Vinnerliste

Blitt flere smeller i det siste, men dette er nok den mest nevnbare! Åsnes Nansen (smørefrie) med Xplore-bindinger, Alfa Vista Advance og Åsnes Nansen 2-part pole staver. Mer eller mindre helt fersk på ski, så dette blir spennende!

Litt røyk i begynnelsen kan det være (jeg som fyrer feil kanskje 🙈) Godt fornøyd med min wood gas stove

Hei! Jeg har laget en app for å dele campingplasser i Norge. Selvfølgelig er den helt gratis å bruke! Håper noen kan ha glede av den her Jeg setter stor pris på alt av tilbakemeldinger og ønsker du måtte ha! Dessverre støttes bare mobil foreløpig, web må komme senere. Legger ved en link til en tur jeg hadde til Sokse hvor vi campet nedenfor Sauen, du kan se lokasjonen på Sweetspots-appen. https://sweetspot.page.link/Nweg (tips: hvis du åpner linken på mobilen din tas du automatisk til app store. Eller du kan søke opp Sweetspots i app store)

Ble også et X-Trem 4 her. Hatt det før og er gullegodt.

Helsport Spitsbergen X-trem 3 😳

Den tørrmelken jeg kjøpte fra Gaute.no. hadde holdbarhet til 10/23. Men vet av egen erfaring, at den er holdbar mye lenger. Har viking tørrmelk som gikk ut på dato i 2016. Den er like god

Lurer litt på de stavene selv.

2 juledag. Nå har det kommet ca 10 - 15 cm nysnø.

Seljord, Kviteseid og Tokke. Nord for E134. Best føre i skogen, er lite snø på snaufjellet. Da mildværet kom var det mange plasser som holdt minus grader på natta, men snøforholdene kan variere mye. Har vært rimelig kaldt siden slutten november, så myr og bekker er nå bunnfrose. Is på vann, men usikker på hvor sikker disse er. Mange er regulerte.

Langsua er ofte snøsikkert tidleg, i tilleg er det mykje hundekjørerar der. Så om det er mykje snø og lite spor kan det vere greit å sjå om du finn scooterspor eller oversikt over hundeløyper.

Nei her har jeg aldri gått. Jeg må sjekke ut denne muligheten, men først en gang på våren. Takk.

Ser det snakkes om bålpanner her. Fra kvist til kubber og fra ryggsekk til bil, mulig en avsporing da, men om noen er ute etter slike så trenger ikke pengene gå ut av landet nødvendigvis. Se utvalget av bålpanner og pakkeløsninger hos https://frostprodukter.no.

Jeg har også gått stien fra Skogen til Lauvlia (den nye stien som kommunen i lag med Turistforeningen har satt opp skilt til), men har du gått den gamle stien, den som starter like ved hytta i Skogen, og som fra gammelt av gikk til Sikvalandsvegen via stranda langs Homslandsvatnet fra Fossåna? Den har jeg ikke gått i sin helhet, men har gått fra Sikvalandsveien til Fossåna der det er tydelig sti. Ut fra hva jeg ser på Strava Heatmap, så ser det ut til at folk som går den gamle sien fra Skogen, går ned til Lauvlia aust for Skogafjellet og ned over Røyrlia. Jeg fant forresten gjerdeklyveren på toppen av stien til Risstøl. Jeg gikk ikke helt ned til Risstøl, men tok et bilde av ovenfra over området. Flott utsikt derfra. Se bilde jeg tok.

Problemet med Solostove i bålpanne størrelse er at ein mistar mykje av poenget. Varmen går rett opp og den effektive reine forbrenninga betyr mest at den brukar meir ved. Ser mest ut som ein har prøvd å få mest mulig ut av "Bushbuddy" konseptet utan å prøve å tenke litt nytt og praktisk. For matlaging med panne er det ein god og relevant design. For andre ting....not so much. Om bålkos og fleksibilitet er det ein er ute etter finnast det nok mange bedre alternativ. Sjølv har eg sett litt på Snow Peak sine sammenleggbare som finnast i 3 ulike størrelsar med ulikt tilbehør.

Fake news, alternativt så er det et sentralt fagområde i det jobben min holder på med, velg selv 😉 (Eller søk opp info og les deg opp)

Hytteliv og skiturer i romjula er aldri feil til tross for mange kuldegrader og frisk vind i dag. Gleder meg til sola varmer litt mer. Greit med snø i Ålen, men litt avblåst over tregrensa på vestsida av dalen.

Takk! Aksjøen ser ut som et bra utgangspunkt med tanke på å komme "rett ut i det", såfremt jeg får parkert i området. Derfra kan jeg gå en liten rundttur sørover rundt Gjestbodåsen på 1-1,5 mil, eventuelt lenger hvis jeg ønsker. Holder den høyt på lista inntil videre! Mange takk! Setesdal ser fint ut, men er nok oppe og nikker på litt for lang å kjøre for denne turen + mildværet som ser ut som brer seg i området over helgen. Langsua derimot er bedre innenfor rekkevidde og ser ut til å holde seg på minusgradene hele helgen. Litt mindre hytter og mer "fjelllandskap" er også et pluss! Legger denne også høyt på listen inntil videre Det meldes om snø i morgen og lørdag i området, så det kan jo hjelpe på litt. Nå håper jeg bare at jeg får pakken min i tide... 😁

En liten forskjell på den toppmatede solo stove og en flatpakket kvist brenner er at den flatpakkede kan mates med småved mens kaffekjelen står på og bålet enkelt justeres med å mate på med lange pinner. En toppmatet brenner krever eksakte tilkappede pinner, som ikke stikker over brenneren hvor kjelen står.

Den påstanden er jeg enig i, men det må heller ikke gå for mye ut over funksjonen. Sjeen som knekkes i to må allikevel rekke til bunns i realposen, de tynneste teltpluggene i titan må fortsatt holde teltet godt nok fast om de skal kunne brukes og hanskene må være varme nok i de forholdene man skal ut i. Men om man sparer 50% på skumunderlaget, og isolasjonen er 50% dårligere, så spares egentlig ingenting om man faktisk trenger denne isolasjonen. Da må man allikevel ta med like mange gram for å få samme R-verdi. Dårlig søvn tilsvarer nemlig en mye tyngre sekk i energiforbruk, det samme gjør frysing. Så ved UL pakking må man allikevel sørge for god nok søvn og at man holder varmen godt nok. Liten vits i å spare ett kilo om man bruker mer energi på frysing eller ikke får hentet seg like godt inn om natten. Er det på vårskitur, så holder det fint med Synmat 7 UL og ett smalt og kort kjipt skumunderlag.

Fra Hå gamle prestegård til Varhaug gamle kirkegård. Selv på vinteren tar vinterværet slutt etter en tid, og går over til vanlig desembervær. Normalen er regn, vind og varmegrader. Juleaften og Sr Hans har noen ganger samme temperatur, rundt ti grader. Med tin-vær bare i noen timer vil det likevel ikke være spesielt gode forhold i høyden. Lille juleaften var det fortsatt bare så vidt over null, men det var stort sett grønne eller brunsvarte marker. Det måtte bli nok en strandtur, men jeg hadde lyst å gå litt lengre enn bare et par timer. Hva med tre fire – tenkte jeg, og hva med å gå fra Hå gamle prestegård til Varhaug gamle kirkegård. Det har jeg gjort noen ganger opp gjennom årene, men det har blitt mindre av disse turene i det siste. Nå var det ikke så lenge siden jeg gikk denne turen. Noen år kan desember gå, uten at det har vært nødvendig å tråkke langs stranden mellom Hå og Varhaug. Dette er tross alt en «reserve» tur når andre steder er stengt på grunn av is og snø. Dette året har det altså blitt to turer, og vi er ennå ikke i slutten av desember. Bestyrerinnen var ikke helt med på at jeg skulle ta ut på en lang tur, sånn like før kirkeklokkene ringer inn jula, men det er en av de få lengre turene som er mulig – for meg, med snø og is på bakken. Jeg fikk ta med julestemning. Værgudene var ikke helt i julestemning. Det var varmegrader – så vidt, og nesten ikke vind. Det litt kjedelige var at det regnet. Ikke mye, men hele veien. Det dryppet jevnt og trutt – hele turen. Det var nødvendig å ha hetta oppe stor sett hele veien, men jakken og buksa ble bare våte på forsiden. Litt regn og frost i bakken gjorde det litt sleipt. Det var sorpa og ikke frosten som bød på utfordringene denne dagen . Jeg hadde en «utglidning», men klarte å ta meg greit inn. Det er litt spesielt å gå i tre- fire timer i regn og ikke bli gjennombløt. Det ble selvsagt slik at jeg glemte hele nedbøren, og det ble en tur som så mange ganger før. En kjekk tur, men ensom. Det er jo aldri langt til vei og folk på mine turer langs Nordsjøen. Jæren er flat og det bor folk nesten over alt. Helt i strandsonen er det er ubebodd område. Det kan ofte være noen hundre meter til bebyggelsen. Denne gangen ble det en ensom tur. Det var ingen andre ute og gikk denne dagen. Jeg traff bare tre jenter helt nede ved Bodle. De gikk en kjapp tur nordover, og jeg traff de samme tre, etter at jeg hadde snudd ved kirkegården. Det ble ikke mye julestemning på denne turen, selv om det var lille juleaften. Litt kjekt var det likevel at jeg klarte å holde farten oppe hele turen. Ikke helt som i «gamle» dager, men likevel fortere enn på vårparten. Det skulle for så vidt bare mangle, etter all den traskingen langs stranden – etter et godt treningsopphold i syden. Jeg kom til parkeringsplassen ved Hå gamle prestegård i fin form, og var langt fra skikkelig trett i beina. En kjekk og grei tur, selv om det regnet.

Som i fjor, så har dressmann salg på 100% lammeull genser med 50%. ( 500-->250) Jeg kjøpte 2 stk denne gang og i en mindre størrelse Dette er et virkelig gokjøp . Desidert den genseren jeg bruker mest. ( ps finner ikke genseren på weben deres, så her må man i butikken)

Og her er svaret på hva som ble min nye extrem sove pose.... Det ble den jeg hadde som favoritt, den ble kjøpt inn i Februar, og ikke testet for fult enda, men digger allerede 2 pose systemet og korte glidlåser... HELSPORT SPITSBERGEN RED. VI SNAKKES

I år var det duket for vår lengste tur noensinne, både i tid og distanse. Etter en tur til Grislehåen i 2014 fikk vi veldig lyst på en tur til Vonsjøen, og den opprinnelige planen var å gå til anskaffelse av hver vår Packraft og ta denne turen via Røa, Roasten, Grislehåen og derfra til Vonsjøen. Av flere grunner ble det med tanken, blandt annet var det en økonomisk vurdering fra flere i gruppen, i tillegg til at jeg og fruen kjøpte oss en kano. Etter mye fram og tilbake ble det besluttet at vi skulle kjøre fra Bergen til Kärrinsjön, parkere der for så å padle og bære fram til det som skulle være basecamp helt nord i Vonsjøen. Vi er ikke så veldig glad i turer med tett tidsregime, så i korte trekk var tanken å ha en ukes basecamp nord i Vonsjøen, og resten av tiden skulle brukes til å komme seg fram og tilbake. Hvis vi bare kom til å bruke to dager fram hadde vi kommet i konflikt med regelen om maksimalt 7 dager på samme sted, så da skulle vi ha to forskjellige base camps i Vonsjøen området, så en relativt åpen plan. Kjøreturen led litt av "bare litt til" prinsippet, vi skulle egentlig overnatte i Røros, men det endte opp med at vi kjørte hele ruten fram og ankom utpå natten. Satte opp teltet i en fei ved parkeingen på Kärringsjövallen mens myggen kjempet seg imellom om hvem som kunne komme først inn i munnen på deg. Men, det ble i det minste noen timer på puten. Neste dag var noe ustabil med været så vi kom ikke avgårde før i 16 tiden på dagen da vi ble trygg på at det ville være opplett en stund. Jo takk, vi kom til enden av håen der elven renner ned mot Rogen, fikk tatt en liten inspeksjon av den forestående bæringen før vi innså at her var det bare å få opp en tarp i en fei, det var mørke saker på vei på himmelen. Det kom en skikkelig haglebyge, men under tarpen hadde 5 personer det egentlig ganske fint der vi kunne holde kaffekjelen under ene hjørnet på tarpen og vente til den var full, det tok ikke lang tid. Det lettet opp etter hvert, men det var blitt såpass sent at vi tok en overnatting der. Vi var ikke akkurat imponert over avstanden vi hadde tilbakelagt, det kunne se ut til at Vonsjøen var lenger unna enn vi hadde sett for oss. Fin start på turen, skikkelig haglebyge Dag 2 rotet vi det til for oss selv, vi inspiserte ikke bæringen langt nok og endte opp med å bære, padle vel 200m, før det ble en ny bæring igjen. Hadde vi sette dette hadde vi nok bare bært alt helt ned til enden av den lille "fjorden" som er rett nord for Rogenstuagan. Vi fulgte nemlig elven hele veien ned til Rogen... Nesten framme ved Rogen På Rogen var det vind fra nordvest som førte til relativt mye bølger på østsiden der vi skulle padle sørover, så vi gikk i land ved Rogenstugan og satt opp teltene på neset sør for denne. Bølgene var nok ikke verre enn at erfarne kanopadlere hadde taklet det, men vi hadde ingen erfaring med padling i bølger/dønninger, spesielt ikke når det kom fra siden bakfra. Det var ikke rare framgangen, hadde vi tatt oss vann over hodet? Vi tenkte nok vårt alle og enhver. Ikke så ille inne i denne viken, men utpå gikk det hvitt Dag 3 bar vi kanoene og utstyret og kom oss utpå i le fra vinden rett nord for øyen som ligger sør for Rogenstugan der det er toalett, telplasser og lovlig bålplassm der vi gjorde vårt fornødne og snakket med det vi antar var et følge med nederlendere og franskmenn. De var veldig imøtekommende og sa vi kunne få teltlpassene om en times tid da de skulle videre. De hadde satt av 4 uker og skulle ende i Femunden i nærheten av utløpet til Røa. Vi takket høflig nei til plassen, vi skulle videre og prøve å få lagt litt avstand bak oss og utgangspunktet, vi ville prestere mer enn vi hadde klart til nå. Etter en del padling, og bæring der det ikke var noen skjerming for bølgene som kom inn fra nord endte vi opp på det siste store neset rett nord for den store øyen i sør øst, der man kan krysse over til Bredåholmene. Her ble vi liggende i over 24 timer og vente på at vinden løyet av nok til at vi kunne gjennomføre kryssingen. Det ble aldri helt rolig, men nå fikk vi i det minste bølgene rett forfra så det gikk fint uten noen form for dramatikk. Vi ankom gapahuken ved utløpet av elven fra Bredåen i 1-tiden om natten og slo leir her, brente et lite bål for kvelden, laget noe mat og saget opp ny ved. Tur for å ta bilder mens vi ventet på mindre vind, kryssingen av Rogen skulle skje på baksiden av øyen midt i bildet Dag 5 var betraktelig bedre men heldigvis overskyet og ikke altfor varmt, noe som gjorde den lange bæringen relativt overkommelig. Nå skulle det være gode muligheter for å komme langt avsted. Og det gjorde vi, hvertfall etter egen målestokk. Bæring opp til Bredåtjern, padlet over og ny bæring opp til et naust ved bredden av Bredåen hvor vi tok en liten pause før vi fortsatte og padlet sørover langs østsiden, ned til holmene i sør hvor vi krysset over til neste bæring opp til Läsjön, hvor vi slo leir for kvelden. Denne plassen var så langt det eneste stedet vi ikke møtte på andre turfolk, nede ved Rogen var det en del "trafikk", så nå fikk man endelig litt villmarksfølelse. Kveldskos ved bålet etter kryssing av Rogen Dag 6 startet med friskt mot, nå skulle det ikke være mye som kunne stoppe oss fra å nå målet, det var ikke uendelig med kilometer igjen, og det skulle etter vår vurdering ikke være et stort problem om det blåste opp igjen om vinden holdt retningen, vi ville få den inn forfra i tillegg til at vi nå kom inn i et område der det ikke var like lange avstander der bølgene kunne bygge seg opp. Läsjön ble unnagjort på relativt kort tid og vi fant et sted der bæringen over til Vonsjøen antagelig ikke var lengre enn ca. 150m med et lite høydefall. Endelig, der lå den, målet for turen og forhåpentligvid en kommende uke uten andre mennesker i umiddelbar nærhet. Jo takk, når siste bæring var unnagjort og vi skulle sjøsette på Vonsjøen, hva så vi? En person i robåt med fiskestangen ute. Jaja, vi får håpe de holder til i en av hyttene i sør på svensk side tenkte vi. Vi satte kursen mot nord og ankom et nes rett nord for Larsholm utpå kvelden i 6 tiden. Da vi gikk i land så vi en ny robåt end et lite stykke nord for oss, denne med to personer i. Da vi hadde fått alt på land oppdaget vi 10-15 relativt store fiskehoder som lå i gresset helt ut mot vannet. Var det personene i båten som tidligere på dagen hadde vært på land og sløyet dagens fangs? Den mest ihugga fiskeren i følget ble ved godt mot, hvis dette var standarden på størrelsen på fisken her skulle vi alle 5 kunne innta noen voksne fiskemåltider. Om det var de i båten som hadde fått denne fisken, eller hva de fisket med fant vi aldri ut av, men selv klarte vi ikke å komme i nærheten på fangste. For all del, vi fikk fisk, tilogmed en nydelig Røye på rett over 2 kilo, samt en del mindre Ørret, men ikke i nærheten av det vi håpet på da vi så fiskehodene. Framme med Bredåens bredder i nord-øst, klar til å ta fatt på turen mot Läsjön Her inne ble vi værende i 10 dager og så ikke et eneste menneske foruten to karer med en Ally og en liten hvit hund som kom bærende forbi et stykke unna campen vår. Vi antar at disse oppholdt seg i området ved Titjønna da vi såvidt kunne skimte en person som stod og fisket en dag vi hadde dagstur til Litlevonsjøvola på jakt etter noe mobildekning for å melde fra om at vi fortsatt var i god behold. Vi trengte ikke gå lenger opp enn at vi kunne se over til Litle Vonsjøen så hadde vi nesten full dekning (ikke data), noe vi synes var litt artig da ingen av oss hadde sett snurten av dekning på strekningen fra Rogen og opp til Vonsjøen. Framme ved Vonsjøen, klar for siste padle etappe mot basecamp På jakt etter mat, Vonsjøen nord. Vonsjøgusten til høyre i bildet, fjelltopp på svensk side Mobilkameraet er dessverre ikke motivet verdig, men det kapret i det minste stemningen Litle Vonsjøen sett fra steinuren på vei opp mot Litle Vonsjøvola Magisk stemning etter solnedgang (Tenk om man hadde med skikkelig kamera...) Det var merkbart at man var i høyere strøk, temperaturene var relativt lave og det var en god del vind her, enkelte netter var nok ned mot 5 grader, kanskje også litt lavere tilogmed. Regn ble det også en del av, men heldigvis hadde vi ikke flere dager i strekk med mye regn, selv om det var en del bygevær her og der, men med 2 stk. Helsport Ly tarp fikk vi det ganske så koselig selv med nedbør. Disse 10 dagene i seg selv er ikke så veldig spennende, de var litt rutinepreget, men det er nå en gang slik vi liker å være på tur, slappe av og nyte omgivelsene, spise god mat og snakke om livets små og stopre utfordringer, og ikke minst det å løse verdensproblemer mens man sitter henslengt in en Helinox Ground Chair mens man spiser popcorn laget på kvistbrenneren. Selv om det var mindre effektivt enn kvist så fungerte den overraskende bra med nesten utelukkende bruk av tørre kongler, og dem var det enorme mengder av. Turen tilbake til Kärringsjön bar preg av at det nærmet seg slutten av turen, folk hadde en litt annen motivasjon, antagelig fordi det nå var stort sett en transportetappe hvor målet var å komme seg til bilen og begynne på den lange kjøreturen hjem. Det tok ikke mer enn vel 50 timer med to overnattinger fra vi startet nord i Vonsjøen til vi la til "kai" ved Kärringsjön, mot omlag 140 timer på den samme distansen i motsatt retning. Vær og vind kan virkelig forlenge tiden det tar å forflytte seg... Selv om denne turen var såpass hard at beltet var blitt en del slakkere da det var over, sammenlignet med da vi startet gav det absolutt mersmak, og det er ikke fritt for at man har lyst til å bruke Kärringsjön som utgangspunkt en gang til og da ta turen nordover gjennom alle de små vannene her og opp mot nordenden av Rogen, gjerne med en tur inn mot Revsjøen, eller en lengre ekspedisjon sørover i Vonsjøen eller sørende av Rogen og langt innover i sverige, men så var det dette med alder og hva man orker, selv om 40 ikke er noe å snakke om må man jo innrømme at kroppen ikke er like myk og tilgivende som den var når man var 20. Vi får prøve å få unnagjort så mange som mulig av disse turene før det er for sent, før vi blir virkelig gamle og sitter der i et kjempetelt med feltseng og max komfort, på turer der man padler og bærer 10m fra bredden til der man skal bo

En kommentar til SRX og andre som ikke ser poenget i å velge utstyr så en får lett sekk. Slik tenkte jeg også første gang jeg så noen knekke av tannbørsteskaftet... Du nevner at du har hatt problemer med "slike" som oss, men min erfaring er helt omvendt. Ettersom jeg har lett sekk i utgangspunktet kan jeg uten særlig besvær ha med litt ekstra kos som vin, øl og ekstra snackmat. "Takken" for dette har vært at jeg må dele med de som ikke har et bevisst forhold til hva de har med seg og til overmål har jeg ofte måttet hjelpe de med å bære "fordi jeg bærer så lett og de så tungt"... Kunne sikkert ha utbrodert mitt forhold til lett sekk i det uendelige, men oppsummèrt har min jakt på overflødig vekt resultert at vekten på en gjernnomsnittstur er resusert med ikke mindre enn 20 kg, eller 20.000 gram! Det har frigjort plass til ting jeg aldri kunne ha med med før og gir meg en helt utrolig komfort og glede på turene mine. - Det finnes mange som må redusere friuluftslivet sitt til et absulutt minimum etter å ha slitt ut knær, hofter, rygg og/eller armer så tidlig som i slutten av trettiårene. For disse er lett sekk i kombinasjon med staver rett og slett et nytt liv og en av de få måtene de kan utøve et fullverdig friluftsliv på. For egen del gjør det at jeg nyter jeg turene mer nå enn før. Sekken min veier totalt langt under halvparten av det den gjorde for 15 år siden, men jeg har både mer og bedre utstyr med meg. Dessuten er ikke sekken pakket til bristepunktet, men gir meg muligheten til å ta med jaktutbytte, fisk, bær og annet uten å få plassproblemer i min 60 ltr sekk. Men, det viktigste er at når jeg har et bevisst forhold til hva jeg har med meg frigjør det herlig plass til luksus og orden. Det setter også min bedre halvdel stor pris på. For rundt 20 år siden begynte jeg å notere forskjellig fra turene mine og laget pakklister for ulike typer turer. Det var rett og slett for ikke å glemme noe, men det avslørte helt opplagte ting som at jeg dro med meg den samme 250 ml myggoljen (over en 1/4 kg!!!) år etter år. Eller at jeg hadde Leatherman multi tool, fiskekniv, spikkekniv, Victorinox, Strømeng 9", øks og "fandens gamle oldemor". I det hele tatt hadde jeg med meg ubegripelig mye tull som inneholdt et helt arsenal av "kjekt og ha" (men dumt å drasse på). Osv., osv.... Det er litt å tenke på, men det anbefales på det sterkeste! Mvh og ønske om fine turer!