Vinnerliste

Ok. Da bør isen være grei de fleste steder ja Sitter nå på toget, og lurer på hvordan jeg skal få med meg pulken til nytt spor, med kort overgangstid.....:-P

Igjen en liten tur i Skrimfjella. Fra Stølte P over store Støltefjell til Støltevann og Ivarsbu til P. Bare 1.5 timer for hele 1.2 mil runden og 460 hm opp/ned. Vi ta sekk fylt med tinger, for å prøve ekte skitur med hammok. Total vekt var 15 kg. For oss ny rekord. Været var ganske bra og så vi tenkte å stå på ski hele pause fra jobb og gå tilbake etterpå. Takk for turen.

Da går snart nattoget mot finse, pulken står klar med sine tunge 46kg. Fatter ikke hvordan den har blitt såpass tung, men Helsport Patagonia, speilrefleks og 5L drivstoff hjelper vel ikke akkurat på vekta. Om jeg kommer helt til Haukeli gjenstår å se, og er ikke ett mål jeg absolutt må nå, men går alt greit kan det hende jeg havner der. Ruta er Finse-Krækja-Stigstuv-Sandhaug-Hansbu-Urevatna-Hellevassbu-Haukeli Jeg lurer litt på isforhold. Slik jeg har sett på kartet er det vel bare Finsevatnet som regulert på ruta? Er det slik at man stort sett er sikker i inn og utos nå så seint på vinteren? Hvordan er det å krysse fra Hansbu? Noen av de store vanna man bør være forsiktig å krysse? Er det andre områder man bør passe seg litt for på ruta?

Hjemmelagd tyttebærdram klar for førstkommende tur!

Sen tur på Søndagen

Jeg satt og skrev og skulle lete opp noen bilder, men da jeg skulle gå tilbake til den rette siden, fant jeg den ikke. Men kanskje adninistratior gjør det for meg, som han har gjort noen ganger før. Tråstarter var ute etter hvordan man best kan fyre opp et bål. ########################################################## Mitt bidrag. Stakkars deg som spør, for her får du virkelig mange svar. Men har du et rimelig godt dataprogram finner du sikkert noen punkter som går igjen hos den enkelte.. Når du skal fyre opp et bål, så er fremgangsmåten som oftes den samme. Et kaffebål i tørt vær utføres raskt med noen tørre grankvister som du finner nederst på trærne. En liten advarsel: . For ofte brekker den i tre deler. En gang nær stammen, og så brekker det en liten bit til, i tillegg til den greinen du har i lanken. Og den "midterste" kan du risikere å få en lite bil i øynene. For å unngå det bruker jeg sagen flittig, et par tre fire fem sek stak, og er ikke kvisten da av, brekker du resten trygt. Opptenningsremedier. Jeg vet ikke om det er helt lov, men for sikkerhets gjør jeg som i militæret; jeg spør ikke, for svaret var alltid "nei". ( Dette lærte soldatene mine fort. For når jeg fikk et spøsrmål som på en måte kunne bli tja, så repliserte jeg alltid: Hørte ikke" Og om noen var så dum å gjenta spørsmålet fikk han øyeblikkelig munnkurv, ofte korporlig.) Derfor sniker jeg meg litt rundt med sag, øks og spett og en liten spade før jeg skal på tur. Leter så opp vindfall av furu, hugger en flis og lukter den terpentin har du funnet tyri En måte å finne tyri på er å gå etter gamle furustubber. Forskjellen på en furustubbe og granstubbe er at granstubben råtner innenfra, Dette er bilde av en råtten granstubbe Furua råtner utenfra. Om du graver, hugger og sager litt finner du utmerket tyri. Jeg tror jeg har nok for to liv. Hugg dem opp i fliser, ikke bare tynt og ta de med i en liten pose du lager av et gammelt teltstoff, etter mal av de (bestandig altfor små), posene som følger annet turutstyr. Tennhjelp. På den andre siden har også jeg kastet all stolthet på båten når det handler om å få fyr på bålet. For meg er målet det viktigste og ikke prosessen. Andre remedier som jeg også bruker er tennbriketter og OBtamponger. Sistnevnte river jeg litt opp og de er supre når du benytter tennstål, noe jeg bruker mer og mer. Avgjørende for å få fyr. Gasslightere er ustadige i høyder over 1000 meter. Husk på at en gasslighter tenner dårlig i høyder over 1000 meter. Det samme gjør også gassbrenner uten forvarmingsrør. (Takk enda engang Bjarne HS), Derfor er fyrstikker og tennstål viktig. I tillegg har jeg gått til innkjøp av en Zippo bensinlighter. Og har du ikke tennmekanismer, nix bål. En annen greie er også å ha med et syltetøylokk og ha på litt rødsprit. Det brenner ganske sakte og har hjulpet meg mange ganger. Hjelpemidler for å skaffe ved: Jeg dropper alltid øks, men har en liten trekantsag i tillegg til kniv. På høyfjellet har jeg kun kniven med. -------------------------------------------------------- MEN SÅ VAR DET VEDEN DA Skogsterreng. Om du følger rådene under med selve opptenningen er det sjelden vanskelig å opprettholde et bål i skogsterreng. Som det er nevnt unngå ved som spruter om du ikke har en tykk lommebok eller gode sponsoravtaler. Gran spruter alltid. Mens bjørk og furu brenner litt urolig, men gnistfritt Høyfjellet. Sist jeg var på Hardangervidda, regnte det kraftig og all ved var våt. Og det som fantes av ved måtte jeg lete lenge etter. I utgangspunktet lette jeg opp all tørre einerkvister, og kuttet også opp noen friske busker. Så var det hjem til teltet og begynne å spikke fliser. For når du kommer inn mot midten er all, (med visse forbehold) ved temmelig tørr i midten Og som du har jeg fått lønn for strevet. Uten at det var noe strev. Fliser var gode å ha neste morgen, og senere også. På en godværsdag er det ikke noe problem med ved. Jeg har alltid med meg en snor jeg bruker å ha rundt veden når den bæres Eller jeg bare rasker med meg en neve ved (dollar for meg på fjellet) Tørking av ved. Når du spikker fliser er nesten all ved( med visse forbehold) ved temmelig tørr i midten ------------------------------------------------------------------. Oppbyggingen av bålet. I bunnen legger jeg alltid rimelig store rå ved. Også de brenner tilslutt. Deretter anbringes et tennhjelpemiddel og tynne tørre fliser. Når det begynner å brenne satser jeg ikke alltid på å få et bål til å brenne friskt å flott med en gang, men til og begynne med er det viktigste å tørke nok opptenningsved, også for senere bruk. Dette tar bare noen minutter, og om du da trenger det hjelper en smule hjelpemidler. Så er det å finne frem et redskap for å lage nok "vind" og er du riktig så uheldig flammer det opp. Likevel, det viktigste for vedlikeholde et godt bål er å få etablert en globase. Som andre også skriver, så legger jeg rå ved rundt og på bålet for å tørke den. Holde ilden ved like. Her bruker jeg to ting. Blåse. Eller vifte med en kjelebeskytter, DVs tilklippet melkekartong. Tillegg til den opprinnelige teksten: Leste også at man kunne tre en bit plastslange på et 10 cm langt 6mm kobberrør og dermed blåse lettere på glørne. Jeg har også tatt en vifte fra en kassert PC og koblet et 9 volts batteri til den og laget en trakt, men har aldri kommet lengre enn til utprøvingen. Og akkurat her må jeg passe på så svak jeg er for duppeditter, kjekke å ha, men de drar opp vekten. Jeg har også anskaffet div små vifter, men som sagt ett sted går grensen også for meg. Og den grensen ble egentlig en realitet på en tid jeg kunne få tak i all verdens utstyr fra USA. Da var da min kone spurte om hva som var hensikten med mitt friluftsliv. Med dunbukse og dunjakke og det som verre var kunne jeg like godt være hjemme. Her som serveringsbrett til kaffen. Svartkaffe og vestlandslefse. Altså, et mulitredskap og "skapt" for å vifte. På høyfjellet vokser det også enkelte plasser fjellbjørk. La bjørka leve, selv om røttene brenner godt. Bål vs ovn. I skogsterreng fyrer jeg alltid bål - og med ovn. Ingen ting er koseligere enn det. Flammene, røyken i øyne og lunger, for ikke snakke om å komme hjem og fylle heimen med en sterk odør av bål. Er du ute etter suksess er dette en bankers - på å bli sendt i garsasjen På høyfjellet har jeg sluttet å fyre bål. I stedet bruker jeg min lille Tom`s Wood stove som faktisk går et bål en høy gang, Veggene hindrer bålet å "flyte" ut, og ilden er lett å vedlikeholde. Veggene er utmerkede holdere for kokekarene, og blir vinden for sjenerende er det bare å ta fylle en kjele med kalt vann, for så å flytte den brennende ovnen, for så å behandle brannsårene i kjelen. I fjor fant jeg også ved i vedlageret mitt på Hardangervidda. Dette depotet etblerte jeg i 2006 og var gamle paller som jeg slo i stykker og gjemte under en heller. De var litt rå, men var lette å tørke. T`s WS kan du lett lage selv. Du finner den under tråden "gjør det selv", Tommetrix, eller om du kan fremvise to venstrehender, til nød en, så kan vi snakke om saken.

Har ikke Breidablikk, men Ingstad som er omtrent identiske bortsett fra stålkant. De går ikke i spor, de har heller ingenting nedi spor å gjøre. Der er underlaget hardt og da bremser de bare enda mer, fordi de ikke har allverden med spenn i de. Men er underlaget bare litt løst blir det andre boller, da bremser det betraktelig mindre. Og skal du lage egne spor er de særdeles gode til det. Fakta er dessverre at ski som går i spor er dårlige uten spor og omvendt, og en ski som f.eks Breidablikk kan du fint ha ca 10cm kortere enn Amundsen skia, det gjør de litt mer håndterbare. Jeg har også Amundsen og er veldig fornøyd med de. Veksler på hvilke ski jeg bruker ut fra hva jeg "skal". Skal du ha noe som går i spor vil du få mye mer utbytte av å kjøpe en "markapakke" med langrennski, du vil kunne få noe brukbart fra like under 3 høvdinger med støvler. Hvis ikke du syns det er veien å gå, dropp "sporet" og gå for Breidablikk med BC magnum eller manuell (ikke auto)

Hælklossen har et avlangt spor og ikke bare 2 faste skruehull så det er mulig å flytte hælklossen litt frem og tilbake ved å løsne skruene litt.

Hvis kaffen får trekke ferdig kommer det ikke noe særlig grut i koppen. Og einerkvist i kjelen har jeg hver gang, hvis jeg finner einer. Men nå får jeg ikke brekninger heller om det skulle komme noen korn med grut i kaffen. Det er jo kaffe vi snakker om. Det som koster penger, som fattern pleide å si om gruten. Det andre er bare vann. Kunne aldri tenkt meg å begynne å dille med filter eller andre finurligheter. Litt grut ha aldri tatt livet av noen...

At jeg ikke har tenkt på det før. Er bestandig ganske så utålmodig så jeg begynner alltid å helle før kaffen har trukket seg. Jeg vil nok kjøpe det minste filteret og ha det over koppen når jeg skjenker. Et vanlig serviett går også sikkert bra. Den kan jo deles. Eller en bit gassbind går sikkert an. Om den lukter litt sykehus, går det an å vaske den på forhånd i heimen. I nøden bruker vi også tørkepapir hjemme, men det inneholder en del lim, dog ikke så mye at man spiser kaffe med kniv og gaffel. Men i skrivende stund vil jeg nok holde på kaffefilteret. Ikke minst er dette fint å bruke om vinteren når man koker vann av snø. Ofte inneholder snøen mye "speiderkrydder" Og en ting til, selv om det er utenfor topic. Du kan rense parafin gjennom et kaffefilter.

Har breidablikk selv og fornøyd med de. Ikke verdens beste glid med feller da de har lote smørespenn. Men de bærer godt i løs snø, er greie å håndtere i skogsterreng og fungerer fint utover. Var en tur på de senest i går og kjørte nedover på skaresnø med 20cm løs snø på toppen. Blir jo ikke all verden fart med feller men kanskje like greit i skogen.

Alt som er hjemmelaget har jeg sans for. Ikke misforstå. Jeg mener ikke HB. Kona har laget flere fortreffelige versjoner basert på ville bær og diverse , og det er alltid godt. Men på tur kan jeg ikke ta med godsakene hennes. Da blir det enten en god highlander ( en i Glen familien ) eller så har det blitt en god akevitt. Har fått mer og mer sansen for akevitt...

UTE-magasinet gjennomførte en test på fjellski uten stålkant i blad nr 80 (mai/april 2015). Da var det Breidablikk som stakk av med seieren "beste allrounder". Du kan lese hele testen på abo.utemagasinet.no om du er abonnent, eller antakelig låne av noen . Med hensyn til copyright og slikt kan jeg antakelig ikke legge ut så mye her. Breidablikk er veldig lik Ingstad-skien, men med en litt jevnere "mykhets-overgang" fra den stive midten til de mykere endene. God ski til kupert og variert terreng. Lillomarka var ikke med i testen. Lillomarka kalles vel mer en "markaski" enn fjellski, fordi den er såpass smal. Ulike ski til ulike formål. Amundsen som du har nå er en ski for lengre turer i mer eller mindre flatt terreng, mens går du over på Ingstad (Breidablikk) og også Nansen er de (i korte trekk) beregnet for mer kupert terreng, og har innsving for bedre svinger nedover.

En liten einerkvast i tuten, og gruten blir i kjelen..

Bruksområdene for en fjellduk er nok større enn hva du kan bruke vindsekken til vil jeg tro. Jeg har Helsports fjellduk med på de fleste av turene mine.

Jeg tviler på at du finner termoskork i metall. Metall leder varmen mye bedre enn de plastmaterialene som brukes. Jeg har en IKEA termos med en stor blå plastkork (se tidligere innlegg) og har aldri kjent noen plastsmak, Det er noen plasttyper som lukter veldig sterkt, men jeg tror ikke at de brukes til ting som skal inneholde mat. Men hvis du fyller kakao på termosen og venter et par dager så vil du kjenne en fryktelig lukt når du åpner. Min jaktkamerat sverget i mange år til sin gamle plast / glass termos. Den holdt veldig godt på varmen og han skrøt av at han aldri hadde opplevd å knuse en termos. Men det var før det. Han var ikke like tøff en gang vi satt oss ned for å spise matpakken og termosen hans hørtes ut som en maracas.

Jeg er født i 1956 og da jeg gikk på barneskolen så lærte vi at trykksvarte fra avisen ikke var farlig. Den gang ble både fisk og annen mat pakket inn i avispapir. Det eneste blyet som kunne forekomme på en avisside måtte være fra bokstavtypene som ble brukt i trykkeriet. Den gang var ingen ting digitalt og når de laget tekst i setteriet så satt typografen og skrev på en skrivemaskin på størrelse med en liten bil. Det han skrev kom ut som som "brødtekst" bestående av blybokstaver som så ble satt sammen med bilder og overskrifter. Overskriften ble satt for hånd med bokstaver som typografen plukket ut av en "settekasse". Avissiden ble så montert og gikk så videre til trykkeriet. De som er gamle nok husker kanskje hvor stor makt typografenes fagforening hadde i "de gode gamle dager".

En syk mann har rett til å la øynene gå i kryss

Herlig vanedannende, ja. Jeg har enda en 111, en 00 og en 210 på vei til meg i posten

Hei Det er klart at vi får til. Sender deg PM

God bedring og takk for info. Har vurdert en tur til sydlige strøk i ens ærend å bestige noen fjell med joggesko i vintermånedene! Da vet man hva man skal holde seg unna. Stikker giften gjennom myggsikker bekledning mon tro?

God bedring!

Trykksverte er ikke giftig lenger! Husker ikke i farta hvilket årstall det var. Beit meg merke i det der med trykksverten. For jeg har marsvin, som kan være noe tander. Før var det no'good å ha dem på avispapir pga av giftstoffene. Nå når formulaen er giftfri, gjør det ingenting om de tar seg en jafs av avisa

Ang. bruk av avispapir til å pakke inn mat. Hva med trykksverte, er det bra å pakke mat inn slik at avispapir kommer i direkte kontant med maten? Da jeg var i tidlig i tenårene var jeg ofte med min far, som var hobbyfisker, til Stavanger for å selge fisk direkte fra båten. Han pleide å pakke fisken inn avispapir før han leverte den til kunden. En dag stoppet det en fyr på bryggekanten og kauket så iltert at min far nesten gikk på rygg i havet der han stod og pakket fisk til en kunde: "Du må da for all del ikke pakke fisken inn i avispapir, fordi trykksverte blant annet inneholder bly!" Jeg vet ikke hva de bruker i trykksverte i dag, kom bare plutselig til å huske den sinna fyren på brygga for rundt 45 år siden.

Det er ikke antallet km som avgjør om fisken holder seg eller ikke, men temperaturen og tiden den tilbringer som død. Det er et uttrykk som sier at "det er med gjester som med fisk, de lukter etter tre dager". Hvis fisken blir renset, skyllet godt i rent vann og pakket i avispapir så burde den holde minst et døgn, og kanskje enda lenger. Det kommer an på hvor varmt det er. Bare lukt på den så kjenner du om den er dårlig. Men hvordan lukter dårlig fisk? Fersk fisk lukter ingen ting, men hvis den lukter fisk så er den som regel gått ut på dato. De fleste fiskebutikker selger fisk som er tre dager gammel og kaller den fersk, men da har den som regel ligget på is eller i kjølerom. Fet fisk tåler mindre enn mager fisk. Makrell er fet fisk og vill ørret er mager fisk.

Salt er det beste konserveringsmiddelet. Sløy fisken og skyll den godt. Strø godt med salt både på utsiden og inni buken. Bruk rikelig. Før du tilbereder den så skyller du av saltet igjen. I tillegg til å konservere fisken, bidrar saltet til at fiskekjøttet blir fastere, og det fremhever ikke minst smaken. Ellers støtter jeg rådet om å holde den borte fra sola. Avispapir er sikkert fint, men det har ikke jeg brydd meg om. Har den rett i brødposer med saltet, og så nedi sekken. Hvis jeg har en lengre rast ved vann, kan man legge hele posen (med fisken inni) nedi vannet for kjøling. Jeg bruker ikke vanlige bæreposer til direkteoppbevaring av mat da disse produseres av gjenvunnet plast hvor det kan være uheldige bakterier bevart. Har man det pakket i papir inni bæreposen er det naturligvis greit. Har du tilgang på torvmose så kan fisken pakkes direkte inni den også (etter at den er saltet). Torvmose har antibakterielle stoffer.

Jeg er enig i det meste de andre har skrevet, og ikke minst det Gisle Uren skrev. Det viktigste er å være på tur fra den er liten og gjøre det til "hverdag". Noen ting er greit å tenke på; tror du at hunden skal håndteres mye på tur, feks bært/løftet på, kan det være greit å bare gjøre det fra den er valp og følge det opp igjennom ungdomstida så den er vant til det. For noen hunder er det greit å pakke valpen inn i hvileposen når den er trøtt og kommer til å sovne. Noen synes hvileposer er ekle om de prøver det første gang som voksen. De fleste raser takler fint å være turhunder, det viktigste er å tenke på pelstype i forhold til vær en er ute i. Noen hunder bare liker ikke kulde for eksempel. Vi har hatt en slik hund som rett og slett furtet på vinterturer. Den bor nå hos noen i familien som ikke er ute på vinterturer.

TS. Det er skrevet mye bra tidligere i tråden og det meste av det Gisle Uren skriver, burde kanske flere følge opp. Men jeg tror det viktigste er å dressere valpene, før en går med dem løse i terrenget. Da er det lettere å korrigere dem. Og hvis du ikke har et ønske om å jakte, bør du unngå vanlige jakthunder. Da kan du få mere problemer. Du kommer langt med vanlig "linedressur", samt at innkalling MÅ (bør) være på plass. Innkalling har allid vært på plass, før valpene kan løpe fra meg og det her vært div. Vorsteh raser. Innkalling, trekking, kløving, m.m., MÅ skje med lyst og ikke noen form for tvang/ubehag. Og du bør du være forsiktig med belastning, før valpen er utvokst/voksen. Mine tidligere valper/hunder, er/har vært med på foturer (div.utmark/fjell),kløving, kanoturer, skiturer, jakt (høst/vinter). Og for kondisjon og fysiskt trening, går det i sykling (Springer) og noe svømming sommerhalvåret, samt snørekjøring på vinteren. Det skal mye til, før jeg benytter varmedekken vinterstid, når hundene er løse. Men er det kaldt og vind, når vi tar en rast, hender jeg tar frem en Jerven duken og beskytter valpen/hunden (ene) for vind, kanskje meg selv også. Potesokker er det skjelden behov for. Er det storm, bør du IKKE være i fjellet vinterstid. I så tilfelle, nedgravd, eller i telt, på egnet sted. Hvis du ikke velger en polarhund (som både kan snø ned, i snøen og vinden), bør valp/hund være med inn i teltet. Korthårede hunder mener jeg bør inn i innerteltet og ha et brukbart underlag, spessielt når det er kaldt (-10 til -30). Eller få ligge oppå å soveposen, eller med en hund, nedi soveposen med deg. Det er skjelden jeg har hjulpet/løftet valper/hunder i terrenget. Tar jo noe hensyn med turvalg, med små valper. En legger vel ikke opp til veldig ulendt terreng, med små valper og da er turene på valpenes premisser, alla små barn. Vanlig sunn fornuft. Nekter mine hunder å hoppe over gjerder, så der løfter jeg. Ellers bærer, eller løfter jeg ikke. Lykke til.

Hei Veldig enig med @gisleuren!! Men å velge blant de 6 veldig søte og mer eller mindre aktive valper er altså en vanskelig øvelse. Oppdretteren er sammen med de over lang tid - og så lang tid har du normalt ikke på et valpe besøk. Nylig hadde politiet noen valg-kriterier-test ute på nett (NRK?), som du kanskje klarer å finne. De var relativ få og enkle. Så er en 8-ukers valp, som er normal salgs alder- en veldig liten baby-hund. Min erfaring tilsir, at går valpen lenger tid sammen med de voksne hunder er disse ganske flinke til å sette hunde-kustus på valpene. Det har vært en suksess for meg både med gamle hunden og de 2 huskyer jeg har nå. Man skal så heller ikke ha dem for sent, for så får du ikke helt samme preging på de. Noen vil sikkert være uenig i dette synspunkt. Når du har valpen er det vel bare å ta den med på korte - og så lengre turer etter hvert og senere med tilhørende overnatting i telt. Hunde er veldig tilpasnings dyktige og finder rask ut av ting. Kløv skal man nok vente med å belaste hunden med inntil knoklene er noenlunde ferdig utviklet. Hilsen elgen

Det viktigste du kan gjøre for å få en god friluftshund skjer faktisk før du får hund i det hele tatt. Du har et stort forarbeid å gjøre i å velge rase, riktig oppdretter og så riktig valp fra et kull. Å få en god hund skyldes ikke tilfeldigheter, men godt grunnarbeid. Uavhengig av rase eller type hund du velger, vil de medfødte mentale egenskapene ha alt å si for hvor velfungerende hunden blir som voksen. Hunders mentalitet har langt høyere arvbarhet enn mange er klar over og kommer til syne svært tidlig i individet. Allerede i valpekassen er det mulig å langt på vei forutsi hvilke grunnleggende egenskaper som bor i valpen. Det er store sjanser for at valpen får de fleste av egenskapene som en eller begge foreldre viser. Dette gjelder både gode og dårlige egenskaper. Etter at du har valgt den rase eller type som du ønsker, kontakt så mange oppdrettere som mulig. Dra hjem og besøk så mange oppdrettere som mulig og bli så godt kjent med valpens foreldre som du klarer. Om du kan treffe begge foreldrene, så har du et godt utgangspunkt for å anslå hvilke egenskaper du kan forvente hos valpen. Om valpemoren er sky, nervøs, usikker eller redd, så bør du unngå valp fra det kullet. Dette er egenskaper som er veldig arvelige og helt klart egenskaper som ikke er ønskelige hos en hund som skal fungere godt i det moderne samfunnet og til et aktivt friluftsliv. Du bør se etter en valp som er kontaktsøkende, avbalansert og selvsikker. Ikke tilbakeholden, men heller ikke utpreget dominant. Gjerne fysisk aktiv og energisk siden det er en turhund du skal ha. Spør og grav så mye som mulig om valpens slektninger. Kontakt gjerne andre som har kjøpt valp fra samme oppdretter. Om det er en seriøs oppdretter er de ikke redd for å gi deg referanser. De vil også oppleve deg som seriøs som etterspør det. Om det er en registrert rase du velger, kontakt gjerne raseklubben og forhør deg om både rasen og oppdrettere. Mange raseklubber har både valpelister over fødte kull og oppdretterlister med kontaktinformasjon til aktive oppdrettere. Finn,no er ikke beste stedet for å finne en god hund.

Jeg må si meg enig i de andre som har svart i tråden. Det er ikke nødvendig å gjøre dette til noen komplisert eller stor greie. Det eneste jeg ville hatt i bakhodet er å ikke belaste valpen for mye( under marsj, når du eventuelt skal begynne med kløv etc), men ta det gradvis. Ellers har jeg vel selv gjort akkurat det samme som jeg pleier når jeg ikke har hatt hund med meg på tur. Min erfaring er at den vil raskt skjønne rutinene og livet i leiren og innordne seg etter det. Bæring eller annen håndtering av hunden er slikt jeg ville anbefalt deg å starte med tidlig. Dette er ting du kan gjøre uansett om du er på tur eller ikke. Resultatet er at du til slutt får en hund du kan gjøre hva du vil med. Lykke til med hund og med turlivet. En trofast turkamerat kommer du uansett til å få! Mvh SRM

Må da gå an å lære en gammel hund et nytt triks...

Hvis du vil at det skal være mulig senere: lær bikkja å sove i forteltet, aleine. Feks kan det bli for trangt i hovedteltet senere

Å gjøre minst mulig ut av dette fordi det er en sevfølge at dere er ute. Men begynn med korte turer så den ikke blir utslitt og overstimulert. Og husk å ha med nok godbiter. Innkalling er viktig når man er ute i det fri. Den skal jo kose seg den også Jervenduken vil den kjapt skjønne er en genial ting når det blir kjølig, så det trengs ikke mye tilvenning der heller. Bare vær obs på at noen hunder kjapt lærer seg glidelåser i telt om de vil ut. Min tidligere hund var ferdig feit sofahund når jeg fikk den, men det tok ikke lang tid før turbuksene og sekk var hurramegrundtutstyr. Og kløvsekken hennes. Alle hunder kan gå med kløv Misunner deg det å få hund.

Jeg går mye med valpene i ulendt terreng, utenfor sti. Utfordrer dem på gradvis vanskeligere terreng å ta seg fram i. Lar dem jobbe med å finne en måte å komme over bekker, opp skrenter osv selv uten å hjelpe dem. Bortsett fra det gjør jeg ikke noe spesielt. Utstyr får de på når de trenger det, ingen spesiell tilvenning, og å ligge ved bål blir fort en naturlig ting. Ingen av mine har vært redd bål (bare pass litt på lange haler og flammer - de tenker ikke alltid på bakparten sin). Beste tilvenningen til turlivet er å være på tur Jeg har ikke hatt mine mer enn noen uker før de får være med på de første teltturene. Da går vi ikke langt, bare et par-tre km rusling hvor valpen tumler løs rundt. Da er valpen passe sliten til vi setter opp teltet, og ro i leiren kommer ganske naturlig. I starten får den surre rundt løs, etterhvert lærer den å stå bundet når vi kommer fram. Bare ta med valpen på tur, så blir den vendt til turlivet helt av seg selv

Altså jeg har 2 whippeter jeg har med meg på tur, altså ikke typiske turhunder, og de elsker å kløve og blir gale når de ser tursekken kommer frem, så det går nok helt fint Jeg ville ikke stressa så mye med tilvenning, bare ta med deg valpen på tur og kos dere. Så kommer det helt av seg sjæl Gjør turene positive for hunden med korte turer hvor den kan utforske og kose seg Min erfaring er at slikt faller seg helt naturlig etterhvert Mine feks er sånne som ikke kan gå på do i campen, må alltid gå litt bakenfor for å gå på do, dette er noe de har funnet ut helt sjæl feks

det er litt avhengig av snøforhold og sånt. Men fra midten av juli og seinere pleier og gå bra. Så starten av august høres veldig bra ut,da skal hele vidda normalt sett være ganske så snøfri. I forhold til rute så syns jeg selv at vestvidda er den fineste delen av vidda så om mulig kanskje ta turen fra valldalsvatnet og inn til litlos som første del av turen og deretter bevege deg østover.

Jeg tar vanligvis en sigar sammen med cognac (værforbehold, se tidligere i tråden) når det blir kveld på Blåfjellenden. Wiskey merket veksler, men Spreyside Single malt har vært foretrukket. Etter en tur tidligere i år opp på Munroetoppen Lochnagar er det fortsatt mye igjen i wiskeyflasken med samme navn. Brenneriet Royal Lochnagar ligger i Ballater og toppen er omtrent synlig fra plenen framfor brenneriet

Ingenting er som en god akevitt ved bålet!