅. Og ein gong har ein person med klaprande tenner og glukogentomme lager takka for nettopp den gjennomgangen som førte til at vi hadde med nok og rett utstyr og mat til å greie oss gjennom Ragnarok (ein tur for venners venner der ingen hadde særskilt ansvar). Tilbake til temaet om formelt ansvar. For ein del år sidan så tok eg turleiarkurs både sommar og vinter gjennom Dnt, og har leia nokre turar for dei. Har også fått stifte kjennskap til dei særleg omfattande HMS skjema som vert brukt. I FORKANT av turen. Som forsovidt er greie for å bevisstgjere og fremje scenariotenking. Eg meiner likevel at deling av vurderingar og kommunikasjon undervegs er noko av det viktigaste tryggleiksarbeidet ein gjer på tur, og at det er menneska som utgjer det viktigaste leddet i tryggleikskjeden. Den kjeden krev løpande vurderingar. Dette krev ferdigheiter og erfaring. Og det er vel kanskje der utfordringa ligg. Kor strenge krav skal ein stille til ein organisasjon med friviljuge turleiarar? Skal det bli umogleg for ein organisasjon å invitere til fellestur utan ein skolert og utdanna fjellførar med ørten års erfaring? Eg synes ikkje det skal vere slik. På eit eller anna tidspunkt må folk ta ansvar for seg sjølve. Det får vere grenser for "pampering", for å bruke eit godt norsk uttrykk. Men, eg meiner også at Dnt sitt utdanningsløp for turleiarar har litt å gå på (hadde i alle fall, mogleg det er endra no). Hugsar at eg den gong då tenkte at eg synes den turleiarrolla med ein "stolt gangar" i front eller bak eller begge deler, var meget utdatert. Og sakna at Dnt vektla meir den turleiarrolla der kommunikasjon og informasjonsdeling er ein naturleg løpande prosess. Eg veit at ein del turlag som gjennomfører tøffe turar i krevjande/alpint terreng har rutine for å ringe til kvar deltakar i forkant for å bli betre kjent og prøve å danne seg eit bilde av om vedkomande er tilstrekkeleg rusta for turen. Slik kan ein kanskje unngå dei største blemmene. Det minkar dog ikkje behovet for ferdaråd og løpande kommunikasjon, med deling av informasjon, observasjonar og vurderingar.

Jeg har sett at Widforss opererer uryddig her, der varer får oppgitt en rabattert pris, men at den prisen betinger x antall varer til over en gitt pris. Det er iht. Forbrukertilsynet villedende markedsføring, og dermed ikke innafor: Jeg har slutta å handle der, fordi jeg synes en sånn praksis er helt uakseptabel, og veldig villedende, blant annet fordi de vil dukke opp som "nedsatt" i slike tjenester som Prisjakt, selv om det ikke er tilfelle.

Prissammenligninger - når oppgitt pris betinger at man kjøper et antall varer og/eller handler for mer enn en gitt sum. Prisjakt.no er kjent for de fleste her. Ser der for eks. at når de lister opp spesielle tilbud fra DNT butikken, så står det en notis om at prisen forutsetter medlemskap. Det er jo greit. Men har sett andre tilfeller nå der betingelsene ikke fremgår, spesielt etter at flere har begynt med rabatter som betinger at man kjøper minst 2 varer (eller mer) og/eller handler for minst et antall kroner. Irriterende i så måte når man har lagt inn en vare der som man følger og har bedt om varsel på dersom prisen synker under et gitt nivå, og dette slår inn på et tilbud som skjuler slike betingelser. Har selv rapportert et par tilfeller til Prisjakt, Først fra meny indikert med prikker øverst i høyre hjørne på varen man ser på....., Klikker man der får man opp tre valg, deriblant rapporter feil. Det valget gir tre alternativer, hvorav ett er "Feil Pris". Det skjer ikke noe mer når man trykker "Feil Pris" (mulig bare enn en melding om at det er rapportert, huske ikke nå). Altså en automatisk tjeneste. Har brukt denne noen ganger uten at det missvisende tilbudet har blitt fjernet når jeg har tittet innom etter et par dager. Så langt har det eneste som virker vært å bruke linken for "Kontakt" nederst på siden og sende en mail på den måten der man kort forklarer, og til slutt får en mail fra en person hos Prisjakt som fjerner den butikken med feil pris fra listen - og varsler (sier de) butikken om hvorfor. Ser for meg ut som at programmet de benytter ikke fanger opp slike, hva jeg vil kalle "rabatt-feller", og at det blir flere av dem. Mulig de får en fiks for det etterhvert dersom flere gjør dem oppmerksom på slike tilfeller når de oppdages. Antar at grunnen til at medlemstilbud fra DNT butikken er merket som dette kanskje kommer av at butikken selv rapporterer prisen slik, eller at priser fra den butikken er "flagget" som sådan hos Prisjakt

Hvorfor setter du spørsmålsteng bak det som åpenbart er påstand om "klimahysteri"? Jeg tror vi alle vet hvorfor.

Helsport Lofoten Pro 3. Det lå et meeeget fristende innlegg i røverkjøpstråden om kjøp av et slikt telt til en veldig pen pris direkte fra Helsport. Jeg har lenge hatt lyst på et nytt to/tremannstelt, og dette tilbudet er nesten for godt til å være sant. Om kjøpet blir en bommert så kan jeg sikkert selge teltet igjen uten tap og. Men: Jeg har jo et dugandes tremannstelt, riktignok fra tidlig 90-tall, men det fungerer fortsatt bra etter at jeg fikk skiftet bunn på det for noen år tilbake. Og hvem kjøper telt i den gråfargen?! Jeg blir demotivert av å bare se på det. Så da sparte jeg de penga…

Sole sine wide såler er formet etter altra/topo sin tåform. De var litt dyre siden jeg måtte kjøpe fra utlandet. Men de er kliss lik orginalsålene i form, bare at de er ordentlige såler

Nå skal jeg ikke si at de du har sett på er feil, men de hadde ikke vert førstevalgene mine med tanke på fiske. Stellar Dragonfly er en kano jeg har sett mye på, hadde virkelig vert morro en del steder når den er så lett. Men en kano med lavt sete og 70 cm bredde blir ikke særlig behagelig med tanke på fiske. Old Town kanoen går, men igjen, ikke særlig stabil eller bred. Bare litt over 80 cm bredde. Du sitter lavt som igjen betyr at du ikke sitter så veldig komfortabelt. Du merker virkelig det over en time eller to, det kan jeg love deg. Og i enda større grad hvis du skal fiske 4-8 timer i løpet av en dag, eller flere dager på rad. Når du skal fiske vil du helst ha den mest stabile kanoen du får tak i, som i praksis betyr den bredeste. Samtidig blir fiske mye mer behagelig når du sitter høyt. Jeg kjøpte en Sportspal 12 fot, den har helt flat bunn, er i aluminium og er 96 cm bred. Denne er utrolig lett å få på taket, veier bare 16 kilo. Du har også 14 og 16 fots versjoner. Har sett mange kupp på finn på Sportspal kanoer i alle størrelser. Så rev jeg ut setet og satte inn en båtstol fra Biltema. Da sitter jeg høyere og mye mer komfortabelt. Setet kan med min løsning monteres begge veier, og man har noen skikkelig gode bokser på siden. Dette er i min mening den beste fiskekanoen på det norske markedet. Veldig lett og stabil. Har også kjørt på med flere stangholdere i den. Så min personlige kano etter ombyggingen er kanskje Norges beste fiskekano.. Såpass tør jeg påstå. Men til tross for dette så endte jeg opp med å kjøpe pedalkajakk i høst. Pedaldrift betyr at man kan kaste mens man beveger seg, går mye raskere fra sted til sted, samt at det er mye mer stabilt å stå i fiskekajakker enn kanoer. Jeg gikk for en Old Town PDL 132 Bigwater kjøpt brukt på Finn. https://www.westsystem.no/produkt/old-town-sportsman-120/ Men det er typisk Sportsman 120 eller Sportsman 120 PDL man ønsker. Eventuelt Bonafide P127. De er noen av de mest stabile fiskekajakkene for å stå i. Anbefaler også Anchor Wizard Low Profile på det absolutt varmeste, fantastisk ankerløsning både til kano og kajakk, har to av dem nå. https://www.westsystem.no/produkt/bonafide-p127/

Har ikke kjøpt Leatherman Skeletool CX, selv om jeg har innsett at DETTE er jo Leathermanen jeg vil ha! Mye lettere og kun de verktøyene jeg faktisk bruker på turer der multi-tool er med istedenfor kniv. Likevel er det blitt for mange kjøp i det siste, og dette er laaaangt ned på nødvendighetslisten. Så hvis noen sitter med en slik og vil bytte med en Leatherman Signal vet du hvor du finner meg... 😅

Jeg mistenker at fisken kan lese dette...

Optimus POLARIS OPTIFUEL Metal til 1499 hos Fjellsport nå. https://www.fjellsport.no/merker/optimus/optimus-polaris-optifuel Øvrige priser hos Prisjakt viser nå fra 2942 til 3299 https://www.prisjakt.no/product.php?p=3024447

Da ble det tur, ikke helt som planlagt, fikk med meg en turvenn med bil, kjørte til Sundhaugen, og start og mål der. Konklusjon ved Darbu kirke. Brygge som vist på bilde var ikke der. Var mye vann nå, men så ikke antydning til den... (eller... kanskje det en bildet viser noe som kan vært en del av noe) På ene bilde Måsabjønn la ut, kan det jo se ut som en det er gressplen like ved det som ser ut som en brygge.... der kunne man gått på en dobbel-smell, om man tenkte at det var et fint sted å sette ut. Var vel i praksis kun ett sted der hvor det hadde vært mulig å sette ut, på sydsiden av gangbrua Det var skikkelig kult, og med den vannstanden som var nå, var det ekstra kult rundt ved fugletårnet i sør, men vi kom ikke opp, siden vi vi ikke hadde korrekt fottøy. Men vi så en kul okse Dro opp Delerlva (blokkering) , Fiskumelva (foss) og Dørja (sttyk/foss) så langt det var mulig å komme. Her skal jeg definitivt til bake.... og da blir det start og mål Vestfossen. Taxi til Eidsfoss fra Vestfossen og padle tilbake er også satt på lista. Da er min elskede nydusjet og står til tørk, klar for nye eventyr..... i morgen blir det gul båt på fjorden.

Spennende overnattingstur der en haug med damer viste interesse for turbloggeren, kan leses på bloggen nå!

I dag ble det både røyefangst og traktkantarell i håven!

Jeg kjøpte fra Amazon. Fikk de innen en uke. Jeg kjøpte medium tykkelse i active, men hadde valgt tynn i kork om jeg skulle valgt på ny. De bygger nemlig litt i høyden og stjeler volum i forfoten, så skoen ble litt trang over vrista for min del. Jeg betalte 60 dollar + frakt, så ble dyrere enn jeg tidligere har brukt på såler. Men Amazon håndterer toll og mva, så kommer ingen skjulte kostnader heldigvis. Posten sitt toll gebyr er jo på grensen til mafia virksomhet.

Ville bare si at dette ble en aldeles nydelig tur! Både voksne og barn koset seg masse. Masse nydelig natur og spennende terreng å gå i! Anbefales!

Jeg tipper du sneakyowl tenker på at få bruker truger i Norge, og at noen/en del ser litt rart på de som bruker det, spesielt når man kan bruke ski i stedet. Linsdau sier nå klart i videoen som er lenket over hvorfor han heller ville brukt ski enn truger (ski er mer effektivt/raskere, så de fleste bruker det i følge ham).

En litt annerledes tur. Men gøy for de som liker å utforske! Vi er på ferie, og kartet over hotellet er tegnet for kjentfolk. Alle «tunneler» snarveier er ikke tegnet inn på kartet. De som ikke har like god stedsans virer litt rundt🫣 Området er stort - 200 meter en vei 450 meter andre veien. Bruker Strava for å se hvor folk går. Deltager nr 2 - dvs konemor har ikke helt samme utforskertrang og stedsans som jeg. Så når jeg finner en ny vei, går vi forskjellig veier for å se hvem som er raskest. Med ca 600 meter å gå en vei til frokost kan en øke inntaket 🥳 Pluss litt sikringskost 🤩 Sol og akkurat passe «syden» Men har med sea to summit kaffebrygger og Evergood filterkaffe. Synd Topokart ikke har kart for øya. Tror tanken bak utformingen er at det skal bli minst mulig trafikk - litt som i Oslo hvor du må inn på «hovedveiene».

Jeg var nervøs på vekten selv, var derfor jeg valgte Sportspal i utgangspunktet. Men så monterte jeg litt ekstrautstyr som sonar osv, som nå blir satt på fiskekajakken og da var den ikke så lett allikevel. Men 40+ kilo virket allikevel veldig høyt. Men så testet jeg med en kompis sin Sportsman 120, og fant med en gang ut at den kjentes mye lettere ut enn jeg trodde den ville gjøre. Og med god teknikk var den også veldig enkel å få opp på taket mitt. Parkerer jo også skjelden mer enn 25 meter fra der kajakken skal ut så da var det ikke noe problem. Så endte jeg opp med å finne en Bigwater 132 PDL på Finn, den veier 43 kilo uten sete og PDL drive. Og den er ikke like stabil som Sportsman 120 pga annen form på skroget (men raskere og bedre i bølger). Forrige eier hadde lastet via en dørmatte, men jeg kjøpte en Yakima Load Assist. Var heldig og fant en på Finn.no, produktet er det beste av sitt slag men har gått ut av produksjon. Og med riktig teknikk og utstyr, så laster jeg en 43 kilo tung fiskekajakk på taket av bilen min, alene, i løpet av rundt 3 minutter inklusive stroppingen. Kan se teknikk i de videoene her: Den siste videoen er med Load Assist som jeg har. Finnes mange tilsvarende produkter. Så på generelt grunnlag, dette er ikke noe å være i overkant nervøs for. Om noe har jeg nå blitt enda mindre nervøs enn jeg pleide å være med vekt. Har null problemer med å laste en 13 fots fiskekajakk på 43 kilo, skulle fint klart enda mer.

Hei Jeg kan tilføye, at fruen har et par Atomic fjellski/telemark fra "gamle dager" og jeg selv et par Tua. Tua skiene er senere brukt som meier på en hjemmebygd sprint hundeslede. (Mer effektiv enn den ser ut!) Der har Tua skiene fått en del juling. Men for begge ski holder stålkantene fullstendig bra!! Begge ski er noe daffe å gå med, men det er en annen sak. Så her helt klart kommet et teknologisk tilbakeskritt, som kan skyldes annen stålkvalitet, som ikke tåler bøy og/eller annen lamineringsteknikk samt endret utformings (flens?) på stålkanten eller alt sammen i kombinasjon! Vi bør som forbrukergruppe gjøre oppmerksom og klage på dette. Fjell forum er jo en ganske stor erfaringsbase!! Elgen

Leatherman Ratchet Driver (aka skralle) fra Valostore.no til kr 431,-. Ser ikke for meg at jeg vil få behov for denne på fottur, men er kanskje andre her som kan ha slike behov, ev. til sykkeltur, så jeg nevner den nå. PS: Ser at Fjellsport nå har Leatherman Bit Driver Extender til kr kr 299, før kr 419. Kjøpte min i 2011 for kr 204,-, den gang også på tilbud, kosta da egentlig kr 255.

2 turer på Gautefall, 18. og 26. Oktober. Samme rute på begge turene, som er på ca 25km og tok i overkant av 6 timer. - Har kombinert to ruter jeg har gått før. Starter ved Felehovet Sør og går via Bleka hyttefelt og mot toppen av skitrekket til skianlegget, så til Nonsåsheivarden, Store Øyvatnet, så tilbake mot Reinsvatn og til slutt Reinvassnuten og ned igjen mot Felehovet Sør. - Neste år vil jeg prøve å gå denne ruta, men i tillegg gå fra Reinvassnuten og ta turen via Stolsvassnuten og Austre Breilidvatn. - Turen Lørdag 18. var med frost på bakken, og ble en "bli kjent"-tur. Søndag 26. var mer av det fuktige slaget etter mye regn dagene før, men med fint vær og litt mer rolig tempo med pause i hengekøya. Men pga mye vann, så var deler av stien rundt Reinsvatn under vann, og flere steder rant det godt i elver og bekker. Hele, eller av denne ruta kan anbefales, og har ingen spesielt tunge motbakker. Er mange fine plasser å ta pauser på, spesielt nede ved Store Øyvatnet, og området rundt Holmtjenn og Store Daltjønn. 18. Oktober: Flasketjønn: Utsikt ned mot Holmvann og Hellersvann: Pause ved Holmtjenn: Utsikt fra Reinsvatn og opp på Reinvassnuten: Reinsvatn sett fra Reinvassnuten: 26. Oktober: Gapahuken ved Store Daltjønn: Store Daltjønn sett fra høyden man ser over gapahuken på forrige bilde, med Reinvassnuten i bakgrunnen: Ved Holmtjenn: Nonsåsheivarden: Pause ved Store Øyvatnet: Reinvassnuten sett fra Reinsvatn: Reinsvatn sett fra Reinvassnuten: Mye vann i "bekken" der vannet renner ut fra Reinsvatn:

Dette er bare ren bullshit fra Røde Kors fordi de i praksis ønsker å fortsette som lovlig snøscooterklubb. Røde Kors trenger ikke lokalkunnskap for å kunne kjøre inn i et område for å redde noen vinterstid. De har mer enn nok kunnskap ut i fra kart og eksisterende erfaring til at de fint kan vite hvordan de skal navigere seg gjennom områdene. Det er ikke så vanskelig å vite hvilke ruter som er trygge eller ikke når man planlegger turene. Og da sier jeg ikke at det ikke trengs noen som helst erfaring, men per dags dato har de mange nok folk til at de har all erfaringen de trenger i mangfoldige år fremover. Så at de gir seg på dagen er utelukkende for signaleffekten sin skyld. Hadde de kommet med dette om 5-10-15 år, og sagt at nå er det ikke trygt lengre for vi har ikke lengre folk med nok erfaring til å holde på, da hadde jeg kanskje sett poenget. Men at de skal gi seg allerede nå, i 2025/2026 sesongen fordi det ikke er trygt? Det tror jeg ikke på i det hele tatt. Dette er bare for posisjoneringens skyld.

Overbag er det åpenbare svaret i mitt hode i hvert fall. "Made for purpose". Halite sin er dyr, men er gjennomsyret kvalitet og er også testet individuelt som egen sovepose iht. "soveposestandard". Funker veldig fint både for å utvide "mellomsesongen" med tresesongspose der vinterpose blir for varmt, eller for å biffe opp vinterposen. Overbagen "tar" det meste av fuktigheten, siden kondenspunktet flyttes ut til den. Jeg pleier å tørke min kjapt ved å dra primusvarmet (ikke for varm!) stekepanne over på morgenen om den er blitt skikkelig fuktig. Funker veldig bra, men gjøres på eget ansvar 😅

I mitt Unna har jeg brenneren i innerteltet og lokk for å holde unna evt høye flammer, men det er ikke et problem når jeg forvarmer med rødsprit.

Dagstur i dag. Har gått langs skinnegangen på Tinnosbanen fra Notodden til Tinnoset. Ca 21 km på pukk og glatte sviller var et H...., men likevel fornøyd med turen. Spesielt artig at "Storegut" lå til kai på Tinnoset. Fikk testet den nye Durston Kakwa 55 (som passer akkurat) og er fornøyd. Hadde med utstyr til evt overnatting, så vekta lå nok på 12/13 kg. Kommer en liten sak på YouTube når jeg får ordnet med det.

Då trur eg me bevegar oss i VELDIG ulike miljø. Eg er meget oppteken av funksjonalitet, og det same er dei fleste/alle kvinner eg kjenner, som driv med friluftsliv. Friluftsbransjen derimot, har i mange år laga kle som om det du seier var sanninga, så den er eg samd i. Sanninga er dog at facebookgrupper for kvinner på tur, jakt osv er smekk full av kvinner som fortvilar over manglande funksjonalitet og passform. Sjølv har eg kapitulert, og kjøper no kle med rævva passform men god funksjonalitet og så brukar eg pengar på å sende dei til skreddar eller systue for tilpassing. Har faktisk brukt fleire tusen på det berre siste året. Og smock er noko av det som definitivt er etterspurt med passform for kvinner. Løysinga er truleg å ta symaskinen fatt, for dinosauroppfattelsar av kvinner på tur og jakt heng så hardt i, at det ser ikkje ut som det er lys i enden av tunellen førebels. Skal ein først prøve å få kjøpt noko som kan passe "rett frå hylla", er mi erfaring elles at amerikanarane er flinkare på jaktbekledning til kvinner enn dei fleste europeiske og nordiske merkjer.

Vakker natur, vakkert fortalt 👍😊

Forsvaret har lansert en håndbok for overlevelse vinterstid. Denne kan lastes ned alle Et bra poeng mener jeg: "Den beste måten å håndtere en overlevelsessituasjon på er å unngå en overlevelsessituasjon, men om du skulle havne i en slik situasjon så husk at overlevelse ikke er en selvfølge. Ingen er en overlever før man er blitt reddet eller har reddet seg selv" Pressemelding: https://www.forsvaret.no/aktuelt-og-presse/aktuelt/overlevelse-handbok Kan lastes ned her: https://regelverk.forsvaret.no/view/doccard/version:25831565?attachments=[25831593%2C+25831566]

De siste årene har jeg hatt 3 enmanns telt å velge mellom; Hilleberg Unna, Hilleberg Enan og Vaude Space seamless 1-2. Det sistnevnte er det teltet som har klart flest bruksdøgn. Dette er et telt som blir oversett av mange, men har mange gode egenskaper: du kan slå det opp med yttertelt og innertelt samlet, eller bare bruke innerteltet på de varmeste sommerdagene. Teltet har også en ekstra lagringsvestibyle i tillegg til inngangen. Det er meget raskt å slå opp og lett å få stramt og fint. 1600g. Er det teltet jeg har med høyest trivselfaktor og det som blir med oftest om jeg ikke skal på høyfjellet. (Har også brukt det fjellet.)

Ser der ja. Dette må man tydeligvis være forberedt på at kan skje på langtur. De selger små todelte sprøyter med 5-minutters epoxy, og superlim i 3grams tuber. Om man får tatt ting inn i teltet, varmet opp med brenneren, og vasket delene med rødprit, vil det kanskje gå å gjøre en feltreparasjon?