Vinnerliste

I går så var jeg på Måtinden 408 moh. på Andøya. Lengde t/r ca. 6-7 km, oppstart fra stranda ved Bleik(Solsvatnet). Dette er ei perle av en topp. Måtinden er en topp du må på Her er Måtinden: Litt nærmere: Fra Måtinden mot nordvest. Her kommer havtåka lurende: Mot sør: Her er jeg på tur tilbake fra Måtinden:

Jeg bruker vanntette pakkposer. Regntrekk holder ikke tett hvis det regner lenge

Og her angres det som en hund over at man gikk for helsvart vindjakke 😅 Logisk glipp i hjernen under kjøp. Mest fordi det blir helsikes varmt når sola steker på når grunnen til at man har den på er for å ikke bli spist opp. At den mørke fargen også tiltrekker krypene er ikke noen bonus 😁

Jeg har identisk erfaring som @peik med samme ryggsekken. Ingen problemer med å telte med denne. Pr nå er det egentlig denne jeg bruker til omtrent alt fra hytte-til-hytte til telttur. Også enkelte dagsturer. Jeg bruker aldri regntrekk selv. Liker de ikke særlig. Blir det dårlig vær så kommer vannet til uansett, og vinden får det til å bråke som jeg har et fly på ryggen 😁 Jeg bruker bare pakksekker. Har noen fra Silva og noen fra Osprey. Aldri hatt problemer. Er det meldt helt jævelig så er solid søppelsekk kanskje det aller sikreste alternativet, men samtidig er jeg kommet der at ser værmeldingen helt forferdelig ut så utsetter jeg bare turen litt. Litt regn bryr jeg meg ikke om, men jeg gidder ikke oppsøke det verste været hvis jeg kan unngå. Dette er en sekk jeg kan anbefale alle

En uke på Hardangervidda, rundtur fra Mogen. Strålende vær.

Startet måneden med 10 dager i Sulisfjellene (Junkerdal Nasjonalpark). Mye snø igjen i fjellet. Så ikke ett eneste vak. Folk var heller ikke å se.

Nå er det slik at Varivas 8 i 0.13 tykkelse faktisk måler 0.15 og med det er et av de absolutt tynneste snørene du finner på markedet. Når du har kjøpt andre snører som oppgir 0.10 eller 0.12 mm tykkelse tidligere så vil den reelle tykkelsen ofte være oppe i 0.25 mm. Med andre ord er det sannsynligvis det tynneste snøret du noensinne har prøvd, og det er årsaken til at du oppnår god kastelengde. Selv trives jeg veldig godt med dette snøret.

Jeg bruker både knuter og bardunstrammere på tarpen. Strammeren er nærmest tarpen. Knyter så stramt jeg kan, og om duken strekker seg f.eks. av fukt så kan jeg etterstramme med strammerne.

Kan ikke hjelpe deg med det snøret, Anders, men jeg lurer på om jeg nevnte et Shimanosnøre for deg en gang. Jeg har hatt dette snøret på snellene mine i flere år nå uten å skifte. Er til nå det beste jeg har brukt. https://salarsport.no/produkt/sportsfiske-diverse/snorer-liner/shimano-kairiki-8-150-meter Jeg bruker 0.16.

Teltprodusentene lager de ikke selv. Stort sett bruker de Clam Cleats sine. Har bestilt strammere direkte fra de før. Fjällräven, Hilleberg og Helsport bruker de samme. Jeg har eller har hatt telt i fra alle og har ihvertfall aldri merket det minste forskjell på de. Bare pass på at det er riktig størrelse. Bardunsnoren er derimot ulik og der er Hilleberg sine overlegne. Tvinner og floker seg mye mindre, føles helt "dødt".

Kjøpte meg en beige Lundhags Tived Zip-Off bukse, etter å ha blitt overfalt av klegg (Hestebrems), når jeg var iført en mørkeblå bukse. Lysere turklær er ikke like tiltrekkende for flygende insekter...

For ca. to år siden så tok jeg bussen fra Bodø til Sundsfjorden. Jeg gikk anleggsveien til DNT sin hytte Fellvasstua. Rundt 15 km å gå. Jeg overnattet der og gikk videre til Fykan dagen etter. Det er ca. 22 km fra Fellvasstua til Fykan. Bussen tilbake til Bodø stoppet på Fykan. Her er min turbeskrivelse fra den turen, se under:

Jeg synes en stekepanne med høy kant og god varmefordeling pluss en liten kaffekjele er en veldig god kombinasjon. Kaffekjelen er lav så stikker ikke opp så høyt over stekepanna. Det blir ganske kompakt. Panna brukes minst like mye til koking som steking. F.eks. grøt, eller å koke pastaskruer og tilsette sausepulver og grønnsaker/kjøtt/fisk. Gryteretter funker fint. Kaffekjelen brukes til varm drikke og ris.

Tar du rute 200 mot halsa er jeg sikker på at bussjåføren slipper deg av på fykan om du spør. Det er merket som busstopp på reisnordland.no å kommer opp som stopp om du søker hele veien til Halsa, men skiltet er borte på google maps.. TAXI i glomfjord vet jeg ikke om eksistere i dag.. I tillegg ser jeg at glomfjord alpinsenter kjører fjellheisen juli i alle fall.

Det er kortere fra Glomfjord til Storglomvatnet, så anbefaler at du tar bussen dit. Eventuelt at du tar taxi fra Glomfjord til Fykan. Derfra går du "Rallarmarsjen" Blir noen høydemeter, men du slipper unna med en timinutters taxitur, istedenfor en halvtime. https://ut.no/kart/tur/1112181203/glomfjord-rallarstia#11/66.7929/14.0038

Det er risikosport å spise det samme hver dag mener jeg. Hvis man går lei, blir dårlig i magen, eller som i ditt tilfelle; opplever at maten ikke metter nok, så har man «ødelagt» alle måltidene for turen. Variasjon sikrer at man får mange måltid som fungerer bra. Et par alternativer jeg bruker for enkel og variert turmat: 1. Frokostblanding med tørrmelk: Ferdige porsjonspakker med frokostblanding – for eksempel nøtter, tørket frukt, eller det du måtte ønske. Tilsett kaldt vann, og frokosten er klar på et blunk. 2. Pannebrød i porsjoner: Lag ferdige poser med tørrvareblanding til pannebrød. Når det skal brukes, tilsett vann rett i posen, kna det sammen til en tykk røre, riv av et hjørne og klem røren ut i en varm stekepanne med rikelig olje. Bruk det pålegget du liker. Fordelen er at du slipper å koke vann – det sparer drivstoff. Makrell i tomat og leverpostei i porsjoner gir mye god næring som pålegg. 3. Variert havregrøt: Havregrøt kan enkelt varieres ved å blande inn ulike typer babygrøt med forskjellige smaker. Jeg mener det er alfa og omega å variere maten litt – det gjør underverker for både humør og appetitt. Hvorfor spise det samme hver dag når det finnes så mange enkle måter å gjøre det mer spennende på?

Østmarka på tvers, bomma kanskje litt på skotøyet. Var mye tørrere (og mye bra klopper!) enn forventet. Fin tur uansett

På tur er det lurt med utstyr som har flere funksjoner. Skoene holder frokosten (havregrøt) og kaffekoppen, slik at dette ikke velter.

Søndag 13. juli. Nørdstedalseter > Sota Sæter. Dette var den siste turdagen på turen min, som startet ved Breistølen. Ruten var Breistølen > Sulebu > Slettningsbu > Fondsbu > Skogadalsbøen > Sognefjellshytta, deretter en omvei Sognefjellshytta > Fannaråki > Sognefjellshytta og videre til Nørdstedalseter > Sota Sæter. Jeg valgte denne ruten for å fullføre MASSIV-turen, som jeg startet som en skitur i mars i fjor og måtte avbryte på grunn av skade. Et andre forsøk som skitur i mars i år måtte også avbrytes på grunn av en lengre periode med dårlig vær med skredvarsler, samt to mindre, men gjenstridige, benskader. Avreise fra Nørdstedalseter klokken 05:00 (det er en lang tur!): Morgenlys i bakkene ovenfor Fivlemyrane i Nørdstedalen: Jeg er vanligvis veldig forsiktig med å ikke forstyrre ville dyr, men denne rypemoren kunne ha valgt et bedre sted å bygge reiret sitt. Det var bokstavelig talt en støvellengde unna den merkede stien. Ungene, selv om de nylig klekket, trengte ikke å bli fortalt hva de skulle gjøre: de løp i dekning så fort som mulig: Rypemoren spilte det vanlige teateret for å lokke meg bort fra ungene sine: Det høyeste punktet på ruten over Fortundalsbreen (ca. 1570 moh). Jeg valgte den direkte ruten over breen, som jeg kjenner godt fra skiturer, fordi jeg gikk den vanlige sommerruten via Illvatnet for noen år siden og syntes den var tøff. Siden jeg var alene, brukte jeg en søkestang for å teste tykkelsen på snøbroene over sprekkene – selv om jeg bare fant noen få sprekker under snøen: Denne lille tjørnet «Heksegryta» er tydelig markert på kartet, men jeg har aldri lagt merke til den før på skiturer. Den må ha vært helt fylt med snø: Hyttene på Sota Sæter ligger i den nærmeste enden av Liavatnet og kan sees ved å zoome inn: Den sjarmerende lille sentrale hytta på Sota Sæter. Hver hytte har et navn, men jeg kan ikke huske navnet på denne: Som med alle de betjente hyttene jeg bodde i på denne turen, nøt jeg en varm velkomst, godt selskap og utmerket mat. De betjente hyttene er en ære for den norske turistnæringen, og nettverket av selvbetjente hytter er noe jeg aldri har funnet noe annet sted.

Jeg synes 9 dager og i snitt 12,5 km pr dag høres fornuftig ut. Jeg går ut i fra at du går med telt, sovepose etc, og da blir sekken din sannsynligvis tung om du skal ha med all mat. (Jeg vet ikke hvilket utstyr du har) Matmengde pr. dag høres ok ut i mine ører. Jeg pleier ikke telle kalorier på mine turer. Men jeg hadde nok satset på litt mat fra noen av de store hyttene du går forbi. Mat for 9 dager blir fort noen 6-7 kilo. 10 dager på Hardangervidda i august kan gi deg både sommervarme og 0 grader og sludd, så jeg hadde tatt med ullgenser. I allefall noe varmt som tåler fukt til å ha under skalljakka og hatt ullundertøy og sovepose pakket vanntett, slik at jeg alltid har dette tørt i leir. Jeg pakker også med en lett dunjakke slik. Husk lue og hansker. Jeg skriver ut kart fra Kartverket og plaster de inn selv. På din tur hadde jeg delt opp ruta i 3 separate kartblad, som jeg ville tatt frem etterhvert som turen kommer inn på neste kartutsnitt. Jeg ville i alle fall aldri kun stilt på merking og ikke tatt med noen kartløsning. Og kompass. Jeg tror du får en superfin tur. I og med at du har begynt å planlegge nøye allerede så tror jeg du finner gode løsninger på det meste.

Finns i detalj beskrivet av mig tidigare. Slutsats Fixa bästa möjliga fysisk form och frisk från tex förkylning osv och ta lärdom från tidigare utmaningar tävlingar utbildningar osv. Alltid händer det något oförutsett i naturen om vågar utmana sig själv och lämnar TV soffan eller gaming stolen.

Dadler syns jeg er veldig godt på tur. Extra har en type Änglamark økoligiske dadler. Posen har lynlås og det er praktisk på tur.

Onsdag 9.juli. Skogadalsbøen > Sognefjellshytta. Utsikt ned Vetle Utladalen fra Steindøla-slukten: Torsdag 10 juli. Sognefjellshytta > Fannaråki > Sognefjellshytta. På vei til Fannaråki. Der var 100% skydekke hele dagen: Jeg kunne ikke se hytta før jeg var ca. 40 meter unna. Da jeg skulle dra, hadde jeg bare gått 30 meter da jeg motte en engelsk dame som kom opp. "How far to go?" spurte hun. Hun ble veldig overrasket da jeg sa "About 30 metres": Om noen få minutter får jeg det siste stempelet på MASSIV-kortet mit (i Fannaråkhytta). For å fullføre MASSIV-turen må jeg imidlertid fortsatt gå fra Sognefjellshytta til Nørdstedalseter........lang historie som jeg ikke vil forklare her: Fredag 11. Juli. Sognefjellshytta > Nørdstedalseter. Brutalt langt! Jeg har gått denne ruten flere ganger på ski, og den er mye enklere og raskere en til fots. Ha det, Sognefjellshytta!: .......og slik ser Fannaråki-gruppen ut i dag!: Storevatnet fra vestsiden, sett sørøstover mot Smørstabbtinden: Et veldig velkommet øyeblikk! Når jeg kommer ned dit om noen minutter, har jeg fullført MASSIV-turen for 6. gang:

I dag så har jeg vært på Stornappstinden 740 moh. i Flakstad kommune i Lofoten. Lengde t/r ca. 5 km, tok 3 timer. Temperaturen var 20 grader, så det var godt og varmt å gå tur i. Stornappstinden er midt i bildet: Nappskaret, oppstart ved vegen langt der nede: Mot vest: Nappstraumen: Nappstraumen:

For 14 dager kan du tyne det ganske greit uten å merke noe særlig til det utover trivsel. En personlig favoritt som er veldig holdbar er knekkebrød med spekepølse og tubeost. Alle tre komponentene holder seg godt over lang tid i rom-temp og smaker digg. Viktig at spekepølsen er hel og ikke sånn ferdig oppskåret type. Liker du ikke tubeost er majones på tube også ganske bra. Nå på Norge på Langs er dette standard dagsdiett, som tilsvarer ca (!) 2700 kcal /dagen: - 2x Axa Havregrøt ekspress porsjonspakker (kjempe traust) - 1x Real Turmat med ekstra olivenolje i (lunsj #1) - 2x Knekkebrød med tubeost og spekepølse (lunsj #2) - 1x Big 100 proteinbar e.l (snack for pauser utenom lunsjene) - 1x Real Turmat med ekstra olivenolje i (middag/kveldsmat i leir). - 2x Real OnTheGo Energy Drink pulver i vannflaska. Er noe kalorier i det og. Spiser naturligvis mer som bonus-kalorier når vi får muligheten til det (butikk, fjellstue-kafé osv).

Det är ett extra pyssel på turen men rekomenderar det ändå har ett litet filter som skruvas på flaska std gänga för PET och en påse som man lätt kan fylla i vattendrag. Det tar flera minuter att fylla 1/2 vatten och anv Altid när vattnet ej ska kokas då är det mindre viktigt ,men då jag oftast endast värmer till små bubblor i vattnet(för att spara gas) hinner ej temperaturen ta död på micro organismer. Har inte använt det i Sv fjällen där det ej är får och mkt lite vildren och då är risken mindre. Finns det något att hänga upp påsen i som ett träd tex kan man låta vattnet renas när man gör annat annars får man sitta och hålla i utrustningen. Tar man vatten i starkt strömmande vatten eller sjöar är risken nästan obefintlig.

Jeg har alltid og er fremdeles av den meningen at de få grammene man kan spare på å kutte en tannbørste i to ikke er verdt det. Men jaggu har det kommet en tannbørste spesifikt for gramjegere. Så slengte en slik en i kurven. Det sagt irriterte fargevalgene meg, kjedelig med en kamuflasje tannbørste som man plutselig ikke finner igjen på tur. Liker bedre sterke farger så man lett kan finne de

Jeg er stor fan av Katadyn sine Befree filtre. Lett og enkelt. I de større pose-modellene har de en dobbel funksjon som vannpose når man skal slå leir der det ikke er vann tilgjengelig og heller kan bære med seg litt ekstra. Filteret er kompatibelt med Hydrapak sine vannposer (Hydrapak produserer også Befree-posene for Katadyn), om man vil ha enda større utgaver. På langtur bruker jeg en Hydrapak Seeker 4L pose i kombo med Katadyn-filteret. Katadyn sine filtre blir til slutt veldig trege, men fornuftig bruk og skylling etter bruk holder liv i de ganske lenge. Nå på Norge på Langs byttet jeg ut det første filteret ca. halvveis på turen (~50 dager). Det fungerte fremdeles fint nok, men det var veldig stor forskjell på flyten mot det nye filteret som skal vare ut resten av turen. Minus: Litt dyrt, men lav pris å betale for å være litt mer sikker på å unngå rennaræv på tur 😁

- Pannebrød (en porsjon per brødpose. Tilsett en skvett vann, kna i posen, riv av et hjørne, press ut i stekepannen). - Frokostblandinger med nøtter, rosiner og nido tørrmelk. (En porsjon per pose. Tilsett vann og rist/rør). - Pizza. (4pakning med små pizzabunner passer perfekt i stekepanne med lokk). Legg på ost, spekeskinke, salami, ketchup, pesto, eller hva du har med). - Tortellini (tørket utgave). Pestoen passer fint til dette, og til pizzaen, eller som pålegg på pannebrødet. - Salt, pepper, sitronpepper, piffi og sukker/kanel. - Babygrøt. Kan også blandes med havregrøten. - Vestlandslefse (blåtlegges med plastfolie). - Tørket mango, ananas, nøtter.

Mat er veldig individuelt, så det beste er å bare teste og bygge seg erfaring derfra. Jeg liker variasjon og menyen din hadde kjedet meg, selv om den dekker behovene man har underveis på tur. Sommerstid synes jeg ikke grøt er noe særlig godt hvis man våkner i et varmt telt som steker i sola. Noen frokostalternativ kan være: Frokostblanding med tørrmelk; smøre seg lefser med potetlomper, smør, kanel og sukker; eller såklart brødmat til de første dagene, og knekkebrød for senere dager, med forskjellig pålegg (squeezysyltetøy, spekepølse og tubeost pleier å holde seg godt). Pannekaker er alltid stas om man har god tid. Greit med en ekstra plastflaske så blander du bare pulveret i sånn ferdigrøre med vann og rister. Funker jo til middag også. Noen lunsjer som kan spises uten å må varme vann kan være godt. Hvis det er ruskete vær og du helst vil komme frem er litt spekemat og noe kjeks og sjokolade grei lunsj. En ferdig påsmurt lefse, noe tørket frukt og nøtter er andre alternativ. 14 dager med potetmos er kjedelig. Noen poser hurtigris er jo grei variasjon. Ellers er det godt med noen Toro-gryter. Du kan bare blande potetmosen rett oppi de, f.eks. jegergryte. Jeg lager av og til tomatbasert gryterett med fisk også. Koker fiskestykkene, tar de ut, og så har jeg en pose Toro mexicansk tomatsuppe oppi suppekrafta og koker den. Imens rensker jeg fiskestykkene og tilslutt hiver jeg de store bitene med ferdig renset fisk oppi gryta. Det blir litt bacalao-aktig og er en fin variasjon til de vanlige fiskemiddagene. Litt utvalg i krydder kan heve smaksopplevelsen på mye, og veier lite. Jeg har som regel med salt, pepper, kanel, røkt paprika, cayennepepper, chilifrø, urteblanding (herbes de Provence) og tørkede einebær. Hvis du gidder å tørke grønnsaker kan du berike mange måltider! Og til slutt så har jeg alltid med litt utvalg i varm drikke: kaffe, te, solbærtoddy, kakao og noen poser rett-i-koppen-supper.

I yngre dager så gikk jeg med det jeg mener å huske var Børgefjell T3, et Bamse underlag, og et 3 cm tykt oppblåsbart underlag. og enten Alta eller Tyin Winter sovepose, avhengig av sesong. Til matlaging ble et fullt Trangia sett benyttet. Gikk fint med dette i dagesvis, men storsekk eller satt leir ble forlatt i lavere høyde når toppene skulle gås dersom vi vurdererte at det var lurest. Ble vi slitne så vurdererte vi det dithen at vi burde bli i bedre form og dermed hadde godt av å bli slitne. Ettet litt endringer i livssituasjon så endte jeg opp med å gå alene på turer med barna som da var 8 og 6 år. Jeg bar først telt på ca 5,2 kg, 3 soveposer på til sammen 4,5 kg, 3 liggeunderlag på til sammen 5,4 kg (og stort volum sammenpakket), allt "fellesutstyr" og mat for 3, samt mine egne klær. (Barna bar kun egne klær + drikke i sine sekker da.) Heldigvis for meg så ble det ikke så lange etapper å gå. 😊 Mest pga stort volum som gjorde at jeg gikk med mye utstyr utenpå sekken, men også delvis pga vekt, begynte jeg å lete ettet utstyr som veier lite og tar litr plass sammenpakker. På en typisk sommertur sammen med barna nå veier teltet ca 2,1 kg, 3 soveposer 3,8 kg, og 3 liggeunderlag 1,4 kg sammlet. Og på kortere turer bærer barna også egne soveposer pg liggeunderlag, og da er jeg nede på under 1,4 kg for min sovepose og liggeunderlag. I tillegg har jeg et billig Kina-telt som veier 1,5 kg som kan brukes på soloturer der det ikke blir for værhardt. Jeg klarer fint å gå med relativt tung sekk før, så jeg tenker at der bør jeg fortsatt klare på de aller fledte turene. Der er kun på spesielle turer jeg tyner vekta på sekken ekstra, jeg foretrekker heller litt komfort (og dermed tyngte telt, liggeunderlag, osv), og lar da sekk med tungt utstyr bli liggende nede til fordel for en lett topptursekk når toppene skal bestiges. Til vinterbruk er det enten pulk (og lavt fokus på vekt), eller sekk når det skal gås i mer alpint terreng og dermed mer fokus på vekt og volum.Til sistnevnte bruker jeg et enduks rent vintertelt på ca 2,5 kg. Summa summarum, ikke ha for mye fokus på vekt, da kan "turgleden" fort bli dyr. "Passe" tungt er fint å gå med. Jeg går meg fint sliten jeg enten sekken veier 10 eller 35 kg. Og legger opp/justere turen ut fra formen og hvor mye jeg bærer. Og motsatt, jeg gidder ikke bære tungt opp på fjelltopper, tilpasser da vekta. Noen går jeg fra uansett om jeg vil gå på, og andre har jeg ikke nubbetjangs til å henge på når de kommer opp i tempo & km, så jeg har sluttet å samenligne meg md hva andre klarer, og tar da rutebeskrielser som en pekepinn på tid jeg normalt ligger innenfor. Det jeg prøver i, ikke stress for myr med vekta på utstyret. Turgleden kommer mest av andre ting. 😊