Vinnerliste

Ute av Femundsmarka etter 14 dagers rundtur! Fantastisk fin tur i godt selskap!

I motsetning til i fjor har sommeren så langt vært av det varmere slaget. I fjor måtte jeg vente til godt ut i juli før det var fiskbart i Tafjordfjella. Nå hadde jeg allerede fått rapporter om at det var isfritt på flere steder, og fisken var bitevillig. Det virket jo lovende. Etter å ha studert kartet ble det satt et lite kryss på et vann som har rykte for å kunne huse kilosørret. Sekken ble pakket og rett etter jobb bar det avgårde på ny tur. Værmeldingene var ikke akkurat oppløftende, men det fikk være det samme. Dragningen mot fjellet og fisken ble for stor, og som alltid før turstart var optimismen på topp. Jeg siktet inn på sommerens første storfisk i Tafjordfjella. Det siktes inn på årets første tur i Tafjordfjella. Det er normalt at turen starter bratt i disse områdene. Men dagens etappe var faktisk enda brattere enn hva jeg har vært bort i tidligere, her snakket vi nærmest rett opp. Kanskje en smule overdrevent, men det var sånn det føltes da jeg stod midt opp i "fjellsida". Svetten rant og blodpumpa fikk kjørt seg. Turformen var ikke akkurat på topp enda. Heldigvis var det ikke så langt. Etter en god time kom jeg over siste kneika, og det første fjellvannet viste seg. Det tok ikke lang tid før haspelutstyret var montert med en 8 grams kobber og rød spesial på enden av snøret. Jaggu tok fisken nesten med en gang, en ørret på ca 300 gram. Planen var å gå lenger i dag, men det utgikk. Det begynte å regne og det fristet ikke å kjempe seg lenger oppover dalen i dag. Teltet ble slått opp i det regnværet satt i gang for fullt, og som om det ikke var nok begynte det å blåse. Resten av kvelden gikk med på å ta seg noen runder rundt vatnet med fiskestanga, og ligge i teltet å slumre. Flere ørreter ble landet, men ingen store. Største var vel på ca 4 hekto. En ørret havnet i panna, og i tillegg vart en alt for stor porsjon gryterett inntatt. Da var det bare å krype i posen. Nye muligheter i morgen. Det var jaggu en bratt start på denne turen. Da gjør det godt med drikkepause. Første fisken på land. Akto klar for innflytting. Ikke det største forteltet, men går greit med kokkeleringen om man er forsiktig. Vinden tar seg en liten pause og da kan kaffen nytes med åpen dør. Ikke noe å si på omgivelsene her. Det regnet mesteparten av denne kvelden. Når det regner biter fisken. Gryterett til kvelds. Siste fisken for kvelden, ca 400 gram. Det ble ikke mye søvn denne natten. Vinden tok kraftig og det var ikke lett å få sove i alt bråket. 08.00 på morgenen var jeg oppe. En liten dagstursekk med fiskeutstyr, klær og litt mat ble pakket. Resten av utstyret ble pakket i tursekken og gjemt et stykke unna stien. Solen dukket opp og vinden løyet, det så ut til å bli en bra dag. Nå bar det lenger oppover dalen. Her var det fire vann til som fristet. Systematisk fisket jeg meg oppover, første, andre, tredje og så fjerde vannet. Ikke et napp. Det var da ingen bombe. En liten matbit ble fortært før jeg begynte å fiske meg tilbake. Kast på kast, sluk etter sluk. I det jeg begynte å miste trua, ble en ti grams sølv og rød knytt på sena. Boom! Der satt den. Jeg kjente at dette var fin fisk. Bremsen ble stilt inn akkurat passelig, og fisken får dra ut godt med sen. Bremsen hylte og ørreten gjorde flere desperate forsøk på å slippe unna. Etter hvert ble den sliten, og til slutt kunne jeg ta et godt "Monsengrep" rundt nakken på ørreten og vippe den på land. Vekten viste 900 gram, nesten kiloen! Jeg vurderte et lite sekund om vekten skulle rundes opp 100 gram til, så jeg kunne skryte på meg årets første kilosfisk. Til tross for at jeg er stor tilhenger av å runde oppover, så ble det ikke sånn denne gangen. Ærlighet varer vist lengst har jeg hørt? Jeg får nok flere muligheter til å ta kilosfisken i løpet av sommeren. Godt fornøyd kunne jeg tusle tilbake, heldigvis lå sekken der jeg la den fra meg tidligere i dag. Ikke at jeg var så bekymret. Det ble en siste kaffikok før jeg gikk siste biten tilbake til bilen. Nok en gang hadde Tafjordfjella levert varene. Morgenkaffe med utsikt. Klar for å pakke sammen. Det var fortsatt en del litt snø her oppe. Helt grei utsikt. Her hadde en gassballong tatt kvelden. Ikke mye fisk å få her. En liten lunsj før fiskeriet skulle fortsette. Ny snelle i hus. Kan ikke si det har hjulpet på fiskelykken så langt. Så satt den. 900 gram. Flott fisk. Sekken ligger trygt der jeg la den fra meg tidligere på dagen. Siste kaffikok før turen hjemover starter. Takk for no. Dette får man si var en god start på sommersesongen i Tafjordfjella, en ørret på 900 gram er absolutt innafor. Nå håper jeg at det ikke blir lenge til neste tur. Det finnes mange vann der oppe som frister, og jeg rekker neppe å få prøvd alle før sommeren er over. Det naturlige målet blir å lande en fisk på over kiloen, men om det skjer er vel langt fra sikkert. Hvertfall i heimfjella. Årets langtur er fortsatt under planlegging, og det kan se ut som Børgefjell skal besøkes i år. Men mye kan forandre seg før den tid, en langtur i Tafjordfjella eller Reinheimen hadde vært helt supert det også. Time will show som det heter. Det eneste som er sikkert er at det blir flere turer med haspelutsyret der storfisken skal jaktes, og da skal vekten rundes oppover. Garantert! Se hele artikkelen

Topptur til Storviglen (1561 moh) - kommunetopp i Røros med en venninne. Syklet inn til Ljøsnåvollen og overnattet der før vi gikk på toppen og syklet ut igjen dagen etter. Flott tur i fint turvær. Vi gikk i sol og oppholds nesten hele turen til tross for at det regnet og tordnet rundt oss på alle kanter. Knærne holdt kjempefint, så nå vurderer jeg å dra ned på Stokkanklinikken og peke nese til operasjonslegen som mente at mine toppturdager var over. Ikke så hyggelig at en mann døde av hjertestans 10 min. fra setra omtrent samtidig med at vi ankom.

Roalden ved Senjahopen. Anbefaler virkelig denne toppen til folk som liker å kjenne litt puls. Ikke en topp for tåke og regnvær. Fin sti men litt luftig i enkelte partier. Senjahopen

Etter en regnskyll blir alt så mye friskere. Lukta av bjørk, vier, lyng, blåbærplanter og myr siger inn i nesa og utfordrer sanseorganenes opptakelsesevne. Og med sola som varmet i ryggen var det en fryd å gå inn og opp fjellet. Det var ikke mange på p-plassen denne Søndags morgen og det er veldig synd. For dette området har virkelig noe for alle, enten med små eller store sko. Her kan man selv velge turens vanskelighetsgrad, for etter kun 15 minutters gange kommer du opp til det første "landskapet" ved Fisketjørna. Siden jeg velger å gå på nordsiden av Fisketjørna, så blir det en "snaromvei" til Vådlandsknuten denne gangen, og ikke rett opp. På veien er det mye fin natur å se, som dette treet for eksempel. Det har nok stått der en stund og om det er så glad for å få en frisk rød T på seg vet jeg ikke, selv synes jeg små varder, malte T-er på steiner eller pinner med rød topp er å foretrekke. Broken but still alive På vei oppover ser jeg at blåbærene så smått begynner å få farge, men det er fremdeles litt lavere de er modne nå til dags. Multene derimot er det nok ikke mange ukene til før er modne! Jeg husker på vei ned Hunnedalen i fjor, litt senere enn på denne tiden, hvor det sto en kar ved veien med to fulle 10 liters spann med multer. Så mange er det nok ikke her oppe om noen uker. Eller? Multemyra Rolighetsvannet Så er det bare en liten runde og jeg er på toppen - 800 moh. I dag var det kun meg her, og et par andre som kom etterpå. Fra toppen får du en 360 graders utsikt over hele distriktet som er helt unik. Utsikten mot Madland Utsikten nordøst mot Dirdal Siden jeg nevnte tidliger at dette ble en "snaromvei" så velger jeg å gå tilbake til Madland via Tverromdalen. Det skal bli en av de flotteste nedstigningene jeg har hatt fra en topp noensinne, for denne dalen er så utrolig frodig at det var en fryd å gå igjennom. På bildet skimtes Tverromdalstjørna, om det er fisk vites ikke men neste gang tar jeg med stanga og prøver! Tverromdalen For å illustrere hvor frodig det var, her nærmer det seg slutten av turen og sansene fikk nok en gang en solid dose! Frodig! "Snaromveien" jeg gikk tok ca. 6 timer med god pause på toppen og er i underkant av 2 mil. Raskeste vei opp og ned til Vådlansknuten tar ca. 4 timer og er på 1 mil. Takk til Stavanger Turistforening som tilrettelegger og grunneiere for tillatelser. For å finne ut mer om området, klikk her for info fra UT.no - her er turer for alle!

Ja ja, nettopp hjemme fra tre dagers tur i Lyseheiene. En tur som inneholdt det meste av det som er kjekt når man er på tur. Selvfølgelig hadde jeg glemt både telefon og kamera hjemme, så det ble dessverre ingen bilder bortsett fra de som er inne i hodet mitt. Det startet med biltur til Lysebotn, så ble det "taxi", dvs. en kar fra baseklubben (de som driver basehopping fra toppen av Kjerag) kjørte oss opp til demningen på sørsiden av Nilsebuvatnet. Så ble det spasertur med innlagte fiskepauser inn til Turistforeningens hytte Stakken. Været var vekslende regn og opphold. Det regnet akkurat lenge nok til at buksen min ble helt våt og så var det opphold til den nesten var tørr og så regnet det igjen. Sånn fortsatte det til vi var fremme ved hytta. Neste dag ble det tur fra Stakken til Nilsebu. været var perfekt for fjelltur, passe varmt og passe mye sol. Naboen, turkameraten min, hadde ikke vert her før så han satte stor pris på turen. På Nilsebu laget vi god middag, baconsurret svinefillet med rødvinsaus og sotterte grønnsaker, og drakk opp resten av Cognacen. I dag ble det å "spasere" ca. fire timer tilbake langs sørsiden av Nilserbuvatnet, ned Klegjadalen og frem til veien hvor vi hadde parkert to sykler på veien opp. Deretter ble det en time med nedoversykling før vi var tilbake i Lysebotn. Det gikk en hurtigbåt fra Lysebotn akkurat da vi var klare til å dra, men vi vurderte køen og fant ut at uten plassbestilling så var det nok liten mulighet for å få plass, og da jeg nevnte rømmegrøt og spekemat på Byrkjedalstunet så var saken klar. Vi kjørte veien fra Lysebotn, over til Sirdalen og hjem til Stavanger, og selvfølgelig glemte vi ikke å stoppe på Byrkjedalstunet. "Og alle var enige om at det hadde vert en fin tur."

Litt slappe uker i det siste, mye annet som har stått på agendaen. Men avdelingen på jobb gikk en samlet tur til Naså og Varden i går

Hoppa i seng fornuftig tid i går i håp om og sove til i alle fall kl 08.. 04.15 var jeg lys våken Trøtt var jeg, men og sovne igjen kom ikke på tale. Lå og tenkte fælt på hva en skulle bruke såå mange timer søndag på. Endte men at jeg raska sammen litt kjekt og ha, litt mat, klær og fjellsko. 06.50 kjørte jeg ut fra bensinstasjon med full tank. Svingte til venstre.. 10 km østover, så venstre igjen. Da var det snaue 2 timer rett frem. Bare avbrutt av en stopp på evenstad for og se hvor mye vann det er i Glomma. En stopp for og spise pølse og brus på tjurn kro. Og en siste stopp for og se på denna store blanke elgen oppi Stor-elvdal. Så, Venstre igjen. Opp forbi Sollia og til Sohlbergs plass. Stoppa og kikka på rondane, tok bilde. Fant ut at været var jo slettes ikke værst. Straumbu neste stopp, bytta om og kom i veien 09.50 ca. Så snudde jeg ryggen til rondane og trampa i veien oppover lia, inn i det som er alvdal-vestfjell. BRATT var det, ikke noe mykstart der nei. 470høydemeter på 2.3km var fasiten når jeg kom hjem og fikk kikka på et kart. Jaja, alt er relativt, er jo tross alt fra flatbygda på hedmarken og der er det lite motbakker:p Uansett, på 1180meter var toppen av kneika nådd, og terrenget dumpa litt nedover igjen før det begynte og stige mot 1350 meter. Det begynte omtrent da og hagle, hagl på størrelse med grov havsalt.. På høgda der fikk jeg og nærkontakt med målet, Gravskardhøgda, Stor-elvdals høyeste fjell. 1767moh.( Straumbu ligger på 710ca) Sa var det ned i enda ett bekkefar og oppover mot Gravskardet på 1482moh. Der inne ligger det 2-3 gamle fangstgroper og en steingard som strekker seg over bredden av skaret. Jeg hadde gått og kikka på denna toppen i et par timer, og var ikke helt sikker på hvordan den skulle angripes best. Man kunne sikkert ha gått rundt og til vestsiden og opp den veien for og få en flatere stigning. Og samtidlig få kikka på det som så ut som et flyvrak. Sti var det nå ikke merka på noe kart så den var nå bare og la det stå til. Tok av på skrå i fra fangstgropene og satsa på og komme så høyt som mulig før jeg vendte nesa sør vestover og fortsatte på på skrå oppover.(bilde 2-3) Sånn gikk det frem og tilbake lenge. Var sikker på at detta var en juksetopp, for alt jeg satte beina i rørte seg eller raste nedover:o Haglbygen hadde blitt avløst av regn, Nå ble det snø 2/3 oppe mot toppen. Great! Jeg så meg heletiden rundt under de utallige småstoppene jeg hadde pa turen. Men all den tid jeg var på nordsiden av toppen,sa det ut som toppen delte været i to:) Så begynte det og rumle borte ved Høgronden, den var innhyllet i en lav svart sky. Så aldri noe lyn. Fortsatte oppover og var veldig nære toppen da det rumla til for andre gang, nå nermere. Snudde meg etter lyden, det blinka over eriksrudhøe. Men da var det helgrått, så ikke noe svarte skyer. Været over rondane forsvant nord/østover mot folldal,det måtte være det samme. Tilslutt så nådde jeg nå toppen, innhyllet i tåke og snødrev, den 3juli.. Ble ett par bilder i vest/øst og av varden før jeg satte nesa nedover igjen.. Nå var det ikke kondisen som var hefta, men underlaget. Løse stein heller/fliser som er glatte av mose er ikke gøy.. Sikta meg inn mot der stien krysser bekken og satte utfor. 470høydemeter på 1.4km. Fasiten i bunn var at jeg gikk på ræva en 4-5 ganger. Og at jeg ikke skal på den toppen igjen:p Da var det rast, dvs koke vann og fortsette med real posen i nævan.. Regna gjorde det og nede ved Atna hørte jeg mere tordenvær på vei oppover. Ja, jeg nevnte ikke det. Hadde med 3 pakker real, 2 lå i bilen:O Det gikk, men det er lenge sia jeg har vært såå tom. Uansett, sjarmøretappa igjen, gikk greit, men det tar nok noen dager før anklene har vent seg til flatt underlag:p Rakk hjem til 21.10, med 360km på tripptelleren. Kjørte om venabygdsfjellet og lillehammer hjem:) Planen var og se fotball. Men..

Hva hvis teltet er vått? Jeg har både downmat og synmat hyperlite, og jeg ville ikke lagt dem et fuktig sted. Jeg har prøvd å legge dem forskjellige steder, men jeg ender nok opp med å legge dem i schnozzlebagen. Flatpakket, @Tor-Erik-L-77-style. Ulempen med å gjøre dette med downmat er at den får omtrent 73,8 ganger større volum enn når man ruller den sammen kraft. Mulig jeg overdriver en smule, men kompakt og downmat er ord som en ikke trenger å nevne i samme setning. Mulig jeg har fått dun med ekstra fluff. Kudos til exped for det.

Hadde vært gull om alle som legger ut ting de vil leie ut under salg på Finn torget hadde brukt den siden. Eller blitt skutt i hue. Sjukt irriterende. Eller kanskje best om Finn hadde en boks for ting til leie i tillegg til kjøp, salg og gis bort, but I digress

Ok, solgt! Stikker opp på jentesport og kjøper i dag. Tror faktisk det som plager meg aller mest på tur er at jeg blir så besatt av tanken på at jeg ikke orker gå på do at jeg må på do fortere og mer enn normalt . Dumme blæra blir så ivrig når man tenker på den..

Var en liten tur i Nordmarka etter jobb for å få kastet litt med fluestanga og for å teste den nye fjellstanga(haspel) som er innkjøpt til årets to store fjellturer. Fikk et par solide napp på sluk, men de satt bare et par sekunder. På flua hadde jeg litt mer lykke og fikk opp et par ørreter. Den største var en fin stekefisk på 500g

Den første uken av sommerferien ble tilbrakt i båt utenfor Lillesand. Skjærgården utenfor Lillesand er noe av det fineste som finnes (etter min mening) for båtturister i hele landet. Det finnes tusenvis av supervakre øyer og holmer her. Turen ble super, selv om været varierte kraftig. Fisking ble det mye av, og nesten ti forskjellige arter ble halt opp! Les om turen her: https://isakfriluft.wordpress.com/2016/07/05/en-uke-med-oyhopping-og-sjofiske-i-lillesand/ Her er noen bilder

En 2 dagers i Kanstadfjellene med overnatting på Toralfsbu og Haakonsbu etterfulgt av Senjatur Barden på Senja. Ganske likt Segle som ligger like ved bare mindre trafikkert Breitinden i bakgrunnen. Ser litt liten ut i vidvinkel Breitinden i bakgrunnen 200mm Breitinden Enda et bilde av Breitinden sett fra ''hundeperspektiv''

Film fra sommeren 2015 da jeg padlet gjennom finsk Lappland. Håper den vil falle i smak! Mvh Alex

I august i fjor tok jeg et siste farvel med vann 1307. Men "gammel kjærlighet ruster ikke" heter det i et ordspråk, og når det gjelder 1307 har jeg det sånn. Og det hører også med til denne kjærligheten at jeg nok har tatt et "endelig" farvel med den opptil flere ganger. Og nå er jeg i full gang igjen. Pakkelisten er "ferdig", det samme er menylisten - for 10 dager. Nå gjenstår det å fingjennomgå pakkelisten, og jeg kjemper en lite kamp med meg selv, for jeg synes det er altfor tidlig å tørke mat, kjøtt, løk, gulrot og purre, i tillegg til egg og bønner i tomat. Men om jeg klarer det vet jeg ikke. På den andre siden så har jeg jo dokumentasjon fra et halvt år siden. Og der er jeg nå, og så lurer jeg på om det bare er meg som ikke klarer å vente til det er "rimelig tid" for forberedelsene og drømmene?

Turfoten vekket meg! Kl 0415! Det er nok uroen som melder seg – lengselen etter vidda. Dermed måtte jeg opp og sømfare nettet. Og det var det bare Walla og jeg som gjorde. Jeg sømfarte de meget leseverdige bloggene ti Bjarne HS, men ennå en gang landet jeg på: «The same procedure as every year». Sånn omtrent – hvert fall. Tilnærmet en minnetur – til minne om den første i 1979, 37 år siden. En tur som ble foretatt i nærmest konstant regnvær, i et enkelt tomannstelt, med mengder av kondens. I tillegg var det så kalt at vi måtte sette smørkoppen oppå kaffekjelen for å mykne innholdet. Likevel, i dag 37 år senere er vi samstemte på at ingen tur har vært som den. ----------------------- Har noen synspunkter så tar jeg dem med glede imot. ------------------------ Program: Mandag 1 august: Mårfjord: Synken - Mårbu. Privat skyss Mårbu – Grytekilviki. Der legger jeg klokken vekk og går mot Øvre Gryteliltjønni og fortsetter mot Gunnvaldstjønni, hvor jeg finner et passende sted å etablere leir. Uteblir nordvesten bør det være muligheter for fisk her, Deretter går ferden mot vann 1307, hvor min faste leirplass venter. Det har jeg også et passende vedlager under en heller. j Veden har er gamle paller fra kalkingen. Litt rå, men så har den også ligget der siden 2006 Returen går langs Sletteidvatni, hvor jeg skal se litt nærmere på et gammelt fangsfelt. Så blir det å slite seg opp lia til Vikbekkfjellet og rusle mot Viketjønn – Holken og ankomme Synkenm sånn omtrent 8 august - i år. Høres det bra ut?

Fiske i ferskvann gjøres på samme måte som i alle vann. En står ved vannkanten og kaster sluken, spinneren, eller marken ut i vannet. En bruker ofte litt annerledes sluker i ferskvann enn i saltvann, men det er ingen absolutt regel. Spinnere eller brede skjesluker synker ikke så mye som tynne tunge sluker. Går en i bunn så får en bare sveive inn raskere. I forhold til det og fiske med mark så er det litt forskjellige metoder. Her har du en god innføring i dette. http://ofa.no/FiskeiMarka/Markfiske.aspx

De fleste har vel stæsjet liggende under tarpen og køya, eventuelt hengende i en karabinkrok på selve køya men dekket av tarpen. Stor nok tarp til å bruke den med vegger er vel et poeng her, da skal det mye til at det som ligger under blir vått, hvis det ikke renner langs bakken.

Den har plass til meg, stor sekk og en liten hund i alle fall. Uke 32 kan la seg ordne.

Enig. Men jeg kommer nok til å legge den i teltposen.

Funker som berre rakkeren det her eg synes Gogirl er god, for den er enkel å legge i hop og enkel å reingjere! Krever litt øvelse, men ein får fort teken på det. Eg står på kne og sette den mellom beina, med tuten på gogirl'en oppi tisseflaska. Tisser, riste gogirlen litt og ferdig! Har alltid med ziplock poser; 1 stor til å ha flaska og gogirlen i, samt ein mindre med intimservietter, litt dopapir og antibac! Ver obs på at gogirlen ikkje må vere knekk på eller nåke mens du tisser...da søler du! (Ja...snakker av erfaring )

Flott service!:)

Jeg sendte jakken inn til vurdering hos Arcteryx partner i Norge. De konkluderer med at jakka trolig har en feil med hetta, og erstatter dermed jakka.

Jeg likte også det bildet godt, fornøyd med det Tok sikkert 10 stk, for å få bort refleksen av sola nede til venstre...men det var enten 2 "soler" eller ingen Fint der oppe, men fint her i Bartebyen også ..alt på sin måte

Jeg skulle ønske jeg hadde en sånn bug som gjorde at alt fjellutstyr stod som "utsolgt" i butikken, det hadde vært gull for økonomien min.

Er kvalkjøtt nevnt? Godt, lettstekt og billig. I år har jeg foreløpig bare stekt ren biff, men i fjor laget jeg opp en del gryte som jeg frøs ned i porsjoner. Den holdt seg lenger, bare tok den opp frossen når jeg dro av gårde.

Bilde 1: Vi har ofte med å ta med oss mye god mat på tur, og på den ene turen vi hadde tok vi med oss en hel indrefilèt, så da ble biff med rømmesaus, aromasopp, ris og chips:) Bilde 2: Biff av elg - Viltgryte + tilbehør Og ellers har vi med rømme så vi kan lage rømmegrøt (+ tilbehør), bacon, bønner og egg og melk, dersom det er kaldt. Jeg har også med tomat og agurk, kappet i skiver, drasser gjerne med en sixpack, mannen litt godt på innerlomma, marmallows, pølser og lomper (for enkelthetens skyld), polarbrød, pakke skivet ost, skinke, rødvinspølse, majones, god kaffe, teposer, chips, tursjolkolade, tørrfisk eller tørket vom til hunden, makrell i tomat og sikkert mye mere jeg ikke kommer på. - Rene luksusen når vi skal hjem, og bagasjen er mye lettere;)

Jeg snubler alt for ofte til å kunne gå slike steder på vanlig vis. Flotte bilder! Selv var jeg ute på vannveien igjen i helgen. Skulle egentlig rusle meg opp på en liten høyde etter padleturen, men været dro sånn over at det ble liten vits. Men padleturen ble nærmest ei treningsøkt i motvinden, så det var kanskje like greit egentlig. Friskt var det i hvert fall, er det ikke så man sier. Alle bildene ligger HER i bloggen.

TURRAPPORT DEL TO - Joda, jeg både dro og kom velberget hjem igjen. Og sekken ble den lettere etter at jeg la ut min pakkeliste til offentlig vurdering? ikke et gram! Heller 1 kg tyngre, ikke fordi jeg tok med mer, men fordi ting ble flyttet fra lommene og over i sekken. På en måte er det kanskje ikke så lurt å legge ut sine pakkelister, særlig ikke for en som meg, som begynte med skrevne pakkelister så langt tilbake som 1979. Og når jeg i tillegg har stor tro på egne vurderinger er jeg ikke lett å hjelpe. Noen av innspillene valgte jeg å følge, men oppdaget raskt en "nakenhetsfølelse". Det var noe som manglet, det var noe som ikke var der det alltid har vært. Særingen! Men "børa" hadde blitt lett å bære om jeg skulle ha fulgt rådene fra Andreas Eriksen og videreutviklet dem. Er glad for at han innledet sitt bidrag med ordene: "har sett kjapt over listen" ja, det var jammen godt at han gjorde det kjapt. Hadde han brukt lengre tid ser jeg meg selv som: "En halvnaken fyr med lendeklede titte frem under en heller med alt sitt pikk og pakk i en plastpose fra Rema 1000". ---------------------- Men hva skjedde mellom "jeg dro, og kom velberget hjem igjen" "En kork til besvær - Kystbrød og Fjellsild". Det hele kunne vært over før det begynte. Da jeg endelig var ferdig med å pakke var det egentlig for sent å dra. Derfor dro jeg. Men siden alle skikkelige mennesker lå stille i sine senger da jeg tok av fra Atrå og kjørte oppover mot Kalhovd og Mår, bestemte også jeg meg for å være litt skikkelig; så jeg stoppet på en liten grønn slette, satte opp teltet, fyrte opp blikkboksovnen, spiste, og siden poden alltid fryser på beina varmet jeg vann, fylte dette på min kombinerte drikke og varmeflaske og inntok horisontalen. Tre timer senere. Våknet av en behagelig varme, men siden den ikke var tørr for jeg raskt opp, i den grad det er mulig å gjøre noe raskt i et Hilleberg Aktotelt,og fisket frem varmeflaska. Den var tom! Men det var ikke nedre del av soveposen, og jeg så for meg: Våt sovepose, ingen tur. Heldigvis hadde Kristen Gislefoss merkelig nok rett: Solen stod opp som han hadde befalt. Og etter noen timer var posen rimelig tørr, og jeg kunne fortsette. Men korken fikk en grufull død, troløs og defekt som den var. ------------------ Turen opp - en festreise og nedtur. Landskap og vegetasjon endret seg raskt etter hvert som jeg avanserte. Måtte stoppe opp et par steder og fotografere. Med tårer i øynene en Volvo felt, og imponert over brobygging på gamlemetoden. Jeg passerte "Villmarkens utpost med sine kunder, Kalhovd". men entusiasmen fikk en alvorlig knekk da jeg stoppet ved TAVLEN MED KONVOLUTTENE. At det kostet kr 50 pr døgn å parkere var for så vidt greit, men å betale kr 600 for fiskekortet synes også jeg er et regelrett ran. På den andre siden, en 500 lapp, 4 hundringser og noen 50 lapper lettet også børa en smule. Og så kunne festreisen begynne. Lizz fikk på kløva, et par sterke karer ilte til og hjalp meg på med sekken og så endelig-------. En halv time senere, godt lent inntil kote 1320 tok jeg frem brødet: "Kystbrød". "Det mest holdbare" sa den vakre hos bakeren, Og jeg var myk som smør og kjøpte. Dette var for øvrig siste gang smøret var mykt på denne turen, hvor gradestokken så vidt tangerte 5 grader streken. Så satt jeg der da og spiste Kystbrød i 1320 meters høyde. Og som om ikke det var nok. Da jeg en uke senere returnerte heimen serverte min fru hustruen meg deilig Fjellsild til lunch. For ett navn: Det ble fjellsild fordi det på toppen ligger 50 tyttebær. Kyst på høyfjellet og Fjell i vannkanten ja, ja. Men som Kystbrød smakte 1300 meter over havet smakte det godt med Fjellsild noen titalls meter over havet på Nøtterøy. Siden det ikke var noen til å hjelpe meg med sekken, Lizz så en annen vei måtte jeg klare meg selv og snart kunne jeg skimte målet. Selve vannet var bare som en liten blå flekk. Men monsterdyret, Holkens vokter, snøbreen lå på samme sted som i august i fjor. Derfor var det bare å stue GPS, kart og kompass vekk og holde rett kurs. Og etter et par timer var jeg klar for den første utfordringen: Krysse bekken over eller i vannet. Og i år klarte jeg det, i motsetning til i fjor da det kostet meg et par briller og en brukket stangtopp - og jeg som hadde dusjet for jeg dro, Deretter bar det bortover stien, tok en rask avstikker og ringte kona og fikk høre hvor stor og flink jeg var, passerte dyregravene og gikk endelig var jeg på leirplassen! Stor åpen slette, med vannet 10 meter unna og den pludrende bekken rett ved, innoset. Kan man ønske seg mer! Jo, en ting, et rimelig mykt underlag. I mangel av et trllebord måtte regntrekket duge og etter 4 lass myrdotter var det vare å spre de ut og få opp Aktoen og ikke minst baldakinen, med sine røde og grønne barduner, og med sine røde og grønne teltplugger. Rødt på venstre og grønt på høyre, eller babord og styrbord som vi sier i skjærgården. Er det noe rart at jeg sier at det blir en psykiater kamp om hjernen min engang. Men tvangstankene til tross, jeg ser på dem som yrkesskade fra Forsvaret, med sine strikte prinsipper og tellekanter. Nok om det. Etter hvert kom blikkboksovnen på plass, på samme steinen som sist, og gangen før der også. Så bar det til "skogs" på vedhogst, og snart kom jeg tilbake med nok einerkvister. Men til tross for at fisken vaket muntert varslet kroppen: "Timeout". Og i den naive tro på Yr.no gikk jeg til sengs. Og Yr.no holdt faktisk ord meste morgen. Kl 0700 dukket solen opp over åskammen i øst, men "dett var dett". Det var omtrent det siste jeg så av den. Og den milde brisen - en slo følge, og ble erstattet av sportsfiskerens favoritt vind: NV! - og regn! Mye NV og mye regn!, Likevel, jeg hadde kontakt med fisk. På en sluk haket en kilosfisk seg, minst. Den var på helt sikkert i 4 sekunder. Deretter et tilslag på en mareflonymfe, også det sikkert en kilosfisk, inntil jeg endelig kunne dra opp den største av dem alle. Fiskevekta stanset på 253 - gram. Leirlivet i øs pus byr på mange utfordringer, en av dem å holde utstyret tørt. Tørt og tørt, fru Blom. Jeg har en post i pakkelisten min som heter: "Alltid tørt". I ettertid kommer den til å hete: Alltid fuktig" Og mens jeg er inne på utstyr. Det var godt å kle på seg en del av det igjen. Selv om jeg i utgangspunktet er enig med Whistler om overfylte lommer, jeg følte meg ikke velkledd for SPOTen var på plass i høyre sidelomme og igjen var i veien når jeg slanget meg under baldakinen. Hver sin lyst. --------------- Siden jeg har med nok mat for en overvintring og dermed ikke behøvde å fiske for å overleve, bestemte jeg meg for å se nærmere på dyregravene. Tidligere hadde jeg bare konstanterte at de var der de var. Nå begynte militærtakter å vibrere, derfor måtte jeg finne ut hvorfor de lå akkurat der de lå. De var litt av noen strateger disse vår forfedre. For dyregravene alene gav nok ikke kjøtt nok. Nei, dyregravene var nok mer enn et middel, for å skape enda mer uro enn det var i flokken, få den til å stanse opp, for rett ovenfor kunne jegerne ligge i skjul og felle dyr med piler og spyd. --------------------------- Og slik gikk tiden, hva jeg egentlig gjorde kan jeg ikke helt forklare uten det ene: Å være på fjellet er egentlig nok. Jeg hadde med bok,men rørte den ikke. Og at fjellet hele tide har noe nytt å by på fikk jeg erfare da jeg plutselig oppdaget en rogn, midt i en ur. Men alt har en ende, og fredag morgen bestemte jeg meg for å dra hjem. Alt var egentlig pakket og klart da "vindbestyreren" bestemte: "I dag vil en god meny være sydøstlig kuling og ditto regn". Mao, det fristet lite med 4 timer i motvind. Dette hadde jeg fått mer enn nok av på Andøya. Derfor søkte jeg nødhavn i teltet og ventet på at bølgene skulle legge seg, hvilket de gjør i fralandsvind. Og fralandsvinden, nordvesten kom, litt lovlig sent, så da var det bare å pakke sammen og begi seg i vei. Ankom Synken kl 0130, og heimen, etter diverse stopp kl 0630. MEN underveis, under en rast, bak en stein, og med nordvestens og regnet som bakgrunnsmusikk kvernet Whistlers ord i hodet: "Tror kanskje du må innse at du er på en høyst frivillig tur på Hardangervidda med rikelige retrettmuligheter og ikke droppet i en øde fjellside i Afghanistan Akkurat disse ord dukket stadig opp i tankene mine nå på siste tur. Jo, det jeg gjorde var høyst frivillig, og jeg vil gjøre det igjen. Og jeg kunne ikke annet enn å le der jeg gikk i regn og kuling og koste meg glugg i hel. Det var da bak denne steinen jeg tok min første selfie, med en finger godt plassert foran deler av linsa, men skitt au, etter litt redigering har det nå har blitt profilbildet mitt

Veldig fint, men fikk litt høydeskrekk her jeg satt i kontorstolen...

Da er jeg ferdigblogget med forrige helg. Søndagsturen ble en gjenganger, endte på Gaukværøy som ikke var helt etter planen. Jeg bare dras utover dit, ser det ut til. I motsetning til idiotene som skulle være med turlaget, som våknet til samme grå himmel som meg og meldte avbud. (Om det ER dårlig vær, så avlyser turlaget turen selv.) De gikk sannelig glipp av mye. Selv padlet jeg på egenhånd og fikk en flott tur siden det klarnet fullstendig opp, dog ikke like god mat som dagen før. Pølse på kjipt bål er ikke helt samme dreisen over som hvalbiff, men det går ned. Flere bilder i bloggen HER for de som gidder.

I recently visited Norway for the first time for a hiking trip. It was a place I had long hoped to visit and I must say it didn't disappoint. I hope to return soon and explore some more. I had asked some questions on this forum and thanks so much for your help. The story of the trip is here. Many thanks and I hope you enjoy, Stephen http://howlingmist.blogspot.ie/2016/07/a-10-day-trip-to-norway.html

Da ble det et Exped Syn Mat UL 7 M Takk for innspill

Vi hadde planer om tre dager i Rondane, og så sjekket vi værmeldingen. Da ble turen nedskalert til en natt i Nordmarka og publiv. Men så kom vi på bedre tanker og dro to netter til Hvaler. Vi fant en stille strand helt for oss selv. Ingen andre gadd å dra ut i den kalde vinden og regn på nettene. Men min lille gjeng hadde det helt topp. Vi fant en fin plass i le. Kort oppsummert; øde strand, et biologisk mangfold, bedre burger enn hos Munchies, god øl, alt for mye kjip rosé, skinny dipping, lettere solbrent, morgenyoga på svaberget, sightseeing, jakt på mer kaffe og vi fant løsningen på alle verdensproblemer. Og så lærte vi at tarper liker å fly, at det er mulig å flytte et oppsatt tre-mannstelt med innhold og at det faktisk funker veldig bra å flambere champignon i Fireball (kanel og sopp er faktisk godt).

Turrapport del halvannen Nå drar jeg. ikke lenger enn Holken og Viketjønn, men et er sikkert mer enn nok. Sekken er i tyngste laget. Det ble den etter at jeg la ut pakkelistene mine for offentlig sjikane. Alt jeg hadde i lommene er nå i sekken. Men før jeg jeg tar farvel med Synken tenker jeg alt er på plass igjen. Gleder meg grensløst. Holken here I come again. Om 8 timer er teltet oppe og jeg ligger som et slakt inni. Men som det ble sagt meg: Du gjør alt frivillig, du blir ikke droppet på en åsside i Afganistan. Og bak toppen ligger vannene på rekke og rad 2 - 18 PW og TR HV 79.bmp 2 - 18 PW og TR HV 79.bmp 2 - 18 PW og TR HV 79.bmp

Kjapp tur til simskarhytta i sommervær med mine to gutter. Han yngste var kjappest og måtte be om lov før han løp I fra oss. Jentene stoppet litt før hytta. Skiføret forsvinner fra fjellet nå i denne varmen. Fisket har vært usedvanlig bra og jeg har fått fiskeforbud. Flotte fisker i topp kondisjon

http://www.tarptent.com

Siden denne tråden handlet om turmat så kan jeg nevne et par favoritter. Turmat trenger ikke stekes på pinne eller blandes med vann i en pose. Det er ikke vanskelig å lage god mat ute i naturen hvis man bare har en steikepanne og kanskje en gryte. En god biff veier ikke mer enn et par pølser og hvis den vakuumpakkes så holder den lett et par døgn i sekken. (Indrefillet importert fra pampasen i Argentina eller Uruguai koster vanligvis ikke mer enn ca. kr. 200,- pr. kg.) Råstekte poteter, enten skåret opp med ostehøvel eller i små terninger smaker godt til biff og er lette å lage til i en steikepanne. Stek biffen først og la den hvile seg 10 - 20 minutter mens potetene stekes. Hele sjalottløk forsiktig stekt i pannen med litt honning eller sukker setter prikken over i-en. Og vil man ha en saus så kan jo den lages fra en pose eller kanskje jeg tar med en av mine ferdige favoritter som f.eks. en rødvinssaus fra Jacobs favoritter eller en Whiskysaus fra Knorr. (Vet ikke om den selges i Norge, jeg har et solid lager som ble kjøpt i Danmark.) Eller en enkel turwook. Løvskåret biff stekes raskt i varm panne Valgfrie grønnsaker i strimler eller små biter stekes / sauteres raskt i stekepanna. Bland kjøtt og grønnsaker og tilsett en ferdig østerssaus eller f.eks. en eller to poser fra Blue Dragon. Spises med ris eller nudler. Ellers finnes det mange forskjellige måter å tilberede fisk på når man bare har et bål og en stekepanne eller en gryte. Pakket i folie, pakket i et tykt lag myrmose, på spidd over bålet, hengt på et trestykke eller en kvist ved siden av bålet, varmrøkt, kaldrøkt eller kokt.(Stor fisk er det enklest å dele i stykker og koke.) Her er det bare fantasien som setter grenser, men jeg spiser aldri rå fisk samme hvor moderne det er. Jeg tar aldri rå kylling med i sekken. Bakteriebombe som kan bli dårlig på noen få timer hvis du er riktig uheldig.

Når jeg spiser pastinakk så får jeg masse luft i magen. Endelig skjønner jeg hvorfor!

Jeg har ofte en plan om at jeg skal basere deler av matinntaket på noe jeg finner/fanger ute. Som regel dreier det seg om fisk, sopp og bær. Da ender jeg opp med å ta med mat som kan supplere disse tingene. Er det for eksempel innenfor soppsesong tar jeg gjerne med et par poser potetmos. Funker som gull. Litt hjemmelaget, litt poseræl. Salt+pepper er et must. Som den optimisten jeg er tar jeg jo nesten alltid med fiskestang på tur. Som den realisten jeg er tar jeg også med real turmat som krisebackup. I tillegg har jeg som regel med litt tørket frukt og tørket kjøtt. God skuring siden potetmos ikke akkurat er proppet med energi. Middagsmaten tilfører altså lite vekt i sekken/kajakken, men (på korte turer) er jeg mindre nøye med frokosten, eller jo: nøye på at den skal være god og energirik Jeg tar med egg, bacon, en eller annen ost (type brie e.l.) hvis temperaturene tillater det, noe brødtjafs selv om det er kjedelig (noe må jo den andre maten stables oppå), sukkererter eller cherrytomater, kokekaffe, litt tørrmelk og litt sjokkis. Lunsj ender jeg visst ofte med å hoppe over. Turvirksomhet/forflytning prioriteres gjerne i den tiden, så her kommer igjen tørket kjøtt og tørket frukt inn i bildet. Nøtter er også fint. Kommer helt an på hva jeg har lyst på/er lei av når jeg står hjemme og pakker. Evt alkohol bestemmes av årstid for meg. Men det blir vel gjerne en flaske vin eller noen øl. Jeg er veldig fan av litt rom i en turlommelerke, men ender ofte opp med å ikke drikke det uansett. Tidligere i år dro jeg 1 liter rom (0,5l plastflaske x2) fra Finse over Hardangervidda. Vel fremme i Rjukan var det ennå 9 dl igjen. Elendig vektprioritering

På en helgetur bruker jeg å hive med en god mat - uten tanke på vekt. Brød og vanlig pålegg. Ribbe - pinnekjøtt, kålrabistappe - hvorfor ikke? På lengre turer har vekten en betydning - men hvor langt skal man gå på en helg? Differansen mellom vekten på f.eks. 2 skikkelige middagsmåltid kontra to kjipe måltid er ikke så stor. Nå som vi drar på tur med de små er skikkelig mat på tur enda viktigere.

I forhold til deg er jeg meget primitiv. Holder meg som regel til realturmat og noe snacks. Det mest eksklusive jeg har med må være iste (pulver), for å sprite opp drikkevannet. Den kulinariske opplevelsen har jeg etterlatt hjemme.

Vanligvis rengjør du kjelene enkelt og effektivt med varmt vann og zalo, og det som da sitter igjen tar du med "Svint", stålull med såpe. Vær forsiktig med pulveret som du bruker i oppvaskmaskinen. Det er sterkt alkalisk, og skulle du ha tilgang til det vaskemiddelet som bøndene bruker i melketanken så er dette enda sterkere. Hvis kjelene er av aluminium og du setter dem til bløting i en slik pulveroppløsning så spises aluminiumen opp raskere enn du aner. Hvis blandingen er for sterk så kan du se at det begynner å frese eller koke på aluminiumen. Tjære fjerner du lettest med en fille med litt White spirit. Det samme stoffet som du bruker til å vaske bort våt maling med. Da løses tjæren opp og kan tørkes bort. Etterpå er det bare en vanlig rengjøring med Zalo og eller stålull. Mange tror at aluminium tåler alt siden det ikke ruster, men hvis du f.eks. mister ned en skiftenøkkel i bunnen på en aluminiumsbåt, Buster eller lignende, og den blir liggende der en stund sammen med litt sjøvann, så lager den ganske enkelt hull i bunnen av båten. Altså, aluminium trives best alene eller sammen med sine naboer i den galvaniske spenningsrekken. Galvanisk spenningsrekke: Enkelt sagt så blir de stoffene som står nederst spises opp av de som står over og jo større avstanden er jo fortere går prosessen.

Vel - da får du lese ditt eget innlegg en gang til. Du starter med setningen "Bruken av Diamox er mildt sagt omstridt", og det er bare sprøyt....så fortsetter du med "For amerikanere som er vante med å putte i seg en pille hver gang det dukker opp et problem, så er dette helt naturlig. For andre som er mer opptatte av det etiske og naturlige er det feil å bruke Diamox." Det er også bare sprøyt.. Har du kjent på bivirkningene som du beskriver? Allergiske reaksjoner f.eks... Du skriver at man ikke må bruke det opp på forhånd, men hvordan skal man klare det? En halv Diamox veier da ikke noe. Min påstand er at man godt kan knaske Diamox i høyden og bruke det som sovemedisin om kveldene, men det er et valg man gjør selv. Man må sette seg grundig inn i bruken og lytte til råd fra andre. Bivirkningene er litt mer pissing på grunn av at man øker tilvenningen til høyden man er i og noen får litt prikking i fingrene i starten, men det er småtteri mot den fordelen man får ved å få nok søvn og kjappere tilvenning til høyden man skal opp i. Diamox er ingen kur mot høydesyke (som noen kanskje tror), men det påskynder akklimatiseringen og tilvenningen til høyden på en måte som igjen gjør at man unngår symptomer. Har man først fått symptomer på høydesyke er det som oftest bare en ting som gjelder - å gå ned til en lavere høyde. Det er om Diamox ikke fungerer. Å ha med Diamox som akuttmedisin om det blir dårlig vær må vel sies å være en risikosport, for sjansen for at det da er for sent er stor. Det er ingen medisiner som det er så mange myter om som Diamox. Har man hodepine, så tar man hodepinetabeletter. Har man diare, så tar man kulltabletter eller hva som helst... Men Diamox.. Nei det er fy fy! Når det gjelder oppstigning i høyden så er det en ting som gjelder, å holde lav puls og som du sier maks 300 meter pr dag. I realiteten er dette ikke mulig på svært mange fjelltopper. Bl.a. Killi og Aconcagua, og da er Diamox en helt grei løsning. Myter og feilinformasjon om Diamox må lukes bort. Jeg er ingen lege, men fikk endret AMS sidene til Reiseklinikken. Der sto det mye faktafeil, som nå er tatt bort. Blant annet om "rebound" effekt, altså at man må ta medikamentet hele tiden når man først har startet noe som også er feil.