Søk i nettsamfunnet

Dette høres ut som typisk "hollandsk" sykkelbruk. Foreslår derfor å se litt på hva som er typisk å bruke der, som er sykler med lukket kjede, navgir og trommelbremser, f.eks. som disse: http://batavus.dk/klassiske-cykler/london-dk#herre-farve-21 https://www.gazelle.nl/fietsen/esprit-c7/ Slike sykler trenger veldig lite vedlikehold.

Mini- Vintertreff på Nordmarka Fredag 22.01. kjøpet jeg nye fjellski og noe voks. Neste dag: skjøre bilen til Olso og til Solemskogen parkeringsplass og begynne første "ekte" tur med nye ski. Med to veldig godt sports-kvinner, hvilke gi med viktig instruksjoner på lære rask å stå på ski. Nå kan jeg sa, det var verdens beste tips for en nybegynner! Takk. Natur løype Og her alle sammen Sirka 21 km fra Solemskogen til Solemhytta / Fjellvang for å spise noe og snart tilbake. Det var jeg ikke trøtt på nesten morgen: for neste tur med broren min (også 18 km). Allerede våknet ved halv-seks-tiden altfor tidlig. Takk @hesthov og Maren for i forgårs og fint bilder (se vedlegg) . Det var en hyggelig Lørdag.

Januarmåned nærmer seg slutt og den har vært utrolig bra. Har hatt 21 sammenhengende dager med mange minusgrader. Dårlige forhold for alpinkjøring, og skredvarslet har tatt seg kraftig opp etter kulda som har vært og nysnøen som kom iløpet av helgen. Lang lukkertid med mye vind i skyene. Var pent å se på teltet på avstand. Likevell noe bekymret over stearinlysene i forteltet. Når man først legger seg i posen er det vanskelig å komme seg opp igjen Kun Nordlyset som jager meg ut. Liten klipp fra turen

Meget konstruktivt inlegg.... Endel veldig bastante påstander her men ikke unormalt for fiskediskusjoner Jeg tror det kommer litt ann på hvor gira du er som fisker, for enkelt fiske klarer de fleste seg men en stang på 7-8 fot både til fjells og til skogs. 3-14 eller 7-21 blir ikke så kritisk spør du meg, fisker du med wobblere eller annet lett utstyr bør du benytte 3-14. Jeg er en ivrig fisker men gidder ikke å ha ørten stenger med marginale forskjeller. Exage teleskopene syntes jeg er veldig fleksible på tur, de pakker raskt og smått og kommer i et flott futeral som beskytter stang og snelle og du får plass til fiskeutstyret i samme futeral - veldig hendig! Kan være kjekt å ha med to spoler, en litt fancy med tynt multifilament til de lange kastene med lett utstyr og en spole med litt tykkere monofilament som backup og til litt røffere bruk. De tynne fancy multifilament snørene er etter min erfaring litt kronglete, de er dyre og skades lett og skaper ofte backlash så det kan være befriende å ha en spole med billig enkel mono også

Ikke arrester meg om jeg tar feil, jeg er ikke jurist og bor laaangt fra Finnmark men er jo borti dette saksfeltet innimellom likevel så belær meg gjerne om jeg resonnerer feil: Motorferdsel i utmark reguleres av motorferdselloven (lov-1977-06-10-82) med tilhørende forskrift (FOR-1988-05-15-356) Lovens virkeområde: § 2.(virkeområde): Med motorferdsel menes i denne lov bruk av kjøretøy (bil, traktor, motorsykkel, beltebil, snøscooter o.l.) og båt eller annet flytende eller svevende fartøy drevet med motor, samt landing og start med motordrevet luftfartøy. § 3.(forbud mot motorferdsel i utmark og vassdrag). I utmark og vassdrag er motorferdsel ikke tillatt med mindre annet følger av denne lov eller vedtak med hjemmel i loven. § 4. (tillatelser med hjemmel direkte i loven). Uten hinder av § 3 er motorferdsel tillatt i forbindelse med: c). nødvendig person- og godstransport til og fra faste bosteder og i jordbruks-, skogbruks- og reindriftsnæring. Jakt, fangst, fiske og bærsanking reknes ikke som næring i denne forbindelse, Så over til forskriften: § 2.Motorkjøretøy kan på bar mark utenfor veg nyttes til: a)formål som nevnt i motorferdselslovens § 4 første ledd Sånn jeg tolker dette er avgjørelsen om man skal bruke ATV eller Snøscooter avhengig av kjøreforholdene, men tillatelse til å kjøre har de etter motorferdselloven .. Forutsetter jo selvfølgelig at det er i næringssammenheng og at ferdselen på barmark begrenses mest mulig. Da tar jeg utgangspunkt i linken til NRK som jo er en sak om selve reindrifta (næring) Linkene over har vel ikke noen sammenheng med næring, det er i alle fall ikke spesifisert nærmere i artiklene såvidt jeg kan se. Så er det jo også slik at reindrifta har en egen lov, også denne har et punkt om motorferdsel: (LOV-2013-06-21-100 ) § 23.Motorferdsel Den som utøver reindrift, har adgang til bruk av nødvendige fremkomst- og transportmidler i samsvar med distriktsplan, jf. § 62. Bruk av terrenggående kjøretøy på bar mark skal begrenses mest mulig og skal så langt mulig foregå i faste løyper. Motorisert ferdsel eller flyging inn i område vernet i medhold av naturmangfoldloven kapittel V eller eldre vernevedtak som nevnt i naturmangfoldloven § 77, skal foregå i samsvar med fastsatte forskrifter om vern. Nærmere regler om slik ferdsel i fredet område kan fastsettes ved forskrift av vedkommende forvaltningsmyndighet i samråd med distriktsstyret. Jeg irriterer meg også over kjøreskader, men har forståelse for at man må bruke motorisert kjøretøy under reindrifta. Er jo synd at det sammenfaller akkurat med en av de periodene hvor det lettest oppstår kjøreskader. Hjelper vel ikke å heie frem global oppvarming heller da .. for da blir det vel bare enda våtere.

Hei! Jeg har planer om å kjøpe meg en teleskopstang som primært skal brukes når det skal pakkes kompakt og lett, og skal fortrinnsvis brukes når jeg fisker på fjellet. Har kikket på følgende stang; SHIMANO Exage BX STC Minitele, som ligger på 1000-1300kroner. Finnes det noe bedre alternativer, også er jeg litt usikker på om jeg skal gå for 3-14 g eller 7-21 g. Det er vel lurest å gå for en 3-14 grams stang for generell fiske på fjell etter ørret? Tillegsspørsmål, hva slags lengde bør jeg gå for, jo lengre jo bedre kastelengde?

Her kan du lese om mitt mye brukte fire sesongs telt: https://isakfriluft.wordpress.com/2016/05/23/helsport-svalbard-high-3-camp-vintertelt-gronn/

Sjekk ut tranen jeg så forrige uke nær Åmli: https://isakfriluft.wordpress.com/2016/05/21/trane-i-amli/

Name: Fisketur til Hávgajávri Category: Medlemmenes egne videoer (friluftsliv) Date Added: 2016-05-10 Submitter: Hardy

Tur til en eller annen myr mellom Lørenseter og kobberhaughytta sammen med @Mossy og @qwer993 fra lørdag til søndag. Flott vær og grønn swix. Ble 21 grader i 20:00 tiden, som holdt seg til morgenkvisten. Men bra fyring i teltet og liten innabords varmet godt. Mye folk i marka, noe som tidvis blir interessant når man trekker pulk.

Denne turen gikk for ganske nøyaktig tre år siden, desember 2012. Jeg hadde gått mye på ski i marka, men hadde veldig begrenset erfaring med skiturer på fjellet. Det var jeg og min samboer som hadde planlagt turen, og vi hadde lagt en veldig ambisiøs plan. Slik var planlagt rute: Dag 1: Ankomme Finse stasjon med toget klokka 13:00, deretter gå til Demmevasshytta via vestsiden av Hardangerjøkulen (ca 16 km) Dag 2: Være på Demmevasshytta, evt gå til Rembesdalseter Dag 3 og 4: Her hadde vi ikke noe spikra, men hadde Hallingskeid (ca 20 km fra Demmevasshytta) som et alternativ (og derfra eventuelt gå tilbake til Finse på nordsiden av jernbanen (ca 22 km), eller bare ta toget fra Hallingskeid). Et annet alternativ vi så for oss var å følge ruta til turstien fra Rembesdalseter tilbake til Finse på vestsiden av Ramnabergnuten. Toget vårt gikk fra Finse klokka 14:00 på dag 4. Her er en røff skisse av ruta og muligheter vi så for oss: Ingen av oss hadde fjellski, så vi gikk på vanlige langrennski. Ellers hadde vi med oss én spade, normal vinterutrustning, DNTs turkart over Finse (1:50 000) og mat for de fire dagene. Vi følte oss ganske sikre på kart og kompass, og tenkte at det var store kjennetegn på turen. Vi hadde begge to tursekker, og ingen pulk. Klar til avgang fra Finse dag 1, på vei mot Demmevasshytta Vi startet i nydelig vær, dyp puddersnø og rundt -20 grader. På første halvdel av Finsevatnet gikk det ganske greit, her hadde noen gått med ski og pulk før oss. Men da pulksporet forsvant skjønte vi at det her blir tungt, langrennskiene gikk dypt ned i snøen og sekkene sørget for at balansen var en utfordring. Det ble ganske mye frustrasjon opp bakkene fra Finsevatnet mot kanten av Hardangerjøkulen. Da vi endelig kom opp på breen var det blitt mørkt, og vi begynte å innse at det kommer til å bli veldig vanskelig å nå Demmevasshytta denne kvelden. På kartet vi hadde var det merket av en nødbu som heter Ramneredet på østsiden av Ramnabergnuten, og vi begynte å speide etter denne. Etter vært ble vi helt klare over at Demmevasshytta var det bare å glemme, men vi så heller ingen tegn til Ramneredet selv om vi så hele østsiden av Ramnabergnuten (det var helt mørkt, dog stjerneklart så vi hadde litt sikt). Klokka var nå rundt 20-21, og jeg foreslo forsiktig at vi bør kanskje tenke på å grave oss ned (min svært beskjedne erfaring fra å sove i snuhule var fra første året på VGS, som begynte å bli noen år siden da). Dette var ganske uaktuelt for min samboer, og hun var klar til å finne Ramneredet. Etter en stund til uten noe tegn til Ramneredet og begge begynte å bli ganske utslitte og kalde, gikk hun med på snøhuleforslaget. Så da gravde vi på tur med den ene spaden vi hadde, der den ene gravde snø ut av hula mens den andre skuffa det videre ut med hendene. Etter hvert knakk skaftet på spaden, så vi hadde bare bladet igjen og følte at situasjonen var litt håpløs. Men etter hvert fikk vi en ganske romslig snøhule, og vi fikk til slutt varmet opp Real Turmat og sovnet kjapt i soveposene våre. Jeg vet ikke helt nøyaktig hvor vi gravde oss ned, men et sted på kanten av breen: Da vi våknet dagen etter var det overskyet, og fortsatt veldig kaldt. Planen nå var å komme seg til Demmevasshytta. Fra der vi sov og til Demmevasshytta var det flatt eller nedover (bortsett fra siste kneika opp til hytta), men terrenget var brattere en til nå så det var litt krevende til tider i den dype snøen, men etter litt kaving nådde vi ned til Nedre Demmevatnet. Vi viste at hytta nå var like rundt fjellknausen, men vi skjønte ikke helt hvordan vi skulle komme oss rundt. Alternativ 1 var å gå opp på breen fra vannet, men breen hadde store og dype sprekker, så dette så utrygt ut; Alternativ 2 var å klatre opp fjellsiden sør-vest for vannet og følge høyden rundt til hytta. Vi gikk for alternativ 2, festet skia til sekken og begynte å sparke spor oppover i relativt løs snø. Vi kom ganske langt opp, men det ble brattere og vi anså at snøen ikke var hard nok, og vi ville heller ikke ta risikoen på å falle ned om vi skulle miste balansen med sekk og ski, så vi gikk ned igjen. Det gjensto da et forsøk på alternativ 1, breen. Her gikk vi i sikksakk mellom sprekkene, og etter noen nervepirrende minutter kom vi oss til fjellsiden der vi kunne klyve opp ganske greit og omsider komme frem til hytta. Jeg har seinere lest om andre som har kommet til hytta og beskrevet det som å gå inn i et museum, og akkurat den følelsen fikk vi også når vi gikk inn stua, og utsikten var virkelig fantastisk. Kvelden ble brukt til å tilberede en fiskemiddag vi hadde med oss, og til å bare slappe av. Vi bestemte oss ganske kjapt for å skrinlegge videre skiturer, og heller ta en fridag på Demmevasshytta og samme rute tilbake på siste dagen. Neste dag var det strålende sol igjen (men fortsatt bitkaldt). Vi gikk opp til Luranuten (toppen bak Demmevasshytta), bakte boller (vi kjøpte en 1-2-3 bollepose som lå der, og hytta har gassovn) og nøt av den utrolige utsikten. På kvelden leste vi i heftet som forteller historien om Demmevasshytta, der det blant annet står om katastrofene som oppsto da Rembedalskåka brast (brearmen som man kan se fra hytta, den samme vi gikk på siste biten istedenfor å klatre opp fjellsiden) og historien om de tre skigåerne som døde på vei over Hardangerjøkulen til Demmevasshytta etter å ha kommet i skikkelig uvær. Denne hytta har sjarm og en spennende historie bak seg (den originale Demmevasshytta var en anleggsbrakke for arbeidere som lagde tunell i fjellet som skulle regulere vannstanden i Nedre Demmevatnet, for å forhindre katastrofer der breearmen brast (fenomenet er kalt jøkulhlaup)). Utsikten fra hytta mot Simadalen Utsikt mot Rembedalskåka Hytta. Legg merke til stålvaierne på hver side som er slått over taket. Bollene står til heving Toget gikk fra Finse klokka 14:00 den siste dagen, vi tok derfor ingen sjanser og dro fra Demmevasshytta klokka 05:00. Det blåste opp denne natta, og vi våknet flere ganger av dunking mot taket, det var vinden som hadde fått stålvaierne som er dratt over over taket til å vibrere. Vi fulgte samme rute ned igjen til brearmen, men det var enda skumlere denne gangen da vi ikke hadde verdens sterkeste hodelykter til å geleide oss mellom bresprekkene. Det blåste og snødde en del, men ikke slik at det var vanskelig å gå, men det var dårlig sikt, vanskelig å kommunisere og sporene våre fra to dager tidligere var borte. Turen gikk greit helt til vi kom til breen der vi hadde sovet i snøhule, da ble alt hvitt, og vi forsøkte å gå på kompasskurs. Denne brearmen skråner nedover fra selve Hardangerjøkulen, så vi visste at vi bare skulle holde høyden og gå litt nedover, og i hvert fall ikke gå oppover. Etter at vi har gått en stund begynner vi å bli veldig usikre begge to, det har ikke vært noen referansepunkter på lenge og alt er bare hvitt. Ettersom vi må stå inntil hverandre og nærmest rope for å snakke sammen, så blir det til at vi kommuniserer ganske dårlig og vi blir begge litt fortvilte når vi innser at vi ikke aner hvor vi er. Plutselig ser vi noe svart i det fjærne, og det ser ut til at det er nedenfor oss, og etter å ha studert kartet nøye blir vi ganske sikre på hvor vi er. Vi har faktisk gått et stykke oppover på breen (og ikke flatt/nedover slik vi trodde). Derfra og inn letter været og da vi til slutt ankommer Finse (i god tid før toget) er det blå himmel og sol igjen. Forresten, vi så aldri noe til Ramneredet, nødhytta vi så etter første kvelden. Noen som har vært i den før? Alt i alt en veldig opplevelsesrik tur, og vi sitter igjen med mange inntrykk og erfaringer. Før vi dro fra Finse på dag 1 snakket vi med resepsjonisten på stasjonen, og det var samme fyren som satt der når vi kom tilbake. Han bød oss på pepperkaker og kaffe mens vi ventet på toget, noe som var utrolig deilig (Nedre Demmavatnet tømte seg selv i 2014 (ingen skader denne gangen), så ruta vi tok over breen siste biten til hytta er ikke anbefalt lenger: http://stories.statkraft.no/Arkiv/2014/sterke-krefter-i-sving/ )

Har sovet ned til -35 i fri luft med WM Antelope MF og WM Ultralite som forsterker (- og en NORSK fjellduken yderst, så var jeg ligesom helt sikker, ikk). Toast som en chips. Bruger min Ultralite tidlig sommer-tidligt efterår overalt i Norden. Min Antelope MF og kombinationer af begge er så til brug resten af året. Har aldrig haft kondensproblemer med mine. De er dyre, men holder +20år. Så det er en investering i noget, der ikke lige med det samme stiller dig bagerst i køen hos grejshoppen. Har haft mine siden hhv '05 og '09 Ultraliten bliver slidt hurtigere - det er meget lette materialer. Om du skal bruge GWS i streng kulde ved jeg ikke, men definitivt dampspærrepose som Omnilite anbefaler. Fugt indefra dræber isolationen, også i syntetposer. På længere ture er GWS sikkert værd for at modstå fugt fra omgivelserne (fx i teltet - udånding, madlavning o lign), med mindre du vil satse på overtræk - som også kan bruges på andre tider af året, når du bruger sækken v bål. Held og lykke

HVORFOR skriver en at turen til Vassdaleggi er 35 km?????????? Jeg leser flere steder at den er på 21 km tur/retur fra Haukeliseter og de regner 6-8 timer. Ikke fint å skremme folk!

Var på tur i Fresvikfjelli i Sogn no i helgi, gjekk opp frå Tundalen og opp på Syringafjellet(1543 m), veret var ikkje det beste for ein slik langtur med vind og iskaldt regn og til og med sludd i regnet på toppen. På vegen ned gjekk eg bortom brekanten til Fresvikbreen og ned mot Rjupeskard, eit øde område på 1300-1400 m med svært lite ferdsel. Midtveges her vart eg var ein ansamling med store fuglar som kretsa rundt eit område, viste seg å vera ramnar og 2 ørnar. Gjekk bort og kikka på staden og oppdaga at her var ei samling reinskadavre, ei 3dje ørn letta på berre 20 m hald då eg nærma meg. Det var eit svært trasigt syn so møtte meg der, talte beingrindane til 21 rein, mest truleg ligg det fleire under snøen. Truleg har dei fått ei skreda over seg tidleg forrige vinter. Har alt varsla SNO og Villreinnemndi for området om det triste funnet. .

TS. Det er sjelden jeg bærer på vann. Men det hender jeg bærer på en thermos (0,3 -05 L) med kaffe, eller bare varmt vann. Da spessielt på korte turer. Og jeg har aldri benyttet noen renseproses på vannet jeg finner i skog og på fjellet, i løpet av mer enn 40 år (i voksen alder) og mange hundre døgn i bare fjellet. Men jeg har normalt med meg et kokeapparat, så skulle jeg være utrygg, koker jeg vannet. Men, selv det er skjelden. Koker normalt bare for mat, kaffe, o.l. Rennende vann er rimelig trykt. I motsatt ende, så er vann fra skogstjern (med lite gjenomstrømning), betenkelig. Er jeg tørst så bøyer jeg meg bare ned og drikker direkte fra en bekk, eller bruker hendene som øsekar. På kanotur bruker jeg gjerne å ha en kopp lett tilgjengelig i kanoen. Men jeg drikker heller ikke hver 1/2 time, bare litt mer når jeg trenger det. Skal sies at jeg har skjelden utfordrende turer i sommervarmen, så vannbeholvet er ikke så stort. Camper alltid i nærheten av en bekk, eller et vann med gjenomstrøming.

Into the white går på Nrk i kveld 21:35, og kan sees på nettv: https://tv.nrk.no/program/KOIF40006510/film-into-the-white Tenkte ellers jeg kan slå et slag for naturfilmer for barna! Ulvesommer, spennende norsk film om ei jente som oppnår tilliten til en ulvemor. Venner for livet, om en gutt som flytter til øde sted med familien, og får en hund til venn. Min bror bjørnen, tegnefilm riktignok, men kjempebra. Jeg griner hver gang jeg ser den Sett den sikkert 6-7 ganger.... Flotte farger og bilder og musikk. Om en indianergutt som blir til en bjørn. Istidfilmene. Reven og jenta, visuelt bra film fra Frankrike. Operasjon Arktis. Gruffalo.

Jeg er allerede på jakt etter sekk nr.2.. innser nå etter noen småturer at det ikke finnes én sekkestørrelse som passer for alt Jeg vil ha en sekk for små dagsturer, så liten og lett som mulig. I sekken må det være plass til termos, sitteunderlag, matpakke, samt litt klær (en ekstra genser, regnponcho og slike småting). Hvor mange liter bør jeg gå for? Jeg har allerede en 55 liters sekk og opplever denne som kjempestor, spesielt i høyden (jeg er 160 så de fleste større sekker blir veldig høye synes jeg) så til mindre turer vil jeg gjerne ha noe som er en god del mindre enn denne. Problemet er bare at når jeg finner små sekker, f.eks. Fjellräven No.21 - som forøvrig er utrolig lekker - så mangler de hoftebelte. Hvor problematisk er dette, sånn generelt, når man skal ha sekken på rygen en 3-4 timer på tur? Selv har jeg kun erfaring med en gammal billig blodgiversekk, og den har tatt knekken på ryggen min selv i nesten tom tilstand etter bare et par timer, men så er den vel heller ikke spesielt egnet til noe som helst uansett i utgangspunktet...

I helgen (1.mai - 3. mai) ble det årets første overnattingstur i Oslomarka. Pakket sekken og satte kursen for Østmarka, hvor det nå er helt bart med bare noen få snøflekker igjen. Planen var å surre meg gjennom Østmarka, overnatte i fjellduken og ta med meg noen kjentmannsposter på veien. Kom meg litt senere avgårde enn ønsket og sto først klar ved Krokhol i halv seks tiden (ikke om morgenen nei). Fra golfbanen gikk turen opp til det høyeste punktet i Ski kommune, Tømmerås (313moh) og så videre over til Fjell. Ett ensomt tordenvær buldret over meg når jeg gikk over Fjellfugleleiken. Ved Fjell hadde jeg kunne klippe av to kjentmannsposter allerede, trollsteinen / bjørneskallen og jettegryta ved Fjell. Ved en fin halvøy rett før trekkflåten på Svartoren fant jeg en flott sted for kvelden, hvor jeg kunne sitte og nyte månen som speilet seg i vannet. Det var noe hoing som kom i retningen fra Skjelbreia, men ellers var det stille. Krøp til køys inne i fjellduken mens froskene eller paddene kvekket fra vannet. Lørdag gikk turen fra Svartoren, etter en rolig morgen, videre på kryss over Østmarka over Bysetermåsan, Kjerringhøgda, Øvresaga og Børtervann til Bøvelstad. Forundret over hvor bart det er her i motsetning til Nordmarka. Ved Bøvelstad lot jeg sekken bli igjen for å finne posten ved Kåterudmåsan, en myr som ble brukt som slipplass under krigen. Himmelen slipper noe regn over meg rett før jeg returnerer til Bøvelstad. Så går vandringen gjennom naturreservatet til Tonevann hvor kveldsfargen på himmelen sier stopp for dagen. Kvelden benyttes ikke til noe annet enn å nyte stemningen ved vannet. Hadde tenkt å gå til Skullerudstua, men nådde ikke så langt som jeg veldig optimistisk tenkte på lørdag, så hjemturen gikk om Vangen og Sandbakken istedet. En fin tur i Østmarkas bare skog. Les hele turrapporten her: http://tarjeiskrede.blogspot.no/2015/05/kjentmannsmerket-trollsteinen.html. Kveldsstemning ved Svartoren. Morgenstund i fjellduken ved Svartoren lørdag. Utsikt mot et bart og skogkledt Østmarka fra tårnet på Kjerringhøgda. Kåterudmåsan, ble brukt som slipplass under krigen. Nyter stillheten og kvelden ved Tonevann, samt en god kopp med varm te. Kveldsstemning ved Tonevann.

01-02 Mai Det er rart og tenke på kontrastene. For omlag 10 år siden var det aller viktigste og komme seg på en fest på denne datoen, nå er det viktigste og ha gode opplevelser i naturen,skape gode minner,trygghet og glede til friluftlivet for vår lille snuppe som nå runder 10 mnd om få dager. Man kan trygt si at hun har fått inn friluftlivet med morsmelken! 01 Mai betyr altså langhelg og denne skulle utnyttes til det maksimale! Vi var klare for Aurora sin aller første overnatting til fjells. Klokka 13 på Fredag var alt pakket: Kløver til bikjene,ryggsekk og bæremeis. Lillemor har sittet svært lite i bæremeis og dette ble hennes første skikkelige tur. Vi hadde med bæresjal for sikkerhets skyld, i nødsfall om sjefen bestemte seg for at meis ikke var helt tingen. Vi trillet ut av tunet her rett før kl 1330, og med bare knappe 10 minutter i bil frem til utganspunktet for turen var vi alle MER enn klare. Bikjene vet at dette betyr mye morro, så de skalv av iver da vi åpnet luka, fant frem kløvene og ba de vente i tur og orden. Aurora ble plassert på saueskinn i bæremeisen, da kom hun litt høyere og jeg følte hun satt bedre og mykere. Hun hadde også med seg "kosen" sin som trygghet. Da alt var klart og vi skulle til å gå,begynte det å dryppe urovekkende fort fra himmelen. Pøsregnet var fort ett faktum. Vi hadde ingen regntrekk til bæremeisen, og det var ikke akkurat noe alternativ og la snuppa bli klissbløt på sin første fjelltur i meis! Heldigvis gjelder det og tenke litt ut av boksen, jeg kom nemlig på at regntrekket til vogna lå i bilen. På med regntrekket,og dette var jo helt perfekt. Dekket føtter,kropp og over hodet, samtidig som annsiktet var fri og hun kunne se rundt seg. Smilet var påplass hos oss alle, og vi kunne for alvor starte på veien opp i fjellet! Det tok ca 1,5 time opp, i rellativt god stigning hele veien. Jeg er usikker på hvor mange høydemeter denne turen bærer oss, men med jevn og forholdsvis god stgning i 1,5 time så vil jeg tro det blir litt,uten at vi på noen måte er over tregrensen. Tror GPSen skal medbringes for å se hvor høyt vi er neste gang vi skal opp. Vår bekymring om at snuppa ikke skulle like bæremeisen viste seg og være en bekymring for mye. Hun satt og snakket og lo hele veien, ikke så mye som en eneste episode med sutring og missnøye. Vi hadde utstyrt oss med "maispopps" også for å være sikre, sånn om det ble aktuelt med bestikkelser for å komme oss frem. Dette ble heller ikke nødvendig. Var nok kjekt å sitte i høyden og studerer trær,bikjer,pappaen sin, mitt hode og ellers alt som kunne krype og gå! Da vi kom opp var det bare å få på snuppa redningsvesten, vi må ro en liten bit over ett vann for å komme frem til Stølen, plassen vi skulle være, i foten av "pappegøyefjellet"! En litt eldre robåt ligger klar, så et var bare å få årene påplass,utstyr og bikjer med, og sette igang. Aurora syns vannet var dypt fasinerende, og brukte de 10-15 minuttene det tok over på å nøye studere all bevegelse årene ga. Vel over kjente vi nok begge en glede over å være fremme og at alt hadde gått bra, og ikke minst gleden av å være tilbake her! Det er over 1 år siden sist, og jeg var "ganske" gravid ved vår siste tur opp. Plassen eies av nære venner av min mann sin familie, og vi er så heldige og få benytte denne plassen så mye vi måtte ønske. Det er i utgangspunktet en gammel støl, hvor gjetere søkte ly for vær og vind. Denne er nå bygget opp igjen, etter gamle mål og de har forsøkt å beholde alt slik det var for så mange år siden. Det og stoppe opp, se på byggene og tenke seg til hvordan det var her for 100 år siden, det er en merkelig,rørende og spesiell følelse. Vi fikk bært alt utstyr inn, bikjene fikk litt mat for energipåfyll og lillemor sa klart ifra om at NÅ var det tid for mat! Vi voksene skulle ha taco (det var jo trosalt Fredag!) men lillemor var ikke helt interessert i og vente på å få stekt kjøttdeig, så hennes reddning ble 2 grove skiver med noe så enkelt som smør. Hun slukte det med stor iver, og tenkte nok ikke så mye over herremåltidet hun gikk glipp av i form av Fredagstaco. Hun var generøs med delingen, så litt skive ble det på meg også. hehe. Etter maten hadde hun full oppdagelsesferd inne på stølen, mens jeg og mannen lagde ferdig Taco. Etter vi hadde spist var lillesnupp stuptrøtt etter alle intrykkene, og sovnet på saueskinnet sitt i jervehiet på gulvet. Hun sov som en stein resten av kvelden og natten, kun avbrutt av en stor flaske med melk, før hun sov videre! Jeg og mannen benyttet stillheten til og spille kort og drikke kaffe. Herlig, rett og slett! Etterhvert ble det også tid for oss å finne søvnen, og det tok ikke mange minuttene før også vi var i drømmeland. Vi våknet til en gang iløpetav natten. Temperaturen hadde blitt -3 grader og vi måtte pakke på lillemor ett ekstra ullteppe for sikkerhets skyld, samt krype ned i soveposene selv også, kontra ullteppene vi hadde hatt over oss da vi sovnet. Etter dette sov vi alle 3 videre til 0830! Uthvilte og våkene kunne vi konstantere at det ikke var en sky på himmelen! Det var sol, strålende vær og vindstille! Det og nyte frokosten til denne utsikten er ikke feil: Etter frokost ble det tid for å ta ut hundene. De hadde sovet i vedboden og antagelig hatt en god natt de også, det hadde allefall ikke vært lyd i dem. Da vi kom ut var det dette som møtte oss: Bikjene fikk i seg frokost de også, og vi koste oss ute i solen før vi bestemte oss for å gå opp på "pappegøyefjellet". Det tar ca 30 min opp fra Stølen og gir utsikt over store deler av Lund Kommune i rogaland, og mot vest agder. Vi satt snuppa i bæremeisen og nok en gang var hun i storform. En smoothie før vi gikk opp var nok med på å gjøre henne i godt humør:) På vei opp var det både spor av hvitveis og andre blomster som kunne fortelle at nå er et faktisk vår for fullt! Vi kom oss til toppen og kunne nok en gang nyte en helt fantastisk utsikt. Her oppe kunne vi nok sittet i timeshvis! Lillemor hadde det over gjennomsnittet morsomt med en flekk mose. Bikjene solte seg og tok en velfortjent pause! Etterhvert ble det påtide og gå ned igjen, og vi sa hade til stølen for denne gang! Turen ned gikk kjempe fint, vi sang og koste oss i knallfint vårvær! Vel hjemme kunne vi bare konstantere en ting: Det var ikke annet å gjøre enn å planlegge neste tur! Familietilværelsen kombinert med friluftliv viste seg jo å være ENDA mer spennende enn det fra før hadde vært, og vi var snare med og bestemme hvor neste tur finner sted. I dag kom dette i posten og vi er allerede klare for nye eventyr om ettpar uker!

Jeg skal delta i en konkurranse i England i januar. Konkurransen går over 430 km langs Penninne Way, løpet går "non-stop", og det trengs derfor på mange måter utstyr til en liten ekspedisjon. Da det er et løp er jeg naturligvis interessert i at utstyret er lettest mulig, og jeg har ikke veldig god oversikt på lettvektutstyr, det er ikke noe jeg legger mye vekt på når jeg er på tur til vanlig. Jeg har kontroll på det meste, men skal kjøpe ny sovepose, liggeunderlag, og kokesystem. Jeg lurte derfor på om dere hadde noen gode tips til meg? Følgende står på listen over nødvendig utstyr: 20. Sleeping Bag a. 0c (Zero Degrees Celsius) Comfort Minimum 21. Roll Mat 22. Shelter, choose one of the options: a. Option 1: Tent + Survival Bag i.Tent users must also carry a Survival Bag (or a Bivvy Bag) b. Option 2: Bivvy Bag i. Bivvy Bags are acceptable on their own 23. Gas or liquid fuel stove with one pan to produce hot water a. Jet Boil, Mini Trangia etc b. 48hrs Fuel (Full or nearly full 100g gas canister, used for emergencies is acceptable) Jeg har bivvy bag, så det er i orden. Tips til meg?

Tittel på filmen: Møysalen 1262 moh Kategori: Medlemmenes egne videoer (friluftsliv) Lagt til: 01 mai 2015 - 20:09 Hr Av: Mørkeblå Kort beskrivelse: None Provided View Video

Litt tileggsinfo for de som måtte være interesserte. http://www.gamlenaboar.uib.no/b_e_stein3_1_5_1.htm http://no.wikipedia.org/wiki/Nordsj%C3%B8fastlandet http://www.abcnyheter.no/nyheter/2007/05/06/45255/norges-naboland-forsvant-10.000-ar-siden http://illvit.no/fortiden/geologi/var-det-istid-bare-paa-den-nordlige-halvkulen

Selvfølgelig! Æ va tydeligvis lur nok te å gjøre notata mens æ kokkelerte hjemme Blomkål/Brokkoligryte Det skulle egentlig bli en suppe, men æ hadde for lite vann under dehydrering, så, Gryte! Dehydrert og pakket i plastpose: 1/2 posesuppe, (ser no at ikkje alt va økologisk...)(neste steg blir å eliminere denne) 2 dl bygg, kokt og dehydrert potetmos av ca 1,5 potet, dehydrert 1 sjalottløk, stekt og dehydrert 1/2 tomat, dehydrert rå brokkolitopper av 3/4 brokkoli, dampkokt og dehydrert Kvitløk og chili, dehydrert 1,5 dl linser røde Æ husker ikkje helt kossn æ tilberedte den, men ca: kok opp linsene, de ska koke i 10 min, etter 5 min, ha i posens innhold. Enda bedre skulle det vært om de røde linsene også var ferdigkokt og dehydrert, men det gikk helt fint. Denne porsjonen e nok tell ihvertfall 2 personer Fjellfalafel: Æ bruker alltid denne oppskrifta når æ lage falafel hjemme: http://www.vegetarbloggen.no/2012/02/01/perfekt-falafel/ Den gir ca 20 falafler, med tilbehør blir det ca 4 porsjoner. Oppskriften ble fulgt med unntak av mel, det venter jeg med å tilsette. deigen ble tørket på bakepapir i ovnen og deretter most i mandelkværn Rehydrering, pass på å ikke bruke for mye vann, du kan godt gi den litt olje også Jeg satt den i en bolle, tilsatte varmtvann, litt i slengen, og lot den stå en stund. Når deigen er rehydrert går du videre i oppskriften, med å tilsette mel og få fin konsistens. Best blir den om den får hvile litt før steking. Serveres med grønnsaker, om du e litt kvassere så bake du litt pannepitabrød, eller har med dressing, -Ohlala!! Finnes ikke grenser for hvor digg mat man kan ha med på tur (dehydrert dressing/ketchup?) Steking.... mine ble stekt i klarnet smør inne i teltet, det blir noe steikeos, og æ va litt skeptisk te kombinasjonen flytende varm olje, nylonduk, og litt ruskevær, så de ble stekt på lav varme, de ble gode men fikk ikke den deilige Falafelskorpa... Neste gang gutser jeg på å steke utendørs.

Måtte ta et raskt søk i nasjonalbibliotekets digitaliserte, nysgjerrig som jeg er ... Forøvrig en svær stortingsmelding om Hardangervidda, st.mld 43 (1978 -79) for de som er interessert i slikt. som et vedlegg til denne: Hardangervidda : natur, kulturhistorie, samfunnsliv : fra et utvalg ved kongelig resolusjon 20. august 1971, utredningen avgitt 21. juni 1974: "Fyrstelekken El - er helst elg, (dyret finst også på vidda) etterlekken er sjå "innsjø" mogeleg vatnet der det har vore (sett) elg" ... men det var alt som stod, har ikke noe kjennskap til det ut over det.

Dette blir off-topic men Sportsnett er eid av en annen kjede nemlig Anton-sport. http://www.dagbladet.no/2015/01/27/nyheter/okonomi/hegnarno/anton_sport/37396087/ Lurer på om ikke Sport1 er inni bildet også. Oslo Sportslager har såpass mye mer, dvs sykler, langrenn osv at de ikke bør sammenlignes med Sportsnett og Platou. Forøvrig burde Sportsnett tilbudt seg å hente inn den nye versjonen som tilsvarer ditt og/eller som matchet originalprisen din. Dårlig kundeservice å kun vise til dagens lagersituasjon. Jeg har opplevd at Sportsnett tilbyr varer i en størrelse på nettet men at de ikke har samme størrelse i selve butikken. Burde vært en smal sak å få inn den versjonen som per i dag tilsvarer ditt opprinnelige. Derfor tror jeg nok at Sportsnett gjorde en bedre handel enn deg uansett om fem år er mye eller ikke.