Vinnerliste

Samme her i nord. Jeg har aldri planlagt teltplasser på forhånd. Jeg har gjerne sett for meg vannene/elvene jeg skal fiske i, og så finner jeg meg en egnet teltplass i nærheten. Skal jeg "opp i ura" er det som regel så eksponert for vær og vind, at jeg ikke ser noe poeng med å telte der i utgangspunktet. I de tilfellene blir det ofte dagstur opp og ned, eventuelt at jeg legger igjen sekken lengre ned i terrenget og går med dagstursekk til topps. Når jeg går på lengre fjellturer følger jeg ofte daler, og her er det frodig, med vann i dalbunnen. Den feilen som jeg ofte gjør, er at jeg ikke tar høyde for midnattssola, som plutselig lyser på teltet i 1 tida.. Da vet man at man har en lang natt foran seg! 😅 Det er nok stor forskjell på disse fjellene, hvor toppene ligger mellom 1300 og 1800 moh, og feks Jotunheimen. Dette kunne vært 90 % av mine teltplasser:

Jeg har pleid å bruke flyfoto, og da har jeg ofte funnet fram til noe som ser ok ut. Det pleier å stemme langs kysten i hvert fall. Ellers er fjellene på vestlandet (bergsdalen, stølsheimen) veldig enkelt å finne teltplass. Jeg pleier egentlig bare å se meg rundt når jeg går, og da blir jeg kjent nok med topografien til at jeg får en formening om hvor jeg bør gå for å finne teltplass. På flyfoto ser man gjerne noe som kan ligne på gressmatter nedi dalene, skoggrensen og ved vann. Oppe i bratt steinur er det hel lite hensiktsmessig å stoppe for en overnatting.

Ikke uenig i dette. Matsikkerhet er beredskapslagre, men det er mer også. Det handler om ivaretakelse av dyrkbar jord, hindre nedbygging, trygghet om at maten er ren, antibiotikabruk osv.

Det er også av stor betydning hvilket telt du har. Et lite selvstående kuppeltelt av typen Hilleberg Unna får jeg lurt inn nærmest overalt. Har du 3-manns tunelltelt med stort fortelt trenger det mye større plass og krever bedre underlag til plugger. Jeg bruker forøvrig også Norge i bilder når jeg planlegger turer, men det er ikke alltid virkeligheten stemmer med den imaginære perfekte teltplassen jeg har sett meg ut.

Jeg har vært på Mogen mange ganger. Kvenna er stri i de nedre delene, med mye fall. Ikke så enkel å fiske. Små barn må voktes godt.. Det er en del stigning før man er oppe på Vidda. Man har mer følelse av å være inne på Vidda om man drar til Mår, som ligger 200 meter høyere. Der kan man også ta båt inn til enden (Synken-Mårbu).

Hvis man ikke er så besatt av å ligge «ved vannet» finner man stort sett teltplass. At bakken jeg ligger på er flat og at jeg ikke blåser bort er mye viktigere for meg enn så og si alt annet.

Tidigare ej planerat var tälta kanske denna gången i Breeheimen (tar jag HB unna kan man i stort skippa planering och se nederst i texten) men viktigast att minst 1h före du tror att du är så trött att du tar vilken plats som helst stannar och börjar packa upp tältet Ska du börja leta aktivt på den leden du går eller om utanför leder kolla på karta efter vatten och ev gå lite jämte och leta. Se efter där andra tältat kolla om det redan finns uppsatta tält någon stans längre fram tex. Om man går den sträcka man planerat i förväg aktuell dag när man är på semester är ej så viktigt förutsatt att man ej har köpt hemresa eller har mkt annat som ska göras på ledig tid eller måste tillbaka till ev jobb tidigare än planerat tex. Man kan ofta gå lite extra långt en annan dag för att komma ikapp på tids schemat. Är man i god form kan man gå upp mot 25-30 km på en dag om går upp tidigt ev har pannlampa eller som i norr kan man även gå på natten. Ibland går jag tex upp för en stigning på kvällen för att slippa starta med en brant direkt på morgonen andra gör motsatt. Viktigast är att det ej är för blött och för långt till vatten,nu när man har uppblåsbara liggunderlag är marken ej lika viktig längre än när man hade 8 mm Karimat cellplast men det gick då att sova nästan på grus även med detta och får man ej ner tältpinnar och har lite extra lina med sig så anv stenar till tyngd eller att slå en knop runt om fasta stenar. Dock se upp för platser med risk för stenras i smala dalar tälta nära mitten för att minska risken. Tränar du lite extra före turen orkar du bära några kg extra dock om man har möjlighet att ha olika alternativ i utrustning så kolla på väderprognos och ta lämpligt tält ev motsatt om du är i sämre form än planerat gå ner i vikt och välj då lättare tält och var mer noga med att välja tältplats senast då på morgonen eller kvällen dag innan.

Ser den. Poenget er at den steinrøysproblematikken sjeldent inntreffer her. Steindalen på Saltfjellet er vel kanskje eneste plass jeg kommer på i mine nærområder, hvor jeg teoretisk vil kunne støte på problemstillinga. Eventuelt hvis man på død og liv skal telte på toppene. Det ser jeg ingen grunn til. Av og til må jeg lete etter teltplass, og da skyldes det i all hovedsak at det er for vått/myrete rundt de vatnene jeg skal fiske i. Da snakker vi leting på hundremetersnivå. Kanskje må jeg ligge 50 meter fra vannet, istedenfor 10.

Jeg kan ikke påstå at jeg planlegger selv, men jeg tar da en kikk på flyfoto for å se hva som kanskje er aktuelt. Det er ikke alltid omgivelsene er såpass gjestmilde som i bildet du har lagt ut, og hvis det stort sett er steinrøys i alle retninger så kan det være greit å ha sett seg noen muligheter på forhånd.

Bingo!

Jeg går noe ish sånn her frem: 1. Se i norgeskartet og finn noe der det både er fjell/åpent og relativt flatt/ikke tett mellom høydekurvene 2. Se på satelitt/flyfoto av samme område for å bekrefte noenlunde underlaget. Er det mye skogsområder er dette spesielt nyttig for å finne steder med litt mer åpning i skogen. Jeg bruker Topokart, der har man raskt skifte mellom norgeskart og satelitt/flyfoto. 3. Undersøk fysisk på stedet om det er flatt nok for teltet ditt. Det hjelper å være litt kjent i terrenget fra før for å kunne avgjøre tidligere om plassen du har sett for deg har en sjanse for å være bra. Flatt og fint i både kart og flyfoto kan også være flatt og bare vierkratt som ikke kommer så godt frem i flyfoto. Skogsteltetips: Aldri stol på mistenktsomt åpne skogsområder i flyfoto. Det er som regel hogstflater og mer eller mindre umulige å telte i

Her har jeg satt opp telt! Det går veldig fint akkurat der stien kommer opp til Langedalstjernet (fra Torfinnsbu) - jeg satte opp et Allak kuppeltelt men jeg tror det skal gå med litt større / lengre telt også. Om du leter litt vil du kanskje finne plasser langs med stien videre (men må kanskje bruke stein som pluggfeste), men når stien vender nordover mot skaret ved Galdeberget blir det ur.

Se på kornbeholdningen vår. På 60-tallet hadde Norge 7 måneders kornbeholdning. I stortingsmelding i 1977 ble målet oppjustert til 12 måneder. Men det gikk fort i glemmeboka. I 2003 var beholdningen i realiteten 0 og vi startet byggingen av studentboliger og kunstsiloer av kornsiloene. I 2024 gikk virkeligheten opp på løvebakken at hvis shit-hits-the-fan så vil ikke landene med overproduksjon selge til oss oljenisser uansett hvor mye penger vi har, men faktisk prioriterer sine egne borgere. Det ble derfor satt et mål om 3 måneders beholdning innen 2028-2029. Pr i dag har vi ca 1 måneds beholdning.

I Jotunheimen synes jeg ofte det er fint å telte rundt 11-1300m. Under det blir det fort mye kratt og skog, og over det blir det fort mye stein. Jeg var på ukestur i jotunheimen vest i forfjor (gikk sånn omtrentlig Leirvassbu, Olavsbu, Fondsbu, Fleskedalen til Skogadalen, og så tilbake til Leirvassbu, men siden jeg hadde telt ble det litt ulike varianter her og der). Jeg gikk gjennom ruta og ulike alternativer på flyfoto først, og hadde veldig god nytte av det (gå inn på norgeibilder.no). Der du fort hva som bør være teltbart eller hva som bare er en steinrøys. Ved elver er det ofte også gjerne myr/vått. Dette kan man gjerne kombinere med å se på kartet (på f.eks ut.no) og se om det er mye helling i terrenget. Man ser ikke så lett på flyfoto om man ender opp i en bratt bakke eller ikke. Nå har jeg ikke vært der selv, men f.eks i området rundt Galdeberget på ruta mellom Fondsbu og Torfinnsbu ville jeg tenkt: - Sydsiden av Høystakktjernet - ser ut som en fotballbane uten stein. Må være lett å finne plass her. - Området rundt Uksedalstjernet - ser helt krise ut. Bare stein og ur! - Galdebergstjerne - elvedeltaet på nord-vest siden ser flatt ut og er sikkert fint om det er tørt. Nord-øst siden er også relativt steinfri men muligens bratt? - Langedalstjernet - Østsiden ser steinfri ut, men på kartet er det tett mellom kotene her. Ved elveutløpet på syd-øst siden ser det både flatt og steinfritt ut. Såpass definert hva som er elv og hva som ikke er elv, så helt sikkert tørt her også. - Nedover Langdedalen er det sikkert vanskeligere å finne noe, mye bakker her og elva vil nok helt sikkert bråke en del.

Jeg vet at Agolin har vært brukt en stund, men langt ifra hos alle. Nå har staten gått inn å sagt at dette SKAL brukes av alle som skal ha støtte. Med andre ord, ingen vei utenom. Jeg er like lei av å høre om at alle monner drar. Vi snakker musepiss i havet her som skaper milliard industri for få og risikerer å forsøple maten vår. Men det er greit, skal man ta denne klimakrisen seriøst er det faen meg på tide at de tar tak i de tingene som virkelig kan gjøre en forskjell først. Mener jeg.

Oppdatering, nå har jeg testet knuten. Den gikk helt superfint å knyte, hurra. Videre fikk jeg for første gang ever faktisk en sjøørret/laks/pukkellaks på kroken! Til alt overmål mens jeg dorget i kajakken. Regner egentlig med at det var en pukkellaks, siden det er "sesong" for den nå, men i forfjamselsen over at jeg faktisk fikk fisk på, og den var stor og satt så godt at den holdt selv om jeg både måtte fiske baklengs og den hoppet flere ganger i lufta og i det hele tatt, så fikk jeg ikke sett skikkelig på den før den til slutt var revet løs. For jeg hadde overhodet ikke tenkt på hva jeg skulle gjøre hvis jeg faktisk fikk fisk. Så det ble en slags ufrivillig catch and release. Knuten derimot, den holdt. 👍

En del delte meninger her i Ålesund men gondolen blir iallfall ikke bygget for de lokale.. Det er reiselivsbransjen som har bestilt dette da Outletsenteret i Langevågen vistnok kun kan kun overleve med hjelp av masse turister. Dette betyr igjen enda flere cruiceskip til Ålesundsområdet. Er det miljøvenlig? Bærekraftig? Om bygdene visner og dør så skal alltid medisinen være turisme, mer turisme. Noen voksne må dra i håndbrekket og det ser heldigvis ut til å ha skjedd no. Flere burde sikkert gjøre som Dompappen her og reist mindre. Vi flyr "aldri" på ferie selv men forstår jo at folk vil. Av alle merkelige klimatiltak som blir prakka på oss så burde kanskje en reisekvote vært en av de første. Co2 avtrykket er jo målbart og dokumentert så kanskje det skulle blitt priset etter kvoter der og?

XXL har en modell de kaller Fulu Pro. Bæresystemet kalles Carry Comfort 3.0, mens Saruk har 4.0. Kanskje du kan få en viss ide om bæresystemet ved å kikke på Fulu i butikk.

For et års tid siden kjøpte jeg et spann med 1000 makk. Denne bøtten ble først satt øverst i kjøleskapet, hvor det er ca 8c. Der ble den stående fra jeg kjøpte dem i mai og helt til november, når jeg endelig bestemte meg for å få kastet dem. Men til min store overraskelse så var makken fremdeles levende, men litt tynn når jeg sjekket bøtten i november. Da ble jeg i grunn intressert i å se om jeg klarte å holde dem i live. Og i mellomtiden har jeg forsøkt litt forskjellig, feks matavfall, grønnsaksrester, gress og liknende for å se hvordan makken klarte seg. Jeg har også forsøkt noen ulike beholdere for å se hvilken som fungerer best. Jeg kunne ha sagt mer om hva som fungerer og hva som ikke fungerer, men jeg tenkte i grunn bare å dele en enkel oppskrift på hvordan du kan holde makk i live i godt over et år. 1. Skaff en 15l boks fra feks Europris med god lås på lokket. Drill 3mm hull i lokket for å skape ventilering. Så lenge hullene er et stykke fra kanten så vil du ikke oppleve at makken klarer å komme seg ut, de kravler opp veggene men klarer ikke krype på taket. 2. Legg leca-kuler og plantejord i aluminiumsformer, og varm begge i 45 minutter på 90c. Ved å varme jorden og leca-kulene steriliserer du dem noe som gjør at det er mindre sannsynlig at andre innsekter, sopp eller planter blir med inn i boksen. 3. Legg leca-kuler nederst med jorden oppå, tilfør litt fuktighet men ikke for mye. Det vil alltid komme mer fuktighet inn med maten. 4. Mat dem med frossen rosenkål, feks First Price hvor man betaler 18 kroner for 600 gram. som er nok til over en måneds tid. Jeg har testet mye forskjellig mat men rosenkål er uten tvil det som blir spist fortest, er lett tilgjengelig og aldri har skapt problemer som feks mugg. Utendørs kan du fint mate med hva som helst, men innendørs må du være forsiktig ettersom maten kan ta med seg mugg eller andre innsekter som flytter inn i boksen din. Dette er ikke ment til å være en fullstendig guide og det finnes garantert mye annet du kan gjøre, men dette har vert nok til at makken min har overlevd i en bod som holder ca 16-22c gjennom et helt år nå. Noe som gjør at jeg har hatt den tilgjengelig til feks isfiske og tidlig vårfiske ved behov. Det har vert en god investering for min skyld. Og ikke bare har de overlevd, de har også formert seg og det var nå fullt av babymakk som kravlet rundt inne i spannet. Noe som tilsier at de har hatt det ganske så hyggelig der inne.

- Trenger man å være redd for huggorm? Nei hvorfor skulle du være det? Mennesket står ikke på huggormens meny og hvis du ikke oppsøker den og plager den så er det ingen grunn til at den skulle lage noen problemer for deg. Jeg leste en gang om en mann som overnattet inne på en gammel støl som ikke lenger var i bruk. Han våknet opp med en huggorm på brystet. Da steg nok hvilepulsen noen hakk, og bare det at puls og pust steg noen hakk så fant ormen ut at den heller ville være et annet sted. Det kan tenkes at en huggorm som begynner å bli kald, spesielt om høsten, vil søke etter varme hull eller steder å gjemme seg, og da kan kanskje en sovepose være et fint sted. Men hvis dette skulle skje så er det nok så sjeldent at du ville få forsiden på flere aviser. Huggormbitt er vanligvis ikke farligere en to - tre vepsestikk, avhengig av ormens størrelse. Store ormer har mer gift enn små ormer. Behandles vanligvis med et antihistamin. - Hva med edderkopper, maur, kaffedyr og andre ting som kryper. Det sies at norske edderkopper ikke biter, men hva har de da de sterke kjeven til? Det er ikke mange edderkopper som er i stand til å bite gjennom huden på et menneske og de som klarer å bite gjennom huden der den er tynnest finner du vanligvis ikke ute i naturen, men inne i bolighus, uthus, jordkjellere og gamle bunkere. Kjelleredderkoppen, (bilde 1)noen ulveedderkopper og noen hoppeedderkopper (bilde 2) kan kanskje klare dette. Men om dette skulle skje at du blir bitt så er ikke resultatet verre en at du overlever hvis du ikke er hyper allergisk mot insektstikk. Jeg ble en gang bitt av en sånn liten rakker da vi skulle rive ut et kjøkken i et gammelt hus. Jeg kjente et lite stikk i det øverste leddet på ringfingeren. Det viste faktisk et lite rødt merke, som et lite nålestikk. Så kjente jeg at virkningen av gifta begynte å spre seg inne i fingeren. Det virket som en svak lokalbedøvelse som spredte seg nedover mot handa, men forsvant i løpet av 10 - 15 minutter. Jeg har en fetter som er allergisk, veldig allergisk, overfor det meste som stikker og biter. Han fikk et edderkoppbitt i det ene håndleddet og underarmen hovnet opp som armene til skipperen, hvis noen husker ham. Legen på sykehuset ville ikke tro at det var en edderkopp selv om fetteren hadde sett den lille rakkeren. En annen lege hadde sett dette før og han ble behandlet med antihistamin og reaksjonen forsvant i løpet av et døgn. Norske maur kan være plagsomme. men ikke farlige. Du unngår dem best ved ikke å legge deg nære maurtua. Det er noen små gule- og noen små røde maur som lever nede i bakken. Disse kan vær litt ubehagelige hvis du får nærkontakt. "Kaffedyr" eller skrukketroll kan ikke skade deg selv om de prøvde, men det er et lite insekt som vi kaller saksedyr. På dansk heter denne "ørentvist" siden en gammel myte vil ha det til at de krøp inn i ørene på små sovende barn og klippet i stykker trommehinna. Dette er selvfølgelig en myte. Det eneste du kan oppleve er at slike småkryp gjemmer seg f.eks. under skoene dine i løpet av natten. Et saksedyr hadde en gang krøpet inn i kontakten på en skjøteledning som jeg hadde liggende utenfor huset. Da jeg satte strøm på ledningen kom det et lite smell og sikringen røk. Åpning av kontakten avslørte at saksedyret hadde kortsluttet polene inne i kontakten. Synd for den, for det lå bare igjen noen svidde rester av et saksedyr. - Hvis man sover nærme sjøen på et svaberg, vil krabber og måker hakke løs på meg? Hvis du blir angrepet av krabber så har du nok lagt deg for nære vannet når det var fjære sjø. Norske krabber kryper ikke opp på land, og skulle de gjøre det så vil de ganske raskt bli spist av måker eller kråker. Vanlige taskekrabber kommer av og til, om natten, opp i "skvalpesonen" for å spise rur, men ellers holder de seg godt skjult nede i vannet. Måker og kråker vil nok være mer interessert i maten du har med deg enn i deg. Jeg hadde en gang et grillparty hvor folk stort sett sov der de "falt". En av mine kamerater våknet tidlig neste morgen av at måkene hadde fest på restene av et helgrillet lam, potetsalat etc. Men de forsvant ganske raskt når han begynte å bevege på seg. Kondens: Når du sover ute under åpen himmel så risikerer du at det legger seg nattdugg på soveposen. Dette kan du unngå ved f.eks. å legge deg under greinene på et stort grantre eller spenne opp en tarp en meter eller to over bakken der hvor du sover. I noen områder kan det være lurt å bruke myggnett.

Etter noen netter uten telt og med/uten presenning i Finnmark så vil jeg påstå at det nyttigste (ved siden av en sovepose som passer forholdene) er en slik: https://www.fjellsport.no/travelsafe-myggnett-til-bruk-over-sovepose.html?gclid=CjwKEAjwjca5BRCAyaPGi6_h8m8SJADryPLh-FF0lTG80EafI8j3yfMngSjQfnkauXAU0a-D9Mx0YxoCuw_w_wcB eller slik: http://www.magasinet.no/friluftsutstyr/soveposer/myggnett-for-sovepose eller slik: http://www.helsport.no/myggnett-soveposer OG så sover jeg med capsen på! Det hjelper lite mot langsnablet finnmarksmygg med myggnett om det ligger inntil ansiktet. Her er capsen et kanon enkelt og veldig godt hjelpemiddel. For uten det er det viktigste du bør ha med deg: Lyst til å sove ute! PS. I Finnmark er presenning/tarp et like stort hjelpemiddel i oppholdsvær som i regnvær, men i oppholdsvær spennes den gjerne bare opp på høykant så man slipper å ligge med trynet i sola hele natten...

... og da er vi inne på at begrepet "under åpen himmel" kan være ganske tøyelig, og bety forskjellige ting for forskjellige personer. En myggnetting over ansiktet ødelegger jo ganske mye av utsynet til stjernehimmelen - er man da under åpen himmel? Har man i tillegg en tarp over seg, er man jo ikke "under åpen himmel", men - som sagt - under en tarp? Jeg har akkurat bestilt meg en Borah Bug Bivy, en veldig enkel og lett pose satt sammen av bunnduk og myggnetting - det blir vel et hakk lengre bort fra "under åpen himmel" enn den Bergans-hetten ovenfor. På den annen side er den et hakk nærmere "under åpen himmel" enn det som har vært bug bivyen min fram til nå - innerteltet til Shangri-La 1: Ytterteltet til Shangri-La 1 er jo som en litt avansert tarp å regne - men det blir nok å tøye det vel langt å si at man ligger under åpen himmel om man har tilbrakt natten i et komplett Shangri-La-telt ? Det morsomme her er jo at de glidende overgangene mellom begrepene "under åpen himmel" og "i telt" gjør at de fleste kan finne noe som passer for dem, i en eller annen årstid. Personlig synes jeg at tidlig vår og sen høst, når insektene er fraværende og nattemørket med stjernehimmel er på plass uten den strengeste vinterkulden, er den flotteste tiden for å ligge virkelig under åpen himmel. Når insektene, mauren og flåtten er mest aktive, synes i hvertfall jeg det er greit med litt netting - og da er det jo oftest blitt så lyst på nettene at stjernehimmelen uansett ikke er fullt så klar og overveldende - det er heller lukt (blomster, lyng) og lyd (fuglekvitter, bekkeklukking, fiskeskvulp) som bidrar til en god opplevelse. Men det er altså meg - hver sin lyst

Jeg har noen netter i Fjellreven Thermo Hunter og en Helsport 3sesongspose i regn og sol, vår, sommer og høst. Det jeg ALLTID passer på er å være så tørr som mulig når jeg går inn i posen(e) samt at jeg ikke lukker soveposen HELT igjen og i tillegg har en åpning både i topp og bunn av fjellduken sånn at jeg har en jevn luftstrøm. Disse få enkle grepene har gjort at jeg enda ikke har opplevd nevneverdig kondens ei heller vært kald. Det skal dog sies at jeg bare lukker posen igjen hvis det virkelig blåser eller lignende. Min favoritt er liggeunderlaget på bakken med sovepose oppå og så enten legge jervenduken over meg eller spenne den opp som en LAV tarp. Men det stiller krav til en sovepose som holder deg varm igjen.

Utåndingsluft har endel fuktighet noe man merker når man sover i telt og det er kaldt, men ellers blir soveposen i liten grad fuktig er min erfaring. Pleier dog ikke å bruke noe som dekker til annet enn en tarp hvis jeg vet at det skal regne/snø. Hengekøye kan anbefales hvis man ikke liker småkryp, men har sjelden opplevd at maur er et problem på bakken heller. Mygg derimot... Så et myggnett rundt hodet eller posen er kjekt på sommeren når myggen er som verst. Advarsel: Lett å bli litt hektet på soving i friluft.