Gå til innhold
  • Bli medlem

Vinnerliste

Populært innhold

Viser innholdet med mest poeng fra 03. aug. 2019 i alle områder

  1. Har hatt lyst til å skrive turraport lenge, Har til og med startet på flere..men med Dyselksi og Konesntransjonsvansker så har det blitt med forsøket..Men nå har jeg bestemt meg for å fullføre en, Tenker at en enkel metode vil være å legge opp et bilde å spinne litt tekst rundt det, Så her kommer den. Turen starter fra husdøra og skal ta oss fra Karlebotn til Neiden og videre in til Pasvik før vi snur og går hjemmover, Hadde satt av 4 uker til dette, ikke no tur det skal jages kilometer men kose seg med både fiske og jakt, Har med telt men kommer til å bruke åpne koier og gammer underveis om det passer. Vi kommer til å følge stikka løypa til Finnmarksløpet, Et av "målene" med turen er følge Finnmarksløpet. Utstyr finnes frem og sjekkes i Boden/Tur rommet. Dette ble første turen med 2 Pariserbrett, Tidligere turer har foregått med ulike oppsett med bla Fjellpulken 144 og et pariser brett- Fjellpulken 188 ( Lånt av dama) var i tenke boksen en stund før denne turen hvilke oppset jeg skulle gå for, Konklusjonen ble 2 Pariserbrett med fjellpulken pakkbagger på 150 Liter. Jeg er veldig fornøyd med dette oppsettet, Jeg har 2 Alaska huskyer, De trekker det ene brettet foran meg og så har jeg line bra brettet somer festet i meg, så trekker jeg det andre brettet, Fordelene med Pariserbrettene kontra Fjellpulkensyne jeg er mange: Egenvekt pr brett er lav, de er like breie så går i samme sporet,De settes oppi hverandre og er grei å transportere, Rimelige i innkjøp,Brukes ofte til å hente ved, med pakk bagger, kan man ta inn hele baggen i telt/hytte. Dette oppsetet er nå brukt på 3 turer på tilsammen 6 uker, og er veldig fornøyd. Dette er mitt fantastiske turfølge på denne turen! Luna t.v og Frøken Alt lagt frem, som vanlig skeptisk til om alt får plass Alt fikk plass i pulkene, Det er 40 Kg i hver pulk. Da er vi underveis, Det er mildt og værmeldinga er elendig, det er meldt regn og pluss grader de neste 3 dagene..Dagens mål er å komme seg så langt nordover og unna kysten for å forhåpentligvis komme seg unna regn, håper på 25 Km. Etter ca 10 km kom regnet...vi gikk 10 km til før vi bestemte oss for at dette fikk holde å ikke bli for våte, Regn på vintern er no herk.. Det ble 3 netter på samme sted..Det regnet nesten hele tiden, så vi valgte å holde oss i ro, værmeldingen fremover var god, så vi visste det kom til å bli panser spor når kulda kom tilbake, det ble det også, Så forflyttnings farten videre ble meget høy. Frøken er glad i komfort å sniker seg fort opp på det oppblåsbare underlaget På tur etter 3 døgns venting på været,10 minus og panser spor, ble 30 Km denne dagen. Stiv kuling, og lite venlig område for 2 pulker med taudrag Flott åpen gamme ved Garsjøen. Koser meg med god mat i gamma ved garsjøen,lå 3 døgn her. Meget happy jeger, nydelige områder. Fantastisk flotte forhold, skare med litt snø på! Nydelig kvelds stemmning over Gallok. Ble noen pinner på Gallok. Ble litt fangst også rundt omi Gallok området. Får ikke vi komme inn?? Klare for avgang etter en natts overnatting på Neiden fjellstue, Små kørlige -30 Hadde et depo stående her, veldig greit da jeg kom til å passere her på retur fra Pasvik. Ved grense gjerdet mellom Neiden og Pasvik. Utrolig flott område helt nord i Pasvik. Liten jakt tur ut ifra Vest koia i Pasvik. Camp like utenfor Neiden på Retur. Jippi kom i mål med min første turraport! Denne turen endte på 22 Dager, og ble 450 Km lang inkl jakt turer, Vi hadde som beskrevet tidligere mlddvær og regn i starten, bortsett fra det hadde vi veldig mye flott vær! Denne turen kan passe veldig mange, da det på denne tia er stikket og tråkket løype for Finnmarksløpet,. Ser at det er en del hull der jeg ikke har tatt bilder, Prøver hele tia å bli flinker tild dette.
    3 poeng
  2. Blandingshunder er ikke bare blandingshunder. At man i raseavl har en begrenset genpool som gir seg utslag i en del arvelige sykdommer er jo sant, men det betyr ikke at så snart man blander "et eller annet" så blir man kvitt problemene. Spesielt siden mange raser plages med de samme sykdommene. Jeg har ikke sett noen overbevisende forskning (dog mange påstander fra oppdrettere) som viser at å blande puddel inn i "hva det nå måtte være" gir bedre helse enn god avl (inkludert gentesting hvor det er tilgjengelig) på de renrasede utgangspunktene. Jeg har truffet mange fine "doodle"/"poo"-hunder, men jeg mener likevel det er en oppdretterindustri man bør sky som pesten. For det første lover de vel alle en eller annen løsning på et uløselig problem: de er ikke allergivennlig. Allergivennlig hunder finnes ikke. For det andre har de en absurd tro på at du får det beste fra begge rasene - både eksteriørt og mentalt. De selger det i alle fall slik. Sånn fungerer jo ikke genetikken. Jeg har truffet flere doodler med en mellomtingpels som er et mareritt av floker, feks. Mentalt kommer man heldigvis relativt greit i mål som regel siden det oftest er hunder med lignende egenskaper som blandes. For det tredje så tar de seg altså hinsides godt betalt for å avle disse bastardene - mens i resten av verden så betaler man gjerne vesentlig mindre for en blandingshund. At det er penger som er drivkraften bak avlen her og ikke genuin interesse for å utvikle eller ivareta en rase er åpenbart, og det er lite tillitsvekkende. I mens lider feks puddelavlen med altfor få seriøse oppdrettere... Jeg må også si meg enig i de som sier at hund = griseri uansett. De drar med seg søle og skitt som tørker og faller av. Har man hund så støvsuger man, sånn er det bare. Og selv om ikke alle hunder legger fra seg dotter med hår et par ganger i året (eller hele tiden), så blir det hår fra de røytefrie også. Jeg ville vært vesentlig mer opptatt av typen hår. Noen raser har mykt, fluffy hår som nærmest løper inn i støvsugeren mens andre har korte, stive hår som borer seg fast i alt av tekstiler og er nærmest umulig å få løs. Og når man vet hvilken enorm omveltning det er i hus, hjem og livet ellers når man får seg hund så er det litt underlig å henge seg opp i de håra altså. Spesielt hvis det går på bekostning av den rasen som ellers hadde passet dere som hånd i hanske. Men om det nå en gang er slik at det skal være en røytefri hund (og da stryker jeg doodle, poos, cobberdogs og andre blandinger om ikke annet siden de ikke kan garanteres å være røytefrie), så er det vel ikke altfor mange å velge i av litt størrelse. Heldigvis så er det stort sett trivelige hunder synes jeg: Puddel, spansk-, portugisisk- og italiensk vannhund. Italiensk (lagotto) er vel noe mindre en sine to kusiner. Spansk har jeg ikke truffet så mange av, men flere portugisere har vært trivelige bekjentskap. Pass på, uansett rase, å gjøre hjemmeleksa med tanke på oppdretter. Jeg vet det har vært et rykte (muligens bare et rykte?) om litt frynsete mentalitet på enkelte linjer av vannhunder. Kongepuddel er også et alternativ, samme type vannapporterende hund (i utgangspunktet), men jeg har ikke blitt kjent med noen. Riesenschnauzer blir en litt annen type hund og ikke helt min kopp med te, men for all del flotte hunder. Barske og hardføre som f. Men merk at de kan bli fryktelig store - stor variasjon i rasestandarden og de største herremennene går gjerne over denne igjen og bikker 50kg. Ellers kan jeg anbefale å høre litt på hundesonen.no om erfaringer om rasene. Det er mange der med god oversikt over status på avl. Det ble kanskje mye negativt fra meg her, men mest av alt er jeg positiv til at dere ønsker dere hund! Med eller uten røyting Så lykke til med prosessen, det blir nok veldig fint til slutt!
    2 poeng
  3. DNT har et stort rutenett som vedlikeholdes på frivillig basis. Dette er sannsynligvis et ekspempel på et sted som ikke er "i dårlig nok stand" til å prioriteres dette året siden mange føler seg trygge nok til å krysse det. I Finnmark de siste ukene våget jeg meg over bruer som så atskillelig mer skrøpelig ut med sekk på 30 kg+ og packraft som seil i motvind. Går du et stykke enten opp eller ned elva vil jeg anta du hadde funnet et passende sted å krysse uten bro også, med forbehold om at jeg ikke har vært på Hardangervidda. Med det sagt, så skjønner jeg selvfølgelig at man skulle ønske at det var bedre bro og man ikke trengte å lete etter et annet sted å krysse.
    2 poeng
  4. Gå litt opp i pris og kjøp brukt kvalitet med muligheter for reparasjon. Må nesten gå for 3-manns siden hunden er så stor https://www.finn.no/152519861
    1 poeng
  5. Kan anbefale å stikke innom Helsport sin Outlet-side om man er på jakt etter telt og soveposer, der kan man få svært gode telt og soveposer til svært gunstige priser om man finner noe som passer kriteriene. https://www.helsport.no/outlet/telt
    1 poeng
  6. Ja, det er gitt varsel for "hele fjellregionen" fra fungerende smittevernlege i Tynset. Vil tro at Femundsmarka inngår der. https://www.tynset.kommune.no/aktuelt/ikke-drikk-vann-fra-naturen.10944.aspx
    1 poeng
  7. Selv om jeg ikke er noen ekspert på kanoer og kano konstruksjoner, tviler sterkt på at dette er en reklamasjonssak! Dette er samme problem som solslyng på jenbanelinjer. Har sett dette på mange forskjellige typer kanoer, som blir lagt i sola. Legg den i vann, så blir det borte. Kanoen er bygget ved en viss temp, eks. +20 C og ved stor temperaturøkning utvider alt materiale seg, mer eller mindre. Og da "slår" flater seg, hvis ikke alt kan bevege seg fritt. Vet ikke hva denne kanoen er byggt av, men materialer som bl.a. plast, glassfiber, m.m., også alu- kanoer utvider seg. Bare lufttemp. på 30 grader kan forårsake dette og legger en kanoen i sola, kan temperaturen raskt bli 50 +/-. og da blir det store utslag.
    1 poeng
  8. Den eneste fornuftige plassen å telte vegnært langs Lovatnet, sett bort i fra forbudet, er ved Breng i nevnte artikkel på nrk.no... Ut i fra kartet ville jeg ha pakket sekken og labbet ut på Nesodden helt sør ved Lovatnet, ved inngangen til Bødalen. Med forbehold... jeg har ikke vært der og sjekket. For litt sånn krise-camping så kan man slenge opp et telt eller tre i en veglomme ved Tyvaneset. Det er gamlevegen rundt neset som ligger ca én km vest for Loen hvor hovedvegen går i tunnell nå. Parkér på sørsida av tunnellen hvis det er ledig, det er en liten parkeringsplass badefolket bruker. Gå 250ish meter langs gamlevegen så kommer man til veglomma. Særlig sjarmerende plass er det ikke, men det funker. Det nærmeste jeg kommer på ut over det er å ta seg tida til å kjøre opp på Utvikfjellet, parkere på utfartsparkeringen der (ved skianlegget) og gå langs grusvegen som går nordvestover til man finner en fornuftig teltplass..
    1 poeng
  9. Perfekte forhold for tur. Selv om det ble to turer til Blåfjellenden forrige uke, var det likevel kjekt å kunne ta en tur denne uka også. Det måtte bli en dagstur frem og tilbake. Det vil bli en stund til neste besøk, og da ble det til at jeg benyttet anledningen torsdag. Ny måned og ny tur. Ikke egentlig så veldig ny. Jeg har gått turen frem og tilbake noen ganger, men ikke så ofte som for noen år siden. Nå var det bare to uker omtrent siden sist jeg gikk fram og tilbake på dagen. Den gangen gikk det greit å komme frem og tilbake, men jeg var likevel ikke helt sikker på om en ny dagstur ville gå helt fint. Det kunne bli slitsomt det siste stykket, med stive og vonde bein. Det hadde vært mulig å gå på onsdag, men været, eller egentlig forskjellen på været onsdag og torsdag, avgjorde spørsmålet. Det var meldt om overskyet, lite vind og nesten sommertemperatur på torsdag. Det er ikke alltid like lett å si hva som er det perfekte turværet. Sol gir varme og kan gi mindre enn perfekte forhold. Regn eller snø? Helst ikke. Vind? Opp til 14-15 m/sek er det helt greit å gå, men det er normalt ikke optimalt med vind. Torsdag var det 14-15 grader, overskyet, helt tørt, og bare så vidt vind bakfra. Det må vel være omtrent perfekte turforhold. Selvsagt er sol greit. Det er kjekt å kjenne varme på kroppen, og å kunne gå uten stor med klær, men det er ofte varmt. Det ble en tur med lett sekk, liten vind bakfra og med kortbukse og bluse. En kjekk sommertur. Det var lett å gå, bakken var tørr og fin. Små hindringer, men likevel gikk det omtrent to timer. Alderen gjør seg gjeldende.... På hytta var det ingen, og det kom ikke folk de timene jeg var der. Etter å ha jobbet litt en time eller så, fant jeg benken og sovnet... Før jeg igjen tok ut, laget jeg mat. Det var en stund siden frokost, og det ville ta noen timer til jeg var hjemme. En boks Snurring, to egg og brød. Enkelt og ikke spesielt godt, men det fylte opp. Hjemover bestemte jeg meg for å ta det med ro. Og gikk i akkurat samme tempo som inn, men med litt flere stopp for å ta bilder og se meg rundt. Nede i dalen var noen av myrsøkkene gule av blomster. Antakelig Gulltopp. Jeg kan ikke huske å ha sett så store mengder før. Jeg kikket etter molter, men så ingen. Oppe i høyden fant jeg en moltemyr og 1 – et – modent bær. Resten av moltene, de røde, vil antakelig være borte neste gang jeg går forbi. Lett sekk er tingen. Denne gangen kom jeg ned til bilen, nesten uten å kjenne det i beina. Litt stivere enn da jeg gikk innover og det skulle ikke store bakken til før pulsen kom opp, men fortsatt i god form. En kjekk «langtur», nesten som i gamle dager. Nå gjelder det bare å holde formen ved like de neste to ukene... Les hele artikkelen
    1 poeng
  10. Det ble lite turer i starten av ferien, men så plutselig kom det en innspurt. Høydepunktet Arctic Sea Kayak Race (ASKR) blir det nok en stund til kommer i bloggen, for det ble utrolig mange bilder derfra å gå gjennom. Men for en opplevelse! Siste turen som kom i bloggen er en ørliten packrafttur. Har fått litt sansen for å bruke den på sjøen også faktisk, når jeg ikke skal så langt. Lettere "anmarsj", gir litt andre muligheter rett og slett. Turen er HER i bloggen, sammen med noen andre bilder også.
    1 poeng
  11. ℕ𝕠𝕣𝕘𝕖𝕡å 𝕥𝕧𝕖𝕣𝕤𝟚𝟘𝟙𝟡 Hetebølge, monsterklegg og treretters middag
    1 poeng
  12. Det gjør så vondt langt inn i sjela å tenker på denne utviklingen. Bare les hva som skjer på Frøya i disse dager 🙁 Vi må gjøre noe alle mann!
    1 poeng
  13. Mange høydemeter, flotte utsikter, mye bading og vakker natur! Vi fikk alt i etappen mellom Korgen til Mo i Rana med Svartisen og Saltfjellet i sikte, sjekk ut blogginnlegg fra denne etappen på Norge på langs ekspedisjonen her!
    1 poeng
  14. Fortsatt sol og sommer. Etter et kjekt opphold på Blåfjellenden var det på tide å tenke på returen. En natt på hytta, er jo ganske vanlig. Det som gjorde besøket denne gang litt utenom det vanlige var varmen. Eller mer riktig tropevarmen. Opp mot 30 grader – ute. Inne var det varmere... Det var vind på morgenen. Som alltid er det en del ting som må gjøres før hytta kan forlates. Siden Bestyrerinnen var med, ble jobbene delt på to. Det gjorde at vi fant dobbelt så mange ting som burde bli gjort. Vi kunne nok ha blitt på hytta en dag lengre, men vind og blå himmel varsler væromslag etter min mening. Selv om vinden kommer fra øst, blir det ofte torden og regn, og det kunne passe bra å komme til bilen uten å ha på regntøy. Eller jakke eller tøy? Det er med en viss tilfredsstillelse jeg forlater hytta når det er rent og ryddig. De neste gjestene vil også da antakelig holde det slik. Nede i dalen var det varmt, selv om det blåste. For egen del startet jeg oppover bakkene med klær i sekken. Jeg hadde på en kort treningsbukse og strømper og sko. Stort mindre klær en det er det ikke mulig å ha på – uten utfordre anstendigheten. Det ble likevel varmt i bakken. Oppe i høyden blåste det sikkert 11-12 m/sek. Selv med så pass sterk vind ble det ikke kaldt. Jeg fortsatte i samme antrekk over flyene mot Hunnedalen. Rundt halvveis så vi en mann. Det var ikke helt lett å se hva han holdt på med. Litt etter fikk vi forklaringen. Det satt en jente ved stien. Hun hadde ødelagt kneet, og var ikke i stand til å bære sekken. Det var et par på telttur, med utstyr og greier – tunge sekker. Han tvi-bar sekkene. Først en og så tilbake for å hente den andre. Det gikk ikke fort. Vi overlot stavene våre til jenta, som antakelig greit kunne komme seg videre mot Hunnedalen. Han som gikk dobbelt, fikk det ikke lettere. Siden det var lørdag, mente vi, både Bestyrerinnen og jeg, at det nok ville komme folk i mot. Det pleier normalt å være folk på vei innover mot hytta både på dagstur og for å overnatte. Vi møtte. ingen. Det var folk i heia. To jente – og en hund, kom sent til Blåfjellenden på fredagskvelden. De planla å gå over Stutaheia og ta mot Hunnedalen ved sti-delet øverst. En tur på 6-7 «normal» timer, eller omtrent 15-16 kilometer. En lang tur, som jeg har gått et par ganger. Da vi kom nedover mot sti-delet mot Sandvatn, kunne vi se jentene og hunden oppe i bakkene mot Kringlekveven. De hadde fortsatt omtrent en time til veien – etter å ha brukt 6 timer så langt. Det ble en liten pause ved Fossebekken for vår del. Varmen var ikke påtrengende, det blåste fortsatt friskt, men nede i Hunnedalen var det igjen sommer. En flott tredagers tur midt på sommeren med varme og sol. Les hele artikkelen
    1 poeng
  15. Egentlig ingen stor opplevelse – men for en opplevelse. Sånn rent turmessig var turen ingen stor opplevelse. Under normale omstendigheter tror jeg at jeg ikke engang hadde skrevet noe om den i det hele tatt. Alt var som det pleide. Enda engang: sekken var altfor tung. Men for meg ble det likevel en mega opplevelse. I nesten to år er det meste jeg har gått ca 300 meter pga sterke smerter. Men for tre måneder siden, nærmest ved en innskytelse tok grep, og plutselig kunne jeg gå igjen. Gradvis har jeg bygget opp formen igjen, og onsdag 18 juli ankom jeg Trondsbu på Hardangervidda vest. Dette fordi topografien på vestvidda er en smule snillere enn på østvidda. Joda, de glante ikke så lite over ekvipasjen, alle de som satt i campingstolene utenfor bobilene da jeg, en eldre herre på damesykkel med varehenger la i vei. men pytt, pytt, det spilte ingen rolle og snart var de 10 km inn til Byen unnagjort. Der parkerte jeg sykkelen, satt på drag og var trekkdyr selv innover traktorslepa. Etter noen kilometer tok jeg av fra «veien», fulgte en sti, inntil jeg nesten segnet om. Jo, alt var som det pleide. Teltet der til neste dag, forlot hengeren og labbet i vei til vannet – en uendelighet langt der borte, hvert fall når gradestokken viste nesten 30 grader. Jeg ble ved vannet i tre dager og ble belønnet med en fin ørret. Og 1000 myggstikk. Hjemturen ble nok et slit, men jeg fikk det jeg var ute etter, og da jeg ved frokost søndag morgen, foredro for min fru hustruen om ukenes bravader, og avsluttet monologen med: «Jeg hadde klart oppstigningen fra Synken». Og der og da innvilget dette eiegode menneske meg, en tur til. Så ca 10 august: Nok en gang: «Holken, here I come»
    1 poeng
  16. Hej! Lustigt, sitter själv och planerar en väldigt liknande rutt, kul! Vi tänkte åka uppåt runt 10e augusti och vandra ungefär Rago - Hellemobotn - Sorskjomen (eller annat ändmål), men försöka hålla oss så mycket som möjligt på Norska sidan mellan Rago och Hellemobotn precis som du beskriver. Kan dela med mig av lite erfarenheter från liknande vandringar vi gjort först. Har gått i området 2ggr tidigare: 9 dagar från Hellemobotn - Ruonasvagge vidare in i Sverige - Slappejaure - Njoammeljaure - Vastenjaure - Rago (har tyvärr inte kvar rutten men den är väldigt lik Pär Lindh's och Gerrit Holl's rutt) 12 dagar från Sulitjelma - Staloluokta - Båt över till andra sidan Duvggejåhka - Kvitvatnet - Rago - sen vidare upp över Vastenjaure till Vaisaluokta (här finns en länk till den planerade rutten, ej exakt gångväg) Det jag kan dela med mig av är att det är helt fantastiska områden, väldigt isolerat och orört och de alpina miljöerna är helt oslagbara. Jag och min sambo tycker att de delarna vi gått på Svenska sidan i Västra Padjelanta är rätt tråkiga i jämförelse med när man kommer upp i bergen längs med gränsen. Speciellt området mellan Rago NP och Padjelanta är sinneslöst vackra, samt sträckan mellan Rago och Duvggejåhka. Vi har gjort totalt 3st långvandringar varav de två jag listat var #1 och #2, och även om det var lite väl tilltaget som första turer så gick det bra. Vi valde att inte gå över glaciären eller försöka vada, utan tog istället en båttur från Staloluokta. Detta kapar självklart en del av den fina rutten men det gör det samtidigt helt plötsligt möjligt att faktiskt gå den! Jag tror till och med att det ska vara möjligt att beställa på förhand upphämtning vid västra sidan av Duvggejåhka om man kommer från det hållet. Självklart lite klurigare än att bara dyka upp och be om skjuts när man kommer från andra hållet... Det vore trevligt att dela tankar om du har tid, jag har samlat en del bildmaterial jag hittat på en google maps med gps-punkter samt typ alla rutter som korsar området. Kan även dela med mig av bilder från våra tidigare vandringar om så önskas. Det jag är sugen på att höra mer om är delen mellan Rago och Hellemobotn på den Norska sidan, dvs Trolldalen / Langvatnet / Forsvatnet / Reinoksvatna. Precis som Pär skriver tror jag det kan snabbt bli tekniskt och det finns väldigt lite information på nätet förutom Norge på langs och Pär's inlägg. Bifogar mina 2 favoritbilder på vårt läger vid Gasakjavrre och Sjö 718 (Rago) från 2017 (vi har ett mycket lättare tält idag 😀)
    1 poeng
  17. Har bunduk på min Ringstind 1-2 men det er pga jeg bruker den og som regn punsho hvis det skulle komme en skur og man sitter og spiser. Perfekt til 1 voksen og barn og de ville jeg hatt med uansett (jerven duken ligger igjen )
    1 poeng
  18. @JW Jeg kjøpte større størrelser. Er ikke selvklebende på den måten at er noe lim hvertfall. Jeg har flere ulike, men denne er hvertfall i 4x1.5 meter. Det holdt til mitt telt. Nei, ingen varmekrymping. Det er et forbruksprodukt, så litt prøving og feiling er innafor:)
    1 poeng
  19. Jepp! NVE er et direktorat på linje med for eksempel miljødirektoratet og har aldri produsert en milliwatt strøm. De leverer bare hva våre folkevalgte bestiller. Og det er der, hos politikerne, at nøkkelen ligger, og ingen andre steder. Det var de som bestemte at vi skulle inn på kraftbørs, de er de som bestemmer at vi skal bygge nye kabler for å eksportere strøm, og det er de som setter miljøstandarder for hele samfunnet vårt. Og hvem er det som har gitt dem denne legitimiteten? Det er oss det. Vi har stemt frem politikere som ikke vil miljøet vel. Vi vet hva en regjering med Høyre/FrP står for. Mer rasering av natur for kortsiktig profitt! Drit i klimaet hvis det legger begrensninger på næringsliv eller individer. Det har de bevist gang på gang. Problemet er bare at Arbeiderpartiet ikke er håret bedre for de sitter i lomma på LO, som krever billig strøm og fortsatt oljeleting.. Den eneste måten å få disse sakene øverst på den politiske agendaen er når vi selv løfter det øverst på agendaen. Vi må gjøre miljøet til den aller viktigste saken når vi går til stemmeurnene. Da kan ikke stemmene gå til vekstpartiene som bare turer frem. Vi får de politikerne vi fortjener, fordi vi tenker så kortsiktig på egen vinning når vi går til valgurnene. Sånn, da fikk jeg lufta ut litt på morgenen..
    1 poeng
  20. Nå var vel poenget med denne plakaten at det heter duct tape, og ikke duck..
    1 poeng
  21. Denne problemstillinga kjem aller mest til sin rett under frukost på Gjendesheim, der ein i morgontåka har kledd på seg nettingtrøya att-fram utan å merke det. Freidig spaserar ein rundt i frukostsalen, veltruande om at framsida er anstendig tildekt, og uvitande om at det ekstra tøyet som er over brystregionen for øybelikket befinn seg på ryggen...... Det var her begrepet "mountain-burlesque" oppstod.
    1 poeng
  22. Ser du stattistisk på dette så tregner du egentelig ikke å gjøre særlig mye
    1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.