Søk i nettsamfunnet

I fjor sommer vandret jeg og min samboer fra Jotka (innenfor Alta) østover og nordover langsmed Stabbursvassdraget, helt til parkeringen ved porten til nasjonalparken nederst mot Stabbursnes. Dette brukte vi 10 døgn på. Vi hadde i alt seks leirplasser i løpet av turen, og holdt noen av dem i over to døgn. Marsjetappene varierte fra 6-7 kilometer og opp i drøyt 15 kilometer. Deler av turen benyttet vi reindriftens ATV-veier, men også betydelige deler av turen gikk utenfor vei og sti. Det er i all hovedsak lett terreng å forflytte seg i, om en er nøye på å lese kart og terreng. Vi opplevde intet forflytningsstress på de 10 døgn. Samtidig hadde vi også forflytning som et fokus, da vi ønsket å se mest mulig terreng og landskap. Men det ble også rikelig tid til fiske, leirliv og bålfyring underveis. Du kan besøke min side veidemannsblod.no og lese/se bilder fra turen her (2 deler): https://veidemannsblod.no/2023/09/17/vandring-gjennom-ovre-stabbursdal-del-1/ https://veidemannsblod.no/2023/10/02/vandring-gjennom-ovre-stabbursdal-del-2/

Jeg blir deprimert at slikt, men det er "bruk og kast"-samfunnet. Asolo Morgedal var skoene jeg brukte før jeg byttet de ut for to å siden. De var temmelig slitt, så det var på tide. De fungerte dog fra dag en for meg. Og etter å ha sett hvordan alle tre systemene feiler, så føler jeg meg ikke 100% trygg på noe system. Det nærmeste er kanskje 3-pin med vaier og randsydde sko.

I can understand your concerns, as I’ve been in this situation many times after landing at an airport. Phone the petrol station first, to make sure they have what you’re looking for, and ask them to put the gas aside for you, with your name on the bag/box. Circle K Økern: 0047 22 72 00 05 If you’re not familiar with Oslo’s T-Bane (subway/métro), you have to be careful with line number 5. From Jernbanetorget (which is the métro station below Oslo S – the main railway station) you have to take an Eastbound train, but DO NOT take number 5 in the direction of “Ringen via Storo”. Take instead the number 5 in the direction of Vestli. This is because line number 5 splits after Carl Berners Plass. If you find yourself in Sinsen after Carl Berners Plass, then you are on the wrong branch.

Takk for svar folkens! Tenker jeg får mye svar ila de første 3-4 milene. Skulle det bli ille får jeg isåfall snu og gå i retning Haugastøl😊

Hei Jeg så ikke denne før nå og vet ikke om det er interessant for deg lenger, men det er en del utfordringer med hensyn til merking hvis man tenker å gå helt uten kart (jeg vil på ingen måte anbefale å gå uten noen form for kart bare så det er sagt). Det er noen strekninger der merkingen er (var i 2019) gammel og falmet og enkelte steder (ikke mange) der hogstfelt hadde ødelagt deler av stien og merkingen helt. Det var også steder der skilt var falt ned og der noen var forsøkt satt opp igjen, men pekte feil vei, så man må følge med. Men har du kart (GPS eller 1:50k papir+kompass) er det vel egentlig ingen steder du ikke lett finner tilbake til stien lenger framme om du skulle miste merkingen. Går du for papirkart har DNT en egen kartpakke. Selv hadde jeg lagt inne hele ruta på forhånd på GPS-en (papirkartene lå som reserve i ryggsekken). En del av DNT-hyttene har mulighet for lading. Jeg husker ikke i farta hvilke, men det vet vel DNT tenker jeg. Antakelig finner du ut en del på ut.no også. Der pleier det å stå om den enkelte hytta har lademulighet. Jeg opplevde ikke dette som noe problem, men jeg hadde da tatt med nok batterikapasitet til at jeg kunne klare meg til de stedene der jeg visste at det skulle være lademulighet. Jeg synes det gikk veldig greit. En ting man bør studere litt nærmere er hvor man får tak i vann underveis på strekningene etter Lygna til før man nærmer seg fjellet, særlig over Kvitingen/Glåmhaugen, men også på strekningene etter dette. Ved Kjerringfred finner du vann (kokte det for sikkerhets skyld, alternativt rensetabeletter). Ut over dette med vann er det ingen særskilte vanskeligheter. Et sted det kan være krøkkete å finne overnatting hvis man som jeg satset på hytter og annet er ved Skyberg (jeg hadde ikke med annet enn en fjellduk som nødovernatting og overnattet for det meste i hytter og noen få gapahuker). Det er foreslått en gapahuk like ved kraftlinja, men det lønner seg å gå ørlite lenger (noen hundre meter) og ta av til høyre opp mot Venholhøgda. Et stykke oppe i lia er (var i 2019) en gapahuk (Tusseplassen, bilde på peakbook) med bedre ly mot vær og vind og også mye koseligere enn nede ved kraftlinja. Det er ikke mange meterne fra stien og opp, kanskje 3-400 meter. Jeg var innom og så på gapahuken, så jeg vet hvordan den ser ut og jeg ville opplagt valgt denne framfor den foreslåtte. Selv ordnet jeg meg imidlertid med ei slags campinghytte jeg leide på det som kalte seg "Drømmegården" på AirBnB. På kartet heter gården Heggerusta (Skybergvegen 469) og ligger noe øst for Venholdhøgda, ca. en km østover fra Jotunheimstien. Veldig koselig sted hos veldig hyggelige folk. Vær obs på at både Liomseterhytta og Fehytta (selvbetjeningsalternativet like ved) er stengt begge to i perioden fra og med 16. mai til og med 20. juni. Jeg leide Liumseterhytta 100 meter unna av Gausdal fjellstyre via iNatur.no siden jeg var der i akkurat denne perioden.

Ser veldig "Polar" ut den AH Er du heldig så har du en blanding som har SH mentalitet, sikkert ikke at alle hundefolk som liker mentaliteten til SH, siden det de kan være veldig egenrådig og lite villige til å trene lydighet (de lyder bare når de selv vil det ). Men du får en hund som er veldig trygg på seg selv om omgivelsene og er ekstrem lett med å ha gjøre, fordi de er ekstremt forutsigbare når du kjenner hunden inn/ut. Som er grunnen til at jeg kun fra nå av skal ha SH. Vær obs om du ikke har hatt hunden så lenge, så kan det være at hunden er "litt for rolig" siden hunden ikke kjenner deg godt nok (noe som også er kjennetegn på SH og andre polarhunder). Polarhunder generelt er utrolig flinke til å lese mennesker og gode hunder kjenner godt hvordan de ska samspille med oss (iallefall til deres fordel ). Jeg fikk en SH/AH blanding i fjor, hannhund på 2 år. Det tok 2-3 mnd før både jeg og hunden var trygg på hverandre. Han hadde AH mentalitet og var rake motsetningen til SH og kunne være til tider helt koko, men roet seg ned etter hvert når han ble trygg på meg og nye plassen han kom til. Det finnes mange gode AH med god mentalitet, men AH kan det være litt lottotrekning om du får en med SH (Polar) eller Koko/adhd hund. Hadde en AH på prøve i høst og han var ekstremt rolig, da han kom inn i flokken min. Var veldig forsiktig med mine hunder, men etter 3-4 uker som var han tatt inn flokken og skulle tro at han hadde bodd der hele livet. Han hadde vært alene hund i 4 - 5 år før jeg fikk han. Får en SH valp i slutten av april

Mapy.cz Gratisapp som jeg bruker til "alt" Fotturer, sykkel og ski. Last ned kart fra det land/område du trenger og så brukes den offline. Har brukt den i 3-4 år nå og ikke funnet noe annet som dekker så stort bruksområde så bra som denne appen. Forøvrig står de vel bak Windy og WindyMaps også.

Jeg har bare gått til Langsubua, men hvis føret er høvelig fornftig burde 4-5 dager være mer enn nok. Jeg ser man kommer inn på trikkeskinner igjen rett vestom Storeskag. Personlig ville jeg ha regnet med 3 dager, evt 4 for å ha litt slingringsmonn og gått via Storkvolvbu og Storeskag. Ville selvfølgelig ha skippet turen innom Storkvolvbu og den kjipe bakken der hvis det er telting som er greia.

Yes, that is correct. I think this is the best option. Or maybe bring a liquid fuel stove, if you have one. Than you can get kerosene (or «tennvæske», for lighting the grill/barbeque), or petrol, at any gas station. In the case of petrol, buy 4-stroke alkylate petrol, as it is safer for your health.

@Omnilite takk for utfyllende og godt svar! Voile 3 pinn minner meg mest om de bindingene jeg hadde som ung og😀

Vet ikke, men i følge miljøvedtaksregisteret (søk Vestland fylke, Eidfjord kommune) ser det ut som det blir gitt endel løyver, eller .. det blir gitt løyver til mange forskjellige søkere. Så det er nok ikke umulig at man kan treffe på en skuter eller to der inne, ser ut som de fleste har tillatelse til et sted mellom 4-12 turer i sesongen. Det kan hende du blir lei av å vente (tar som forbehold at jeg aldri har gått over Hardangervidda på ski, for alt jeg vet kan det vrimle av skutere der inne .. selv om lovverket tilsier at det ikke burde)

A good bet, however this is from this page: https://www.dnt.no/hytter/betjente/finsehytta/english/about-finsehytta/meals/ "We have a small shop in our reception. We can offer candies, fruits, cake, yogurt, drinks etc. and some outdoor articles. We do not sell groceries or fuel /camping gas." Another, bit harder to accomplish alternative: Sport 1 in Geilo (3 stops before Finse and just 3 minutes walk from Geilo station) historically looks to have been open on Langfredag (29th March this year). They definitely have camping gas, but if you take this detour I would call beforehand to be sure . I have at least bought liquid fuel there before for my stove. You will need to wait for the next train to Finse at Geilo station if you go with this option.

Ser på mulighetene for å gå Langsua fra øst til vest i påsken og har kikka litt på rute fra vinterparkeringa ved Synstgardseter og over til Beitostølen. Noen som har gått turen før og kan si noe om antall dager og lengde dagsetapper? Kjapp kartrek kom frem til at det er overkommelig på 4-5 dager, men det er jo mulighet for skivebom. Alternativt kan start være fra Espedalen Fjellstue, men den bakken har jeg gåttanhe nok ganger før.....

Gjorde samme når jeg ødela kneet, avbrutt sesong i august fulgt av 3 måneder hvor jeg ikke hadde lov til å bruke foten og 6 måneder med fysio etter det. Det ble brukt myyye penger i påvente av bedre tider.. Angrer ikke, det ga meg bare mer å glede meg til mens jeg ventet på neste sesong.

Hei, sent svar. Jeg kjøpte Nortent sin lavvo 4, med innertelt, bunnduk og ovn. Jeg har brukt lavvoen med alle oppsett, med og uten ovn. Lavvoen fremstår som godt gjennomtenkt, med fokus på god gjennomlufting, og kvaliteten oppleves høy med første øyekast. Lavvoen er også så lett, at jeg har tatt den med på fjellturer, med god suksess. Dessverre leverer Nortent lavvoen uten tapede sømmer, og du er overlatt til deg selv med en stor tube silikon og pensel for å tette alle sømmene. Tuben som fulgte med var ikke nok til å tette alle sømmene, og jeg er nå på min fjerde tube med silikon, da jeg alltid oppdager en ny lekkasje fra en søm som allerede har vært tettet tidligere. Lavvoen har med andre ord, aldri vært vanntett, uansett hvor mye jeg har prøvd. Det toppet seg etter ei langhelg i Femunden med konstant regn, og en påfølgende miserabel tur. Nå er lavvoen pakket bort, for godt. Jeg ville ikke kjøpt lavvo fra Nortent igjen, med mindre det har skjedd endringer på disse sømmene. Noe som er synd, for resten av produktet er jeg svært fornøyd med.

Måtte bestille noe fra andre siden av dammen så da slengte jeg like godt med noe småtteri fra Outdoor Vitals, for å prøve. Førsteinntrykk: Tern Ultralight Merino Wool sun hoodie: Veldig lett og tynn (115gsm). Behagelig stoff. Denne har jeg trua på. Jeg har Fjällraven Abisko sun hoodie i str. small fra før, kjøpte denne i medium og den er ca. like stor som Abisko, kanskje ett knepp mindre, faktisk. NB! Denne var på close out salg, og det har kommet en ny versjon nå. Litt endring i materialblanding, men vet ikke om det er andre endringer. 1/8” Closed Cell Foam Pad: Backpackinglight.no hadde ikke lenger Gossamer gear sin da jeg først bestemte meg for å prøve en. Slengte derfor med en fra OV når jeg så at de hadde en. Siden jeg ikke har prøvd GG sin blir det vanskelig å sammenligne. Førsteinntrykk er at materialet virker litt stivt og billig, men kanskje er det kjempebra og akkurat som det bør. DragonWool Zipoff longs: zip-longs i Ull/nylon-blanding om jeg husker rett. Jeg er veldig fornøyd med mine zip-longser fra northern playground, men jeg misset ut på salget de hadde og bestemte meg for å prøve OV sin. Virker veldig behagelig og kvalitetsinntrykket er bra. Bestilte i small og den passet meget bra. Jeg kjøper vanligvis medium i norske undertøysmerker, og jeg opplever at denne i small sitter litt løsere rundt legger og lår, mens den sitter perfekt (som norsk M) rundt midjen. De er skåret litt korte i beina, som var en positiv overraskelse. Jeg liker ikke at sokker og longs overlapper i en klump ved ankelen, og en er en grunn til at jeg ofte velger 3/4 longs, men ulempen med de er at da må en gjerne ha ekstra lange sokker. Denne løser begge utfordringer. Men’s Satu Adventure Pants: Liker passformen, lommer, innebygd belte og tekniske løsninger generelt. Stoffet... tja.. det er noe med det som ikke oser av kvalitetsfølelse, men vanskelig å sette fingeren på. Konseptet er noe ala Revolution race sine adventure pants eller hva de heter. Turbukser som ser mer ut som hverdagsbukser. Praktisk til reiser o.l. der en må tenke litt flerbruk. Førsteinntrykket er at OV har lykkes bedre med dette enn RR. RR har ett stoff som virker enda billigere (stivere, tykkere, klam, ikke fargenøyaktig osv.) mens OV sin nok kunne passert som arbeidsanntrekk sammen med en skjorte uten at noen hadde oppdaget at det var en turbukse. Uansett; det proof is in the pudding, så hvordan den oppleves i bruk er viktigst når terningen etterhvert skal kastes. Kjøpte str. 30/32. 30" midje i jeans er vanligvis litt romslig til meg, men siden det er trøblete med retur over dammen konkluderte jeg med at det er ikke så farlig med den pølsa som er for lang. At noen kanere påstår at noe er oppleves som små i størrelsene betyr jo lite all den tid alt over there er større. Men denne var faktisk liten i størrelsen og satt helt perfekt. Jeg gjorde en del graving og research for å bli klok på størrelsene + at de har en veileder/wizard på siden. Resultatet ble en bestilling med størrelser litt her og der, som gjorde meg litt skeptisk på hvordan dette skulle gå, men resultatet ble veldig bra og alle 3 plaggene passet perfekt. Edit: det fulgte med en oppblåsbar sovepute også, men det var swag/give away, og ikke noe jeg regner med å bruke. Kvaliteten virker for så vidt bra, men siden jeg aldri har brukt andre oppblåsbare soveputer og mest sannsynlig ikke kommer til å bruke denne, så blir den vanskelig å vurdere.

@Paul Baggen I see that its planed a group trip both from the south and the north of Nordlandsruta from 27.juli this year as a part of Bodø 2024 (the cultural capital of Europe), where the plan is to meet up in Sulitjelma 17.august. There will be a 13 cultural arrangements along the way. Good to know if you either want to join some of the arengements or try to avoid them.

Kort sagt: 3 hunder der en husky er 14 år gammel, en belger er 1 år men operert i skulder og skal ikke ha det tyngste terrenget, en friskushusky på 8 år, meg, og kanskje typen (som hater å anstrenge seg og egentlig bare vil være med på tur fordi han vil vi skal oppleve ting sammen, men som ikke egentlig liker tur). Jeg ser for meg viddelandskap, men det må gå an å campe litt der man er, i tilfelle det blir for slitsomt for en av oss. Siden det er litt begrensa med dog power burde det ikke være for langt, ser for meg 3'ish dager? 🙂 Jeg har vært mye på tur, men ikke i Trøndelag, for da jeg vokste opp bodde vi jo allerede på fjellet, så vi tok bare dagsturer i nærområdet. Hvis noen andre skal på helgeturer utover våren i ulike kule landskap og vil ha selskap av meg og 1-3 bikkjer til opplæring i geografi og turområder, så er jeg veldig gira på å bli med for å bli mer kjent i skauen her! 😁 Bilder av bikkjene ☺️

Hvis du hadde giddet å trykke deg inn på TU sin artikkel hadde du kanskje lagt merke til dette utsagnet. For det finnes en grei måte å måle dette på, og det er nettopp ved å måle Dødsfall per TWh. Og som jeg sa tidligere: Og med grunnlag i at sikkerhetsstatistikken for atomkraftverk er ekstremt god i utgangspunktet, og at moderne kjernekraftverk (gen3 og 4) er langt tryggere enn generasjon 1 og 2 kraftverkene som ble bygget på 50-60 og 70 tallet (som det har vert ulykker med) så er bør det ikke være noen som helst tvil om at atomkraftverk er fullt på høyde med vannkraft om ikke bedre. Noe jeg kan si nettopp fordi statistikkene viser at begge er tilnærmet null.

Som jeg skrev i utgangspunktet så blir det ganske så irrelevant å diskutere det. Og grunnen til det er blant annet at vi ikke kan sammenligne norske dammer med dammer i Kina eller Afrika. Men det blir akkurat det samme som at vi ikke kan sammenlignet Atomkraftverk bygd på 60 tallet med moderne atomkraftverk med tanke på sikkerhet. Og spesielt ikke atomkraftverk som eventuelt hadde blitt satt opp i Norge, ettersom de ville ha holdt en høy sikkerhetsstandard. Det sagt så er jeg sikker på at du ikke har sett over listen over ulykker med opprydningskostnader over 1 milliard eller som involverte dødsfall finner du her: https://en.wikipedia.org/wiki/Nuclear_and_radiation_accidents_and_incidents Det totale antallet dødsfall direkte relatert til atomkraftverk utenom Chernobyl-ulykken, er 17. Teller man med Chernobyl ulykken er man oppe i 64, og teller man med estimatene for kreftdødsfall som resultat av atomulykker kan man legge til 4500. TU skrev en artikkel om temaet i etterkant av Fukushima ulykken, som du kan lese her: https://www.tu.no/artikler/fossil-energi-tar-flest-liv/248695 Det jeg skrev var at det var tryggere og mer miljøvennelig enn alternativene, jeg siktet altså til et helhetsperspektiv. Og hvis man ser på tryggheten i seg selv så er det som sagt kun 17 dødsfall utenom Chernobyl ulykken og jeg er helt sikker på at Chernobyl-ulykken er lite representativ for hvordan vi i Norge ville ha drevet et atomkraftverk. Miljøvenneligheten kan selvfølgelig diskuteres, og det finnes store utfordringer med tanke på lagring av atomkraftavfall. Men samtidig ser vi mer og mer potensiale til gjenbruk som vil redusere hvor mye atomavfall som vil skapes i fremtiden. Og med global oppvarming i tankene mener jeg det er riktig å anse atomkraft som svært miljøvennelig per dags dato ettersom atomkraft innebærer en betydelig reduksjon i Co2 utslipp. Så ja, vannkraft er veldig trygt, norske dammer er veldig trygge. Men jeg er helt sikker på at eventuelle norske atomkraftverk hadde holdt en så høy sikkerhetsstandard at de hadde vert enda tryggere enn dammene.

Det kan lett gå godt. Etter et par dager med kjappe og grei turer, var jeg egentlig klar for en litt lengre tur. Yr mente at søndagsværet ville bli greit for tur. Det skulle bli overskyet, ikke regn, og bare sånn passe vind, men best av alt ganske bra temperatur. Etter en lang vinter med temperaturer rundt null, var det endelig snakk om 10-11 grader. Jeg mener det har bare vært et par dager denne vinteren med så høy temperatur. Selv om det bare var noen få dager siden jeg hadde gått tur fra Gramstad, var det der jeg tenkte meg. Den gang ble det Mattirudlå, Bjørndalsfjellet og Fjogstadnuten. En kort tur, der jeg var litt sur etterpå, for ikke å ha tatt med Dalsnuten. Selv om det så mørkt ut over Sandnes, så kunne det ha tatt litt tid før regnet kom inn over Dalsnuten. Siste dag av vinterferien, og det var andre som ville på tur. Mange andre. Jeg hadde problemer med å finne parkeringsplass, og jeg var der før elleve. Det ble antakelig ikke mindre biler etter hvert. Jeg var usikker på hvor lang tur jeg virkelig var klar for. Egentlig var planen å gå om Fjogstadnuten og ikke ta turen om Mattirudlå og Bjørndalsfjellet. Da jeg kom opp til gjerdeklyveren og stien mot Bjørndalsfjellet, ble det likevel til at jeg tok oppover. Ved Stavstol, ble det også til at jeg gikk innover Bjørndalsmyra. Som denne dagen var litt tørrere enn forrige gang jeg gikk her. Som vanlig var det ingen andre på tur innover myra, og jeg så ikke folk før opp mot Mattirudlå. Fra Mattirudlå og videre var det folk omtrent hele veien. Noen som gikk samme vei som meg og en del som var på vei mot Paradisskaret. På Bjørndalsfjellet var det fullt av folk, og jeg ble ikke ensom på tur resten av den dagen. På vei forbi Fjogstadnuten og videre bortover flyene, lurte jeg på hvor jeg burde gå. Da jeg kom til stidelet mot Resasteinen og Kvitemyr, ble det til at jeg tok oppover mot Resasteinen og Løemyr. Oppe på Sørdalsleitet kunne jeg se tilbake over myra, og det var folk på alle stier, også noen som meg, på vei mot Resasteinen. Fra Resasteinen tok jeg veien direkte mot flyvraket og videre mot stien nedover dalsiden mot Skaret og Skjørestad. Jeg traff noen andre turgåere, men ingen viste hvem som hadde bygget denne flotte stien, og hvorfor. Den gjør det uansett enkelt å komme ned fra toppen til Skaret der jeg skulle. Jeg skulle mot Gramstad og Dalsnuten, og da passet det å gå under Skeppetonå tilbake til Sørdalsleitet og stidelet der. Der fortsatte jeg «rett fram» i stede for å ta en av de merkede stiene og endte ut i enden av Løemyr på den gamle stien mot Dalsnuten. Nå hadde det egentlig vært greit å bare gått til bilene, men med alle folkene som jeg kunne se på toppen av Dalsnuten, ble det til at jeg tok oppover. Også her et lite stykke på umerket sti opp til stien mellom Dale og Dalsnutene. Det var virkelig mange på tur denne dagen, selv om det egentlig ikke var det beste været. Da jeg kunne se nedover mot Gramstad, var det et helt 17. mai tog på vei til og fra toppen. Øverst satt de fleste i le for vinden, som var kald, mens jeg bare tok den vanlige runden rundt varden før jeg fortsatte nedover. Parkeringsplassen på Gramstad var fortsatt full og det sto biler på alle mulige og noen umulige plasser. Klokka viste at jeg hadde vært ute på tur i nesten fire timer. Det ble en skikkelig langtur denne dagen. Den første denne våren. Jeg var godt fornøyd med dagens innsats.

Hei Tips fra neopren dykkerhansker til arbeidsbruk: Smøre vanlig eller gummiert potesokk med noe gummilim fx solution og dryss med sand til sandblåsing1 Det ga bra greb om verktøy mm til arbeidsdykkng i sin tid. Kannskje og for hund. Men de har jo altså 4 labber med piggdekk fra naturen?! Elgen

Det stiller du inn selv, jeg har sånt amerikansk kjøleskap med fryser på ene siden og kjøleskap på den andre, og der kan jeg velge temperatur mellom -18 og -24. Det er vel ganske normalt for moderne frysebokser. Mens bestemutra's gamle frysemonster fra 80 tallet går vel ned til -45. Hvis du ikke vet må du sjekke egen boks. Det er sannsynligvis en instilling på siden av den et sted. Eventuelt kan du legge et termometer i boksen. Men som du nevner, det er ikke bare matsikkerheten men også smaken det går ut over når ting ligger i lang tid. Det blir uttørket, mister smak og får gjerne også en bismak etter hvert. Tommelfinger-regelen for fryst mat er faktisk at det kun holder i 3 måneder. Men hvis det er skikkelig vakumpakket i en kald fryser holder det i min erfaring en god del lengre.

Hei Vertikals Varg skistøvler ble ganske sikkert fremstillet hos Andrew. Var ganske lik i nesten alle detaljer helt til fargen på snørelisser. Sjekk på Finn om noen i din størrelse er til salgs. Men sjekk grundigt for sålebrudd i mellomsålen ca. 3-5 cm bak fronten! Ganske brei og romslige støvler. Elgen

Har selv brukt Nammatj 3 en del netter som solo-telt vinterstid. Ser absolutt fordelen med å kunne dra inn pulken i GT-fortelt men har klart meg helt fint uten. Opplever mitt fortelt (ikke GT) som evig romslig nok for 1 person, også med multifuel. Graver fotgrop i ca. halv bredde og setter brenneren på min venstre side. Da er det helt OK med plass til annet utstyr der inne. En super ting med Nammatj dersom du ikke har pulkpose, er at stengene er like lange så du slipper tenke på å finne riktig stang. Som noen er inne på, tror jeg at du uansett blir godt fornøyd med et skikkelig vintertelt fra en seriøs produsent. Kanskje kan det være verdt å tenke på andre faktorer, som hvilket telt du helst kunne tenke deg å bruke også i barmarkssesong? Vekta blir litt viktigere da. Kjøper du et telt i denne prisklassen har du knalltelt i mange år, så kanskje kan du slå flere fluer i samme smekken. Om jeg skal sove sammen med en annen person på barmark drasser vi fint med oss Nammatj 3.