Vinnerliste

Regnværshelg i søre Trysils skoger. Tanken var å droppe helgens tur, men så passet det seg ganske godt opp mot alternativet om å bli hjemme. Med så mye regn på menyen som det var tok jeg et ekstra stort telt for komfortens skyld (Abisko Dome 3). Fint med plass til Helinox-bordet for å lage en ordentlig "kjøkkenkrok"! Det ble noen økter her og der i skogen, litt på måfå i søken etter skogsfuglen. Det eneste jeg fant var en stor båt omgjort til gapahuk, langt unna større mengder vann! Lurer på hvem som har slept den inn dit.

Da har jeg tatt DNT sitt grunnleggende turlederkurs for andre gang! 🌧️ Ruskevær + gode folk = topp kurshelg! Til tross for regn og møkkavær på lørdag – og vått i terrenget på søndag – ble det et fantastisk grunnleggende turlederkurs! De erfarne og sindige kurslederne Jon Simensen og Per Bergsvein Støen fra Hamar og Hedemarken Turistforening sørget for perfekt læring i mye vær. 💪 Alle deltakerne senket skuldrene, lærte masse og hadde det sosialt og trivelig. Ringkolltoppen leverte som kursarena – rett og slett et nydelig sted! 🌲 🙌 Gratulerer til nye turledere for Ringerike og andre foreninger – klare for mange fine turer framover! Mye regn på lørdag! Kursledere fra DNT Hamar og Hedemarken er sindige og behagelige og har mye erfaring. Jeg hadde en bolk om Sartto, planlegging Overnatting på den nye hytta på Ringkolltoppen på 702 moh. Vått å gå på tur Nyttig å trene på å være turleder selv om forholdene ikke er optimale. Stedvis mye trefall etter «Amy» også her. Bedre vær på Søndag! Turlederlue Hele gjengen. 2FE9C0CF-E388-4D12-99B8-9FB8DD0AA383.mov Også tid til å nyte kaffen! IMG_3978.mov Høy vannføring i noe som normalt er en liten bekk. IMG_3991.mov Alfa skoa var tette!

Det ble en kort tur i nytt område (Kongsberg) for meg fra Knutehytta til Jonsknuten denne helgen fra lørdag til søndag. Overraskende bratt opp til toppen! Fant en fin topp litt nedenfor Jonsknuten med plass til teltet. Minusgradene har vært tilstede på nettene og alle de små vannene på fjellet var fryst igjen, men ikke så mye at det ikke lett kunne bankes hull i med neven. Denne helgen glemte jeg ikke soveposen hjemme, men jeg merket at jeg godt kunne tatt med overbag til 3-sesongsposen for en litt varmere natt.

Tok en fin tur idag opp til Rindanuten på sine 483 moh og vi befinner oss i Vindafjord. Var heldig med været og ikke så heldig med terrenget, mye vått og gjørme opp til Rindanuten. Det store fjellet i bakgrunnen er akslandsnuten 821moh. Jeg var der i fjor og helt magisk utsikt utsikt over Vindafjorden/Krossfjorden Ølmedal camping. Her ser du ei lita bygd imsland. Imsland er bygda som ligg lengst aust i Vindafjord, på grensa mot Suldal. Her bur 304 menneske, med smått og stort.

2 turer på Gautefall, 18. og 26. Oktober. Samme rute på begge turene, som er på ca 25km og tok i overkant av 6 timer. - Har kombinert to ruter jeg har gått før. Starter ved Felehovet Sør og går via Bleka hyttefelt og mot toppen av skitrekket til skianlegget, så til Nonsåsheivarden, Store Øyvatnet, så tilbake mot Reinsvatn og til slutt Reinvassnuten og ned igjen mot Felehovet Sør. - Neste år vil jeg prøve å gå denne ruta, men i tillegg gå fra Reinvassnuten og ta turen via Stolsvassnuten og Austre Breilidvatn. - Turen Lørdag 18. var med frost på bakken, og ble en "bli kjent"-tur. Søndag 26. var mer av det fuktige slaget etter mye regn dagene før, men med fint vær og litt mer rolig tempo med pause i hengekøya. Men pga mye vann, så var deler av stien rundt Reinsvatn under vann, og flere steder rant det godt i elver og bekker. Hele, eller av denne ruta kan anbefales, og har ingen spesielt tunge motbakker. Er mange fine plasser å ta pauser på, spesielt nede ved Store Øyvatnet, og området rundt Holmtjenn og Store Daltjønn. 18. Oktober: Flasketjønn: Utsikt ned mot Holmvann og Hellersvann: Pause ved Holmtjenn: Utsikt fra Reinsvatn og opp på Reinvassnuten: Reinsvatn sett fra Reinvassnuten: 26. Oktober: Gapahuken ved Store Daltjønn: Store Daltjønn sett fra høyden man ser over gapahuken på forrige bilde, med Reinvassnuten i bakgrunnen: Ved Holmtjenn: Nonsåsheivarden: Pause ved Store Øyvatnet: Reinvassnuten sett fra Reinsvatn: Reinsvatn sett fra Reinvassnuten: Mye vann i "bekken" der vannet renner ut fra Reinsvatn:

En liten runde innover Simskardet og Biseggskardet. Vinteren lar vente på seg i Børgefjell. Håper nå på skikkelig frost før snøen legger seg. Synd at når terrenget blir finere må man snu - om man da ikke har med telt. Korte dager. Fortsatt fint barmarksføre- og det frister med ny tur inn i mer sentrale områder av nasjonalparken.

Ny dag, inkl overnatting på DNT-hytta på hjul. Konemor i mørket Morgentåke var i ferd med å komme. Yr var ikke helt på lag fra morran. Men klarnet opp. Mørkgonga som var turmålet ble borte i tåka. Kaffe med den utsikten blir aldri feil! Liten ovn - se på fyrstikkesken Meget flott utført hytte, bortsett fra vedkommende som lager hull til pipa 😂 - Tipper det mangler et beslag. Laget klart opptenning til nestemann. Reservatet Vi gikk ikke opp selve Mørkgonga- har blitt ekkel på toppen. Det ble Skardsveien. Flott og bratt. Den utsikten- det klarnet opp! Is på pytter Opp til Gyrihaugen på 682 moh. Utom Mørkgonga Den utsikten Lav sol Så ned på hytta som ligger på ca 280 moh. Det ble en bra runde og 580 høydemeter. Jeg brukte staver på vei ned. IMG_3325.mov IMG_3359.mov IMG_3373.mov dji_fly_20251017_114334_0070_1760712376773_quickshot_beautify.mov

Da vant vi ei gratis overnatting med Dnt hytta på hjul. Men var kort varsel så fikk beskjed i går ettermiddag. Flott utsikt, er vel på cirka 280 m over det vil si cirka 220 m ned til fjorden. Vi ser Steinsfjorden og Tyrifjorden IMG_3239.mov Det er litt vind ute. Det er jo i prinsippet hei slags veldig lite hytte, med innebygget Cinderella do. Dagens er entrecôte med smør! Selve Mørkgonga. Helt hvordan det må ha fått den opp den smale veien skjønner jeg ikke helt… att.u-V6wF_kFX-d7pR9of12xt6jBuPJ44qM9L1LLvf02TQ.mp4 Ankomsten. att.yupYPdzhxGqePsFWI-FzBmehhdWF1-B3dM_B4N-iSaA.mp4 Omvisning inni hytta. Var ikke kaffekjele her, men hadde med et foldbart filter! 😇

Det kan muligens bli en av de siste gangene jeg er på Blåfjellenden dette året. Med en sjekk på værmeldingen var det heller ikke lett å finne to dager med så pass vær at det ville være greit å gå innover – og tilbake. Torsdag til fredag så ut til å være en mulighet. Det skulle være opphold og litt sol på torsdagen. Vinden ville ta seg opp ut over dagen, så det kunne passe å starte tidlig hjemmefra. Fredag ville være – nesten – opphold fra tolv av, og det kunne passe å gå tilbake, Spesielt siden det var meldt om «medvind» hjemover. «Storm» var stor sett enig med Yr, men de meldte om virkelig sterk vind på torsdag kveld og natt til fredag. Det passet bra, å «glemme» at Storm normalt er noe mer forsiktig når det gjelder å varsle vind. Forrige gang jeg gikk innover, glemte jeg brød i bilen. Denne gang sjekket jeg nøye hva jeg la i sekken, og hva jeg skulle kjøpe før jeg dro oppover. Likevel var jeg ikke helt sikker på om jeg hadde fått med meg alt. På parkeringsplassen ei Hunnedalen fant jeg fort ut at staven lå hjemme. Bilen hadde vært på verksted i uka, og jeg hadde ryddet ut av bagasjerommet. Stavene hadde havnet i boden, og jeg glemte å ta med disse. Det ble en tur uten stav innover. Selv om jeg gikk forsiktig, og det gikk ganske greit, ble det til at jeg tråkket feil da jeg var nesten nede ved hytta. Det sa «spong» i foten. Akillesen hadde det ikke bra en stund. Det gjorde vondt. Det er som regel rett før slutten på turen at det skjer ting... Innover møtte jeg også Olav med en sau som også hadde problemer med et av beina. De var kommet til Saftbekken, og hadde brukt lang tid. Fortsatt hadde de halve turen igjen før sauen kunne plasseres i garen. Det er mye arbeid for en enslig sau, ikke verdt det i kroner og øre, men Olav var opptatt av å få alle dyra ned fra heia. Selv om det tok tid, så var det slik tingene skulle gjøres. Nok en gang var det ting som så avgjort burde gjøres der og da, inne på hytta. Et vindu på annekset sto oppe. Det var like kaldt inne som ute, og jeg var opptatt med å få fyr i ovnen, og kunne ikke helt forstå hva som sto og slo. Hvorfor var det greit å få lukket dette vinduet? I løpet av kvelden blåste det opp. Storm mente det kunne bli vindkast opp i 30 m/sek. Noe som tilsvarer sterk storm. Jeg måtte ut et ærend før jeg la meg, da blåste det så pass at jeg hadde store problemer med å holde meg på beina. Det ble en urolig natt. Vinden tok virkelig tak i hytta så den ristet. Det blåste antakelig enda mer litt ut på natta, og jeg mener vindkastene må ha vært på mer en 32 m/sek som er orkanstyrke. Hadde vinduet fått stått å slå, så hadde det antakelig blitt knust. Heldigvis slapp jeg å tenke på å ordne et ødelagt vindu nå rett før vinteren. Klokka 12 på dagen, hadde det roet seg, og det var opphold. Helt etter værmeldingen til både YR og Storm. Jeg kledde meg likevel for regn, noe som viste seg å være helt unødvendig. Det ble en tørr tur over heia. Det var bedre vær enn meldt, selv om jeg fikk vinden i mot og ikke bakfra. Med en bakfot i uorden, gikk det ikke fort over heia denne dagen. Jeg brukte lengre tid enn normalt, og stoppet litt opp av og til. Denne dagen traff jeg ikke folk før helt nede på parkeringsplassen. Der var det fire karer som gjorde seg klar for en tur inn til Blåfjellenden.

Møtte disse da vi var på rusletur i knallvær i Nordmarka, Oslo-delen, ved Langvann/Trehørningen/Øvre Øyvann etter hytteovernatting. Kort tur da turfølget ikke var helt i form. For lokalkjente kan jeg fortelle at veien forbi Trehørningen er planlagt lagt om. Hørtes ut som om den kommer til å gå lenger ned mot skogen enn dagens vei gjennom tunet på Trehørningen gård. Er visst Oslo kommune som ønsker det (muligens ifm damrehab.), min kilde er ganske nyansatt i Løvenskiold og hadde ikke alle detaljer.

Ny topptur i dag - måtte over tåka i lavlandet. Svarttjernshøgda 717 moh- høyeste punkt i Nordmarka. Skiltet! Mye besøkt sted. IMG_3088.mov Ostesmørbrød hører med! Tårnet som gjør at du faktisk ser noe. att.UfwXAFFsI8x5At_J503y7gpV9BrG-HG6nV5JUK-zLWg.mov Testet DJI Neo. IMG_3058.mov Jeg tipper at tårnet er åtte til 10 m høyt. Så du kan tenke deg hva du vil ha sett uten tårnet. Ser tåka ligger nede i bygda. knøttlite bål, gadd ikke bruke kvistbrenneren i dag siden det var bålplass der. en del Trefall. Hadde med den minste øksa til Gränfors veier vel 300 gram, men gjør faktisk jobben! Stedvis mye trefall. Mer som måtte renskes Etter kunne du gå rundt. Hvorfor er det ikke innlagt strøm på Serveringsstedet Tverrsjøstallen, trenger bare en liten trafo fra 132.000 volt til 230 volt🤣 Dette ble rundturen. Ga beskjed til Jevnaker allmenning om trefallene. De må nok inn med maskiner i området her. Tåka lettet aldri helt nede ved Tyrifjorden i dag i følge ryktene.

Vi tok tidlig helg og allerede torsdag var vi på vei til fjells. Fredagens vær var heftig og med en del nedbør og 29-31 i kasta ble til en koselig innedag. Lørdag var det bedre og vi fikk en fin 2-timers tur på 2 hjul. Og i dag, søndag var det altså helt topp. Tilnærmet blå himmel og lite vind og vi setter kursen mot Melbysfjellet. Okey, så du har ikke hørt om dette fjellet før; Ikke så rart, for det gjør ikke så mye av seg og er ingen tungvekter med "kun" 1127moh. Men altså, fjellet byr på flott utsikt til alle kanter, er sentrumsnært, i hvertfall vist du er på Beitostølen og kan skilte med tørre stier selv etter heftig regnvær. Vi velger grusveien opp lia og tar av på sti ved Grønåsen. Etter en stund er vi oppe ved Tutjernkampen på 1100moh hvor vi får utsikt mot Slettefjell og Mugnetind mot vest før vi stuper ned mot de 2 Tutjerna. Vi velger å gå om den sydlige delen av Tutjernet for å ta oss opp mot Melbysfjellet. Stien er litt bratt i starten, men er helt grei og vi ankommer Melbysfjellets sydlige del hvor vi ser ned på Tutjerna hvor vi var for litt siden Vel oppe på fjellet har vi vid utsikt i alle himmelretninger og mot øst ser vi ned på Olevatn og i det fjerne Svarthamaren og Skaget med sine 1685moh. i det fjerne Vi fullfører Melbysfjellet og tar oss ned den bratte skrenten til Tutjerna Vel nede blir det en kaffedråpa ved en fin bålplass ved tjernet før vi tar samme vei hjem.

Takk for det! 🥰 Nå skal det sies at jeg er på hjemmebane. Har jobbet ti år som nasjonalparkforvalter, og skifta til reindriftsforvaltninga i fjor. Da er det snakk om tamrein. Jeg skal faktisk holde foredrag på torsdag om akkurat denne problemstillinga på en nasjonalparkkonferanse i Saltdal: https://www.nordlandsnaturen.no/velkommeninn2025/ Et av hovedpoenget mine i det foredraget er at: areal blir nedbygd: --> rovdyr og rein må sameksistere på et mindre areal --> friluftslivet mister også arealer --> interessekonfliktene i de "uberørte" arealene øker --> hvordan legge til rette for både friluftsliv og reindrift? Der friluftslivet og allemannsretten stort sett alltid overstyrer reindriftas interesser (viser konkrete eksempler), har vi kanskje kommet dit at man må gjøre noen kompromisser. Så slipper vi å komme dit som tråden egentlig handler om. Alle trenger ikke å være overalt hele tiden. Kanskje er det helt greit å stenge en fjellvei i to uker i forbindelse med høstslakt? Den vil fremdeles være åpen 50 andre uker i året? Kanskje er det greit å legge ned eller om et par stier, mot at de som blir igjen får bedre tilrettelegging og kvalitetsløft? I våre områder er det ganske beskjedent brukte stier det er snakk om. Kanskje må man la være å preparere skiløype når det er låste beiter og beitekrise? Og så kan man preparere de igjen når reinen har forflyttet seg til et annet område/beitekrisen opphører? Det er veldig mange slike saker, der friluftslivet til nå har gått foran, men der man sammen kan bli enige om løsninger som fungerer for alle parter?

Takk! Først og fremst må jeg berømme din sylskarpe sarkastiske tone. Du behersker den på en fantastisk måte Dette var ikke ment sarkastisk! Nå som hele 125 av 25 000 km sti legges ned, blir det nok umulig å ferdes i naturen på de gjenværende 24 875 km med merket tursti. Og hvordan i all verden skal vi komme oss ut i naturen når det bare er 595 DNT-hytter igjen Nå er antall fredede rovdyr, som jeg antar det siktes til her, på et helt marginalt nivå i Norge. Det er svært lite rovdyr i områder med villrein. Av de 39 ynglende jervetispene vi skal ha i Norge, skal ingen av disse være i Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Buskerud, Vestfold, Østfold, Oslo og Akershus. I all hovedsak skal alle jerveynglinger være fra Trøndelag og nordover. Her er oversikt over ynglingene forrige vinter, og de prioriterte jerveområdene i Norge. Reinheimen, Breheimen og Jotunheimen er berørt, med svimlende 5 ynglinger. Bjørn skal bare være i Hedmark, og nordover. Ulv skal bare være i en begrenset ulvesone i sørøst Norge. I teorien er det bare gaupe og kongeørn som "fråtser" i reinsdyrskalver fra villrein, men også der er bestandene små innenfor villreinområdet i Norge. At ferdsel og aktivitet fra oss mennesker utgjør en større inngripen i fjellheimen, der bestandene av rovdyr er så marginale, er logisk men om det er forsket på vet jeg ikke. Men ja, også rovdyr vil ha en inngripen på bestand av villrein. For helt fritt er det ikke. Så kan man jo gjøre et naturetisk valg, utrydde rovdyrene, eller legge ned 100 km sti? Hovedårsaken til at vi fremdeles har rovdyr i Norge er at vi forpliktet til å ta vare på "visse dyr" gjennom Bernkonvensjonen. Husk at både rein og rovdyr er "lysskye" dyr, og jo mer menneskelig aktivitet det blir i et fjellområde, jo mer presses disse dyrene sammen på andre områder, og man får høyere predasjon på rein enn mindre byttedyr som hare, rype, smågnagere og dyr som ikke har samme frykt for mennesker. Problemstillingen du legger frem er ikke enten menneskelig aktivitet eller rovdyr. Det er både og, samtidig som de forsterker hverandre. Men as we speak jobber et ekspertutvalg med å se på forholdet mellom Bernkonvensjonen og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter blant reindriftssamene: https://www.regjeringen.no/no/dep/kld/organisasjon/styrer-rad-og-utvalg/midlertidige-rad-og-utvalg/ekspertutvalg-som-skal-utrede-norges-forpliktelser-overfor-rovvilt-og-reindrift/id3082020/ kanskje får man mer faglig innsikt i disse spørsmålene når de har lagt frem sin rapport?

Nytt forsøk på skogsfugljakt i innlandets skoger denne helgen. Litt sent ute i sesongen, og der jeg fikk flere gode sjanser første runde i september var det tilnærmet ingen gode sjanser denne gangen med fugl som tok til vingene lenge før jeg kom meg nære. Det er med god samvittighet at man etter sommerens langtur har en turstil som ligner litt mer overlanding/glamping over de siste turene. Det er noe litt spesielt og fint med å kjøre inne på "evige" grusveinettverk i skogen og kunne stoppe hvor som helst for leir og ha "alt" lett tilgjengelig i bilen, inkludert flust med tørr bålved. Et minus ved å pakke i IKEA-sekk og ikke tursekk er at man faller litt ut av pakkerutinene. Som for eksempel å pakke sovepose... Heldigvis har jeg en rutinert bror som tilfeldigvis hadde en ekstra sommerpose i bilen sin (T-Limit 0c). Jeg var motivert for å først prøve uten med det jeg hadde av ekstra klær, lakenpose (det husket jeg!) og et lite fleecepledd, men det hadde nok blitt kaldt med temperatur som bikket nesten under 0 på natten. Selv med soveposen og det ekstra tøyet frøys jeg litt på lørdagsmorgenen. Null fugl for helgen, men likevel en fin helg!

Eller -Et vidunderlig år for padling!- ... som heldigvis ikke er over. Kjapp oversikten over årets utflukter på vannet, så langt, forhåpentligvis er det flere muligheter igjen. * er enten helt nytt området/strekke, eller ny del av et et kjent området som Vansjø og Øyeren). Kjører ikke bil, men liker kollektivt, og eventuelt en taxi, som til Feiring, eller helt nord-øst i Vansjø. Kanskje noe av dette kan være til inspirasjon..... om noen ønsker bilder, kan jeg dele Google-disk-link fra de respektive turene, send privat melding. 22.03 - Enkel liten tur fra Vaterland ned mot Ulvøya, Langøyene og opp gjennom Tjuvholmen til Aker Brygge 06.04 - Minitur fra Drøbak til Håøya for å ekspedere litt med en turvenn. 03.05, - Starta på Vulkan, ned Akerselva, padla inn Alnaelva under Ekebergåsen, ut på fjorden igjen og rundt Nakholmen, gjennom Tjuvholmen, og bort til baksiden av Munchmuseet 11.05 - Skjerva, Skjellbreia og Våja på Hadelandsåsen med en turvenn* 31.05 - Sværsvann, Bråtatjern, Setertjærn og Rolandssjøen, Øst og Sørmarka* 12.06 - Årnes til Sørumsand, og med det har jeg tatt hele strekket fra Skarnes til Fetsund (eller faktisk til Gansvika og Årnestangen.* Har tatt fra Rånåsfoss to ganger før. Og legger man til at jeg har tatt strekket fra Eidsvoll til Årnes, og Sand i Odalen til Skarnes (to ganger). Begynner sporet i BaseCamp å bli langt.. Har sjekka ut en fint sted å sette ut båten mellom Kongsvinger og Skarnes, så skal sjekke ut fra Kongsvinger til demningen på vei mot Skarnes. 18.06 - Slattum til Tangen sør for Lillestrøm. Skulle egentlig starte på Bjertnes, men for lavt vann, kombinert med at der jeg har pleid å sette ut var grodd igjen… ble det buss til Slattum. Tatt maange turer på Nitelva i ulike varianter. 11-12.07 - «symbolske» miniturer på hytta ved Kynna 19.07 - Feiring til Eidsvoll, med mye attått* Taxi fra Eidsvoll til Feiring, ri på kose-medvindsbølger til Minnesund, og masse kule evjer/jungelelver på vei ned Vorma. 20.07 - Øyeren. Starta på Skøien, og over til østsiden, og inn alle tilsig så langt det gikk. Skikkelig kult. Vestover igjen, og innerst i vika til Børter E-verk.* Har tidligere tatt fra Sandstangen til Solbergfoss (med en sveip rundt på Øyeren på veien, ned til Gansvika fra Borgen bru, og to turer i Naturreservatet, samt til Årnestangen) 24-27.07 - Setten og Mjermen* Fire herlige dager med båt og køye. Tips fra bekjent som henta meg på Bjørkelangen, og kjørte meg tilbake dit. Tok hele «skiten», med masse koseloffing underveis. 10.08 - Tredje besøk på Rømua, på ulike turer, denne gang med turvenn, starta på Hammeren. Planen var å ta solo ned til Fetsund og fyre opp primus der, men vinden ville ha meg til Sørumsand. Skikkelig kule medvindsbølger. 15-17.08 - Nordmarka «not-so-classic». Gjerdingen-Tverrsjøen-langs Pershusfjell-Katnosa, Vesle Sandungen-Fyllingene-Bjørnsjøen-Rott/Gåsl/Øyungen. Gjerdingen og Fyllingene eneste nye vann. Veldig lav vannstand, i tillegg var Fyllingen nedtappa.. måtte bære rundt brua mellom dem. Ville gjerne loffe litt rundt på Fyllingene når teltet var slått opp, men blåste ganske mye, så da gikk jeg opp på Kikuttoppen i stedet. 06-08.09 - Vansjø-Moss* Starta helt oppe i nord-øst, fikk med de tre elvene som renner inn så langt det gikk, Tredje overnattingstur på Vansjø, andre gang inn til Moss. 17.09 - Liten etterjobbstur på Lut og Nøklevann 21.09 - Fra Vaterland, runda Søndre Skjælholmen, opp til Gressholmen, og i land på Malmølya 26.09 - Halv dag på jobb. Starta på Aker Brygge, bunna Bygdøykilen, i land bak Munchmuseet 27.09 - Hobølelva tur/retur Bjørnerødvannet med en turvenn. Ca 6 opp, før vi snudde. Jeg kune gjerne tatt mer, men turfølge måtte hjem. Brukte begge båtene mine. 17.10 - Sandvika til Vollen i Asker. Vært en god del inne fjorden der. Prøvde meg på en tut til Slemmestad i fjor, men det begynte å blåse opp litt, såp måtte da i land på Konglungen. 26.10 - Bruelva og Langen og til Våg. Klassiker, sjette tur her i en eller annen variant. 27.10 - Sjølyst-Sandvika, tok på yttersiden av Ostøya. 31.10, - Vaterland, inn i Ekebergåsen igjen, dobbel hodelykt denne gang, rundt Gressholmen og inn til Sjølyst 02.11 - Vaterland, langs kaia til Tjuvholmen, Dyna fyr, og inn til Munch. Legger ofte opp til å ta padlepauser for rusle rundt på øyer, eller opp til topper etc. Liker også å loffe rundt når jeg har slått opp leir på overnattingsturer. Siste turene har blitt ren padling, da jeg må la beina få hvile seg litt. Pleier å si at ved siden av kåken, er packraft noe av det beste jeg har investert i.

Forrige sesong kappet og sydde jeg Fjellpulken Tentbag 200-teltposen min 60cm kortere. Jeg knekker teltstengene i 3 korte deler istedenfor 2 for å holde teltrullen godt innenfor pulken, og jeg liker en litt mer kompakt rull på toppen av pulken generelt. Etter kappingen veide Fjellpulken-posen fremdeles 414g. Ganske mye for funksjonen sin egentlig, selv om den på alle andre måter fungerer bra. Optimalt sett skulle bunndiameteren på posen vært en del mindre. Med noen meter DCF liggende fra tidligere ambisjoner og bestilt oppdrag fra @ole_brum / Aust Gear ble resultatet en veldig snasen løsning på 118,7g, tapede sømmer og kompakte mål som passer meg mye bedre. Det skal vel godt gjøres å få det noe lettere. Spent på å prøve ut i felt! Førsteinntrykket er i hvert fall meget bra.

Tenker først og fremst gratulerer til villreinen og til et litt "villere" Hardangervidda. DNT kunne gravd mye dypere enn dette for øvrig. 👍

Da rakk jeg en tur i høyden i Nordmarka, hadde fått tips om is på en myrpytt, det måtte sjekkes ut. Kjapp planlegging på Topokartappen til @Ivan Lé Hjelmeland Den funker knall. Var utrolig tett tåke, så turte ikke stoppe der den var tykkest Opp over tåka og ser Gyrihaugen 682 moh i bakgrunnen med litt sol. Enn del trefall. Små putter var isdekt. Postkassa på Aboråsen er et fint mål. Myrpytten var isdekt, men varm luft nå. Du ser stjernemønsteret etter nattgammel is. Tidlig med islagte putter på 532 moh i Nordmarka. Mer trefall mot Kongens Utsikt. Litt info Den lå akkurat i grenseland for tåka. Bare få meter opp og du kunne se sola på vei ned. Alltid artig å se dette. Ned i tåka, fant igjen bilen😇 Fasit faktisk gått. Vs 5.05 km på tegnet. Var jo bortimot vannet og måtte runde ei myr, pga vått i terrenget. Rakk ned før det ble mørkt.

Da ble det ny tur i området vokst opp i, uværet Amy har også herjet i distriktet. Fant litt artige stier, +1 del smygestiersom er laget mellom tomter. høsten er i hvert fall velkommen Artig med sånne smug En del av disse er altfor lite brukt, og de som har eiendommene ved siden av gjør nok det vi kan for at det ikke skal synes så godt. Veldig synd. her var det slutt, bratt skrent. masse rotvelt. Men også benker til å sitte og se på utsikten, her går sola veldig seint ned. Massive Trefall. små og smale stier. Her har nok ungene laget ei hytte. Men det er nok noen år siden. heldigvis er det litt lettere å finne stien på høsten. flott utsikt og mot Steinsletta. Krevende å gå på grunn av vindfall. råtne trær knekker fort. umerka Stikryss! Is! Mer flott utsikt, her ble det en kaffekopp. Trefall Mere små smug. Ruta, Du må ha eiendomsgrenser for å gå rett, slik at du går på utmark, og ikke på privat grunn. Heldigvis er det på de fleste av disse smugene laget eggene tomter i kommuneplan/reguleringsplanen for området. Disse stien har vært der siden jeg var liten. IMG_3582.mov IMG_3587.mov

Dagstur i dag. Har gått langs skinnegangen på Tinnosbanen fra Notodden til Tinnoset. Ca 21 km på pukk og glatte sviller var et H...., men likevel fornøyd med turen. Spesielt artig at "Storegut" lå til kai på Tinnoset. Fikk testet den nye Durston Kakwa 55 (som passer akkurat) og er fornøyd. Hadde med utstyr til evt overnatting, så vekta lå nok på 12/13 kg. Kommer en liten sak på YouTube når jeg får ordnet med det.

Internett og sosiale media har overflod av nydelig bilder og flotte historier fra velykkede turer i naturen. Er jo det glansbildet vi liker å vise frem, og dette er fin motivasjon for selv å komme seg ut. Men; noen ganger går ikke turen som planlagt. Dårlig planlegging, utstyr som ikke holder mål, dårlige vurderinger underveis eller rett og slett uflaks. Synes dette også fortjener sin egen tråd, også for å lære av andre. Jeg hadde en slik i går, ikke noe alvorlig men det som skulle være en mikroekspedisjon med telting i nabolaget før rett på jobb gikk jo ikke som planlagt. Rusla i går kveld ned til sjøen for å finne en god leirplass (Ladestien ,for de som er lokalkjent). Fant ved hjelp av hodelykta en fin flat plass på gresset ved sjøen. Rent idyllisk der jeg lå og nøt månelyset før jeg ble dysset i søvn av bølgeskulp. Voknet så kl 01 av at madrassen flyttet på seg med jevn rytme. Forstod etterhver at det var vann, sjølsagt vi har jo flo og fjære. Ut å flytte telt, måtte vasse for å redde sko som var på vei til sjøs. Fikk ikke funnet igjen så mange av teltpluggene, men det fikk jo våge seg - teltet er jo tilnærmet selvstående. Sjekket at det var enda en drøy time til maks høyvann, og selvsagt var det springflo - tom årets høyeste. Så turde ikke å legge meg helt til å sove. Så kom det ganske så sterke vindkast, sjølsagt stod også denne på værvarslet. Da knakk telstangreperasjonen på lettvektsteltet mitt, etter skade som kom når jeg misbrukte teltet utenfor bruksområdet under tett snøvær i desember (forvøvrig annen kandidat til "mislykket tur"). Tenkte jeg skulle gi f.. og sove meg gjennom om dette, men telt som veltet mer og mer på siden og teltduk som slo i ansiktet så måtte dette ordnes. Måtte demontere teltet, og fant ut at dette mest sansynlig ikke ble bra uansett. Kapitulerte, gav opp og ryddet sammen teltet kl 04:30. Hjem og få noen få timer i senga før arbeidsdagen startet kl 08. Hadde annet å tenke på enn å ta bilde av svømmende sko og telt som holt på å drukne eller falle sammen, så desverre dårlig med dokumentasjon. Erfaring en nybegynner har lært seg nå; Hold avstand til sjøen, ta heller en plass litt lengre opp med noe dårligere utsikt. Sjekk værvarslel og ordne deg deretter. Ikke dra på tur med utstyr som ikke er ordnet og fikset i stand. Er det andre som også har vært på turer der dette ikke ble så vellykket som planlagt?

Nordmarka utenfor Oslo har fått mye vindfall i noen områder, vi gikk Kleivstua til Sørsetera etter «Amy», for å se på skadene. Roten inni! Da gikk vi delvis den blåmerka stien, men det blei for rufsete så vi gikk skiløypa og veien ut. Så ble det rast på Sørsetera, og vi gikk veien ut igjen. Ruta. Store vindfall. Mye tørt som ikke tålte vinden. IMG_2921.mov Litt film Naturen hadde lagt denne over stien/skiløypa! Som et symbolsk tegn. IMG_2917.mov Veldig viktig at du vet hva du gjør når du går i slike områder og er det det minste med vind, hold deg unna. Det er maskiner som trolig tar det meste i skiløypene. Men det er snakk om ca 50 trær på 3 km, bare på ei løype. Så lysløypa og de blåmerka løypene tar det nok tid før blir ryddet. En del er i vernet områder også.

Ikke min hund, og jeg har lagt inn bilder av han før her for noen år siden, men kanskje på tide med et nytt. Rapp er kompis sin hund som finner ryper for oss de første par jaktturene om høsten mens rypene omtrent er umulig å få opp på ren støkk-jakt. Resten av høsten går jeg mye støkkjakt, men det er alltid en forøyelse å få noen dager med denne rype-skremmeren.... Her under en vel fortjent hvil

Jeg er enig i at Barents Snota høres ut som det trådstarter er ute etter. Jeg kjøpte mitt brukt i juni, og har valgt det for alle soloturene med hund i sommer/høst (~10 netter vil jeg tro, så ikke all verdens erfaringsgrunnlag). Jeg er egentlig ikke så opptatt av store fortelt, men ble positivt overrasket over hvor fint det er å bruke forteltet som en slags «gapahuk» på dager med litt for dårlig vær til å sitte ute. Og den store sideåpningen gjør at man kan ligge inne i soveposen og nyte utsikten hvis det er kaldt👍 Jeg har hovedsakelig brukt mitt over tregrensa i Nord-Norge, og hvis jeg skal si noe negativt er det at det kan være litt vanskelig å få til en veldig god pitch når underlaget er ujevnt. Men teltet står godt i vinden (jeg var ute i det når restene av stormen Amy kom opp hit til oss, og da var det jevn ganske sterk vind med kraftige vindkast, selv om Amy så klart hadde spaknet betraktelig før den traff her. Teltet stod fint hele natta, men det var en del bråkete blafring. Der kunne jeg nok etterstrammet barduner bedre, men jeg var så trøtt…🙄). Utsikt fra teltet: Bruker forteltet som «gapahuk»/ly en regnværsdag:

Her er det ikke 100 m hekk-men heller flere kilometer gran og furu🤣 Nå gjelder å komme seg over er furu mye lettere enn gran😅 Drona fikk kjørt seg også - Ki er funker ikke bestandig! Brukte Topokart til å lage ei rute, planen er å ta stier jeg ikke har registrert før i appen. Grei start Men vindfull kom fort! Fant en ny krakk, med utsikt! Sti på nivå med dyretråkk. Hoppbakke som ikke er i bruk, turte ikke å gå opp i den… Fine høstfarger. Skiltet stod ikke ute. Gamle hus. Fine motiv Mer trefall, veldig lokalt ! Åsaporten! Sola går fort ned nå! Dji Neo Drona var i bakken noen ganger. Hardpakka med div inni USB-C porten. att.SlHKORYsGPEbtlrI2ZIn3zGdDIvPa-IUod00JiS42H0.mp4 Filmsnutt - mulig at Drone DJI Neo burde vært et eget innlegg. Se hele filmen og her blir den presset til det ytterste i forhold til mye grener etc. litt inni ei gren, og den søker for å finne deg. Ser at lyd og tyggegummi er en utfordring, uvant med drone med lyd i😅

Det ble bare tull med packgoat-forsøket i 24, og jeg fikk kun kjørt noen korte tilvenningsturer denne sommeren. Disse var mer eller mindre på gårdsplassen. Synd - kunne jo vært mulig å få noen sponsormidler fra Fjellsport nå som de har endret litt på profilen! Litt gøy at geita på bildet er kliss lik den jeg har kjørt tilvenning på..

Ny dag, nye muligheter- Hvordan ser det ut i lokalmiljøet etter «Amy»s herjinger? NB - Vær ekstremt forsiktig og ha kunnskap om du skal gå i områder med vindfall. Du må vite om hvor du skal smette inn. En del knekk og vindfall Store krefter har vært i sving, trolig rundt 24 m/s i kasta med fra uvant vinkel. Hyggelig med dyr! Ble mange turer vekk fra stien for å unngå trær. Store krefter. Det er to verneområder her. Mest vindfall ved skolen, og stiene gjennom her er skolevei for en del. Her gikk jeg. Litt film og bilder. IMG_2636.mov Litt krigssone. Mot jorde lå buskene på rekke og rad Dårlig festet i bakken «Hemmelig hytte» laget av barn Et sted stengt. Du kommer rett i på en gård. Vernet Sti som ikke er i bruk lenger - mer et dyretrokk Hi usikker på om det er Grevling eller rev? Meldugg Noen har begynt å renske for å komme frem til sin eiendom. IMG_2672.mov Litt film Sperret av ved skolen Mer omvei. Rotten inni. IMG_2679.mov Ble en runde rundt også her. Panser - Kan det være til en Opel blitz - typisk Opel blå! IMG_2685.mov Høstfarger Hadde en gratis burger som måtte brukes opp før den første. Så det ble sein lunsj 🥳. Sulten er en god kokk!

Utslått etter en dag i marka! Tore

Det ble mest rusling etter rypa i overkant av furuskogen i helgen, men rakk et par timer bak kamera ved en nøye utvalgt stubbe i håp om at noen av kråkefuglene ville stikke innom. Det ble et kurant bilde av hver av dem:

Jeg savner egentlig 1000 års planlegging i Norge. Hvilke områder skal for en hver pris ikke utbygges! Vi ser jo at hver enkelt kommune bygger ned, men få ser helheten. I små kommuner er det ofte koblinger mellomrom utbygger og de som sitter i kommunestyret. Her er det jo slik at renovering av alt eksisterende kraftverk kan påvirke strømproduksjon i utrolig stor grad uten at mer natur blir nedbygd, men det lønner seg ikke økonomisk… Den er jo ikke hytter i praksis men fritidsboliger med full infrastruktur. Bor selv slik til at køene til /fra hyttene i fjellet blir enorme store. Uten hyttetrafikken hadde veien også vært store nok…

Når stigane er fjerna frå turrutebasen (https://kartkatalog.geonorge.no/metadata/turrutebasen/d1422d17-6d95-4ef1-96ab-8af31744dd63), forsvinn dei som merka stig frå kart-appar, online-kart og nytrykk av fysiske kart etter kort tid. Sjølve stigen vil fortsatt vera der i lang tid, men bruene vert fjerna og dei raude T-ane vert ikkje vedlikehaldne og vil falme bort med tida. Og heile poenget med å redusere tilrettelegginga i sårbare område, er at trafikken vert mindre, sjølv om kven som helst fortsatt kan gå kvar dei vil. Merka stigar og skiløyper er (skremmande) effektivt for å styre trafikken. Basert på turrapportar på dette forumet, ser det ut til at også ein stor del av dei som ligg i telt, vel å følge dei merka rutene.

Kanskje du har oppdaget restene av Noahs ark, som landet der etter den bibelske store flommen.

Så ble det ny lokal tur, jeg har merket av hvilke stier jeg mangler å gå, pluss at stormen Amy har herjet i området. Så dagen ble naturens hinderløype! Her var det ikke veldig mye sti igjen Får så å greie og se hvor stien måtte ha gått. Skulle ha løksuppe til middag, lurer på om denne soppen her hadde passet til? Her hadde et par tre blåst inn på taket. Valgte ei rute uten sti, også uten Dyretråkket viste det seg. Det er alltid et dårlig valg 😂 men heldigvis ikke veldig mange meter. Men måtte gå i sirkler for å komme meg dit jeg skulle. Siden det ikke var dyretråkk, endte opp med å klyve opp denne klippen. Vått og glatt, men tok det pent. Det har vært store krefter i sving. Ned i reservatet, heldigvis har de fått satt opp det viktigste skiltet av alle! Nemlig bålforbud! Tangen er et yndet turmål. Men selv utpå her har små furer blåst ned! Lenger opp i skogen er det store krefter som har vært i sving. Legg merke til størrelsen i forhold til sekken. Store trær har blåst tvers av. Ei stor furu har splittet seg over ei annen furu jeg i ei salig blanding, håper de som skal rydde opp i dette er virkelig kan sine saker. Men det ble en artig tur, og jeg fikk gått de siste stiene i området som jeg ikke har registrert tidligere. IMG_3844.mov

Det er litt snedig at sikkert samtlige som går opp de bakkene, snur seg og ser utsikten utover det flotte landskapet knipser "det samme bildet". Selvfølgelig selv skyldig Her fra en tur i 2021:

Da har jeg vært på kino En film verdt å se IMG_3677.mov Mye fine bilder, mye kjent utstyr Måtte i bokhylla hjemme og se på boka jeg har. Signert også Filmen tar også for seg hvordan de (vi) med utforskertrang påvirker de rundt oss.. Så det å ha en Inreach eller lign betyr nok mye mer enn vi tror. Så filmen passer for de fleste 😊

Å skille tullball og skadelig desinformasjon fra ekte forskning er vanskelig selv for eksperter. Denne dokumentaren hjelper ikke. Den spiller på følelser og krydrer med fakta som være rett men de kan også være totalt feil. Det er da det blir farlig. Det som ofte misforstås i slike dokumentarer er populasjon vs individ. Det som gjelder for populasjonen dvs store folkemengder gjelder ikke for et enkelt individ. F.eks. for oss som individer gir 30 prosent reduksjon i hjertekar sykdom eller kreft null mening. Jeg som individ kan enten få sykdommen eller ikke, det er 50 / 50 for akkurat meg om jeg ikke er disponert med spesielle forutsetninger. Men om antall personer med hjerte kar reduseres med 30 prosent betyr at av de hundre som tidligere ble syke vil i dag kun 70 får sykdommen. Dvs at det er 30 som unngår å få denne sykdommen. Når vi snakker om millioner eller milliarder mennesker blir en 30 prosent reduksjon ganske mange mennesker. vaksiner virker på populasjon og det er dokumentert. Men effekten av en vaksine på et enkelt individ kan være noe helt annet. Noen kan få allergisk sjokk. Dette vet man og derfor må man sitte igjen noen minutter etter man har fått vaksine. De fleste som får sjokk får det i løpet av minutter og da kan man behandle. Hos noen få virker ikke vaksinen men siden flokken altså alle er vaksinerte har ikke det så mye å si. Men sykdommene er like ulike som vaksinene. Det er derfor ulike regler for ulike sykdommer. les historiene om barnesykdommene! De var svært alvorlige og hadde enorme konsekvenser for populasjonen og det enkelte individ. Hør på legen er råd nr 1. dyrene våre får også vaksiner som virker. Kennelhoste og mye annet. Å forstå vaksiner krever kunnskap om kroppen og spesielt immunsystemet vårt. Dagens nye vaksiner er fantastiske og det kommer stadig nye som kan hindre mye lidelse. Vaksiner mot kreft er et kjempeeksempel. Kreft er lidelse x 100 for pasient og familie. hør på legen ! Det kan ikke gjentas for ofte! tore

Tips fra kurset jeg var på. Link til hvor de kan kjøpes Har bare testet de innendørs, men er lette og god følsomhet, solide.

Hvis man snur litt på flisa og tenker seg et samfunn uten villrein og uten samer - hva vil skje da? Jeg tenker vel at storsamfunnet (som like gjerne er en kommune med dårlig økonomi) da vil ta seg enda mer til rette med enda mer hyttebygging og tilrettelegging med veier og kraftverk og skianlegg og vindturbiner i de siste villmarksområdene vi har. Det er jo alt nå kommet et visst press på å få opphevet vern (kraftutbygging) og det som var en sannhet i går trenger ikke være en sannhet i morgen.

Dette er bare ren bullshit fra Røde Kors fordi de i praksis ønsker å fortsette som lovlig snøscooterklubb. Røde Kors trenger ikke lokalkunnskap for å kunne kjøre inn i et område for å redde noen vinterstid. De har mer enn nok kunnskap ut i fra kart og eksisterende erfaring til at de fint kan vite hvordan de skal navigere seg gjennom områdene. Det er ikke så vanskelig å vite hvilke ruter som er trygge eller ikke når man planlegger turene. Og da sier jeg ikke at det ikke trengs noen som helst erfaring, men per dags dato har de mange nok folk til at de har all erfaringen de trenger i mangfoldige år fremover. Så at de gir seg på dagen er utelukkende for signaleffekten sin skyld. Hadde de kommet med dette om 5-10-15 år, og sagt at nå er det ikke trygt lengre for vi har ikke lengre folk med nok erfaring til å holde på, da hadde jeg kanskje sett poenget. Men at de skal gi seg allerede nå, i 2025/2026 sesongen fordi det ikke er trygt? Det tror jeg ikke på i det hele tatt. Dette er bare for posisjoneringens skyld.

Villrein og tamrein er same art. Om den er vill eller tam er i bunn og grunn eit spm om kor lenge dei har vore "domestisert" i form av fôring m.m. Så kan ein jo trekke det faktumet i den retning ein vil, alt etter kva standpunkt ein er interessert i å bygge opp under, og nyansere det sjølvsagt. Eg synes det er eit faktum ein bør ha med som eit grunnleggande premiss i diskusjon om rein.

For å være vennlig: en oppskrift: 500g mjøl halv hvete, halvt fullkorn av en type. Kan også være den kjente 40/60 % blanding 1 tsk bakepulver 1 tsk salt ca. 2 kopper skumma kultur så'n etter gehør og mjølkvalitet. På tur erstattes med tørrmelk + vann. samles til 3-5 cm tykkelse, eller i form, stekes ca 40 min, v 200 C På tur har jeg eltet deig i plastpose for alt ikke skulle bli totalt klissete. ( kremfløte kan på tur bli til "bikerkrem" ved å ha kremfløten og noen mynter, gjerne med hull og riste lenge og iherdig. Jeg bodde et halvt års tid i Dublin og fikk sådan ferskbakt hver morgen!! Smaker litt nøtteaktig! Kan vel med fordel bakes i en "omniovn" eller gryte på tur. Elgen

Da tok jeg kontakt med den lokale løypekjøreren i Skiforeningen, for å høre om det var noen steder som trengtes å gå opp for å sjekke tilstanden etter uværet Amy. Det hjelper jo å ha kjørt løyper sjøl. Det ble en seig tur, lurer på om han har spart den lengste myra til slutt🤣😂 men jeg var jo ute etter trim, så forsikret skyld så tok jeg full ryggsekk. Kanskje ikke verdens lureste valg siden myra knapt bar meg. Litt vei til å begynne med Så over på en strekning hvor det har vært hugst og de har rettet av med gravemaskin. Her er det løs gjørme, veldig tungt å gå og der ramlet en del trær. De har også greid å få gravd fram noen steiner, som passer akkurat til å ta bunnpanna på løypemaskina! For så å komme til meget fin flott myr Med litt våteområder innimellom. Gjorde også litt is-observasjoner, for å teste varsom appen. Området rundt Stormyrtjern er et av de flotteste i mitt nærområde. Men ikke en gang elgen hadde gått her, og bløt var det. Midt ut på hadde det selvfølgelig ramlet et par busker. Det spørs om disse skal få vente til de kan komme inn med scooter eller at tæle i bakken. Mer fantastisk flott myr men veldig tung å gå i. Gikk med gramasjer. Så ei buske som må tas, den kommer ned i løpet av vinteren uansett. For så komme en fin sti. Her ligger det ei buske tvers over som er relativt enkel å ta, og så en råtten busk som har knekt midt oppå. Dette er vel en såkalt Widowmaker! Mer flotte skogstjern med myr rundt. 1B68B9F3-56A7-42D7-A465-35726AE2A1C9.mp4 Liten film viser hvordan det er å gå i myra. Dagens høydepunkt er bestandig bål, og ostesmørbrød. Sen lunsj men varm lunsj laget på rå kvist. Bålplass i middel of no-where 🥳 IMG_4347.mov Film av bålet. Bålet etter det ble full fyr, mye rått i bunn! Knapt synlig etter jeg var ferdig. Ble en solid tur, har også avgitt rapport til Løypebasen. Litt toppbrekk som ligger i løypa. Noe på halvt hold. Det ser veldig fint ut bortsett fra at det er bare gjørme! Mere som er på vei ned.

Dagen etter «Amy» Dro ut til Portør, Kragerø for å se/fotografere litt ruskevær - var ruskevær men ikke de største bølgene 😊 Brukte derfor lang lukkertid for å dempe uttrykket til bølgene istedet.

Har bare testet Saivo 4 med to voksne med full vinteroppakning og store poser. Vil si at det fint er plass til 3 vinter, men med to har man kjempeplass, og kan har hvert sitt fortelt og utgang. Mener at innerteltet er kvadratisk, og at man derfor fint kan ligge likt beggee veier. Her er en liten snutt fra litt primus testing i hagen. Liggeunderlaget er et Exped Dura 5R Duo på 130cm bredde. Snutt to er med 2 pers på tur. Han ene er 205 lang. Teltet er 230 innvendig begge veier. img_3150 (540p).mp4 img_2218 (540p).mp4

Emnet er langt utenfor temaet for dette forumet og det stenges.

Hei, hei! Hva jeg tjener penger på er mellom meg, Onlyfans og skatteetaten 🤣

Du lever i det minste opp til navnet ditt. Men kan vel nå som du har kjøpt deg skogsbidé legge til "fresh fjellræv"

Grov ørret i Sunndalsfjella.En velkomst for spesielt interesserte.Etter det som føles som en evighet i grov steinur, finner jeg omsider en grønn flekk hvor teltet kan stå. Det er ikke lett å finne teltplass her – terrenget er kupert, goldt og vilt. Etter at jeg forlot DNT-stien, har jeg kjempet meg opp gjennom bratt ur med altfor tung sekk. Svetten renner, beina verker – men humøret er på topp. Det er herlig å være på tur igjen. Å bruke kroppen, kjenne forventningene, føle mestringen. Jeg ante ikke at terrenget skulle være så krevende, men nå skjønner jeg hvorfor så få tar turen hit. Det er dette jeg vil ha. Det skal koste litt å komme seg hit. Utsikt nedover Torbudalen. Turen er i gang! Krevende terreng.Sliten fjellfisker!Jeg er ganske kjørt nå – ikke bare fysisk, men også mentalt. Det koster mer enn man tror å bevege seg i dette terrenget. Hvert steg må tas med omhu. Én løs stein, og turen kan være over. Med tung sekk og en kropp som har passert sine glansdager, ville det vært en brå og kjip slutt. Jeg er ikke akkurat lysten på å debutere i sesong tre av Reddet. Sunndalsfjella tok ikke imot meg med åpne armer, men nå er jeg her. De neste syv dagene skal jeg utforske denne nasjonalparken. Jeg vet at flere av vannene huser grov ørret – markert med små kryss på kartet. Og det er mange kryss. Allerede nå, mens jeg speider utover vannet, ser jeg et par grove vak. Et godt tegn. Den røffe velkomsten er glemt. Endelig kan fiskeutstyret lades. Turen er i gang. Bratte partier rundt vannet. Endelig fremme.Hvor er fisken?Dagen har gått forbi uten så mye som et napp. Det blir en tidlig kveld i soveposen. Neste morgen, med kaffekoppen i hånda og sola i teltåpningen, kjenner jeg litt på presset. Skal jeg virkelig kave meg opp hit – og ende uten en eneste fisk? Uaktuelt. Dagens plan: Jeg skal jobbe meg systematisk gjennom tre vann. Det skal fiskes hardt. Jæskla hardt. Og nytes litt underveis. Game on! Morgenstund i teltet. Ett av tre vann som skal utforskes i dag.Stemmer i hodet!Jeg fisker gjennom det første vannet – ikke et napp. Jeg kaver over steinur, tar flere ufrivillige bakkeløp for å nå neste vann. Nye kast. Ny skuffelse. Ikke et napp der heller. Fasiken da! Jeg hører allerede latteren til turkompis Jan Erik – med den forbaska romsdalsdialekten: «Fekk du ikkje fisk der heller? Hahaha!» Jeg vurderer å legge opp. Begynne med drageflyging. Cross-yoga. Hva som helst. Men noe må gjøres. Til slutt går jeg det siste stykket opp til det øverste vannet. Nå er jeg over 1550 moh, og kjenner nesten høydesyken ta meg. Det er helt stille. Vannet ligger krystallklart foran meg. Da hører jeg en annen stemme i hodet. Aner ikke hvor den kommer fra: «Lykke til med å få fisk her, din gjøk!» Man kan bli innlagt på psyk av mindre. Men jeg gir ikke opp. Ikke helt ennå. Det jobbes! Her er det muligheter!Fast fisk!Jeg fisker meg langs østsiden av vannet og kommer til et langt nes som ser lovende ut. Her smalner vannet, og jeg når lett over med kastet. Av erfaring vet jeg at slike plasser ofte har strøm i vannet – perfekte forhold for ørreten som venter på drivende insekter. Jeg knyter på en Aura Flake – en gjenganger på fjellet. Kaster slik at den lander femten centimeter fra land på andre siden, og drar den rykkvis og forsiktig tilbake. Da ser jeg den: en stor ørret følger etter. Jeg stopper et sekund. Sveiver. Pang! Den sitter. Yes! Teori og praksis – endelig hånd i hanske. Fem minutter senere ligger en smellfeit, dausliten fjellørret i håven. Vekten viser 970 gram – men det snakker vi ikke høyt om. Kilosfisk er det åkkesom. Magen er proppfull av fjærmygglarver, og kjøttet er knallrødt. Ren magi! "Kilosfisk" Magen full av fjærmygglarver. Lykkelig fisker.Ketchupeffekten!Ikke lenge etter, som rosinen i baconpølsa, lander jeg en ny ørret på rundt åtte hekto – like rød i kjøttet som den første. Skuldrene senkes. Balansen er tilbake. Middagen er sikret: nærmere en kilo fisk, uten tilbehør. Her jåles det ikke med potetmos eller ris, makan. Jeg blir mett i dag! 800 gram. "Grei" kvailtet. Middag for en enkel fjellfisker.Mysteriet om Storfiskvannet.Det finnes et vann langt inne i Sunndalsfjella som jeg har siklet etter i mange år. Det går rykter om virkelig stor fisk – kanskje det beste vannet i hele nasjonalparken. Fordi det ligger så utilgjengelig til, har jeg aldri kommet meg dit. Vannet har fått et mytisk preg. Men nå er jeg endelig i posisjon til å finne ut av mysteriet. Planen er å gå over et pass på rundt 1700 meter og følge ei stor snøfonn ned til et fjellfiskers drømmevann. Men sånn går det ikke. Jeg står ved starten av stigningen. Ti centimeter nysnø dekker steinura jeg skal følge oppover. Magefølelsen sier med én gang at dette ikke er lurt. Steinur, snø og tung sekk er en kombinasjon som roper trøbbel – særlig når jeg er alene. Av og til må jeg også være kjedelig og fornuftig. Jeg lytter til magefølelsen. Rister av meg skuffelsen. Legger en ny plan. Mysteriet om Storfiskvannet forblir uløst – i hvert fall for nå. Kanskje neste år. Utsikt fra ura – dit og ikke lenger. Noen mysterier får vente.En ny plan.Jeg bryter leir og fortsetter oppdagerferden i Sunndalsfjella. Til morgenkaffen studerer jeg kartet, og en ny plan tar form. Jeg pakker sammen alt pikkpakk og setter kursen lenger inn i fjella. Et skar ser lovende ut på papiret – men først venter nok en runde med grov steinur og krevende navigering. Etter hvert som kilometerne glir unna, endrer terrenget karakter. Det golde steinlandskapet gir plass til grønt og frodig terreng – reinlav, myrull og lyng dekker bakken. Himmelen er blå, og det er vindstille. Det knaser tørt under fjellskoa. Solstrålene bryter gjennom myrulla, og det føles som å gå rett inn i et postkort. Jeg angrer ikke på at jeg la om ruta. Pakket og klar. Ny runde i ura. Terrenget blir mer grønt og frodig. Det føles som alt dette er mitt og bare mitt.Idyll ved Langtjønna.Ut på ettermiddagen når jeg Langtjønna og finner en perfekt teltplass ute på et nes – flatt, lunt og med vannet rett utenfor åpningen. Etter en sen lunsj planlegger jeg å fiske rundt hele vannet. Dette blir en kveld jeg aldri kommer til å glemme. Jeg kaster i en vid vifteformasjon. Igjen og igjen. Etter hvert glir jeg inn i en transe. Bekymringer og tanker kastes ut med sluken. Hodet tømmes. Jeg sanser bare. Jeg tar inn varmen, solen og stillheten. Lytter til vakende ørret som forsiktig plasker i vannskorpen. Jeg nyter det grønne rundt meg, myk lyng under føttene og fjærmyggens summing rundt hodet. Alt er stille. Ikke et vindkast. Slike forhold er sjeldne på høyfjellet. Helt stille kveld.Fisken biter.Det napper godt i Langtjønna – fisk etter fisk finner veien opp på land. Den største veier kanskje seks hekto. Noen er litt tynne, så her bør det nok fiskes mer for å tynne ut bestanden. Men jeg klager ikke – det er skikkelig kjekt når det er så mye liv i vannet. Hit skal jeg ta med barna på neste familietur. Men da må de jaggu bære sekken sin selv! Den eneste bekymringen som sniker seg inn før jeg kryper til køys, er hvordan det har gått med Brann i kveldens Europaliga-kvalik. Ingen dekning her ute, så jeg får smøre meg med tålmodighet og vente til jeg kommer hjem. Men når det er det største problemet jeg har akkurat nå, kan jeg ikke klage. Heia Brann! Perfekt leirplass. Litt tynn fisk i Langtjønna? Solen går ned bak fjellet og det er på tide å si god natt.Overdose av endorfiner.Neste morgen våkner jeg til sol og stillhet. Et iskaldt bad river meg ut av dvalen. Jeg legger meg i lyngen og lar sola tørke kroppen. Jeg håper ingen kommer forbi akkurat nå – det hadde blitt et sjokk. For oss begge. Jeg kjenner på en overdose av endorfiner. For en tur! Alt samles i ei mental bok – bilder, lyder, lukter. Øyeblikk jeg kan hente fram en vinterkveld med ei kald pils. Eller når jeg møter motgang. Blir lei. Lengter hjem til fjellet. Alt handler om det nære. Her og nå. Jeg er her. Hjemme. Fri. Jeg unner alle jeg er glad i – og alle jeg kjenner, og ikke kjenner – å oppleve dette. Dette er min lykkepille på blå resept. Skulle nesten tro jeg hadde tatt psykedeliske rusmidler. Men det sterkeste jeg har med meg, er koffein og snus. (Ikke si det til noen.) Kanskje er kaffien litt for sterk? Morgenbad. Morgenidyll!Svarthammerholet!Langtjønna har vært en opptur fra første stund, men nå bryter jeg leir og setter kurs mot neste kryss på kartet. Neste stopp er Svarthammerholet – som, interessant nok, ikke bare er ett vann, men tre. Ett tilhører visst Sunndal fjellstyre og de to andre Lesja – eller kanskje omvendt? Jeg vet ikke. Informasjonen er tynn, og jeg aner ikke engang om det finnes fisk her. Etter noen timers bedagelig trasking er jeg framme. Som så mange ganger før er det en tålmodighetsprøve å finne teltplass – stein overalt. Etter mye om og men finner jeg et egnet sted opp i terrenget. Herfra har jeg panoramautsikt over vannflata – full oversikt. Ørreten kan ikke engang slippe en fjert uten at jeg legger merke til det. Utpå kvelden tar jeg en runde med stanga. Noen napp blir det, så fisk finnes – men størrelsen er fortsatt et mysterium. Etter hvert blåser det opp, og jeg kryper ned i soveposen med boka. Der oppe ligger neste "kryss". Skjellbreitjønna. Ny leir er etablert! Vindfull natt og flytting.Jeg ligger i teltet og kjenner vinden rive i duken. Regnet trommer brutalt, men jeg koser meg – tørr og varm, med bok og kaffe. Selv om det bare er morgengry, har dagen allerede vært innholdsrik. Jeg har flyttet leir to ganger i løpet av de siste par timene. I natt blåste det kraftig opp. Vinden rev så hardt at pluggene løsnet, og et øyeblikk var jeg sikker på at teltet skulle lette. Det føltes ikke trygt å bli værende. Første forsøk på ny teltplass ble en fiasko – vinden sto rett på. Jeg pakket sammen igjen og ruslet videre på jakt etter trygg grunn. Andre forsøk gir full klaff – lenger nede i lia, ti minutters gange fra vannet. Nå står teltet trygt bak en morenerygg som tar av for vindkastene. En sterk kontrast til for bare noen timer siden. En hektisk start på dagen, får vi si! Vinden tar så sterkt at pluggene løsner. Kunne ikke bli værende her heller. På andre forsøk ble det bingo!Turkompis.Husker du han? Han med den imaginære hånlige latteren da jeg ikke fikk fisk. Ingen fornærmelse, Jan Erik. Vi har en løs avtale om å møtes omtrent her, omtrent i dag. Med været som det er, tviler jeg på at han faktisk dukker opp. Men der tar jeg feil. Utpå dagen får jeg øye på en skikkelse som kjemper seg oppover i motvind og pøsregn. Det kan ikke være noen andre. «I he gode nyhete!» sier han idet han rekker fram lanken. Vi klasker sammen nevene i en ungdommelig high five. «Vinden ska roe se, og sola kjæm tebake i mårå.» Må være en av de få gangene jeg blir genuint glad for å høre romsdalsdialekt. Snakk om å få en innsprøytning rett i åra! Det er utrolig kjekt å få noen dager på fisketur med Jan Erik igjen – nesten nøyaktig ett år siden sist. Det betyr mye kaffe, fisking og skitprat. Etter flere dager alene er det godt å prate med noen andre enn seg selv. At han har med seg bedre vær i sekken, er en solid opptur etter gårsdagens styr. Sist, men ikke minst: han kommer med flere gode nyheter – Brann er kvalifisert til Europaligaen! Selv om det er godt med pause fra sivilisasjonen, er jeg ikke mer komplisert enn at en Brannyhet tas imot med begeistring og åpne armer. Nå venter to dager med fullt fokus på fisket. Besøket er på plass! Kaffi og skitpreik er obligatorisk.The same old story!Det er rart hvordan noen historier har en tendens til å gjenta seg. Utpå kvelden, når vinden endelig roer seg, tar vi en fiskerunde. Og – som så mange ganger før – er det selvfølgelig Jan Erik som trekker det lengste strået: to fine halvkilosfisk på land, selv om den ene er litt skrinn. Jeg? Jeg ender opp med to napp, floke på snøret, null fisk – og en knekk i selvbildet som bare dobbel dose snus og en stor kopp ingefærte kan bøte på. Er det dette som kalles déjà vu? Sent på kvelden stilner det helt. Vi sitter ute med varm kakao mens mørket siger nedover dalen. Det klarner opp, og kvelden topper seg med en storslått stjernehimmel – det jeg, i all beskjedenhet, vil kalle en ti av ti-kveld. Selv om du kan le hånlig: det er kjekt å ha deg på besøk, Jan Erik. Din kødd! Jan Erik i aksjon! Snakk om å være frekk! Mørket legger seg og vi er ferdig med fisket for i dag. Siste kast.Dagen etter prøver vi igjen – med fornyet optimisme og pågangsmot. Men fjellet har bestemt seg, og han er en sta jævel: Vi fisker fra morgen til kveld, uten et eneste napp. Litt rart, egentlig. Forholdene er jo perfekte – et lite vinddrag fra sør, passe temperatur og klar luft. Men det er nettopp dette som gjør fjellfiske så fascinerende: det er umulig å bli klok på. Av og til vil bare fisken ikke bite, uansett forhold eller hva du prøver. Helt dødt. Jeg kunne fort tenkt at de to øverste vannene her oppe er fisketomme – og kanskje er de det? Én ting er sikkert: Jeg har i hvert fall ikke blitt noe klokere på området. Jeg kan ikke konkludere med noe som helst – annet enn at jeg skal tilbake og prøve igjen. Det er helt sikkert. Men det gjør egentlig ikke så mye. For det handler ikke bare om fisk. Det handler også om alt som skjer mellom kastene. Det er i hvert fall det jeg prøver å overbevise meg selv om når fangsten uteblir. Siden matlageret begynner å bli slunkent, blir kveldsmaten potetmos som hovedrett – uten tilbehør. Kanskje ikke den mest kulinariske opplevelsen jeg har hatt, men den gjør jobben. Nye muligheter! Finnes det fisk her? Det gjelder å sette pris på det som skjer mellom kasta. Lite menneske i storslått natur.Farvel til fjellet – for denne gangNeste morgen rusler vi hjemover. Jan Erik går først, jeg noen meter bak. Det passer meg fint – da får jeg tid til å reflektere over dagene som ligger bak. Det er nesten utrolig hva ei uke på fjellet gjør med meg. Som om brikkene faller på plass, og jeg igjen er klar for veien videre. Følelsen av å være oppdager. Eventyrer. Å se nye landskap, nye fiskevann og elveoser, nye linjer i terrenget jeg kan følge. Jeg tror det ligger dypt i oss mennesker – denne dragningen mot naturen. At den er nødvendig for balanse og velvære. Naturen gir oss noe grunnleggende: ro, perspektiv og en påminnelse om at vi er en del av noe større enn oss selv. Dessverre svekkes den tilknytningen for mange. Verden går stadig fortere. Teknologien pumper inn informasjon, og kravene til effektivitet og prestasjon fyller dagene. Vi får sjelden tid til å senke skuldrene, lytte til stillheten – og bare være til stede. Men når vi klarer det, skjer det noe. En dyp indre ro, en mental nullstilling som gir ny energi og nye perspektiver. Det er som om naturen åpner en dør inn til en del av oss selv vi har glemt. Jeg håper på flere turer. Lengre turer. Nå mangler bare lottogevinsten – så kan jeg bli fjellfant på heltid. Drømmen lever. Inntil da pakker jeg sekken når sjansen byr seg – og prøver igjen på storørreten. Shallabais! Se hele artikkelen

Sjekk av stiene jeg rydda i tidligere i uka, «Amy» har laget mye trefall og det kom ca 100 mm regn Stien er som en bekk. Her må nok stien legges om. Motorsag og kunnskap trengs her! og her. Stormen har gått i samme retning som dalførene. Tipper den største steinen er ca 1 kubikkmeter. Fin utsikt i Dronningveien. Dette ble ruta. IMG_2506.mov Alfa skoa var tette! IMG_2519.mov Her måtte jeg gå ut en annen vei.