Søk i nettsamfunnet

Plugge med expoxy, la epoxy tørke, og borre opp på nytt (med riktig diameter), og lime skruene med epoxy (siden det allerede er brukt epoxylim) er et alternativ. Et annet alternativ er å bruke Quiver Killer Interts, og passende maskinskruer ift binding og skuedybde: https://www.vpg.no/ski-og-utstyr/bindinger/inserts/?order=od-recommendation&p=3 Når jeg plugger gamle hull på ski så benytter jeg stort sett lim + std plugger, F.eks. denne annonsen på finn.no selger slike plugger i mindre antall (jeg har ikke handlet fra denne selgeren): https://www.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=139279205&ci=6 Nevnte finn annonse har også noen inserts for reparasjon av ødelagte hull, jeg har ikke prøvd ut slike selv:

Kjekk reservebrenner eller som vannkoker: Fire-Maple FMS-300 Titanium til 249,- https://www.xxl.no/fire-maple-fms-300-titanium-stove-gassbrenner/p/1176367_1_Style Har denne selv, og den er alltid med på langturer som reservebrenner, og bruker den om jeg kun skal koke en kopp med vann for te eller kakao, evt kun koke opp nudler eller Rett i Koppen-supper. Istedenfor å pakke opp hovebrenneren.

https://www.garmin.com/nb-NO/p/837461 Safety har 10 mld per måned og sporingspunkter koster penger. Recreation har 40 mld per måned og ubegrenset med sporingspunkter. Expedition har ubegrenset antall meldinger, ubegrenset med sporingspunkter, raskere sporingspunkter og ubegrenset med værinformasjon, Men det som er litt intressant er at det er billigere å ha Safety (165 kr) og sende totalt 40 meldinger, enn å ha recreation. Fordi hver melding koster 5,5 kroner, så 165+(30*5.5)=330 kroner, mens Recreation koster 380 kroner per måned. Så den egentlig forskjellen ligger i sporingspunktene, som gir deg mulighet til å spore hvor du har gått og eventuelt også dele rutene dine slik at andre vet hvor du er.

Stålkanten på min 15 år gamle Nansen har knekt og løsnet. Jeg har tenkt p kjøpe nye ski, og overfører BC Magnun bindingene, slik at jeg kan fortsette med Alpina Alaska BC støvlene. Jeg har lenge tenkt på Åsnes Waxless fjellski, det virker greit å kunne dra av fellen på vei nedover og fortsatt ha litt feste til flatene. Waxless feltet er kort på Åsnes, fungerer det greit? Bruksområdet mitt er en og annen tur på Hardangervidda/Skarvheimen, men mest i Bergsdalen/Voss/Kvamskogen og generelt kupert og bratt terreng på vestlandet. Har også vurdert Gamme skien, men vet ikke om dette er en bra ski til dette bruksområdet? Den kommer dessverre ikke som Waxless. Så spørsmålet: Burde jeg gå for Nansen Waxless eller Gamme? Eller har Fischer bedre smørefrie modeller med kortfellfeste?

Prøvde å finne data men fant ikke veggtykkelse, men vil regne med at tykkelsen er lik. Men når man har 1.4L veske i thermosen så er det rett og slett mer varmeenergi i 1.4L enn det er i 1L. Men de temperaturmålingene er vel basert på at begge thermoser er fulle og lukket. Men hvis du hadde fylt 1L i begge er jeg ganske sikker på at den som er laget for 1L ville holdt lengre enn den som er laget for 1.4L. Det er i alle fall det som er min erfaring med kjølebokser i 22 og 40L størrelse. Bedre med en full 22L enn en halvfull 40L. Men hvis du klarer å fylle 40L boks så varer det veldig lenge.

Hei, jeg vurderer å bestille et par Madshus Fjelltech M50 felleski. Men Madshus ser ikke ut til å ha publisert noen størrelsesguide for disse skiene, og jeg har ikke funnet noen fysisk butikk i nærheten (bor i Oslo) som selger dem. Lurer derfor på om noen her har erfaringer med disse skiene og kan si noe om spenn osv? For en mann på 179cm / 75kg på strømpelesten, ikke veldig øvet, som primært kommer til å stå i spor mens også noe utenfor, og uten tung oppakning, hvilken lengde vil dere anbefale for disse skiene? Valget står mellom lengde på 192 cm eller 202 cm. Lenke til modellen på nettsidene til Madshus: https://madshus.com/en-no/p/fjelltech-m50-skin-skis-2024 Takknemlig for alle tips eller råd!

Dette er jeg absolutt enig i. Mange sier «storm» om frisk bris med litt kuling i kastene. Forskjellen på 10-15ms vind er veldig stor. 15-20 er enda større. Og forskjellen mellom 20-25ms er enorm. Synes jeg da. Jeg antar jeg har hatt Unna ute i 17-18ms kastevinder, middelvind kanskje 12-13ms. Det tålte det bra, men det er mye bevegelse i teltet. Det har to store flater, men de barduneres jo ganske greit egentlig. Jeg tror det ville taklet 20m/s, det har jo blitt brukt under Sydpol ekspedisjon, har jeg blitt fortalt (men med hvilke stenger, aner jeg ikke). Unna kan brukes med tykkere stenger, (staika stangsettet?), og det er mange som visstnok er fornøyd med det, har jeg lest. Usikker på om doble stenger går i stangkoppene der, men jeg tror faktisk det. Det vil jo gjøre at teltet blir betydelig roligere. Jeg tror det vil være ett godt valg om det skal brukes i mye skittvær, for tykkere stenger på over 10mm er veldig mye stivere enn DAC Featherlite 9,X mm, som brukes. Solou derimot, er vel dokumentert bra i stor vindstyrke på Youtube.

Jeg er i samme situasjon Min gode Norrøna Svalbard 38 sekk er det snart ikke mer å lappe på, så jeg må ha noe nytt. I tillegg til det du har som krav har jeg lagt på to spenner/stropper til topplokket så et liggeunderlag kan stroppes stødig under topplokket. Det mest lovende jeg har funnet er Bergans Rondane V6 40: https://www.bergans.com/no/p/4572-rondane-v6-40?gad_source=1&gclid=CjwKCAiAlJKuBhAdEiwAnZb7lfp3gO2JIha3zhPIJn12U_ZbcqQCqFYlmuzzF1o2yagdDOTlByKrKRoCEGwQAvD_BwE Nå venter jeg bare på at prisen skal gå ned på en trivligere farge enn sort..

jeg kan supplere med, at jeg har et tilsvarende masteklatrebelte som Jula en gang forhandlet, nå utgått. Jula beltet er formentlig bedre med en noe stivere ryggpute, store solide stål D-ringer, som ikke slites motsatt aluminium. Det bruker jeg til "Heavy duty" trekk og ville også bruke til dekktrekk. dDet vil være mulig og supplere med et par hjemmesydde seler av fx sikkerhetssele fra bil. Det kan brukes til mye! Ved skroting av bil har jeg alltid kappet selene til eget bruk!! Det blir ganske mange meter når rullet helt ut. Jeg har byttet det noe klønet sikkerhets "firkant spenne" til et blybelte spenne som kan åpnes p en blunk. Kanskje Fjellpulken bruker så små D-ringer mm for å ha mindre slark. frem og tilbake?? Uansett blir det vanskeligere å betjene med hansker, hvor de store D-ringer og krabiner er er enklest. Elgen https://www.sportmegastore.com/no/sikkerhetsklatrebelte-posisjonering-av-klatrebelte-med-midjepute-og-2-d-ringer-lh-1/p-170893070-365396824?language=no&ac=sportmegastoremulti&asc=pmax&gad_source=1&gclid=CjwKCAiA8NKtBhBtEiwAq5aX2NM3HyEXQEUdmyAUFKMH1aJ8Ztl7lbjHzJbdBqbaDrCM4GviVGsM2RoC6g8QAvD_BwE

Det er en liten forskjell på Rondane superlight 2 og Sarek superlight 2 +. På Sarek er fremste og midtre stang like lang. På rondane er den fremste stanga kortere enn den midtre. Sarek har derfor litt bedre takhøyde og plass i forteltet. Det er fortsatt å få tak i på enkelte XXL butikker : https://www.xxl.no/helsport-sarek-superlight-2-camp-tomannstelt-bla/p/1113359_1_Style Jeg kjøpte meg sarek superlight 2 + her om dagen. Ser fram til å prøve det til sommeren

Dette var området rundt Tyin 4 Juni i 2023. Samme område 17 Juni. Galdhøpiggen 17. Juni, finnes ikke noe bilde fra tidlig Juni. Som du ser så skjer det gjerne veldig mye i tidlig Juni, dette pleier å være perioden da ting virkelig slår om på fjellet. Vann kan være totalt islagte med masse snø i området rundt 1. Juni og så er all snø og is borte 2 uker senere. Og avhengig av sesongen så kan sommerføret komme både tidligere, eller senere enn hva det gjorde i fjor. Isløsning og sommer i fjellet kom litt senere enn hva jeg vil anse som normalt. Vinteren 2023/2024 har også vert ganske så kald i Norge, så jeg er redd for at det kan medføre sen sommer. Anbefaler å sjekke ut Copernicus for å få satelittbilder fra spesifikke tidspunkt. Da kan du få ett intrykk av hvordan forholdene ligger an det året, bildene legges vanligvis ut 1-3 dager etter at de er tatt noe som gjør det mulig å følge med på forholdene i et område. Med litt flaks legges det ut et bilde av områdene du ønsker å gå tur i noen dager før du skal dit. https://dataspace.copernicus.eu/browser/?zoom=12&lat=61.63699&lng=8.34474&themeId=DEFAULT-THEME&visualizationUrl=https%3A%2F%2Fsh.dataspace.copernicus.eu%2Fogc%2Fwms%2Fa91f72b5-f393-4320-bc0f-990129bd9e63&datasetId=S2_L2A_CDAS&fromTime=2023-09-17T00%3A00%3A00.000Z&toTime=2023-09-17T23%3A59%3A59.999Z&layerId=1_TRUE_COLOR&demSource3D="MAPZEN"&cloudCoverage=15&dateMode=SINGLE

Tur til samme sted i dag (Hove, Tromøy, Arendal), men ble en mye lenger rute, og med lunch i dag. 12,6km og 3,5t. Sykt med folk der i dag, nesten umulig å finne p-plass på de vanligste områdene. Hjelper heller ikke når folk parkerer bilene med 1,5m avstand til neste bil heller... Fant et sted i le for vinden og langt fra folk når jeg skulle ha lunch Mørke skyer på vei, kanskje best å komme seg hjemover... ble fort kaldt når sola forsvant. Dagens rute:

Hei Sjekk grundig for diverse innavls sykdommer! Lange hengeører kan være = øreproblemer med sopp, infeksjon mm. Cocker spaniel skal på verdensplan være den rase som biter sine eiere mest, men noen av disse statistikker er litt merkelige og skal kanskje tas med en klype (USA) salt. Som barn hadde vi 2 cocker spaniel. Vi er visst et par stykker her som gjerne vil slå et slag for en norsk rase som Norsk buhund evt den mindre lundehund. Buhunden er vaktsom ,men ikke så gneldrede som ryktet tilsir. jeg hadde Buhund i 17 år, som kunne bli med på alt og med bra pels, så man ikke trenger diverse dekken, potesokker mm. Livlige og gløgge hunder, som lærer det meste. Og passe størrelse, så den ikke skremmer Tante Agathe! Elgen

Siden den ikke skal bæres på tur, kanskje heller ei "bålkasse", som rommer litt lengre kvist enn de mindre kvistbrennerene. For eks Urberg Rogen Portable Wood Stove www.prisjakt.no/product.php?p=13123417 (ingen fan av Urberg, men noen ganger treffer de. Denne blir vel litt mer som Tom sin hjemmelagde, bare "litt" dyrere) Alternativ: Tentipi Hekla 7 www.speidersport.no/tentipi/900193/bålkasse-tentipi-hekla-7 -- Finnes også i en større utgave: Tentipi Hekla 30 www.speidersport.no/tentipi/186616/stor-bålkasse-tentipi-hekla-30 Til begge de to fra Tentipi får man også et stativ / en "stand", (men da begynner det å bli dyrt!, og det var vel helst det du ville unngå): www.speidersport.no/tentipi/113886/stativ-til-bålkasse-tentipi-hekla-fire-box-stand

For ett eventyr det var å krysse Hardangervidda, alene. Og for ett (u)vær det har vert! 😅 To dager før jeg reiste var det -19C og gnistrende vinterføre! Uken etter at jeg har kommet hjem skal det igjen være stabilt med kuldegrader, og tørr fin snø. Jeg pleier ikke å være så heldig med været, og har måttet håndtere det værste man kan få på vintertur: ØS PØS REGNVÆR! Hadde jeg ikke vert Bergenser, ville jeg dauet på vidda 😅 Dag 1 av 7: Haukeliseter - Mannevatn Distanse: 11km Temperatur: -2C - +2C Sikt: Stort sett whiteout* Vær: Snø, regn Vind: Rundt 1-5 m/s. Startet sent på ettermiddagen etter å ha gått av bussen ved Haukeliseter. Det hadde snødd i mage dager, så det var dyp snø. Det var rundt null grader, vindstille og snøvær. Det ble noen heftige høydemeter, med en tung pulk på slep. Jeg har jo med mat, utstyr og drivstoff for 7 dager på tur. Planen er å følge kvistet rute innover fjellet. Det var stort sett whiteout, så jeg ser ikke forskjell på himmel og bakke. Kvistene er fjernet deler av strekningen (på grunn av villreinen), og en gruppe som kom ned sa jeg burde snu fordi det var umulig å finne veien og se hvor man går. Jeg forsikret om at dette gikk fint, og fortsatte. Jeg orienterte meg etter GPS, og jeg kunne skimte stavhullene i snøen, og noen steder skispor, etter de som kom ned. Da går jeg ihvertfall ikke utfor en kant. Jeg følger disse så lenge det går, og slår leir om jeg ikke har spor eller kvister å følge. Det sluttet å snø, og gikk over til REGN! Det skal ikke REGNE på hardangervidda i begynnelsen av April! Litt forbi Mannevatn kom kvistmerkingen tilbake. Første leir ble etablert, og det ble brukt en del parafin på primusen for å tørke våte klær utover kvelden. På vintertur pleier ting å holde seg ganske tørt, så dette regnet, kombinert med kulde, snø og vind, skapte mye utfordringer utover uken. BILDER: https://www.instagram.com/p/C5rIrX4sLai/?igsh=cG04bDJvMWc2ZjRt Dag 2 av 7: Mannevatn - Hellevassbu Distanse: 14 km Temperatur: 0C - +2C Sikt: Tidvis god sikt Vær: ØS PØS REGN! Vind: 6-12m/s, kastevinder ca. 15-19m/s Da jeg kom ut å skulle ta ned teltet var ALT glasert! Ett tykt lag is dekket alt av telt, barduner, ski og pulk. Det var yr og kald vind, altså underkjølt regn. Etter å ha banket og skrapt is av alt utstyr, gikk det over til ØS PØS regnvær! Dette var helt feil til å oppdage at membranet i ski buksen min er utslitt. Jeg kjente vannet trenge gjennom langs bena, og fyllte opp skiskoene til randen med vann ganske fort… Det hadde også snødd mye om natten, så jeg gikk i dyp våt løssnø med sørpe på toppen. Skituppen var ofte under snøen, og hvert stavtak sank 40cm ned i snøen, og trinsen tok med ett halvt kilo sørpesnø opp for hvert tak. Jeg rakk å tenkte at med disse forholdene kommer jeg ALDRI til å nå Finse, før også vinden tok seg kraftig opp, og sikten ble dårlig. Vannet surklet i skiskoene, og jeg visste at teltet var pakket ned helt vått. Etter 14km i sørpesnø ankom jeg Hellevassbu, og var helt utslitt. UAKTUELT å sette opp telt nå, og bruke hele natten på å tørke ting. Her var flere som hadde søkt tilflukt fra uværet, og ikke hadde beveget seg ut i dag. Det ble fyrt i alle vedovnene, og alt ble hengt opp til tørk. Utover natten hadde jeg høy hvilepuls, og hørte uværet ta seg opp utenfor hytten. Jeg kvapp og våknet hver gang hytten ristet. Det var gått over til kraftig snøvær, og om det i det hele tatt er mulig å bevege seg ute i morgen, blir det blodslit gjennom dyp løssnø… Shit, jeg kommer meg aldri til Finse… BILDER: https://www.instagram.com/p/C5rRtW1tlqN/?igsh=b2xnNWt5dnlwZDZn Dag 3 av 7: Hellevassbu - Bismarvatnet Distanse: 31 km! Temperatur: -4C - +5C Sikt: Stort sett veldig bra sikt. Vær: Mest sol! Og snøfokk Vind: Mellom 0-15m/s, kastevinder ca. 17-20m/s Alt utstyr og bekledning var tørket, og jeg var klar til å prøve meg ut. Jeg fant en søppelsekk til bagasjen, og laget en «regnskjørt» av en annen søppelsekk slik at jeg kanskje overlever i tilfelle mer regn på turen. Der blåste heftigere enn i går, og det føyket godt langs bakken, men vindretningen betydde medvind - så jeg prøver. En ting vind gjør, det er å lage bra SKIFØRE! All snøen fra natten hadde blåst bort, og regnet hadde fryst, så det var skareføre, og jeg kunne gå fort. Vinden bakfra er MYE bedre enn vind imot! Første par timene var det riktignok mye oppover. Og fokksnøen som kom bakfra smeltet når de traff bindingene som solen varmet opp, og det iste hele tiden mellom skosåle og binding. Isen og måtte fjernes ett par ganger i minuttet til tider. Aldri opplevd maken, men om det ikke fjernes kan man trakke ut bøylen av skotuppen, og da er turen over, for det er en av de få tingene som ikke går å reparere i felt. Fenomenet varte heldigvis bare en times tid. De fleste holder seg nok inne i dag på grunn av vinden, men jeg storkoste meg. Jeg så kun èn gruppe på tur, eller var fjellet folketomt. Jeg gikk innom Litlos Turisthytte og støttet de med å kjøpe meg en kaffe og noe attåt. Etter lunch ga vinden seg og Hardangervidda viste seg fra sin beste side! 😍 Etablerte camp på Bismarvatnet, og siden det kun har føyket snø i dag, og ikke regn, kunne jeg krype i posen varm og helt tørr! BILDER: https://www.instagram.com/p/C5sPcmFNQv3/?igsh=MWJ5NzN4NWVsZmRvMQ== Dag 4 av 7: Bismarvatnet - ved Trondsbu Distanse: 27 km Temperatur: -4C - +6C Sikt: Alt fra god sikt, til whiteout Vær: Skyer, litt tåke, og REGN (igjen)! Vind: 0-10m/s, kastevinder ca. 12-13m/s NYDELIG morgen! Kuldegrader og lite vind. Pakket ned leiren, og børstet alt omhyggelig fritt for snø slik at alt skulle pakkes tørt ned. I dag blåste det relativt lite, målt i «Hardangervidda-skala». Jeg traff på folk fra Sandhaug Turisthytte, de forteller at det skal komme regn i dag, og ekstremt mye vind i morgen. HVA!?! Jeg som trodde kampen mot uværet var over for denne uken! Jeg kom meg relativt kjapt og greit til Sandhaug. Føret var greit og jeg kunne til en forandring gå litt uten hette og slalombriller. Jeg gikk inn på Sandhaug for å sponse de med en kaffe. Været ble værre, og hytten ble fort fyllt opp av gjester som søkte tilflukt for været som skal komme de to neste dagene. Flere som prøvde å krysse vidda, tar to dager her og går hjem igjen, pga. uværet som kommer. Det begynte å regne i det jeg gikk fra Sandhaug. Skjørtet jeg laget av søppelsekken klarte å holde vannet ute av buksen, selv om det ser helt idiotisk ut. Heller tørr og teit, enn våt og kul. Den våte snøen gav etterhvert sugende føre og seig framdrift som sugde energi. Satt opp teltet litt forbi Trondsbu. Utstyret ble nøye tørket med klut før det ble tatt inn i innerteltet. Helt tørr bolig, men dagens klær var helt våte og ytterteltet var ikke ett blivende sted, fordi det regnet kondens fra ytterduken når den ristet i vinden. Primusen kom i gang, klær til tørk i taket, snøsmelting, matlaging og annet «husarbeid» tok resten av kvelden. God natt. BILDER: https://www.instagram.com/p/C5seg2VtTaX/?igsh=MWxuc3Y5azhvemdxZA== Dag 5 av 7: Ved Trondsbu - Kjeldebu Distanse: 15 km Temperatur: -1C - 5C Sikt: Greit først på dagen, så totalt whiteout. Vær: Brutal vind, sol, skyer, snøfokk! Vind: 13-18m/s, kastevinder målt med vindmåler til 25m/s!!! Fikk pakket teltet relativt tørt, til tross regn i går. Det har blåst opp i løpet av natten og fryst på i dag. Kanskje er det slutt på regn? Skareføre og fokksnø leverte meget bra glid! Når jeg nærmet meg Dyranut økte vinden på kraftig, og kom rett imot. Så kraftig at kortfellene ikke gav godt nok feste på flatene lengre! Vinden tillot ikke å stoppe for å skifte til langfeller. Etappen til Dyranut Fjellstue ble derfor ett blodslit. Spiste lunch der og fikk skiftet til langfeller. Imens var det kolonnekjøring på veien. Planen var å gå ett stykke forbi Kjeldebu, med Kjeldebu som nødly om det skulle bli for ille. Vinden ble etterhvert så brutal at fokksnøen satt ned sikten til nesten ingenting. Jeg måtte gå forbi kvisten langs ruten, og søke etter neste kvist mellom bølgene av snøfokk. Brått blåste det så mye at vinden endret lyd fra skrikende uvær til dyp bass, og jeg så en tømmerstokk komme fykende rett over meg! (Trodde jeg). Men det var snøfokken som begynte å «rulle» i bølger over hodet på meg, og laget «tømmerstokk-skygger». Nå var det ikke kjangs å få satt opp telt lengre. Så plan B blir å grave en kantgrop, og vente der til det er mulig å campe. Men siden det ikke regner er jeg tørr, så jeg holder varmen godt. Jeg vet hvor jeg er, og hvor jeg skal: Kjeldebu! Jeg fortsetter! Ved Kjeldebu er det kaotisk! Jeg finner etter en stund døren til hytten, og må ta av skiene forsiktig for at de ikke skal fly avgårde. I det jeg skal ta tak i døren og kaste inn skiene stuper en mann ut. Han holder døren åpen med hele kroppen, mens det sitter en dame på huk og tar tak imot skiene og bagasjen. Det er umulig å høre hva de sier. Døren smeller igjen bak meg. Ikke overraskende så jeg ikke ett eneste menneske utendørs i dag. På dette tidspunktet melder NRK om at forholdene er så dårlige at kolonnen har kjørt seg fast på Hardangervidda! BILDER: https://www.instagram.com/p/C5s6_XsMM99/?igsh=ZzU4aHJjMGNhbGRu Dag 6 av 7: Kjeldebu - Store Hansbunuten - Distanse: 23km - Temperatur: -1C - +4C - Sikt: 1km tidvis. Ellers tåke og yr - Vær: Regn, og sludd, igjen… - Vind: 8-13m/s, kastevinder 17-19m/s Utsikten fra hytten var nydelig, hadde det ikke vert for været… Vinden pisket nemlig våt nysnø, sludd og regn opp langs vinduene. Det ble ikke tatt ett eneste bilde under marsjen i dag. Det er ikke så enkelt, eller fristende, når alt er vått og kaldt. Bakken var dekket med myk bløt nysnø, men det var ikke sugende føre (enda), så framdriften var god. Vinden var rolig, foreløbig. Etterhvert tok vinden såpass mye at jeg måtte støtte meg på stavene i kastene, og det regnet og sluddet sideveis. Jeg ble pissblaut, skoene ble fyllt med vann, hanskene ble gjennomvåte, og det var mye motbakker. Føret ble sugende når snøen ble våtere. Jeg gikk hele dagen uten å ta pauser, det var for kaldt og vått til det. Slikt vær og føre krever mye energi. Oppsett av teltet var litt utfordrende i de sterke kastevindene som nok var minst 15m/s+. Men dette har jeg øvd på hjemme, så oppsettet gikk bra. Utpå kvelden måtte jeg ut igjen å grave snøankrene til bardunene dypere ned i snøen, for vinden dro de opp! Glidelåsen i ytterteltet ble jobbet opp av vinden, jeg måtte derfor improvisere med litt tråd og knyte igjen glidelåsdrageren. Resten av kvelden ble brukt til primusfyring og tørking av klær, mens teltet ristet ganske mye i vinden. BILDER: https://www.instagram.com/p/C5taP9zIFv0/?igsh=MTYya2RjZXh6eWl2Nw== Dag 7 av 7: Store Hansbunuten - Finse! Distanse: 7 km Temperatur: -1C - +4C Sikt: God sikt Vær: Litt sol, og litt regn. Vind: 6-8m/s, kastevinder på 10-12m/s Siste dag! Kanskje for første gang har jeg tid til å gå ut av «planlegging og gjennomføringsmodus», og kjenner i magen at turen snart er over og at krysningen faktisk kommer til å bli gjennomført! Krysningen av Hardangervidda har ikke bare tatt 7 dager. For meg har den tatt 3 år, på en måte. Siden jeg for 3 år siden lå i teltet, i storm, utenfor Krækkja, og dro ned til Haugastøl dagen derpå med halen mellom bena, har jeg hatt ett ønske om å fullføre det jeg startet på. Men, dagen begynte nydelig, og med lite vind. Flekker med blå himmel, og gløtt med sol, kledde fjellene i området veldig godt. Etter å ha pakket campen, for siste gang, begynte jeg på sjarmøretappen ned til Finse. Enda en gang begynte det å regne, og blåse litt, men det plaget meg ikke i det hele tatt. Jo nærmere jeg kom Finse, jo sterkere ble mestringsfølelsen. Og enda sterkere ble den av at jeg hadde gjennomført turen alene, i dårlige forhold, og med mange uværsdager i løpet av uken. Planleggingen av turen har også krevd sitt. Siden jeg har gått alene, og må klare meg på egenhånd, utenfor mobildekning, har jeg alltid måttet ha plan A, B og C, i tilfelle det skjer noe uforutsett. Jeg har snudd ruten i forhold til været, og jeg har flere ganger i løpet av turen møtt på folk som gir opp på grunn av vær og forhold. Det har fått meg og til å tvile. Da jeg ankom Finse kjente jeg meg: ustoppelig! For ett eventyr! BILDER: https://www.instagram.com/p/C5t2buaIsZc/?igsh=MTZmZHloYzcyNm0xZQ== IMG_5221.mov 73445371019__C9E1479D-05FF-41C1-85AE-72883D66D23A.mov

Som jeg skrev i utgangspunktet så blir det ganske så irrelevant å diskutere det. Og grunnen til det er blant annet at vi ikke kan sammenligne norske dammer med dammer i Kina eller Afrika. Men det blir akkurat det samme som at vi ikke kan sammenlignet Atomkraftverk bygd på 60 tallet med moderne atomkraftverk med tanke på sikkerhet. Og spesielt ikke atomkraftverk som eventuelt hadde blitt satt opp i Norge, ettersom de ville ha holdt en høy sikkerhetsstandard. Det sagt så er jeg sikker på at du ikke har sett over listen over ulykker med opprydningskostnader over 1 milliard eller som involverte dødsfall finner du her: https://en.wikipedia.org/wiki/Nuclear_and_radiation_accidents_and_incidents Det totale antallet dødsfall direkte relatert til atomkraftverk utenom Chernobyl-ulykken, er 17. Teller man med Chernobyl ulykken er man oppe i 64, og teller man med estimatene for kreftdødsfall som resultat av atomulykker kan man legge til 4500. TU skrev en artikkel om temaet i etterkant av Fukushima ulykken, som du kan lese her: https://www.tu.no/artikler/fossil-energi-tar-flest-liv/248695 Det jeg skrev var at det var tryggere og mer miljøvennelig enn alternativene, jeg siktet altså til et helhetsperspektiv. Og hvis man ser på tryggheten i seg selv så er det som sagt kun 17 dødsfall utenom Chernobyl ulykken og jeg er helt sikker på at Chernobyl-ulykken er lite representativ for hvordan vi i Norge ville ha drevet et atomkraftverk. Miljøvenneligheten kan selvfølgelig diskuteres, og det finnes store utfordringer med tanke på lagring av atomkraftavfall. Men samtidig ser vi mer og mer potensiale til gjenbruk som vil redusere hvor mye atomavfall som vil skapes i fremtiden. Og med global oppvarming i tankene mener jeg det er riktig å anse atomkraft som svært miljøvennelig per dags dato ettersom atomkraft innebærer en betydelig reduksjon i Co2 utslipp. Så ja, vannkraft er veldig trygt, norske dammer er veldig trygge. Men jeg er helt sikker på at eventuelle norske atomkraftverk hadde holdt en så høy sikkerhetsstandard at de hadde vert enda tryggere enn dammene.

Har gått til innkjøp av West System Norge sin største kanotralle, Nordmarka XL. Justerbar bredde, og med god bakkeklaring. Ganske romslige dekk og. Den er nå til modifikasjon, slik at den i første omgang kan brukes som varetralle på fjellhytta, dernest til turbruk langs slep på Hardangervidda, samt kulturlandskap som i Trollheimen. Blir og å teste ut i mer terreng og med sykkeldrag. Ett par dudler til å spenne på hjula, for lettere å komme over myr og fonner, er og en enkel løsning å ha i bakhånd. Mener dette kan være kjekt, for også å få andre ut på tur med vond rygg. Å være litt i forkant av egen alderdom, er heller ikke dumt. Her vist med 95 cm bredde(klarer 75-102 cm) og variant med par staver, men kun for lettere oppaking. Tralla tåler 80 kg, veier 12. Sammenleggbar! https://www.westsystem.no/p/15829/nordmarka-xl (Bildet på nettsiden viser annentype hjulsett enn det jeg fikk. Lik lillebroren Nordmarka, men med 50 cm diameter på dekk.)

Har brukt M77 fra førstegangstjenesten og HV i åresvis, både med papp /ull-såle og nye såler. Føler de aldri har vært særlig dempede over lengre turer men har ignorert det og spart penger ved å ikke kjøpe dedikerte fjellsko. I tillegg har jeg egentlig litt for store M77. Fikk en del gnagsår på beina sist tur og så gikk jeg en tur i terreng for en stund siden i bare joggesko. Fikk et kraftig overtråkk med hevelse over hele foten, så nå tenkte jeg at jeg kjøper meg noen skikkelige fjellsko med støtte denne gang. Tenkte jeg ville ha Alfa igjen siden mine forrige M77 varte i 10 år før jeg kastet dem. M77 er fine de altså, men selv med en runde bivoks og skokrem så kryper vann inn hvis du tråkker ned i dammer osv. Fordelen er at de tørker relativt fort. Så tenkte jeg ville ha Goretex denne gangen. Leste mye positivt om Walk King. Tenkte jeg skulle gi kunstig lær en sjangse. Så valget falt på Walk King Air A/P/S https://www.platousport.com/produkt/alfa-walk-king-air-aps/ Platou og flere nettbutikker har salg på disse akkurat nå til ca. 2800 kr. Fikk testet de i butikk og de passet godt til mine føtter i butikken iallefall. Får se hvordan neste tur blir..

Dette svaret fikk jeg fra Åsnes. De fellefestene jeg trenger skal inn i et hull på skiene som på det lengste er 22 mm. Elisabeth (Åsnes) 8. jan. 2024, 08:37 CET Hei Sven Takker for din henvendelse. Denne innfestingen har vi ikke mer av her dessverre. Det er ikke helt samme mål på de som er på skiene våre no, så de nye passer ikke i hullene. Om du ikke har mistet denne innfestingen, er det mulig å lime den på plass igjen. Da kan du bruke PU lim. Fin mandag⛷ Med vennlig hilsen, Elisabeth Customer Advisor

Hei. Noen som har tips til gode bøker om friluftsliv i nordnorge? Kanskje spesielt med fokus på beretninger og områder? så langt har jeg kommet meg gjennom: Krempig - På ville veier Randulf Valle - Friluftsliv i Finnmark Jan Eiler Pedersen - Nord i villmarka Mye av Torbjørn tufte og Lars Monsen Boka til Tonje Blomseth Jens Kvernmo - Et vilt liv Stein P Aasheim - Finnmarksvidda , en skietnografisk ferd…. Men er på jakt etter mer, hvis det finnes, så tar imot alle tips dere måtte ha.

Hmm denne ser intressant ut. Den kan jeg også gå i september ikke sant? Siden den går relativt langt ned i Norge. Dette med når det hele kommer at skje kommer ju an litt på hva jeg får til med penger, ferie og sånt. Men det meste luter åt september. Hvor tung var pakningen din når du starta denne turen? Og hvor mange dager må man beregne om man er litt uheldig med vaer? Sånn 17 dager eller noe? Lurer også på om noen vet en fin rute som går fra Norge inn i Sverige? Vi har ju mest skog i Sverige dessverre Men tänkte om noen vet om en fin tur som begynner i Norge og slutter i Sverige eller går andre veien? Likte det med Norge på tvers nemlig. Kungsleden og Nordland på tvers må nok vente til neste år, siden jeg har litt dårligt med penger i år, og det blir noe reiser, losji og sånt om jeg skal opp dit. Er også intressert i Hardangervidda på tvers. Vil gerne høre mer om denne turen om noen kan fortelle om den. Er denne turen mye oppover gåendes i berg og sånt? Fint fiske?

Noe større enn det du etterspør, men jeg er veldig fornøyd med min Lundhags Gneik 34 liter sekk. Jeg bruker den nesten daglig når jeg går tur med hund. Hunden er koblet til d-ringene i hoftebeltet med en hanefot, og jeg har ca. 12 kg vekt i sekken for ekstra trening. Jeg bruker også sekken når jeg trekker dekk eller pulk. Da har jeg både hund og taudrag festet i d-ringene. Sekken er i et stille stoff, tåler mye bruk, har smarte løsninger og er passe stor til både dagsturer på barmark og til lengre turer med pulk. Kan absolutt anbefale denne sekken.

Hva med en av de nye Bib'ne fra Bergans? Jeg vurderer sterkt Bergans Y MountainLine Bold 3L Shell Bib Pants Men: https://www.bergans.com/no/p/3088-y-mountainline-bold-3l-shell-bib-pants-men#cat=373844732

Er mange tråder her om Wiglo, så bare å lese. Det er laget for å være et fire sesongers telt, og det har f.eks vært brukt på turer over Grønland - se f.eks turen med Kronprinsen, Vegard Ulvang, etc., så burde tåle en god del vær og vind. https://tv.nrk.no/se?s=paa-tykk-is&autoplay=false Er også noen filmer på Youtube - f.eks med Ronny O, der det blir brukt på vintertur. https://youtu.be/UviZ_swQRFE?si=iZtFMj_ybj8zvqEZ Jeg har et fire personers Wiglo selv, kjøpt inn for teltturer med kone, barn og to bikkjer, eller på vinterturer med kompiser. Jeg har ikke brukt det selv på vinteren ennå for som oftest bruker jeg et tunneltelt på vinterturer.

Hei Jeg så ikke denne før nå og vet ikke om det er interessant for deg lenger, men det er en del utfordringer med hensyn til merking hvis man tenker å gå helt uten kart (jeg vil på ingen måte anbefale å gå uten noen form for kart bare så det er sagt). Det er noen strekninger der merkingen er (var i 2019) gammel og falmet og enkelte steder (ikke mange) der hogstfelt hadde ødelagt deler av stien og merkingen helt. Det var også steder der skilt var falt ned og der noen var forsøkt satt opp igjen, men pekte feil vei, så man må følge med. Men har du kart (GPS eller 1:50k papir+kompass) er det vel egentlig ingen steder du ikke lett finner tilbake til stien lenger framme om du skulle miste merkingen. Går du for papirkart har DNT en egen kartpakke. Selv hadde jeg lagt inne hele ruta på forhånd på GPS-en (papirkartene lå som reserve i ryggsekken). En del av DNT-hyttene har mulighet for lading. Jeg husker ikke i farta hvilke, men det vet vel DNT tenker jeg. Antakelig finner du ut en del på ut.no også. Der pleier det å stå om den enkelte hytta har lademulighet. Jeg opplevde ikke dette som noe problem, men jeg hadde da tatt med nok batterikapasitet til at jeg kunne klare meg til de stedene der jeg visste at det skulle være lademulighet. Jeg synes det gikk veldig greit. En ting man bør studere litt nærmere er hvor man får tak i vann underveis på strekningene etter Lygna til før man nærmer seg fjellet, særlig over Kvitingen/Glåmhaugen, men også på strekningene etter dette. Ved Kjerringfred finner du vann (kokte det for sikkerhets skyld, alternativt rensetabeletter). Ut over dette med vann er det ingen særskilte vanskeligheter. Et sted det kan være krøkkete å finne overnatting hvis man som jeg satset på hytter og annet er ved Skyberg (jeg hadde ikke med annet enn en fjellduk som nødovernatting og overnattet for det meste i hytter og noen få gapahuker). Det er foreslått en gapahuk like ved kraftlinja, men det lønner seg å gå ørlite lenger (noen hundre meter) og ta av til høyre opp mot Venholhøgda. Et stykke oppe i lia er (var i 2019) en gapahuk (Tusseplassen, bilde på peakbook) med bedre ly mot vær og vind og også mye koseligere enn nede ved kraftlinja. Det er ikke mange meterne fra stien og opp, kanskje 3-400 meter. Jeg var innom og så på gapahuken, så jeg vet hvordan den ser ut og jeg ville opplagt valgt denne framfor den foreslåtte. Selv ordnet jeg meg imidlertid med ei slags campinghytte jeg leide på det som kalte seg "Drømmegården" på AirBnB. På kartet heter gården Heggerusta (Skybergvegen 469) og ligger noe øst for Venholdhøgda, ca. en km østover fra Jotunheimstien. Veldig koselig sted hos veldig hyggelige folk. Vær obs på at både Liomseterhytta og Fehytta (selvbetjeningsalternativet like ved) er stengt begge to i perioden fra og med 16. mai til og med 20. juni. Jeg leide Liumseterhytta 100 meter unna av Gausdal fjellstyre via iNatur.no siden jeg var der i akkurat denne perioden.