Vinnerliste

Fikk startet topptursesongen på ski på fredag. Veldig fornøyd med det! Turen gikk til Onen 1621m som ligger på grensa mellom Ulvik og Eidfjord i Hordaland. Kjørte opp til ca. 1100m (2t og 45min fra Bergen) og gikk ca. 2.5km relativt flatt med skia på sekken til jeg fikk ca. 450 høydemeter med snø. Helt strålende!

Tur til Børtevann i Østmarka. Startet fra Durud Gård og gikk forbi Forfoten. Hadde et lite håp om at ullsålene i skulle få bort gnagsårene jeg har slitt med de siste månedene, noe de gjorde... Noen som vet om innleggssåler som ikke bygger så mye? Ullsålene gjør at jeg har en liten skøytebane inni støvlene. Ellers fikk jeg kastet litt med stanga uten resultat, eller fikk en knøtt liten abbor. Første post så aner ikke åssen bildene dukker opp kjetil

Bernt og meg på tur. Natt på Blåfjellenden. Jeg våknet rundt to. Ute var det nesten mørkt, men jeg kunne så vidt se fjellet på andre siden av sletta. Det kunne se ut som - snø? Jeg var varm, men rommet var kaldt. Vinduet sto oppe. Det er skikkelig hyggelig å ligge slik – på Blåfjellenden, men ikke like greit å stå opp for å sjekke været. Det fikk bli til morgenen. Yr hadde ikke nevnt et ord om snø, heller ikke vind, men det var nettopp det som møtte oss da vi sto opp. Og vi skulle ned Fidjadalen. Det hadde jeg ikke trodd skulle bli mulig i 2016. Og nå var det bare å ta fatt på turen. Etter frokost og litt rengjøring. Bernt var like klar for turen som jeg. Vi hadde en tilsvarende tur i 2013, og det omtrent på samme tid. Med andre ord sent i sesongen. Den husker både Bernt og jeg fortsatt. Og nå fikk vi på ny anledning til en slik tur. Været ville i hvert fall ikke hindre oss. Vinden kom bakfra, og nedbøren trakk over. Det ble etter hvert blå himmel. Myrene var ikke skikkelig frosset. Vi gikk heldigvis ikke gjennom. Og da går det fort ned til Fidjastølen. Det passet med en liten pause for å regulere antrekket – og ta noen bilder. Stykket mellom Fidjastølen og slettene på Fed, er annerledes enn resten av dalen. Stien går forbi gamle stølstufter og forbi Fidjafossen. Jeg synes det er et flott stykke Norge. Riktig noe å ta med seg. Slettene ved Fed er lette å gå, uten noen stor bakker. Det er litt åpnere enn lengre opp og her er det rester av gammel gård. Sletten ender ut under Gjertrudjuvet. Her er det en drøy bakke opp. Det er så avgjort ikke bare nedoverbakker mellom Blåfjellenden og Mån. Øverst i bakken under Gjertrudjuvet er det på tide å ta et bilde både tilbake mot Blåfjellenden og frem, ned mot Mån. Flotte panorama begge. Nede ved elva og Gønatjødnet, er det hulder, tusser og troll som passer inn i landskapet. Her er det ekte eventyr landskap, med Huldrehaugene, dype raviner og bekker og store steiner. Skikkelig villmark, selv om det ikke er langt til folk, bare et par tre timer. Oppe i lia over Månvannet, fikk vi sol. Det ble varmt. Her kunne vi gjerne ha skiftet til mer lettere antrekk. For å komme ned til gården ved Mån, må ura under Månvann forseres. Noen hundre meter med storsteinet ur. Stien er heldigvis godt merket, og for meg som har gått her noen ganger, er det lett å finne fram. På andre siden av ura, gjenstår sjarmøretappen. Slettene ved Mån. Her pleier det å være folk, og det har hendt jeg har fått spørsmål om hvor vi kommer fra. Ikke denne gangen. Det var folk, det var voksne og unger som hadde overnattet på gården. Vi kom os ned bakken til parkeringsplassen – i god stil. På parkeringsplassen var det tid for «high five» og en liten oppsummering av en skikkelig fin høst-tur. Les hele artikkelen

Bynær topptur i dag. Blåste nesten bort på toppen, så til tross for sol en iskald opplevelse på Jervfjellet.

Loppemarked er fine greier, dagens fangst var tilslaget på auksjon. Jeg trengte den vel egentlig ikke, men slik er det med kjærligheta Det mangler kjelestøtter, og det er begrenset med deler i reservelageret mitt, men jeg hadde flaks, og hadde akkurat de 3. Ellers hadde jeg vel kunnet få kjøpt hos Finn Hjelemrud på finn.no. dsk

Ble en natt på en topp jeg virkelig liker å slå opp teltet på. Er akkurat plass til 1 telt her og utsikten er upåklagelig. Lofoten skuffer sjelden bortsett fra i sesongene da det er alt for mye folk her Kvalvika, Lofoten

Ble en virkelig fin tur, men noe strevsom i nysnøen opp til Saddle Mountain (2427m) og Fairview Mountain (2744m) ved Lake Louise her i Rocky Mountains i forrigårs. Vinterstemning med nysnøen Mount Temple (3544m) sett fra Saddle Mountain. Panorama fra Saddle Mountain. Blir å lage en tråd til resterende bilder og turer når jeg får tid om noen dager.

Turer på lav og mosedekte topper i Alvdal Etter noen strålende dager på Ustaoset var jeg nå etter noen timer i bil i Alvdal. Fjellene her er høye, men slake åser dekket av mose og lav. Reinlav og Kvitkrull finnes det mye av her som gjør at selv på sommerhalvåret kan man tro at toppene er dekket av et lite snølag. Mye Kvitkrull og Reinlav Om nettene her i Alvdal var det minusgrader nå, dermed er de fleste mindre og grunne vann frosset. Første tur ble denne gangen til en topp som er nærmere 1500 moh, Snøfonnhøa. På vei oppover mot Snøfonnhøa Etter å ha kjørt opp til Strålbergsætra gikk jeg to kilometer opp til Vesle Masjøen. Her så jeg båter på land, som er et tegn på at det er fisk her. På denne turen hadde jeg ikke med fiskestangen, og det tror jeg var like greit, for det var is på store deler av vannet og fisken er nok ikke like bitevillig. Etter en kort pause her gikk jeg videre oppover i fjellet, hvor stigningen begynte. Jeg gikk opp til ryggen som går mellom Marsjøfjellet og Rundhøa, dette kalles «Bandet» og ligger omtrent 1300 moh. På veien opp fant jeg noen nydelige, reine og kalde fjellbekker hvor jeg forsynte meg rikelig. Nydelig og herlig fjellvann smaker herlig Mot Rundhøa fant jeg et restene av et reinsdyrhode med bra gevir. Endelig oppe på Rundhøa som faktisk ligger en meter høyere over havet enn toppen jeg hadde som mål å bestige (Snøfonnhøa). Etter et kvarter var jeg oppe på platået som førte meg opp til toppen. På 1420 meter over havet føler du deg som en konge! På toppen av Snøfonnhøa Jeg hadde utsikt i alle retninger, blant annet så jeg Rondane mot vest, og Sølnkletten (1827 moh) mot sør. Utsikt mot Rondane Sølnkletten Etter flere timer med gåing kjente jeg nedstigningen mot Triklokkhøa godt i beina. Flatt og enkelt å gå på toppen! Jeg gikk opp på denne toppen som ligger på ca. 1300 moh og videre ned på andre siden hvor jeg traff stien som skulle føre meg ned til Strålbergsætra igjen. På vei opp til Triklokkhøa På veien nedover langs Gruvkletten gikk jeg forbi en gammel malmgruve. Det er nesten hundre år siden den var aktiv, så den var litt gjengrodd og forlatt. Da jeg hadde kommet meg ned måtte jeg krysse Marsjøåa som renner ut i den større elva Folla. Over her var det greit med høye jaktstøvler, vanne rakk akkurat opp på leggene, ikke noe problem. Etter nesten to mil, var det ekstremt godt å sette seg i bilen og hvile litt! Jeg kan love at utsikten på toppene, spesielt Snøfonnhøa var verdt litt svette og slit. Til våren har jeg lyst til å prøve fiskelykken i noen av vannene som frister i området. Jeg var på mange flere litt kortere turer her i Alvdal, så jeg viser nok noen bilder fra andre turer og topper innimellom i innlegget. Jeg er på Veslevola og skriver meg inn i toppboka Veslevola Trompetlav Har hatt fine dager med fint vær i Alvdal. PS. Takk til supre hytteverter som foreslo flotte turer i området:) Les tidligere turer her:)

Svínafellsjökull på Island.

Kansje d viktigste er rutiner, skifte fra småfuktig til knusktørrt. Men legger du til ullnetting, som du bruker innenfor forsvarets ullundertøy, samt kansje forsvarets fotposer med kartanker/hjemmestrikka ulltøffler og såler som du skjærer ut av liggeunderlag (2 lag), så kan du stort sett sitte og kose deg hele kvelden.

Hvor langt tenker dere å gå? Husk at det ikke er så lett å brenne bål over tregrensa med mindre dere tar med dere noe å brenne.

God bok og radio er finfint er man alene på tur. Snakker av litt erfaring med det.

Veldig amatør her også Enig med @JanRH at brukergrensesnittet er viktig - det er noe herk hvis du føler at du stadig må knote deg langt ned i menyer for å få endret innstillinger som du ofte trenger å endre. Du kan jo se hvor lang tid det tar å sette det samme settet med innstillinger på kameraene du har, og se om det er betydelige forskjeller? Selv liker jeg at kameraet har flere dedikerte hjul og knapper, heller enn multiknapper med dype menyer og trykkskjerm - synes det går kjappest. Andre vil sikkert foretrekke motsatt - og du gjør nok lurt i å finne ut hva du foretrekker Kameraet er jo et verktøy som bør føles intuitivt og kjapt for deg å bruke. Det burde egentlig ikke være veldig stor forskjell i teknisk bildekvalitet fra disse kameraene: https://www.dpreview.com/products/compare/side-by-side?products=sony_nex5t&products=nikon_d5000 . Dog har nok over 4 år med utvikling i mellom dem ikke vært helt uten betydning, så jeg vil tro at Sonyen har et bittelite forsprang, sannsynligvis litt lavere støy på høy ISO. Likevel tror jeg ikke forskjellene er større enn at jeg ville valgt det som passet hendene mine best, og føltes mest intuitivt å bruke. Tror jeg ville hatt en vidvinkelzoom (landskap) og et lyssterkt normalobjektiv (leirbilder i skumringen) i tillegg til standardzoomen. Men selv greier jeg meg i 98% av tilfellene med standardzoomen min, da

Moro å se bildene dine.Jeg var på elgjakt i Anjavassdalen sist høst, nydelig terreng.

Med Bernt til Blåfjellenden. Bernt har slitt litt med helsa et par år. Problemer med pumpa og årer, er ikke å spøke med. Endelig syntes han helsa var så pass bra at han kunne bli med til Blåfjellenden. Det var bare tilfeldig at jeg nevnte min plan om å ta opp og ned Fidjadalen. Da jeg nevnte dette, kom Bernt med forslaget om å gå inn til Blåfjellenden, for så å ta ned dalen dagen etter. En mye bedre plan. Jeg så egentlig ikke syn på å gå opp og ned. Det er to dager med 6 timers tur. Litt mye etter mange turer i det siste. Og slik ble det, vi kjørte oppover mot Eikeskog for å parkere en bil der, og for å kjøre videre mot Høgaleitet og parkeringsplassene der på onsdag. En slik «rundtur» tar omtrent halv annen time. Vi var klar til å ta ut rundt to. På parkeringsplassen var det en god del biler, og noen hadde tydelig stått siden dagen før. Det var antakelig noen «hytte»folk, men også noen på tur i heia. Vi ville antakelig ikke bli alene på hytta. Det er vinterferie og knall vær ville også andre ta på tur. Været fortjener å bli nevnt. Det har nå vært finvær og sol omtrent i 14 dager. Ikke en sky på himmelen fra starten av og slik har det omtrent fortsatt. På denne tiden av året har jeg mange ganger gått innover i regn og vind – og egentlig vært glad til. Alternativet er sol og frost, med is og glatt. Selv om det nok er frost på nettene, har temperaturen midt på dagen kommet opp i 10 grader. Sol lite vind og varme, hva mer kan forlanges. Og i slikt vær er det ingen unnskyldninger for ikke å dra på tur. Med finvær og sol, blir det selvsagt også tørt i bakken. Stien innover vvar mer enn ggrei, og det gikk egentlig lett opp bakken og innover mot Fossebekken. Oppe i høyden kunne vi se at heia badet i sol. Småvannene lå speilblanke. Fargene på marka var brune med litt rødt. Det var fortsatt høst, men denne dagen var det en perfekt høstdag. Vi tok det med ro innover. En slik dag måtte nytes. Her var det bare å samle inntrykk og lagre dagen til kaldere, våtere og mer vindfulle dager. Det var andre i heia, vi møtte noen stykker som var på dagstur. En kar hadde vært inne på hytta, og et par hadde snudd på brinken ned mot Blåfjellenden. De siste mente det ville bli mørkt før de kom ned til Hunnedalen, - om de tok helt ned. Det er helt greit å ikke gå i mørke – det tar tid, og det har lett for å bli overtråkk og skader. Men ikke alle er som dette paret. Mange tar ut på tur uten å helt ha kontroll på når mørket kommer. Og noen tar på tur uten lykt… En kombinasjon av dette, medfører at det kommer folk til hytta timer etter at mørket har senket seg. Det hender ofte at vi kan se lykter som nærmer seg hytta – spesielt fra Mån eller Flørli, over en time før folkene kommer fram. Vi gikk innpå en mor og to døtre omtrent halvveis. De hadde brukt tiden innover, og ville ta en pause halvveis. Bernt snakket med gjengen, og jeg tror han må ha sagt de rette tingene, for de brukte adskillig kortere tid den siste halvparten enn på første. Les hele artikkelen

De sender vel ikke? Ultraliten hadde vært helt gull. Skytefinger funker fint til smarttelefon. Skal ikke forbi med det første tror jeg.

Nydelige høstferiedager i Rørosområdet. Kaldt om natta, men sola varmer enda godt, så turlivet er heeeelt ok Benytter de fine dagene til å krysse av noen topper på Røros-lista. I går tok jeg turen opp på Svensvola (911 moh). Lettgått og ganske kort tur fra Billahaugen. Fantastisk utsikt fra toppen. I dag var jeg tilbake i samme område (nesten hvertfall) og gikk til topps på Hestkampen. Også her fantastisk utsikt, bl.a. mot Vigelfjella i øst og Flenskampan i sør. I sør ligger også Gjetsjøen og Hestsjøen og glitrer krystallblå. Benk rett under toppen av Svensvola med nydelig utsikt til Djupsjøen. Fra Hestkampen i retning sør. Gjetsjøen er det største vannet, Hesttjønna det minste.

Jeg tenkte jeg måtte prøve meg på en annen topp med en annen utsikt for en gangs skyld. Valget falt på Veten bak Ikea i Åsane. Solskinn og flott utsikt mot havet gjorde den altfor korte gåturen verdt det!

Tok turen opp Mt. Saymour (1449m) nord for Vancouver i forrigårs før jeg satte meg i minivan'n min (huset mitt for øyeblikket) og kjørte 900km øst til jobbintervju i Banff. Tåkete dag å Pacific Coastal Ranges Vulkanen Mt. Baker (3286m) tar seg som vanlig godt ut!

Hadde en tur med samboeren til Besshøe på lørdag. Viste seg og bli en nydelig dag og utsikten fra toppen gikk det ikke ann å klage på 😊 Dagen begynte med litt skyer, men sola viste seg litt rundt om på toppene Etterhvert forsvant skyene og varmen fra sola kunne kjennes På toppen var været klart å fint og vi kunne ikke fått bedre utsikt Mot slutten av dagen begynte mørke og sige på uten at det gjorde noen ting

"Varmest i dag, det var det i Bergen - her kom vi helt opp i en 14,7° og ikke en sky på himmelen", sa statsmeteorolog Kristian Gislefoss på slutten av Dagsrevyen i kveld Fullt så varmt var det nok ikke i 18-tiden, skyggene var da blitt lange, men jeg og en turkompis (og en hel del andre) hadde en likevel solfylt tur over Lyderhorn i ettermiddag: Gikk fra Vestkanten opp Grøvledalen, videre til Lyderhorn (med nok trøkk til at melkesyra svei i lårene) og ned til Skålevik der vi hadde parkert en bil før vi startet - flott tur i supert høstvær

Tok turen til Gullfjellstoppen 987 moh i Bergen / Samnanger i dag. Det var veldig veldig lenge siden. Jeg gikk ikke vardeveien / korketrekkeren som jeg mener er kjedelig (å telle ned vardene, nei takk) men opp Ronamanen ved fossen, så ned Tjørna / Kinndalen. De har faen meg bygget ny dam uten å si fra! Fjellet var tørrt, mange av de små innsjøene oppe var ikke til å finne. Is en del steder. Brukte LaSportiva Core GTX. En utrolig sko som kunne vært perfekt om den hadde vært mer gjennomtenkt. Bra: - Passer perfekt for guttene de som ikke har barbie føtter, og som ikke kommer i Inov8 sine sko - Fortsatt vanntett etter mye myr og 15km tur - Utrolige lette. Borderline joggesko Dårlig: - Gummi i front løsnet veldig fort. - Lite beskyttelse på sidene, og siden man sitter "høyt" i støvlen, merker man godt steiner. - Den delen med den øverste, metall lissefeste er for høy og gjør vondt når man går ned bratte partier.

Ble en tur i det flotte Bergensværet i dag også. Opp Damsgårdsfjellet, så over til Olsokfjellet med en lang pause der jeg bare nøt solvarmen. Deretter bar det over til Holefjellet og videre til Gravdalsfjellet - der stoppet jeg og fyrte opp spritbrenneren (DIY Fancee Feest, 14 gram som fortsatt ikke har brutt sammen) og lagde meg en god kopp kaffe. På turen nedover, da jeg nærmet meg Nipetjørna, oppdaget jeg at jeg bare hadde 13 minutter igjen til bussen skulle gå fra snuplassen i Nipedalen. Og det var én time mellom avgangene. Ergo ble det løping i ulendt terreng (bratt og masse røtter) - men jaggu kom jeg fram halvannet minutt før bussen skulle gå. Bussen sto parkert på andre siden av veien, og hadde ikke startet opp ennå for å kjøre fram til holdeplassen. Andpusten, varm og silsvett fant jeg fram mobilen og kjøpte bussbiletten, og ventet på at bussen skulle starte og plukke meg opp. Og ventet og ventet. Og ventet. Bussen nektet å starte, gitt - flatt batteri elns: Snakket med sjåføren som mente at han snart ville få hjelp eller ekstrabuss - men etter 15-20 minutter bestemte jeg meg for å gå fjellene hjem igjen i stedet. Det var jo fortsatt strålende turvær - og å utvide fra en 2,5 timers tur til en 4 timers tur på en sånn dag var egentlig null heft. Så da bar det oppover Gravdalsfjellet igjen, denne gangen tok jeg den litt luftige ruten opp ved nordenden av Nipetjørna - der må det litt klyving til. Etter å ha passert Gravdalfjellet og kommet opp på Holefjellet (som jeg skulle gå nedover), begynte magen å komme med mishagsytringer - klokken var blitt halvfem, og det eneste den hadde fått så langt i dag var to kopper kaffe. Ny pause i solen, denne gangen med litt frukt fra sekken. Hadde en Realpose der også, men det ventet entrecote hjemme, så den ble spart Fortsatte nedover, og konstaterte at akkurat i disse dager - mens vi har en periode med kjempevær - er høstfargene på sitt utpregete og fineste

Har ikke gått Geitsjøen-skrykken, men Skjortedalen husker jeg som ganske kjedelig. Turen videre fra Mårbu blir vel gjerne Mår, Kalhovdfjorden, Kilsfjorden (og Gøystavannet) som heller ikke er veldig spennende. Dette er regulerte vann, så det er greit å ha god sikt. På Gøystavannet hadde jeg plutselig et åpent parti foran meg en gang.

Så, idag blev den av - tur till Sulefjellet strax nordväst om Hemsedal. Skulle ha gjort den förra helgen men ställde in på grund av dåligt väder. Startade i god tid vid Eldrevatn med cykel. Massor av uppförsbacke, men till slut kom jag till sjön i änden på vägen. Satte cyklen där och drog upp till vad jag trodde var toppen. Fin utsikt, men hade den inte varit bättre för höjden lite längre i väst? Klockan var bara halv 1 och jag hade gott om tid, så jag gick vidare. Väl värt besväret, en riktigt fin tur med utsikt ned till östlandet åt ena hållet, långt ut på västlandet åt andra hållet. I princip hela Jotunhemien i norr och Lodalskåpa långt i fjärran i nordväst. Det mesta av jotunheimen från Austabotntind i väst till Mugna och Rassletind i öst. Hurrungane. Lodalskåpa kan skymtas i fjärran. Go west... Sjön där vägen slutar... Eldrevatn på väg tillbaka till min lilla röda bil.

Bare nudler? Jeg synes det høres veldig farlig ut. Risikerer å gå helt tom. Blir været dårlig samtidig blir det ille.

Träffade en engelsk kille vid Ragesluoppal, nära Máze i Finnmark, i augusti. Han hade börjat vid Nordkapp och skulle följa hela E1 ner till Italien. Enda maten han hade med sig var en liten påse med nötter. Han sa att han hade tränat att bara äta en hand full med nötter varje dag. För att spara vikt på säcken... Min frystorkad har aldrig smakat så gott som på denna kvällen



Nei, du vet, sminkebord, dameveske, bind, en 10-12 par sko, siste nummer av KK, krumkakejern, sånne ting vi damer må ha med på tur.

Bildet er fra en nydelig sommerkveld for noen år siden og viser Solbergfjorden innhyllet i tåke, mens Senjafjellene er i tydelig silhuett mot solnedgangen. Var veldig fornøyd med fisketuren eg hadde vært på og bildene eg tok på denne turen.

fra LAVterskeltur på hadelands Østås en sommerkveld/natt for noen år siden. Det er ikke alltid det ekstreme som genererer de største minner. Kaffilars og nyfiska ørret på bålet er veldig ofte det ALLER beste.

Trollheimen er ikke det mest kjente fiskeområdet i landet. Men fisk er det der, og enkelte steder flott fisk også. Skikkelige trollaurer må det her være snakk om. Et av vanna med stor fisk ligger tilgjengelig for dagstur fra Kårvatn. Er et titalls vann å velge mellom, fin fisk i flere, men ett skiller seg ut. Her har fisken ord på seg for å være umulig å få på stang. Det betyr vanligvis to ting. Du må regne med å fiske en god stund for hver fisk, og, fisken der har nok av mat. Og det vet vi hva betyr! Jeg har fiska der to ganger før uten å få napp. Da værmeldinga sa at ukesvis med gråvær skulle bli avløst av sol og varmere vær ble valget tatt. Lang dagstur! Tidlig start, en halvtime kjøring, ferge og ny halvtime med kjøring og vi, dvs jeg og bikkja, var klare til start. Naustådalsfossen er selve kjennemerket her, en tur bortom hører med, før vi tar stien opp langs fossen. Et litt vondt kne, som nå heldigvis er bedre, har lagt en stor demper på treninga etter påske. Og når verden brått blir en lang motbakke kjennes det det godt. Bikkje i vakker natur og tilgjengelig fotoapparat er god unnskyldning for en stopp! Drøye 600 høydemeter senere kan jeg endelig se ned på første vannet. Selv har jeg bare fått småfisk der, men jeg har sett bilder av stor fisk derfra. I dag var det blankt og fint, men slett ikke gode fiskeforhold! En liten bris kommer når jeg er vel nede ved vannet og en liten tass på 250g lar seg lure før jeg går videre. På veien opp kommer brisen mer og mer og framme ved vannet er forholda riktig så lovende! En matbit først og litt avslapping for å kunne ta ei skikkelig økt! Sol og vind er pervoføre. Det blir dermed den som for seg et bad først. Ingenting. Etter diverse slukbytter setter jeg på "ambulansesluken". På første kastet sitter den! Men desverre bare i noen sekunder. Rimelig irreterende! To kast etterpå er det fisk igjen og denne gtangen havner den i håven. Så var det altså mulig. En litt slank 700 grammer. Det er overraskende. Fisken her har ord på seg for å være grisefeit. Konsekvens av en uvanlig sen vår? Eller begynnende overbefolkning? Jeg fortsetter med samme sluk uten å kjenne noe mer. Vinden stilner og noen vak dukker opp. samme sluk i 12grams utgave lurer en 300 grammer. Det skyer over og jeg setter på en rød jensen. 25g. Det funker bra og jeg kan ganske snart håve en halvkilosfisk! Vanligvis setter jeg lite pris på at noen forsøker å rykke ting ut av hendene mine. Enkelte unntak finnes imidlertid og det neste hogget er absolutt et av dem. Et kraftig rykk helt inne ved land gjør det klart at dette er større fisk. Jeg løsner bremsen og fisken er så grei at den gjør som jeg vil. Et langt rolig utras gjør at jeg slipper heftige krumspring på kort snøre. Godspeedstanga, (12 fot 5-25g) viser seg svært behagelig å kjøre fisk på. Demper rykk effektivt og har ryggrad nok til å legge press på fisken. Noen utras senere kan jeg håve fisken. Den klart største jeg har fått i dette området! Vekta er litt skuffende. 1,45kg. Tippet litt mer, men bredda over ryggen manglet. Uansett svært fornøyd med fangsten. Hjemturen legges via et annet vann litt høyere. Det viser seg å være delvis islagt! Ikke mer enn drøyt 900 meter over havet i slutten av juli! Sen vår! Jeg tar noen få kast uten resultat. På turen ned har jeg gleden av å rusle på det som må være en av de mest idylliske stiene jeg har gått på. En fin avslutning på turen! Det er vel ikke så vanskelig å finne ut hvor dette er. God tur. Vannet bør fiskes mer i. Kjent for smellfeit fisk, men som dere ser på bildene stemmer ikke det lengre. Tror også det er mulig å leie hytte ved vannet. Og i alle fall før var det da også mulighet for å sette garn. Det hadde vært et bra tiltak!