Søk i nettsamfunnet

Hei. Jeg har en Alaskan Husky, tispe på to år. Vi går 100-150km i uken lokalt i Bergensregionen. Hjemme har hunden det ganske fritt. Hun har teppe i buret, men går gjerne inn til en av barna og sover på gulvet, eller kommer opp i sengen min for kos/vekking om morgenen. Hunden sover helst i samme rom altså, og er veldig «knytter til far». All oppdragelse på «hundespråk». Typ: Ved tigging «knurret jeg svakt, før jeg beit henne i øret når hun ikke sluttet å tigge (valp) - hun tigget aldri etter det. Sosialisert med hunder av mange sorter (masse hundegårder), og har fått møte hest, kyr, sau, katt, hjort, gris, etc. … og er lydig som få (får mye skryt av purk etc.). Kommer på innkalling om hun så har tatt etter en hjort i skogen (vi møter de ofte). Hunden har det nokså fritt når vi går i skauen/fjellet og så lenge hunden er ved min side på to innkallinger (plystring) er det ok. Har lært henne dette ved å avslutte enhver tur om jeg har måtte plystre tre/fire ganger. Da har jeg tatt henne i bånd og gått raskeste vei hjem. Samme om turen har vart i 10 min eller 2 timer. Hun lærte bemerkelsesverdig fort. Så ja, hunden har fått veldig mye frihet, men som med barneoppdragelse, under ansvar. Nå skal vi endelig tilbake til min katedral Åsedalen. Meg, hunden, og to døtre. De skal få oppleve hytte til hytte ved å gå trekanten for første gang. 34 km på tre dager, om vi ikke går tilbake til Selhamar for en ekstra natt. Jeg foretrekker å gå med telt, da slipper man mye styr.😅 Typ: kan jeg ha med hund hit-dit-etc. Hunden er vant til å ligge i fortelt eller inni teltet, men dette blir første gang hunden skal sove i DNT’s hytter. Hun er rolig, og bryr seg ikke nevneverdig om at det er andre hunder tilstede (f.eks 3 bur tett i tett på Selhamar). Dette ble alt for langt/mye, men jeg lurer på hvordan en så fri hund skal passe inn i å gå så lenge i bånd, og ikke få sove med far/barna. Kan jo risikere at hun uler/hyler etter oss når hun skal sove, og når hun våkner. Det jeg lurer på er, tar dere med underlag til hunden for å ha i buret? Må jeg overnatte med hunden i en hytte, og barna i hovedhytten? Barna er 9&12 filtered-717B667B-0E52-45A5-8098-7260B3A617F4.mp4 filtered-00A9F6F2-CFD0-4170-8E76-5D07B9F3CE03.mp4 MONK_1~7B899155-3AF2-4624-BE60-82727029D90B.mov filtered-1A502009-B6CE-46EB-9D70-0FD47F0A16BB.mp4 filtered-4A37C2B6-3D3B-46F5-9122-F2369DB78EC2.mp4

på tilbud nå: https://sportoutlet.no/friluft-&-fritid/lykter/product/115152?c=59 Denne lille lykten har overrasket meg stort, og er nå alltid med i bukselommen eller henger på beltehempen på buksen. Det er helt utrolig hvor ofte man kan få bruk for en slik liten sak, om den er med på kroppen hele tiden, særlig i den mørke årstiden (man skjønner det ikke før man har prøvd). LMNTS Jarle Lommelykt. 17 gram, 200 lumen (turbo). Den tilsvarer Nitecore TIKI, i hovedsak, (det er samme skall og knapp). Sammenlignet med Nitecore sin dyrere lykt har LMNTS Jarle: - litt lavere lysstyrke på maks (turbo) - enklere betjening, og kun èn lysdiode pluss ladeindikator (lyser rødt inntil lading er ferdig). - Jarle har større batterikapasitet - Jarle har USB-C lading (Nitecore har micro-USB, kanskje nyeste har USB-C kan det se ut som). - gJarle har mangnet i hekken, det har ikke Nitecore. Veldig kjekt når man fyller spylervæske f.eks. Jeg har tatt noen runder sort elektrikerteip rundt, det er kjekt å ha hvis man trenger det til noe, og den blir mer behagelig å holde mellom tennene om man skulle trenge det. Karabinen jeg har satt på følger ikke med (kun nøkkelringen er med).

Tja, noen av oss er kanskje verdensmester i dette. Men for oss som har ute/friluftsliv som hobby- vet ikke. Jeg vet da vitterligen mange som bruker mye mere penger på hobbyen sin enn meg. I forhold til noen av mine venninner, bruker de sinnsyke menger penger på uteliv, kjoler, stæsj og sminke- for det er deres hobby. Min helg i telt er omtrent gratis, for teltet mitt er 20 år og like helt, soveposen og underlaget mitt kostet vel det de bruker på ei helg ute på byen. Her kan det nevnes mange eksempler. Golf? Her hører jeg man kan betale opptil 12k i året for medlemsskap. Og jeg kan bare tenke meg hva antrekkene og utstyret koster. Og så har jeg ei venninne som driver med hest. Det tror jeg også koster mye mere enn mitt friluftslivutstyr. Mitt inntrykk er at de som bare er ute en sjelden gang er mere opptatt av ihvertfall bekledningen enn de som er ofte ute. Jeg har to døtre, og den ene er ihvertfall opptatt av å se bra ut på tur, og hun er på fjelltur annenhvert år. Hun ler litt av meg, som kjøper ting når hun trenger, helst på salg, og akkurat det hun trenger, selv om fargen på det hun trenger ikke matcher fargen på det hun har. Når det gjelder reparasjon, må det lønne seg for at jeg skal gjøre det. Jeg har f.eks en Helsport noenogfemtiliter sekk, som er ødelagt i et feste. Da jeg sjekka, mener jeg de skulle ha 700 for rep, pluss det det koste å sende den. Siden sekken var 12 år, var det ganske lett å heller kjøpe seg en ny som varer i nye 12 år isteden for å reparere, da den nye ble kjøpt på salg til 1800 krons. Og ja, kanskje er vi verdensmestre, men nå tror jeg kanskje at nordmenn tilbringer gjennomsnittlig mere tid ute enn mange andre verdensborgere?

Satte opp varsel på denne for snart 8 måneder siden. Men teltet har ikke vert tilgjengelig i mellomtiden. Selv endte jeg opp med å kjøpe den røde versjonen, men dersom noen ønsker å kjøpe den grønne er den nå endelig tilgjengelig. https://www.fjellsport.no/merker/hilleberg/hilleberg-niak-gron?utm_source=stock-notification&utm_medium=email Vær rask, snakket med Fjellsport tidligere i år og de viste allerede for 8 måneder siden at dette var de eneste grønne Niak teltene de kom til å få i år. Kan fort være 8-12 nye måneder før de har flere til salgs.

For ett eventyr det var å krysse Hardangervidda, alene. Og for ett (u)vær det har vert! 😅 To dager før jeg reiste var det -19C og gnistrende vinterføre! Uken etter at jeg har kommet hjem skal det igjen være stabilt med kuldegrader, og tørr fin snø. Jeg pleier ikke å være så heldig med været, og har måttet håndtere det værste man kan få på vintertur: ØS PØS REGNVÆR! Hadde jeg ikke vert Bergenser, ville jeg dauet på vidda 😅 Dag 1 av 7: Haukeliseter - Mannevatn Distanse: 11km Temperatur: -2C - +2C Sikt: Stort sett whiteout* Vær: Snø, regn Vind: Rundt 1-5 m/s. Startet sent på ettermiddagen etter å ha gått av bussen ved Haukeliseter. Det hadde snødd i mage dager, så det var dyp snø. Det var rundt null grader, vindstille og snøvær. Det ble noen heftige høydemeter, med en tung pulk på slep. Jeg har jo med mat, utstyr og drivstoff for 7 dager på tur. Planen er å følge kvistet rute innover fjellet. Det var stort sett whiteout, så jeg ser ikke forskjell på himmel og bakke. Kvistene er fjernet deler av strekningen (på grunn av villreinen), og en gruppe som kom ned sa jeg burde snu fordi det var umulig å finne veien og se hvor man går. Jeg forsikret om at dette gikk fint, og fortsatte. Jeg orienterte meg etter GPS, og jeg kunne skimte stavhullene i snøen, og noen steder skispor, etter de som kom ned. Da går jeg ihvertfall ikke utfor en kant. Jeg følger disse så lenge det går, og slår leir om jeg ikke har spor eller kvister å følge. Det sluttet å snø, og gikk over til REGN! Det skal ikke REGNE på hardangervidda i begynnelsen av April! Litt forbi Mannevatn kom kvistmerkingen tilbake. Første leir ble etablert, og det ble brukt en del parafin på primusen for å tørke våte klær utover kvelden. På vintertur pleier ting å holde seg ganske tørt, så dette regnet, kombinert med kulde, snø og vind, skapte mye utfordringer utover uken. BILDER: https://www.instagram.com/p/C5rIrX4sLai/?igsh=cG04bDJvMWc2ZjRt Dag 2 av 7: Mannevatn - Hellevassbu Distanse: 14 km Temperatur: 0C - +2C Sikt: Tidvis god sikt Vær: ØS PØS REGN! Vind: 6-12m/s, kastevinder ca. 15-19m/s Da jeg kom ut å skulle ta ned teltet var ALT glasert! Ett tykt lag is dekket alt av telt, barduner, ski og pulk. Det var yr og kald vind, altså underkjølt regn. Etter å ha banket og skrapt is av alt utstyr, gikk det over til ØS PØS regnvær! Dette var helt feil til å oppdage at membranet i ski buksen min er utslitt. Jeg kjente vannet trenge gjennom langs bena, og fyllte opp skiskoene til randen med vann ganske fort… Det hadde også snødd mye om natten, så jeg gikk i dyp våt løssnø med sørpe på toppen. Skituppen var ofte under snøen, og hvert stavtak sank 40cm ned i snøen, og trinsen tok med ett halvt kilo sørpesnø opp for hvert tak. Jeg rakk å tenkte at med disse forholdene kommer jeg ALDRI til å nå Finse, før også vinden tok seg kraftig opp, og sikten ble dårlig. Vannet surklet i skiskoene, og jeg visste at teltet var pakket ned helt vått. Etter 14km i sørpesnø ankom jeg Hellevassbu, og var helt utslitt. UAKTUELT å sette opp telt nå, og bruke hele natten på å tørke ting. Her var flere som hadde søkt tilflukt fra uværet, og ikke hadde beveget seg ut i dag. Det ble fyrt i alle vedovnene, og alt ble hengt opp til tørk. Utover natten hadde jeg høy hvilepuls, og hørte uværet ta seg opp utenfor hytten. Jeg kvapp og våknet hver gang hytten ristet. Det var gått over til kraftig snøvær, og om det i det hele tatt er mulig å bevege seg ute i morgen, blir det blodslit gjennom dyp løssnø… Shit, jeg kommer meg aldri til Finse… BILDER: https://www.instagram.com/p/C5rRtW1tlqN/?igsh=b2xnNWt5dnlwZDZn Dag 3 av 7: Hellevassbu - Bismarvatnet Distanse: 31 km! Temperatur: -4C - +5C Sikt: Stort sett veldig bra sikt. Vær: Mest sol! Og snøfokk Vind: Mellom 0-15m/s, kastevinder ca. 17-20m/s Alt utstyr og bekledning var tørket, og jeg var klar til å prøve meg ut. Jeg fant en søppelsekk til bagasjen, og laget en «regnskjørt» av en annen søppelsekk slik at jeg kanskje overlever i tilfelle mer regn på turen. Der blåste heftigere enn i går, og det føyket godt langs bakken, men vindretningen betydde medvind - så jeg prøver. En ting vind gjør, det er å lage bra SKIFØRE! All snøen fra natten hadde blåst bort, og regnet hadde fryst, så det var skareføre, og jeg kunne gå fort. Vinden bakfra er MYE bedre enn vind imot! Første par timene var det riktignok mye oppover. Og fokksnøen som kom bakfra smeltet når de traff bindingene som solen varmet opp, og det iste hele tiden mellom skosåle og binding. Isen og måtte fjernes ett par ganger i minuttet til tider. Aldri opplevd maken, men om det ikke fjernes kan man trakke ut bøylen av skotuppen, og da er turen over, for det er en av de få tingene som ikke går å reparere i felt. Fenomenet varte heldigvis bare en times tid. De fleste holder seg nok inne i dag på grunn av vinden, men jeg storkoste meg. Jeg så kun èn gruppe på tur, eller var fjellet folketomt. Jeg gikk innom Litlos Turisthytte og støttet de med å kjøpe meg en kaffe og noe attåt. Etter lunch ga vinden seg og Hardangervidda viste seg fra sin beste side! 😍 Etablerte camp på Bismarvatnet, og siden det kun har føyket snø i dag, og ikke regn, kunne jeg krype i posen varm og helt tørr! BILDER: https://www.instagram.com/p/C5sPcmFNQv3/?igsh=MWJ5NzN4NWVsZmRvMQ== Dag 4 av 7: Bismarvatnet - ved Trondsbu Distanse: 27 km Temperatur: -4C - +6C Sikt: Alt fra god sikt, til whiteout Vær: Skyer, litt tåke, og REGN (igjen)! Vind: 0-10m/s, kastevinder ca. 12-13m/s NYDELIG morgen! Kuldegrader og lite vind. Pakket ned leiren, og børstet alt omhyggelig fritt for snø slik at alt skulle pakkes tørt ned. I dag blåste det relativt lite, målt i «Hardangervidda-skala». Jeg traff på folk fra Sandhaug Turisthytte, de forteller at det skal komme regn i dag, og ekstremt mye vind i morgen. HVA!?! Jeg som trodde kampen mot uværet var over for denne uken! Jeg kom meg relativt kjapt og greit til Sandhaug. Føret var greit og jeg kunne til en forandring gå litt uten hette og slalombriller. Jeg gikk inn på Sandhaug for å sponse de med en kaffe. Været ble værre, og hytten ble fort fyllt opp av gjester som søkte tilflukt for været som skal komme de to neste dagene. Flere som prøvde å krysse vidda, tar to dager her og går hjem igjen, pga. uværet som kommer. Det begynte å regne i det jeg gikk fra Sandhaug. Skjørtet jeg laget av søppelsekken klarte å holde vannet ute av buksen, selv om det ser helt idiotisk ut. Heller tørr og teit, enn våt og kul. Den våte snøen gav etterhvert sugende føre og seig framdrift som sugde energi. Satt opp teltet litt forbi Trondsbu. Utstyret ble nøye tørket med klut før det ble tatt inn i innerteltet. Helt tørr bolig, men dagens klær var helt våte og ytterteltet var ikke ett blivende sted, fordi det regnet kondens fra ytterduken når den ristet i vinden. Primusen kom i gang, klær til tørk i taket, snøsmelting, matlaging og annet «husarbeid» tok resten av kvelden. God natt. BILDER: https://www.instagram.com/p/C5seg2VtTaX/?igsh=MWxuc3Y5azhvemdxZA== Dag 5 av 7: Ved Trondsbu - Kjeldebu Distanse: 15 km Temperatur: -1C - 5C Sikt: Greit først på dagen, så totalt whiteout. Vær: Brutal vind, sol, skyer, snøfokk! Vind: 13-18m/s, kastevinder målt med vindmåler til 25m/s!!! Fikk pakket teltet relativt tørt, til tross regn i går. Det har blåst opp i løpet av natten og fryst på i dag. Kanskje er det slutt på regn? Skareføre og fokksnø leverte meget bra glid! Når jeg nærmet meg Dyranut økte vinden på kraftig, og kom rett imot. Så kraftig at kortfellene ikke gav godt nok feste på flatene lengre! Vinden tillot ikke å stoppe for å skifte til langfeller. Etappen til Dyranut Fjellstue ble derfor ett blodslit. Spiste lunch der og fikk skiftet til langfeller. Imens var det kolonnekjøring på veien. Planen var å gå ett stykke forbi Kjeldebu, med Kjeldebu som nødly om det skulle bli for ille. Vinden ble etterhvert så brutal at fokksnøen satt ned sikten til nesten ingenting. Jeg måtte gå forbi kvisten langs ruten, og søke etter neste kvist mellom bølgene av snøfokk. Brått blåste det så mye at vinden endret lyd fra skrikende uvær til dyp bass, og jeg så en tømmerstokk komme fykende rett over meg! (Trodde jeg). Men det var snøfokken som begynte å «rulle» i bølger over hodet på meg, og laget «tømmerstokk-skygger». Nå var det ikke kjangs å få satt opp telt lengre. Så plan B blir å grave en kantgrop, og vente der til det er mulig å campe. Men siden det ikke regner er jeg tørr, så jeg holder varmen godt. Jeg vet hvor jeg er, og hvor jeg skal: Kjeldebu! Jeg fortsetter! Ved Kjeldebu er det kaotisk! Jeg finner etter en stund døren til hytten, og må ta av skiene forsiktig for at de ikke skal fly avgårde. I det jeg skal ta tak i døren og kaste inn skiene stuper en mann ut. Han holder døren åpen med hele kroppen, mens det sitter en dame på huk og tar tak imot skiene og bagasjen. Det er umulig å høre hva de sier. Døren smeller igjen bak meg. Ikke overraskende så jeg ikke ett eneste menneske utendørs i dag. På dette tidspunktet melder NRK om at forholdene er så dårlige at kolonnen har kjørt seg fast på Hardangervidda! BILDER: https://www.instagram.com/p/C5s6_XsMM99/?igsh=ZzU4aHJjMGNhbGRu Dag 6 av 7: Kjeldebu - Store Hansbunuten - Distanse: 23km - Temperatur: -1C - +4C - Sikt: 1km tidvis. Ellers tåke og yr - Vær: Regn, og sludd, igjen… - Vind: 8-13m/s, kastevinder 17-19m/s Utsikten fra hytten var nydelig, hadde det ikke vert for været… Vinden pisket nemlig våt nysnø, sludd og regn opp langs vinduene. Det ble ikke tatt ett eneste bilde under marsjen i dag. Det er ikke så enkelt, eller fristende, når alt er vått og kaldt. Bakken var dekket med myk bløt nysnø, men det var ikke sugende føre (enda), så framdriften var god. Vinden var rolig, foreløbig. Etterhvert tok vinden såpass mye at jeg måtte støtte meg på stavene i kastene, og det regnet og sluddet sideveis. Jeg ble pissblaut, skoene ble fyllt med vann, hanskene ble gjennomvåte, og det var mye motbakker. Føret ble sugende når snøen ble våtere. Jeg gikk hele dagen uten å ta pauser, det var for kaldt og vått til det. Slikt vær og føre krever mye energi. Oppsett av teltet var litt utfordrende i de sterke kastevindene som nok var minst 15m/s+. Men dette har jeg øvd på hjemme, så oppsettet gikk bra. Utpå kvelden måtte jeg ut igjen å grave snøankrene til bardunene dypere ned i snøen, for vinden dro de opp! Glidelåsen i ytterteltet ble jobbet opp av vinden, jeg måtte derfor improvisere med litt tråd og knyte igjen glidelåsdrageren. Resten av kvelden ble brukt til primusfyring og tørking av klær, mens teltet ristet ganske mye i vinden. BILDER: https://www.instagram.com/p/C5taP9zIFv0/?igsh=MTYya2RjZXh6eWl2Nw== Dag 7 av 7: Store Hansbunuten - Finse! Distanse: 7 km Temperatur: -1C - +4C Sikt: God sikt Vær: Litt sol, og litt regn. Vind: 6-8m/s, kastevinder på 10-12m/s Siste dag! Kanskje for første gang har jeg tid til å gå ut av «planlegging og gjennomføringsmodus», og kjenner i magen at turen snart er over og at krysningen faktisk kommer til å bli gjennomført! Krysningen av Hardangervidda har ikke bare tatt 7 dager. For meg har den tatt 3 år, på en måte. Siden jeg for 3 år siden lå i teltet, i storm, utenfor Krækkja, og dro ned til Haugastøl dagen derpå med halen mellom bena, har jeg hatt ett ønske om å fullføre det jeg startet på. Men, dagen begynte nydelig, og med lite vind. Flekker med blå himmel, og gløtt med sol, kledde fjellene i området veldig godt. Etter å ha pakket campen, for siste gang, begynte jeg på sjarmøretappen ned til Finse. Enda en gang begynte det å regne, og blåse litt, men det plaget meg ikke i det hele tatt. Jo nærmere jeg kom Finse, jo sterkere ble mestringsfølelsen. Og enda sterkere ble den av at jeg hadde gjennomført turen alene, i dårlige forhold, og med mange uværsdager i løpet av uken. Planleggingen av turen har også krevd sitt. Siden jeg har gått alene, og må klare meg på egenhånd, utenfor mobildekning, har jeg alltid måttet ha plan A, B og C, i tilfelle det skjer noe uforutsett. Jeg har snudd ruten i forhold til været, og jeg har flere ganger i løpet av turen møtt på folk som gir opp på grunn av vær og forhold. Det har fått meg og til å tvile. Da jeg ankom Finse kjente jeg meg: ustoppelig! For ett eventyr! BILDER: https://www.instagram.com/p/C5t2buaIsZc/?igsh=MTZmZHloYzcyNm0xZQ== IMG_5221.mov 73445371019__C9E1479D-05FF-41C1-85AE-72883D66D23A.mov

Da står jeg og pakker pulken igjen, til samme tur som for 3 år siden. Jeg tar toget på Lørdag. Forutsetningene er ganske like som sist. 1: Alt av turfølge har meldt avbud, så det blir solo-tur, igjen. 2: Det er meldt mye vind igjen, denne gangen også mest rett imot (jeg går fra Finse til Haukeliseter. Jeg har vurdert å snu ruten, men fa får man til gjenjeld mer stigning. Det er jo også ukult. 3: Det meste av utstyr er akkurat det samme. Det som har endret seg er: 1: Formen er ikke helt på topp på grunn av en forkjølelse som ikke er over enda. Noe skal det alltid være 2: Denne gangen får jeg kanskje ett nytt element på turen, de første dagene. Det kalles regnvær. MEN jeg er Bergenser, så det går vel knapt an å ha bedre forutsetninger til å takle regn. Faktisk, kanskje det er best om det regner hele turen 😜 3: Teltet og stengene holdt jo sist, og jeg tar med samme telt og samme stenger. Men jeg spanderer i tillegg 600 gram ekstra på å sette inn 3-sesongs stengene også. Så da har jeg altså dobbelt stangsett denne gangen. Det kjennes ihvertfall psykisk godt, og det skal ikke undervurderes. 4: Jeg er 3 år eldre. Så jeg tar med en Helinox Ground chai. Da kan jeg sitte godt i teltet på kveldene 5: Mulig jeg spanderer på meg en vindjakke, i tillegg til goretexjakken. 6: Jeg har laget meg noen snøplugger av tre, på 80cm. De ville løst problemet jeg hadde sist, med hoppende telt som napper opp teltpluggene langs duken under oppsett i stiv kuling. 7: Jeg endrer brenner. Jeg hadde med MSR XGKII sist, og den fungerer selvsagt helt upåklagelig. Men jeg tar heller med 111T stillebrenner denne gangen. Den er bedre beskyttet i kassen sin, og er veldig stille. Jeg planlegger å fyre litt mer for varme i teltet denne gangen. Drivstoffet er en del drøyere i bruk, så jeg tar med 3 liter tennvæske, og fyller brenneren med 3 dl før avreise. (3,3 liter). 8: Ingen camelback denne gangen. Jeg har 1-liters Nalgene i termotrekk (den dobler som varmeflaske), en 0,5 liters termos-drikkeflaske, og en kaffekopp til bruk i teltet. 9: Kommer trolig til å bruke taudraget mer denne gangen, men det stive draget er også med. Blir det forjævlig med sidevind, eller er nedkjøringer som er vanskelige, synes jeg det stive draget er gull. 10: Fjellskiene er nye. Dvs. Åsnes Nansen, som sist, men også med smørefritt belegg denne gangen. Mon tro om jeg får gått deler av turen uten feller 11: Felleutvalget ekspanderes, på grunn av mildværet og påfølgende frost. Jeg hadde med langfeller og kortfeller i mohair sist tur, men med fare for isete føre denne gangen tar jeg med ett par litt smalere syntetfeller også. 12: Kart. Sist skrev jeg ut 1:50 000 for hele turen, på A4 ark. Denne gangen har jeg med ett 1:100 000 turkart, og bruker dette sammen med GPS med innlagt rute. Om jeg må endre på planen har det vist seg at det er en stor fordel å kunne brette ut ett stort kart, framfor å bla i en masse A4 fliser.

Jeg har selvfølgelig ikke langvarig personlig efaring til alle disse raser, men baserer det på diverse møter gjennom tiden med diverse nabolagshunder - noen av disse kjennte jeg ganske bra. Blant "mellomspisshunder" - "Lapphunder av diverse typer" - vil man kanskje nok finne større individ forskjeller enn raseforskjeller. Mine egne 4 AH er ganske ulike individer - også av utseende, men alle veldig kosete og sosiale. Tispen er en dominant tispe!! som av prinsipp vil sette alle andre tisper på plass, markerer med tiss som en hannhund mv. Slike finnes altså! Men har nevnt hannhund/tispe problematikken. Valg av valp i et kull er et annet og meget vanskelig tema, hvor bl.a. politiet har noen retningslinjer, som du må google. Personlig ville jeg ikke velge den frekkeste eller svakeste, men så er der de ca. 4 andre i kullet?? Som noen har sagt her så kan en omplaseringshund være bra, men de kan ha vært utsatt for mye rart, som krever stor innsats og resosialisering. Fx våre Scæfer venner med veterinærregningerne fikk en (nr. 2) som gik helt grassat når de blandet saft på kjøkket??? Hadde den vært hos alkoholiker som også brukte vodka i saften og ble plagsom eller hva?? Mystisk! Hvis du får valp, selges de ofte i ca. 8 ukers alderen. Det er en HUNDEBABY som krever mye tid, pleie, sosialisering mv. Så ha ferie det første stykke tid. De skal også langsomt vennes til å være alene. Jeg mener absolutt, at man bør vente med at både selge og få valpe til noe eldre fx 3-4 måneders alderen, fordi så har de fått noe kustus av hundemoren og flokken. Men ved ca 4 mdr skjer det noe endring mht pregning. Men dette er det sterkt delte meninger om - særlig i kennelklubb-regi. Når de er ca 1-2 år er de uvorne tenåringer, som gjør mye rart og må holdes kustus på. Og for al del lær den nyttige ting som høyre/venstre, stå, gå, på plass (der du gir sele på) fremfor ulike triks. Så kan du dirigere kløvbæreren gjenneom en steinur. "Sit" er også bra til å gi ro,og må trenes mens hunden er ung så den har sitterefleksen, når du hever hånden med evt godteri. De 3 av mine hunder forstår ikke dette, fordi jeg ikk dem som voksne. Jeg kunne sikkert trene mer iherdigt med det, men det går uten. Spesialklubbene i spisshund segmentet er nok de mer fornuftige i kennelklubb regi. Motsatt flere av "flatnese" og "teppetisser" klubbene som langt i ve har nektet for innavlssykdommer og -problemer, som det tilmed har vært rettsak om. Det kan være en praktisk fordel å velge en rase med oppdrette i nærheten mht oppfølgning og evt. pasningsmulighet ved reise mv. Anbefale andre polarhunder - egentlig helst ikke! Men Alaska husky kan være så mangt fra godt pelset helt polare langdistanse-typer til Scandinavian hounds som likner korthåret jakthunder som Vorsteher, som jo er blandet inn og må dekken på om vinteren. Mine 2 gamle har underull på ca 25 mm, de 2 yngre på ca. 12 mm. Alle klarer vinter og ligge ute fint. AH finnes også i svært ulike størrelser fra ca. 20 - 40 kg. Men de blir avlet for å være fredsommelige og sosiale og TREKKE, men noen kan være litt sky. Bære kløv kan de alle lære. Det er altid mange til salgs og omplasering, men man må være ganske kritisk og selektiv både mht valp og evt unghund/voksen. Hvis du har tro på Valsk lapphund kan du gjerne gå for den og bli en engasjert hundeeier. Så langt jeg kan se innefor rasestandarden bør du nok finne en litt stor, hvis den både skal kløve og særlig trekke litt. Elgen

Om du tilfeldigvis skal ha en jaktrifle med i tillegg (eller ikke) kunne norske Vorn LT12 eller EV30 (større) vært noe. 12-ern har ikke mollefester på hoftebeltet for eventuell pulkinnfesting (vær kreativ), men EV30 har dette. Høy egenvekt på disse, men også bygd som en tanks. Fjällraven Lappland 15 ser også innafor ut. Jeg ser to mulige festepunkter for et taudrag i karabinere i bakre del av hoftebeltet. https://www.fjallraven.com/no/no/vesker-utstyr/ryggsekker-bager/vandreryggsekker/lappland-hike-15 Ellers vet jeg ikke hvordan en sekk på under 20 liter ikke for det meste kan ha "et stort rom" uten at man kun får plass til pass og lommebok.

Finfin! Jeg har ei køye på 12 fot (nesten like lang som din) fra Dutch. Liker at det er litt boltreplass 😄

Jeg har faktisk en kano jeg vurderer å selge. Det er en rød Old Town Penobscot 17’ Royalex kano. Den er laget i Royalex (vinyl), og er derfor lettere og stivere enn en vanlig plastkano, og tåler langvarig UV eksponering bedre. Man får ikke tak i maken lengre, dessverre, for Royalex materialet er gått ut av produksjon. (Det ble vissnok for dyrt). Meget rask kano, jeg har padlet den en del solo på både sjøen og vann, men da med litt ballast i baugen. Den har to seter, og god plass til en hel familie på 4 pluss hund og bagasje på overnattingstur. Kan sende bilder og sånt i morgen om den er av interesse.

En flott tur med flott følge. For noen år siden fant vi en ny plass å besøke. Hjermandsplass ligger et drøyt stykke opp og inn av Norskeplassen, men det var turen til denne plassen og videre ned til Eivinds plass jeg tenkte på denne dagen. Turleder Edvin var ikke sen om å hive seg på. Det ville bare bli oss to. Sigbjørn kom ned en uke før oss og var nå på vei hjemover – til kulde og is – i hvert fall kuldegrader på natta. Nå var det i utgangspunktet bare et forslag, og vi var begge enige om at vi fikk se på dagsformen litt lengre innover. Først måtte vi i alle tilfeller innom Norskeplassen. Det ble en tur innover i god fart, men uten at vi presset oss. Vi så lite folk og på Norskeplassen var vi alene da vi gikk over for å fortsette videre mot Dusjen og starten på stien mot Hjermandsplass. Nå tar vi vanligvis inn mot «Våres plass» og videre oppover mot Karpedammen, men i stede for å ta ned der, går vi veien mot Dusjen, Denne gangen møtte vi et par, som var litt usikre på hvor stien ned mot Arguineguin tar nedover. Den starter omtrent på samme sted som stien mot Hjermandsplass, bare på andre siden av veien som går mot Cortadores. Vi tok følge oppover veien, og av en eller underlig grunn fant vi ikke stedet der stien mot Dusjen tar av fra veien. Her har Edvin og jeg rotet tidligere, så det er en mulig forklaring – at vi roter... Oppe under Dusjen sa vi takk for følget og tok nedover den ganske bratte bakken, mens paret tok nedover på andre siden. Det var hyggelig med følge, veien oppover kan lett bli litt kjedelig. Stien videre til Hjermandsplass og Eivinds plass, er den kjekke delen av turen. Her går det først nedover og så både opp og ned, over tørre bekker og opp bratte sider der stien henger litt i dalsiden. Rett før Hjermandsplass går stien forbi en «bygning» og her ligger fortsatt «løven» og passer på. Heldigvis var det denne gang vann i kassen på Hjermandsplass. Denne dagen hadde jeg tatt med for lite å drikke, og var glad for å kunne kjøpe en flaske varmt vann. Videre nedover er det lett å gå. Det er temmelig flatt og mye god sti – et stykke. Nedgangen til bunn av dalen, er ikke lett å gå. Her er det bratt og mye løs stein. Tidligere var stien langs dalen mot Eivinds plass nesten skjult. Noen har ryddet og rensket, og gjort det greit å komme fram. Det er igjen en bratt bakke opp til stien som fører direkte nedover til Eivinds plass. Vi kom opp den bakken bare litt andpustne. Nede i dalen hvor vinden ikke fikk tak og sola var midt i mot, var det skikkelig varmt enkelte plasser. Oppe på toppen av åsryggen og med litt vind ble det helt grei, men nå hadde vi vært på beina en stund, så det passet godt med en pause på Eivinds plass. Bakken opp til Sukkertoppen fra Eivinds plass er lang og krever litt krefter. Vi så etterhvert slutten på turen og for bare over Norskeplassen og nedover mot brattebakken til Natural Park. Selv om turen denne gangen hadde noen innslag av «transportetapper», så hadde vi en virkelig flott langtur. Det ble omtrent fire timer og slik vi gikk denne, var den på omtrent 16-17 kilometer. Denne dagen var det akkurat nok. En flott tur og det var kjekt å kunne sjekke ut en skikkelig langtur.

Det kan lett gå godt. Etter et par dager med kjappe og grei turer, var jeg egentlig klar for en litt lengre tur. Yr mente at søndagsværet ville bli greit for tur. Det skulle bli overskyet, ikke regn, og bare sånn passe vind, men best av alt ganske bra temperatur. Etter en lang vinter med temperaturer rundt null, var det endelig snakk om 10-11 grader. Jeg mener det har bare vært et par dager denne vinteren med så høy temperatur. Selv om det bare var noen få dager siden jeg hadde gått tur fra Gramstad, var det der jeg tenkte meg. Den gang ble det Mattirudlå, Bjørndalsfjellet og Fjogstadnuten. En kort tur, der jeg var litt sur etterpå, for ikke å ha tatt med Dalsnuten. Selv om det så mørkt ut over Sandnes, så kunne det ha tatt litt tid før regnet kom inn over Dalsnuten. Siste dag av vinterferien, og det var andre som ville på tur. Mange andre. Jeg hadde problemer med å finne parkeringsplass, og jeg var der før elleve. Det ble antakelig ikke mindre biler etter hvert. Jeg var usikker på hvor lang tur jeg virkelig var klar for. Egentlig var planen å gå om Fjogstadnuten og ikke ta turen om Mattirudlå og Bjørndalsfjellet. Da jeg kom opp til gjerdeklyveren og stien mot Bjørndalsfjellet, ble det likevel til at jeg tok oppover. Ved Stavstol, ble det også til at jeg gikk innover Bjørndalsmyra. Som denne dagen var litt tørrere enn forrige gang jeg gikk her. Som vanlig var det ingen andre på tur innover myra, og jeg så ikke folk før opp mot Mattirudlå. Fra Mattirudlå og videre var det folk omtrent hele veien. Noen som gikk samme vei som meg og en del som var på vei mot Paradisskaret. På Bjørndalsfjellet var det fullt av folk, og jeg ble ikke ensom på tur resten av den dagen. På vei forbi Fjogstadnuten og videre bortover flyene, lurte jeg på hvor jeg burde gå. Da jeg kom til stidelet mot Resasteinen og Kvitemyr, ble det til at jeg tok oppover mot Resasteinen og Løemyr. Oppe på Sørdalsleitet kunne jeg se tilbake over myra, og det var folk på alle stier, også noen som meg, på vei mot Resasteinen. Fra Resasteinen tok jeg veien direkte mot flyvraket og videre mot stien nedover dalsiden mot Skaret og Skjørestad. Jeg traff noen andre turgåere, men ingen viste hvem som hadde bygget denne flotte stien, og hvorfor. Den gjør det uansett enkelt å komme ned fra toppen til Skaret der jeg skulle. Jeg skulle mot Gramstad og Dalsnuten, og da passet det å gå under Skeppetonå tilbake til Sørdalsleitet og stidelet der. Der fortsatte jeg «rett fram» i stede for å ta en av de merkede stiene og endte ut i enden av Løemyr på den gamle stien mot Dalsnuten. Nå hadde det egentlig vært greit å bare gått til bilene, men med alle folkene som jeg kunne se på toppen av Dalsnuten, ble det til at jeg tok oppover. Også her et lite stykke på umerket sti opp til stien mellom Dale og Dalsnutene. Det var virkelig mange på tur denne dagen, selv om det egentlig ikke var det beste været. Da jeg kunne se nedover mot Gramstad, var det et helt 17. mai tog på vei til og fra toppen. Øverst satt de fleste i le for vinden, som var kald, mens jeg bare tok den vanlige runden rundt varden før jeg fortsatte nedover. Parkeringsplassen på Gramstad var fortsatt full og det sto biler på alle mulige og noen umulige plasser. Klokka viste at jeg hadde vært ute på tur i nesten fire timer. Det ble en skikkelig langtur denne dagen. Den første denne våren. Jeg var godt fornøyd med dagens innsats.

Hehe nei jeg insinuerte ikke at du hadde forvillet deg ut i kulda tilfeldig, mere et lite hint om at det ikke er så trygt å stole på elektronikk med batteri som har oppnådd omgivelses temperatur i såpass streng kulde. Det hjelper jo lite om den har fullt batteri, men har blitt så kald at batteriene konker og den ikke vil slå seg på. Dog, om den elektroniske duppeditten får 15-15 min innenfor jakken eller i skrevet på innsiden av buksa, så løftes temperaturen fort og greit slik at man får slått den på og brukt den. I så måte tenker jeg det ikke er så stor avsporing siden bla TS nevner sin Inreach, og tråden er om en elektronisk duppeditt hovedsakelig tenkt for vinterbruk (der det som regel er kaldt og minusgrader). Det er jo tross alt ikke bare du som leser innlegget Men for å holde litt bedre til tema: Siden du allerede har en Inreach Mini, så synes jeg det beste forslaget så langt kom her: Flott GPS sak som har riktig 'utstyr' for vinterbruk (kaldt og/eller vått), nemlig knapper istedenfor touchskjerm. Etter flere tilfeller der skjermen på mine mobiler (iPhone 12 pro Max og Samsung S20+ & S23) har blitt ikke-responsive, der fellesnevneren er at skjermen har blitt fra litt, til veldig fuktig, og derpå 'ikke virket', så har jeg nå lagt jeg ifra meg bruken av disse som dedikert navigasjonsmiddel og kamera på turer av litt lengre karakter. Hadde også en Garmin Oregon 600 (rein touchskjerm GPS) som fort ble byttet ut etter at jeg opplevde noenlunde det samme med den, pluss at man må ta av hansker eller votter for å betjene den på ett fornuftig vis. (Stylus tipset fra @Marius Engelsen er flott å teste ut for de som har slike touch-enheter og går med tanker på å bytte til knappe-GPS) En dagstur i marka eller enkel overnattingstur der man ikke er helt av henging av duppeditten går helt fint, men det er ikke noe moro når man står midt innpå fjellet eller vidda (og for så vidt i marka også) i striregn eller bitende kulde og må prøve å tørke av skjermen med våte klær eller våt mikrofiberklut eller lignende for å prøve å få duppeditten til å virke. I tillegg er tipset en billig inngang. Jeg vet ikke erfaringsnivået ditt, men ved å kjøpe en velprøvd og bra GPS billig, gir deg muligheten til å kanskje prøve GPS og mobil om hverandre på tur, og så kan du gjøre deg egne erfaringer med hva som funker best for deg. Den Garmin'en får du med stor sannsynlighet solgt igjen til samme pris om du skulle finne at du foretrekker å bruke mobilen. Selv har jeg landet på følgende selv, en Garmin 66i (kombinert GPS og Inreach) som backup, og Garmin Fenix 7X, papirkart og kompass som primære navigasjonsmidler. Og så gikk jeg for bildekvalitet over vanntetthet når jeg fikk kjøpt ett Sony RX100 VII til en forholdsvis rimelig penge.

Det er mottatt. Ingen har bedt deg om det, det har det vel heller aldri handlet om. Nå er det vel ikke billigere med fyrstikker enn tennstål. For 175 kr får i området ca. 3650 fyrstikker, eller omkring 12 000 opptenninger med light my fire army tennstål som jeg bruker i videoen

Hvis det er snakk om nødladere med 25–30k mAh @ 5.0 V, altså ca. 17–20k mAh @ 3.6 V (som er den spenninga det meste av småelektronikk med oppladbare Li-ion batterier bruker, og som man realistisk sett har disponibelt, derfor hadde det vært bedre om batterikapasitet var oppgitt i Wh), så tror jeg nok jeg ville vurdert en modulær løsning med f.eks. en XTAR PB2S med 4 stk 21700-batterier à 5000 mAh = 20k mAh @ 3.6 V. Da hadde jeg hatt muligheten til å ha med 5k, 10k, 15k eller 20k lt etter behov, og dermed kunne sluppet å dra med hele 20k på en kort todagerstur. I tillegg har man da mulighet til å bytte ut en battericelle om gangen dersom noen skulle bli dårlige. I tillegg kunne batteriene bli brukt i noen av lommelyktene mine når jeg ikke er på tur med nødladeren, eller jeg kunne tatt ut 18650-batteriet i hodelykta og brukt det til å lade mobilen om nødvendig, ettersom PB2S takler både 18650- og 21700-batterier. Muligens litt dyrere enn å kjøpe en rein nødlader, men det hadde vært verdt det for min del. Ellers er jeg enig med @Marius Engelsen ang. strømforbruket ditt. Om du er i områder med liten eller ingen dekning, men ikke har telefonen i flymodus, så vil den bruke mer batteri på å «søke» etter basestasjoner. Har vært på 5-dagers HV-øvelse med en nødlader på ca. 15000 mAh @ 5.0V, og trengte vel kanskje å lade telefonen et par ganger på den tida, blant annet fordi den var i flymodus en del av tida.

Det er lansert en norsk super ultralett teltplugg med unike egenskaper. https://teragon-gear.no/ Disclamer: Jeg har bidratt med min kunnskap, kontakter og ikke minst uttesting. Har ingen økonomiske fordeler av dette, fått feks 2 plugger og fått beskjed om å teste slik at minst en gikk i stykker. Så har virkelig testet de hardt, og brukt MSR mini groundhug som referanse på noen av testene. Så er nok ikke helt uhildet/habil - selv om jeg tror det😇. Har tross alt lagt ned en del timer i dette, men som nerd har det vært bare glede😀. De 8 første pluggene er de jeg har brukt på Zapacks Duplex. Div varianter. Legg merke til «Hilleberg-steinen) rund på ei side og flat på andre. Dette er de jeg har brukt på Zpacks Plexamid. Ulike typer av karbon eller titanplugger, pluss Hilleberg (Dac). Noe av testinga måtte flyttes fra vanlig bruk, til veldig hard bruk (missbruk/voldtekt), for å få noen fornuftig resultat. Legg merke til X mønster på den norske pluggen. Den sitter utrolig bra fast i jord. Ikke minst har den et flatt hode, slik at den er lett å få ned. Begge disse er banket ned med stein. Var i utgangspunktet mektig imponert over første versjonen, og etter at mine input og testinger ble implementert, så er sluttresultatet helt utrolig bra🤩. En gylden regel sier; Lett - Sterkt - Billig og du kan bare velge 2! Her velger du vekk billig, men du få en plugg som sitter utrolig bra, lett å få ned, ultralett og har egenskaper som overgår en normal plugg på 12-15 gram. Men de selges i det antall du ønsker, så du kan kjøpe 1 stk. pris pr plugg er 340kr. Vil nok anbefale di som liker lett utstyr og har lett telt om å kjøpe en eller 2 plugger for å teste ut dette selv. Evnt ønske seg dette til jul/bursdag! Veit ei heller om andre som testet, det kan jo være flere her inne. Har bare fått need to know info. Kommer et litt lenger innlegg på Bloggen min i løpet av kvelden/morgendagen. PS: Har vel snart nok forskjellige plugger til å lage en julekalender, med test av en plugg hver dag. PS2: Under normal bruk ble det ingenting som ga seg, så fant hardest grusen blandet med pukk og banka de ned med en stein gjentatte ganger, satt så fast at jeg hadde problem med å få de opp igjen. Det var i gata hjemme, og nabokona lurte veldig på hva jeg holdt på med😂 - Så jeg får nok sende en en link - slik at det kan bekreftes at jeg ikke har klikket helt😵‍💫

Proviantering underveis er nok lurt, ja. Norge på tvers er ikke Canada på tvers (dessverre eller heldigvis), og det er bare å ta med seg den positive biten. Sånn som jeg ser kartet og mulig rute, så er det to som peker seg ut: overgangen Dovrefjell-Rondane og Alvdal. Sistnevnte er grei. Med hensyn til D-R, så kan det være en tanke å sjekke tog,- og busstider. Om dere kommer ned på f.eks Kongsvoll, så er en tur-retur til Dombås eller Oppdal for påfyll av matposen nærliggende. Underveis har dere også flere DNT-hytter, så dere sulter neppe ihjel Tid på tur er forunderlige saker og det er ikke til å lure på at timeplanen får en strekk. Skulle jeg gått den turen med et utgangspunkt på ca 3 mil om dagen, så er det 3 uker +. Kan jo gå til første proviantering og gjøre regnskap der. Kommer dere dit på mindre enn 5 dager, så har du ikke bommet. Det er også et spørsmål med målene for turen. Hvis det er Åndalsnes-Sølen så fort som mulig, så er det en greie. Hvis dere vil ha tid til avstikkere som f.eks Snøhetta og Høgronden, vel det tar mer tid enn raskeste vei. Bør også legge inn en eller to "full stopp" dager. Mest aktuelt i starten. Med mindre det er noe dere må rekke, så ville jeg hatt full åpning i kalenderen for turen. Det er en ting å løpe for å rekke middagen på DNT-hytta der fremme, men en helt annen ting å måtte stresse hele tiden for å nå et mål om 10 dager, 12 timer og 2 minutter. Typisk for en såpass lang tur er at formen blir bedre. Eller kanskje er det perspektivet som endrer seg. I alle fall; Sølen kommer til å bli den letteste toppen dere går opp til.

Hei Mine 2 gamle snille huskyer er nå 11 og 12 år og dermed pensjonister og svært late foran en slede! Så jeg har fått 2 ny huskyer. spannhunder i løpsklassen: 30-35 kg, supertrent og umåtelig sterke. De er meget snille, men også meget ville! Og bare en vei: fremover!! jeg har bare hatt dem siden høsten, og de lyder ikke noen kommandoer noe særlig. Ved H/V må de stå og tenke sig lenge om! Det virker ganske komisk, men er upraktisk. Så de vil formentlig IKKE stoppe på noen kommando, hvis jeg faller av sleden. Her må mye trening til! Derfor kjøre jeg nå med et bredt "masteklatrer" belte med en sikkerhetsline (bit klatretau), så lang at jeg ved oppankring kan gå de 3 - 4 m frem og klare liner, når surrehuene har rotet det til. Belte, fordi det tross alt bare er 2 hunder, som nok ikke kan trekke meg (100 kg klassen med klær) og en evt veltet slede. Jeg ville jo nok prøve å få en vanlig 2x2 oppspenning til å fungere. Det bør det også i ubrøytet lende. Ellers 2 i front og 1 + 1?? Jeg kjører en hjemmebygget sprintslede som teknisk er ganske lik Danler sleden (som er en bra slede). Danler har bunnplate, så den bedre kan kjøre i løs snø. Før jeg bygget studerte jeg (industrispionasje) mye RSS sprintsleder. Felles for disse sprintsleder er en "bro" foran, hvor meier/ski kan vippe om en bolt, så skiene kan kantes ved skråkjøring og sving. Jeg bruker et par gamle, lette tur/langrennsski 205 cm som meier. De har litt innsving, så det blir litt styring ve kanting. Jeg gikk for lett vekt ( ca. 10 kg) så jeg har ikke bunnplate og er derfor avhengig av et skuterspor eller tilsvarende. Det er hele tiden tenkt vekt som på sykkel. Så det er 0 bagasjeplass utover å legge en mindre sekk med reservedeler, potesokker, snacks, termos ekstra klær/votter mm. Jg har dog vært på 3 dages telttur med den, da hundene var spreke. Jeg har en "storslede" som jeg er ved å bygge om til "halvtoboggan" dvs med bunnplate ca. 5 cm over meiene. Den består bare av meier, bunnplate, oppstander. Bunnplaten er så ganske (unødvendig) tykk: 10 mm, fordi den visst har vært brukt til passasjer. Jeg skal senere bytte den til ca. 5-6 mm. Det blir noen kg å spare her, for plastmaterialet har ganske stor egenvekt. Jeg vil anbefale å se litt på andre sleder også fx Bjørkis, Oinakka, ( noe rimeligere) google hundeslede. En del brukte på Finn også, men noen der er vrak. "Finnmarksvetterne" har sikkert hjulpet Kasin?? Jeg skal lese om det! Elgen

Å sove i en plastsekk kunne jeg aldri gjort. Jeg har både synt og dunposer, men dunposen bruker jeg aldri om vinteren. Den er for den varme årstiden og foretrekkes pga vekten. I minusgrader blir det en syntpose. Nå har jeg aldri sovet ute i ekstrem kulde, 12 minus det kaldeste. Da hadde jeg med ett enkelt ullteppe som jeg bredde over meg og posen. Rimet som ellers ville vært utenpå posen om morgenen, var da utenpå ullteppet som jeg kunne riste av om morgenen. For det blir jo akkurat like mye fukt inne i en syntpose som en dunpose. Men synt takler fukt litt bedre synes jeg.

Trenger man bare en lommekniv (eller en i sekken) med et enkelt blad, som er en god kutter, også til matlagingen - og som ikke veier mye, ja så kan en kniv fra Opinel være et greit valg. Opinel har vært nevnt mange ganger tidligere her på Fjellforum, men ikke i denne tråden. Nå er det endret Opinel nr 8 for eks, her i rustftitt stål. Den har et blad på 8,5cm og veier bare 47g (på vekta mi). En kniv som mange her inne har vet jeg (som dere kan se av tidligere innlegg her inne, ref link over). PS: Bestilte nylig en i "slimline" serien, en nr 12 - som vil bli brukt bl.a. som filetkniv.

Barmark i stede for is og snø i strandkanten. Det har ikke blitt så mange innlegg i loggen den siste tiden. Været får ta skylda for noe, men det har også blitt litt styr i forbindelse med Jul. Det har likevel blitt noen turer på et par timer. Jeg har gått hjemmefra og rundt Gruda og over mot Øksnavad og hjem. En flott tur på god vei og nok så flat, men 12 kilometer. Yr mente det ville bli et lite opphold i all ekstremvær på fredag før Jul. Nesten ikke nedbør, nesten ikke vind og nesten ikke kuldegrader. En strandtur ville være mulig, mente jeg. Det var hvitt ute i hagen da jeg kikket ut på morgenen. Yr mente det ville komme skyer innover rundt 12, og at skyene også ville inneholde litt nedbør. Her var det bare å komme seg ut for å utnytte det lille værvinduet. Jeg var i tvil om hvor jeg skulle gå. Først tok jeg sikte på å bare kjøre ned til Bore, men på vei nedover, så ombestemte jeg meg og tok til Orre og Friluftshuset. Bare et lite stykke nedover mot Bore, var det slutt på snø og det var tørt på veien. Nede ved stranden var det heller ikke frost. Temperaturen hadde antakelig ikke vært undere null den natta. Nå hadde ikke YR helt rett i alt. Det blåste, ikke mye men mer enn det de hadde meldt. Med temperatur bare litt over null og en liten bris – 7/8 m sek, så blir det kaldt, i hvertfall til jeg har fått gått meg varm. Jeg tok nedover mot Orre-elva, som er nesten 1,5 kilometer lengre mot sør. Her fulgte jeg stien på innsiden av strandsonen og sanddynene. Med vinden bakfra, ble det en grei begynnelse på turen. Elva hadde funnet nytt løp ytterst og var nå mye nærmere Åtangen. Ute på stranden med vinden rett i mot, var det ikke like lett å holde farten oppe, som nedover mot elva. Vinden var ikke sterk, men bød på så pass motstand at jeg måtte ta i. Det kunne merkes på pust og puls. Orrestranden er over tre kilometer fra Årtangen til Sørnes. Lengre mot nord er det også sandstrand til Revtangen, som igjen bare stikke ut i sjøen før det igjen er sandstrand. Fra Revtangen til Skarstein er det ikke mer en en kilometer, men det virker langt nok. Denne stranden har endret seg ganske mye. Jeg er aldri helt sikker på om det vil være sandstrand eller rullestein, etter en skikkelig høststorm. Det har vært et godt stykke med stein den siste tiden, og det var mer stein denne gangen enn sist jeg gikk her. Jeg var ikke sikker på om turen ville bli lengre enn ned til Skarstein. Tanken var å gå en grei tur, og det kunne egentlig passe å snu der. Det ville da bli omtrent en 10 kilometers tur. Nå hadde YR heldigvis tatt litt feil, og skyene de mente ville komme inn mot land ganske tidlig, var fortsatt ute i sjøen da jeg kom til Skarstein. Det var sol, tørt og vinden hadde løyet. Det var ingen grunn til å gjøre en kort tur ut av det. Jeg fortsatte nordover mot Reve havn. Det ville gjøre turen omtrent 40 minutter og 3 kilometer lengre. Denne dagen ville det likevel bli en helt grei tur. Det ble ingen stopp ved Reve Havn. Jeg hadde ikke med varm te, og savnet den da jeg sto ved den vanlige plassen for en pause. Det hadde passet med varm te og kjeks denne dagen. For å gjøre turen litt annerledes enn på vei nordover, tok jeg inn i dynene ved Skarstein. Det blir en tur opp og ned med ganske bratte kneiker og nedover ganske bratte bakker, og selv om det bare er noen meter opp og ned, er det nok til at jeg puster mer.... Det ble en fin tur sørover også. Et lite øyeblikk lurte jeg på å ta om elva igjen, men da jeg nærmet meg Friluftshuset var det enkelt å ta direkte mot bilen. Været på turen hadde vært mye bedre enn ventet, men sjøen gikk tungt og ved rullestein-stranden var det et ganske høy lyd. Det kom litt nedbør på vei hjem, og oppe i høyden (39 moh) var det mer snø enn da jeg startet. En flott tur å¨årets korteste dag, og med sola så vidt over horisonten.

Hei Litt OT, men jeg er (som vanleg) enig med Dompappen mht Malamute. Se bare på TV-serien med frilufts Tonje? i Canada med malamute som krangler, biter og må sys flere ganger - og det innenfor samme flokk. Har både lest og vært i kontakt med Gisle Uren, som har noen helt klare retningslinjer for valg av Grønlandshunder ( og andre hunder) både til flokk og avl. I flokken helst i samme familie = ulveflokken; til avl selvfølge IKKE av hensyn til innavl. Derfor var jeg selektiv med 2 ny AH som skulle være enten brødre eller vokset opp i samme flokk. Det ble det siste og de 2 hannhunder på nå 5 år krangler aldri sammen, og de kan gå løs sammen i hundegården!! Gisle boken står bak meg på reolen og er meget leseverdig!!! Men de fleste her på forum er godt kjent med selve lejrlivet mm. som han også skriver om. Jeg bruker samme anorakk og gjenbruker den slitte "kontorgenser" som ull-undertrøye likesom Gisle, så vi er visst ganske på linje.🙂 Grønlandshund er trekhundenes "traktor", hvor Alaska husky er sportsvognen. Sibir vel et sted i mellom. Grønlandshund har nok en sterk "ulveflokk" mentalitet, så nykommere må innordne sig i rangordenen, hvilket ikke altid er en enkel sak. Endelig trives både de, Sibir og AH nok best flere sammen dvs. minimum 2 stk. Bra at Tessatroll derfor har 2stk. som sikkert er meget snille! Og det er altså på Grønland hunder som ikke betenker sig på å gå løs på en Isbjørn!! Til Malin: Har du tenkt over om det skal være hann eller tispe?? Tisper har løpetid 2 ganger i året, men det er egentlig ikke noe problem, bortsett fra noen av de blir mer kranglevorne eller tar en pause på ca. 3 uker og blir matvrak og legger på sig i den tro de skal ha valper!? Tispen her i huset har 2 x 3 ukers pause i året fra noe trekkvillighet. Men det er hannen som har "løpetid" og går på veggene og spiser ikke i ca. 10 dager under høydepunktet. Det kan bli litt slitsomt - nettopp ferdig med en løpetid!! Men andre tisper er helt motsatt!! Tisper er heller ikke nødvendigvis mer fredelige: - tispe kan være tispe værst - og så kan det bli ganske alvorligt og langvarigt. Men fullsstendig individ avhengig. Jeg har kennelklubbber ( ikke spesiellt norske) litt i vrangstrupen: Bare se BBC utsendelsene om innavls sykdommer fx. Schæfer: De skal med død og makt iflg rasetandard ha et fallende bakparti, som ved lang avl har medført hoftedysplasi, kalvbeinhet mm. så de enn ikke kan hoppe opp i en politibil! Politiet bruker derfor nå andre raser eller fra særlige linjer av schæfer. En "skjønhetsdommer" hos Cruft , England, ble konfrontert med dette av en veterinær: Hunden var nærmest invalid, men "sådan skulle den se ut". Ingen ulv, husky eller tilsvarende har sådan bakparti! Vi har venner med Schæfer nr. x. Det er grenseløst, hva de har vært til veterinær med!! (Værre enn hest, hvor man like gjerne kan la vet flytte inn (spat, fnat, snave, snive, kolikk, shaking head, halt, hoste, ringorm mm) Har også sett utstillinger i "småhundeklassen", hvor det viktigste var å være bra damefrisør før utstillingen - og de hvite hunde ble pudret med talkum, så de så hvitere ut!! Det sammme med alle flatsnuter mm. Min egen buhund hadde en ekstra tann i munnen. Den kunne vi bare trekke iflg. avlerne, (som i øvrigt var frosset ut av buhundeklubben, fordi svarte buhunde ikke var korrekte på det tidspunkt), så ville vi ha en bra utstillingshund - javel, men genet for ekstra tann ble vel ikke trukket med ut mht avl?? På et tidspunkt (1960-tallet??) ville noen i Grønlandsmiljøet importere noen hunder fra Grønland for å få ny gener til en liten populasjon, men fik nei fra Kennelklubb miljøet, for nå hadde man endelig fått så fine ensartete "Grønlandshunder" i Norge. Det er forbudt med andre hunder på Grønland! Presten, legen mv evt fra Danmark kan ikke ta sin "teppetisser" med!! For Inuitterne sin del kan Grønlandshunden likne på en hyene - bare den trekker og år på isbjørn! Danmarks TV DR har en serie om "siriuspatruljen" hvis man vil se grønlandshund. Mine 2 gamle huskyer er mye polarhunde med stå ører, bra pels mm. De 2 ny AH har "flappører" og i 35 kg klassen og noe hyene aktige. De er meget snille, men ville foran noet bevegeligt. De trekker som bare det. I noenlunde føre over ca. 2 mil: ca. 12 kmt i snitt og 23 kmt topphastighet og det bare med 2 hunde. I tungt føre forleden var vi ned på 6,5 kmt i snitt med en dårlig slede. Til Malin vil jeg stadig mene at en av "mellom-spissene" fx islandsk fårehund eller en av lapphundetypene evt elghund/AH blanding kan være et bra valg til alle typer ture med kløv - og noe trekk, særlig snørekjøring, hvis en av de større og tyngre. Samojed får det sikkert lett varmt om sommeren og noen er altså avlet bort fra trekk til "hvite pudderkvaster" evt inkl. eksempotentiale som flere andre "hvite" hunderaser. Elgen

Heisan! Jeg har lest her inne om de anbefalte kanoer om man er alene, men de fleste anbefalingene finnes ikke lenger for salg. Jeg hadde plan om Hasle, men så påpekte noen at jeg ikke ville klare å håndtere den alene på land. Så da tenkte jeg den Vega Femund 1, men så sa noen at den var vimsete og tung. Så så jeg på Spottspall 12 fot og den veier jo ikkenoe, men leser at den ikke tåler stort. Noen sa også at Allyene ikke er enkle alene i vannet. Så nå sitter jeg å lurer. Jeg har leid denne Silverbirch en gang og likte den veldig godt, men finner ikke noe tester av den noe sted. Jeg er helt nybegynner, har ok budsjett, er ei mellomsterk dame i 40 årene som padler alene på stille innsjø og stille hav. Kanoen vil oppbevare under hytta i skygge året om, men presenning om vinteren om det er lurt! Hjeeeelp 🤗

For første gang på Rigmors plass. Det ble klart alt på kvelden at på turen neste dag ville det bar bli oss gutta. Den kvinnelige delen av turgjengen ville ha en grei dag mot Amadores. Det var derfor bare Sigbjørn, Edvin og jeg som møtte opp utenfor resepsjonen til «Natural Park» klokka ti. En god gjeng, og vi var i grunnen klar for en tur innover til Norskeplassen og videre. Til i motsetning til dagen før, var det sol og bare et lett slør av skyer. Fra morgenen viste termometeret over tyve grader, og det ville bli varmere ut over dagen Et flott vær til å gå tur i. Som vanlig ble det den bratte bakken opp fra «Huledama» og det gikk greit videre innover mot Norskeplassen. Litt underlig var det at det omtrent var like mye folk på vei innover som på søndag, og på Norskeplassen var det også masse folk. Siden vi ville innover mot «Våres plass» som dagen før, ble det også en tur oppom «Sukkertoppen». Mot «Våres plass» var det også folk i flokk og følge. Vi behøvde egentlig ikke å besøke «Våres plass», men siden det bare er en omvei på ganske få meter, ble det til at vi stakk bortom. Vi fortsatte så videre innover på stien som også fører til Karpedammen. Planen var å finne «Rigmors Plass». Både Edvin og Sigbjørn hadde en gang i fortiden forsøkt – hver for seg – å finne denne «plassen» på kanten av fjellet med utsikt ned i Arguineguindalen. Vi viste at vi måtte videre innover og ikke til venstre i sti delet mot Karpedammen, og at det litt lengre inne ville være nok et sti dele der stien til venstre går videre mot «Dusjen» og blir brukt av Norskeklubben på turene sine. Stien som tar av mot høyre burde gå mot «Rigmor Plass». Noe den viste seg å gjøre. Vi kunne se et tre på kanten av stupet ned mot dalen under, og antok at «Rigmors plass» lå like i nærheten. Igjen viste det seg å stemme. Nå skulle vi ned og opp et par smådaler, men stien viste ganske klart hvor vi skulle gå. Det så jo ut som om det ville være vanskelig å komme opp over kanten på begge de små dalene, men det gikk greit. Det siste stykket var bratt, men som vanlig kunne vi følge stien og ganske greit komme opp og over den første bratte kanten. Som i første dalen viste stien også bra opp på neste, og vi kom oss også greit opp den. Nå jeg sier greit, så er det ikke helt riktig, Det var et par plasser det vi måtte «klatre» en meter opp og gå en liten hylle mot neste kneik. For min del, som er litt plaget med respekt for bratte kanter og stup, gikk det bra. Bedre enn det jeg hadde trodd da jeg så kantene nedenfra. Det siste stykket opp på den siste ryggen, viste ikke stien på bare berget. Det var laget en ganske stor varde der stien gikk ned kneika, og for folk som ikke er god kjent, så kan varden være nødvendig for å finne veien tilbake. Det var noen nødlinger – små varder opp mot treet og varden ved «Rigmors Plass». Det lå en protokoll inne i varden og den viste at det ikke er veldig mange som finner veien. Varden – og protokollen – er grunn til at jeg antar at vi fant «Rigmors Plass», og jeg håper jeg ikke tar feil. «Rigmors plass» fortjener mer besøk, Den ligger riktignok et par kilometer lengre inne i terrenget enn «Våres plass», men utsikten er like spektakulær, og treet som stå ytterst på kanten gjør også sitt, Nå fant vi ikke hula før på veien tilbake. Plutselig oppdaget vi en mur i kanten av stien, og bak muren var det en hule. Den er antakelig lett å overse der den ligger i «henget», hvor mange konsentrer seg om hvor de setter beina. Tilbake veien gikk stort sett som turen innover, bortsett fra at vi ikke gikk ut til «Våres plass», og fulgte veien rundt Sukkertoppen i stede for stien over. Det ble en liten kjapp pause før vi tok fatt på de siste kilometerne tilbake mot «Natural Park». Etter en liten stund fant Edvin ut at han ville ta «omveien» om «dalen», og slik ble det også denne dagen en tur utover mot sjøen på kanten ned mot Branco de Balito. Innerst i dalen der stien svinger oppover, var det denne dagen varmt. Det var minst 26-27 grader og ikke et vindpust, Lengre utover «Dalen» fikk vi vind på oss og det føltes mindre varmt. Totalt ble det en tur på 16-17 kilometer, og med pauser brukte vi omtrent fire timer. Vi var godt fornøyd med endelig å kommet oss opp til «Rigmors plass».

Vinteren har sluppet taket. Endelig kunne det se ut som det igjen ville være mulig å komme på en skikkelig fjelltur. Midt i Sandnes, og ingen av toppen jeg tenkte på er over 400 moh, men likevel en fjelltur. Nå er toppen rundt Gramstad ganske populære. Jeg ville antakelig ikke bli alene på tur denne dagen. En dag der YR lovet bra vær og ikke frost. Det var restene av frost og sne som bekymret meg. Det er en stund siden jeg beveget meg lettbent og med eleganse på glatt og iset føre. Det er noen dager siden været slo om og vinteren trakk seg tilbake. Det tar likevel en stund før is og snø forsvinner. Etter et par dager med regn og vind og 7 grader, var jeg så avgjort klar for en tur med bakker og topper. Tanken var å starte fra parkeringsplassen ved Gramstad å gå mot Mattirudlå via Bjørndalsmyra og så til Bjørndalsfjellet og videre ned og over Fjogstadnuten. Skulle formen være bra og beina greie, så kunne jeg jo ta med Dalsnuten i tillegg – håpet jeg. Det hadde vært en lang vinter uten skikkelige bakker. Det var enkelt å sjekke tilbake. Faktisk hadde jeg ikke vært på tur fra Gramstad siden starten av november. Det virket utrolig at vinteren hadde vært så lang. Det var virkelig tid for en tur fra Gramstad. Jeg er ikke veldig opptatt av å gå for meg selv,men en del av turen jeg planla går utenom merket sti, helt uten skikkelig sti, og for meg er det en kjekk del av rundturen. Det var kjekt å gå innover Bjørndalsmyra denne dagen. Myra var fortsatt frosset, og selv om det var vann, så gikk jeg ikke nedi. Det ble en liten smak av «villmark» der jeg nesten klatret oppover mot stien mot Mattirudlå. En kjekk del av turen. Oppe ved Mattirudlå ble det tid til å beundre utsikten som for det meste var skjult av dis denne dagen. Bortover mot toppen av Bjørndalsfjellet, tittet sola gjennom og landskapet badet i sollys. Det var lenge siden jeg hadde fått oppleve naturen i slikt lys – uten is og snø. Det var noen andre oppe ved toppen, men på vei nedover bakkene og videre oppover mot Fjogstadnuten traff jeg få mennesker. Selvsagt kom det ei jente løpende forbi – i godt tempo. Heldigvis kom det folk bak – som jeg ikke så. På en eller annen måte flagret en pose med noe medisinstoff ut av lommen på buksa . Medisiner som så avgjort ikke er i bruk daglig , men om er grei å ha med ved behov. Jeg fikk en melding litt senere på dagen, og kunne plukke opp «greiene». Det hadde ikke vært helt kjekt å finne ut at jeg manglet denne posen, dagen før jeg skulle reise sydover. Jenta som for forbi oppe i heia etter Fjogstadnuten sa hun ville oppom Dalsnuten. Jeg kunne jo ikke være dårligere, og tok en umerket sti mot Dalsnuten. Det var noen folk på vei oppover mot toppen, men de fleste jeg kunne se, var på vei nedover. Helt oppe, var det ingen andre. Jeg var helt alene på toppen- Det er ikke så ofte det skjer. Jeg fikk med meg fire flotte topper på denne rundturen fra Gramstad denne dagen. Det gikk nok ikke fullt så lett som en del av turene på høsten, men det blir vel forhåpentligvis bedre ut over våren. I alle tilfeller så ble det en god treningsrunde på omtrent 12 kilometer og jeg brukte omtrent tre timer på turen.