Vinnerliste

(men ikke for nye produkter) - bare for skikkelig god service! Jeg har et gammelt Helsport Børgefjell T3 telt. Dette brukes av meg når jeg er på telttur med barna mine, og vil ikke bli byttet ut før det er absolutt nødvendig. Etter som tiden har gått har det også blitt en viss stolthet i å bruke et telt som er gammelt - nå har det passert 30 år. I den sammenheng fikk jeg lyst til å finne ut akkurat hvor gammelt det er. Jeg har lett i gamle fotoalbum fra da jeg var yngre, første gang det dukker opp er på en telttur til Katnosa i Nordmarka utenfor Oslo sommeren 1991. Jeg sendte en epost til Helsport AS, lurte på om de hadde oversikt over produksjonsnummer eller tilsvarende som kunne hjelpe meg med å finne ut når teltet var laget. Helsport beklaget - de hadde skiftet produksjonsnummer over tid, dessuten var det så mange versjoner av Børgefjell-teltet, så de kunne ikke si mer enn at teltet ble produsert mellom 1987 og 1995. Den informasjonen var ikke akkurat ny for meg, og hjalp meg ikke mye. Ved en innskytelse sendte jeg en epost til Barents Outdoor - de er så langt jeg har forstått den gamle Helliksenfamiliens nye teltfirma, og mange av syerskene og designerne fra Helsport jobber der idag. Og tror du ikke de kunne hjelpe meg? Nå har jeg både produksjonsmåned og år på teltet - juni 1990. Dette stemmer også veldig bra med at jeg har bursdag på sensommeren og mener å huske at teltet var en bursdagsgave. Så Barents Outdoor altså - snakk om service!

Da har jeg endelig kommet meg på tur igjen, og det må jeg selvfølgelig fortelle litt om selv om det er fryktelig lenge siden jeg har holdt liv i denne tråden. Det er flere årsaker til at jeg ikke har luftet vinylboligen. Jeg kan f.eks. nevne dabbende interesse for friluftslivet, og det har blitt vanskeligere å komme seg på tur alene. Men i sommer knakk rammen til min kjære Gekkosykkel, og da var ikke veien lang for å kjøpe meg en el-sykkel. Også kort vei til sykkelbutikken fra Løren der jeg bor kombinert med feriepenger gjorde at fristelsen ble for stor. Og med el-sykkel er plutselig ikke oppoverbakkene i Nordmarka noe å frykte lenger – selv Mørdarbakken går lekende lett. Jeg ville finne et lite og idyllisk tjern som ikke var for langt unna sivilasjonen, og valget falt på Vesle Sandungskroktjern etter å ha funnet denne nyttige siden: https://www.2blua.com/post/overnattingssteder-i-nordmarka. Jeg har besøkt tjernet før, men aldri overnattet der. Jeg pakket bagene den 4. august, men pga sommel kom meg ikke på tur før dagen. Det er 25 km fra Løren til tjernet, og med Buddy Biken ble syklingen unnagjort på under 1.5 time. Enkel adkomst med sykkelen fra grusveien. Vesle Sandungskroktjern er et lite idyllisk myrvann. Teltet er reist, og det går fint med et tomannstelt på teltplassen, men det stikker opp noen røtter her og der, så et godt liggeunderlag (eller to) anbefales. Søvnen ble så som så siden jeg er rusten i campinglivet, og jeg våknet til at det regnet på teltduken. Da var det bare å forberede seg på tørking av utstyr hjemme. På vei hjem syklet jeg innom Hakklokroktjern for å vekke gamle minner. Det så derimot ut til at teltplassen jeg sov på for noen år siden var grodd igjen. Isteden fant jeg en frosk som jeg måtte forevige. Selv om det ble mye regn på tilbaketuren var det fint å komme seg ut igjen. Men jeg hadde nok utsatt teltturen hvis jeg ikke hadde kjøpt elsykkel, såpass ærlig skal jeg være 😀

Enda en måte å lage større "fortelt" i Unna på, samtidig som man får god lufting: Brukte eksisterende bardun på langsiden gjennom ringen i bunnen og justerte dette så det strammer passe opp slik at man fortsatt får lukket døren på en bra måte, uten at alt har for mye strekk. Brukte bare bardunstrammeren til å låse ringen med her, men kan bare knytte bardunen fastogså. Det er viktig at ringen ikke sklir, for den vil da trekke seg opp mot bardunfestet i teltet, istedenfor å bli dratt ut mot teltpluggen. Blir det for mye bevegelse i teltet (ved litt vind) kan bardunstrammeren vri seg og smette gjennom ringen. For størrelsesammenligning så er tingene på bildet: Salomon Speedcross 5 GTX i str 45 1/3, 450gr gassboks, 1100ml titankjele og Trangia Triangle. God plass til å kokkelere litt, og skoene står fortsatt godt nok under duken..

Mottok en Bark River Bravo 1 CPM3V i dag. #eierglede

Er stadig noen som har "gått på en smell" her. Hva mener man egentlig da? At ens bedre halvdel oppdaget kjøpet? Kostet på meg en keramisk slipesten fra Spyderco, via Kniveksperten (link: spyderco-benchstone-medium.html). “Because I'm Worth It!”

Akkurat den er litt skummel - sa han noen kamerahus og ca 40 objektiver senere 😁 (Over ganske mange år, da!)

Dessverre et godt poeng, jeg tenkte akkurat det samme. Jeg håper fortsatt på at det kan bli bedre med holdningsendringer. Det er ikke så lenge siden man i hvert fall her bare kjørte søppel på havet for eksempel, det er det heldigvis ikke så mange som gjør lenger. Søppelbål har det også blitt langt mindre av, selv om de mest ihuga holder på fremdeles. Det tar sin tid da, men holdninger kan endres. Hva som skal til, er vel spørsmålet kanskje.

Et dilemma som kan være verdt å tenke på om man skal ta betalt for noe, er at det kan det faktisk bli værre, for da "vet" de som kaster fra seg søppel at andre kommer å plukker det opp, for det "har de jo betalt for"...

På våren ferdes jeg en god del i områder hvor sørsamene passer/driver/ gjeter reinsdyr med snøscootere. Samene, som gjeter i disse områdene , overnatter ikke ute, de sover i hus og hytter. Men de har en lang lunsj midt på dagen ute i fjellet, og disse bålstedene ser ut som ett sant hælvette med plast, papir, brukte papptallerken, plastkrus, teip, defekte scooterdeler, plastkanner osv. De første årene jeg var i disse områdene, plukket jeg med all søppel jeg fant, men det kan jeg ikke fortsette med, for det er en heldagsjobb syv dager i uka. På våren stikker det opp en god del stein av snøen hvor de kjører, samt at samene kjører en del på barmark i korte og lengre strekninger. Der hvor dette skjer skrapes små plast biter av plastskiene på scooterne og denne plasten ser man nærmest overalt i fjellet, spesielt hvis man ser etter de/ er obs på de. Dette er ikke bra! Skulle ikke forundre meg om deres egne dyr får i seg denne plasten. Min erfaring er at det kan se ut som reinnæringa har litt å gå på når det gjelder å ta med seg søppel.. Om sommeren kjører de firehjulinger, sekhjulinger og crossere i fjellet. Dype spor etter doningene og søppel nær sagt overalt da også.

Kombinasjon med avslappende friluftsliv, litt fiske og bærplukking er medisin for kropp og sjel. Gleder meg allerede til moltedessert utover vinteren. Det ble 9 liter molte og to ørret middager. Fant ei pen larve på moltebladene. Bikkja var utfordrende da hu fikk smaken på molter og gikk rundt beina mine og plukket molter på egenhånd. Selvfølgelig tok hu de fineste største bærene.

Jeg reagerte også på ordføreren sin uttalelse. Men det viser kanskje litt av "grunnholdningen" som eksisterer i nord. De har uendelige områder å ta av, og de fleste ferdes ikke de samme stedene sommer og vinter. Dermed får de ikke sett hva som skjer når snøen smelter. Alle som har bært med seg en halvliter eller to, vet hvor lett det er å bære de tomme boksene ned igjen. Man skulle tro det var enda enklere når man ferdes med motoriserte kjøretøy... Jeg har vært på turer i mange fylker, men mitt inntrykk er at det er desidert mest forsøpling i Finnmark. Jeg har bodd i Finnmark i 10 år. Har også opplevd å slå leir i mørket på tur med andre, for så om morgenen våkne til en ring av dopapir rundt leiren. Følte meg som en "barnehagetante" som måtte ta praten om hvordan man oppfører seg i naturen, og hvordan man går på do. For meg er dette barnelærdom, men dette hadde de aldri lært. Og dette var til voksne mennesker. Jeg sa "se dere rundt her, det flyter av dopapir. Synes ikke dere det er stygt og utrivelig"? Hvor hun ene svarte "jeg synes det er ok, da ser jeg hvor andre har gått på do".

Ja, da er det på høy tid å blåse nytt liv i denne tråden! Blir en kort post, men i helga var jeg ute igjen på solotur etter noen år med lite vandreaktivitet. Oppussing, kjøp og og salg av ny leilighet må nok ta stor del av skylden. Jeg overnattet ved sørenden av Øyvannet og gikk til Sandungskollen dagen etter. Der oppe var det varmt og tørt! Ble en lang retur til Sørkedalen skole via Kikutstua dagen etter, men utsikten fra Sandungskollen var definitivt verdt det.

hei, nettopp mottatt ett nytt reinsfjell 2 pro telt. Men stusset over ett par ting etter å ha slått det opp. 1. jeg får ikke strammet telte 100 prosent på toppen(der den rød stangen går igjennom) (første bilde) 2. finishen i summene i innerteltet er litt "dårlig". Er slik ved begge inngangene, så antar at det er slik det skal være..håper jeg. (andre bilde)

Det er helt riktig; sånt gjør man ikke! Og vanskeligere er det ikke.

NRK kjører sak: https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/svinesti-langs-skuterloype-i-troms_-_-bor-stenge-loypa-hvis-folk-ikke-kan-bedre-enn-dette-1.15589063 Dessverre ikke unikt. Har selv gjort samme "oppdagelser" sommerstid langs snøskuterløyper andre steder både i Troms og Finnmark. Det ser tidvis for jævlig ut. Og jeg er helt enig. Dersom ikke skuterfolket evner å ta med seg søpla si tilbake, har de ingenting ute i naturen å gjøre. Da er det bare å stenge ned løypene. Det er ingen menneskerett å ta seg motorisert ut på vidda. I allefall ikke om du ikke evner å te deg en smule i pakt med naturen du er så heldig å få kjøre ut i med dagens regelverk.

Det kalles alder, Vabø, og det blir bare værre

Ja, får bare håpe det skjer raskt. Jeg ser desverre tendenser på flere områder der holdningsendringer må til i disse dager, for jeg blir ganske oppgitt over folk av det jeg både ser og leser om hvordan folk oppfører seg i disse dager, både i naturen og mot hverandre.

Har selv både syntet og dun, og ville i 9 av 10 tilfeller gått for dun. Unntaket måtte være dersom det var høy sannsynlighet for å få våt pose og det ikke er noen tørkemuligheter. Skal du ligge ute senhøstes trenger du gjerne en komforttemperatur (tcomf) på -5 eller lavere, og da blir en syntetpose fort 20-30L selv om den kanskje ikke veier mer enn 1700g-2kg. Da trenger du en skikkelig stor sekk plutselig,mens en dunpose på -10 får plass i hvilken som helst sekk. Helsport, Warmpeace og Robens er tips på poser som ofte er romslige. Rab og Mountain hardwear er gjerne smalere mumiefasong. F.eks har helsport rago winter Long 85cm bredde og - 10komfort temp, og denne fikk jeg ny for 2700kr. Ser den inni mellom på finn til 2000 ish brukt. Oppleves veldig romslig for meg på 190cm og 95ish kg,og tror ikke den pakker stort mer enn 10L. Veldig fornøyd med denne, og holder hva den lover temperaturmessig er min erfaring.

Tusen takk for svar 😀 Det er så mange forskjellige, at å høre om noen som faktisk har testet og er fornøyd med et produkt, er gull👍 Den siste så perfekt ut! Men var selvsagt utsolgt.

Biblioteket har den. Jeg har lånt den to ganger.

Takk for tipset. Lenke her om noen skulle trenge det: https://no.ousland.no/shop

Flere og flere driter i de rundt seg og er mest opptatt av sin egen boble. Kombiner det med at overtredelser av lov og orden ikke har merkbare personlige konsekvenser og at sansynligheten for å møte på autoriteter er lav så får man den møkka her. Med bøtesatser som er en relativt høy %-andel av inntekt ville det kanskje fått noen fler til å revurdere holdningene sine. Samme gjelder båndtvang.

Fant den på ousland sine sider. Kom ikke opp på google søk, men om du går inn på ousland sine hjemmesider fins den der!

Gikk på en smell og bestilte Enigma quilt fra Enlightened Equipment, ble overrasket da dette ble levert på døra mi etter 5 dager. Kvalitet og finish ser bra ut, blir spennende å prøve quilt

Nei, slikt er ikke etter folk. Det er etter svin.

Oi oi, her har jeg glemt å poste en kjempefin tur jeg hadde opp på et fjell, med overnatting underveis. Noen triks må man finne på for å få gått litt opp i høyden når formen ennå ikke har kommet helt på plass etter fjorårets elendighet. Gangsperren satt riktignok i mange dager etterpå, men det var det jammen verdt! Sekken er jeg godt fornøyd med og vil nok ta med på lengre tur med mer vekt etter hvert, men det teltet der… Nei det er jeg lite begeistret for, egentlig. Spørs hvor lenge jeg beholder det ja, vi får se. I hvert fall, turrapport og flere bilder finner du naturligvis HER i bloggen.

Andre par utslitte anmarssko fra 5.10, men brukes fortsatt da de har sykt godt feste på stein. Ikke så mye stein her da, men. (For øvrig utsikt fra et Hilleberg Kaitum 3. Elsker muligheten til å rulle opp i endene.)

De kunne bytte bunnduk på hilleberg Unna for 995kr for meg. Og de kunne modifisere slik at jeg har mulighet for myggnetting i hele åpningen for samme prisen. Sømhuset (er vel hilleberg service senter?) skulle ha 2500kr, for å bytte bunnduk! Så ja, det barents man må bruke…

Her vurderes noe av det samme, og har sett på noen gode terrengløpesko for turer på fjellet og skog, der stiene er godt opptråkket og harde. Har merket at med mine Alfa Walk king får jeg fort vondt under føttene når man går langt, både med og uten sekk. Har gått en tursti her hjemme som egentlig har alle underlag man kan forvente, gjørme, steinete, fjell, harpakket jord, grus osv., som er ca 1,2 mil lang, og når man kommer hjem etter å ha gått den på Walk King gjør det meget vondt under føttene. Har gått samme runda nå flere ganger siste ukene med noen eldre joggesko jeg har for å teste om det er bedre og det er som å gå på skyer i forhold, selv når jeg har kommet hjem, og da har jeg følt at jeg kunne gått enda lenger uten problemer! Har gått de sisten turene med sekk opptil 9kg uten problemer. Skulle gjerne brukt disse joggeskoene på andre turer også, men sålen er alt for glatt under for slikt, da disse er beregnet for asfalt. Har kikket en del på Salomon terrengløpesko, og de som egner seg best for variert terreng er, etter Salomon sitt system, XA Pro 3D v8 GORE-TEX. Så vurderer å handle disse for turer både lokalt og på fjell/skogsturer på etablerte stier med sekk. Har kikket på Speedcross og Supercross også, men de egner seg mest for skogsstier der under laget er "Muddy & soft", mens XA-skoen er beregnet for "mixed terrain" og "rocky".. Går jo an å ha med både Walk king og XA Pro, da sistnevnte kan være kjekke å ha som leirsko, reservesko osv. De veier jo ikke stort i forhold til mer normale tur-/fjellsko.

Eller 3? 😁 (Ikke så monstrøse som dine to da.) To stk 40 L sekker som sidelommer på en 75 L sekk funka fjellfint når de småbærerne gikk ut i kollektiv streik.

Etter en vinter som over hodet ikke har samarbeidet så fikk jeg omsider til en tur i teltet igjen. I vinter har det stort sett vært Murphys Lov og stang ut. Enten har det vært uvær, sneras, stengte veier, sykdom, jobb eller annet som har kommet i veien for alle turhelger. Denne halgen klaffet det heldigvis. Været var også spådd sånn passe. Maks vind på 8-9 m/s, minimalt med nedbør og temperaturer på ned til -4 var det Yr påstod på forhånd. De foreslo riktignok minimalt med sol, men vi ville være fornøyd om vi så den i løpet av helgen så det fikk gå. FIkk med meg en kompis og hunden hans som jeg har fått glede av å høste noen ryper for i høst. Til tross for at jeg er allergisk for det aller meste med pels så kommer jeg veldig godt over ens med denne pelskledde skapningen. Såpass at jeg ville la det stå sin prøve med en helg i samme telt. Det skulle vise seg å gå helt greit hva allergien gjelder. Kompis var skeptisk til vintertelting da forrige vinterovernatting var en frysehistorie gjennom 2 netter. Så vi helgarderte og tok han sommerpose i min Hyperlamina Torch. Det skulle vise seg å holde med solid margin all den tid det ikke ble noe særlig mer enn -4 til -6 om natten. Utendørs. Temperaturen i teltet lå nok noe over der med to voksne og en pelskledd varmekilde. For å komme unna det meste av skuterlyd siktet vi oss inn på dette området: https://kart.finn.no/?lng=23.84218&lat=70.26285&zoom=12&mapType=normap Det er noe skutertrafikk her når vi kommer ut i mai da reinflytting gjerne foregår noe innenfor her, men enn så lenge så er det så å si umulig å få hørt en skuter i løpet av helgen. Halvveis inn fikk ekvipasjen med hund overta den tyngste pulken: På kvelden var det klar for noe nostalgi og noe moderne på kokefronten: Vi prioriterte pastakoking på 111 og sausen i den litt mindre kraftige Omnilite Ti. Det var grei skuring og ingen fastbrenning denne gang. Men det krever litt røring. Maten ble i hvertfall utmerket. Tilbehøret var heller ikke så verst: Lørdangen var en skikkelig gråværsdag, så det ble prioritert trening med hund og avslapning. PopQuiz på DAB-radio er fast turinnslag på lørdagsformiddagen om det er slik at man ikke er under forflytning. Denne gang ble det hele nydt i chairkittet til Exped i teltet: Det ble gjort en bitteliten innsats på isfisket på ettermiddagen uten at det ga så mye å skrive hjem om til tross for at det det ble en og annen fisk. Første natten hadde det også vært litt vind, men ikke mer enn at vi sov mer enn trygt. Sporene om morgenen tydet faktisk på at det hadde blåst mer enn vi hadde registrert, men i og med at vi hadde stolt på værmeldingen så var vi ikke spesielt begymret og sov godt hele natten: Søndagen startet også grått og vi valgte litt hundetrening før jeg satt meg på isen og kompis fortsatte treningen. Det ble etterhvert såpass fint at det ble mer enn middels lunk i teltet og kjøling måtte iverksettes. Etter hvert ble det riktig så flott både på isen og i teltet: En og annen fisk fikk også kikke på finværet: På hjemturen gikk det såpass unna på skareføret at vi måtte etablere spoiler på parispulken: Det går overraskende greit selv med litt høy last når tyngden er lagt i bunn: Nesten nede på veiene igjen registrerte vi at det antakelig er snø nok til en tur til eller to i år: Så forhåpentlig er Murphy-kvoten oppbrukt for i år og vi kan få til noen fine vårturer fremover...