Vinnerliste

Dugnadstur til Melands Grønahei. Jeg burde egentlig starte å skrive om turen fra Melands Grønahei til Funningsland. Å komme inn til hytta var ikke «tur», men helikoptertur. Vi, det vil si Egil, Øyvind og meg, skulle inn på hytta for å sette denne i stand til nye gjester. Egil skulle ordne det elektriske, og gjorde det. Vi skulle få på plass sengetøy, og rydde og vaske. For å få inn utstyr og «greier» til hytta, måtte det helikopter transport. Og vi fikk anledning til å få en kjapp og problemfri transport til hytta. Det ble en hektisk halvtime fra vi kom inn, til helikopteret returnerte med varer og skulle ha med ut boss, tomme gassflasker gammelt sengetøy og diverse. Siden vi startet hjemme før fuglene hadde stått opp, kom vi inn til hytta i 10-tiden, og fikk på den måten en hel arbeidsdag på torsdag, og en halv dag på fredag før hjemtur. Det er ikke enkelt å få ordnet landings løyve, og denne gangen måtte transporten skje fra Funningsland i stedet for Kleivaland som er det normale startstedet for turen inn til Melands Grønahei. Vi skulle altså gå fra hytta på Melands Grønahei og tilbake til bilen på Funningsland. En enkel oppgave for vante fjellfolk. De første kilometrene utenfor sti, men fra stølen på Kvanndal på god sti. Jeg har vært med på noen slike turer før, og det er ikke lett å ta seg fram utenfor sti i ukjent terreng. Det tar tid, og krever gode kartkunnskaper. Vi hadde tid, men kartkunnskapene var det verre med. Eller, ikke så mye kunnskapene i seg selv, men det å ta tid til å bruke det vi kunne… Vi rotet oss vekk. Ut f ra hytta tok vi mot nord. Vi skulle følge myrene bortover mot Maridalen, og videre mot Kvanndalen og stølen der. Nå er alle myrer nok så like og det er ikke helt lett å de hvor høyt vi var. For den saks skyld viste vi jo egentlig ikke hvor høyt opp i lia vi egentlig skulle. Det ble litt frem og tilbake, opp og ned, med et lite fall i bratte lia, før vi kunne se ned i Kvanndalen. Tjoravannet og elva ned mot Kvanndalsvannet gjorde at vi var helt sikre på hvor vi var. Å gå til stølen tok bare tid. Det var skikkelige benker på stølen. En ypperlig plass til å se på kartet. Her var vi, og her hadde vi gått, var omkvedet… Jeg sjekket ikke hvor vi skulle. Vi skulle jo bare følge stien. Og det gjorde vi – i feil retning. En enkel sti å følge. Det hadde gått folk og sauer tidligere på dagen. Nå kunne vi sette opp farten. Men i den bratte bakken mot Liarstrandvannet, gikk det endelig opp for oss at vi var på feil sti. Og tok mot nord for å finne den riktige. Før vi kom så langt, fant vi en annen sti. Godt nødlet og i riktig retning. Egil tok en sjefsbeslutning. Vi fulgte denne over Kurvabrotet, ned mot Olaslått-tjønnet og videre ned Daudardalen til Liarstølsvannet. Som vi måtte rundt før vi kunne ta fatt på siste bakken ned mot bilen. Vi valgte selvsagt feil side av Liarstølvannet, og fikk pent gå noen meter ekstra… Stien fra Kurvabrotet og nedover, var enkel å følge, og det var bare enkelte plasser som bød på litt vansker. Det var noen trær og steiner som sto i veien… Og noen bratte lier som måtte forseres. Vi kom – velberget – ned. Les hele artikkelen

Fargerikt på Storwarz (Røros) selv om himmelen er grå. Nydelig dag ute etter en uke i utmattelseståka.

Kom akkurat hjem fra en 5 dagers tur i Dolomittene i Italia. Turen var basert på såkalt ''Via Ferrata'' klatring gjennom stålkabler som man sikrer seg i. Veldig trygt og enkelt opplegg. Vi hadde utgangspunktet å bestige rundt 5 topper med høyde opptil 3 500 moh. Reiste gjennom det norske ekspidisjonsseslskapet ''Hvitserk''. Blant den vakreste turen jeg har lagt ut på og kan varmt anbefale videre. Seriøst opplegg med mye inkludert i en rimelig pris. Vår lokale guide ''Jackamo'' En person som har valgt å ikke knytte seg til familie men heller dedikert hele livet sitt rundt klatring. Virket til å være den lykkeligste mannen i hele Italia.

Topptur og fisking i Fyresdal! Etter en travel uke på skolen er det alltid godt å komme seg til fjells! Denne helgen gikk turen til et av Fyresdals høyeste fjellpartier. Helt i starten av turen Fra Arendal tar det omtrent to timer å kjøre til Fyresdal, og derfra er det ca 20 minutter til parkeringsplassen der en går mot fjellet Roan (noe som kan være greit å vite er at på den siste biten er det 50 kroner i bompenger). Forrige tur jeg hadde i Fyresdal, var jeg lengre sør. Denne turen gikk helt nord i Fyresdal over fjellet Roan og videre mot vannene på nedsiden av Roan. Her har jeg aldri fisket i før, så det skal bli veldig spennende. Denne var det nesten at jeg trøkket på! Første dagen rakk jeg ikke stort mer enn å gå i omtrent 30 minutter oppover på den merkede stien som til slutt fører deg helt opp på toppen. Underveis måtte vi lete etter en DIGER leirplass. Det tok en god del tid å finne leirplass, det skulle nemlig komme rundt 15 ungdommer og noen voksne opp hit dagen etterpå. Gjengen som kommer er en tur/frilufts gruppe som jeg er med i, og denne gangen skal de bli med en tur opp på Roan. Alle folk som har litt turerfaring vet at det ikke er lett å finne teltplass til tre lavvoer og to telt! Etter en god stund med leting fant jeg en grei plass som lå ca. 800 meter over havet, en fin plass å ha base camp. Regnbuen er vakker! Før mørke kom for fullt hogg jeg ned et par tørre furuer fulle av tyri som skulle varme godt. Etter noen herlige, stille og fredelige timer rundt bålet var øynene mine så trøtte at de når som helst kunne lukke seg, og da er det jammen på tide å krype ned i posen. Neste dag gikk havregrøten ned i en fei, dager på fjellet må bare utnyttes, spesielt i dette været! På vei oppover tidlig om morgenen På vei oppover tok jeg meg kun tid til noen svært korte stopp, hvor jeg knipset litt av utsikten, den var bare helt fenomenal! Omtrent halvveis her, utsikten blir bare bedre og bedre! Klokken var ti på morgenen når jeg passerte Roan i høy fart, Snart oppe for å så gå et par hundre høydemetre og et par kilometer ned på platået hvor det finnes et tosifret antall fiskevann. Oppe ved varden! Da jeg hadde kommet ned spiste jeg en kjapp lunch og monterte stanga. Denne gangen valgte jeg å begynne å fiske med lillauren spinner i kobber. Monterer stangen min Etter få kast kjente jeg svake napp i enden av snøre, det måtte være fisk. Da jeg hadde sveivet helt inn fulgte en fin ørret på over halv kiloen etter spinneren, den ville ikke bite. Fra et av vannene på Roan-platået Jeg flyttet meg til neste odde hvor det beit på to litt mindre ørreter, herlig! En av de første ørretene på turen I de neste vannene fikk jeg også bra med fisk, mistet noen, men totalt åtte på land. Det ble ikke mye tid til fisking, jeg måtte jo gå helt tilbake til parkeringsplassen hvor turen begynte for å møte tur gruppa. Noen av de åtte som ble dradd i land Syv blytunge kilometer var tilbakelagt og jeg var nede hvor turen startet. Jeg la fra meg alt jeg ikke trengte i leiren som fortsatt står oppe, slik at jeg hadde god plass i sekken. Moro å se alle som kom, og opp til leiren måtte jeg være pakk-esel, flere soveposer, underlag og en lavvo ble pakket oppi den lette sekken som plutselig ikke lenger var lett. Da jeg og en hel gruppe med folk var oppe ved leiren igjen, tok det litt tid å sette opp lavvoer, telt og hente ved. Bålet ble tent tidlig og sitteplassene rundt ble utvidet, nå var leiren klar for litt flere folk. Leiren Det ble en sein bålkveld med grilling og masse søtsaker. Dagen etter ble lavvoene pakket sammen og frokosten unnagjort, det var tid for topptur! Alt utstyr som vi ikke trengte ble lagt igjen litt gjemt, det er ikke vits i å bære mer enn man trenger. Jo lenger opp vi kom, jo bedre ble utsikten, jeg vil si at utsikten var enda bedre denne dagen! Tempoet oppover var ganske så raskt, det ble gjort korte stopp underveis for å nyte utsikten. Etter en og en halv time gåing var toppen like ved, her var det ikke et eneste tre å se! Utsikten var helt ubeskrivelig, jeg anbefaler dere som leser sterkt å ta en tur opp hit! Gaustadtoppen i det fjerne Mot sør-vest ligger det en veldig fin dal med noen flotte vann (Valevatna), jeg har hørt at det skal være fin fisk der også, det får bli en av neste års vårturer. Vi gikk litt lenger nede i terrenget, så vinden var rolig, og der det var fint å spise lunch. Det fine med nedstigningen er at man ikke trenger å snu seg for å se på utsikten, den er bare foran deg hele tiden. En litt negativ ting meg å gå nedover er at det ofte kan være like tungt, spesielt når det er veldig bratt. Vel nede fra et av Fyresdals høyeste fjell (om ikke det høyeste) skulle det faktisk bli digg å sette seg i bilen. Det ble mye gåing denne helgen, noe som er god trening, pluss at jeg syntes det er gøy! Fisk ble det også, men bare to timer fisking. En ting jeg har glemt å nevne er at fisken jeg fikk var rød å fin i kjøttet, flott fjellørret! Flott fjellørret! Fyresdal skuffer aldri, hit kommer jeg helt sikkert tilbake! Les om andre turer i området her!

Topptur og fisking i Fyresdal Etter en travel uke på skolen er det alltid godt å komme seg til fjells! Denne helgen gikk turen til et av Fyresdals høyeste fjellpartier. Les hele rapporten her!

Opp på Damsgårdsfjellet, 7-fjellsruten baklengs til toppen av Nygårdslien, så opp Gravdalsfjellet og ned til Viggohytten. For et år siden var det her kun en branntomt, før vinteren kom var det en grunnmur på plass, og nå begynner det å se bra ut i kveldssolen: Kom meg videre ned til bussholdeplassen i Nipedalen i rolig tempo. Vurderte i går å gi beskjed om at jeg kom til å avspasere i dag for å ta en biltur til Sognefjellet og en kort 2K-tur opp til Steindalsnosi - men droppet det. Angret meg på jobb i finværet i dag, men trøsteturen i kveld avslørte at det var like greit. Hadde en overtråkk på søndag som jeg ikke har kjent mer til, men med litt belastning begynte ankelen å verke ganske fort. Har jeg skikkelig flaks, kan det bli verkefri ankel og like godt vær om en ukes tid (eller to)

Vært på skoletur til Godøysund de siste tre dagene. Så fantastisk flott område, og så fantastisk skoleklasse!

Topptur og fisking i Fyresdal Etter en travel uke på skolen er det alltid godt å komme seg til fjells! Denne helgen gikk turen til et av Fyresdals høyeste fjellpartier. Les rapporten her! Du kan også leste andre rapporter fra samme området her!

Nydelig høstvær her sør på sør-vest landet, så ble t-skjorte og kortbukse opp til Husefjellet i Lund kommune. Turen går nesten rett fra E39, så hvis noen er i området så kan jeg anbefale den. Jeg mistet jo stien og begynte å vandre over en myr og opp blåbærkratt, men fant fram til slutt og fulgte stien greit ned igjen.

https://tv.nrk.no/serie/dagsnytt-atten-tv/NNFA56090816/08-09-2016#t=50m1s

Fikk mulighet til å ta en overnattingstur. Valget ble nærområde, reiste ut på ettermiddagen etter at pliktene var unnagjort. Fra Sundvolden kjørte jeg ca 6-7 km mot Åsa. Ved ferista er det parkeringsplass. Turen er merket meget bra. Link turbeskrivelse fra ut.no Link til lommekjent.no Bratt og løst, men wire til og holde seg i siste stykke. Er nok luftigste turen i hele Nordmarka. Ifølge iPhone er turen 75 etasjer opp. Hadde tenkt å overnatte på øya, men mye vann, gjorde at jeg ikke tok sjangsen på å hoppe fra stein til stein ut. Valgte å overnatte ved Migartjern, grunt vann med mye siv og planter. Vondt å fiske, så ikke vak, og fikk heller ikke noe fisk. Mye vind i perioder, men Trolltiden gjorde jobben. Våknet opp til nesten helt klar himmel. Etter en god frokost, pakket jeg sekken og gjemte den i skogen. Gikk opp bratteste stien til toppen av Gyrihaugen. Flott utsikt på toppen. Her kan man se "hele væla", dette er Nordmarkas desidert beste utsiktspunkt. Gikk så ned igjen på nordsiden. Fant igjen sekken, og trasket mot Skardtjernet. Flott rute som er en del i bruk, de fleste går denne veien ned, og Skardsveien tilbake til bilen. Jeg valgte å følge åskammen bortover, denne stien har et flott utsiktspunkt og er litt trolsk. Det er et naturreservat og stien er ikke ryddet for trær etc som ligger over. Lite brukt og møtte heller ingen på turen. Fulgte stien nesten til Retthella, før jeg tok gamleveien ned til mot Sundvolden. Beskrivelse fra 10 på topp Starten på turen, den grønne pila viser at det er en 10 på topp tur. Utsikt på toppen av Mørkgånga, som du ser på fjorden var det en del vind. Holdt telefonen utenfor kantenog tok bilde nedover. Det bilde alle må "ta". Tittet opp og lurte på om jeg skulle ta de 130 høydemeterene opp. Beste teltplassen var nesten midt i stien. men ikke folk - så jeg tok sjangsen. Øya i Migartjern sett fra Nord. Helsport Trolltiden syns ikke mye i skogen. Her er det et steinbord og steinstoler for å raste ved vannet. "Veien" ut til øya. Beste fiskeplassen er nok ute på øya, her er det også plass til et lite telt. Dessverre var vadeskoene hjemme. Iphone 6S sliter i mørke med å ta bilder. Våknet til sol og flott utsikt. Utsikt over Hole/Røyse Migartjern rett ned og utsikt mot Kongens utsikt/Krokkleive. Turen fulgte åskanten bortover. Finnemarka i bakgrunn. Hønefoss/Ringerike Dette viser grovt ruta jeg fulgte,

Siden jeg våkner så altfor tidlig, benytter jeg ofte anledningen til å lese en tråd fra A til Å. Og det er interessent å se hvor forskjellige vi er tankegangen, og siden dette er et diskusjonsforum er det alles soleklare rett til å komme med sine synspunkter. Og i dag var turen kommet til "mursteinen", og vil gjerne komme med noen synspunkter før kona, eller bestyrerinnen som ReJohn kaller sin, annonserer frokost. Nok en unødvendig redningsaksjon?! Å prøve på å gi en entydig definisjon på begrepet "en unødvendig redningsaksjon" er ikke lett. For det det ofte er snakk om er "en nødvendig redningsaksjon", som er unødvendig ble utløst, fordi noen hadde overvurdert egne krefter og la i vei uten nok utrustning. Redningsaksjon - unødvendig vs nødvendig. Vi kan godt definere en redningsaksjon for unødvendig, når den blir utløst ved at noen er for trette til å returnere for egen maskin. Men vi som erfarne friluftsmennesker må passe os vel for å sette en person fra mer eksotiske strøk i samme bås. Vi må aldri glemme at det en gang var første gangen - også for oss - at vår utrustning var "Susp, stråhatt og VG". For å utdype: Når en uerfaren person går tom for krefter, er sulten, våt og kald, og mørket kommer sigende, er det kanskje ikke så rart at de presser 911 knappen? Så kan man godt spørre seg i ettertid?: "Var redningsaksjonen unødvendig"? Svaret kan like godt bli det motsatte, den var nødvendig! Men det som både unødvendig og uansvarlig var at vedkommende la ut på tur dårlig utrustet og i ditto form. Definisjoner. I ettertid vet vi hvor vanskelig det er med definisjoner. I en rettsak henviser aktor til den og den lov som er brutt og at tiltalte derfor er skyldig, noe forsvareren avviser, ofte med samme lovanvendelsen, men med motsatt fortegn - og hevder at hans klient er fullstendig uskuldig --------------------------------- Allemannsretten. Ser også at begrepet allemannsretten er et argument i debatten - og for noen er den hellig, gratis og ukrenkelig. I utgangspunktet er dette sikkert riktig, men hvorfor skal allemannsretten være til hindrer for at "en unødvendig redningsaksjon" ikke utløser et erstatningskrav? I så fall synes det for meg at det her er en utakt med resten av samfunnet? Det er ingen som hindrer deg å hive nedpå 8 halvlitere men om du er å feil plass og behovet for å lette litt på trykket medfører det lett et klekkelig beløp til Siv Jensen. Fjellvettreglene som rettesnor? Om man også fulgte de enkle fjellvettreglene, eller i det minste deres intensjon, kunne mange redningsaksjoner vært unngått. I tillegg burde det vært et krav om obligatorisk reiseforsikring. Det ville sikkert ha utløst en rekke regressaker, men da hadde den samme Siv sluppet å punge ut. --------------------------------------------- Burde vite - måtte vite. Ett argument som jeg også savner i debatten er "Burde vite" og "Måtte vite". Men igjen det er sikkert ikke lett i etterkant å ta det for gitt når ett eksemplar av "homo sapiens" fra et mer eksotisk strøk hvor ofte et lendeklede og slippers er nok, ikke skjønner farene som truer i den norske fjellheimen. -------------------------- Og siden jeg har fått opp dampen. Da gullgraverrushet i Amerika var på det verste sent på 1800 tallet fikk ingen dra uten at vedkommende kunne dokumentere at de hadde den pålagte utrustning i orden. Og ingen får vel legge ut på en ekspedisjon til Svalbard uten for eksempel nok snublebluss. En turist ble dømt for dette, det var ingen nåde selv om deler av hans legeme var med på å stille den verste sulten til en isbjørn. -------------------------------- Sier jeg som, i likhet med Kjell Iver, har utløst 911 knppen og ble hentet av Luftambulansen. Ingen spørsmål om nødvendighet og intet krav om å trekke kortet. Et deilig land å bo i. Og nå er det frokost - helt nødvendig, selv om to skiver med gauda nok er unødvendig.

Gikk på tur over vidden i Bergen i dag. Endelig skikkelig godvêr!

Liten kveldstur til Konges utsikt ovenfor Sundvolden, med utsikt til Tyrifjorden, Hole, Ringerike, Norefjell, Vikerfjell. Ble også en tur innom Abortjern for en rast og litt fiske. https://no.m.wikipedia.org/wiki/Kongens_utsikt

I natt var vi tilbake i hus etter 2 måneder i Børgefjell

Innlegg nummer 900 ble postet på bloggen i går. Det var bl.a. om en rimelig sur dame jeg møtte på tur

Siden denne tråden handlet om turmat så kan jeg nevne et par favoritter. Turmat trenger ikke stekes på pinne eller blandes med vann i en pose. Det er ikke vanskelig å lage god mat ute i naturen hvis man bare har en steikepanne og kanskje en gryte. En god biff veier ikke mer enn et par pølser og hvis den vakuumpakkes så holder den lett et par døgn i sekken. (Indrefillet importert fra pampasen i Argentina eller Uruguai koster vanligvis ikke mer enn ca. kr. 200,- pr. kg.) Råstekte poteter, enten skåret opp med ostehøvel eller i små terninger smaker godt til biff og er lette å lage til i en steikepanne. Stek biffen først og la den hvile seg 10 - 20 minutter mens potetene stekes. Hele sjalottløk forsiktig stekt i pannen med litt honning eller sukker setter prikken over i-en. Og vil man ha en saus så kan jo den lages fra en pose eller kanskje jeg tar med en av mine ferdige favoritter som f.eks. en rødvinssaus fra Jacobs favoritter eller en Whiskysaus fra Knorr. (Vet ikke om den selges i Norge, jeg har et solid lager som ble kjøpt i Danmark.) Eller en enkel turwook. Løvskåret biff stekes raskt i varm panne Valgfrie grønnsaker i strimler eller små biter stekes / sauteres raskt i stekepanna. Bland kjøtt og grønnsaker og tilsett en ferdig østerssaus eller f.eks. en eller to poser fra Blue Dragon. Spises med ris eller nudler. Ellers finnes det mange forskjellige måter å tilberede fisk på når man bare har et bål og en stekepanne eller en gryte. Pakket i folie, pakket i et tykt lag myrmose, på spidd over bålet, hengt på et trestykke eller en kvist ved siden av bålet, varmrøkt, kaldrøkt eller kokt.(Stor fisk er det enklest å dele i stykker og koke.) Her er det bare fantasien som setter grenser, men jeg spiser aldri rå fisk samme hvor moderne det er. Jeg tar aldri rå kylling med i sekken. Bakteriebombe som kan bli dårlig på noen få timer hvis du er riktig uheldig.

Jeg har vært på tur, og kom hjem fredags kveld, og ikke sett ditt innlegg. Du er antakelig alt på tur, men likevel. Jeg har ikke gått hele turen fra Børsteinen til Sandvatn langs merket sti. Men det jeg har hørt fra folk som kommer denne veien nå, er at det er minst to timer kortere enn mot Langavatn (Det stemmer med tiden over Strålaus.). Det tar likevel opp mot 7 timer Så din gjeng som brukte 9 timer til Langavatn var "omtrent" på "normaltid". Det har kommet folk til Langavatn som har brukt 11 timer på denne turen.

En høstdag av de sjeldne. Etter to dager i regn, mens YR snakket om sol og noen få byger, måtte jo YR til slutt få rett. Søndagen ble helt annerledes enn fredag og lørdag. Helt fra morgenen av skinte sola. Tjernet utenfor døren var speilblankt. Det ble en av disse morgenen i heia som jeg bare drømmer om. Og jeg skulle over heia til Flørli. Det er en tur jeg har tatt mange ganger. Men selv om det etter hvert har blitt noen ganger totalt, har jeg ikke tatt turen før i år. Det var jo meningen at Broderen og Ådne skulle være med. Av forskjellige årsaker valgte de å ta over haugen til Hunnedalen og hjem. Jeg ville bli alene over heia. Her har jeg gått alene i 30 år, og tatt denne turen et titalls ganger uten følge. Likevel er det med en viss engstelse jeg ser fram til å starte. Det merkelige er, at så snart jeg kommer meg avgårde, er det helt greit. Selvsagt går jeg forsiktig, og sikrer der det er mulig, men jeg er ikke «engstelig». Det er bare kjekt å være på tur. Og denne dagen var så bra som det gå å få det. Sol og litt sommertemperatur. Helst ikke så varmt at det ble et problem oppover – med sola i nakken. Helt øverst, i starten var vinden kald. Som nevnt har jeg gått opp bakken mot Jomfruvannet noen ganger, likevel klarte jeg å rote meg vekk fra stien. Mangel på konsentrasjon får jeg kalle det. Jeg fulgte sauetråkket til jeg plutselig var uten sti og merker. Det ble tungt rett opp lia i lyngen – til stien, som jeg selvsagt viste hvor var…. Det er fint oppe ved Jomfruvannet. Blå himmel, blått vann og høstfarger i marka. Bekker og myrer, som fortsatt var bløte og tunge å gå. Stien blir jo fort full av gjørmehull, så det ble litt hopping og vandring utenfor sti. Det siste stykket opp mot vannet, er stien lagt om slik at elva krysses lengre nede. Gammel og sta som jeg, følger jeg selvsagt den gamle stien. Og til de som mener merker og sti vil vise lenge i terrenget, kan jeg opplyse at den gamle stien ikke var lett å følge. Den var for det meste bare et utydelig tråkk i terrenget. For folk som ikke har gått der tidligere, vil det være vanskelig å finn fram. Her oppe i høyden åpner terrenget seg opp og det er mulig å se langt ut over heia. Jeg stoppet opp og tok inn utsikten – for å spare minnene til de mørke og triste vinterdagene. Dette var en dag å huske. Det er litt trist å komme ut på den gamle anleggsveien over Flørlivannet. I gamle dager, for 3-4 år siden, var dette bare en kjerrevei overgrodd og lite i bruk. En kjekk vei å følge nedover mot demningen og Flødalen. Nå er veien oppgradert til anleggsvei. Det er ikke lange biten ned, før stien igjen tar ut i terrenget heldivis. (Veien fører mot en stengt tunell.) Over flyen ned mot Flørli går det kjapt – slak nedoverbakke og god sti – bortsett fra at sorpa var dyp og sleip enkelte plasser. Jeg krysset ånå på den vanlig plassen, og kunne godt ha stoppet for en liten dukkert i elva, men kleggen var for innpåsliten… Bakken ned mot sjøen er lang og bratt. Det er fortsatt rester av den gamle stølsveien, men mye av stien er i dag rasert og det er grus og stein som dominerer. Det er nok et resultat av alle de som går dagstur i trappene og ned stien. Å komme til Flørli er helt greit. Det er vask og do tilgjengelig, sammen med brus og is. Kafe`en holdt heldigvis fortsatt åpent. Det tar fortsatt en god time ned hurtigbåten før Lauvik er i sikte. Men den timen sitter jeg i en god stol, temmelig mør i beina etter noen timer over heia. Les hele artikkelen

Her er våre 8 huskyer ute på trening. Da vi har gått til anskaffelse av en atv går treningene som en lek. Slutt på kranglete vogner og utallige turer med sykkel/sparkesykkel. Men det er mye artigere å kjøre slede om vinteren enn å humpe rundt på de gamle tømmerveiene i Pasvik.

Må vel huske på å betale jaktkort i det området man skal jakte og. Hilsen en som vurderer å ta friår siden det er så få ryper å se...

For lenge siden skaffet jeg meg en stor lavvo bunnduk fra "ikke øverste hylle". Billig, solid og tung. Av denne har jeg sydd bl.a. pakkposer, "jervehi" (når jeg hadde bikkje) og bunnduk. Jeg la ut stoffet på bakken, satte teltet oppå og "tusjet" rundt teltet. Nå hadde jeg et greit omriss av teltet. Satte også et tusjmerke ved alle teltets pluggfester. Deretter var det bare og klippe etter tusjstreken, brette duken 2x - 3x inn og sy kanten. Hvor mye, eller mange ganger du bretter avhenger av hvor mye innenfor teltets ytterduk du vil ha bunnduken. På telt hvor glippe mellom duk og bakke er stor, ville jeg hatt bunnduken godt innenfor. Sydde også fast hemper av samme stoff der tusjmerkene til pluggfestene var avsatt. I disse hempene festet jeg elastisk strikk. Og så var den klar til bruk. Bruk: Strekk ut bunnduken og plugg fast (sett plugger halveis ned). Fram med teltet og begynn montering på vanlig måte. Alle plugger er nå der de skal være og med en løs plugg i hånda starter plugging av selve teltet. Ned med plugg gjennom teltets pluggfeste og inn ved siden av bunndukens plugg som så tas opp og sånn fortsetter du rundt teltet. Vær oppmerksom på at de litt rimeligere duker ofte har forskjellig ut/innside. Dette er greit å finne ut av helt i starten av prosjektet. Duken jeg har har en glatt utside og en belagt innside. Den glatte siden mot bakken og den litt mindre glatte mot teltets bunn. Da elimineres noe av problemet som @Kjell Iver beskriver med at dukene sklir mot hverandre i skrått terreng. De første bunndukene jeg lagde fulgte ytterteltets omriss. De jeg stort sett bruker idag følger innerteltets omriss. Dette gir litt mer kondens, men er sikrere iom at jeg ofte bruker brenner i fortelt. På plussiden kan noteres god beskyttelse av innerteltets bunn og likeså noe beskyttelse fra skarpe gjenstander på bakken som kan true skjøre oppblåsbare liggeunderlag. Fordelen med å sy selv er at du får det akkurat slik du selv vil ha det og det hele er gjort på noen få timer. Lykke til.

Takk for nok en fin turrapport fra deg. Du leverer gode tur og bilde beskrivelser fra de forskjellige områder du besøker. Veldig bra å få se nye turområder for de av oss som stort sett reiser tilbake til kjente trakter. Takker så mye.

Skitt jakt,jeg hadde prøvd å få til en tur på skytebanen og skyte noen skudd før jakta, hvis det fortsatt er noen som er åpne. De fleste bruker vel å stenge på denne tida.

Du skriver godt Isak! Tror nok det blir en tur til Roan neste år.

Liggeunderlag Exped Synmat Pump 9 LW, Stekepanne MSR Flex Skillet, gassbrenner MSR Pocket Rocket.

svær jævel dagens fangst "blofæsjk" liten pause mot hjemturen så i bilen.. og sånn går dagene:)

Jag brukar inte skriva inlägg i forumet här men läser gärna och mycket, framförallt för att få mer information om mina resmål. Nu har jag varit en månad i Finnmark för att skriva en vandringsguide om E1 mellan Kautokeino och Nordkapp. Här är några tanker och funderingar om Finnmark och min resa En månad på Finnmarksvidda

Jeg har kjøpt boka. Men har ikke lest den enda bare små blad i den men det virker som det er en god bok 📖

Sikkert en fin tur. Jeg har ikke gått denne veien før, men det hadde vert interessant å prøve. Men jeg skal på tur neste helg. Børsteinen til Sandvatn og så videre til Hunnedalen. Jeg har gått Børsteinen Langevatn en gang, men har du gått Børsteinen - Sandvatn? Denne turen er oppgitt med forskjellig lengde alt etter hvor du ser. Planleggings-kartet til Turistforeningen sier 5 timer, men UT.no sier 7 timer. Da jeg gikk Børsteinen til Langevatn hadde jeg med en gjeng ungdommer i konfirmasjonsalderen og vi brukte 9 timer. Jeg vil anta at jeg ville brukt ca. 7 timer alene. Disse turene, til Langevatn og til Sandvatn ser ganske like ut på katet og jeg vil anta at de tar ca. like lang tid. Men spørsmålet er om du har gått denne turen?

Ha ha, Da jeg så overskriften trodde jeg først at det var en slags spikertelt!😀 Hilsen Elgen

Nå er også del 1 av turen lørdag kommet i bloggen. Ble det Anda fyr? Ja, det ble det faktisk. Den har stått på lista i mange år, endelig klaffet det med å komme seg dit. (Det er ikke et sted jeg padler alene til.) Hele innlegget er i bloggen HER.

3 kommuner, 2 kommune topper, 17km. 4 1/2t.. Kjørte til øyungen hyttefelt(Ringsaker) og gikk derfra, mot danseren og rondanestien. Denne følges en bit før man tar av mot tuva, Ringsaker høyeste topp på 1090moh. På toppen der var det i grenseland med shorts og gjennombløt t-skjorte. 14grader og lyngen slo i vinden.. Fortsatte rask videre på stien mot tatrungskampen. Jeg skulle østover mot Stor-elvdal, men der var det ikke noe sti, men mye myr var det.. Hadde jo sporet fra en eller anna fremme på ut.no appen(4G langt til fjells her..) han hadde vært frempå og prøvd seg et par ganger, men gjort retrett så jeg. Men så tidlig at det skulle gå ann og komme over på nedsiden av de to største kulpene, og mellom de verste myrene. Det var bare og finne ut hvor en skulle skjære av stien. Terrenget er jo ganske likt, så fant ut at det var greit og ha noe og holde kursen etter. Ca 100 meter fra stien sto det en typisk steinblokk og på ryggen mot hemmelkampen var det flere varder og blokker og sikte etter. Kom over tørrskodd på 17minutter/1km. (brukte tracking) Man ser partiet lett på kart da terrenget flater ut og holder seg rundt 1050 meter. Og som skrevet de to største kulpene syntes godt. Så da var man i Stor-elvdal, fin utsikt mot Jotunheimen, rondane og Alvdal Vestfjell. Og selvsagt sørover med mistberget og skreia som de mest karakteristiske. Fin sti på ryggen sørover mot hemmelkampen, noe blokk/sva terreng som var best og slippe seg på nedsiden av. Gikk høyere i terrenget mot hemmelkampen og der er det en del opp og ned pga av isbreen har skura "litt" i fjellet.. Sørsida av hemmelkampen, der hvor Ringsaker, stor-elvdal og åmot møtes er åmot høyeste punkt, 1063moh. Derfra er det rene motorveien ned mot svartkampen, fin hardpakket sti med jord dekke. Oppe på svartkampen mista jeg stien av enn eller anna grunn. Fortsatte sørover men mere vestover. Sjekka GPS. Var kommet for langt vest. Så mere østover igjen. Hvordan stien ble borte for meg skjønner jeg enda ikke for det var jo 2 felts saue sti når jeg fant den igjen.. Fint sti siste 4km, bare og holde seg østafor den største myra på sør-øst enden av øyungen. Mye stier på kryss og tvers her! Igjen på rondanestien noen meter før stien går mot parkeringsplassen.

Ser jeg har glemt å legge ut siste bloggen, som er en kort tur Stø–Skipssanden. Men en herlig sensommerkveld med alskens farger, og morran var heller ikke så verst. Alle bildene i bloggen HER. Vanskelig å velge ut bare ett som smakebit her, men vi får prøve med dette:

En kort tur i dag - har i det siste hatt noen morgener med en vensterhæl som er vond å trå på, så jeg har roet ned litt for å forebygge en eventuell utvikling i retning av Plantar fasciit. Men finværet i dag måtte brukes til en liten tur Jeg og en turkompis fant ut at ingen av oss hadde gått på Askøy, så da ble det en ganske lett tur på godt og vel 5 km, opp til Kolbeinsvarden 231 moh og innom Storevarden 217 moh (forhenværende 7-fjells-fjell) på tur ned. Turen oppover til Kolbeinsvarden gikk veldig greit, og vi var langt fra alene - det var vel 12-15 personer på toppen. Litt mer kronglete mellom Kolbeinsvarden og Storevarden, bommet på stien et par ganger og måtte tilbake - og her og der var det dyvåt myr, mens andre steder var det klyving med utlagt tau. På Storevarden var det flott utsikt og mye mindre folksomt - etter at vi tok av hovedstien ned fra Kolbeinsvarden, møtte vi faktisk ingen før vi var ned på veien igjen Utsikten mot Bergen fra Kolbeinsvarden: Utsikten mot Bergen fra Storevarden: Så da er vel "Kom deg ut dagen" i boks for min del

Beste terapi er å møte redselen..

Fant dette på nettet. Noe godt å ha med på tur i kalde høst og vinterkvelder Oboy-kuler med havregryn Tilberedningstid: 30min Oboykuler er raske å lage og supergode! De inneholder havregryn og sjokolademelkpulver og har mild sjokoladesmak. Kulene bør oppbevares i kjøleskapet, men kan fint sendes med i lunsjboksen eller tas med på tur. Garantert populære hos store og små! Oppskrift og foto: Kristine Ilstad/Det søte liv. Ingrediens 8personer 150 g smør 2 dl melis 2 dl sjokolademelkpulver 6 dl havregryn små, lettkokte 1 dl melk Pynt 150 g kokos Slik gjør du 1. 1. Bland smeltet smør med melis og sjokolademelkpulver. Ha i havregryn og melken. Rør blandingen godt sammen og la den stå i kjøleskapet i minst 30 minutter. Da vil havregrynene svelle opp og gjøre massen fastere. 2. 2. Ha kokos i en flat suppebolle eller liknende. Form små kuler av deigen med hendene og rull dem forsiktig i kokosen. Det kan være lurt å fukte hendene med vann jevnlig for at havregrynsmassen ikke skal klistre seg for mye til fingrene. 3. 3. Sett Oboykulene på et brett og sett brettet i kjøleskapet til kulene har stivnet. Når kulene er stive kan du ha dem i en kakeboks eller en liten plastikpose som oppbevares kjølig. 4. (Publisert 25.08.2016, endret 25.08.2016)

Jeg har vært en tur i Mykland i helgen og padlet kano, fisk ble det også! Les rapporten her:)

Var på klassetur til Insta Mosevatnet sør ved Folgefonna. Jeg var med begge dagene siden det var flere kajakker tilgjengelig enn studenter. Utrolig fint, selv med rimelig tett tåke.

Er kvalkjøtt nevnt? Godt, lettstekt og billig. I år har jeg foreløpig bare stekt ren biff, men i fjor laget jeg opp en del gryte som jeg frøs ned i porsjoner. Den holdt seg lenger, bare tok den opp frossen når jeg dro av gårde.

Hei. I denne tråden kan vi samle oppskrifter på hjemmelaget, tørket turmat. Del gjerne dine vellykkede oppskrifter her. Diskusjoner om produksjonsprosessen eller mindre vellykkede retter, kan tas i en annen tråd. Hilsen Linda

Fra en tidligere tråd Effekt Tennvæske -20 Tennvæske Gul Fixxa frysepunkt -19c Lampeolje Unitor Chemicals AS -26c HYDRO TEXACO FRITIDSPARAFIN -50c Lampeolje Carix International Services Ltd -26 Shell Parafin Premium -50 blyfri 95 -60 BLÅTIND WHITE SPIRIT -20 http://www.fjellforum.no/topic/18479-frysepunkt-p%C3%A5-parafin-og-tennv%C3%A6ske/