Vinnerliste

Helt riktig, de skal normalt ikke hoppe/støte på folk, men nå var Ask (jupp, det var min hund som fant deg, så beklager hoppinga. ) rimelig gira etter to hviledager før A-søksprøvene. Normalt sett så skal de umidelbart etter at de har lokalisert den savnede bare plukke opp bringkobbelet og returnere til hundeføreren slik at de kan påvise og lede hundefører frem til den savnede. Noen hunder er imidlertid så sosiale og så hjernevaska på at det å finne folk i skogen er det gøyeste i verden, at de bare "må" innom og ha kontakt før de returnerer med melding til hundefører. Uansett - Fra en ganske så nervøs hundefører som akkurat skulle opp til prøve, så må jeg si tusen takk, for det at jeg fikk den bekreftelsen på at hunden virkelig var i søksmodus fikk meg til å slappe litt mer av under selve prøven.

Jeg har et veldig trangt budsjett, men har nå klart å få ned vekta på tursekken ganske mye. Før mat så ligger vel sekken på 6-7 kg. Dette har jeg ikke brukt veldig mye penger på, men sett etter tilbud, lure løsninger og hjemmelagde greier. Så at det skal være så veldig dyrt er nok en myte. Jeg lettpakker av flere grunner. Jeg er utrent, tjukk og lat og motivasjonen for å gå lange turer er mye større med lett sekk. I tillegg synes jeg det er veldig gøy å nerde litt på vekta og få ned noen gram her og noen gram der.

Var en aldri så liten skogstur på Høgejæren i dag,og mens jeg stoppet opp ett øyeblikk og stod der i egne tanker ble jeg plutselig dyttet i ryggen av noe som viste seg å være en stor hund. Den hadde kommet innpå meg uten at jeg hadde hørt en ting. Fikk jo en liten støkk for å si det slik, men hunden laget ikke en lyd, den heiv seg bare rundt og løp tilbake der den kom fra. Det var en slags lys retriever og jeg merket meg at den hadde gul vest. Lurte litt med en gang om det var en slags redningshund , så jeg ventet noen minutter , og etter en stund kom hunden tilbake i bånd med en hundefører. Det var en redningsøk hund, og han fortalte at de hadde prøve i skogen akkurat den dagen. Og at han satte pris på at jeg ikke hadde gått videre etter at hunden hadde "funnet" meg. Det var visst bra for hunden. Hyggelig opplevelse egentilg , selv om hjertet hoppet over ett par slag akkurat da hunden dyttet meg...

Foreløbig vurdering: funker veldig bra med en hund, men litt mye ball med to... Skal bruke de neste ukene på å finpusse konseptet. Temperaturmessig, er det over all forventning. Med duken lukket blir det rett og slett for varmt, så jeg trur det må bli en løsning for de steinkalde netter. skal prøve å sove ute i natt, men kommer til å utvide åpningen med en tarp, siden sjæferen synes det blir for varmt. jeg tester med bare termorestliggeunderlaget for å se om dette er tilstrekkelig isolasjon for å holde varmen Jeg lar meg imponere av jervendukens badstueegenskaper!

Hei. Jeg har overnatta i snøhule, telt, hengekøye, og diverse versoner av gapahuk/åpen himmel, med forskjellige erfaringer utifra tid jeg har brukt på camp, hva slags utstyr jeg har hatt med meg, temperatur osv. Men etter jeg fikk meg to hunder har dørstokkmila blitt høy for de gromme vinterturan med overnatting da jeg føler det blir en mye styr når jeg både har hundan, meg sjøl og ei nervøs forloved å forholde meg til. Forlåveden holder seg hjemme Så jeg har ikke fått brukt marka så mye som jeg kunne tenkt meg i vinter. Men jeg har fått filosofert en del over verdien av å ha med seg hund på tur. Til nå har jeg begrenset meg til dagsturer, men så slo det meg at hundan kankje kan ha en tillegsverdi som varmekilde på kalde vinternetter. Kanskje de kan veie opp for noe ekstra styr på tur ved å bidra til at jeg kan lette på utstyret og fremdeles ha det varmt og godt. Hmm. så nå skal jeg teste ut en utstyrskombo som tidligere har hvert uaktuell/utenkt da jeg ikke har kalkulert med den ekstra varmen hundan kan bidra med, og håper den gir meg bra komfort når kuldegradene blir mange. Jeg blir å teste den ut i hagen, så oppdateringer og bilder vil komme etter i løpet av natta/morgendagen. Utstyr: Jerven fjellduk xl m/primaloft 1894g exped downmat 7 M 865g cocoon primaloft overbag 886g 1 sjæfer 1 harahund Håpet og målet vil være at dette vil være et kjekt alternativ til vinterposen/toposeløsning, 2x liggeunderlag og telt/hengekøye selv når det er bitende kaldt. Og så kunne bruke 35 liter sekken på lengre overnattingsturer uten å korte på komforten På en reell tur vil nok tarpen være med uansett, men den utgår i dag.

Det er ikke første gang rypa fredes , hvis den blir det. Sesongen 2006 ble rypa fredet i Sirdalsheiene , etter bestanden var blitt alarmernde lav . Og i 2007 var det begrenset jaktkort salg. Så tok bestanden seg etterhvert opp slik at det ble normal jakt igjen.Så det er nok lurt å passe på.

Så du mener vinterjakt ut februar mnd. og lovlig trening ut mars (en mnd. forsinkelse lengst nord), ødelegger for klekkingen? Klekkingen foregår normalt siste del av mai og til mitten av juni. Da har rypene hatt fjellet for seg selv i 6 - 8 uker. Lirypene ruger 20 - 22 dager på reiret/eggene (på bakken) og rypekyllingene er flyvedyktige etter 8 - 10 dager. Så det er i første rekke de første 30 dager, ETTER klekking, at egg og unger er sårbare, for predatorer og løshunder. Dernest vær og temperatur, etter klekking! Tror personlig at turgåere med løse hunder er et større problem sommerstid, enn vinterjakt (med eller uten hund) og trening. Problemet med løshunder gjelder også i skogen. At jegere gennerelt har noe av skylden, spessielt de som er "kjøttjegere", er nok sant. Men dette er nok litt mer komplisert. Er likevel for "bag limits" (begrenset uttak), der og når det er behov for det. Og at enkelte steder er det midletidig jaktforbud, er også ok., hvis det er behov.

Det var en bastant påstand, tror ikke det er mange som trener mens fuglen ligger på egg, om de gjør det er de uvitende for det er liten vits. Når det gjelder vinterjakt så er det som tas ut om vinteren så lite sammenlignet med de 2-4 første ukene. Det er vel fjellstyrene rundt omkring som må ta litt av skylden, det er de som regulerer jakta sammen med statsskog og at det blir tatt ut for mye er vel bevist.

Blir ikke noen forskjell for min del, da jeg aldri har fått en rype på rypejakta. Får vel lufte hagla et annet sted, hehe

Så vidt jeg vet er det ikke noen side der man kan få mer informasjon om selve ruta.. Selv om det absolutt skulle vært det! Turen pleier ikke ha noen fast dato, men arrangeres hvert år som minnemarkering tidlig på høsten en gang. Det arrangeres av Meløy Turlag, med kontaktinformasjon her: http://www.bot.no/index.php?fo_id=412. Ellers postes det på facebooksiden deres når de oppretter arrangement Er utflyttet selv, og kan ikke skryte på meg at jeg har vært med så mange ganger..

    DNT etablerte seg omlag parallelt med at dei norske polarekspedisjonane forma seg. Der var det sikkert mykje gjensidig inspirasjon, men ikkje fyrst og fremst på utstyrssida. Nansen, Astrup¹ og Amundsen lot seg inspirere av, og lærte polar overleving av inuitar i Grønland og Kanada. DNT har aldri fulgt dette sporet utstyrsmessig, sjølv om anorakken har navnet sitt frå inuitisk. DNT har i alle år arbeidd for lett ryggsekk og hytteovernatting, så DNT har alltid hatt lettpakking som ledestjerne, sjølv om materialvalg og løysingar har vore ulik det som vert diskutert i lettpakkingstrådar i dag. DNT si løysing på å få sekken lett, har vore å ikkje trenge ha med seg anna enn lakenpose og innesko. Og i så måte har det ingenting til felles med verken polarekspedisjonar eller militær utrustning. Den tid DNT bestod av velståande byfolk og studentar, var det nokre militære offiserar som var med å forme utviklinga, men aldri etter militære forbilder utstyrsmessig. Mitt eige møte med militært utstyr var i alle fall så sjokkerande at dersom det utstyret var det einaste som fantest, hadde eg aldri reist på telttur frivillig. No kan sjølvsagt ungdomen på forumet påstå at det militære utstyret har vorte betre og lettare, men militæret følger etter utviklinga av sivilt utstyr, ikkje omvendt. Og militæret er fleire tiår etter i utviklinga. ¹Eg nevner Astrup også, sjølv om han aldri var med i nokon norsk ekspedisjon, så var han i alle fall ein av datidas polarheltar, og eit førebilde og inspirasjonskilde for Amundsen.

I yngre dagar när jag sällan var ute alene och hela tursällskapet packade en normal packning hände det inte sällan att noen av de mindre tränade fick ont rygg, axlar eller helt enkelt bara blev slitna så de grät. Då fick de med lite mera ork bära extra. Turerna genomfördes, så ödelagta var de inte, men hade vi känt till lättpackning på samma sätt som idag hade turen varit långt mer njutbar för alla. Så en orsak till att jag lättpackar är för det är skillnaden mellan att klara turen och njuta turen.

Skal du gå litt langt i bratt terreng er hælløftar eit must. Elles spørs det på.bruksområde på dette som med alt anna. Eg skal kjøpe inn nokre sett til bruk i kommersiell øyemed, då kjøper eg Tubbs Flex VRT. Lett, god binding, enkel og få jamn stramming på, hælløftar og verkeleg godt stegjarn og "taggerand" rundt heile.

Tilbake til det opprinnelige spørsmålet i tråden. Hvorfor ikke trene mer? Ja, det spørsmålet har jeg også stilt meg noen ganger. Her finnes det ikke noen fasit, men klart at de aller fleste av oss har godt av å trene mer. Jeg trener en del, men jeg er fortsatt stor og tung og burde trent mer. Og ikke minst gjort mer med kostholdet. Når det er sagt vil det særlig for oss som er litt overvektige være en fordel med lettere sekk. Fordi jeg / vi har mer å dra på fra før. Mens en person som er tynn og atletisk nok ofte kan tåle en litt tyngre bør. Og selv om en toukerstur på Hardangervidda ikke erstatter trening og fokus på kosthold i hverdagen, tror jeg ikke det er mange overvektige som har vondt av en slik tur. For min del ble friluftslivet en myk inngang også til andre treningsformer, som terrengsykkel og løping på sti. Jeg hadde nok aldri drevet med det om jeg ikke først hadde begynt å gå i fjellet.

1. Beklagar om jag inte förstod din poäng helt. Och beklagar om du uppfattat att jag latterliggjör din stora säck. Jag är bara överraskad, jag har själv gått med normaltung säck, inkludert vinterturer, men aldrig haft större säck än 75L. Är för övrigt i gränslandet mellan M och L i storlek, då det eventuellt kan spela lite roll. 2. Enig i att det är lättvint. Jag menar med min kommentar att har man råd att köpa en 125L liters Reconpack, så kan man för de pengarna istället köpa en hel utrustning som väger ca halvannan gång så mycket som bara den ryggsäcken. Har man inget behov för nytt utstyr blir det dyrare att köpa ny lättviktsutrustning. 3. Beklagar om du blivit gjord narr av på tur för din packning. Var och en går sin tur som du säger och jag brukar aldrig kommentera vikt eller storlek på packning om jag är ute på tur, så länge ingen frågar (vilket ofta händer.) Här är dock en forumtråd med rubriken Hvorfor lettpakke, så här anser jag det helt ok att kommentera och ifrågasätta och rent av med glimt i ögat latterliggjöra stora och tunga packningar.

Søndagstur med vinter øverst. Det var tungt å komme i gang på søndagsmorgen. Noen brukte natta til å montere autovern langs veien – rett utenfor soveromsvinduet. Og det er heller ikke til å komme fra at toogenhalv time i tilnærmet konkurransefart kjennes dagen etter. Broderen var sterkt for en tur rundt Dale/Li da jeg snakket med ham på morgenkvisten. Og jeg var ikke særlig stemt for nok en tur langs sjøkanten. Gårsdagens tur kunne fortsatt kjennes under fotbladene. Temperaturen søndagsmorgen var så pass høy (2-3 grader) at det antakelig ikke ville være is eller snø før helt oppe mot toppen. Det viste seg å stemme. Først oppe i bakken, helt opp mot henget var det hvitt. Helt øverst var det helst vinter. Snø og is. På sørsiden hadde sola heldigvis tint det meste over svabergene og på de største steinene. Det var enkelt å gå. Nede langs sjøen var det nesten tørt. Det var greie forhold, og vi kunne ha holdt god fart. Denne gangen var det jeg som holdt igjen. Det skulle ikke mye bakke til før pulsen føk i været og det ble tungt. Bedre å ta det på det jevne. Selv på nordsiden i skyggen var det greie forhold uten frost. Det var helst vårstemning med sol og klar himmel. Grønne flekker og en stri bekk. På toppen trakk det over, og det kunne se ut som om det ville bli en del snø. Vi tok derfor ikke den sedvanlige drikke pausen, men fortsatte bare videre. Vi kunne se en god del folk komme oppover. De fortsatte ut mot varden til Aftenbladet. De fikk en skikkelig fin utsikt over Sandnes og Stavanger, men de svarte skyene lurte over. Denne gangen fikk vi ikke det snøværet på toppen. Nå gjør det ikke så mye med litt snø, det er egentlig bedre enn regn, men det dekker over is. Noe som ikke alltid er like greit. Det startet et par nedover bakkene omtrent samtidig med oss. Vi kunne se de over kantene, men i de bratte partiene så hang vi nok ikke helt med. Og i bunn av «den fordømte bakken» så kunne vi se paret halvveis oppe. De forsvant fort over haugen og ble vekk. Noe kan forklares med at vi måtte ta en nødvendig stopp. Himmelen var blitt sort og det kom snø. Jakken måtte på. Snøværet sto ikke lenge på, heldigvis. Et stykke nede i bakken mot Dalevann, ble det igjen bart og vårlig. Og ved Dalevann var en familie i gang med bål og kos. En grei tur opp for ungene. Om sommeren er det også en fin badeplass. Nedover lia gikk det greit. Det var så pass tørt at det var mulig å gi litt på. Helt i bunn kunne vi se paet fra toppen. Det var (heldigvis) ikke mye før oss. Nede ved bilen kom vi i prat med en par. De hadde sett oss ved skiltet i henget på andre siden av Lifjellet. Det er omtrent halvveis i tid, og de må da ha gått like kjapt (sent) som oss. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Det er fantastisk kva hundar får til. Eg har sjølv opplevd å bli funnen av lavinehundar på skredøvelse når søkestengene ikkje nådde ned til meg!

Nå er nytt telt kjøpt inn ( Exped polaris 2) Ligge underlag Exped down mat 9 lw, Stoltrekk til ligge underlag.Paris pulk og drag, Diverse kart over Finland,Ny sovepose ME Glacier 1000. Div ull undertøy fra Brynje.

Bestilte en pakke med 3 slike for 165,- inkl. frakt fra ebay (selger i UK). Søkte på "Soldering mat" og fant bl.a.: http://www.ebay.com/itm/Soldering-Mats-Plumbers-Pads-8-x-10-inch-3-pack-/121183337595?pt=LH_DefaultDomain_3&hash=item1c3716fc7b

Har lest flere gode bøker siste ukene, to ulike sjangre, bl.a: Sjøørret ble i vinterferien sist uke tatt med og detaljlest der den hører mest hjemme, nemlig på Sørlandet. En annen bok i annen sjanger som også ble lest i vinterferien var Aage G. Sivertsens 9. april 1940, - et historisk bedrag? Virkelig lesverdig. Jeg kom også gjennom De siste krigsheltene av Stephen Bull i vinterferieuka. I kveld avsluttes Egil Ulateigs Krigen fra himmelen, fallskjermangrepet mot Dombås i april 1940. Fengslende lesning!

Hei Kjell Iver! Jeg kommer fra Meløy, og kjenner godt til historien. Blant annet gjennom at farmoren min fortalte meg det hun husket, da jeg skrev en oppgave om det på skolen. Hun husket godt at de kom i land på den lille lokale plassen jeg har vokst opp, og begynte å gå opp over fjellet. Om man snakker med de eldre i kommunen, er det ganske mange morsomme detaljer som er ukjent for folk flest. Dersom du har lyst til å lære mer om det, anbefaler jeg deg å dra dit på sensommeren/tidlig høst. Hvert år arrangeres det nemlig en tur gjennom hele sabotørruta, med guide som kan mye om historien. Man kan så klart gå der selv også, men det ville jeg ikke anbefalt om man ikke er kjent. Turen er ca. 8 km, og går over fjellet. Guidene er som regel veldig flinke, svarer på alle spørsmål, og tar seg veldig godt tid. Pleier ikke være turister med på turen, så de lokale hadde nok synes det var veldig gøy om folk fra andre steder enn Meløy ble med

Sommeren er tydligvis på veg.........

Jeg kan også nikke til det meste på DNTs liste. På Forsvarets pakkliste står AG3, gassmaske og andre ting som er relativt lite relevante på mine turer (inntil nå i alle fall).. Når du sier at turer blir ødelagt av tung sekk så må jeg stusse litt. Javel, så har man båret tyngre enn man trengte, men om man konkluderer med at turen er ødelagt av den grunn, så er det et underlig standpunkt det er vanskelig å henge med på. Er det lettpakking som avgjør om turen har verdi? Er turen mislykket fordi man må slite litt mer enn man ellers måtte?

Det har vært vått i sentrum de siste dagene, i marka har det derimot kommet mye snø. Så mye at skiløypene hadde snødd igjen. Tok toget til Hakadal etter jobb, med tanke om en tur over til Frognerseteren. De planene ble skrinlagt, da jeg etter å ha gått i omtrent en time og tre kvarter hadde lagt bak meg hele 7km. Fra Hakadal kunne jeg ikke se skisporene, turen gikk gjennom dyp, tung og våt snø. Trenger ikke si mer, det gikk ikke fort frem. Jeg plages ikke nevneverdig, det er deilig å gå ute i mørket i det lille lyset fra hodelykten. Å skynde seg sakte. Ikke mye skiløyper å gå i fra Hakadal, skiene forsvinner i snøen. Først etter Delebekken kunne jeg se spor, og det var i tillegg bare fra en annen skiløper. Det gikk noe fortere da, ved Gørjahytta lyste det fra vinduene. Inne sto tv'n på. Det hadde smakt med en Gørjavaffel. Ved Delebekken dukket det opp noen spor på bakken, laget av en annen skiløper. Over Rådalshøgda blir det enda litt bedre. Går over Kamphaug i et merkverdig lys fra skogen. Som viser seg å være fra anleggsarbeidet nedenfor Skjærsjøen. Lys fra vinduene i Gørjahytta, jeg får lyst på en vaffel. I mørket ved Rådalshøgda, mutters alene. Møter på første andre skiløper nedenfor Ullevålseter, eneste jeg møter på hele turen. Gikk mutters alene i dag. Ble ikke den turen jeg hadde tenkt, ble en fin tur, men lengre enn tenkt. Nede ved Tåsen, regner det, trist. Winterstellar.

Da jeg har luksusen av å være nær heimen bestemte jeg meg for å sette den opp inne først, en akutt bekymring er hvor vidt liggeunderlaget tåler hundeklør, og om jeg får sjæfertispa inn da hu ikkje er spesielt imponert. Men det får natten vise. Harahunden derimot fant seg raskt til rette. til ridgeline bruker jeg trekkbåndet til hundan

Kjapp overnattingstur med svoger i området Bersagel/Vårlivarden sist helg. Stikkord: Kupert terreng, få siktepunkter og amatørmessig kartlesning. Fint vær, og faktisk ganske spennende landskap: Løvskog, bergknatter, og fascinerende spor etter den ganske store brannen i området for to år siden. Da driter vi i stien -- bare puddinger som følger merket sti, da. Oisann -- har visst brukt vel lang tid med klatring og tulling i de forbanna bakkene... Solnedgang på gang over Ryfylke. Vi rasker på, ned fjellsidene (igjen), og ser etterhvert et slags mål: Bersagel-/Storestemmen og Furetjønn (der Führerwasser) bak der igjen. Nærmeste vannkilde får duge som leirplass. Bekmørkt allerede ved ankomst. Vi fyrer opp min nyanskaffede Caldera fra junaiten, og setter til livs hardt tiltrengt Real turmat -- med tilhørende brennevin. Mye blåst i løpet av natta, men tarpen var visst ikke nødvendig: Tenk, en hel natt uten nedbør i Rogaland! Verste jeg har vært med på. Bacon og Bixit til frokost (klassiker), kaffe og hjem igjen. Over enda flere bakker. Lært av turen: Høydekurver á 50 meter tillater +/-49 meter før ny høydekurve. To amatører er ikke nødvendigvis bedre enn én amatør. Kapabel lårmuskulatur er visst ikke oppskrytt, gitt. Fin tur da!

Er veldig enig med Ståle Sæther i vurderingen av isolasjon osv, men jeg velger å ikke ta med ekstra underlag. For å gjøre min Downmat litt mer solid så har jeg heller stoltrekk utenpå. Da gjøres underlaget om til stol om kvelden, og felles ned for vanlig liggeunderlag om natta. Jeg har 9 cm utgaven, og det er utrolig komfortabelt å ligge på.

I «På tråden» spalten i lokalavisa går det for tiden en diskusjon om Photoshop-bilder. Kjernen i diskusjonen er den samme gamle: En eller annen får ikke mobilbildene sine til å ligne på leserbildene som sendes inn. Dermed er leserbildene juks og fanteri som ikke har noe med virkeligheten å gjøre. Slike unaturlige bilder burde avisa selvsagt holde seg for god til å publisere. Tullprat. Det er lov å redigere bilder. Et bilde er ikke virkeligheten. Fra det øyeblikk en tar frem kameraet og til en har fotografert motiver skjer det en fortolkning av virkeligheten. Dette er alt fra komponering av motivet til innstillinger i kameraet og hvordan kameraet fanger lyset og gjør det om til et motiv. Det ferdige bildet skal formidle noe. Det kan være et øyeblikk, en stemning eller en opplevelse. Nå i november står solen lavt, noe som gir varme farger og fantastiske solnedganger. På eksempelbildet har jeg forsøkt å formidle stemningen ved å stå med fiskestangen når sola er på vei ned en sen høstdag. Bildet er knipset med en helt vanlig, og eldre modell, mobiltelefon. Det vil si at kameraet ikke er av de aller beste til å tolke slike motiver. Rett fra kameraet har bildet derfor et blåstikk, og ligner ikke noe på den opplevelsen jeg selv hadde ved sjøen. For å få frem stemningen jeg vil formidle har jeg derfor justert litt på bildet i Lightroom. Det er ikke mye redigering som er gjort. Jeg har justert hvitbalansen ved å bruke jakka som referanse, kontrastene er økt noe og eksponeringen er justert for å få frem silhuett av fiskeren. Til slutt har jeg fjernet litt støy i bildet. Bildet er ikke virkelighet. Det er ikke et forsøk på å dokumentere at jeg stod ved sjøen med fiskestanga. Bildet er et forsøk på å formidle hvordan jeg opplevde stemningen ved sjøen den ettermiddagen i november. Så får jeg heller skylde på egne utfordringer med fargesyn om fargene ikke skulle falle helt i smak for den som ser bildet. Er det lov å redigere bilder? Jeg mener det er lov å redigere bilder. Hva mener du? Formidler bildet stemningen i november, eller er det bare juks og fanteri? Vis hele artikkelen

Vinterferie stod for tur. Tradisjon tro dro jeg og bror oppover mot et fiskevann i Engerdal på jakt etter røye. Det var meldt lite vind og ikke altfor mange minusgrader, dette lovet godt! Etter 4 timer i bil, innlagt pølsestopp, en times pakking i pulk og en drøy time på ski i varmt vær med lite vind var vi framme. Vi så til og med sola.. For å ha kort avstand til fiskeplassene valgte vi ny leir for året. Den første dagen bestod kun av transport og etablering av leir. Men tre lange dager var satt av til å lure fjellets fisk. Ski er parkert og sola på vei ned. Boligen, denne tåler mye.. Første dagen var vi på isen kl 07. Vinden hadde tatt seg opp i løpet av natta, men allerede neste dag skulle den avta. Den første dagen ble derfor en kald affære. Men vi holdt ut med på isen til kl 17. Og da middagen var inntatt kl 18 ble det jammen fort mørkt. Vinden løyet aldri, og satte en liten demper på turgleden. 8-10m/s er i overkant. Vi frøs ikke, men den konstante vinden setter en demper på fiskeopplevelsen. Dessuten var det altfor kaldt til å ta masse bilder av fisk. For selv om det ikke ser sånn ut her, så ble det faktisk litt fisk med hjem. Ingen kjemper, men noen solide middager ligger i fryseren og venter. Jeg gleder meg allerede til neste tur!

Vinterferie på fjellet pleier å være en blandet opplevelse når skiferdighetene ikke strekker til for å surre rundt blant trærne som jeg vil, og å gå i tog i skiløypene ikke gir samme frihetsfølelse. Derfor var det julekvelden, bursdag og sankthansaften på samme dag da jeg fikk innviet nyinnkjøpte truger denne uka. Øyeblikk av ren lykke for både meg og hunden da vi trasket innover skogen i urørt, dyp snø. Verden åpnet seg opp. At jeg ikke har gjort dette før!

Tur med Nils Tjuvfisker til Nånesnapen-693 moh, på vestsida av Byglandsfjorden. Start nede i bukta bak undertegnede. 500 høydemetere på silkeføre. Brukbart vær. Nils Tjuvfisker på evig speiding etter fiskevann. Lauvdalsbygda nedunder. Silkeføre............... Standard kamuflasje og forkledning for en tjuvfisker..

Noen bilder fra en isfisketur etter ørret i januar utenfor Tromsø. Dette er et næringsrikt vann hvor ørreten eter godt året rundt og vokser seg stor. Vi kom tilbake med et fint knippe velfødde ørreter opp mot 1,2 kilo. Finfin tur med kaldt, stabilt vær, fullmånelys og nordlys. Lite snø å gå på, så det var stort sett skareføre. Da er det en sikkerhet å gå med helfeller når man bærer tung sekk på ryggen. Nylig ankommet og etablert base. Cigarillos tennes! Første ørret opp av isen. Tett under 1 kg. Fornøyd fisker Første middag. En gryte basert på salt reinrull, buljong, poteter og diverse grønnsaker. Whisky og Underberg - obligatorisk Pen ørret Blåtida i nord Trillrund kilosørret Helsport Fjellheimen i fullmånelys Middag nr 2. Elgkjøtt brases i panna. Sjølplukka kantarell og løk. Grønnsaksbombe Alt jazzes sammen med vikingmelk og krydder i gryta til slutt, som står og putrer en tid før det skal fråtses Nesten hele helgens fangst

Fra romjulen 2014. Tatt fra Høgsvora på Sunnmøre, usikker på navnene på disse fjellene.