Gå til innhold
  • Bli medlem

seawater

Aktiv medlem
  • Innlegg

    31
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Alt skrevet av seawater

  1. OK. Eksemplet med Hitler ble bare nevnt fordi det viste hvor lett folk blir påvirket selv om alle burde forstått at det var farlig. Den økte selvfølelsen betydde mer enn den åpenbare risikoen. Det ble en akseptert holdning som spredte seg blandt folk. Dette har jeg sett i andre sammenhenger også. Men enda mer vanlig er det kanskje at sikkerhet offres for "økt prestasjon". Påvirkning utsettes vi for hele tiden uansett alder. Det brukes milliarder på reklame nettopp fordi folk blir påvirket. Reklamebransjen prøver alltid å finne ut hva "trendsetterne" driver med for de er gjerne først ute. Så følger alle wannabeesene opp. Siden kan det spre seg i de brede lag av befolkningen. Slengbukser, jogging, MC, randone, hårsveis, kajakk eller hva som helst annet. Men også usunne ting som narkotika og flatfyll. Eller motsatt. Helt utrolig mange har blitt påvirket til å slutte å røyke. Tror det var bra. I mine første leveår tilbrakte jeg mye tid en tett nikotinsky. De reklamerte fremdeles for tobakk og det var helt lovelig å forgifte småunger. Litt på samme måte forstår jeg hvorfor noen argumenterer slik som innledingsvis i denne tråden også. Det gjelder å skape sunne holdninger og possitive trender. Vi trenger slike innspill som denne tråden. Det å skryte av at man gjør farlige ting kan kanskje sammenlignes med en reklame hvor teksten var: "sportsmannens tobakk" :)
  2. Det ser ikke jeg som et problem og det irriterer meg heller ikke. Det får de enten finne ut av ved å oppsøke kunnskap eller være dumdristig nok til å teste ut selv og ta eventuelle konsekvenser derav. Man kan ikke laste andre (som Løke) for sin egen eller andres dumdristighet (med mindre man er et barn da, men det er vel ingen barn som innlater seg på sånne prosjekter?). Før kunne jeg kanskje tenke litt som Skogens Stønn men i dag ser jeg ikke den helt store forskjellen mellom voksne og barn. Eksilbergenseren mente det var vanskelig å sette en universell grense for akseptabel risiko. Jeg mener slike grenser påvirkes og flyttes hele tiden. For mange er det livsviktig å "prestere" eller være noe i andres øyne. Det handler om selvbilde. Og hvis mange nok skryter eller normaliserer sine farlige eventyr så kan det helt sikkert bidra til at andre tar mer risiko. For folk påvirkes mye mer enn de aner. Tenk bare på Hitler som fikk med seg millioner av vanlige tyskere på sitt store hasardprosjekt. Tysk overlegenhet var motivasjonsfaktoren. Eller "større selvbilde". Trender kan forsterkes og motvirkes. Så hvis slike tråder som dette kan motvirke "trendsettere" som Løke så tror jeg helt sikkert det er bra
  3. Fjellforum,no ser ut til å ha vært et veldig levende diskusjonsforum gjennom ganske lang tid. Mange andre lignende forum har bare visnet bort. En vanlig grunn er at noen bestemmer hva som er dumme eller unødvendige spørsmål. Like skadelig er alle slags innspill som gir inntrykk av å "ta personer" og ikke retter seg mot det som diskuteres. Det er bare et tidspørsmål før nesten alt har blitt diskutert og da kan man velge mellom å la nettstedet bli et oppslagsverk hvor kun experter kan tilføre noe nytt, eller et sted for all slags kommunikasjon. Helt avgjørende på sikt er at nettstedet rekruterer nye deltagere etter hvert som andre forsvinner. Tror man kan si at konkurransen om folks oppmerksomhet er stor. Nye deltagere vil ofte være nybegynnere og veldig ofte skygger slike unna hvis "det faglige nivået" gir inntrykk av å være for høyt eller rett og slett for autoritært. Jeg er ingen typisk forumtype selv men jeg har sett at kommunikasjon i seg selv er en veldig vesentlig faktor for å gi folk nye varige interesser.
  4. Min erfaring er at den rellative luftfuktigheten spiller en veldig stor rolle. I tørr kald vinterluft fordamper fuktigheten veldig raskt men ved hundre prosent luftfuktighet er det bare temperaturforskjellen mellom kroppen og uteluften som skaper fordampning.
  5. Jeg er nok ganske historieinteressert men har innsett at jeg har for lite plass i hodet til alt jeg ønsker å lese. Men takk for informasjonen og linken. Den var ganske interessant. Det handler vel om en ballanse mellom beitetrykk, avskytning og alle slags forstyrrende elementer. Jeg tviler ikke på at DNT's mål om stadig vekst og intensiv markedsføring av hyttene kan påvirke reinen. Dette kommer jo i tillegg til så mye annet. Men det man kan lure på er hvordan de forskjellige faktorene står i forhold til hverandre. Hvis beitetrykket setter et tak vil vel ikke turistrafikken bety så mye. Men på en annen side vil kanskje mindre turisttraffikk gi et større beiteareale? Hvis da ikke reinsdyra er som elgen, at de på litt sikt finner nye områder etter hvert som de blir flere og kanskje litt mer vant til folk. For som du skriver, så har jeg også hørt om større utbredelse for reinsdyr før i tiden. Hvis det da ikke handler om en arvelig og stadig økende menneskefrykt etter at folk begynte å jakte med gevær? Det er kjent at hvis man bruker en kjepp som om det var et gevær og sikter på en ravn som kommer flyvende, så bråsnur den og flyr bort. Det samme tror jeg gjelder fisk. Tror mange fisk er mer bitevillig der hvor det skjelden fiskes. Interessant å spekulere i hvert fall.
  6. Fikk akkurat en slik i posten: https://chillout.no/collections/tarp/products/kuhli-ul-tarp Den kostet 999 og gir inntrykk av å være ganske bra. Har ikke testet den men mange gir den gode skussmål på nettet. Under firehundre gram, 6 barduner, 4 plugger og pose inkludert.
  7. Nå synes jeg det er helt greit å stenge noen hytter men jeg har lurt på om reinsdyr er mer hellige kuer enn andre dyr. De er ikke utryddningstruet og siden all reinen i Setesdal Vesthei er forvillede tamrein så kan vel villrein bli litt tammere etter hvert også? Da det var så mye elg på østlandet for noen år siden så gikk de rundt over alt. Mange epplehageelger ble helt tamme. Men etter hvert som det ble mindre av dem trakk de seg stadig lengere bort fra folk og ble skyere. Er reinsdyra andeledes? Kan det være at jakt og grunneierinteresser er drivkraften bak dette og at de ikler sine særinteresser et idealistisk ferniss for å utkonkurere fotturistene? Kan det skape presidens?
  8. Bare vær sikker på at ikke snøen er kram! Om morgenen kan det være kuldegrader og pluggen sitter dønn fast.
  9. Jeg har hørt at de ble laget av coltsagblad (baugfilblad for store sagemaskiner). Jeg var overbevist om at de må ha vært det og tenkte at det var ganske genialt. Slike tror jeg man fikk gratis. Eller er vel ikke en "samekniv" noe annet enn en kniv man kaller samekniv. Men jeg synes de lange sablene er veldig upraktiske.
  10. Her ligger det en betraktning om sikkerhet og friluftsliv: https://norskfriluftsliv.no/wp-content/uploads/2021/12/10-Horgen.pdf Det ligger i tillegg veldig mye informasjon om helsegevinst og friluftsliv på norskfriluftsliv.no Det bør som sagt skilles mellom organiserte krevende/risikable turer og aktiviteter og vanlig forholdvis risikofritt friluftsliv. Det bør absolutt settes krav til de som tar med seg ukjente deltagere på ting som kan være krevende og farlig. Men å påby strenge krav for alle vil bare hause opp en "kurskultur" hvor noen skal tjene mest mulig penger. Resultatet kan bli dyr "turledelse" og færre deltagere fordi flere velger å gå alene eller uteblir helt. Når det gjelder akkurat den omtalte ulykken så er det utrolig at noen ikke brydde seg om de byråkratiske hms-kravene. Det er dette som i størst grad kan utløse straff. Sikkert fordi EU dikterer lovgivningen og fordi de fleste andre eu-land kan ikke sammenlignes med Norge. Og hvis DNT som organisasjon blir erstattningspliktig i denne sammenhengen så mener jeg ledelsen og styret bør ta sine hatter å gå.
  11. Kristo Det er jo mulig du har litt rett når det gjelder det formelle. Eller i hvert fall at utviklingen kan gå i den rettningen du beskriver. Men, som sagt, slik jeg har forstått det så har vi ikke hatt særlig streng lovpraksis for vanlig turvirksomhet basert på frivillighet så langt. Men det var en høyesterettsdom for noen år siden som la noen ganske strenge føringer for komersielle eventstilbydere. Hvis jeg inviterer med meg ti personer fra fjellforum på en "guidet tur" langt inn i fjellet og går fra dem der så de fryser i hel alle sammen så vil jeg selvsagt kunne bli strafferetslig ansvarlig. Det samme vil skje hvis noen utviser grov uforstand på en DNT-tur. Hvis DNT's vanlige rutiner for risikovurdering følges så tror jeg det i begge tilfeller vil bli en sivil dom mot den uansvarlige personen. "Måtte eller brude ha visst" osv. Men selvsagt, hvis et turlag i dnt lar noen som er åpenbart uskikket til å lede en tur i deres regi, så vil disse komme i et ansvarsforhold også. Visse typer uhell kan man aldri gardere seg mot og dette tar jussen hensyn til. Kanskje noen ser på en fjelltopp og snubler i en stein. Overdrevet sikkerhetsfokus kan anta ganske sprø former. Statistikk tilsier at overdreven bruk av krav, lover og regler i forbindelse med vanlig fotturisme kan få flere negative konsekvenser enn possitive. Dette tror jeg preger det skjønnet som utvises. Helsegevinsten av at flest mulig går går mest mulig på tur er mye større enn konsekvensene av skader og ulykker. Men dette bør etter min mening ikke blandes sammen med typiske risikoaktiviteter. Det som er viktigere enn faren for uhell er hva som kan bli konsekvensen av dem. Det å brekke et bein i vind, tyve kuldegrader og dårlig sikt er noe annet enn å brekke det på en varm sommerdag på vidda med mobildekning. Organiserte risikoaktiviteter eller veldig krevende turer som er åpne for alle faller etter min mening i en helt egen kategori. Mange har en spesiell motivasjon for å melde seg på slike ting og det kan være totalt umulig å vurdere ukjente deltagere. Ikke skjelden har folk en ganske begrenset forståelse sine egne forutsettninger også. Mange vil gjerne leve opp til noe de var for mange år siden.
  12. Enig. Det kan veldig lett bli slik at noen skaffer seg et eierskap til et kursopplegg. Og typisk må dette "oppdateres og vedlikeholdes" av "fagansvarlige", som om det var et komplisert operativsystem. Selv om det aller meste er enkel kunnskap som handler om det samme i dag som for hundre år siden. Det kan lett bli slik at noen får et monopol på en godkjenninger også. Og dette blir veldig lett koblet opp til økonomiske egeninteresser. Jeg mener det å tilegne seg kunnskaper og erfaring er viktig. Spesiellt alt som handler om sikkerhet. DNT diskuterer visst dette for tiden. Jeg synes DNT burde lage videofilmer som lærte hvermannsen og hverkvinnsen alt om sikkerhet i fjellet. Om hvordan de fleste ulykkene skjer og hva som er potensiellt farlig. Som f.eks å gå på snø i 40 grader helling. Om værstatistikk og konsekvenser av dårlig vær og om å orientere seg i dårlig vær. Om hvordan man med enkle midler greit kan overleve ute en natt osv. Realistiske opptak fra virkeligheten kunne si tusen ganger mer enn snakk. Hvis slike videoer var pedagogisk gode tror jeg de kunne ha lært folk veldig mye uten at det trengte å koste noe. Kanskje til og med reddet noen liv?
  13. Hmmmm.. . Produktkontrolloven skiller ikke mellom gratis tjenester og betalte tjenester men jeg tror lovpraksisen kan være litt forskjellig. Det å f. eks lede en gruppe mennesker på en enkel fjelltur kan ikke sammenlignes med risikoaktiviteter hvor det må forutsettes at folk ikke nødvendigvis vet hva de begir seg ut på og konsekvensene av uhell kan bli mye større. Mye handler om skjønn i slike saker. Og DNT, har i hvert fall har vært, en nonprofitt-organisasjon. Det er ofte private medlemmer som annonserer turer i annonsesystemet til DNT akkurat på samme måte som turer kan annonseres på fjellforum. Faren er at hvis stadig flere skal begynne å ta seg betalt for tjenester i DNT-regi så kan andre miste motivasjonen for alt gratisarbeidet de gjør i forbindelse med hyttetilsyn og løpemerking ol. Da vil ikke DNT overleve i sin nåværende form. Da vil de kanskje bli et tilbud for de bedrestillte. Problemet i et nøtteskal kan muligens være den etablerte praksisen med at noen ekslusive skal tjene penger på kurs. Ikke så vanlig med "dugnadsinnstats" da.
  14. Jeg har ment at det er galt av DNT å satse på organiserte risikable turer og aktiviteter. Ikke mange prosent av medlemmene passer til dette. De fleste risikoaktiviteter ivaretas best av spesialiserte klubber. Men de som tjener penger på kurs og guiding ønsker kanskje å bruke DNT's varemerke, hytter og annsonsesystem som en platform for en inntektsbringende virksomhet? På den måten mener jeg de kan de lokke folk med på ting de egentlig ikke er skikket for. Og hvis dette skulle legge føringer for vanlige forholdsvis trygge fjellturer så gjør DNT noe dumt. Det kan lett bli en utvikling hvor en "kursmafia" presser på for å innføre stadig flere "obligatoriske" kurs. Selv har jeg mistet troen på mange av disse kursene. Mistet troen på den øverste ledelsen i DNT også. De har blitt "samfunnsaktør". Rent juridisk har vel terskelen for straffeansvar vært veldig høy ved uhell i forbindelse med f. eks dnt-turer ledet av privatpersoner. I tillegg har vanlige turdeltagere hatt et ansvar for seg selv også. Hvis noe skjer i regi av en komersiell virksomhet er ansvaret større. Og faren er at DNT kan utvikle seg i rettning av dette tror jeg er tilstedet. I noen tilfeller brukes utrykket "turkoordinator" i stedet for "turleder". Man fritar seg ikke for ansvar med legger mer ansvar på deltagere. Både med hensyn til egen sikkerhet og i noen tilfeller for demokratiske avgjørelser under turen. Dette har jeg tro på. Og spesiellt hvis man har en ordning med to turkoordinatorer hvor den ene er på opplæring.
  15. Jeg kjøpte en kjempelang dunpose til under halv pris for noen år siden. Ved bruk i kaldt vær trekker jeg bare fotenden til meg før jeg drar igjen glidelåsen slik at den krymper litt i lengderettningen. Noen ganger fungerer det og andre ikke. En sammenrullet dunjakke i bunnen vil slikkert gjøre nytten men siden fotenden noen ganger er bedre isolert enn resten av posen, slik tilfelle er for den lange posen min, så vil det kanskje bli kaldere på beina. Noe jeg har lurt mye på er om det går ann å sy en slags "lakenpose" med riktig lengde som kan tres utenpå soveposen. Tror faktisk at en sovepose kan bli litt varmere hvis den blir krympet litt i lengderettningen. Det blir litt mer isolasjon i forhold til areale. Og kanskje blir posen litt mindre utsatt for isolasjonskammerene kan bli flatklemt hvis man snur seg i løpet av natten også? Dessuten ville kanskje et tynt bommuldstrekk gi litt mer friksjon mot liggeunderlaget? Men vet ikke. Selv sklir jeg av og til av. Syntetiske fiber blir ganske glatte i kulda. Man trenger jo bare en symaskin og et gammelt dynetrekk eller noe slikt for å teste det ut. ps. ikke si dette til noen, for da kommer det kanskje ikke flere lange soveposer på billigsalg.
  16. Du har selvsagt rett i dette. Min tanke var bare at det ligger epler eller bananer inni posen. Noen fryser altid og andre nesten aldri.
  17. De temperaturgrensene som gis for soveposer kan vel kun brukes som et omtrentlig mål for å sammenligne poser? Men for å gjennta meg selv. Hvis man skulle lage en eksakt standard for et liggeunderlags isolasjonsevne måtte man ta utgangspunkt i en gitt lufttemperatur og et fast underlag med en gitt temperatur, en bestemt varmeledningsevne og ikke minst, med samme varmelagringskapasitet. Det tar f.eks mye mer energi for å varme opp våt jord enn tør jord. Vann leder også varmen bort raskere. Til og med to treplater kan være helt forskjellige. Men tør nysnø isolerer som dun og vil raskt stabilisere temperaturen under liggeunderlaget på null grader. Der vil den helst ligge fordi det skal mye energi til for å få vann over fra en fase til en annen. Hvis det skulle brukes i en hengekøye måtte man ha en termisk temperaturmåler for å finne strålingstemperaturen på undersiden liggeunderlaget og fra luften og bakken under underlaget. Da kunne man kanskje finne forholdet mellom avgitt og tilført varmestråling og beregnet varmetapet under kontrollerte betingelser. Isolasjon handler også om hvordan forskjellige overganger fra ett stoff til ett annet isolerer og om hvordan forskjellige overflater absorberer, reflekterer eller sender ut stråling med forskjellige frekvenser. De vanlige frekvensene om natten er infrarød stråling og strålingen finnes over alt. Selv i det aller minste luftrom. Men av samme årsak som flater har forskjellige farger absorberer forskjellige flater forskjellige strålingsfrekvenser og i varierende grad. Før, da jeg satte sammen pc'ene min selv og prosessorene skulle monteres på kjøleplatene var det ikke nok at to helt plane metallplater ble spent fast mot hverandre. Man måtte bruke en spesiell varmeledende pasta for å transportere bort nok varme mellom metallplatene. Varmeledning gjennom forskjellige skikt er vel en vitenskap i seg selv. Men i praksis er det er jo så mye annet som spiller inn også. Grunnen til at det f.eks ofte ikke er rim under et tarp er at tarpet reflekterer lavfrekvent varmestråling fra bakken tilbake på det som befinner seg under tarpet slik at alt under tarpet som absorberer strålingen blir litt varmere enn det som er utenfor. Man kunne sikkert laget en lang liste med forhold som lett kunne bli forvekslet med isolasjonsevne i utstyr. Små temperaturforskjeller i kroppskjernen bestemmer ofte hvor varm huden blir og kan sikkert gi en følelse av et varmt eller litt kaldt underlag. Til og med luftfukigheten kan spille litt inn. Knusktørr kald vinterluft gir økt fordampning fra lungene og det kjøler faktisk ned kroppen en god del. Nei, nå glir det helt ut. Nå gir jeg meg.
  18. En god termos isolerer ved hjelp av vakum. Den kan også ha sølvbelagt glass for å reflektere strålevarme tilbake til innholdet. Men heller du innholdet ut på bakken vil det kjøles ned raskt. Det samme vil skje hvis du heller innholdet ut i verdensrommet fordi det vil avgi så mye mer varmestråling enn det mottar. Selv om det i teorien skulle være veldig godt "isolert". Mitt poeng var bare at isolasjon i form av stillestående luft og varmestråling er to forskjellig ting som kan virke uavhengig av hverandre på ganske mystiske måter. Tanken var at det kan være en nyttig innfallsvinkel for å forstå hvordan isolasjon i turutstyr virker. Kan f. eks fuktighet i luft "isolere" bedre enn tørr? Nei, men luftfuktighet absorberer en stor del av frekvensspektere i det som kalles varmestråling. Da vil vanndampen og luften varmes opp i stedet for at varmestrålingen bare forsvinner rett ut i verdensrommet. (vanndamp skaper det aller meste av det de kaller "drivhuseffekten") Det samme kan skje inne i et telt eller inne i en sovepose. Det er ganske mange fenomener som spiller sammen for at vi enten skal holde oss varme eller fryse i hel. Det beste er selvsagt å bygge på erfaring. Men å forstå fysikken kan være veldig interessant og nyttig. For den samme fysikken spiller viktige roller i alle sammenhenger.
  19. Jeg har et xtherm og er ganske imponert over egenskapene. (bortsett fra at det er så glatt ) Jeg har spurt meg om det samme som deg. Hvor stor effekt vil man få fra en varmerefflekterende folie hvis man bruker det under et vanlig liggeunderlag i en hengekøye? I prinsippet må det vel være litt luft mellom varmereflekterende materialer for at den skal skape en isolasjonseffekt av betydning. Men kanskje bare en hundredels millimeter? Hvis det ligger et tekstil mot en slik folie vil den fysiske kontaktflaten kanskje bare utgjøre en liten prosetvis andel av den totale flaten? Min eneste erfaring med dette er som nevnt at jeg tok på meg varmereflekterende folie under buksa og jakka ute i vintertemperatur på en øvelse. Effekten av dette føltes helt utrolig. Men kondensproblemet ville jo raskt bli veldig stort.
  20. Det å holde seg varm er neppe synonymt med R-verdien i det man omgir seg med. Visstnok skal et fullstendig vakum være den best tenkelige isolasjonen. Men i verdensrommet, hvor dette er tilfelle, kan man bli dypfryst på et lite øyeblikk. Litt satt på spissen selvsagt, men jo mer jeg lærer om det å holde på varmen, jo mer komplisert blir det. Jeg har en Rab Mystic 600 -sovepose med 900 cuin dun men tror ikke den holder meg så varm som den teoretiske isolasonsevnen skulle tilsi. Den er lett, har mye stillestående luft i seg men kanskje slipper den ut litt for mye varmestråling. Mistenker at det kan være slike forskjeller på underlag også.
  21. Dette emnet minnet meg litt om klimakrisediskusjonen. Det handler faktisk litt om det samme. Det er utrolig komplisert og de forskjellige fenomenene blander seg sammen. I tillegg vil de virke forskjellig under forskjellige forhold. Min antagelse er at de to viktigste mekanismene for varmetap i liggeunderlag er for det første noe de kaller "strålingsballanse". Den vil sikkert bety mye når man ligger i hengekøye. Alt på jorden avgir og mottar som nevnt varmestråling. Selv duna inne i underlaget. Og strålingen har mange forskjellige frekvenser som dels reflekteres og dels absorberes og omdannes til varme. Alt etter som. Og det som varmes opp vil så igjen sende ut ny varmestråling. Hvis man befinner seg veldig høyt til fjells om natten når luften er knusktørr vil man lett merke hvor kald man blir pga av at man avgir mye mer stråling enn man mottar. Tilført varmestråling kan også få folk til å føle seg varme selv om luften holder mange kuldegrader. Lufttemperaturen kan være underordnet. For det andre, som flere også har nevnt, betyr underlaget veldig mye. Nysnø isolerer like godt som dun hvis bare temperaturen er under null. Fjell og betong kan "suge" varme ut av kroppen. Jeg har lurt på om fjell og betong har evnen til å absorbere mye mer strålevarme enn de avgir helt til temperaturforskjellen er helt utlignet. Kanskje dels fordi de leder varme godt slik at all overflateoppvarming raskt ledes bort og kanskje dels fordi de har stor evne til å absorbere varmestråling. Kan det ha noe med varmestrålingens frekvenser å gjøre også tro? Noe litt på siden av dette har jeg erfart når jeg har overnattet i en varebil på fjellet. Jeg tror stålplatene i karosseriet lett avgir varmestråling til atmosfæren slik at de blir iskalde på innsiden. Og da føles det som om jeg avgir mye mer varmestråling enn jeg mottar. Hvis jeg var vitenskapsmann skulle jeg laget noen grafiske fremstillinger som viste forholdet mellom temperaturtap gjennom varmestråling, konveksjon og konduksjon mellom forskjellige stoffer ved forskjellige temperaturer. Mye av de tekstilene som brukes er vel så tynne at mye stråling går tvers igjennom? Akkurat som sola kan varme gjennom et vindu selv om glasset ikke er varmt. Det kunne vært interessant å lagt en slik varmereflekterende nødpose under liggeunderlaget i en hengekøye. For hvis man pakker seg inn i slik metallbelagt plast før man tar på seg bukse og ytterjakke så føles det som om det blir helt utrolig varmt på innsiden.
  22. Jeg er en av dem som tror vi trenger små mengder av de farlige bakteriene også. Det er dette som styrker imunsystemet. Siden jeg aldri renser og skjelden koker vann så har jeg mange regler for hvor jeg fyller flaska. Jeg fyller som regel vannet i en gjennomsiktig flaske før jeg drikker det slik at jeg kan se om det svømmer noen betenkelige dyr rundt i vannet. Det mest foretrukkne vannet for meg er grunnvann. Som regel finner man det lavt i terrenget. Det er alltid kaldt og blankt. Typisk vokser det ingen ting i det siden det ikke inholder oksygen. Også bekker kan innholde mye grunnvann hvis det er tørt siden de nesten alltid utgjør toppen av grunnvansspeilet. Andre betryggende ting er elver og bekker som tilfører vannet oksygen. At vannet er i bevegelse betyr også litt for vannets evne til å rense seg selv. Store vann fortynner gjerne bakteriefloraen tilstrekkelig. Det jeg alltid unngår er nesten eller helt stillestående vann. Jeg unngår helst vannsig fra myrer også. Jo varmer det er og jo mindre nedbør det har vært, jo mer forsiktig blir jeg. Detet betyr mer bakterievekst og mer konsentrert bakterieinnhold. Og som nevnt, mye dyr kan forrurense både bekker og vann. Døde lemen og sauekadaver kan forgifte store mengder vann. Men finner jeg en bekk som renner fra et høyereliggende område så tar jeg vanligvis sjansen. Jo mer bassiller man får i seg uten å bli syk, jo bedre er det. Tenk på små barn som stapper absolutt alt inn i munnen.
  23. Samme dag gikk jeg fra Ljosland til Kvinen. På det strekket var det helt utrolig varmt. Måtte dirkke store mengder vann.
  24. Jeg har brukt den første utgaven av helium i en del år og har alltid tenkt at sekken var veldig bra men nå har jeg akkurat kjøpt den nye. Den gamle har begynt å vise tegn til slitasje som bla at noen av tekstilene flasser og at lokket har blitt litt slitt. Men fremdeles fullt brukbar. Den nye gir inntrykk av å være mye mer gjennomtenkt og bedre konstruert. Tror også at tekstilene er bedre. Den skrå glidelåsen er mye mer vanntett og jeg synes den fungerer greit. Kanskje litt lettere å finne frem ting i pøsregn uten at det kommer så mye vann inn i sekken. Jeg har aldri tørt å dra pulk med den gamle sekken men festene på den nye virker mye mer solide. Og sist men ikke minst. Jeg har ikke fått testet det men hele designet gir inntrykk av at man kan bære mer vekt med den nye. Med den gamle føltes det som om 13-14 kg var nok. Men det kan ha noe med anatomi å gjøre. Den nye sekken er ikke tilpasset folk med like lang rygglengde som den gamle var. Jeg tenker at den nye sekken kan få et litt utvidet bruksområde for min del ved at man kan feste en vantett pakksekk under med sovepose og klær ol. Den er også lettere å snøre inn slik at den blir mer egnet som dagstursekk og det var faktisk dette som fikk meg til å kjøpe den.
  25. Det aller første jeg hørte om å holde seg varm i en sovepose var faktisk at overkroppen skulle varme opp beina neders i posen. Hvis man avgir 100 Watt vil all denne varmen måtte avgis enten man har dunjakke eller ei. Ellers ville man bli kokt. Det avgjørende er nok luftsirkulasjonen inne i soveposen. Mye klær kan gjøre at varmen ledes rett ut gjennom soveposeveggen i stedet for ned til beina via konveksjon. Selv kan jeg fryse på armer og ben selv om kroppstemperaturen er over 37 grader. Jeg kan til og med "fryse utenpå" selv om jeg er for varm inni. Hvis jeg f. eks løper i fuktige klær. Mine blodårer fungerer veldig bra som sentralvarmesystem hvis jeg er i bevegelse. Når andre pakker på seg kan jeg fremdeles gå ganske tynnkledd. Men når jeg er helt i ro så kan jeg bli like kald som andre. I praksis når det metabolske stoffskifte avtar. Og da strupes blodsirkulasjonen i armer og bein. Hvis blodsirkulasjonen først har blitt stengt ned så er det ikke så lett å få det i gang igjen selv om kroppen har blitt varm i en sovepose. Noen ganger fryser jeg på den ene foten men ikke den andre før begge til slutt blir varme. De ukjente faktorene er antagelig individuelle, sannsynligvis genetiske forskjeller, på i hvilken grad, og hvordan blodomløpet reduseres i armer og bein. Noen fryser f.eks aldri på hendene. Bakdelen med dette er større varmetap totalt. I tillegg er det jo ganske mange faktorer som bestemmer hvor høy varmeproduksjon man har. Og denne varierer hele tiden. Og fremfor allt, jo tyngre man er jo større varmeproduksjon pr m2 hud. Dvs, mindre varmetap i forhold til varmeproduksjon. Litt OT. Hvis blodomløpet i armer og bein, og kanskje i huden, reduseres, så må det totale blodvolumet reduseres. Vann trekkes ut av blodet og alle kan vel tenke seg hvor det må ta veien. I tillegg blir blodet tykkere og kanskje dette kan redusere blodsirkulasjonen litt også? Slike randulfske diskusjoner er egentlig veldig nyttige fordi fenomenene så aktuelle i mange sammenhenger. Spesiellt i forbindelse med førstehjelp under kalde forhold. Det er sikkert veldig mange newbies som leser disse trådene.
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.