Rundtur i Saltfjellet. Godværsuke i mektig villmark.


qwer993

Med inspirasjon fra Fjellforum la jeg sommerens fjellvandring til Saltfjellet. Det ble en uke med finvær i en av landets mest varierte villmarker, et paradis for den ensome vandrer.

Ankomst Lønsdal stasjon etter 16 timers togtur. Stasjonsbygget på Lønsdal lyser rødt mot blått i morgensolen. Noen parkerte biler, ingen mennesker, ingen lyder. Litt ompakking, før jeg krysser jernbanesporet og tilslutt greier å finne stien. Den følger noen flotte svaberg oppover og jeg snur meg og tar et bilde tilbake mot Lønsdal.

DSCN3854.thumb.JPG.4b2d2382ba41ac7f2c510DSCN3856.thumb.JPG.e0a130675971d7cb93883

I Saltfjellet, ja faktisk i hele Nord-Norge, har det allerede vært finvær en hel uke. Nå håper jeg det holder en uke til. Jeg er spesielt spent på snøforholdene, få kan huske at det har vært så mye snø i fjellet som det er denne sommeren.

Stien går inn forbi Kjemåvatnet som ligger 626 moh. Her må jeg ha første skikkelige pause. Allerede har pådratt meg hudløse gnagsår fra hoftebeltet. Hvordan det kunne skje så raskt vet jeg ikke, må bli mer nøye med at sekken sitter riktig. Den veier vel rundt 23 kilo, så det er nok noe av forklaringen.

DSCN3862.thumb.JPG.aaa408c240183102a0b4eDSCN3868.thumb.JPG.7e77c5f4fd36f16899aa1

Fjellbjørkeskogen rundt Kjemåvatnet strekker seg litt oppover i lia, men så er det slutt på den. Herlig høyfjell vider seg utover. I bekkefaret og søkk ligger det fremdeles litt snø. Jeg ser Lønstinden i det fjerne, og merker at det er mye insekter i luften. På vei mot Lønstinden står et ensomt Fjellheimen 3Camp og jeg lurer på om det kan være en fjellforumer på tur? Teltet skal bli det eneste tegn til mennesker jeg ser på denne turen. Oppe ved Kjemåbekken er myggplagen blitt såpass sterk at  det er såvidt jeg rekker å stoppe for ta et bilde av Ørfjellet. Det er flott kjegle fra denne vinkelen.

DSCN3870.thumb.JPG.a5d94cfe6d9f45e0bf944DSCN3882.thumb.JPG.dfc1ef98920a2f1a6e296

Det er stille og varmt, kroppen er tung og sekken også. Hoftebeltet gnager og jeg er sliten etter kun noen få timers vandring. Solen står høyt på himmelen, og etter at jeg forlot myggen nede ved Kjemåbekken er jeg helt klar for å slå leir. Men partiet langsmed Lønstinden er ikke særlig godt egnet som leirplass. Det er mest stein og snødekke som jeg stadig plumper igjennom. Plutselig får jeg øye på en reinflokk som renner ned siden av Lønsfjellet. Kanskje det er kleggen som gir dem hastverk? Tamrein kan også være et flott skue!

DSCN3890.thumb.JPG.7b11e901f20e61d4efca8DSCN3886.thumb.JPG.f5955ad21b08edfad3ce2

Ved bekken etter stiskillet finner jeg en grei leirplass. Det er tørt og varmt og lite vann i bekken, som sikkert er en stri elv til andre årstider.

Dag 2

Spoiler

Neste dag er formen bedre og været like bra. Utsiken over Søre Bjøllåvatnet og nordre del av Bjøllådalen er mer enn storslagen. I det fjerne kan jeg se Stallogropa og det jeg tror må være Skavelfjellet.

DSCN3915.thumb.JPG.c27bdef815de716c65550DSCN3923.thumb.JPG.72c50d854f140adce6a68

Det er dit jeg har lyst til å gå om jeg ikke møter for mye snø. Deretter kanskje ned Store Stormdalen, eller enda lengre vestover, over Skavelfjellet til Blakkådalen.

På vei ned mot Saltfjellstua skremmer jeg opp en stor fugl på kloss hold over en kant. Den letter og lander et godt stykke borte. Med full zoom på kameraet tror jeg det kan være en havørn. Veien går videre mot Stallogropa, som jeg har lest i en bok skal være et spennede sted, men viser seg å stort sett være vierkratt. Insektene er skikkelig plagsomme, så det blir fulle klær og full fart. Myggen er i flertall men kleggen er verst, det er den jeg er minst vant med.

DSCN3935_c.thumb.jpg.c81f172823952eb2c16DSCN3959.thumb.JPG.ce36498d8073e7b0f1166

Snøforholdene videre vestover ser ikke avskrekkende ut, så da er valget enkelt. Komme meg opp og bort fra insektene. Jeg fortsetter i krevende terreng oppover langs Tollåga, og snur meg og tar et bilde av Riebivagge. En vakker mosaikk av knauser, våtmark og glissen bjørkeskog, med buktende elver og tjern innimellom.

Omtrent 200 høydemeter lengre oppe forlatter jeg årstid sommer og beveger meg over i våren.

DSCN3970.thumb.JPG.17722b6645a717585d295DSCN3992.thumb.JPG.2df3984af489e16d648b0

Det er mer snø i landskapet men jeg finner en fin teltplass på en gressmatte ved elven. Når solen går ned får jeg besøk av en reinflokk. De står litt rådville og skuler. Jeg må ha lagt meg midt i matfatet deres.

DSCN4003.thumb.JPG.1b72055c4c41e6641ffbbDSCN4010.thumb.JPG.d548498a0c7d02df852b5

Dag 3

Spoiler

Neste dag gryr like fin som forrige. På vei mot "Tolloågas kilder" ser jeg en liten bit av karstlandskapet i Saltfjellet. Berggrunnen i Saltfjellet består av ganske store arealer av marmor, særlig lengre vest. Jeg har ikke fått øye på noe grotter, men flere steder kommer dukker den hvite steinen opp i dagen. Gjennom tusener av år har regndråpenes naturlige innhold av karbondioksyd tæret ned den kalkholdige marmoroverflaten med rundt 1/10mm pr år. Der hvor vannet renner i større mengder graver det grotter og tuneller. Rød flekk viser omtrent hvor jeg er nå.

DSCN4020.thumb.JPG.c36771e85ef3d2472c286.20150729_105448c.thumb.JPG.a722d9d9adb29

Det blir noen friske vadinger i smeltevann før jeg svinger av fra Tollåga og opp mot Skavelfjellet. Jo mer jeg tenker på det, jo mer lyst får jeg til å se breen lenger vest. Men jeg er usikker på om jeg kommer over fjellet til Blakkådalen. Det kan være for mye snø eller det kan være for bratt.

I Skavelfjellet, ved toppen 1070 meter finner jeg deler av et forulykket fly. Luftfartsmuseet i Bodø kunne på forespørsel fortelle mer om flyet:

http://www.fjellforum.no/forums/topic/24922-fly-mot-fjell/?do=findComment&comment=344890

Så er det lunsj med fantastisk utsikt over Tollåsanden. En stund etterpå har jeg øvre del av Store Stormdalen under meg. En sagnomsust villmark, og det er fristende å følge dalen nedover. Men breen i vest lokker mer.

DSCN4034.thumb.JPG.cd851319c9d3b66078237DSCN4045.thumb.JPG.97a405ad62f90e25b0622DSCN4054.thumb.JPG.cd44d7b4920abcd50ef96

Det er bratt og tungt med stor sekk, men jeg finner en vei opp på Skavelfjellet. Vel oppe ser jeg breene vest for Beiardalen. Blakkådalen åpner seg opp. Her er det fremdeles vårløsning, vått i terrenget og smeltevann over alt. Dalen virker gold og ugjestmild i sitt øvre parti. Bakken har ennå ikke "satt seg" etter at frosten slapp taket, så det er bløtt og gjørmete mange steder. Omtrent der elven fra (restene av) Bogfjellbreen (bildet) møter Blakkåga finner jeg en bra leirplass.

DSCN4063.thumb.JPG.d8374bc250639ffa0b317DSCN4070.thumb.JPG.cbc147380967800ce0da7

Dag 4

Spoiler

Nok en strålende dag er i emning. Jeg leser litt bok på smartmobilen som er med på tur for første gang og spiser selvbakt brød med smør og jordbærsyltetøy. Så bærer det nedover Blakkådalen.

DSCN4076.thumb.JPG.3f70165df3580407eedd5DSCN4071.thumb.JPG.755b93326cf8de6ec5241DSCN4077.thumb.JPG.23ef3486f962616e68af3

Lenger nede blir Blakkådalen mer spennende. Når elven forsvinner ned i en kløft, mister jeg den av syne. Da jeg sikter inn kameraet som kikkert mot Svartisen, og tilfeldig zoomer inn på elven i det fjerne, får jeg meg en overaskelse. Elven er borte!

Dette må undersøkes, så jeg klyver ned i den ganske bratte kløften og oppdager at vannet renner over en kant i en betongkonstruksjon og forsvinner. Det må altså være boret en underjordisk tunnel flere mil hit inn i fjellheimen, som henter vannet ut. Jeg tar et bad i det iskalde vannet i bunnen av kløften (vanninntaket i bakgrunnen).

DSCN4084.thumb.JPG.20c80cd6608f727724cc1DSCN4098.thumb.JPG.9dfa8768a3d47edb13dd3

Så følger jeg elveleiet nedover. Det er flotte formasjoner elven har slipt ut av fjellet. Mens jeg går nedover, ser jeg noe blankt mellom steinene. Jeg finner et vater kilt ned mellom steinene. Det må være mistet under byggingen av vanninntaket lenger oppe. Vateret sitter så godt fast at jeg gir opp å trekke det løs. Endel armeringsjern og kabler finner jeg også. Det er en spennede vandring nedover; klipper, kulper, kanter og stup. Her har det rent en stor elv, og gjør det kanskje ennå fra tid til annen :shock:

DSCN4103.JPGDSCN4105.thumb.JPG.0cab234bd7be38a14e674

DSCN4106.thumb.JPG.9592d2c9cbefd5ede7b77DSCN4109.thumb.JPG.c27bead12a4f3c4011d8f

Kløften blir dypere og dypere og vanskeligere å ta seg frem i. Tilslutt tør ikke å følge den lenger ned, av frykt for å bli sittende fast. Det blir en stri tørn å komme opp av kløften og enda 300 høydemeter til, for å komme forbi Øvre Fossbekken.

DSCN4112.thumb.JPG.c1347e43a67804c623e55DSCN4113.thumb.JPG.5bb50f67752c6988a9783

Så bærer det videre nedover Blakkådalen. Lenger nede venter belønningen, breen. Først ser jeg litt av Lappbreen med selve Svartisen bakenfor, og så "krateret" etter Fingerbreen som er i tilbakegang. I området som breen etterlater seg under tilbaketoget, kan visstnok biologene "i miniatyr" studere hvordan det artet seg da plantelivet inntok Norge etter siste istid.

DSCN4120.thumb.JPG.a1e2a5cfc819bb457ab03DSCN4129.thumb.JPG.7a93bebdfe4fa1145dae7DSCN4123.JPG

Det er ganske sti-løst i Saltfjellet, og jeg har ikke sett noen sti siden Riebivagge. Her følger jeg røde T-er et stykke. Men ingen sti er å se, så dette området er nok lite brukt. Kursen blir så lagt oppover dalsiden og østover. Nordecas norgeskartserie viser heller ingen sti oppover dalsiden mot Lille Stormdalen, men Bodø og Omegn Turistforenings bok om Saltfjellet Svartisen inneholder et kart som viser at det engang gikk en ferdselsvei også her. Det er en slitsom oppstigning, men spennede å vite at jeg snart har hele Lille Stormdalen å vandre nedover. Jeg finner jeg en litt for fuktig leirplass på en odde i et lite vann. Neste dag er ikke været lenger fullt så flott, når jeg legger i vei nedover.

20150729_104946b.thumb.jpg.2559fddad3afdDSCN4148.thumb.JPG.3fd1737f2544281e81bca

Dag 5

Spoiler

Lille Stormdalen har vakkert, lettgått høyfjellsterreng i den øvre delen, men etterhvert som jeg kommer lenger ned blir det tyngre og tyngre.

DSCN4149.thumb.JPG.5eb51534d8a29d7878ff4DSCN4153.thumb.JPG.1a47e0569835716739556DSCN4161.thumb.JPG.de27f361bcd6d64cb47aa

Terrenget er småkuppert med masse vegetasjon, så det er vanskelig å se hvor jeg setter føttene. I overnevnte bok står det da også at Stormdalen er blant de frodigste dalene i Norge. Fjellbjørka yter meg all den motstand den kan, og værre skal det bli. Lenger nede møter jeg vieren, ikke bare den grå som når moderate høyder, men den grønne som ser ut til å bli opp i 4 meter høy. Tror ikke jeg har slitt sånn i mitt liv. Når mulig vader jeg Stormdalsåga istedet.

DSCN4171.thumb.JPG.671b00af6c2d965cf96feDSCN4190.thumb.JPG.65ea4c4c4a0c2bc5779cdDSCN4179.thumb.JPG.b7d448ebac09db50977b9

Etter mye slit er jeg kommet frem til elvekrysset der Slottåga møter Stormdalsåga. Som flere ganger før i Saltfjellet så er jeg litt nervøs med tanke på hvor stor denne sideelven er, og hvor langt jeg kan bli nødt til å følge den oppover dersom den ikke er kryssbar. Men jeg synes jeg har funnet en bra vademetode etterhvert, med ryggen mot strømmen, sidelengs ett ben av gangen, vandrestaven medstrøms støttende, alltid staven i bunnen når benet løftes. Vel over finner jeg en fin leirplass i Slottågas utos. Vinden er sterk, så jeg plasserer det noe skjøre ringstind-teltet oppunder vierkrattet.

DSCN4186.thumb.JPG.468204569e2f0a577bd3bDSCN4187b.thumb.jpg.2a3ea7876dd1cf219c91

Dag 6 og 7

Spoiler

Neste dag går vandringen videre nedover Stormdalen. Ved Skarpnesen blir det lunsj og et bilde oppover den vakre dalen. Litt vemodig at turen går mot slutten. Så er det videre i tidvis tungt terreng med utrast sti, til jeg kommer til Bredek. Fra tidligere nevnte bok:

"Omkring 1820 nedsatte de to første rydningsmænd, Erik og Mons Monsen sig i Bredek. De hadde under overordentlig vanskelige omstændigheter faaet kreaturer overført til dette langt avsondrede sted ved at føre disse over en isbro over Tispaaen. De hadde bygget sine hus av forefundne birketrær, hadde bygget sig en bro med overordentlig flid og anstrengelse, oparbeidet sig fremkomst til denne bro over Tispaaen ved dennes utløp i Stormdalselven. Før den tid kaldtes stedet av lapperne Barradak (Bjørnelandet) paa grund av de mange bjørnehier og spor efter bjørnens ferd."

DSCN4204.thumb.JPG.aae00cdd6d0fc1b87b89eDSCN4220.thumb.JPG.28a6d0dd51c42c905bdd1DSCN4214.thumb.JPG.2ba1946401d41f5100c5a

Ved Bredekfossen, som har rundt 60 m fall, får jeg øye på nok et eksempel på spennende fenomener som Saltfjellet har å by på:

DSCN4229.thumb.JPG.aaeefc52a332a6abe3bee20151126_221723b.thumb.jpg.9a41d94de9093DSCN4233.thumb.JPG.35442ee769c16dc117cbc

 

Dag 7

Turens siste dag er det noen få timers vandring til Dunderland togstasjon. På veien dit blir det bad og klesvask i et tjern. Det er kaldt nå klærne tørker på kroppen, så det er bare å holde tempoet oppe. Idet jeg trer inn i venteskuret på Dunderland stasjon, kommer regnet med sydvesten-

 

 

 

 


  Rapporter Artikkel


Brukertilbakemelding

Anbefalte kommentarer

Super rapport! Flott område, det er fristende å legge neste tur lengre nord enn hittil. Takk for inspirasjon!

Del denne kommentaren


Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for en super rapport. Et spennende område som må besøkes!

For de som er interressert kan jeg anbefale DNT sin årbok fra 1979 om Svartisen og Saltfjellet. Artikler av Arvid Sveli  fra Stormdalen- og også artikler om vernekampen som pågikk den gangen samt om gruvedriften i Nasa gruver på 1600 tallet. 

Del denne kommentaren


Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herlig rapport. Saltfjellet og særlig Stormdalen og stormåga står på min "måfåtil" liste før det blir for sent.

Del denne kommentaren


Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for en herlig rapport. Du har en god formidlingsevne, synes jeg.

Har selv konkrete planer om å komme meg til Blakkådalen, men da med utgangspunkt i Beiardalen, og så gå via Staupådalen. Du skriver at det er ganske goldt og karrig øverst i Blakkådalen. Vil det by på problemer å finne teltplasser tror du?

Del denne kommentaren


Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for en flott rapport. Enig i at du har evne til å formidle områdenes flotte utseende til leseren, ikke bare med bilder men også i ord. Et inspirerende innlegg!

Del denne kommentaren


Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for hyggelige tilbakemeldinger :-) 

Den 16.12.2015 at 11.16, TL skrev:

Takk for en herlig rapport. Du har en god formidlingsevne, synes jeg.

Har selv konkrete planer om å komme meg til Blakkådalen, men da med utgangspunkt i Beiardalen, og så gå via Staupådalen. Du skriver at det er ganske goldt og karrig øverst i Blakkådalen. Vil det by på problemer å finne teltplasser tror du?

Ja det var goldt og karrig langt oppe i Blakkådalen er synes jeg.  Det kan ha sammenheng med at våren tilsynelatende nylig var kommet dit, kanskje noe senere i sommer enn det som er vanlig. Ser spennede ut på kartet å gå inn via Staupådalen. I Staupådalen kan det være mulig å campe ved Kapteinvollan kanskje, og jeg vil ikke tro at det er noe stort problem oppe i Blakkådalen heller, men ganske steinete. Blir mest på bakgrunn av kartstudier dette her, da jeg kom inn i Blakkådalen omtrent på høyde med der du vil komme inn fra Staupådalen, og så gikk jeg raskt nedover.

Del denne kommentaren


Lenke til kommentar
Del på andre sider


Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå