Gå til innhold
  • Bli medlem

Vinnerliste

Populært innhold

Viser innholdet med mest poeng fra 20. okt. 2016 i alle områder

  1. Tur på Byfjellene igjen i dag der jeg 1) driver med en prosjekt jeg ikke kan avsløre for mye om foreløpig 2) prøver stier jeg aldri tatt før. Bjørndalen > Ulriken > Middagsstaen > Skomakerdiket > Trolldalen > Storfjellet. Deretter, for de som er kjent med området, prøvde jeg å finne Smalstien, som har sikkert vært gjengrodd i flere tiår. Lyktes ikke, så måtte gå ned fra Storfjellet til Hardbakka på rompen mellom kratt, mose og hull. Til slutt, den kjedelige strekningen langs Svartediket. Viktig å være mest mulig på fjeldet før Bergensværet tar hevn... neste tur, skal jeg prøve å finne gamle stier i Langeli-området. Bilder av Vardebu nedenfor Storevarden på Ulriken, og Dobbelvardenen på Middagsstaen.
    10 poeng
  2. Hadde en flott soloppgang i Canmore i går, så jeg tok noen bilder av toppene i Rundle Mountains mens sola sto på sitt beste. Har prøvd å ikke overdrive fargene i bildene her, det var virkelig så gult som bildene vil ha det til å være.
    8 poeng
  3. Om man vil unngå å drikke whiskyen rett fra lerka, kan kanskje disse Matterhorn-glassene fra koreanske Tale Design bidra til lindring av postfjelldepresjoner
    4 poeng
  4. Tur med fire kolleger over Løvstakken i dag, opp fra Krohnegården og ned mot Fjøsangerbukta - her har vi startet på turen ned: Fantastisk turvær i dag også, gitt - dette må være tidenes oktober i Bergen
    4 poeng
  5. Jeg debuterer på fjellforum med en litt annerledes turrapport fra elgjakt i Troms. Jeg kastet meg ut i det ukjente å tok med meg elgbikkja å dro til Troms med det som da var en ukjente gjeng. Men som nå er blitt gode venner og de jeg ringer nå turgenet rasler. Livet kommer ikke -livet er, folkens:) Les den her: http://harvest.as/artikkel/jegerjente
    3 poeng
  6. (For å gjøre turrapporten litt mindre tung å laste er bildene lagt under hver dag) Mandag 19. September: Oppstart fra Katterat stasjon ved Narvik. Vær. 12° og overskyet. Ikke regn Distanse 13 km Rute: *************** Tirsdag 20. September Vær 13° og vindstille. Det kommer noen få regndråper i løpet av dagen. Distanse ca 12 km *************** Onsdag 21. September 12° men økende utover dagen til riktig så varm og fin dag - med sol. Distanse ca 15 km - mesteparten utenfor sti og noe kupert terreng.. Noe stigning på slutten opp mot Lappjordhytta *************** Torsdag 22. September Vær. ca 13°. Helt vindstille og tåke i lavlandet. Skyfritt over 8-900 meter ca.. Distanse ca 17 km *************** Fredag 23. September Vær: Stille og ikke nedbør. Temp ca 12° Distanse ca 20 km *************** Lørdag 24. September Østavind og 11°. Noen skyer og etterhvert noen regndråper Distanse ca 16 km *************** Søndag 25. September 9° og overskyet. Lite vind - men etterhvert noe regn på ettermiddagen Distanse ca 17 km. Korrekt rute omtrentlig inntegnet her *************** Mandag 26. September Varmt - rundt 15 ° . Skyet over ut over dagen Distanse ca 24 km *************** Tirsdag 27. September Ca 12°. Litt tåkeskyer. En regnskur kom midt på dagen, men ellers en fin dag i fjellet Distanse ca 22 km Veien hjem igjen ble uhorvelig lang. Buss til Narvik og buss derifra til Fauske. Det var timesvis med venting på grunn av veiarbeide langs E-6 og jeg var mer eller mindre avsvimt av tretthet når jeg endelig var på hytta. For siste gang. *************** Nå er det "bare" resten av Troms og Finnmark igjen!
    3 poeng
  7. Ble en siste tur opp i høyfjellet før de blir kranset inn i nysnø tenker jeg. Turen gikk denne gangen til Moskenes, Lofoten Forsfjorden og Vindstad i bakgrunnen Hermanndalstinden i bakgrunnen. Vest-Lofotens høyeste Tennesvatnet. Her ligger også Munkebu (dnthytte) på andre siden. Turfølget ble brukt som modell store deler av turen. Ble litt Nordlys etter mye venting. Morgenfrost med egg og bacon Sjelden det er blikkstille i Lofoten Toppen av Hermanndalstinden med Vestfjorden som bakgrunn. Hånden min er virkelig ikke så liten.. Tenker vidvinkelobjektiv har noe med effekten å gjøre.
    3 poeng
  8. Ut fra tonen i innlegget forstår jeg at Landsem er litt opphisset over dette og da er det jo en viss fare for at det kan gå på bekostning av sakligheten. Når vi beregner om er art tåler jakt eller fiske så pleier vi å støtte oss på vitenskaplige undersøkelser. Allerede på 1970 tallet ropte vitenskapen et varsko angående beskatningen av torsk, både skrei og kysttorsk. Fiskerne derimot mente at det var torsk nok. Den gang opplevde vi at det ikke ble satt inn tilstrekkelige restriksjoner på torskefisket og vi var nær en kollaps i torskebestanden før det ble tatt grep. Det samme skjedde med silden. Det har vert god tradisjon i dette landet å skylde på den eller de som har minst mulighet til å forsvare seg når noe går galt. På 1970 tallet fikk vi en drastisk reduksjon av hummer, og dette merket vi spesielt godt her vest. Da ble det innført forbud mot at dykkere tok hummer. Min kones bestefar var hummereksportør på Kvitsøy. Han kjøpte hummer fra fiskerne og solgte den videre til Skottland og Holland. Noe ble også kokt her og hermetisert for så å bli solgt til utlandet. Mye er tatt vare på etter hans virksomhet og når vi ser på hvor mye hummer som passerte gjennom hans firma hvert år så kan man forstå at det før eller siden måtte gå galt med bestanden. Men det var sportsdykkerne som fikk skylden. På 1960 tallet ferierte vi på Finnøy, en øy i Ryfylke. Vi kunne fiske så mye fisk vi bare ville og det var stort sett torsken som var mest ettertraktet. Senere fikk vi problemer med kysttorsken, og hva ble gjort? Jo det ble innført fangstkvote for utenlandske sportsfiskere, men yrkesfiskerne , som sikkert fisket tonnevis av kysttorsk hvert eneste år var det visst ingen som tenkte på. I dag er kysttorsken nesten borte, og utenfor Finnøy er du heldig om du får nok fisk til en middag. Og får du noe så er det sikkert uspiselig sei som er proppfull av kraftfôr fra oppdrettsnæringen. Tyskere kommer selvfølgelig hit for å fiske og et av problemene er at de i mange år fikk bruke levende agn selv om dette er forbudt i Norge. Tollerne var mer opptatt av å kontrollere at ikke nordmenn hadde en flaske brennevin eller en pakke danske røde pølser for mye enn å sjekke turistene som kom for å fiske. Turistnæringen tjente nok for mye penger på dem. I dag er vannene her fulle av sørv, en skittfisk som ingen spiser men som er et problem for annen fisk. Miljøkriminalitet, men hvem bryr seg? Bestanden av vadefugler på Jæren er sterkt redusert, en tilbakegang som har pågått i lang tid. Noen arter som det tidligere var mye av her er nå nesten helt borte. Så begynte vipa å forsvinne. Vipa er Jærens nasjonalfugl og helligere enn bibelen for mange. Men hvorfor sliter vipa? Bøndene mener at det er kråka og måken som tar egg og unger og at det er årsaken, men hva om de så litt på seg selv og sin virksomhet? Jæren er et av Norges mest produktive landbruksområder og hvem tør vel å angripe Jærbonden. Vadefugler trenger myr og åpent vann for å kunne hekke og beite og det er det så godt som tomt for på flate Jæren. Når fuglene verken kan hekke eller finne mat så er det en naturlov at de forsvinner, men selvfølgelig får kråka skylda. Kråka er en opportunist som kan leve av det meste og derfor påvirker ikke miljøet dens evne til å leve og formere seg like mye som det påvirker andre mer spesialiserte arter. Kråkebestanden har derfor hatt relativt liten tilbakegang i vårt område og da er det kanskje enklere å angripe den. Måkene her omkring sliter også. Store reduksjoner av noen måkearter og i tillegg er ternene nesten borte. Havet er fisket nesten tomt for industrifisk, lodde, kolmule og tobis. Røkke og co. flytter trålerne sine sør i Atlanteren og når det er tomt her også så seiler de til Antarktis og fisker krill, havets fundament. En konsekvens av dette er at terner og alkefugler langs kysten vår som beiter på denne industrifisken forsvinner sakte men sikkert, og vi kan bare tenke på hva som vil skje når bestanden av krill begynner å bli for lav. Da jeg gikk på barneskolen lærte vi at havet var utømmelig og det trodde de om hvalen også. I dag vet vi heldig vis bedre. Når Landsem angriper Ola og Kari Rekkehus Dunk og co. så er kanskje ikke dette så veldig feil, men myndighetene støtter seg stort sett på tall fra seriøse forskere. Men vi skal ikke se bort fra at arter med stor "Bambifaktor", som svaner og "sanfugler", har litt vanskeligere for å bli godkjent som jaktbare arter. Det ble en gang fremmet forslag om å åpne for prøvejakt på svaner sør på Jæren, og avisene var fulle av leserinnlegg mot dette. Et annet spørsmål er om vi trenger å jakte på disse artene. Landbruket produserer den maten vi trenger så mesteparten av den jakt som foregår i landet vårt er vel stort sett fornøyelsesjakt og ikke jakt for å overleve. Det er også en myte at naturen må jaktes på for å være i balanse. Naturen balanserer seg selv ut fra de forutsetningene den har for å opprettholde en eller flere bestander av ville dyr i et område.
    2 poeng
  9. Julegaveønske er i boks 😅 Takk @a_aa
    1 poeng
  10. Så enig så enig.. Det er viktig å gjevnlig ha det litt vondt, å slite.. Altfor mye komfort i de fleste sin hverdag;)
    1 poeng
  11. He he ja det virkelige slitet begynner jo når elgen er skutt. Året etter denne rapporten blei det elg på oss, men ikke så lang bæring. Men hører jo med litt slit og banning. Bilvei-jakt har vi nok av hjemme;)
    1 poeng
  12. Vil anbefale boken, overleve på naturens vilkår, av stefan kallman og harry sepp, på det sterkeste. Tar for seg det meste som skal til for å greie seg ute i norden, Mat, ly,, varme, medisin , skader,vann, osv. Den tar for seg mye annet enn berre mat, som berre er en del av hele pakka for å klare seg ute. Boken er tuftet på forskning, reelle fakta og lang erfaring. Den er bla. Pensum for spesialsoldater. Denne boka tar for seg det som vil vere reelt og som funker!! Viss det er mere kryddervekster du er ute etter, altså ikkje noe man får nevneverdig næring av, men som har gode elementer, så er desse bøkene greie: Medisinplanter i norge, av rolv hjelmstad og norsk smak, våre ville kryddervekster, av kari vetlesen. En annen bok eg gjerne vil nevne er sjømat fra fjæra, av stein mortensen, arne duinker og fredrik hald. Den tar for seg ting i fjæra som skjel, krabber, reker ol. Den tar også for havets planter, altså spiselig tang og tare. Må igjen poengtere at viss det er en bok du absolut vil ha, er det den første!
    1 poeng
  13. Helsport har en egen side med spørsmål og svar når det gjelder valg og stell av poser, også dun, se. www.helsport.no/sporsmal-og-svar-1822. Se tilsvarende side hos butikken Hektapatur.no: www.hektapatur.no/showpage.aspx?PageID Ser at Alta Lady veier 1,85kg, T Comfort 0C, TLim -5C, TExt -22C, ( forklaring se www.helsport.no/temperaturmerking ) . Et alternativ verdt å se på er posene til Mountain Hardwear. For eks. Lamina Z Flame www.hektapatur.no/soveposer-1/3-sesongsposer/mountain-hardwear-lamina-z-flame som bare veier 1,2kg, men med samme temperatur grenser angitt som Alta Lady. Mountain Hardwear selges av hektapatur.no og fjellsport.no. Lamina Z Flame koster nå 1599 hos Hektapatur.no ser jeg. Om du holder døren åpen for dunposer (du kan som Helsport skriver bruke en innerpose/lakenpose - som du vasker litt oftere enn selve soveposen) så har dunposene fra Warmpeace fått god omtale her på forumet. Modellen Viking 600 veier f.eks. bare 965g i 170cm utgaven og har T-Comfort angitt til -3C for damer, TExt -28C. Tror det bare er Hektapatur.no som selger disse i Norge. Viking 600 koster nå 2.199 ser jeg. Edit: Setter inn en link til Lamina Z Flame da jeg ser at JanRH ref. til litt tyngre pose med samme navn. Edit 2: nå ser jeg at jeg så på en herremodell (Lamina), JanRh så på en damemodell (Laminina). Trodde ikke det var noen forskjell hos dette merket, men det er det altså.
    1 poeng
  14. Min heter Alta Short og kom før damemodellen. Den er noen år gammel. Men jeg er tullete glad i den posen og dens detaljer. Skal jeg ha ny så blir det en ny Alta Lady. Men jeg har aldri prøvd dunpose, så har jo ikke så mye å sammenligne med.
    1 poeng
  15. Jeg har også Stanley One Hand, og kan varmt anbefale denne! Holder alt varmt i timesvis og har aldri hatt noe som helst problemer med lekkasje, selv om koppen er i sidelommen på sekken og jeg legger sekken ned eller om koppen ramler eller jeg sparker i den ved et uhell. Og den er utrolig lett å drikke av med kun én hånd. Absolutt aldri hatt noe problemer med den, og jeg har brukt den nærmest daglig i to måneder nå. Tommel opp! (Jeg har halvliterversjonen)
    1 poeng
  16. Imponerende tiltakslyst ja! Du kan trøste deg med å frakte en elg ned fra høyfjellet er noe annent enn morro. I år så felte vi en okse på fjellet og det tok MANGE timer før vi fikk den ned til traktoren.
    1 poeng
  17. Nå må du ikke beskylde andre for å være usaklige bare fordi de er uenige med deg. Du skriver at vi ikke trenger å jakte fordi landbruket produserer alt vi trenger. Det er etter min mening et feil perspektiv. Vi kan og bør høste av naturen (på en bærekraftig måte) fremfor å produsere maten. Når jeg skyter en tiur så har jeg høstet av et overskudd i naturen, i stedet for å spise en kylling som er oppfostret på kraftfor sammen med en million andre på hundre kvadratmeter... Trost er enormt god mat, og der det er nok av den bør den kunne høstes. Det med svanene har ingen ting med bambifaktor å gjøre. Hadde man åpnet jakt på dem, ville det ikke vært ei svane igjen etter andre jaktdag. De kan fanges med ei kneipskive og en lasso.. Vi som lever nær Oslofjorden vet veldig godt at havet fiskes tomt for torsk. Våre østeuropeiske venner tar opp alt de kan få, og har ingen begrep om minstemål. Der jeg for 10-15 år siden sto helt alene på svabergene, er det nå gjenger på 3-4 stykker på hver fiskeplass, med meitestenger og brislingagn.
    1 poeng
  18. Topptur til Mt. Norquay East (2435m) Distanse: 5,9km | Høydemeter: 890m | Tid: 4 timer tur/retur Ny fin dag i Rocky Mountains så etter ett jobbintervju på morgenkvisten var det klart for å prøve seg på Mt. Norquay, ett kjent fjell her i Banff som er relativt enkelt, på sommers tid. Snøen lå helt ned til parkeringa, men det hadde smeltet noe i slalombakkene opp til 2000m slik at det gikk greit å gå rett opp. Stien derrimot gikk opp driftsveien, og det er selvsagt stiene du egentlig skal gå her i Nord Amerika, går du utenfor kan det bli dyrt, spesielt hvis det står skilt om det i tillegg. Rundle Mountain (2949m) ruver sør for byen Banff Opp stien ovenfor skiheisen ble det brattere Jeg gikk opp mot ei tydelig renne ovenfor den øverste skiheisen, hvor det sikkert går greit å komme seg opp på sommerstid. Her var det masse is og snø på svaberg så jeg fortsatte en av flere bratte stier som går på langs. Under en av de høye klippestupene kom det en klatrer ned til meg. Han kunne informere meg om at området er stengt da de driver med sikring av fjellet og at det kommer steinras her om en time. Det skal til og med ha stått ett stort skilt lengre nede hvor stien begynte. Jeg informerte da hvor jeg hadde gått, for jeg har selvsagt ikke gått stien som "alle andre" går. Jeg fikk til å med sagt at jeg var nordmann, å da var jeg unnskyldt nok virket det som. Etter en samtale over radio til de andre klatrerne som hang i klippene lengre over stanset de arbeidet og sa at jeg burde få fortsette når jeg først hadde kommet så langt på slikt snøføre i bratta. Passerte ei ny sperring før jeg prøvde meg opp ei ny renne, denne var også alt for glatt så måtte opp på ryggen på motsatt side for å plukke høydemetre igjen. Jeg fikk lov til å passere sperringene om jeg gikk fort! Bratte nordøstsiden av Mt. Norquay med Banff i bakgrunnen Det nærmeste luftig klyving jeg kom var oppover langs denne hylla Det nærmeste klyving jeg kom var da jeg måtte gå på langs ei hylle under ett av de høye stupene. Veldig fin sti dette, dog snø og is gjør det glatt og noe mer utfordrende på den her årstiden er det sikkert helt fint på sommeren. Dette partiet var forøvrig sikret med ett tau man kunne holde seg fast i om man ønsket det. Mot toppen av ryggen økte snømengden på, samme som gårsdagens tur ved Lake Louise. Endel ekle steiner som jeg ikke så under snøen, så det tok tid å komme seg opp til den første toppen. Her ble det også en kort men fin klyvetur opp en 15meter før toppen av en fortopp til Mt. Norquay East som ikke vistes på kartet. Ett lite klyveproblem opp til fortoppen, men mange gode tak her selv om det var noe is og snø. Profil av fortoppen (2425m) sett fra hovedtoppen Fotspor over fortopper med Mt. Rundle i bakgrunnen Knapt noe klyving opp til hovedtoppen, men mye løsgrus og stein under gjorde også de siste timetrene noe strevsom. Hadde jeg hatt noen timer mer sollys og litt mindre snø å hanskes med hadde det vært enkelt å fortsette til selve Mt. Norquay å fått noen flere primærmeter på statistikken, men den fikk stå denne gang. Panoramautsikt fra toppen Posering på toppen av Mt. Norquay East Selve Mt. Norquay Berømte klatrefjell i nordvest 2682m høye Mount Louise Zoom på Mt. Rundle
    1 poeng
  19. Det ble atter en helg i Nore/Vegglifjell, og da må man jo ta en tur på fjellet. Det var ordentlig fint ute sånn akkurat i overgangen mellom høst og vinter.
    1 poeng
  20. Du har jo stort sett det du trenger. Når leiren er oppe og aktiviteten avtar, så tar jeg av alt tøy på overkroppen og tar en tørr netting innerst. Så kan jeg ta på de lagene jeg hadde på utenpå der. Typisk en tynn trøye innerst og en mellomtynn ullgenser utenpå. Så tar jeg en fleece utenpå der igjen. Jeg avslutter med ytterjakke om jeg trenger det. Nettingen innerst holder meg tørr, og fleecen tar opp fukt fra de andre lagene. På den måten kan jeg tørke klær på kroppen uten å bli for kald. Ei dunjakke i leiren er gull, men det er vanskelig å tørke ting innenfra med dun ytterst. Vi finner alle vår egen måte, alt etter hvor mye man svetter og hva slags klær man har.. Du bør ha et par fotposer. De kan gi god varme til beina, og gjør at man kan base rundt i snøen uten å bekymre seg om snø her og der. Som en skrev over her, så er det fint å legge noen biter av underlag/sitteplate i bunnen for varme. Kjæresten min har et par av mine gamle raggsokker hun trekker over skiskoene før hun putter dem nedi fotposene. Det varmer godt. https://www.xxl.no/helsport-fotposer/p/1021711_1_style?as_templateId=2017642&gclid=CJWCyt-n4c8CFWUlcgod3PgDkg Fotposer er ikke store investeringen. Jeg er for øvrig veldig glad i min primaloftbukse i 3/4 lengde med glidelåser. Den kan gå under selebuksa, eller ytterst som varmelag i leiren. http://www.mountain-equipment.co.uk/compressor-pant-3-108 Går av og på uten å ta av sko. En billig variant er forsvarets "Anna" med knapper i siden: https://www.forsvarsbrukt.no/p-1250-mellombukse-bobleubrukt.aspx Denne er ikke vindtett, så den er først og fremst et mellomlag.
    1 poeng
  21. Tur til Børtevann i Østmarka. Startet fra Durud Gård og gikk forbi Forfoten. Hadde et lite håp om at ullsålene i skulle få bort gnagsårene jeg har slitt med de siste månedene, noe de gjorde... Noen som vet om innleggssåler som ikke bygger så mye? Ullsålene gjør at jeg har en liten skøytebane inni støvlene. Ellers fikk jeg kastet litt med stanga uten resultat, eller fikk en knøtt liten abbor. Første post så aner ikke åssen bildene dukker opp kjetil
    1 poeng
  22. Fikk startet topptursesongen på ski på fredag. Veldig fornøyd med det! Turen gikk til Onen 1621m som ligger på grensa mellom Ulvik og Eidfjord i Hordaland. Kjørte opp til ca. 1100m (2t og 45min fra Bergen) og gikk ca. 2.5km relativt flatt med skia på sekken til jeg fikk ca. 450 høydemeter med snø. Helt strålende!
    1 poeng
  23. Uventet bonus etter loppemarked-dugnad.
    1 poeng
  24. Turer på lav og mosedekte topper i Alvdal Etter noen strålende dager på Ustaoset var jeg nå etter noen timer i bil i Alvdal. Fjellene her er høye, men slake åser dekket av mose og lav. Reinlav og Kvitkrull finnes det mye av her som gjør at selv på sommerhalvåret kan man tro at toppene er dekket av et lite snølag. Mye Kvitkrull og Reinlav Om nettene her i Alvdal var det minusgrader nå, dermed er de fleste mindre og grunne vann frosset. Første tur ble denne gangen til en topp som er nærmere 1500 moh, Snøfonnhøa. På vei oppover mot Snøfonnhøa Etter å ha kjørt opp til Strålbergsætra gikk jeg to kilometer opp til Vesle Masjøen. Her så jeg båter på land, som er et tegn på at det er fisk her. På denne turen hadde jeg ikke med fiskestangen, og det tror jeg var like greit, for det var is på store deler av vannet og fisken er nok ikke like bitevillig. Etter en kort pause her gikk jeg videre oppover i fjellet, hvor stigningen begynte. Jeg gikk opp til ryggen som går mellom Marsjøfjellet og Rundhøa, dette kalles «Bandet» og ligger omtrent 1300 moh. På veien opp fant jeg noen nydelige, reine og kalde fjellbekker hvor jeg forsynte meg rikelig. Nydelig og herlig fjellvann smaker herlig Mot Rundhøa fant jeg et restene av et reinsdyrhode med bra gevir. Endelig oppe på Rundhøa som faktisk ligger en meter høyere over havet enn toppen jeg hadde som mål å bestige (Snøfonnhøa). Etter et kvarter var jeg oppe på platået som førte meg opp til toppen. På 1420 meter over havet føler du deg som en konge! På toppen av Snøfonnhøa Jeg hadde utsikt i alle retninger, blant annet så jeg Rondane mot vest, og Sølnkletten (1827 moh) mot sør. Utsikt mot Rondane Sølnkletten Etter flere timer med gåing kjente jeg nedstigningen mot Triklokkhøa godt i beina. Flatt og enkelt å gå på toppen! Jeg gikk opp på denne toppen som ligger på ca. 1300 moh og videre ned på andre siden hvor jeg traff stien som skulle føre meg ned til Strålbergsætra igjen. På vei opp til Triklokkhøa På veien nedover langs Gruvkletten gikk jeg forbi en gammel malmgruve. Det er nesten hundre år siden den var aktiv, så den var litt gjengrodd og forlatt. Da jeg hadde kommet meg ned måtte jeg krysse Marsjøåa som renner ut i den større elva Folla. Over her var det greit med høye jaktstøvler, vanne rakk akkurat opp på leggene, ikke noe problem. Etter nesten to mil, var det ekstremt godt å sette seg i bilen og hvile litt! Jeg kan love at utsikten på toppene, spesielt Snøfonnhøa var verdt litt svette og slit. Til våren har jeg lyst til å prøve fiskelykken i noen av vannene som frister i området. Jeg var på mange flere litt kortere turer her i Alvdal, så jeg viser nok noen bilder fra andre turer og topper innimellom i innlegget. Jeg er på Veslevola og skriver meg inn i toppboka Veslevola Trompetlav Har hatt fine dager med fint vær i Alvdal. PS. Takk til supre hytteverter som foreslo flotte turer i området:) Les tidligere turer her:)
    1 poeng
  25. Jeg har hatt en skikkelig grisete helg. Lørdag dro vi til Valdres og Leira for å være med på buføring av gris. Noen hundre griser befinner seg hele sommeren ute på setra for å gjøre seg fete, men nå som jula nærmer seg så var det på tide å få de ned fra fjellet. Igår tok vi en pulje på ca 100 gris som vi førte ned de 7 km fra seters til gård. Så skal dere ha god juleribbe fra bingefrie griser, så sjekk ut Fjellgris. Det var mye folk med og mye vasing, så jeg begynte med å gjete folk først. Men sånt har jeg ikke tålmodighet med, så jeg valgte å ta over elitegrisene i tet og føre de nedover. Perfekt jobb for en som meg, som antagelig var en border colli i mitt forrige liv. Og for noen herlige og vennlige dyr. Sosiale og bare glade men de ble varme og kom de over en sølepytt var det mageplask og alle bremser på. Det var energikrevende å holde deres motivasjon oppe hele veien, men de var jo så greie allikevel. Etter at griser var plassert på gården, så stakk jeg og noen venner opp igjen til fjells og slo opp telt. Gribbe het stedet sånn omtrent. Og fra camp hadde vi en helt latterlig vakker utsikt mot Hurrungane og Jotunheimen i solnedgang. Er det rart man blir lykkelig av å være ute? Fikk grilla marshmallow på bål og tatt noen slurker whisky også gitt. Søndag våkna vi opp til rimfrost og etter hvert begynte det å snø. Ble en kort men fin tur i deilig snøvær. Jeg blir jo helt tussete glad av sånt To liggeunderlag og to soveposer gjorde susen og selv om det ble -7 på kvelden så frøys jeg aldri. Men jeg er amatør når det gjelder å sove ute i kuldegrader. Å tine tannkrem kom jeg på litt vel sent
    1 poeng
  26. Etter st jeg solgte Bergans Helium Dome har jeg fundert att og frem på hva slags vintertelt jeg skulle ha. Valget falt til slutt på Helsport Svalbard 3 High Camp. Utslagsgivende ble at jeg fikk det på Outleten til Helsport for 6200,- Prøveoppsatt i stua og nå klør det etter å teste det ute i vinterfjellet!
    1 poeng
  27. Jeg sitter på 2017 katalogen og kan bekrefte at Reinsfjell 3 kommer som trek, pro og superlight. Himalaya superlight som er nevnt ovenfor må vi vente ett år ekstra på.
    1 poeng
  28. Noen må da få leve her da etter min mening, pga visse grupper folk så får jeg bare mer og mer imot jakt. Kanskje ikke jakt som prinsipp, men mot jegerstanden - sjøl om jeg veit at mange av de faller utenom de gruppene jeg tenker på (som jeg lar våre å utdype mer for da veit jeg diskusjonen går bort framtemaet trost her og til noen anna..). La oss ha noe liv i naturen, kan ikke skyte alt og alle..
    1 poeng
  29. Planlegger å gå deler av PCT til sommeren (JMT delen). Har ikke hørt om noen nordmenn som har gått hele veien, men de finnes sikkert. Med 8 kg så ligger du nok litt over det de fleste går med. Fra det jeg har lest er det vanlig med fra 4-7 kg, ihvertfall etter de første milene er unnagjort og alt det unødvendige er sendt hjem. Fra Kennedy Meadows og til Sonora Pass må du ha med en bjørneboks som du lagrer all maten i, men om du er heldig så blir Ursack lovlig til neste år og da slipper du unna med 250 gram, de som er tillatt i dag ligger på +- 1000 gram. Pakklisten min for JMT er 7 kg inkludert foto og fiskeutstyr, så vil tro du greit kan komme deg under dette. Du finner masse informasjon om du følger facebook gruppen til PCTA: https://www.facebook.com/groups/PCNST/
    1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+02:00
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.