Vinnerliste

En virkelig flott tur i september. Høsten er på vei. Det er tidlig mørkt og høstfargene har alt kommet i heia. Noe tidligere enn vanlig. Temperaturen har vært sommerlig – over 15 grader - omtrent siden juni. Vi har hatt mange flotte sommerdager, og jeg har hatt mange skikkelig fine turer i heia. Nå mente YR at sommeren er over, og at vi ville få en del dager med regn og lave temperaturer. Først bare et par dager, så en dag med flott vær – sol og blå himmel, før det ville komme noen kalde dager med vind og regn. Tirsdag var dagen med sol og blå himmel, og denne dagen måtte da selvsagt utnyttes på beste måte. Det måtte bli en tur, men hvor? Taumevatn er en grei plass, og turen inn – og tilbake, er ikke spesielt lang. Ikke mer en godt 5 kilometer og den tar greit under en og en halv time. Turen til Flatstøldalen i Sirdal tar mye lengre tid. Det vil bli en dag med mye kjøring og litt lite tur. Turen på vel en mil kunne passe bra, men så lenge i bil er ikke kjekt. Likevel ble det til at jeg heiv mat og utstyr i sekken og satte kursen mot Ådneram. Det er et styr å komme inn til startpunktet for turen inn til Taumevatn. Veien er bomvei, og selv om jeg har adgang til bomnøkkelen, så ligger den godt innelåst i en safe som igjen ligger et stykke fra bommen. Det betyr en liten spasertur før turen begynner. Det tok meg nesen to timer hjemmefra og til jeg sto inne ved Elsvatn og var klar til å ta fatt på turen innover heia, og da hadde det gått 10 kilometer i timen over fartsgrensen gjennom Hunnedalen. Værmeldingen for dagen gjorde at jeg tok den lange turen inn til Elsvatn. Og været var nesten bedre enn meldt. Det var sol fra blå himmel, nesten ikke vind. Tidlig på dagen var det fortsatt litt kjølig, men det ville antakelig bli varmere ut over dagen. Det er tredje gang jeg går innover mot Taumevatn dette året. Forrige gang var det knusktørt i bakken. Denne gang var det en del våte partier, men fortsatt var det for en stor del tå pass tørt at det var mulig å trø på de fleste myrsøkkene. Det er høstfarger. Bjørka begynner å bli gul. Enkelte plasser er det fortsatt grønne flekker, men for det meste er det brunt gress. Fargerikt, men litt trist at sommeren er over. Jeg stoppet opp flere ganger bare for å få med meg naturen. Det er flott med høstfarger og speilblanke vann. Jeg møtte tre karer med store sekker. De hadde vært på rypejakt oppe ved Storevatn, og sett hundrevis av ryper – i hvert fall 200. Det hadde sekkene fulle med fugl. Det var ingen andre på tur innover, selv om det var en del biler ved Elsvantnet. Jeg tok inn på hytta for å lage litt te, og satte meg ned for å spise litt mat. Det var fortsatt litt kaldt inne – våt bluse... Da jeg kom ut i sola for å ta på sko, var det sommer. Nå var det i le av trekken, men i solsteiken var det kortbuksevær. Og jeg hadde på langbukse. Det kan vanskelig bli bedre i heia i midten av september. Etter en skikkelig flott tur mot bilen, jeg hadde sola i ansiktet, bare litt trekk over kantene, så var det returen. Fortsatt måtte jeg gå frem og tilbake for å hente nøkkel, og selvsagt kom det et par biler som bare kunne kjøre gjennom.

Har ikke Helium, men punktet Seawater nevner om vekt stemmer bra med min opplevelse av Exos 58, veide sekken til 13,5 før en tur og tenkte det var nok.

Flotte farger!

Samme dag gikk jeg fra Ljosland til Kvinen. På det strekket var det helt utrolig varmt. Måtte dirkke store mengder vann.

Jeg har brukt den første utgaven av helium i en del år og har alltid tenkt at sekken var veldig bra men nå har jeg akkurat kjøpt den nye. Den gamle har begynt å vise tegn til slitasje som bla at noen av tekstilene flasser og at lokket har blitt litt slitt. Men fremdeles fullt brukbar. Den nye gir inntrykk av å være mye mer gjennomtenkt og bedre konstruert. Tror også at tekstilene er bedre. Den skrå glidelåsen er mye mer vanntett og jeg synes den fungerer greit. Kanskje litt lettere å finne frem ting i pøsregn uten at det kommer så mye vann inn i sekken. Jeg har aldri tørt å dra pulk med den gamle sekken men festene på den nye virker mye mer solide. Og sist men ikke minst. Jeg har ikke fått testet det men hele designet gir inntrykk av at man kan bære mer vekt med den nye. Med den gamle føltes det som om 13-14 kg var nok. Men det kan ha noe med anatomi å gjøre. Den nye sekken er ikke tilpasset folk med like lang rygglengde som den gamle var. Jeg tenker at den nye sekken kan få et litt utvidet bruksområde for min del ved at man kan feste en vantett pakksekk under med sovepose og klær ol. Den er også lettere å snøre inn slik at den blir mer egnet som dagstursekk og det var faktisk dette som fikk meg til å kjøpe den.

Jeg har i mange år nå kun drukket av titan kopp på tur nettopp fordi kaffen da raskt blir drikkeklar. Folk er forskjellig.

Jeg tar som utgangspunkt, at dette er korte ruter hvor en normalt vil bli firt ned fra toppen, og tauet derfor er langt nok til å bli firt ned hvor som helst i ruten. Som det blir nevnt over, det er ikke så vanskelig. Du må ofre utstyr, og bare snur der du er kommet til. Det er jo akkurat samme senario om du faller på led. Da bør en jo ikke klarte på led, men mindre alle mellomforankringer er utlignet standplasser med låsekarabiner. Vurdering av tilstanden på den rute en vil klatre, må man gjøre uansett etter beste evne - før klatringen. Er nok ikke mange som har med utstyr til å borer og monterer en ny bolt midt i en sportsrute, i tilfelle en ikke klare å komme opp. Må en gi opp, har man gjerne tatt x antall fall i øverste karabin+Sikring så den er nok testet. Uansett er det stor forskjell på hvilke krefter et sikringspunkt må tåle ved nedfiring/rappell og ved et fall. En kan jo belaste sikringen, hoppe å herje litt, før en la seg fire ned å plukker resten med seg, er du usikker kan du la mer utstyr stå i veggen ned over, men er man usikker på tilstanden av en rute/klatrefelt skal man kanskje i utgangspunktet finne en annen plass å klatre... Klatre man på naturlige sikringer, er alternativene naturligvis flere for å bygge nået nytt å fire seg ned på, men no var det snak om sportsklatring på korte ruter.

Slår også et slag for Etherlight XT Extreme. Kjøpte den ganske tidlig og har fått brukt den litt. Toppscore på comf. Har brukt både Thermarest og Exped og de er ikke i nærheten. Minuset er at varmen konsentrerer seg i cellene man ligger på med den konsekvens at hvis man flytter på seg vil man få et øyeblikk der man kan kjenne at underlaget er kaldere inntil cellene er varmet opp. Merkes spesielt ved mange blå.

Dessverre, har null pulkerfaring. Prøver å bli litt mer venn med vinteren, men i den mørke tiden lengter jeg mest til tropiske strøk. Snart to år siden siste afrikatur, og det føles ganske ugreit!

@Daktari Fra Sea to Summits heimeside: "The most important point is to not store your mat tightly rolled in its stuff sack. Fold it loosely, open the valve and keep it somewhere dry (Pro-Tip: folding it over on a hanger and storing it in your closet works great)." https://seatosummitusa.com/blogs/ask-baz/how-to-store-your-gear-for-the-winter Dette gjelder alle underlag som har fjær eller syntetfyll som isolasjon uansett hvilket merke. Og soveposer, fjellduker etc.

Må kommentere @gobo sitt innlegg da hans personlige metode er svært minimalistisk og har 0 margin for feil da alt avhenger av en bolt og en karabiner. Dette er ikke en praksis som du vil lære på kurs og i organisert klubbklatring eller på innevegger vil dette bli påpekt som "ikke godkjent". Det er svært sjelden at bolter feiler, men i all opplæring for sikker klatring legges det opp til at man skal ha system som er redundant, dvs minst 2 uavhengige sikre punkter. Det finnes noen unntak f.eks ved rappell/topptaufeste hvor man benytter bare ett punkt (stort tre , steinblokk eller lignende), som er lettere å vurdere, men det gjelder ikke for bolt. Grunnen er at bolter i utgangspunktet er vanskelig å vurdere, da du ser bare deler av den. Den kan være satt dårlig, dybde er kanskje ukjent, er det boret riktig, er det børstet ut nok støv, er det brukt momentnøkkel, er hengerne tilskrudd, er det riktig boltetype f.eks ved kyst, er det selvborende bolt, produksjonsfeil etc. På nye felter eller på felt med kjente bolter kan man helt sikkert anta en god del, men man kommer ikke unna en del usikkerhet selv om du med erfaring kan sjekke aktuell bolt og fjell en god del. Så "best practise" metodesett (som jeg tipper også læres på dagens kurs) om du må snu halvveis og bli firt ned har samme krav som til toppanker: 2 uavhengige sikre punkter, maks 60 grader vinkel mellom og utlignet sentralpunkt hvor tauet løper via karabinere (en skru eller to vanlige). @Marius og @Gobo sine svar med 2 punkter er det som mest ligner optimalt metodesett, men det har ikke utlignet sentralpunkt, så all belastning hviler på øverste punkt og om det ryker vil neste punkt få fallkrefter og i teorien kan også da tauet slå seg ut om vanlig åpen karabiner benyttes. Jeg bruker sjøl samme metode og ser at mange andre bruker det, så på boltefelt med antatt gode bolter er det nok en slags "aksept", men jeg ville spurt noen som driver med kurs om hva som faktisk er anbefalt.

Tusen hjertelig takk til dere alle ❤️ som var med å spikre dette kjøpet. Vi gleder oss storligen til å leke jettfly i fjellheimen mens morrakaffe & chai nytes i påvente av egg og brent bacon. Mangler bare MSR bensinflasker men fikk tak i bensin for et par-tre kopper kaffe. Lars & Berit.

Akkurat. Grunneieren vil ha kontroll ja, eller bestemme , hvem som skal fiske i vannet hans. Noen vil også bestemme hvem som skal få lov til å gå, telte , plukke bær og ellers ha det kjekt i utmarken hans. Og noen, du blant annet, synes grunneieren bør få lov til dette. Det med ørekyta blir for dumt. Det var ett østlandsfenomen for det første, og det er flere tiår siden det ble forbudt å fiske med levende fisk som agn. Men ja, allemannsretten er ikke en rettighet nedfelt i grunnloven , man må heller kunne kalle det ett privilegium nedfelt i Norges lover. Men det er Norges lover som gir oss dette privilegum. Ikke grunneier. Likevel skal det ikke mer enn ett simpelt stortingsflertall til for å ta det fra oss. Vi er i grunn litt spesielle her i Norge, for allemannsretten er noe som er nedfelt i mer enn i Norges lover. Den har vært en del av vår kultur i mer enn 1000 år. På samme tid som England hadde sine hatede forest laws, lover som gjorde det forbudt for almuen å hente ved, plukke bær, jakte eller fiske i utmark, eller egentlig all mark, siden all mark var eid av kronen og det var kronen som delte ut privilegiene til å høste av utmarken. Og kronen ga privilegiene til vennene sine, adelen. Hvis en simpel bonde, som alltid var en leilending, eide en hund, måtte han for eksempel klippe en klo av hver labb slik den ikke kunne brukes til jakt. Når Norge fikk sin grunnlov i 1814 var en av tingene de ble enige om at Norge skal ikke ha noen adel. Adelen som var i Norge da, ble selvfølgelig ikke hengt eller fordrevet, men de mistet privilegiene som de hadde fått av den danske kronen. Selv om de fikk beholde det meste av eiendommen sine. Eiendommer de eier enda. Men når våre grunnlovsfedre den gangen bestemte dette, var det ikke så revolusjonerende som det kanskje kunne virke. For vi hadde altså denne allemannsretten allerede. Og denne allemannsretten ga alle rett til å jakte og fiske i utmarken. Det var ikke før i det 18 århundre at de store landeierne i Norge , det vil si adelen, fikk i gjennom sitt ønske om at jakt på storvilt, dvs elg & hjort , skulle være forbeholdt grunneier. Jakt på småvilt var fortsatt allemanns jakt. Ingen lord of the land kunne nekte noen å jakte småvilt på deres eiendom. Denne rettigheten var der til langt inn i det 20 århundre. Så fikk grunneierne rett til småviltet også. Faktisk var reinjakten på Hardangervidda allemanns jakt til også langt inn i det 20 århundre. Det som er igjen av vår allemannsrett, er retten til å bruke beina i utmarken uten å spørre om lov. Det er noe det vært å kjempe for. Selv om noen her ønsker adelen, eller i det minste adelens privilegier tilbake. Edit. Når jeg tok med eksempel med denne fiskeren som tjuvfisket, for selvfølgelig gjorde han det, var for å vise ett ganske typisk bonde instinkt. Alt er mitt...

Fredelig kveldsstund på en fjellknaus.

hyggelig å diskutere med deg....

Kveldsluftetur på Hardangervidda i slutten av august.

ørrkyta ble vel spredd av alle i "gamledager" fordi folk slapp den ut etter endt fisketur (uten å tenke på konsekvensene), Uansett, du får ha lykke til med å ønske å innskrenke allemannsretten, så får resten av oss håpe at vi kan få fjernet noen av de gamledagse holdningene og øke allemannsretten. Deriblant mindre makt til maktsyke grunneiere og at alle vann skal være lov å fiske i, med unntak av vann hvor det drives næring. Ellers vil hyttebyggingen og rike folk som kjøper opp store mengder land og en turistnæring som ønsker eksklusive landområder forskyve alle oss andre fra å kunne leve et nøkternt liv i villmarka.

Det som gjør den driftsikker er enkelheten, det er minimalt med deler som kan gå i stykker på selve brenneren. Dette er på "bekostning" av at den bråker som et jetfly, og har i prinsippet en innstilling på flammen, og det er fullt. Det er ingen bevegelige deler på brenneren i bruk, eneste delen som ikke sitter fast er "shaker nåla", det er en rensenål som skrangler rundt inne i dysa og renser denne når den rister rundt i sekken. I slangen er det en tykk rensewire, ved å dra denne ut og inn renses drivstofftilførselen fra koblingen og helt inn i kammeret der rensenåla sitter. Blir alt tett kan du spraye WD40 inni og la det stå litt, så løsner det og du kan kjøre videre. Brenneren fungerer også uten rensenåla, så skjer det noe med den, kan du kjøre uten. Flammesprederen er vid, så det er minimalt med mulighet for at drivstoff på "avveie" ut av dysa ikke treffer den så det ikke blir "knust" og brenner med jet-flamme (minimal risiko for flammehav om noe tetter seg). Forvarmingsrøret er tykt så det har mye masse, dette forvarmer drivstoffet mer effektivt. Alt dette gjør at den i prinsippet brenner alle typer drivstoff som fordamper når det blir varmet opp. Forutsetningen er et det ikke inneholder partikler som kan sette seg fast i drivstoffslangen eller dysa. (Dette ordnes ved å i verste fall sile drivstoffet). MEN, dårlig drivstoff brenner ikke nødvendigvis uten skadelige avgasser, så det bør isåfall gjøres "out in the open". Uansett drivstoff eller brenner, så må det være tilstrekkelig med lufting på grunn av CO faren. Det som kan gå i stykker er pumpa. Her sitter tetningen i koblingen mellom brenner og pumpe, reguleringsrattet og pumpe/nrv-ventilen. Den nyeste MSR pumpa er driftsikker, men ikke idiotsikker, og av plast. Så pumpa må vedlikeholdes gjevnlig. Pumpen kan også ha "lakkerte" O-ringer, så en ny en bør demonteres og eventuell lakk fjernes før bruk. Skal brenneren brukes når det er grisekaldt, finnes det en "artic" variant av pumpa, der pakningene er beregnet for bruk i streng kulde (blå krans mot flasken). Så en eller flere pumper i reserve kan være nyttig. Ser du på reservedel settet, er de fleste delene til pumpa. På grunn av skrumekanismen mellom pumpe og flaske, og det faktum at det bør være flens på tuten, kan enkelte "non MSR" flasker tette dårlig. Så bruk MSR flaske. Siste versjon har slange, denne er kort og stiv, wiren inni gjør den også stivere. Frem til 2004 hadde den stivt rør (XGK II). I den er røret i ett helt stykke fra enden som dyttes inn i pumpa, via forvarmings-loop'en og helt dit der dysa skrues fast i brennerklokka. Uansett så må du kjøre over den for å ødelegge noe. Det finnes noen katastrofalt dårlige MSR pumper av tidligere generasjoner, så går du for brukt, oppgrader uansett til siste versjon pumpe. Så all enkelheten er det som gjør den driftsikker, men dette gjør den mindre fleksibel til generelt turbruk. Det den gjør best, er å smelte snø og koke vann. De brennerene som har absolutt ett minimum av deler (untatt vedovn og sprit) er Svea 123 og Optimus 8. På disse er spindelen som justere flammen eneste bevegelige del. På nyere versjoner (Svea 123R og 8R), er det en ekstra del..det er rensenåla som betjenes via spindelen. Disse går kun på bensin (renset/akrylat). Konklusjonen er nok denne: MSR XGK EX er den beste brenneren, til sitt bruk.. Avhengig av bruk, finnes det andre alternativer som har større bruksområde, dvs kan reguleres bedre og bråker kanskje mindre. Uansett så er driftsikkerheten som på alt annet, avhengig av at ting blir vedlikeholdt. Å gjøre seg kjent med og vedlikeholde en brenner, er vel så viktig som hvordan den er konstruert.

Jeg har brukt Rago X-trem i hele vinter og støtter meg på kommentarene over. God kvalitet på dunene, veldig komprimerbar, og med god kompresjonspose (dog ikke vanntett) Varm sovepose. Romslig passform og meget god hette. Kaldeste natta var det -21 C utenfor teltet da jeg krøp inn. Temp sank nok utover natta, men i teltet ble det nok ikke så kaldt. Smart sydd med ekstra plass rundt føttene så man ikke presser sammen posen og lager kuldebro der. Vekta på 1.6 kg er ikke dårlig. Jeg sov ei natt i ei tømmerbu i den på en tur i påska. Da var det sikkert 6-7 grader inne og jeg brukte posen som dyne. Har ikke opplevd den som for varm ved 0 C, men jeg pleier sjeldent å synes at ting blir for varmt. Skal jeg utsette noe på den blir det følgende. - Burde vært et hardere materiale rundt glidelåsen for å unngå å kjøre fast stoffet der. Ikke skjedd til meg, men mange produsenter har bedre løsning på det. - Nakkekragen festes med en trykknapp. Denne går litt lett opp, men kragen er så tykk og dunfylt at det er ikke noe problem - Kunne hatt innerstoff i mørkere farge. Gjør tørking i sola enklere