Søk i nettsamfunnet

Totalt utafor sesong. Eller kanskje ikke; Det var hvit pulver på en av våre lokale topper over 1200 meter sist helg. Jeg ønsker å erstatte mine gamle Fischer Hannibal 96 med mer lettkjørte ski. Plages veldig med syre i forsida av lårene og har forsøkt å jobbe med både teknikk og trening uten suksess. Siste håp er nye mer lettkjørte ski (heller det enn mer trening🤨). Jeg er beskjedne 168 cm med over 80 kg fordelt over det hele. Har drevet med randonee siden 2014 og årlig hatt noen økter i slalombakken. Nå har jeg landet på å velge mellom - Vølkl Rise Beyond 96 https://www.friflyt.no/skitest/lette-toppturski#voelkl-rise-beyond-96 og - Black Crows Camox freebird 96 https://www.friflyt.no/skitest/toppturski/black-crows-camox-freebird (fra 2019) Jeg ønsker meg relativt lette ski og ser for meg lette bindinger som ATK Crest 10 eller Marker Alpinist 12. Noen med erfaring og kunnskap som kan gjøre valget mitt lettere?

Jeg fant jo flere artige filmklipp her som er relevante for tråden. Dette er fra kryssing av Bisseggelva i 2019. Det hadde vært temperaturer opp mot 20 grader i 4-5 dager mener jeg å huske, så det var en del vann i elva. Untitled2.mp4

I varmt sommervær er det jo bare å hoppe uti. Det er en fordel med shorts eller zipoff-bukse, og skoene må ha god drenering og være uten membran. Da føler man seg tørr-ish etter bare tjue minutter, og man er vanligvis helt tørr etter et par timers vandring. I kaldere vær er det nok best å ta av alt tøy bortsett fra lærstøvler (helst uforede, ta ut såler) og skallplagg. Eller aller helst - velge en rute som ikke krever elvekryssing. Her er fra kryssing av Kjukkelelva ved utoset av Litle Kjukkelvatnet sommeren 2019: Untitled.mp4

Jeg krysset nedre del av Bisseggelva på vei vestover i 2019 og måtte gå langt før jeg fant et passende sted for vading, men det gikk. Dette er omtrent nøyaktig der du har tegnet spørsmålstegnet på kartet: Her er ruta jeg fulgte: Jeg har også gått rundt hele Litle Kjukkelen-sletta langs nordvestsiden og krysset oppe ved utoset av Søre Bisseggvatnet og det gikk også fint den gangen. Går man rundt vannene er området ganske lettgått. Utoset vises ikke her men det ligger helt til høyre i bildet: Her er ruta: En annen mulighet er å krysse Kjukkelelva ved deltaet i innoset til Litle Kjukkelvatnet og derretter gå nordover langs vestsiden av Store Kjukkelvatnet (ruta ses på kartet over) man da må du krysse Kjukkelelva en ekstra gang ved utoset av Litle Kjukkelvatnet først. Jeg har gjort begge deler og syns vel kanskje at det var det enkleste, men jeg kan ikke si noe om hvordan dette er med tanke på vannstanden nå.

Søndag 31.august ble det klart at ungene skulle til besteforeldre ut uka og gubben måtte jobbe, så da dukka idéen om en Hardangervidda-tur opp i hodet mitt. Det vil si; turen har vært planlagt eller drømt om i flere år, jeg har sjekka opp togtabeller og rutetider og allting, men nå var muligheten her - tross noe laber værmelding. Det er ikke lett å få med venninner på sånne spontane påfunn lenger - de fleste av dem har også barn og er ikke lærere (som meg selv) og da sitter det litt inne å bruke en av få sommerferieuker på trasking viddelangs uten familien. Det fikk bli alene! Grunnen til at «husmorferie» står i anførselstegn er fordi det mest husmoraktige ved meg nok er at jeg iblant tar meg nettopp husmorferie. Jeg har ikke gjort meg spesielt fortjent ved iherdig innsats i heimen til å stikke av sånn. Men etter ei uke+ med hele familien hjemme pga vannkopper på minsten (og dertilhørende brakkesjuke på hele gjengen) var det unektelig veldig deilig å komme seg ut. Jeg satt på med faderen til hans jobb på Alnabru i Oslo tidlig om morgenen onsdag (opp kl 4…), og satt så på med en sjåfør ned til OsloS. Bergenstoget var nesten en time forsinka, men omsider kom vi oss avgårde. To andre enslige kvinnelige vandrere satt like ved meg på toget, så da ble det naturlig nok prat om planer og rutevalg. Min hovedprioritet var å få oppleve Veigdalen igjen (en ungdomsforelselse), få ei natt på Hadlaskard, dernest å gå fra A til B (ikke rundtur). Både Haukeliseter og Rjukan var mulige endepunkter. Ei turvenninne skulle være i Kalhovd-området til helga, fikk jeg vite - det hadde jo vært gøy å treffes. Det ble uttrykt forundring fra medpassasjeren både over manglende fast plan OG at sekken min (45liter, ser ut som en dagstursekk) faktisk kunne inneholde alt jeg trengte for å overnatte ute og være på tur i fem dager. Litt spent var jeg sjøl og - jeg har ikke vært på ordentlig høyfjellstur med dette teltet før, og det var unektelig meldt en god del vind. Trøtt var jeg og, etter minimalt med søvn de siste to nettene (og vannkoppfest ei uke før det…). Jeg slo derfor fra meg den opprinnelige planen om å ta buss til Dyranut og gå hele veien inn til Hadlaskard (estimert til 8,5time) samme dag. Buss til Halne og så en kort tur inn til Bjoreidalen virka tryggere. Inn mot Bjoreidalen traff jeg to damer som gikk i følge på vei mot Stigstuv, ellers ingen. Ulempen ved å ikke følge spesielt godt med, og ved å støtte seg til 20 år gammelt 1:100.000-kart, viste seg i Bjoreidalen da det gikk opp for meg at hytta der ikke lenger er i drift. Planen var uansett telt, men jeg hadde håpa på noe sosial input. Synes det kan være deilig å gå aleine en dag eller to, men liker desidert best å dele opplevelsen sammen med andre. Jeg tenker jo at Hardangervidda i starten av august må være full av folk, men det virka veldig glissent. Jeg fant en lun leirplass nede ved elva, og slokna momentant etter middag, ca i 19-tida. Nei, føtter blir ikke pene av å drive med ultraløp. Frokost torsdag - GoDag Frukt nøye rensa for rosiner, med tørrmelk i. Har i varmt vann men spiser som frokostblanding, ikke grøt. Ved Nybu lå det krøtter på høyre sida av stien jeg skulle opp, og hester på venstre sida. Jeg har respekt for store dyr og forsøkte framstå så lite truende som mulig der jeg lista meg fram i midten. Det ser (som alltid) ut som det bare var fint vær på fjellet, men det blåste heftig. En eller annen gang i løpet av dagen ble jeg så lei av vinden og mitt eget tankespinn og manglende sosial kontakt at jeg kapitulerte og plugga i øreproppene med nedlasta podkast; «Tungtvannsaksjonene» fra NRK Hele Historien. Anbefales! Man kan jo lure på hva som har skjedd her. Ved vadinga av Eitro i Sildabudalen møtte jeg en eldre kar på vei samme veg som meg. Han skulle gå hele veien hjem til Jørpeland etter hvert, hadde gått fra Finse. Sprekt! Vadinga ble den våteste på turen, men ikke så ille som frykta (ut.no skrev at det kunne gå til midt på låra ved stor vannføring). Lunsj og tørking av sko og sokker etterpå. Ved bua ved Lægreidsoksla traff jeg på en belgier som var på langvandretur motsatt vei. Jeg titta inn men tok ikke sjansen på at jeg ville klare å presse inn kroppen, åpninga var smal. Ble noget overrasket over plakaten som lå på bordet der inne; «Juletre kun 90kr per st». Her inne tror jeg de må ha hatt monopol på juletresalg! Det yra en god del denne dagen, men på grunn av vinden ble liksom ikke klærne ordentlig våte. Jeg gikk med vindjakke og shorts mesteparten av dagen, men var da avhengig av å holde meg i aktivitet for å holde varmen. Endelig, Veigdalen igjen! Sommeren jeg var 16 år (21 år siden i år 😱) ble Veigdalen (Liseth-Hedlo-Hadlaskard) mitt første møte med Hardangervidda, og jeg falt pladask. Nå var det kanskje 18-19 år siden sist jeg hadde vært her, absolutt på tide med et gjensyn. Det ble 28km denne dagen. Vel framme oppdager jeg at regntrekket til sekken må ha blåst av et sted mellom steinbua og nedi dalen, kjedelig. Håper ingen dyr surrer seg fast i det. Note to self: knyt fast i en snor! Deilig å komme fri fra vinden innomhus, og ikke minst treffe på folk. Vi var 10 gjester denne natta, mange trivelige samtaler ble det. Jeg spiste medbrakt men kosta på meg hyttevaktas nybakte rundstykker og en liten smørpakke attåt. Fredag og tid for å bestemme seg for veien videre - det fikk bli sørover mot Haukeliseter. Værmeldinga var relativt god denne dagen - mindre vind, og ikke noe nedbør. Så var det meldt dårligere igjen lørdagen. Stien ned mot Litlos langs elva hadde jeg faktisk ikke gått før - har kun gått via Hårteigen eller med stopp på Besso/Sandhaug. Må si at strekket var utrolig fint, Veigdalen er bare nydelig! Mange, mange drømme-teltplasser underveis. Møtte ingen på hele strekket til Litlos, men gikk forbi et Barents-telt tidlig på strekket. Så bra ut! Første gang jeg har sett telt fra den produsenten «live». Turte ikke banke på. Mordor-landskap hvor jeg så for meg Gollum eller orker dukke opp når som helst En av flere litt suspekte bruer underveis. Jeg er pinglete på sånt, denne forserte jeg krypende på alle fire. Fru Kokken ønska tydeligvis en hårklipp! Innom Litlos kjøpte jeg en Firkløver og en pose Seigmenn, heiv innpå noen knekkebrød og spekepølse, og fikk bekrefta værmeldinga. Og lært at de nå selger seigmenn OG seigdamer i samme pose. Trodde det hadde skjedd en feil i produksjonen da jeg oppdaga pupper på en seigmann, og så for meg pakke i posten fra Laban som kompensasjon for fadesen. Men jammen har de samla både menn og damer i samme produkt. Vel bespist tenkte jeg at her er det bare å benytte finværet og traske på videre. I stedet for telting mellom Litlos og Hellevassbu, og så ny teltnatt mellom Hellevassbu og Haukeliseter (bussen gikk i 2-tida søndag) ville jeg ta ei natt til innomhus, på Hellevassbu - og komme ned lørdagen. På vei til Hellevassbu traff jeg endelig på en del andre vandrere. Her er det bare å satse på at skiltene er lagt ned i et system som samsvarer med retningene. Ganske fint ved Litlosvatnet. Hålken (?) ved Litlos er lett å se fra mange retninger Fornøyd med å være til fjells! Utsikt nordover Der oppe er hula som «Velure-pakket» visstnok holdt til i i riktig gamle dager. Det var fredløse som livnærte seg av å rane reisende på Hardingslepa. Fra fargerik flora til goldt isøde Det lukter nedbør av skyene i sør Etter omtrent ti timer på beina, og 38,5km tilbakelagt, kom jeg til Hellevassbu - akkurat i det det begynte å yre. Hovedhytta var full, her var blant annet en turgruppe med svaksynte, som hadde tatt seg over vidda helt fra Finse og hadde sin siste dag i morra. Må si jeg blir vanvittig imponert over dem; møtte en på utedoen (han venta på «guiden» sin) - han sto der og slo med stokken og lagde smellelyder med munnen for å få ekko fra omgivelsene. Tenke seg til å krysse Hardangervidda nesten uten å kunne se noe! Jeg slo meg til i sikringsbua, gode minner fra den etter vinterturen venninna mi og jeg hadde over vidda i 2010 var det vel. Der var et følge på fire trivelige, unge rogalendinger. Ei var snart ferdig med MASSIV i ett jafs, de tre andre hadde møtt henne på Finse for følge den siste uka. Veldig hyggelig selskap! Lørdagen var hustrig. Jeg bestemte meg for å roe ned tempoet og snylte litt på det gode selskapet av firergjengen fra Sandnes. Fram til lunsj-ish gikk jeg sammen med de - en av dem i Fivefingers barfotsko! Noe særlig bilder fra denne dagen ble det ikke, det var mye hustrig vær. Men sola glimta gjennom da jeg nærma meg Haukeliseter. Siste buss østover gikk et par timer før jeg kom ned, og selv om det hadde vært hyggelig med ei natt på Haukeliseter ville jeg helst spare de pengene - det baller fort på seg på sånne hytter. Gubben ville gjerne komme oppover han, men jeg kunne jo haike nedover og møte han på veien. Måtte sikre meg en vaffel først Og så stilte jeg meg opp der utkjørsla fra Haukeliseter møter E134. Første bil - treff! Et eldre ektepar som skulle helt til Bamble, faktisk, det er jo veien hjem, det. Viste seg at de har hatt to barn på samme folkehøgskole som jeg har gått også, praten gikk løst. Ved Ravnejuvet møtte vi gubben og jeg takka så mye for skyssen. Vi bestilte sushi for henting ved hjemkomst Porsgrunn, nydelig avslutning på en herlig, men litt ensom husmorferie. Det ble mer hytte enn tenkt, men jeg brukte av egen medbragt proviant og utstyr. Å gå alene sånn hele dagen ble litt ensomt, jeg hadde trodd at jeg ville møte på eller gå parallelt med folk mye mer enn det ble. På Hadlaskard trodde hyttevakta at det kanskje var værmeldinga som skremte folk, den var absolutt ikke pen de to dagene jeg hadde inn dit (hun mente det hadde vært over 20sekundmeter i kasta der den første natta jeg fikk, glad jeg ikke skulle slå opp Duplex’en oppi skaret da!) - og skulle ta seg opp igjen i helga. Ellers mente hun at det har blitt færre hytte-til-hytte-vandrere på vidda, det er visst ikke like hipt lenger eller instagramvennlig. Hun anslo at det var ca 80% tyskere/nederlendere og 20% nordmenn innom hos henne. Jaja - Hardangervidda er hvertfall mer enn hipt nok for meg. Og det å gå med lett sekk og joggesko ga mersmak. Vil anslå at sekken veide ca 11-12 kilo ved start, det er ikke veldig merkbart for en som er vant med å bære for seg sjøl og unger på glampingturer. Det ble akkurat 100km på beina fra onsdag kl 13.30 til lørdag kl. 14.45. Bra distanse på litt over tre døgn (og jeg benytta muligheten til å sove "utpå" godt...), og forhåpentlig ikke helt bortkasta som ultra-trening heller. Jeg kommer garantert igjen - og når jeg blir pensjonist skal jeg bo en hel sommer inne i Veigdalen, er planen!

Hei. Jeg er helt ukjent med Børgefjell, men skal opp i nabolaget med bil helgen 19-21 august. Hunden er stor (40 kg) men ettersom han bare er rundt året kan han ikke bære kløv. Har en stor packraft (Kvenna 310) og en Ally kano. Hunden er klart mest komfortabel med kanoen pga plass. Men med kano legger vekta klare føringer. Det er ikke om å gjøre for meg å få sett hele nasjonalparken. Det fungerer utmerket å finne et sted til basecamp og så bruke det som utgangspunkt til å utforske fiskevann. Fiske står høyt på lista. Det samme med naturopplevelser og aller helst uten at jeg ser andre telt... 😅 Håper at det er noen som har tips til hvor jeg bør gjøre av meg den helgen 😊 Bardufossområdet 2-4 sept De samme ønskene har jeg for denne helgen i bardufossområdet. Er der med bil. Har sannsynligvis med meg hund og kano/packraft. Er det Dividal som da gjelder? Tips mottas med takk 😊

Helt enig, men som @Humbug er inne på så skal vi vel være ytterst forsiktige med å anbefale bruk av brenner i telt uansett type(?). Heldigvis er et Trangia 27 (eller 25) med spritbrenner så uendelig mye mer enn 😂😂 Det er et MEGET stødig, driftssikkert og pålitelig system etter min erfaring. Jeg har selv hatt noen nære velt og kraftige skump uten noen form for dramatikk. Du skal virkelig være uforsiktig og uaktsom for å oppnå det du beskriver. Eller ha utrolig uflaks,,, Helt personlig synes jeg det er rart å gå fra å være storpatriot av et produkt til å forkaste produktet på grunn av en brukerfeil. I dette tilfelle å sparke til en brenner. I min verden går brukerfeil på brukeren og produktfeil på produktet. Er et produkt utsatt for gjentagende brukerfeil av samme type, så må man selvsagt se på konstruksjon av produktet eller på opplæringen av brukerne.😊 Jeg har med overlegg forsøkt å velte et brennende stormkjøkken for å erfare hvordan det utarter seg: - Det skal overraskende mye til for å klare velte stormkjøkkenet slik at mesteparten av spriten renner ut. Brenneren har et innvendig reservoar, slik at all sprit i "koppen" ikke umiddelbart kan renne ut. Selve konstruksjonen til stormkjøkkenet er også veldig stabil. Om et velt først skjer, slik at sprit renner ut, så brenner selvsagt spriten godt. Helt klart en lite ønskelig situasjon vi for en hver pris vil unngå. Det sagt, så oppleves brannen/flammene mer rolige og kontrollerte sammenliknet med bensin. Oppfører seg ganske likt som parafin/tennvæske. - Det skal overraskende mye til å skumpe noen dråper ut av brenneren. Og om det skjer, så holder dråpene og flammene seg stort sett inne i selve stormkjøkkenet, oppe på den perforerte "plattformen" hvor brenneren er senket ned. Min personlige erfaring er at jeg har hatt færrest uhell, branntilløp, minst utfordringer og trøbbel med spritbrenner i Trangia 27 og 25 etter drøye 38 år med egenstyrt friluftsliv. Jeg bruker fortsatt mine andre brennere jevnt og trutt for å høste erfaringer og holde ferdighetene i bruk av disse ved like (Optimus Svea 123, Optimus Hiker 111, MSR Whisperlight, Coleman Feather 442, MSR Reactor, Trangia Triangle, Trangia gassbrenner til stormkjøkken, med flere). Skulle jeg bare valgt én brenner og ett system, så er det fortsatt uten tvil Trangia 27/25 med spritbrenner og vintertilsats som gjelder for meg. Dette er det eneste jeg kan stole på at virker når det drar seg til med ruskevær og kulde. Ikke lettest, ikke raskest, ikke høyest effekt. Men høy virkningsgrad, mest driftssikkert, robust, fleksibelt, stabilt, og i mine øyne like trygt som andre brennere med fast vindskjerm, og tryggere enn de brennerne som ikke har fast vindskjerm. Som nevnt når jeg startet tråden i 2019, så var hensikten å løfte frem de positive sidene med spritfyrt stormkjøkken. For det er flest positive sider, og de negative sidene blir minimert betraktelig når man lærer hvordan produktene skal brukes. Det er allerede så mye negativ omtale av spritfyrte stormkjøkken i mange fora, mye basert på regelrette brukerfeil, at ny-introduserte folk til friluftsliv blir lurt til å tro de må kjøpe dyrere og mer kompliserte løsninger. Dette er en uting, og noen må si i fra om det! Trangia stormkjøkken er selv den dag i dag et meget godt og egnet produkt for det meste av friluftslivsaktiviteter, og det fungerer helt utmerket med spritbrenner også, selv om det kanskje er aller enklest å bruke med gassbrenner til kokkelering som krever noe mer enn bare et oppkok - men det blir en egen tråd i så fall😉 God tur!

Sikkert solide briller og etuiet ser veldig kraftig og fint ut, men 209- + eventuelt frakt, hhm. Brillene i første post kostet 50,- i 2019, brukes et par tre ganger i uka og er (nesten) like fine den dag i dag. Litt mer slark, men forbausende lite etter såpass mye bruk. Vist noen fortsatt er på jakt etter brettebriller til tur og tøys har jeg ikke problem med å anbefale dem.

Jag gick från där båten sätter av henne till Harvasstua i 2019. Det var såklart ett torrt år men jag minns det som lättgått ovanför trädgränsen och inga stora älvar någonstans, men då hade jag också lagt upp till en sån ruta. Jag gick upp i höjden på västsidan av Virma och gick förbi Gaukarvatnet antingen på norr- eller sörsidan (såklart). Är det mycket vatten nu är det smart att gå norr om det. Sen gick jag rätt på Gapsfjellet med Kjukkelvatnet på vänstersidan. Vi ville upp i höjden i värmeböljan som var. Sen höll jag höjden halvannan dag tills jag kom till Storvollen. Jag försökte jag att ta en så kort väg genom skogen som möjligt ned dit. Det var ända någon eller några timmar med tät skog og litt kratt, jag tror det hade varit smartare (mindre kratt) att snedda ned till stigen vid Galperejohka. Om den lar seg krysse... Jag tänker att något liknande borde vara möjligt trots mer snö i år. Bara hålla sig mellan snögränsen och över skogen, så högt i älvsystemen som möjligt för att vada så små älvar som möjligt. Det finns en kille på insta, jgrafch, som går NPL norr till söder som gick genom Börgefjell igår. Du kan se vad han skriver om älvarna, han hade nåt svårt vad av vad jag kunde se. Men han fick från Hattfjelldal och inte Harvasstua.

Kunne da Helsport Fonnfjell Superlight 2 eller Fonnfjell Pro 2 vært aktuelt? Dette er et tunneltelt med sideinngang, altså at den ene langsiden kan åpnes i sin helhet, noe som gir et relativt stort fortelt til tross for kun to stenger. Disse selges kanskje ikke fra forhandler lenger, men det hender at de ligger ute til salgs på Finn. Ellers har vel Ringstind 2 til og med 2018-modellen bare én inngang og dermed ett fortelt, men jeg tror nok ikke dette er større enn på dagens Ringstind Pro 2, da 2019-utgaven og nyere er noe bredere (220 cm vs. 200 om jeg husker riktig). Hvis det er et krav at teltet skal være et utpreget 4-sesongstelt blir nok utvalget fort en del redusert.

Om man blander ekstrakt av Eucalypus og Sitrongrass i olivenolje eller håndsprit, får man et virkningsfullt mygg/ knottmiddel som lukter godt. Bruker selv 21 dråper av hver olje i en liten 2-4 ml flaske/spraydåse. Går aldri uten, og finfin gave til venner som skal på tur. Kun fått positive tilbakemeldinger. God tur i sommerNorge!

Har blitt en liten samling etterhvert 😅 Helsport Isfjell 2 Camp (X-trem, 2006): Soloturer på vinterstid, eller kortere soloturer i sommerhalvåret. Teltet veier ca. 4,3 kg inkludert stenger, plugger og repkit, men er til gjengjeld rimelig solid. Stoffet i duken kjennes betraktelig mer solid enn dagens X-trem/Pro-telt, kjennes nesten litt gummiaktig ut. Da teltet i sin tid ble kjøpt hos Helsport i Melhus ble det oppgitt at teltduken var det mest solide stoffet de hadde. Kan med fordel oppgraderes med nye DAC-stenger, men riktig dimensjon er utsolgt hos Helsport, og har vært det i lengre tid. Har myggnett i døra. Teltet er en spesialutgave produsert for Forsvaret, og har derfor ekstra solide bardunfester i tillegg til svarte detaljer (skjørtekanter og teltstenger), og har derfor ikke modellnavn på verken telt eller teltpose (kun tom sort lapp). Helsport Lavvulight 4 (Pro, 2006): Lavvo jeg fikk gratis. Blir nok mest benytta på fisketurer med camp. Kjekt med litt ekstra takhøyde. Er laget av samme teltduk som Pro/X-trem-teltene til Helsport, og er derfor ikke beregnet på vedfyring slik som andre lavvoer, og har derfor ikke avtagbar topphatt. I motsetning til 2005-utgaven har 2006-utgaven en "ekstra" topphatt påsydd utenpå, da det fort kan bli et svakt punkt akkurat der alle dukene møtes og stanga støtter under. Kan heller ikke monteres innertelt i denne, men det er med bunnduk. Miststanga mangla, og Helsport har ikke lenger lavvostenger i riktig lengde (210 cm), så derfor benyttes en Hilleberg Tarp Pole (DAC-stang) som kan forlenges til 210 cm. Denne stanga er rimelig lett, drøyt 300 g mot den originales drøyt 400 g. Helsport Svalbard High 3 Camp (X-trem, 2011): Vintertelt med litt ekstra plass i fortelt. Best egnet for vinterbruk grunnet noe høy vekt, eventuelt korte turer sommerstid. Har teltstenger av den gamle typen (Yunan Air-Hercules FC) og enkle stangkopper. Har ikke sjekka om stangkanalene passer for dobbelt stangsett, men det er nok uansett ikke så aktuelt for min del. Har myggnett i døra. Helsport Ringstind 2 (Pro, 2015): Det mest brukte teltet i min samling. Allround for soloturer. Dette er utgaven før Helsport gjorde en del forbedringer med antall plugg- og bardunfester, og den har heller ikke stang i fotenden slik den nye utgaven har. 2 × Helsport MIL1 LT (2015): Nylig innkjøp (brukt). Blir nok mest egnet for soloturer, eller hvor teltet skal fordeles på to sekker. Inkluderer både kort og lang koblingsduk mellom teltene og fire forteltsduker, altså komplett sett. Kan derfor brukes både som to frittstående telt, eller som et større sammenkoblet. Et telt inkl. plugger og stenger (ekskl. fortelt) veier omtrent 1,7 kg, så et veldig lett telt å ha med på godværsturer. Helsport Spitsbergen Pro 3 Camp (2018): Kjøpt i outleten til Helsport. Basecamptelt. Har ikke myggnett i døra, så det begrenser bruken litt i sommersesongen mtp. lufting i varme perioder eller for kokelering i fortelt. Mulig å åpne baksiden helt slik at man får god lufting inn i innerteltet. Helsport Ringstind Pro 2 (2019): Kjøpt med formål om å erstatte Ringstind 2 fra 2015, da den nye utgaven har stang i fotenden og flere pluggfester. Duken på gamle Ringstind kan derfor bli noe slapp i hodeenden, og i tillegg ha noe lav høyde i fotenden, så tærne mine har ofte tatt borti innerteltsduken. Modellen fra 2019 er noe lavere (95 vs. 100 cm) og kortere (230 vs. 240 cm), men dette anser jeg ikke som et problem i og med at man får stramma opp teltet bedre. Ny utgave er litt høyere i fotenden (35 vs. 30 cm) Hadde bare to av teltene ved årsskiftet, men det har av en eller annen grunn økt ganske eksponensielt i år.

XXL var enig i dette regnestykket, og ettersom de hadde annonsert prisavslag på 2500 gjaldt prisgarantien. Å få 2019-utgaven av Ringstind Pro 2 til 2499 må kunne sies å være et røverkjøp Da gjenstår det bare å kvitte seg med et av de mange andre teltene man har i beholdningen 😅

Det var en jeg kjente som omkom under forsøk på å krysse Oslofjorden alene i en oppblåsbar båt. Ingen vet vel hva som egentlig skjedde, men jeg har hele tiden hatt en sterk misstanke om at akkurat det jeg nevner var det som skjedde, altså at han falt ut av båten enten på grunn av bølger eller at den flippet i vinden. Når han var i vannet ble så båten blåst avgårde. Hva kan det ellers ha vært? Kolisjon med svær båt er kanskje en mulighet, men båten ble jo funnet flytende og uskadd. Han var ikke akkurat av den risikoaverse typen, så det har nok sitt å si. Det skal ha blåst ganske kraftig den dagen han satte ut. De fant en GPS med sporing ombord i båten og båten hadde begynt å vingle utenfor Melleskjærene i Vestfold. Jeg antar at det var der det fatale skjedde. Båten og mannen har så drevet nordover og over fjorden til henholdsvis Fredrikstad (Rauer) og Moss (Jeløy). https://www.nrk.no/osloogviken/savnet-kajakkpadler-funnet-dod-pa-jeloy-1.12019941 https://www.abcnyheter.no/nyheter/2014/11/01/210952/dod-person-pa-jeloy-var-savnet-kajakkpadler

Jeg har tro på frokostblanding. Jeg skal prøve en frokostblanding og tørrmelk på en 8-dagerstur som frokost nå fra fredag eller lørdag. Den inneholder 472 kCal pr 100 gram. Jeg regner med å klare 200 gram til frokost. I tillegg en liter melk laget av tørrmelk (Nido), dels i frokostblandingen og resten som drikke før start. Til sammen blir det 1600 kCal til frokost, noe som jeg personlig anser som veldig bra. Siste lengere tur (21 dager) brukte jeg havregrøt til frokost bestående av 100 g havregryn, 65 g Nido tørrmelk, 30 g sukker og 30 g smør samt 0,5 liter melk (blandet fra tørrmelk). Dette krever minst 5 dl vann (helst mer) for å ikke bli som å spise kitt. Det var rimelig drygt å få i seg, måtte tvinge i meg siste halvparten. Totalen blir her 1360 kCal, altså 85% av denne turens frokostrasjon. Så får vi se hvordan det blir. Jeg tror faktisk det skal være adskillig lettere å få ned enn havregrøten. I tillegg er det en bonus på 240 kCal. Jeg kan altså mate fuglene med en del hvis jeg ikke klarer å spise alt, og fremdeles få like mye energi. Og jeg trenger kun kaldt vann. Ingen koking altså, så spart energi. Kan det kalles grønn mat? 😇 Grøter er veldig godt til frokost synes jeg - inntil man er mett, men problemet er at når man koker sammen gryn/mel og væske sveller grynene/melet og det blir utrolig mye mer mettende. Jeg tenkte for eksempel at fløyelsgrøt (smørgrøt) jo måtte være tingen siden den inneholder veldig mye fett og er lett å koke, men (for sammenligningens skyld) for å få i deg 1400 kCal må du spise halvannen kg ferdigkokt grøt 🤢. Du kommer faktisk like langt med semulegrøt (som også er veldig godt, og mye bedre enn havregrøt) som gir rundt 1350 kCal for 1,2 kg grøt. Men det er mye å spise som grøt (og jeg trenger i hvert fall drikke til når jeg spiser grøt, mye mer enn en halvliter hvis jeg skal spise en hel kg grøt). Så med frokostblandingen kommer jeg i mål med ekstra bonuskallorier for 1,2 kg, inklusive drikke. Og en god del drikke pleier jeg uansett innta før jeg starter å gå. Ellers er jeg veldig glad i nudler, og selv om dette jo er litt i motstrid til trådens tema, så vil jeg anbefale å blande nudler av disse lettkokte tupene i de pakkene med frysetørret hvis man har tenkt å gå for det. Du bare legger de oppi posen med frysetørret og har på litt mer vann enn du ellers ville ha hatt. Jeg synes ellers disse frysetørrede middagene har litt for lite energi, typisk 4-600 kg pr middag. En "brikke" med eggnudler vil for eksempel legge til 175 kCal, 2 brikker det dobbelte. Nudler kan også spises som de er med krydder på, eller smør og ost oppi, eller litt fløte og fjerne et sammenvispet egg oppi også. Skinkebiter, pølsebiter, nøtter, ja, egentlig hva som helst som smaker godt.

Jag ska dit mellan 21/7 -2/8. Sett att det regnar mer i Finse än Haukeliseter, har kollat väder nu i någon vecka och regnar minst 1/2 veckorna. Haft kontakt med YR den som svarade bodde i Bergen där hade det var uppehåll 2-3 veckor nu i vår. Funderade på Joutenheimen under planeringen men trodde att det var kallare och mer regn där men helt Fel ca + 3 gr varmare som max +20 gr tex Bygdin än Finse + 17 gr samt mindre regn.Läste idag at 50-60 km från kusten regnar det mest,men anl till mkt nederbörd på Hardangervidda är att det i snitt ligger lite högre upp och med Västlig vind så kommer resterande fukten i molnen ner i området. Avståndet är ju längre i snitt 80-100 km. Kanske ska ta MF köket och HB unna och ??. men troligen det varmaste valet av 2 utvalda kläd kombinationer om prognosen ej ser varm ut med lite regn. Men ventilen i MSR pr dl kanske kommer till nytta för att slippa leva på mussli och godis. Det som jag är mest osäker på är om det fungerar med lågskor+damasker eller om kängor över ankeln ska tas med.DNT Haukeliserter trodde lågskor med 60 mm GTX nivå skulle räcka? Hade uppe tältet nu inne och bara ett hörn av inner tältet går mygg nätet lågt iöv. 30-40 cm högt och tar med ett tunt EPS plast skynke att lägga på sovsäcken eller lägga i det aktuella hörnet,Yttertältet krarar regn i flera dagar Bergans trollhetta 1p 1625 gr utan påsar med 2 extra pinnar alla likv med HB Unna ev några extra linor till reservpinnarna med spännare och fästen i duk på förstärkta ställen. Någon som gått från Finse V om Hardanger Bree och upp till U-seter och sedan till Klelbu ej alt över Bree när jag går ensam.

Etter å ha sett bildene her kunne jeg også tenkt meg et sånt telt selv, men da må jeg nok bytte ut et av de andre jeg har... 😅 Et pluss at det er rette endevegger på innerteltet, i tillegg til bratte vegger i buene, så slipper man å få teltduken i ansiktet. Det er jo også ofte trukket frem som en av fordelene med Spitsbergen-teltene til Helsport. Helsport hadde jo Reinsfjell X-trem 2 i kolleksjonen i alle fall frem til 2019 (det finnes vel ikke kataloger som er nyere enn dette?), men kan ikke se at de har den nå lenger. Virker jo som et bra vintertelt, så skjønner ikke helt hvorfor de har gått bort fra det...

Hva med å benytte disse modifikasjonene som eminente Mementomori gjorde på sitt: https://www.tur1.net/2017/01/12/erfaringer-og-modifisering-av-helsport-ringstind-superlight-1-2/ Her en lang tråd om modifisering av Ringstind:

Takk for gode innspill - droppet kartet og kompasset siden jeg har både mobiltelefon og GPS med meg, samt er kjent i området fra tidligere turer. Dette er imidlertid første tur jeg tar hele greia i ett jafs på 21 dager. Buksene er jeg fornøyd med - kombinert langbukser og shorts, hvor bena er avtagbare synes jeg lett begynner å gnage under knærne etter noen dager. Shortsen veier uansett lite. Dunvest i tilfellet kaldt. Droppet gass og tenner for å spare vekt - koker vann på morgenen i DNT-hyttene og tar med en liten termos så jeg kan lage te underveis. Tar med én T-skjorte til å gå i og én til å ha inne på hyttene, først og fremst av hensyn til andre på hyttene. Etter 20 dager i fjellet i samme T-skjorta kan selv ikke merino-ull redde meg . Blir nok ikke vask med mindre jeg absolutt må. Planlegger gå (inkludert plenty av pauser i naturen), spise og sove - that's it Det er ikke solpanel på de selvbetjente hyttene, så jeg tar med powerbank for å sikre strøm til inreach for å være på den sikre siden. Takk for innspill!

Takk for gode innspill! Dropper sitteunderlaget - er med av gammel vane. Har gode Fjällrävenbukser og trenger ikke noe å sitte på i August. Solbrilleboksen beholder jeg, da styrke i Oakley-glassene er svinedyrt og jeg ikke har lyst til å være nervøs for hvor jeg legger sekken hele tiden. Dropper nødfyrstikker og beholder lighter just in case. I førstehjelpspakke har jeg droppet en del - tar en ny runde og ser hva som kan utgå. Når det gjelder gorillatape har den reddet meg litt for mange ganger til at jeg vil la den ligge igjen - bl.a. når jeg har lagt fra meg stavene litt skjødesløst og noen har tråkket på dem. Uten staver ryker knærne. Og apropos knær - knebeskytterne er sånne jeg trer utenpå knærne for stabilitet under gange. Tror ikke skumunderlaget passer like godt Ellers godt innspill. Tøflene kan være greie å ha inne på hyttene - det er tross alt 21 dager med gange, og jeg kan ikke gå med utestøvlene hele tiden. Selve dospaden veier 16 gram - det er dopapiret som drar vekten opp - knallgodt poeng - jeg trenger ikke en hel pakke med turdassrull, ei heller en helt full Antibac. Reduserer dette og får kuttet en del vekt. Topplokket i sekken ryker - takk! Alt I alt supre innspill - det hjelper virkelig med et nøytralt par med øyne.

Ska man laga mat åt ´stor´man krävs bytta på ca 1.5 L som i min MSR sats och ej sämre vinskydd än PR DL el Soto vindm. Plast burken får följa med till mjölk som blandas på kvällen före men ev man ej diskat metall burken. Får ev fundera på göra eller ta med flera små vindskärmar ev går de sönder. Viktigaste är ju test före bruk i fält så man ej kommer i situation som den jag skrivit om på tur rapport Abisko 21 som knappt fick en liten kopp The eller kaffe utan at tända brännaren flera ggr och den extra gas som då går åt till ingen nytta ist ha som reserv.

Skillnad på effekt på Mygga spray och Djungelolja samt datum betydelse min förpackning Mygga nästan full väger ca 90 gr utg 2023 och Dj ca 50 gr utg 2021. Ska gå mellan Finse-Hukeliseter 2022-07-21/-08-02 och räknar med matl i tältet. Rastar på dagen på vindutsatta ställen med jacka och myggnät på hatten om det behövs(nät i fickan)

Liten lett lommekniv Petzl Spatha med serratert blad til kr 276,75 (etter 25% rabatt) hos Fjellsport www.fjellsport.no/petzl-spatha-kniv-gul.html Knives for Caving - Petzl, Edelrid, Trango, Leatherman, Benchmade (Mar 10, 2019) www.youtube.com/watch?v=GjGGTnXLpns

Du kan leie kano på Käringsjön. Hytte også. Dit kan man kjøre bil. https://www.funasfjallen.se/sommar/aktiviteter/21-karingsjon-10km/ Telefon og e-post her (nederst i første avsnitt): https://www.ramundberget.se/se-och-gora/sommar/paddla-kanot/rogen/ Du kan også leie kano på Rogen Fjällstuga. Denne er STF, så jeg vet ikke om man må være medlem i STF, men det er jo bare å ta kontakt og spørre. Til Rogen Fjällstuga må man gå (eller padle) https://www.svenskaturistforeningen.se/boende/stf-rogen-fjallstuga/ Jeg tror også Skedbro Fjällstuga leier ut kano, også STF. Det blir vel et godt stykke å gå. https://www.svenskaturistforeningen.se/boende/stf-skedbro-fjallstuga/om-oss/ Enklest er Käringsjön. Jeg har padlet en del ganger i området, men ikke leid kano, så priser og sånt vet jeg ikke. Du kan ikke regne med å ikke møte folk, men du vil neppe høre eller se noe til dem på leirplassen din (kanskje en og annen som padler forbi alt etter hvor du er). Rogen, spesielt de små vannene på Nordsiden er utrolig flotte padlevann. Man trenger egentlig aldri å komme ut i selve Rogen. Rogen er farlig å krysse i kano da dette er på fjellet (folk har omkommet) og det kan blåse opp uten forvarsel. Må man absolutt krysse gjør man dette sikrest i øyrekka sydøst i sjøen. Men det beste er å padle langs land (der også kan bølgene bli store og krappe avhengig av vindretning og dybdeforhold).

Problemet med langdistansetog er for det første at det stopper veldig få steder slik at du gjerne må kombinere med buss eller taxi, og for det andre bare går der det ligger skinner. Du kan kombinere tog og buss til Haukeliseter fjellstue (bytter i Bø i Telemark hvis du vil ta toget lengst mulig). Så må du bytte. Planleggingen kan dermed bli en liten utfordring (fordi du har som forutsetning at du skal reise med tog lengst mulig, altså til Bø, for det er koseligere). La meg konkretisere med et eksempel. Si du kan dra fra jobben kl 12 i morgen og vil reise fortest mulig til Haukeliseter for å gå et stykke før det blir for sent. Du vil gjerne litt vekk fra veien før du setter opp teltet. 1) Du vil reise med Haukeliekspressen: Første mulighet er 13:55, og du er framme på Haukeliseter kl 19:00. 2) Du vil ta tog lengst mulig (til Bø) og derfra buss videre: Første mulighet er 13:25 med Stavangertoget. Det er framme i Bø kl 15:26. Der venter du til 15:06 og hopper på Haukeliekspressen som er framme kl 19:00. 3) Hvis du ikke kan gå tidlig nok til disse er neste mulighet i følge "EnTur"-appen tog fra Oslo S 14:25. Da er du på Haukeliseter fjellstue etter en 11 timers reise kl 01:25 der du har vært innom Bergen. Du tar altså først tog til Bergen hvor du er etter litt over 7 og en halv time klokken 21:08. Du skjønner nå at du kommer fram så sent at du nok ikke får gått noe før du setter opp teltet i dag, og det er kanskje like godt etter alle de timene med rastløs vandring rundt i Bergenstoget. Når du kommer fram må du tråkkle deg over til Odda med buss, en busstur på litt over 3 timer med 99 holdeplasser hvor du er framme kl 00:35, fire minutter før bussen (ja gjett hvilken) Haukeliekspressen tar deg videre, denne gang motsatt vei over fjellet til Haukeliseter. Du er framme kl 01:25 - hvis ikke tråklebussen til Odda ble mer enn 4 minutter forsinket da...i så fall må du nå pakke ut teltet midt på natta i Odda sentrum. Er det fint vær kan du jo se om du finner en parkbenk å sove på. Det er sikkert en bro der også som man kan sove under om det er regn. 4) Hvis du som meg ikke orker tanken på en sightseeingtur etter jobben på fredag på vei til Haukeliseter (kan sikkert være fin og spennende som en egen tur da! Men bare ikke i dag som du skal til Haukeliseter etter jobben for å gå fjelltur i helga), altså hvis ikke du orker dette, så drar du hjem, spiser middag og koser deg til det blir på tide å stikke ned på bussterminalen og ta Haukeliekspressen kl 22:53 til Haukeliseter fjellstue. Der er du da kl 4 på natta etter 5 timer og 2 minutter. Sover du på bussen kan du starte lørdagens etappe på direkten og ta frokost ute i fjellet. Du kan også vente 6 minutter ekstra og ta toget fra Oslo S. Deretter bytter du på Lysaker til Haukeliekspressen som altså er framme kl 4. 5) Hvis du klarer å tigge deg fri til å være klokka 10:23 på Oslo bussterminal (eller 10:29 på Oslo S) kan du være på Haukeliseter fjellstue 15:50 med Haukeliekspressen (eventuelt tog først og så bytte til Haukeliekspressen på Lysaker). Det kan godt hende man kan finne andre alternativer hvis man leter med lys og lykte, og det var jo det vi gjorde før. Da var det ikke noen Haukeliekspress. Vi hadde jo rutebok for Norge med stort sett alt av ruter i Norge, både lokale og langdistanse, fergeruter, bussruter, togruter, flyruter, what not ruter. Den ble utgitt av Norsk reiseinformasjon. Norsk rutebok var som en reisedrøm å bla i. Alle stedene du kunne reise, steder med navn du aldri hadde hørt før. De rareste steder du kunne hoppe av en buss hvis du hadde lyst. Til og med toget stoppet på steder med rare navn. Nesten som å komme til en uoppdaget del av Norge. Norsk reiseinformasjon ble nedlagt og overtatt av Entur AS i 2017 ser jeg. Jeg lastet akkurat ned Entur-appen på mobilen. Så nå blir det å sette seg ned og se hva den kan by på. Det ser lovende ut...