Vinnerliste

Ligger mange debatter i denne debatten. At reintallet i Finnmark er for høgt er det ingen tvil om. I Troms der jeg bor har svensksamene sommerbeite på norsk side. For tiden er det og en del svenskrein her på vinteren. Det er pr i dag ingen avtale om beitebruk mellom Norge og Sverige da den gamle er gått ut og ingen ny er på plass. Sa til Overskriften og det jeg trodde debatten i utgangspunktet skulle handle om; husdyrhold vs friluftsliv. Om man mener at naturopplevelsen blir ødelagt av at det er beitedyr i utmarka har man etter min (satt på spissen) mening fjernet seg fra naturen i en slik grad at den er redusert til en kulisse for opplevelser. Husdyrhold har alltid vært en del av utmarka. I Dividalen hadde samene sommerboplasser og skoler lenge før den første naturromantiker fra byens borgerskap satte sin for der og irriterte seg over at det var rein og samer i villmarka.

En kveld på forumchatten på vårparten var det som vanlig snakk om utstyr, fine turer og andre ting som ikke passer inn i en turrapport. Når jeg hadde skrudd av EDBen for kvelden var det bestemt. @graham og jeg skulle ta en uke i Saltfjellet. Det ble mange revisjoner av planen for turen. Nord - Sør, Øst - Vest, Sør - Nord... Er ikke lett å velge skasei! Eneste jeg visste var at jeg måtte være på jobb kl 0700 25. august i Oslo, så da bestilte jeg like gjerne flybillett hjem fra Bodø kvelden før. Etter dette ble det litt stille. Jeg hadde en tur til Rondane helgen før avreise til Saltfjellet, samt en tur til Tafjordfjella og Reinheimen en uke etter at vi skulle være hjemme igjen. Dette betyr mye planlegging, og jeg hater planlegging! Men etter litt mer research utover sommeren finner vi ut at det letteste logistikkmessig er å ta toget til Lønsdal, gå inn til Saltfjellstua så følge stien nordover mot Lurfjellstua og Bodø. Da bestiller jeg billetter med Norges Statsbaner over telefon. Jeg togbillett fra Oslo S til Lønsdal for kroner 389 inkludert komfort fra Trondheim. Vi fikk sitteplasser sammen hele veien fra Heimdal, hvor Jørgen hoppet på, noe som viste seg unødvendig på Nordlandsbanen, for der kunne man nesten få hele vogner for seg selv. Avreisedato for min del var fredag 15. august i 23 tiden. Torsdag 14. august satt jeg og skravlet med Graham om noen siste detaljer, og det var bra, for jeg hadde helt glemt at vi hadde gjort noen endringer i planene når vi bestilte togbilletten, som gjorde at jeg måtte reise fredag kveld, og ikke lørdag kveld. Da fikk jeg med andre ord et døgn på meg å handle inn all maten, og pakke sekken og utstyret. Dette økte stressfaktoren en liten skvett på fredag, men jeg skulle heldigvis ta nattoget som ga meg nok tid til å skaffe alt jeg trengte etter jobb. Pakkingen gikk også høvelig bra. Ble riktig nok noen bæreposer med mat for første kvelden jeg måtte drasse på. Men til slutt satt jeg på toget som planlagt. Nattoget var skikkelig dritt, som vanlig. Nordlandsbanen derimot var ganske åleit, med god benplass, og masse kaffe. Men etter 17 timer på toget kjente jeg at det vår skikkelig digg å komme fram til Lønsdal. Midt i ingenmannsland(relativt). Det var ca 900 meter å gå til første hytte på turen. Lønsstua var som alle andre hytter i området. En ny og en gammel stue hvor den gamle er forbeholdt folk som tåler hund. Det gjør ikke jeg, så vi holdt oss i de stort sett hundefrie hyttene. Der var det en dame på hytta når vi kom. Hun hadde vært ute og plukket bær, mens hun overnattet på ymse hytter på vei sørover. Vi fikk neste dag sitte på med hun til Semska. Like etter kom to andre damer som også var på bærtur. Så det ble nok plass heldigvis. Denne kvelden ble det noen masse koteletter, poteter og surkål til middag. Intet mindre enn et herremåltid. Det ble også noen obligatoriske øl denne første kvelden, i tillegg til at vi ble påspandert en Jaeger av bærplukkerne. Bra start på turen kan man si. Neste dag startet turen på ordentlig, selv om jeg allerede har hatt to netter på veien. Vi ble som sagt kjørt til Semska. Vi ble fortalt at det var bedre å gå inn derfra, enn fra Lønsdal, for da slapp vi å gå inn den tunge Steindalen. Jeg har dessverre null begrep om tid og kilometer på denne turen, men jeg tipper det var ca 20km, og vi brukte sikkert 7 timer. Da er vi i gang, på vei inn i Saltfjellet-Svartisen Nasjonalpark. Vi prøvde oss litt i et vann halvveis langs stien. Null liv her.. Flott dag, flott sti, dette ga et godt førsteinntrykk av turen Vi ser endelig Søndre Bjøllåvatnet, da er det ikke langt igjen: Flott bru over en forholdsvis stri elv før vi kom til stua. På hytta ble det reinsdyrsgryte med ymse ting og tang. Vi hadde lagt igjen rømmen en eller annen plass, så vi måtte klare oss uten denne gangen. Men det var en flott dag, vi hadde en flott hytte helt for oss selv, og kunne ikke gjøre annet enn å ta ting med knusende ro Saltfjellstua(sikringsbua) i solnedgang: Så ble det mandag. Neste stopp er Bjøllåvasstua. Dette er den korteste etappen på turen, men også den kjedeligste, da vi må følge et vann en tredel av turen. Jeg poserer foran Saltfjellstua før avgang. Og etter ca. 500 meter innser Graham at det er litt krise. Ene skulderreima på sekken har gått opp i sømmen der den er festet i ryggen på sekken. Heldigvis har han drassa rundt på forsvarets sysett i 10 år, og nå er det på tide å bruke det. Det tar ganske lang tid å sy igjennom det tøffe stoffet på reima, men vi kommer i mål, og kommer oss videre. Jeg satt stort sett på ræva og nøt utsikten. Men tilbød meg også å ta litt ekstra vekt for å avlaste sekken så vi ser om den holder. Langs stien finner vi mye levninger etter den gamle telegraflinjen som gikk over Saltfjellet i gamledag(g)er. Og det er jevnt over godt merket her i Saltfjellet, tidvis litt vel godt merket. Vi tok en rask lunsj på Midtistua, i mine øyne en av de finere stuene til Bodø og Omegns turistforening. Saltfjellstua som er enda finere tilhører Rana. Så går stien langs det ca 6km lange Nordre Bjøllåvatnet. Eneste avbrekket her er den flotte Steinbua en times tid før Bjøllåvasstua. Vi tok en liten lunsj på Steinbua, hvor det går helt fint å overnatte. Litt trekkfullt, og lite eller ingen ved. Jeg ser ut som en dust som vanlig: På Bjøllåvasstua tok vi sikringsbua. Var noen tyskere i hovedhytta som mente det var et lurt triks. Vi er ikke vond å be. Brukte ca. 45sek blank på å varme opp. Og til middag ble det litt stekt chorizo med sjalottlauk, hvitlauk og chili. Det er nå langt bedre enn real. Når vi kommer over haugen fra Bjøllåvasstua på vei til Tverrbrennstua innser vi at det blir ganske variert terreng. Det er lover godt, for å gå på flata er kjedelige greier. Vi møter så noen reinsdyr, som ikke blir de siste. Det blir en liten pause ved en idyllisk liten bekk. Jeg innser at det er veldig mye idyllisk i dette fjellet Så går vi på en smell igjen. Det kommer en regnskur så vi må ta på oss regntøy. Når vi skal ta på oss sekkene igjen innser Jørgen at det er noe muffens med magebeltet. Et nytt slag under beltestedet. To låsemuttere har låst seg selv opp, og som en halvhjerta tungpakker som Graham er, så har han selvsagt ikke med seg umbrako. Men jeg finner fram litt av ridgelinen jeg har til tarpen min, og trer om sekken så den kanskje vil holde til neste hytte: Ny pause ved et vann vest for Øver-Oksvatnet. Planen var opprinnelig å fiske i Øver-Oksvatnet. Men rep av sekk tok såpass lang tid at vi sløyfet det. Også var det uutholdelige mengder knott nede ved det vannet, så jeg holdt på klikke i vinkel hver gang vi stoppet opp. Litt synd for dette var det eneste vannet hvor vi så noe særlig liv. Men nå begynner vi å se mål. Med unntak av litt regnvær og sekketrøbbel, så har det vært en fin dag og fin etappe. Når vi kom fram til Tverrbrennstua var det et par bærplukkere der. Hun ene var også hyttetilsyn, og hadde tilgang til utstyrsboden i hytta. FLAKS, for der var det umbrakosett, og vi fikk reparert sekken til G. Det kom litt folk på denne hytta, men var ikke i nærheten av fullt. G og jeg fikk et firemannsrom for oss selv. Middag var omtrent det samme som kvelden før. Så ble det vel onsdag, og neste mål er Lurfjellstua. Vi har nå bestemt oss for å dra dit og ta et par dager der med topptur og fisketur. Klar for avmarsj: Mye spennende steinformasjoner etter Beiarskaret Lokale dusjfasiliteter nede i Misværdalen. Stien i fjellsia langs Gjømmervatnet er ikke så ille som vi liker å gi inntrykk av. Dette var avmerket på kartet som et bygg. Vi drømte om en pub eller lignende brun kneipe hvor vi kunne komme oss vekk fra regnværet for å spise lunsj. Vi ble mildt sagt skuffet Vi har nå de siste dagene tidvis sett det som vi(eller jeg) kalte Spisse Satan. Ifølge de lokale heter det visstnok Djeveltanna, men jeg mener fortsatt det fjellet heter Spisse Satan, så får de forvirra lokale kalle det hva de vil. Vi kom ganske sent fram til Lurfjellstua. Det ble en relativt seig tur med mye kupert terreng. Real til middag, og vi begynte å se bånn av 60% vår, og kokekaffen var det nesten tomt for. Ikke så mye å se fram til lengre, annet enn en finfin topptur på 1300 meter og rykter om godt fiske i Skorrigorri-vatnet. Helt krise var det med andre ord ikke At sekken til G hadde holdt hele veien hit var jo også et mirakel. Dette hyttetunet er ett av de mest idylliske jeg har vært på. Det er to hytter, samt et vedskjul som deles av en flott bekk. Det er brolagt mellom hyttene, så det er lett å komme seg til f.eks. utedassen selv i mørket. Vi hadde hytta vår for oss selv, og det lå et par med hund i den andre hytta. Ikke smekkfullt med andre ord Torsdag så været helt greit ut, så vi valgte å gå opp til Lurefjelltinden. Vi ble rådet å ta en liten omvei av de vi møtte på Tverrbrennstua. Så vi fulgte stien 5-600 meter mot Store Sandvatnet før vi skar ut i terrenget mot skaret opp mot Kjerringvatnet. G har stålkontroll som vanlig. Når vi har kommet opp i skaret gikk vi direkte mot tinden. Fin vei opp. Men mens vi gikk oppover kom det et ganske lavt skylag som akkurat tok tak i nabotoppene. Her ser vi Spisse Satan som er en del av de flotte Børvasstindan, og lofotveggen langt i det fjerne. G er kjempeglad for å nå toppen Jeg er bare skeptisk. På vei ned fra tinden på den smaleste delen av "eggen". Her måtte det andre paret snu, men som alle vet, så er jeg sabla tøff i trynet: På kvelden kom det en kar vi også hadde møtt på Tverrbrennstua. Han tilbød oss vin, og høflig som vi er takket vi pent ja Real til middag nå også, men vi kunne ikke akkurat klage Fredag, siste hele dag i fjellet, ble satt av til fisketur. Det hadde ikke blitt så mange kast med stanga denne turen, så nå var det vår tur å få stortorsken. Jeg hadde fluestang som jeg kjøpte for slikk og ingenting av @Nordhauk tidligere i sommer. Vi gikk til Skorrigorri langs en ekstremt våt og gjørmete sti. Det regnet selvsagt denne dagen, sånn det skal gjøre på fisketur ifølge Ø. Sunde. Når vi kom fram satte vi opp teltet. Vi gikk hver vår retning og fisket et stykke rundt vannet. Men det var helt dødt, og alt for grunt. Dette gikk litt fort og gæli, da ser det slik ut Vi gikk lei etter noen timer, og satte oss inn i teltet for litt kaffe og mat. Da pakket vi sakene og gikk tilbake til hytta. Det hadde ikke kommet noen flere når vi kom tilbake, men det tok ikke lang tid før det strømmet på med folk, og innen kvelden var omme, var vel begge hytter fulle. Noen endte på gulvet i stua(etter hvert,på grunn av snorking tror jeg). Men det var nå hyggelig stemning, og vi ble tilbudt både konjakk og skyss til Bodø dagen derpå. Vi sier ja takk, begge deler På lørdag avtaler vi å møtes ved bilen til de vi skal sitte på med i 2-3 tiden. Da drar vi til Skorrigorri for å kanskje prøve litt fiske igjen. I dag er det flott vær for både topptur og fisking, og vi ender egentlig bare med å slappe av ved Skorrigorri. Her prøver jeg å ta bilde av Lurfjelltinden, men det blir ikke veldig spektakulært. Vi slapper av en liten stund før vi tar beina fatt og går mot parkeringsplassen ved Svartvasssætra. Det tar ikke lang tid for oss å komme dit, og vi setter oss ned og venter. Men klokka går, og når den blir godt over 16 begynner vi å bli litt skeptisk. Vi må jo rekke ølsalget. Det kommer en gjeng, og vi spør om vi har sett skyssen vår. Vi får en rimelig grei beskrivelse, og indikasjoner på at de ikke kommer ned med det første. Da klarer vi å grine oss til å sitte på med det ene paret til Tverrlandet. Vi rakk ølsalget på Tverrlandet med 10min I Bodø tok vi inn på Radisson Blu, dusjet, spise en burger på Bryggerikaia, og saumfartet Bodø for brune kneiper. Ble ikke kjempeseint på to slitne karer. Vi hadde fly i 18-19 tiden. G til Trondheim, jeg til Oslo. Det ble litt tid å slå i hjel, men med finværet som endelig var kommet, så gikk det helt greit Takk for at du gadd å lese dette tøvet. Og takk til G for å gidde å drasse på en bleikfeit bergenser på tur. Saltfjellet anbefales virkelig. I hovedsak lite folk, og variert flott terreng. Det er noe for de fleste i dette kompakte fjellområdet. Det er ikke utenkelig at jeg reiser tilbake en vakker dag.

Har satt sammen en liten miniserie bestående av 12 korte episoder fra årets sommerferie som gikk til Alaska: http://vimeo.com/album/3129457/video/111779614 (PS. Ja, du bli litt lei introen etterhvert...)

I vinter var jeg hos mormor for å feire jul. Hun bor på Stranda, bare en kort kjøretur til både Tafjord og Geirangerfjorden. Jeg har i alle år sett innover disse fjordene uten å tenke så mye mer over det. Men nå som friluftsinteressen har fått blomstre opp, så var det ikke like lett å ikke tenke på dette flotte område når jeg la meg til å sove på kvelden. Jeg har hatt lyst til å gå en skikkelig tur her en stund. Vurderte det faktisk i 2013, men jeg var i for dårlig form til å gyve løs på disse bratte fjellsidene som er et kjennetegn for det meste av vestlandet. Så når jeg kom hjem fra juleferien hadde jeg mer eller mindre bestemt meg, jeg skulle tilbake i sommer, og da med tursekk og fjellsko. Men jeg var ikke så interessert i å gå alene. Denne turen var først kalkulert til å ta en ukes tid. Det blir fort litt kjedelig spesielt siden jeg hadde tanker om gå gå litt ut på sensommer/tidlig høst. Det betyr som regel lite folk i fjellet. Så etter mye om og men, hadde jeg fått med meg @Walle. Endelig skulle mr. Saltfjellet få bryne seg på noe annet. @7homas og @Tor Magnus skulle egentlig også være med, men de måtte trekke seg av forskjellige grunner. Etter noen måneder med sporadisk planlegging og impulsiv shopping, satt vi med hver vår Guinness i hånda på Gardermoen søndag 31. august 2014. Selveste Walle: Selveste tronn: Vi måtte være hjemme innen to uker, plenty tid til å gå i fjella. Så lang tur har vi faktisk aldri gått før. Men jeg følte meg godt forberedt, med motbakketreninger gjennom hele året og to flotte turer i forkant som man kan lese om her: Vi hadde fly til Vigra og Ålesund, hvor vi tok buss til Moa, så ny buss til Stranda hvor mormor hentet oss på kaia. Der ble vi godt mottatt, med middag, kaker, vin og øl, akkurat som det pleier å være hos mormor Jeg har satt alle turdagene i spoilers, så det ikke blir så voldsomt å laste med en gang. Er en god del bilder i denne posten. Dag 1 Dag 2 Dag 3 Dag 4 Dag 5 Dag 6 Dag 7 Dag 8 Dag 9 Dag 10 Dag 11 Hva skal man si.. Dette var en herlig tur i et mektig fjellområde. De eneste vi møtte på sti, var de to gamle kara ved Torsbu, ellers var det helt folketomt. Jeg skal tilbake

Lette også høyt og lavt på nettet for å finne en god løsning for lagring av familiens 15 skipar. Det finnes noen dyre standardløsninger men fant ut at jeg like godt kunne skru sammen en løsning selv. Jeg kjøpte inn flere lange stålvinkler som jeg monterte med langsidene mot hverandre som vist på bildet.Vi har betongvegger i sportsboden. Jeg valgte derfor å montere alle 5 parene med vinkler på i finerplate som så ble skrudd fast i 2"x4" på veggen. Med denne løsningen kunne jeg også montere vinklene med skruer og muttere. Dette gjør det enklere å stramme skruene dersom det blir slark. Vi har 3-4 langrenns og alpinski hengene på hvert vinkelpar.Etter å ha brukt skistativet i 4 år er vi svært fornøyde. Skiene henges opp parvis med en reim i topp og en reim i enden av hvert skipar.

Testat min nya tarp gjord av polycryo idag. Dimensioner 3x2 meter. Detta har gjort att jag nu har ett system med tarpen (ca 260 g med linor och tältplugg), kombinerad poncho/markduk/ryggsäcksskydd av märke Sea to summit (enligt STS ska vikten vara 230 g, dock ca 185 g på vågen hemma) och byxholkar (ca 95 g). Total ca-vikt på regnkläder + boende alltså 540 g. Bilder nedan, satt upp som ryggås och halvpyramid. Ska sätta lite elastiskt band i infästningarna i hörn och långsida för att få en jämnare spänning i duken när den spänns, annars var testet lyckat. Det blir nog bara 2-3 g extra med dem.

Det blåser kuling i kasta. Vinden er iskald, og vi kjenner kulda langt inn i ryggmargen. Snøflak etter snøflak treffer ansiktene våre i rakettfart. Hvem hadde trodd at vi kunne få slikt vær i juni måned. Nordkalotten slutter aldri å overraske værmessig. Vi får slått opp teltet og kommer oss inn. Teltveggene rister, og vi kan kjenne hvordan vinden tar tak i teltet og har lyst til å rive det med seg. Men teltet står fjellstøtt. Det skifter mellom og snø og regn. For et drittvær. I nesten to døgn ligger vi sånn, mens vi hører uværet herjer ute. Inne har vi det forholdsvis bra. Det er godt og varmt inni teltet, og ikke minst tørt. Denne dagen er vi begge glad for at vi har et skikkelig telt. Nemlig et Hilleberg Allak. Siden 2012 har Allak-teltet vårt fått opplevd mye forskjellig vær. Våren 2012 gikk vi til innkjøp av et Hilleberg Allak telt. Vi fikk tilbud om å kjøpe en utstillingsmodell og betalte kr 5500. I dag ser jeg at et nytt Hilleberg Allak ligger på ca 8000 kr. Så langt har vi nesten 200 bruksdøgn med teltet, og det har vært gjennom mye av vær og hardt bruk. Dette er det første tomannsteltet vi bruker, så sammenligningsgrunnlaget er kanskje ikke av det beste. Vi har begge en del døgn bak oss i mer tradisjonelle tunneltelt, men ikke like mange netter som i Allakteltet. Til tross for dette mener vi i beskjedenhetens navn, at vi kan uttale oss om dette teltet med en viss tyngde. Hilleberg er et forholdsvis dyrt merke, så gjør grundig resarch før du legger tusenlappene på bordet. Hilleberg Allak er et kuppeltelt med tre stenger som møtes på toppen. Vekten er 3,1 kg (selvveid). Det har en selvstående konstruksjon, en kjempefordel om du vil sjekke liggekomforten på underlaget før bardunene festes. Det er to innganger noe som gjør det betydelig enklere i bruk for to personer. Forteltene er kanskje ikke av det største, men vi har ingen problemer med å få plass til alt utstyret og i tillegg kunne bruke primusen i ett av fortelta. Dette krever jo at en er forsiktig, men det skal man være uansett når primusen blir benyttet i teltet. Det er også mulig å løsne på deler av innerteltet slik at det blir bedre plass til kokkelering i forteltet. Man kan også løsne innerteltet helt, og bruke ytterteltet som en slags gapahuk, om det er ønskelig. Noe av det beste med teltet er at det er veldig lett å slå opp (under 5 min), og minst like enkelt å demontere. Man følger et enkelt fargekodesystem for å sette opp de tre stengene riktig. I motsetning til en del andre telt, er stengene utenpå teltet, og festet til duken ved hjelp av klips. Dette systemet fungerer meget bra, og det går fort å sette opp, også i dårlig vær. Teltet har 12 bardunfester og seks hjørnepunkt som plugges fast i bakken. Med andre ord så er dette teltet godt festet til bakken om man benytter alle festemulighetene. Dermed står det fjellstøtt i sterk vind, til tross for at det er et kuppeltelt og dermed har større vindfang enn et tunneltelt. Vi har aldri hatt problemer med bardunene, og vi opplever at disse er solide. Det er en enkel stramme slakke funksjon, og pluggene er enkle å feste. Vår erfaring er at bardunene ikke tvinner seg noe særlig under frakt. Stengene virker solide, og vi har aldri opplevd at disse har knekt. Vi opplever å ha god plass inni teltet, nå skal det siste at vi ikke er av det største personene. På grunn av takhøyden går det fint å sitte inne i teltet uten at hodet tar bort i telttaket. Jeg er 183 høy, og kan ligge inni soveposen uten at hverken fotenden eller hodet tar inn i teltduken. Men tror ikke du skal være så mye høyere før dette kan bli et problem. Innerteltet er kanskje i det slakkeste laget, men dette har ikke vært et større problem at vi aldri har orket å gjøre noe med det. Det er fult mulig å stramme opp innerteltet ved å stramme strikkene som fester innerteltet til ytterteltet. Om vi hadde gjort dette hadde kanskje plassen inni blitt enda bedre. Innerteltet har myggnetting som fungerer bra, og teltet fungerer ypperlig når man trenger en pause fra blodsugerne. Der er to ventilasjonsåpninger på hver side av toppen på teltet, og disse åpnes enkelt med en glidelås. Teltet har også en topphatt som dekker over disse ventilasjonsåpningene. Dette gjør at det ikke regner inn under våte forhold, og man får god ventilasjon i tillegg. Dette topplokket lar seg lett fjerne om man skulle ønske det. Om en vil ha enda mer lufting kan en åpne innerteltet, men la myggnettingen være lukket. Den løsningen har vi benyttet mye. For maksimalt gjennomtrekk kan man ha både inner og yttertelt åpnet, dette gjør seg virkelig på varme dager, og gjør det levelig inni teltet når midnattssola sender sine varme stråler mot teltduken. Vi har ikke hatt særlig problemer med kondens inni teltet når vi har vært flinke til å lufte/ventilere. Men det er viktig å si at vi kun har brukt dette teltet sommerhalvåret. Om vinteren stilles det høyere krav til ventilasjonen, om Allak teltet fungerer under slike forhold, har vi ikke grunnlag for å uttale oss om. Men vi har hørt fra andre at teltet også skal fungere bra på vinterturen. Vi har opplevd at bunnduken fikk seg en rift. Dette skjedde under en to ukers tur i Femundsmarka. Dette lot seg lett lappe midlertidig med tape. Når vi kom hjem fikk vi dette reparert hos ei systue vi kom i kontakt med via hjemmesiden til Hilleberg. Mener å huske at dette kostet oss et par hundre kroner. Denne riften oppstod nok mer på grunn av dårlig valg av teltplass, enn dårlig kvalitet på teltbunnen. Det var kun den ene gangen dette skjedde, da hadde allerede teltet blitt brukt i nesten 100 døgn til sammen. Det er vanskelig for oss finne noen negativt med teltet. Men som sagt, vekten er kanskje litt høy, innerteltet er litt i slakkeste laget, og om det er to røslige karer som skal bruke teltet er det kanskje i minste laget. Spør om å få slå opp teltet i butikken før du kjøper, så du kan legge deg inni og bedømme om det er stort nok for deg og dine. Som nevnt er prisen ganske stiv, så følg med når det er tilbud. Oppsummert kan vi si at dette er er et telt som har fungert meget bra til vårt bruk, og vi kan absolutt anbefale dette til andre. Vi kommer nok ikke til å gå tilbake til et mer tradisjonelt tunneltelt med det første. Til det mener vi at fordelene med kuppeltelt er for mange. Det er så herlig å kunne våkne på morgen, åpne opp teltet, sette seg opp og koke seg en kaffe mens man ser ut av teltåpningen. Uten å måtte flytte seg en meter. Jeg vil påstå at dette er et telt for de som er mye på tur. Det er solid, og man føler seg trygg når uværet herjer. Da er det verdt å legge noen ekstra kroner på bordet. Du må nesten vurdere selv hvor mye du er villig til å bruke på et nytt telt. For oss var det hvert hver en krone. Så har vi også brukt teltet mye, det er lettere å forsvare prisen da. Lykke til med valget. Utstyrssiden. Matsiden. Det går fort å slå opp et Hilleberg Allak. Vi surrer bardunen rundt teltstangen før pluggen settes i bakken. Vi har ikke hatt problemer med bardunene på dette teltet. Vi har bra med plass i teltet. Der er ei lomme på hver side av teltet som kan brukes til diverse småsaker. Har man en liten taustump kan disse løkkene brukes til å lage tørke oppheng. Med mine 183 cm tar jeg ikke bort i teltduken med hode eller bena. Topphatten. Ventilasjonsåpningene i taket på teltet Med begge inngangene åpen får du meget godt gjennomtrekk. Det har blitt noen timer i dette teltet de siste åra. Kokkelering. Som nybegynnere på å skrive utstyrsomtaler har vi ikke tatt mål av teltet. Hverken inni eller i forteltet. Det er bare å beklage. Hillebergs egene spesifikasjoner på teltet finner du her. Noen flere bilder av teltet i "aksjon" Det er noe eget å starte dagen med slik utsikt. Fra Enaresjøen. Det regner kraftig ute. Inne er det tørt og godt. Fra Øvre Dividal nasjonalpark. Kathrine søker ly for myggen. Fra Øvre Dividal nasjonalpark. Innerteltet løsnes og vi bruker ytterteltet som gapahuk. Fra en vindfull dag i Femundsmarka. Ikke alltid like ryddig i forteltet. Fra Stabbursdalen. Solnedgang i Femundsmarka. Ta gjerne kontakt om du har spørsmål eller legg igjen kommentar. Vis artikkelen på bloggen

Har lyst til å bli med på julehenget – med telt, skjevt ut med en gang – men liker ikke tanken på tog og bane nesten helt frem. Hva om turen kan starte på dørstokken? Joda, det går med varierende grad av asfalt. Så klokken fem fredag morgen er jeg på Linja på vei til Solbergfoss. Mørkt og kaldt, men jeg har truffet på klærne, så det går unna uten problemer. Skremmer opp et par rådyr i jordekanten før kraftstasjonen og traver så ut på hovedveien. Godt jeg har refleks og ikke altfor dårlig tid. Jevn trafikk tidlig på morgenen og ikke en kjeft som blender ned for en stakkars fotgjenger. Om det er billister blant Fjellforums lesere som ikke skjønner dette; når eneste lyskilde er fjernlysene på en bil, så blir det svart langs bakken lenge før blir lyst. Det er ikke bra når man allerede balanserer på «veiens skulder» (del av vei satt av til fotgjengere og sykkelister; omvendt proposjonal med størrelsen på veisjefens bil). Tett fulgt av flaskesamlerne, hopper jeg til en sidevei og over på en gammel lysløype. Ikke noe lys, men bred og fin og helt uten biler. Begynner som smått å notere hvor mye snø det egentlig er. Går gjennom et hyttefelt i sørøstenden av Lyseren. Forstyrrer romansen mellom en skogsfugl og en vekkerklokke, virrer litt på en av de hundre små stiene i området og tar første pause på trammen av den siste hytta før Svartebekken. Lefse og medbrakt vann. Det siste er jeg glad for, for de bekkene jeg har passert til nå har vært gule, fulle av skum og med en emmen bismak ved smaksprøver. Over bekk og hogsflate, så er starten på en lang veistrekning klar. Her er det på sin plass å si noe om fottøyet. Denne gangen er det ikke det letteste av det letteste. Jeg vet det blir mye gåing på vei og flere kilometer på asfalt, noe som ikke er å anbefale med flortynne såler. Dessuten er det noe som sier meg at det kan være ganske vått i terrenget. Så det er tykke Vibram-såler, fancy system for demping, stive innersåler og Gore-Tex. Halvhøye er de også. Skrekkelig? De gjør en utmerket jobb i gjørme, fin og kram snø og på den fryktede asfalten. Fantastisk grep på sålene. Men... vel, fortsettelse i et senere avsnitt. Følger en tømmervei, nå anleggsvei for ny vannledning, nord til Holt, hvor jeg må ut på hovedveien. Her er det flere busstopper og det er stadig en buss som skal til Ski eller Oslo... og jeg har masse tid til å være med på fredagskvelden på Hauktjern. Klokka er knapt passert 11 da Enebakk Sentrum dukker frem bak en sving. Men jeg har ikke planlagt å utforske stedets herligheter, så jeg svinger opp Eikebergdalen, hilser på endene i elva og trer etterhvert gjennom portene til Børter. Som er et spesielt område. Glad det var elektrisk lys og noen biler å se, for ellers ser det veldig 1800-talls ut; stor gård, husmannsplasser spredt langs elva. Grå himmel, hvite jorder, grå hus og ikke et menneske å se. Sikkert fint på sommeren, men i slutten av november satte jeg på litt ekstra fart før det plinget i banjoer. Her går ruta parallelt med DNT-stien fra Tobøl. Jeg takket nei til den stien fordi jeg ville ha mest mulig fart (dvs vei) og minst mulig svinger og opp og ned som den stien leverer nok av. Svinger rett nord før Breidsjøhøgda og kommer til en fin snuplass for tømmerdrift. Var det senere på dagen enn litt før 1400, så ville det vært en grei teltplass. Herfra er det skarve 400 meter over til DNT-stien og et par kilometer til Bøvelstadsætra. Lett! Nei. Terrenget er Oslomarka på sitt beste; små koller skilt av bratte kløfter og søkkbløt myr. For å unngå en myr som du antagelig kan fiske i, må jeg litt vestover og opp. Finner etter litt leting en vei opp en skrent full av fjell og kampestein. Er fornøyd med meg selv på toppen, men har bare gått noen få skritt før det bærer rett ned igjen på andre siden. Aker ned trinn for trinn. Synker ned i tettvokst smågran. Her er det heldigvis nok å holde i de siste to meterne. Puh. Nå er ikke stien langt unna. Sjekke kompasset, ja, bare å gå rett nord... pang. Full stopp fra hoftene og ned. Midt inne i den ville jultreskogen går det et nettinggjerde. Får bare være glad det ikke var piggtråd. Over kommer jeg ikke uten å hugge ned trær. Mellom skrenten jeg kom ned og gjerdet er det en knapp meter fylt av smågran og det å klatre opp ser ikke innbydende ut. Vel, jeg er heldigvis ikke superduperultralettpakker og ti meter lengre bort slipper jeg ut på stien. En bakke og litt vading i Støttumfjorden senere er Bøvelstadsætra i sikte og klokken er 15. Her er lukten av nyvasket gulv og pipingen fra en nesten tom brannalarm det første som møter meg. Passer på at de gjørmte støvlene ikke slipper inn over dørstokken. Vel skal jeg gjøre rent etter meg, men ingen vits i å lage merarbeide. Flott husvære. Forrige gjest var tilsyn, så det forklarer hvorfor alt er på plass... unntatt giro. Bruker omtrent to sekunder på å velge mellom hytte og telt. Fyrer nok til at det er litt lunk i hytta før middag - RT Kylling i karri og en sjokoladeplate til dessert. Seng i ni-tiden. Planen for lørdag er å komme avgårde kl 0900 og dermed være på Hauktjern rundt fire. Vel, med en ekstra kopp kakao og flisespikking og huslige gjøremål på morgenen bikker klokka ti før jeg låser vedskjulet og tar fatt på stien. Helgrått vær med innslag av tåke og lett antydning til nedbør. Svinger inn på kjent sti ved Dælisætra og ser de første ferske sporene av folk ved Strutsåsen. Beine vegen over Vesle Tonekollen og ned til Røyrivannet. Her møter jeg stadig flere folk. Antar at Losby er et populært utgangspunkt. Følger veien opp til Halsjøen. Bortsett fra flere fotfolk, summende kraftlinjer og skudd fra skytebanen er det blikkstille. Artig å se så mye spor av bever ved drikkevannskilden Halsjøen. Mørket er i ferd med å komme, farten er ikke hva den var i går. Skullerudsetra ser ut som de seterruinene jeg ble vant med på Hardangervidda i sommer – en ordnet steinhaug – men ganske mye mer gjenngrodd. Derfra bærer det ned gjennom en kløft hvor to bekker sloss om å grave bort veien og så blinker det i mange lys. Jeg kommer inn på lysløypa og følger den via Mariholtet og bort til Sarabråten. Klokken er 1745. Nå kommer vi tilbake til støvlene. De er på alle måter perfekte... bortsett fra vannblemmer og kraftig irritasjon på sidene av hælene. Jeg mistenker innersålene, men muligens også endringer i føttene i løpet av min tid som lettpakker. Noe har enten blitt mindre eller større og jeg tror det kan være føttene mine som har blitt litt bredere i kantene. Hvorom det er, stien opp til Hauktjern fristet ikke, selv der den blunket forførende i skyggen av lysløypa. Sorry, neste år... Hadde nok med de siste kilometerne ned til Ulsrud T-banestasjon. Praiet en kar med sekk på Østmarksetra. Han skulle til Hauktjern, men var ikke en del av gjengen, så det var nok mer enn ett bål i området. Ingen ulv observert. Ingen større feilnavigering. Utstyr testet? Tja, en vanlig lommelykt oppe på skulderreima til sekken gjør en like god jobb som en hodelykt når du går. Resten av utstyret virket som jeg er blitt vant med. Noterer at ullnetting under softshell var akkurat passe for å gå i under disse forholdene. En ekstra ulltrøye ble for varmt. Smarttelefon med GPS og kart er tingen for navigasjon når man kommer til sivilisasjonen og 50:000 kart glipper i detaljene.

Ååååå! Så herlig!! Kjekt å sjå att noen av plassane eg har vært. Fått berre tatt noe av Tafjordfjella, men hatt 2 langhelger og 3,6mil med bæremeis pr helg. Første helga eg og lille aleine. Du er virkelig flink på rapportskriving!

Det ble en lang kjøretur for Søndagsturens utflukt denne gangen, helt til Lund kommune og i nærheten av Bjørnestad skitrekk. Et par kilometer før jeg var fremme var det snø i luften, på bakken og som slaps på veien. Så vel fremme var det bare å sæla på med litt varmt og vannavvisende tøy og traske avgårde i lett snøfall og 4 grader. Dette er et område jeg ikke har vært i før og selv om været ikke gjorde sitt til at området kanskje fremsto på sitt beste, ser jeg absolutt potensialet her til flere turer, ettersom snøen legger seg skikkelig, eller når våren og sommeren kommer. Det er nok en nydelig plass. Langs ruta var det flere dyrespor og beveren hadde nok funnet "sitt" vann der oppe ved Nedre Sandtjørna, for der var det felt et utall trær. Hadde jeg hatt litt bedre tid skulle jeg ha fyrt opp et bål ved et av vannene eller inni skogen, men det får bli neste gang. Ellers er det verdt å nevne at turen nok ikke tar 5 timer uten stopp, som UT.no sier, da heller litt over 2 timer, får vel sende en feilmelding inn der for det var en i overkant grov feil God tur! Link til turen på UT.no og en Link fra Friluftsrådet i Dalene som sier litt mer om området og stølene.

Fin rapport - mer snø hos dere enn hos oss i nord La inn rapporten i turkartet..

Frister lite med dri3 stoff, bare kjent på stoffet i butikk å det virker simpelt. Man får vel dovre gtx pro ennå ser det ut som

Takk for det! Jeg er litt skeptisk til størrelse og vekt, men prisen på 2800kr er ikke til å klage på. Mulig jeg kjøper på nyåret. Får ha øya på stilk i mellomtiden

Har ikke testet noen av dem, men det ser ut som de er ganske like. Kyl veier litt mer, men jeg vet ikke om det er mengden dun som gjør det eller noe annet. Pels får du kjøpt for 400 kr (sikkert billigere enn det noen steder også) Om du får Eskimo veldig mye billigere så tror jeg at jeg hadde gått for den. Ser ut som det er en utgått modell. Finner den ihvertfall ikke på Fjellreven. Har Fjellreven Arktis selv selv, den er god og lang, men fant ikke så mye info om noen av dem så vanskelig å sammenligne. Du kan jo ev sende en mail til Fjellrevenshop og høre. Har alltid fått raske og bra svar fra dem

Da er alt dekket! Tusen takk til alle som har tilbudt utstyr! Jeg lover at det skal bli behandlet pent Var å sjekka ut en del i marka i dag, Bjordammen hadde jeg vært ved før, bare glemt det, der er det ikke plass til lavvo så da blir det skjennungen første dagen i stedet. Har samla en del never og ved ligger det mye av rundt omkring, tror ikke det skal bli no problem. Da er spørsmålet om vi rett og slett skal gå tilbake til skjennungen fra kobberhaugstjernet dag 3, eller om det finnes noen spennende alternativ. Noen som har noen forslag? Poenget her er at det ikke skal være for langt å gå hjem dag 4, da de skal rekke et fly på kvelden.

En bekjent av meg har holdt på å 3 år for å få bilde av solen når den skinner i gjennom Torghatthullet. Jeg har sett lignende bilder før - men ikke i samme kvaliteten og ikke fra denne siden. Jeg syntes denne Timelapsen var litt kul - kanskje det er andre Timelapser som kan deles her?

Var på hyttetur til Haugastølen i helgen, sammen med fire kompiser. Ingen mobildekning, ikke strøm og utedo. Fantastisk helg!

Det blir litt dumt å diskutere hva som må med, når det ikke er sagt noe om hva slags tur det er.. Man pakker ikke det samme til topper i Jotunheimen vinterstid, som kanotur i Femunden sommerstid..

Usikker på om linken vises for alle (album på Vimeo), så forsøker å linke til første episode slik at man kan se resten derfra: https://vimeo.com/album/3129457/video/111779614

Jeg tro først du må definere hva slags bukse du er ute etter her. Trollveggen og Keb er bukser med såpass forskjellige egenskaper at i mine øyne sammenligner du epler med pærer her. Og at du definerer lite isolasjon som ett "con" synes jeg er litt rart. All den tid det gjør den mer fleksibel, og den buksa du sammenligner med heller ikke er isolert.

Ja det er WM Alpinlite jeg har.

Du skriver du var i Tafjordfjella, en plass eg eksker og har vært litt i dette året (bor ikkje så langt unna) Har du turrapport ifra der??

For en herlig rapport! Kjekk lesing på sengekanten så man sovner med et smil, og med lengsel ut i fjellheimen [emoji4] trur eg må finne fleire av dine turer og lese!

@Lise12345 Ta dig tid att göra lite research på nett innan du köper, det kan spara mycket både av vikt och pengar. På zpacks.com finns många riktigt lätta saker, både säck, sovepåse och framförallt tält, dessutom till priser som är konkurranskraftiga mot att köpa i norska butiker. Dock inte så stort utvalg, detta är för viktnerdar. Sovepåsar finns på t.ex Cumulus, PHDesigns och Roberts till ok till riktigt bra priser, du får leta runt vad som passar då du inte uppgivit någon temp-gräns som du är ute efter. Både PHDesigns och Nunatak har halvsäckar som räcker upp till midjan och ska brukas samman med dunjacka, detta kan ge en ekstremt låg vikt på sovepåse. Liggunderlag med mycket komfort är Neoair Xlite eller Xtherm om vinterturer är aktuellt. Lättaste alternativ är tunna skumplastunderlägg, men det är ett tveksamt alternativ om du har rygg/nackproblem. Ryggsäckar rekommenderas t.ex Zpacks Arc Blast eller Osprey Exos, som är lätta säckar med ram, eller se ULA eller Gossamer gear för lätta ramlösa säckar. Detta är bara några exempel på ting som väldigt ofta rosas av brukere, som sagt, gör ordentlig research, titta inte endast på vikt utan också att brukare är nöjd med komfort och kvalitet på aktuellt utstyr. 3 for 3, dvs 3 kilo för de tre tunga posterna i en packning, Bo, Bära och Sova är en bra tumregel, men det är inte dödsstraff om det hamnar på 3,2 eller ens 3,5 kg, men ju lägre vikt här, desto enklare att få totalvikten ner under 8 kg för en helgtur. Räkna med att mat, vatten och bränsle till kök väger ofta ca 3 kg, här får man ha lite luriga lösningar om man ska få ner vikten på dem. Då är det bara 2 kg igen till kök, kläder, hygien, första förband, regnkläder och reparationskit, så det är fortsatt viktigt att bära med det man trenger, inte saker som är bra att ha.

Det ble en lang tur i dag på traktor- og hytteveier i nærområdet. Godt å strekke på beina etter svinaktig gode elgkjøttekaker og riskrem. Min favorittmiddag !

Utsikten mot Blefjell fra Langvannstoppen var ikke like fin i går, Blackbrrd. Måtte derfor opp og se med egne øyne. Litt lite snø i begynnelsen, men flotte forhold etter hvert. Hilsen Willi og EirikW

Ikke kjøpbomull som bålstarter, bruk lo fra tørketrommelen

Jeg tar med meg en god bok på overnattingsturer. Dokumentarisk helst. Multifunksjon også en bok, i paperback.

Väldigt lite som passar min stil på tur i denna listan, ska jag sätta etikett på mig själv så skulle jag kalla mig fastpacker. Här kommer min lista. 3. Hunden. Nytta: kan bära sin egen packning. Hygge: uverderlig! 4. Trailrunnerskor av barfota/null drop-typ. Nytta: Ingen gnagsår. Hygge: väldigt fint med hela fötter. 5. Hundpåsar. Nytta: Massor! Att plocka bär och sopp i, bruk som vattentät barriär i skorna, som vantar på oväntat kalla, blöta och/eller blåsiga dagar, skräppåse, förvara mat du inte orkat spisa opp, att plocka näver och annat tände i medan det är torrt, förvaring av flaska med bränsle till köket, använd som liten vattentät packpåse, förvaring av mobiltelefon, kamera mm på regniga dagar och mycket annat. Och naturligtvis att plocka upp efter hunden när det behövs. Hygge: nja, se ovan och välj efter bruksområde.. 6. DEN tingen som ligger kvar hemma istället för att tynga i säcken. Nytta: jag har annat som jag kan bruka istället för att få samma aktivitet utfört. Hygge: ja, hygger mig med lätt säck. 7-10. Se nr 6. Undrar vilka fjällguider och turfolk som utformat denna listan?

Kan brukes til mye på tur hvis man har nok av det

Dette er egentlig bare et hjertesukk. Jeg er glad i å lese. Når jeg leser kan jeg drømme meg bort i andres opplevelser og gleder. Turbeskrivelser gir meg ekstra mye. Da kan jeg få innblikk i hva andre får til, små glimt av natur jeg ellers ikke rekker selv i en hektisk familiehverdag. I denne digitale tidsalder leser jeg ofte mer på nett enn i fysiske bøker. Lett tilgjengelig, og stor variasjon i område og innhold. Det går ofte i friluftslivsblogger, både norske og internasjonale. Noen blogger er rene private fortellinger om opplevelser, andre har gjort blogg til levebrød og tjener på både tur og utstyrsgjennomgang. Slike utstyrsgjennomganger er kanskje ikke det jeg i utgangspuntket var på jakt etter, men over tid og når de øker i omfang er de gode pekepinner på hva som fungerer under gitte forhold, og hva som kan være fornuftig å styre unna. Heri ligger dette innleggets hjertesukk. I det siste har jeg lagt mer og mer merke til en vesensforskjell mellom internasjonale og norske blogger. Internasjonale blogger er gjennomgående flinkere til å skille mellom hva man bruker egne penger på, og hva som er sponset/gitt for gode tilbakemeldinger. Med dette mener jeg at hvis en blogger er sponset av en eller flere utstyrsprodusenter, eller får utstyr til testing, så må vedkommende inngående vise denne tilhørligheten til bloggleseren hvis det også skal skrives om dette. Et eksempel: Jeg har en blogg der jeg (av og til) skriver om turer med barna. En produsent av bæremeiser tenker at hvis vedkommende hadde fått meg til å skrive positivt om denne meisen, samt ta bilder av barna mine i denne, så vil det kunne generere flere salg for produsenten. Slik jeg ser det, må jeg da i hvert innlegg der meisen forekommer opplyse leseren om at jeg ikke har kjøpt meisen, men har fått den for å vise den frem. På den måten vil en leser med letthet kunne forstå at mine meninger om denne meisen kan være farget av at jeg ikke har brukt egne penger på den, og at det egentlig ikke nødvendigvis hadde vært den jeg ville kjøpt hvis jeg måtte kjøpe selv. Et annet eksempel: En produsent vil at jeg skal teste, og skrive en positiv omtale om en ny sekk de har fått inn på lager. Jeg får sekken med på tur, bruker den, skriver en omtale på bloggen og leverer den tilbake. For at lesere av bloggen min skal forstå hva dette egentlig er, altså snikreklame, må jeg da lage et forbehold, (engelsk: Disclaimer eller disclosure) på siden min i innlegget der jeg skriver at "Jeg har mottatt denne sekken til gjennomprøving av N.N og har ikke brukt egne midler til anskaffelse". Poenget mitt med dette er at jeg som leser av andre blogger, ønsker å vite om din positive omtale er farget av noe annet enn dine egne meninger. I mine øyne kommer dette ofte lettest til syne hvis bloggeren har kjøpt produktet selv og lagt ned en jobb selv i å finne hvilket produkt som vil passe best. Bloggeren Phil Werner skriver mye rart, men en skikkelig disclaimer har han, se nederst på dette innlegget. Bloggeren Mark Roberts, har her laget en intro til en ny ryggsekk, hvor han ikke bare beskriver hvordan han har fått den, men også er kritisk til produktløsninger og ikke bare hyller produktet som sådan. Han har også bedt om vareprøver fra klokkeprodusenter for å sammenligne disse mot hverandre, og gitt grundige tilbakemeldinger på både positive og negative sider. Som det fremgår er det lettere for meg som leser å skape min oppfatning av hva som er best hvis jeg vet at den som forteller meg om hvor bra noe er, faktisk har gjort en egeninnsats for å skaffe seg akkurat DET produktet. Sånn. Det var dagens hjertesukk.

Søndagstur rundt Li/Dale i dårlig vær. Som vanlig ble det en runde på hvor turen burde gå på søndagsmorgen. Været var langt fra perfekt, og værmeldingen enda dårligere. Vind og regn – hele dagen. Siden de siste turene hadde gått rundt Li, håpet jeg det ville være mulig å finne en annen plass. For eksempel på høgjæren. I utgangspunktet ble vi enige om den turen. På vei mot broderen, kunne jeg se det alt var begynt å regne oppe på høgjæren. Det lå et regnslør over landskapet og himmelen var blytung. Inn mot Sandnes så det lysere ut, og det var håp om at regnet ville holde seg borte – den første halvtimen. Det var ikke vanskelig nok en gang å sette kursen mot Dale. Og det ble etter hvert flere og flere dråper på ruta etter hvert som vi nærmet oss Dale. Det var ikke skikkelig regn, men lett yr. På parkeringsplassen var det bare noen ganske få biler. Vi møtte et følge med hunder i det vi startet turen. Følget var tydeligvis ferdig med sin tur. Og utenom disse var det ikke andre enn oss. Det var ikke spor i sorpa hverken utover langs sjøen eller oppe på toppen. Det kan ha kommet folk opp veien. De ville ikke ha satt spor i grusen, men vi så ingen. En ensom tur. Og ikke så rart. Det regnet – hele turen. Ikke lenge etter start var det på med hetta, og den var stort sett på resten av turen. Det er litt «rufset» terreng rundt Li. Jeg må ta hendene i bruk for å skyve unna greiner og for å ta tak opp eller ned kneiker. Det er også satt opp både kjetting og tau for at folk skal kunne komme sikkert fram. Og når hendene brukes, så kommer det regn opp ermene. Det er mulig å tette nede ved håndleddet, men da er det ikke mulig å dra hendene inn i jakken. Uansett, jeg var våt til langt oppe på albuen temmelig kjapt. Opp bakken – en stigning på 250 høydemeter, blir det også en del svette under jakken. Alt i alt blir det fort ubehagelig på toppen. Vått og kaldt. Øverst er det selvsagt også mest vind. Utsikten fra toppen var ikke helt den samme som på lørdagen. Regnskodda lå tykk over fjorden, og det var bare så vidt mulig å skimte byen. Ikke det at vi kikket særlig mye på utsikten. Vi fant fram saften - varm for anledningen, og gjorde stoppen kort. Hadde vi hatt en lengre tur i åpent terreng foran oss, hadde vi nok tatt på mer klær. Det som på lørdagen var en kjekk tur i heieterreng, ble søndag en ubehagelig del av utflukten. Skikkelig surt. Andre folk holdt seg antakelig inne og gikk ikke fjelltur midt i Sandnes i regnet. Det gikk greit ned lia mot Dale. Vi pleier å skifte til tørre klær etter turen. Denne gangen rant det av både buksa og jakken. Vi krøp under et lite utstikk og fikk tørt på overkroppen. Bilsetet ble vått. Det ble søndagstur. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Det er en gjenganger i slike diskusjoner at husdyr dreper mange mennesker, men dette hører vi sjelden noe om. Hvorfor det? Kanskje fordi det ikke er sant eller fordi det bare skjer i slike land som vi ikke gidder å bry oss med. Jeg har til og med hørt noen påstå at katter dreper massevis av spedbarn ved å hoppe opp i senga eller vogna og legge seg over ansiktet på barnet. Dette forsøkte jeg, for et par år siden, å finne svar på, men fant da ingen slike tilfeller noe sted. På lista som er gjengitt av Dag G. finner jeg ikke tiger. Det er derimot kjent i visse deler av India at tiger tar en del mennesker. Ikke i selvforsvar, eller ved at noen forsøker å beskytte buskapen sin. Nei noen tigere jakter på mennesker og det er flere tilfeller av at tiger har tatt mennesker inne i landsbyer mens det var masser av andre folk i området. Ville elefanten dreper også en del mennesker i India og i en del andre asiatiske land. Jeg var i Thailand for en del år siden og da besøkte jeg et senter i Bangkok som driver forskning og produksjon av motgift til bruk ved slangebitt. Der kunne de opplyse at slangebitt var en av de vanligste dødsårsakene blant både folk og fe ute på den Thailandske landsbygda. I Norge ville jeg holt en knapp på vepsen. Den dreper flere mennesker hvert år. Flere enn både svineinfluensa , fugleinfluensa og andre ting som både folk og media går fulstendig bananas når de truer med å angripe oss. http://www.nyttig.net/fritid/dyr_farlige Jeg har hørt historien om en tre år gammel unge som skal ha blitt tatt av ørn. Denne historien er det bare jenta selv som har fortalt og da var hun godt over pensjonsalderen. Denne historien forandrer seg noe fra gang til gang og det skal bli morsomt å se hvordan den ender. Første gang jeg hørte den fortalte en gammel dame at hun hadde blitt tatt av ørnen og løftet opp i en fjellskråning hvor hun senere ble funnet. I siste versjon skal det være fjellklatrere som hentet jenta, nesten livløs, ned fra ørnereiret. Hva blir det neste? En treåring veier vel ca. 15 kg + - og en ørn, hannfugl, veier fra ca. 3 til 4.5 kilo, hunn fra ca. 4 til 6.5 kilo. Største kjente vekt på havørn er 6.8 kg. Den ørnen som klarer å ta med seg en unge på ca. det dobbelte av sin egen vekt på ha spist ganske mye anabole steroider.

Fant mitt første røyevarp i morges, i Sveio. Det var spennende!

Mange gode råd her folkens! Blir nok til at jeg tar med ekstra innerlag ja. @MH På min vekt veier Aclima Woolnet longs og langarmet trøye til sammen 450g i størrelse XL. Et par medium ullsokker 90g og en tynn Devold ulltruse 80g. Tilsammen 620g.

For meg så er rypejakta et av årets største høydepunkt, og den er høstens vakreste eventyr. Rypejakt er for meg lange fjellturer i terreng der en normalt ikke ville ha gått tur. Spenningen ved jakta tilfører turen noe ekstra. At jaktturene har en varighet på 10-12 timer er normalen. Med meg i sekken er alltid en primus, kaffekjel, real turmat og kaffe. Å fylle sekken med ryper er ikke målet, men jeg er fornøyd med at jeg får nok til en rypemiddag i året. Siden forrige innlegg har det blitt tre turer og her er en kjapp oppsummering oppfulgt med noen mobilbilder. Årets fuktigste tur! Våknet til regn klokka 06.30, sjekket tlf og hadde fått melding fra Kjell Petter om at han synes været var for dårlig, men vi ble etter å ha sjekket yr.no enige om at vi dro likevel, det var meldt opphold frem til klokken 14 da været skulle skifte og det skulle bli regn. Våte myrer med bløt snø oppå. Utsikt mot Hemne kommune. K.P. sjekker telefonen. Fremdeles pent vær, men tungt føre å bevege seg i. Selvportrett av turbloggern. Fjellrypas rike. Mitt paradis. Her har jeg hatt mange fine opplevelser, både på jakt og fiske. Lunsj! Real turmat, sjokolade og kaffe. Gode gamle børser. Til venstre min 21 år gamle Star Baikal hagle. Himmelen er mørkere og det er værskifte på gang Klokka 14 kom styggværet som meldt av yr. Mye regn og smeltende snø gjorde sitt til at det ble en drøy tur tilbake til bilen. Bekkene var blitt til elver og det ble utfordrende å krysse de. Jeg har aldri vært så våte på beina på noen tur før, uten å ha fylt skoene ved elvekryssing da, fjellskoene mine surklet når jeg gikk og jeg kunne vri vannet ut av sokkene mine tilbake ved bilen. Det ble ingen ryper på oss denne turen, men vi så godt med fugl, både lirype og fjellrype. En kjempe jaktdag! Noen jaktturer klaffer det bedre enn andre og dette skulle vise seg å bli en kjempe dag. Skulle møte Jomar oppe på fjellet, han hadde ligget ute i fjellduk over natten. Etter en kopp kaffe bars det i vei videre oppover i fjellet. Rundt nitiden skjøt jeg en rype som jeg ikke fant. Jeg lette i halvannen time før Jomar kom tilbake og ga meg hjelp til å lete. Etter en stunds resultatløs leting ble vi enige om å spise lunsj. Mens real turmaten trakk fortsatte letinga og Jomar fant rypa, da hadde det gått to og en halv time siden jeg skjøt den. Den lå mellom noen steiner og var ikke god å se. Kokekaffe på gang og den godt gjemte rypa. Fornøyd turblogger. Jomar hadde også skutt ei rype på runden før han kom tilbake og hjalp til med letingen. Kjempefangst i dag. Etter lunsj tok vi en runde rundt fjellet før det ble mørkt, det resulterte i en rype til på oss begge. Anines første jakttur. Helgen etter ble det en jakttur sammen med Anine. Hun hadde så lyst til å bli med på jakt og jeg valgte et fjell med lite gåing og som normalt huser noen liryper. Det gjorde det denne turen også, vi så 4 ryper, ikke all verden, men vi gadd heller ikke å gå over hele fjellet. Anine har med egen hagle på turen og er veldig spent. Gleden var stor da jeg dro noen stykker hjemmelaga pizza ut av sekken. Skylte ned pizzaen med noen reale kopper kakao. Snøen har smeltet bort igjen. Fotografen ligger tynt an, det er bare å rekke henda i været. Det jaktes... Det hadde vært minusgrader i fjellet og alt vann hadde tynn is. Som vanlig gir jeg ikke opp navn på mine jaktområder og fjell, jeg trives best med lite rypejegere i fjellet. Mulig det er egoistisk av meg, men det får være opp til hver enkelt å finne gode rypefjell og fiskevann synes jeg. Vis hele artikkelen

Vinterstid veier breutstyret mitt det samme uavhengig av hvor mange som er med på tur. (Med unntak av de ganger jeg tar ut stegjerna, da blir det litt lettere...) I og med at pakkelisten vi her lager er for en 4 dagers tur, så er vi vel dyktige da... Takk for det!

Glemte lommelerke! Med konjakk. Nytteverdi: "Stor" - får opp humøret Hyggeverdi: Kjempestor

3. Oppblåsbart liggeunderlag 4. Tørre sokker til å sove med 5. Tarp til å sitte under når det regner 6. Fiskestang 7. Kindle 8. Litt luksusmat til noen av dagene 9. Egg 10. Bacon

Tafjordfjella ❤ framstilt i ein flott rapport med fine bileter, glede å lese! Skal du tilbake, ville eg vurdert rundturen Pyttegga - Høgstolen - Karitind frå Puttbua, så vidare aust til Trollkyrkjetjønna via Skarfjellet, slå leir, gå Trollkyrkja, vidare mot Torsbu og Danskehytta. Evt ut på Grotli og hoppe på bussen eller nedatt på Kaldhusseter. Ei runde eg sjøl har lyst å gå, då eg har sett og gått delar av den men ikkje knytt saman til denne runda.

Noen flere bilder fra turen vår! Utsikt fra FOB (Forward Operating Base) I over en tåkedekt innsjø og Necola Mountains i sør. Bakte oss boller og laga oss syltetøy, helt ufattelig godt! Utsikt og posering ved "Mt Leksvik" Mye bratt klyving, som her på "Mt Nesset"! Vegar igang med å hugge ned noen trær for å få sjøflyet til å komme seg iland. Den aktive vulkanen Mount Spurr. Traff flere bjørner på turen, men følte oss aldri truet av de. Alltid stakk de av etter relativt kort tid. Vraket av ett fly som styrtet på en isbre for 60år siden. 6 av de 10 ombord døde. Kobbergruver i Wrangel Mountains Avsluttet ferien med 5 dager i New York, stor variasjon til Alaskas øde villmark!

Kommer vel an på hvor ivrig man er på å få det til å funke Trykk for å komme til hammockforum hvor den er en tråd kalt " Hanging with your dog ;)" Bildene er linket inn fra Hammockforum/google.