Søk i nettsamfunnet

På Børgefjell i august varmet vi oss med denne Rom'en i snøskurene: Ron Quorhum, Solera 23 Years QRM Verdt å prøve for de som liker Whiskey også.

Tittel på filmen: EPIC ROCK CLIMBING (PART 2.) Kategori: Medlemmenes egne videoer (friluftsliv) Lagt til: 12 september 2015 - 23:14 Hr Av: Tor inge Kort beskrivelse: None Provided Climbing life Norway.

http://www.abcnyheter.no/nyheter/2015/09/01/194870094/biltema-tilbakekaller-telt-pa-grunn-av-kvelningsfare Ja det er vel heller få fjellfolk som handler telt på Biltema, men likevel...

Jeg kjenner også litt til Stavanger Turistforening etter over 10 år som turleder i fjellturkommiteen. Her har det f.eks. vert et ønske fra oss frivillige at fordeler og goder for denne frivillige innsatsen justeres til det samme som gjelder i DNT. Dette har STF ikke funnet grunn til å gjøre og det viser i hvert fall et punkt hvor ikke DNT dikterer lokalforeningene. STF har bygget hytter fra Setesdalsheiene til Haukeliseter og den 23. august er det åpning av ny hytte på Kvitlen. Hytta er reist blant annet med en gave på 2,5 millioner fra olje- og gasselskapet Total E&P Norge AS. STF er en ikke resultatorientert stiftelse som har som formål at et eventuelt overskudd på driften skal brukes på ting som kommer medlemmene til gode. Det er ingen eiere eller aksjonærer som skummer fløten eller har sugerør ned i pengekassen. F.eks. så driver de i disse dager og bygger en del nye broer rundt om i sitt vidstrakte nett av merkede løyper. Om dette er nødvendig kan sikkert diskuteres, men når jeg ser på en del turgåerne jeg har møt i løpet av de årene jeg har vert med så er det ikke tvil om at dette er et nødvendig arbeid. Det er stadig flere og flere som kravler seg til fjells og ferdighetene og utrustningen kan ofte være så dårlig at hvis ikke stier og hytter tilrettelegges så kan vi bare vente på neste ulykke og en påfølgende debatt om ansvar. Det koster å bygge langt til fjells og heldig vis har STF en del sponsorer som ser nytten av det arbeidet som foreningen driver. Vi andre supermenn som går langt, og lenger enn langt og sover ute under åpen himmel både sommer og vinterstid, trenger ikke følge stiene eller benytte hyttene til turistforeningen og da vil sannsynligvis en og annen stein med litt rødmaling på være det eneste vi ser av deres aktivitet. Bilde fra Nilsebu fredag 14 august hvor det for tiden bygges tre stålbruer som skal tåle å stå ute hele året. En konstruksjon som bovedsaklig består av meter på meter med HE280A bjelker. Det er ikke så lett å ta disse materialene i sekken.

Denne hendelsen skjedde for 7 år siden. Den gangen var jeg veldig aktiv med kajakkpadling, men etter denne historien har det blitt mindre havkajakk. Om det var/er et bevisst valg eller ikke er jeg litt usikker på, men jeg fikk da kjenne på kroppen at det å være alene langt til havs kan være en stor utfordring. Man er ganske så prisgitt elementene og at marginene er på rett side. Heldigvis for meg var de det denne gangen. Det finnes av forståelige grunner ikke bilder fra denne turen da speilrefleksen min forsvant i ulykken. 23 Juli 2007 Planene for tur var å legge ut kajakken på Horn og padle nordover mot Tjøtta og Dønna - Herøy. Varselet var bra, men en nordlig bris var meldt dagen etterpå. For å få en oversikt over hvordan området ser ut legger jeg ut et bilde tatt på en helt annen tur. Som man ser er det veldig åpent og det blir fort en del sjø når vinden får blåse over en viss tid. Jeg har første pause i fjæresteinene på nordsiden av Hamnøya. En dryg økt på 2 mil før jeg tok pause. Jeg fortsatte så forbi Mindlandet og fant meg en holme med en noenlunde fin slette som jeg slo opp teltet på for natta. Det var en kald nordavind hele natta - og det var med spenning jeg sjekket værvarselet på mobilen på morningen. Det var meldt nordlig frisk bris og jeg var veldig spent på forholdene. Jeg forsøkte å padle nordover i mot Herøy i le av holmene, men valgte til slutt å snu og legge sjøen i hekken. Valget var nå å padle sørover i mot Igerøya og Vega og ta ferja hjem igjen derifra. Jeg holder god fart, men det er ikke til å unngå at jeg stadig må støtte opp når sjøen kommer inn på hekken. Plutselig er det som en kjempehånd tar tak i kajakken og svinger den over til styrbord, samtidig som en sjø velter inn over bakdekket og opp mot ryggen min. Jeg er ikke kjapp nok til å støtte opp, og før jeg vet ordet av det er jeg i vannet. Åresnora! Jeg som alltid bruker åresnor, men ikke denne dagen! - nå reker kajakken ut av min rekkevidde i løpet av noen få sekunder. Jeg har ikke sjans til å få tak den uten å slippe åren - men da er jeg uansett "fortapt" i den forstand at jeg vil trenger åre for å komme meg til land. Reserveåre bruker jeg ikke. Nå er gode råd dyre. Sjøen slå over hodet mitt - og jeg finner meg en slags posisjon med hodet i mot været - og kroppen utstrakt - med årene som en stabilisator tvers over magen. Jeg har selvsagt redningsvest, men de største hvite skumskavlene slår over hodet mitt. Jeg ser meg rundt - ser et skjær under en kilometers vei mot øst - men usannsynlig langt å svømme i disse forholdene på tvers av elementene. Jeg har dobbel sett med ullklær men ellers vanlige fjellklær på meg. Vanntemperaturen er ca 14° - det samme som lufttemperauren. Jeg rekker å tenke en del de minuttene jeg ligger i sjøen der. Det er faktisk ganske behagelig. Jeg fryser ikke - og kjenner at fjellklærne kombinert med ullsettet isolerer vannet og varmer det opp. Dette er ikke min siste time - tenker jeg.. Rundt halsen har jeg hengende en telefon som er pakket inn i vanntett beholder - noe lignende som dette: Spenningen er stor når jeg løfter opp det vanntette hylsteret - ligger telefonen med tastaturet og mikrofonen mot blåsiden eller mot den blanke siden - flaks! Heldigvis ligger telefonen rett vei. Jeg ville ikke hatt mulighet til å åpnet plasten og snudd den i den posisjonen jeg lå i der - med hodet delvis nede i vannet, og med sjø som skvulpet alle plasser. Jeg får slått på telefonen - og det første som slår meg er å ringe hjem. @LillM tar telefonen og er roligheten selv. Hun skal ringe politiet. Jeg anslår distansen til Igerøya for 4000 meter, noe som viser seg å stemme veldig godt. Jeg ringer Politiet selv - og de har varslet redningsskøyta som ligger i Sandnessjøen. Jeg snakker med de - og blir stadig brutt når sjøen slår over meg. Jeg begynner å bruke de små grå. Kjenner jeg ikke noen der inne på Vega - som kunne være til hjelp. Jeg ringer hjem - og nevner en person som jeg kjenner som hun kunne ringe til. Og så slår det meg - jeg har jo GPS'en hengende rundt halsen! GPS har jo vært påslått hele tiden også - så den viser nøyaktig hvor jeg er. Jeg ringer Politiet og oppgir posisjonen nøyaktig. Etter noen få minutter får jeg telefon hjemmefra om at hun har fått tak i vedkommende. Han var tilfeldigvis hjemme og en kjenning av han var ned havna med en fiskerbåt. Flaks.... Jeg får ringt opp vedkommende og de er da på vei ut for å se etter meg. Det blir lange minutter i sjøen der - mens de kjører mot posisjonen min. For meg var det nesten surrealistisk å se den båten komme i mot meg - og snakke med han i telefonen - og de kunne ikke se meg. Enda jeg hadde på rød redningsvest var de helt klin oppi meg før de kunne se meg. Jeg kunne bare dirigere de slik at de kom rett. Jeg fikk karret meg om bord - og får kansellert eventuelle redningsoppdrag. Det var godt å få fast grunn under føttene (etter at vi berget kajakken) når vi kom i land på Igerøya. Jeg bestiller noen kostbare edle dråper fra polet som blir levert på adressene til de to som hentet meg på min utsatte plass 4 km nord for Igerøy Epilog Jeg slo på GPS'en midtveis ved Mindlandet - og resten av turen. Det er på grunnlag av sporloggen at jeg kunne se avstandene etc så godt i etterkant. Man kan se av sporloggen når GPS'en var under vann eller ikke. Fakta fra GPSloggen - til ettertanke: Jeg lå i vannet i 47 minutter. Da drev jeg 430 meter. Det er ca 0,3 knop, mens kajakken drev 1,6 km på nesten en time. Det er nesten en knop. De forskjellige punktene er merket i kartet med et strek. Jeg slo ikke av GPS før jeg var inne på land.

(igår, 03.01) Gikk på kjentmannsjakt gjennom Deledalen, den distinkte og kronglete dalen mellom Kobberhaugene og Vindernhøgda. Les om hele turen her: http://tarjeiskrede.blogspot.no/2016/01/deledalen.html.

Hei, denne rapporten handler om en liten tur jeg gjorde i slutten av September. Det tok litt tid for å bestemme meg å publisere den, (og her kunne jeg finne på mange utflykter...) men det finnes så mange veldig gode og velskrevete turrapporter i forumet at jeg kviet meg litt. Det har seg nemlig slik at jeg bega meg ut på skikkelig fjelltelttur, alene og for første gang. For den flatlandstyskeren jeg opprinnelig er, var dette en mildt sagt spennende utfordring. Riktignok bor jeg allerede noen år i Norge og har blitt glad i å utforske fjellet på mangfoldige dagsturer, men å gå med tung sekk og overnatte i villmarka ga meg en skikkelig Bear Grills feeling. Disse dagsturene gjorde at jeg var godt kjent med en del områder i Hallingdal og det står skrevet i boka Monsen (ikke Moses hvis jeg husker riktig) at man kan gjerne starte med alvorlig friluftsliv i nærområde. Så gjorde jeg det. Siden jeg ikke ville bruke bil, for da måtte jeg jo gå i en sirkel, men ville heller gå fra A til B, så ble A nødvendigvis Nesbyen. Så starten var på "Nesflata" og gikk rett opp til fjells den første dagen. En etappe på ca. 1,5mil lengde og opp på ca. 1100 høydemeter. Alltid med utsikten langs Hallingsdalselva. Målet var et område som heter Skrivarfjell. Der er det knallfint, ingen mennesker å se og vi fant en fin plass til å slå leir. Jeg var nemlig ikke helt alene. Sprit Helt så fint som jeg tenkte var leirplassen ikke likevel viste det seg. Teltet var utsatt for mye vind som kom i løpet av natten. Selvfølgelig leste jeg mye i FF før turen og trodde jeg var godt forberedt, men ørepropper hadde jeg ikke med meg. Mye bråk, lite søvn. Så i denne lekjsonen lærte jeg at det er lønnsomt å bruke mer tid til å finne leirplass i le, og/eller øve seg på skikkelig bardunering og å huske øreproppene. Særlig når man er sliten som meg og trenger søvn. Blodig nybegynner. Andre dagen måtte jeg krysse et kjempe myrområde. Det hadde regnet flere uker i strek før min turhelg. Slitsomme greier disse myrene... Vi beveget oss mot Hallingnatten, men skulle ikke opp dit. Vi holdt oss øst for den og gikk langs Øyvatnet til en liten topp som heter Korpenatten. Noen elver måtte vi vade over og det var rene eventyret. Har jo sett slik bare på film. Skikkelig mestringsfølelse etterpå. De våte støvlene var ikke til bry så lenge man er i bevegelse, men det skulle hevne seg senere. Vi slo opp leir ved et lite vatn. I le denne gangen. Under teltoppsettningen kom det noen eldre folk forbi. Vi holdt en liten, hyggelig prat (me svalla halling...). Jeg syntes noen jeg hørte noen nevnte at det blir kaldt i natt, men kanskje jeg husket feil. Jeg våknet flere ganger i løpet av natta. Ikke pga. vind, men jeg måtte ta på meg mer klær. Stakkars bikkja hutret også. Neste morgen, sterk tissetrengt, måtte jeg inn i mine støvlene som så slik ut: Å få fyr på rødspriten tok også litt tid...Lærdom fra denne dagen: Jeg SKAL ha leirsko og jeg kjøpte meg multifuelbrenner. Nytt liggeunderlag og dunsovepose (eller quilt) står høyt oppe på ønskelista. Også må man jo en gang tømme ryggen. Ingen særlig spesiell sak, men bikkja, som alltid i strålende humør, gikk på full lekeangrep mens lårene mine begynte å skrike av melkesyre. Jeg var veldig glad for at vi var virkelig alene på fjellet denne morgen. Av forståelige grunner finnes det ingen dokumentasjon av denne hendelsen... Den siste dagen gikk vi langs Reinsjøen og så ned til Søre Buhovd hyttefelt hvor kona skulle møte og hente oss. Hallingskarvet: Reinsjø: Litt sliten var vi, må jeg innrømme, men det betyr lite i forhold til mestringsfølelsen, tilfredsheten og de inntrykkene og erfaringene etter denne liile turen. Det blir flere. 01.cpt

http://arildkrovoll.no/2009/03/05/5mars2009/ les denne! typisk tur for meg. Kald snø/ pudder blåswix godf vinterføre nedi skauen Så møter jeg på maaksinpreppa spor som er 2-3 dager gml og idag er nokså isete. Oppi fjellet svinger jeg av fra preppa spor Og får betongskare til toppa. Temp er minus 15 nedi skogen men rundt 5 minus på toppen Altså flatbrød føre som vi sier. Nesten hardt nok for å gå til fots, men llikevel for glatt og tildels seriøst gjennomslag for fotur fra prepp skispor til toppen Dette sliter hardt på skia, og dumme meg med min dårlige teknikk klarer jo å krysse skia pga dette harde føret som stålkantene nesten ikke griper i Men jeg kjører ikke fort. Alle som har vært med meg sier "få opp farta da gubbe!" Er liivredd for å dette sjø Folk kan si hva de vil om fancy turklær og stæsj, slike skulle vært med meg en vinterdag på slik topptur i slikt føre, som jeg gjør nokså ofte nå utover vintern

D blir Fischer. De nye Easyskin X-lite. Og bredde E99. De e109 blir for bred, fordi; http://arildkrovoll.no/2010/01/20/20jan2010/ Jeg må gå igjennom den mila med de spora enten jeg vil eller ikke De spora er nøkkelen til en vellykket topptur til Resfjellet Da må jeg finne ut, hvilken binding jeg skal ha. Hmm, det aner jeg ikke ....

Dette er nioe jeg har tatt vare på. Du kan søke på kaloribomber, energibar, for å nevne noe Innlegg RasmusPL Ble Medlem: 28 Jan 2009 Innlegg: 32 Skrevet: Fre Mar 09, 2012 21:56 Tittel: Havrebomber - tjek Så er der under en uge til fjellturen (5-7 dage på Hardangervidda). På tide at forberede nogle af dagenes højdepunkter - maden. Her en let modificeret udgave af Vandrefantens opskrift, med billeddokumentation nederst. 500 gr havregryn 500 gr dansk øko-smør 400 gr sukker 2 håndfuld rosiner 1 plade god chokolade (200 g) 1 håndfuld hasselnødder 1 håndfuld valnødder 1 håndfuld mandler 1 tsk salt Hak nødder og chokolade, bland med rosiner sukker og havregryn. Smelt smøret, tilsæt saltet, bland al sammen og hæld i panne, ca 3-4 cm tykt lag. 180 grader i 20 minutter. Køl helt! ned og skær i terninger. Sidst delte jeg ud i dagsrationer i plastposer. Let at have i lommen og hive frem ved behov. _______________________________ josteink Ble Medlem: 03 Mar 2009 Innlegg: 270 Bosted: Vestlandet Skrevet: Lør Mar 10, 2012 08:57 Tittel: Hei, den såg veldig bra ut, skal prøvast! Har du prøvd å skifta ut halvparten av sukkeret med honning? mvh J Til Toppen RasmusPL Ble Medlem: 28 Jan 2009 Innlegg: 32 Skrevet: Lør Mar 10, 2012 09:30 Tittel: Hej, jeg overvejede at putte honning i også, men lod være denne gang. Den oprindelige opskrift er med 100 g mere sukker. Jeg skiftede ud med ekstra chokolade Til Toppen kis Ble Medlem: 18 Apr 2007 Innlegg: 185 Skrevet: Lør Mar 10, 2012 09:37 Tittel: ser ut som sjokoladen forsvinner i massen, hva med å ha i mer sjokolade blir mindre smulete tenker jeg, bra oppskrift Til Toppen kis Ble Medlem: 18 Apr 2007 Innlegg: 185 Skrevet: Lør Mar 10, 2012 09:39 Tittel: vet du ca kaloriverdi på blandingen? hvor mye har du i hver porsion? Til Toppen Jakob Ble Medlem: 01 Mar 2005 Innlegg: 296 Bosted: Odense, Danmark Skrevet: Lør Mar 10, 2012 11:43 Tittel: kis skrev: vet du ca kaloriverdi på blandingen? hvor mye har du i hver porsion? P.L.E.A.S.E. DON´T ASK (Jeg skal indtage bomberne i næst uge...) Til Toppen TurNerd Ble Medlem: 07 Jun 2011 Innlegg: 145 Bosted: Trøndelag Skrevet: Lør Mar 10, 2012 12:28 Tittel: Har sett på en lignende oppskrift tidligere også, ikke bare er det suveren snax-mat, men det ser også godt ut.! Er det noen som har prøvd å fryse ned slik kost? Om jeg skulle laget et brett eller 3 nå i Mars, og tar med de siste ut på tur i Juli..? Holdbarhet... Hvordan oppevare? Vil de slagne? Kan de fryses med suksess? Til Toppen RasmusPL Ble Medlem: 28 Jan 2009 Innlegg: 32 Skrevet: Lør Mar 10, 2012 13:18 Tittel: Sitat: vet du ca kaloriverdi på blandingen? Jeg har regnet på det: De ca to kg råvarer har et samlet energiindhold på 42960 KJ. Det giver et energiindhold på 2148 KJ / 100g, så det er temmelig energitæt. Hvis samtidig regner med lidt tab af vand ved bagningen, kommer vi nok over 2200 kj/100g. Det bliver nok portionsanretninger på 150 g / dag. Jeg har ikke gemt noget over længere tid, men holdbarheden vil jo mindst være som råvarerne, hvis det kommer på køl, dvs et par uger. På frost nok et par måneder. Til Toppen REs Ble Medlem: 11 Mai 2008 Innlegg: 1378 Skrevet: Søn Mar 11, 2012 08:28 Tittel: Dette minner om noe som kalles "indianersnop". http://www.nrk.no/mat/1.6150978 Massevis med kalorier med massevis av karbohydrater. Det er en del fett i nøtter, mandler og smør, men brukt som en energiinnsprøytning i forbindelse med bratte motbakker eller noen timer ekstra gange i løpet av dagen så er det sikkert ypperlig. De fleste ingrediensene her vil nok tåle ganske lang lagring hvis ikke temperaturen blir for høy. Det holder sikkert lenge å bruke kjøleskap.Sukkeret virker jo konserverende og siden det har vert varmet opp så burde det holde i månedsvis. Til Toppen solbero Ble Medlem: 13 Des 2010 Innlegg: 6 Skrevet: Man Mar 12, 2012 21:34 Tittel: Jeg har i mine havrebomber byttet ut halvparten av smøret med solsikkeolje. Det inneholder vel mest energi av alle matoljene (900kcal/100g) og har lite mettet fett (sunnere). Ellers så kan jeg anbefale denne skjokoladen som skikkelig tursnacks: http://www.klikk.no/mat/sjokolade/article740118.ece Til Toppen Vis Innlegg fra: Alle Innlegg1 Dag7 Dager2 Uker1 Måned3 Måneder6 Måneder1 År Eldste FørstNyeste Først Fjellforum Hovedside -> Ski & Vinter

Her finner du info om hvordan jeg skaffet meg finsk kartverk: http://bjarnesturblogg.blogspot.no/2014/01/finske-kart.html

Samme erfaring som deg. Sendte daglige ok meldinger på min tur i usa i sommer, og av 23 innsjekkinger var det flere som ikke kom fram selv om jeg lot den stå på og sende hver melding 3 ganger. En nødmelding vil jo sende konstant helt til den blir skrudd av så sannsynligheten for at den tilslutt kommer fram er nok endel større, men uansett er det jo mye mer beroliggende å kunne få en kvittering tilbake og få en dialog med nødsentralen som man kan med inreach, så på neste lengre tur hvor jeg føler behov for en slik enhet kommer jeg nok til å investere i inreach.

Dag 21: Finike - Karaöz I Finike, ved starten på den tre mil lange turen på en strand. http://tarjeiskrede.blogspot.no/2015/10/finike-karaoz.html Den dagen på ruten jeg hadde sett minst fram til, tre mil på en strand og langs vei, selv guideboken gikk så langt og foreslo at man tok en buss istedet. Ikke så ille som først antatt, men ble noe kjedelig etterhvert. Siste strekningen langs kysten på en vei var hyggelig og kvelden i Karaöz ble av det hyggelige slaget. Dag 22: Karaöz - Gelidonya Fyrtårnet ved Cape Gelidonya, teltplassen min lå ved siden av trærne og benken til høyre for fyrtårnet. http://tarjeiskrede.blogspot.no/2015/10/karaoz-gelidonya.html En kort dag, da jeg lenge hadde lyst til å overnatte ute på Gelidonya-odden ved siden av fyrtårnet som ikke lengre er i bruk. I solnedgangen farges hele tårnet nesten rødt. Dag 23: Gelidonya - Adrasan Den Lykiske Veien går her langs kysten nedenfor ryggen, Eren Tepe er toppen i bakgrunnen. http://tarjeiskrede.blogspot.no/2015/10/gelidonya-adrasan.html Etter en nydelig soloppgang i Gelidonya gikk jeg til Adrasan, på en rute som ikke var spesielt spektakulær, men i besittelse av sin egen lille sjarm. Dag 24: Adrasan - Olympos Ruinene av en kirke i Olympos. http://tarjeiskrede.blogspot.no/2015/10/adrasan-olympos.html En mer spennende dag igjen hvor ruten gikk over Moses-fjellet (Musa Dagi) og endte opp i ruinene av Olympos. Disse ruinene var de største og mest imponerende så langs på vandringen. Overnattet i et trehus i Kadir's Tree Houses. Dag 25: Olympos - Ulupinar De kontinuerlig brennende flammene i Chimaera. http://tarjeiskrede.blogspot.no/2015/10/olympos-ulupinar.html En heller merkverdig dag hvor jeg først brukte en god del tid på å komme meg til en minibank, for så å finne ut at det var en minibank på neste sted på ruten (selv om alle jeg spurte sa at det ikke fantes noen minibank der). Høydepunktet for dagen var å komme til de kontinuerlig brennende Chimaera-flammene.

Jeg ville spurt i forumet for Kniver hos Kammeret.no. http://www.kammeret.no/forum/viewforum.php?f=23&sid=784de684624f9d02509687ca33fd0b06 Om du ønske at noen der skal ta jobben, eller foreslå andre, så ville jeg kanskje ha moderert formuleringen litt (ref overskriften din som jeg tror kan være en "interesse-dødare" der, med mindre du lover særs god betaling i samme åndedrag) . Ville ha lagt ved bilde av knivstålene og spurt om noen der kan tenke seg å bidra eller kan foreslå noen som kan, og be om et tilbud......og så se hva som byr seg.

Min farfar var glad i friluftsliv hele sitt liv, og han var særlig glad i å tilbringe fritiden på Dovre og i Jotunheimen med Hurrungene. Noen av turene er behørig dokumentert med fotos, - de eldste fra 1890-årene. Før dette har jeg tegningene hans å forholde meg til. Jeg har bl.a. en skisseblokk med blyant- og tusjtegninger fra 1885. Farfar var da 23 år gammel og startet ferieturen på Oppdal. Det neste jeg vet sikkert, er at han overnattet på Åsåren skysstasjon i Ottadalen. De neste bildene viser Glittertind, Memurutindene, Galdhøpiggen og Stygghø. Men det er ett bilde jeg ikke klarer å plassere. Er det noen som kjenner igjen dette motivet? http://www.fjellforum.no/gallery/image/3483-/

. Ja jeg vet jo det, derfor kjøpte jeg ikke litiumbatterier til hodelykta For øvrig veie de lyktene jeg snakker om kun 23 gram. Og de kan lades vha solcelle og sveiv. Kjøpt i Benidorm for 3 euro. Men for å være sikker på at jeg hadde nok kjøpte jeg 20 stk, så der er vi nok tilbake til trådstarters spørsmål.

Hjemme laget muslibarer/flapjack de første dagene? https://arestuen.wordpress.com/2014/05/07/flapjacks-perfekt-turmat/

Var en veldig fin tur. Noen av bildene er mørke, jeg har/hadde dessverre ikke tid til å gjøre dem bedre. En enkel turrapport kan leses her: http://tarjeiskrede.blogspot.no/2015/05/topp7turen-i-driv-gjennom-finnemarka.html.

I den prisklassen finner du mange gode kombinasjoner og sett. Bytter selv mellom et lett oppsett med Beastmaster 4-14 stang og Shimano Exage 1000FC snelle. God snelle med jevn brems og stang som takler små sluker (6-15 gram), og kjører stor fisk på en god måte. Fikk sjøørret på 1,9 kilo på den for en uke siden uten problem: http://www.tursiden.net/2015/05/drommestart-pa-helga-i-nord/. På mer vindfulle dager, dypt vann eller tunge sluker bruker jeg et rimelig fiskesett med Berkley 7-29 stang og Abu SX30 snelle. Koster ca 1000-1400 avhengig av hvilken butikk du kjøper den. Ikke fullt så følsom og morsom som det lettere settet, men takler sluker på 10-25 gram på en god måte. Kaster langt og kjører fisken fint. Mye for pengene. http://www.tursiden.net/2014/07/mer-friluftsliv-med-ferdigpakket-dagstursekk/ . Genrelt som Lompa sier: En stang som takler sluker fra 5-22 gram. 9-11 fot for lange kast. Snelle med god brems. Og ikke glem Møresilda Holo svart sølv og gull/rød på 10 gram og 15 gram. Muligens sjøørreten er mer bitevillig på tidlig vår, men det er nå den begynner å bli feit og knallrød i kjøttet. Lykke til

Med Chris på laget skulle endelig den vanskeligste toppen jeg hadde igjen av 2k-toppene i Jotunheimen til pers; Nordre Maradalstind. Det var et lykketreff, både vær og turfølge, og nesten uvirkelig å få oppleve dette en mandag i slutten av august. Vi overnatta i bilene, og la i vei kl 7 presis fra Turtagrø. Turen opp til hytta på bandet tok 2,5 time, og stien må ha blitt betydelig utbedret siden min forrige tur i området (2006). Den var slett ikke så ille som jeg husket den. Vi tracket ruta med tanke på peakbook. Berges chausse Pause og matbit på Bandet i storslåtte omgivelser og vakkert høstvær. Jeg utforsket hytta her – og tok bilder – igjen med tanke på peakbook, noe Chris var meget fornøyd med. Jeg var også uhyre spent på veien videre; Berges chausse – som jeg hadde lest så mye om. Vi fant denne utrolige stien ganske greit, og tracket den. Midt i brattveggen går den smale stien nesten horisontalt langs 1700-meterskoten på kartet. Under de gode forholdene vi hadde, var selv det vanskeligste punktet bare trivelig. Slingsbybreen og rampa mot Maradalsryggen Så var det tid for Slingsbybreen: På med stegjern og tau, for her så vi mange sprekker. Det var en kort brepassasje, før vi la igjen stegjern og isøks ved svaene. Disse var tørre, og derfor gikk det lett og kjapt bort til rampa/skulderen som ledet opp mot Maradalsryggen. Noen varder underveis bekreftet at vi var på rett vei. Mot slutten ble det mer og mer klyving; vi måtte under og opp en småekkel passasje – i alle fall var det litt ekkelt med sekken på ryggen. (På returen tok vi av sekkene, og sendte dem til hverandre etter å ha krøpet igjennom. Da gikk det svært så lett og greit.) Like etterpå kom vi til et meget luftig punkt, der vi svingte oss ut og over avgrunnen med hendene rundt en stein. Her skal man ikke glippe taket, altså! Chris mente dette fortjente en rødgul trekant på peakbook-kartet. Jeg var helt enig, og på tilbaketuren la vi en slynge rundt denne steinen, mens vi svingte oss rundt, og tok med slyngen etterpå. Så var vi endelig oppe på Maradalsryggen klokka 12.30! Jeg var litt overrasket over at det allerede var gått 5,5 time. Dette kunne bli en sen kveld, da jeg skulle på arbeid i Bagn neste morgen… Bratt opp til S3 Vi så med en gang at det ventet mer klyving her, og skred til verket: Opp mot S3 skulle det være «greit» i følge klatreføreren. Likevel var det minst ett punkt som var både luftig og småekkelt. Faktisk tok vi en kort rappell på returen forbi dette punktet. Man må følge en meget smal hylle bratt oppover noen meter på nordsida av egga. Heldigvis er det en solid sprekk å kjøre fingrene ned i langsmed hylla oppover her. Videre til S2 var det en noe luftig og smal egg, men uproblematisk. Rett etter S2 var det stupbratt ned, og et rappellfeste talte sitt tydelige språk: For første gang i dag skulle tauet fram. Det passet egentlig greit, for videre mot S1 var det opplagt at vi trengte tausikring. Klatring rundt S1 Den korte rappellen gikk kjapt, og vi tok en spisepause nede i skaret i sola. Her satte vi igjen sekkene også. Egentlig burde vi klatret med tausikring rett opp sørflanken, men jeg – som ville vente med å sikre – fant ingen enkel rute opp, og havnet langt opp mot venstre. Vi var i ferd med å runde den bratte hammeren, og Chris ville tilbake og klatre opp sørflanken, eller prøve å klatre rett opp fra der vi sto. Jeg syntes derimot tanken om å omgå den bratte hammeren var tiltalende, og ønsket heller at Chris skulle lede ut på svaene til venstre, og omgå hele «galskapen» på noe som virket letteste måte. Chris hørte på meg, og jeg sikret ham over svaene: Han la ruta helt oppunder den loddrette veggen, der en kunne bevege seg til venstre (nordvestover) over svaene i overkant, med undertak i den brede sprekken mellom sva og fjellvegg. Ved å stemme føttene imot svaene fikk en dermed god nok friksjon. Jeg skjønte egentlig ikke hvorfor Chris ikke beveget seg raskere i slikt «lett terreng», men fikk føle årsaken etterpå: Flere steder sildret det litt vann, og svaet var såpeglatt. Selv med tau ovenfra syntes jeg dette var ganske ubehagelig klatring. Jeg vil tro det var solid treerklatring her. En lang taulengde (40 m) holdt ikke helt rundt hammeren, men neste taulengde var kortere og lettere, og snart var vi oppe på ryggen igjen, mellom S1 og dagens mål! Nordre Maradalstind Det var lett opp til Nordre nå, som vi nådde kl 15.40. Her ble det fotografering i storslagne omgivelser, og utforsking av egga et stykke videre mot Sentraltind. Vi måtte imidlertid tilbake samme veien, både til sekkene ved foten av S2 og isøksene/stegjerna nede ved svaene. Styggedalstinden så direkte kjedelig ut fra denne vinkelen, mens Storen og for så vidt også Jervvasstind var flotte! Utforsking av hammeren på S1 Vi ruslet tilbake, og over S1. Nå skulle hammeren på egga her utforskes på rappell, sa Chris. Det var en svært kort rappell, og med topptaufeste sikret jeg Chris, som ville klatre opp igjen. Han la om til svasko, og klatret kjapt opp – i en dog ganske uortodoks stil. Nedfiring, og nytt forsøk: Nå tok han seg mer tid, og fant ut hvilke tak han skulle bruke – og hvordan. To ganger til kløv han opp, smidig som en katt. Se det, ja, nå var det stil! Han hevdet de øverste to meterne var femmerklatring, mens de nederste 3 meterne ikke var verre enn grad 3. Men det var en god hylle like under cruxet, og bra sikringsmuligheter i sprekken her, så han mente bestemt at dette hadde vært en bedre vei opp på S1. Jeg måtte vel bare innrømme at han hadde rett, men var samtidig litt glad for at jeg hadde sluppet å klatre denne hammeren. Vi gikk enkelt noen meter videre, før vi tok en lang rappell ned sørflanken, og ned til skaret med sekkene. Jammen bra vi hadde med 50 m klatretau også. Jeg hadde hevdet at 30m ville holde, men latt Chris bestemme dette. Lang retur og sein kveld S2 rundet vi i sørflanken, men et snøfelt skapte litt småproblemer her. Så lett opp til ryggen, som vi fulgte over S3. På vei ned fra S3 kom vi til et klyvepunkt begge husket var litt ubehagelig, og Chris var lettet da jeg ganske umiddelbart foreslo en kort rappell her. Snart kunne vi begynne på skulderen ned fra Maradalsryggen, i retning Slingsbybreen. Det utsatte punktet her opplevde jeg hakket verre nedover, selv med en slynge rundt steinen her. Chris, som kom etter, gjorde to forsøk, før han høyt proklamerte at han ville finne en annen vei, og ikke risikere livet her. Han forsvant en stund, men kom snart tilbake, og snek seg forsiktig rundt det kritiske punktet. Under den trange berghella like etterpå, tok vi av sekkene og sendte dem til hverandre. På denne måten gikk det kjapt og greit ned der. Nede ved svaene var det på med stegjern igjen, og så krysset vi breen igjen. Det så ikke enkelt ut å komme seg opp til Mohn skar via Slingsbybreen lenger. Et stort bratt parti mangler helt snø/is. I «gamle dager» skal dette ha vært mye enklere. Klokka var alt blitt 20 da vi gikk Berges chausse, og jeg skjønte det ble en sein kveld! Videre gikk det på autopilot; lett over Skarstølsbreen, og så den lange veien tilbake til Turtagrø. Hodelyktene måtte fram, og den siste halvannen timen gikk i mørke, med lysene fra hotellet som referansepunkt. Klokka nærmet seg 23 da vi nådde bilene, etter 15,5 time på tur. Chris skulle overnatte i bilen på p-plassen, og jeg må si at jeg misunte ham dette, framfor 3 timers kjøretur tilbake til Valdres! Kart, samt nedlastbar gps-fil finnes på: http://peakbook.org/...dalsryggen.html

Se om du får kjøpt på 4-5liters kanne ett sted. Koster litt men literprisen blir nok ganske mye rimeligere. Se etter impregnering til telt eller båtkalesjer. Helles over på sprite flaske også er det bare å spraye på. Her er en. Har riktignok sett denne til 500kr men den butikken eksisterer ikke lenger http://www.amfibi.no...05&prodid=56922 Fordelen til voksen over er nok at det er lettere å bestemme hvor tett/pustende man vil ha ett plagg etter hvor mye man har på. Biltema har jo men aner ikke hvor god den er. http://www.biltema.no/no/Fritid/Campingvogn-og-bobil/Vask-og-pleie/Teltdukimpregnering-367506/

Har provat den tidigare och kommer att prova en gång till när jag skall köpa den. Är 183 cm lång, rygglängden vet jag inte. Vid tillfället då jag provade kunde jag använda både regular justerad till max rygglängd och tall justerad till minimum rygglängd. Personalen i butien tyckte då att jag borde välja tall då det enligt dem såg bäst ut. Men som sagt jag skall ta och prova den ordentligt en gång till. Bara så det inte blir någon form av missförstånd, Nozone har padding i axelremmarna men de är smala och tunnare än vanligt. Crux AK 75 som jag också tittat på har ingen stoppning i vare sig axelremmar eller bälte. Bältet är heller inte avstyvat så att det går att "hänga" ryggsäckens vikt på det. På utsidan.se har några medlemmar sagt att de anser Crux AK75 vara möjlig att använda upp till 22-23 kg med acepptabel komfort. Efter att ha sett den så är jag tveksam till det. Men som jag säger, använder man sin ryggsäck ofta och blir van vid att bära den så är blir man mer tålig och klarar av sämre komfort.

Du får god tid i Bergen; som du skjønner ligger ikke togstasjonen på/ved flyplassen men inne i sentrum; forbindelse med buss eller taxi. Neste avgang er 22:58 fra Bergen, annkomst Finse 01:32

25.juli: Fra teltplassen min nær Snøheim, fulgte jeg t-merket sti mot Åmotdalshytta helt inn til vann 1529. Da hadde jeg også passert tett innpå Bruris imponerende østflanke. Skyene lettet heldigvis, og jeg så Langvasstinden og Larstinden, to majesteter her inne! Vannet ble rundet på nordsiden etter en liten spisepause, og jeg gikk begeistret løs på ryggen opp mot Søre Langvasstinden, 1970 moh. Halvveis opp ryggen er denne noe bratt og preget av sva, men ved å holde mot venstre (vest) unngikk jeg det meste av mulige problemer greit. Mot toppen ble jeg litt utålmodig, og tok en litt vanskeligere variant, da jeg skrånet opp i skaret til høyre for Søre L. Vel oppe var det grei skuring over V2 og V1, før det brått stoppet litt opp. Som forventet var det en bratt hammer her, med et nylontau hengende. Det var ikke spesielt utsatt, så jeg nølte ikke et sekund, og kløv resolutt ned hammeren, som nok teknisk sett er grad 2. Herfra var det bare moro opp til Langvasstinden, hvor jeg tok en ny matpause. Returen la jeg om Nordre Svånåtind, og deretter fortsatte jeg i retning Svånåtinden. Noe før denne, tok jeg av mot øst, og skled lett ned et snøfelt med bratt snø, og kom inn på hammeren før Bruris vestegg. Denne kunne ikke omgås, men jeg hadde med et velbrukt snaut 30 m langt statisk 9mm tau. Et rappellfeste viste at jeg skulle fire meg ned på nordsiden av egga. Problemet var at tauet garantert var for kort, om jeg skulle legge det dobbelt. Løsningen ble å binde det fast i rappellblokka, og så fire meg ned på enkelttau. Jeg tok det svært rolig, og inspiserte evt tak og sprekker underveis, med tanke på klatring opp. Det ser jammen ut til å gi utfordringer på solid 4-tall og kanskje 5-er klatring opp her, etter mine vurderinger. Gps-en målte rappelldistansen til 23 m, og det var ikke store taustumpen til overs, enda jeg hadde brukt enkeltau i rappellen. Så folkens; nå henger det det et rødt tau her, så dere kan klatre opp med topptau i alle fall i høst (2012). Satte fra meg sekken i skaret, og kløv raskt opp på Bruri. Returen ned i sørflanken etterpå var som beskrevet av mange; løs og forholdsvis bratt. Heldigvis sparte jeg noen meter mot slutten på å skli på et snøfelt. Deretter fortsatt jeg i østlig retning til jeg møtte på t-stien, før den lange marsjen tilbake til teltet ved Snøheim begynte. Totalt 11 timer på tur.

Mitt innlegg igår kl:23:52 var ment blant annet for de som tenker å telte vår, sommer og høst og er usikker om de kan dra på tur med gassbrenner når termometeret kanskje vil krype under 0. Dette kom ikke fram i det innlegget. Det er altså mulig å dra på telttur en helg og lage litt mat og koke kaffe med gass selv om det skulle bli noen minusgrader. Men som det står beskrevet i testen jeg linket til http://www.friluftsl...ss-i-kulda.html, bruk stor helt full boks og eventuelt reserve boks. Fortrinnsvis med en brenner som gjør det mulig å snu gassboksen på hodet. Man kan ikke beregne å bruke gass som varmekilde i teltet. Da må man ha med mye ekstra gass. Ikke alle vil gå til innkjøp av en forholdsvis dyr multifuelbrenner for et par tidlig vår- eller sene høstturer dersom de ikke telter vinterstid. Derfor kan det være greit å vite at det er mulig med gass og kanskje man får en tur eller to ekstra. Til turer på snø med snøsmelting er jeg helt enig med afe at gass er uegnet. Jeg testet ut det på en av mine første vinterturer for mange år siden. Det var under tregrensa og jeg kunne fyre bål til snøsmelting.