John Skjørestad

En litt morsom historie som jo kan nevnes er at da jeg var oppe til godkjenningsprøve med min forrige hund, så var det (akkurat som nå) plassert ut 3 figuranter ("savnede") i løypa, og Odin fant da 6 av 3! Det viste seg at det skulle være et orienteringsløp i skogen den dagen, og vi drev til stadighet og "fant" dem som var ute for å legge ut postene. Det var jo en veldig morsom hendelse da, selv om jeg ble rimelig nervøs da også. Det med å bli værende til hunden kommer tilbake med hundefører er jo sånn sett bare viktig for hundeførerens del, for å få bekreftet at hunden ikke har gjort noe galt og feilmeldt uten at det var noen der, men i de fleste tilfeller så vil man hvis hunden melder og de den melder på har beveget seg bort gjøre som Lira skrev - først påvise der hunden fant personen, og så følge sporet videre for å finne vedkommende.

Helt riktig, de skal normalt ikke hoppe/støte på folk, men nå var Ask (jupp, det var min hund som fant deg, så beklager hoppinga. ) rimelig gira etter to hviledager før A-søksprøvene. Normalt sett så skal de umidelbart etter at de har lokalisert den savnede bare plukke opp bringkobbelet og returnere til hundeføreren slik at de kan påvise og lede hundefører frem til den savnede. Noen hunder er imidlertid så sosiale og så hjernevaska på at det å finne folk i skogen er det gøyeste i verden, at de bare "må" innom og ha kontakt før de returnerer med melding til hundefører. Uansett - Fra en ganske så nervøs hundefører som akkurat skulle opp til prøve, så må jeg si tusen takk, for det at jeg fikk den bekreftelsen på at hunden virkelig var i søksmodus fikk meg til å slappe litt mer av under selve prøven.