Søk i nettsamfunnet

01-02 Mai Det er rart og tenke på kontrastene. For omlag 10 år siden var det aller viktigste og komme seg på en fest på denne datoen, nå er det viktigste og ha gode opplevelser i naturen,skape gode minner,trygghet og glede til friluftlivet for vår lille snuppe som nå runder 10 mnd om få dager. Man kan trygt si at hun har fått inn friluftlivet med morsmelken! 01 Mai betyr altså langhelg og denne skulle utnyttes til det maksimale! Vi var klare for Aurora sin aller første overnatting til fjells. Klokka 13 på Fredag var alt pakket: Kløver til bikjene,ryggsekk og bæremeis. Lillemor har sittet svært lite i bæremeis og dette ble hennes første skikkelige tur. Vi hadde med bæresjal for sikkerhets skyld, i nødsfall om sjefen bestemte seg for at meis ikke var helt tingen. Vi trillet ut av tunet her rett før kl 1330, og med bare knappe 10 minutter i bil frem til utganspunktet for turen var vi alle MER enn klare. Bikjene vet at dette betyr mye morro, så de skalv av iver da vi åpnet luka, fant frem kløvene og ba de vente i tur og orden. Aurora ble plassert på saueskinn i bæremeisen, da kom hun litt høyere og jeg følte hun satt bedre og mykere. Hun hadde også med seg "kosen" sin som trygghet. Da alt var klart og vi skulle til å gå,begynte det å dryppe urovekkende fort fra himmelen. Pøsregnet var fort ett faktum. Vi hadde ingen regntrekk til bæremeisen, og det var ikke akkurat noe alternativ og la snuppa bli klissbløt på sin første fjelltur i meis! Heldigvis gjelder det og tenke litt ut av boksen, jeg kom nemlig på at regntrekket til vogna lå i bilen. På med regntrekket,og dette var jo helt perfekt. Dekket føtter,kropp og over hodet, samtidig som annsiktet var fri og hun kunne se rundt seg. Smilet var påplass hos oss alle, og vi kunne for alvor starte på veien opp i fjellet! Det tok ca 1,5 time opp, i rellativt god stigning hele veien. Jeg er usikker på hvor mange høydemeter denne turen bærer oss, men med jevn og forholdsvis god stgning i 1,5 time så vil jeg tro det blir litt,uten at vi på noen måte er over tregrensen. Tror GPSen skal medbringes for å se hvor høyt vi er neste gang vi skal opp. Vår bekymring om at snuppa ikke skulle like bæremeisen viste seg og være en bekymring for mye. Hun satt og snakket og lo hele veien, ikke så mye som en eneste episode med sutring og missnøye. Vi hadde utstyrt oss med "maispopps" også for å være sikre, sånn om det ble aktuelt med bestikkelser for å komme oss frem. Dette ble heller ikke nødvendig. Var nok kjekt å sitte i høyden og studerer trær,bikjer,pappaen sin, mitt hode og ellers alt som kunne krype og gå! Da vi kom opp var det bare å få på snuppa redningsvesten, vi må ro en liten bit over ett vann for å komme frem til Stølen, plassen vi skulle være, i foten av "pappegøyefjellet"! En litt eldre robåt ligger klar, så et var bare å få årene påplass,utstyr og bikjer med, og sette igang. Aurora syns vannet var dypt fasinerende, og brukte de 10-15 minuttene det tok over på å nøye studere all bevegelse årene ga. Vel over kjente vi nok begge en glede over å være fremme og at alt hadde gått bra, og ikke minst gleden av å være tilbake her! Det er over 1 år siden sist, og jeg var "ganske" gravid ved vår siste tur opp. Plassen eies av nære venner av min mann sin familie, og vi er så heldige og få benytte denne plassen så mye vi måtte ønske. Det er i utgangspunktet en gammel støl, hvor gjetere søkte ly for vær og vind. Denne er nå bygget opp igjen, etter gamle mål og de har forsøkt å beholde alt slik det var for så mange år siden. Det og stoppe opp, se på byggene og tenke seg til hvordan det var her for 100 år siden, det er en merkelig,rørende og spesiell følelse. Vi fikk bært alt utstyr inn, bikjene fikk litt mat for energipåfyll og lillemor sa klart ifra om at NÅ var det tid for mat! Vi voksene skulle ha taco (det var jo trosalt Fredag!) men lillemor var ikke helt interessert i og vente på å få stekt kjøttdeig, så hennes reddning ble 2 grove skiver med noe så enkelt som smør. Hun slukte det med stor iver, og tenkte nok ikke så mye over herremåltidet hun gikk glipp av i form av Fredagstaco. Hun var generøs med delingen, så litt skive ble det på meg også. hehe. Etter maten hadde hun full oppdagelsesferd inne på stølen, mens jeg og mannen lagde ferdig Taco. Etter vi hadde spist var lillesnupp stuptrøtt etter alle intrykkene, og sovnet på saueskinnet sitt i jervehiet på gulvet. Hun sov som en stein resten av kvelden og natten, kun avbrutt av en stor flaske med melk, før hun sov videre! Jeg og mannen benyttet stillheten til og spille kort og drikke kaffe. Herlig, rett og slett! Etterhvert ble det også tid for oss å finne søvnen, og det tok ikke mange minuttene før også vi var i drømmeland. Vi våknet til en gang iløpetav natten. Temperaturen hadde blitt -3 grader og vi måtte pakke på lillemor ett ekstra ullteppe for sikkerhets skyld, samt krype ned i soveposene selv også, kontra ullteppene vi hadde hatt over oss da vi sovnet. Etter dette sov vi alle 3 videre til 0830! Uthvilte og våkene kunne vi konstantere at det ikke var en sky på himmelen! Det var sol, strålende vær og vindstille! Det og nyte frokosten til denne utsikten er ikke feil: Etter frokost ble det tid for å ta ut hundene. De hadde sovet i vedboden og antagelig hatt en god natt de også, det hadde allefall ikke vært lyd i dem. Da vi kom ut var det dette som møtte oss: Bikjene fikk i seg frokost de også, og vi koste oss ute i solen før vi bestemte oss for å gå opp på "pappegøyefjellet". Det tar ca 30 min opp fra Stølen og gir utsikt over store deler av Lund Kommune i rogaland, og mot vest agder. Vi satt snuppa i bæremeisen og nok en gang var hun i storform. En smoothie før vi gikk opp var nok med på å gjøre henne i godt humør:) På vei opp var det både spor av hvitveis og andre blomster som kunne fortelle at nå er et faktisk vår for fullt! Vi kom oss til toppen og kunne nok en gang nyte en helt fantastisk utsikt. Her oppe kunne vi nok sittet i timeshvis! Lillemor hadde det over gjennomsnittet morsomt med en flekk mose. Bikjene solte seg og tok en velfortjent pause! Etterhvert ble det påtide og gå ned igjen, og vi sa hade til stølen for denne gang! Turen ned gikk kjempe fint, vi sang og koste oss i knallfint vårvær! Vel hjemme kunne vi bare konstantere en ting: Det var ikke annet å gjøre enn å planlegge neste tur! Familietilværelsen kombinert med friluftliv viste seg jo å være ENDA mer spennende enn det fra før hadde vært, og vi var snare med og bestemme hvor neste tur finner sted. I dag kom dette i posten og vi er allerede klare for nye eventyr om ettpar uker!

Jeg skal delta i en konkurranse i England i januar. Konkurransen går over 430 km langs Penninne Way, løpet går "non-stop", og det trengs derfor på mange måter utstyr til en liten ekspedisjon. Da det er et løp er jeg naturligvis interessert i at utstyret er lettest mulig, og jeg har ikke veldig god oversikt på lettvektutstyr, det er ikke noe jeg legger mye vekt på når jeg er på tur til vanlig. Jeg har kontroll på det meste, men skal kjøpe ny sovepose, liggeunderlag, og kokesystem. Jeg lurte derfor på om dere hadde noen gode tips til meg? Følgende står på listen over nødvendig utstyr: 20. Sleeping Bag a. 0c (Zero Degrees Celsius) Comfort Minimum 21. Roll Mat 22. Shelter, choose one of the options: a. Option 1: Tent + Survival Bag i.Tent users must also carry a Survival Bag (or a Bivvy Bag) b. Option 2: Bivvy Bag i. Bivvy Bags are acceptable on their own 23. Gas or liquid fuel stove with one pan to produce hot water a. Jet Boil, Mini Trangia etc b. 48hrs Fuel (Full or nearly full 100g gas canister, used for emergencies is acceptable) Jeg har bivvy bag, så det er i orden. Tips til meg?

Tittel på filmen: Møysalen 1262 moh Kategori: Medlemmenes egne videoer (friluftsliv) Lagt til: 01 mai 2015 - 20:09 Hr Av: Mørkeblå Kort beskrivelse: None Provided View Video

Litt tileggsinfo for de som måtte være interesserte. http://www.gamlenaboar.uib.no/b_e_stein3_1_5_1.htm http://no.wikipedia.org/wiki/Nordsj%C3%B8fastlandet http://www.abcnyheter.no/nyheter/2007/05/06/45255/norges-naboland-forsvant-10.000-ar-siden http://illvit.no/fortiden/geologi/var-det-istid-bare-paa-den-nordlige-halvkulen

Selvfølgelig! Æ va tydeligvis lur nok te å gjøre notata mens æ kokkelerte hjemme Blomkål/Brokkoligryte Det skulle egentlig bli en suppe, men æ hadde for lite vann under dehydrering, så, Gryte! Dehydrert og pakket i plastpose: 1/2 posesuppe, (ser no at ikkje alt va økologisk...)(neste steg blir å eliminere denne) 2 dl bygg, kokt og dehydrert potetmos av ca 1,5 potet, dehydrert 1 sjalottløk, stekt og dehydrert 1/2 tomat, dehydrert rå brokkolitopper av 3/4 brokkoli, dampkokt og dehydrert Kvitløk og chili, dehydrert 1,5 dl linser røde Æ husker ikkje helt kossn æ tilberedte den, men ca: kok opp linsene, de ska koke i 10 min, etter 5 min, ha i posens innhold. Enda bedre skulle det vært om de røde linsene også var ferdigkokt og dehydrert, men det gikk helt fint. Denne porsjonen e nok tell ihvertfall 2 personer Fjellfalafel: Æ bruker alltid denne oppskrifta når æ lage falafel hjemme: http://www.vegetarbloggen.no/2012/02/01/perfekt-falafel/ Den gir ca 20 falafler, med tilbehør blir det ca 4 porsjoner. Oppskriften ble fulgt med unntak av mel, det venter jeg med å tilsette. deigen ble tørket på bakepapir i ovnen og deretter most i mandelkværn Rehydrering, pass på å ikke bruke for mye vann, du kan godt gi den litt olje også Jeg satt den i en bolle, tilsatte varmtvann, litt i slengen, og lot den stå en stund. Når deigen er rehydrert går du videre i oppskriften, med å tilsette mel og få fin konsistens. Best blir den om den får hvile litt før steking. Serveres med grønnsaker, om du e litt kvassere så bake du litt pannepitabrød, eller har med dressing, -Ohlala!! Finnes ikke grenser for hvor digg mat man kan ha med på tur (dehydrert dressing/ketchup?) Steking.... mine ble stekt i klarnet smør inne i teltet, det blir noe steikeos, og æ va litt skeptisk te kombinasjonen flytende varm olje, nylonduk, og litt ruskevær, så de ble stekt på lav varme, de ble gode men fikk ikke den deilige Falafelskorpa... Neste gang gutser jeg på å steke utendørs.

Dette blir off-topic men Sportsnett er eid av en annen kjede nemlig Anton-sport. http://www.dagbladet.no/2015/01/27/nyheter/okonomi/hegnarno/anton_sport/37396087/ Lurer på om ikke Sport1 er inni bildet også. Oslo Sportslager har såpass mye mer, dvs sykler, langrenn osv at de ikke bør sammenlignes med Sportsnett og Platou. Forøvrig burde Sportsnett tilbudt seg å hente inn den nye versjonen som tilsvarer ditt og/eller som matchet originalprisen din. Dårlig kundeservice å kun vise til dagens lagersituasjon. Jeg har opplevd at Sportsnett tilbyr varer i en størrelse på nettet men at de ikke har samme størrelse i selve butikken. Burde vært en smal sak å få inn den versjonen som per i dag tilsvarer ditt opprinnelige. Derfor tror jeg nok at Sportsnett gjorde en bedre handel enn deg uansett om fem år er mye eller ikke.

Flere gode råd her, bl.a dette med å dra på en tur med en venn, ligge i hvert sitt telt. eller starte i hagen, eller nær huset, eget hus - eller nær huset til noen du kjenner om du ikke bor landlig til selv. Tilvenning, og erfare at det går bra, ikke er farlig, og etterhvert at det å mestre, overkomme angsten, gjør godt i seg selv! Ditto at det å være alene ute om natten også er et gode, gjør godt...når frihetsfølelsen overtar og overskygger det du før var redd. Var et bra innslag om flyskrekk og hvordan mestre dette i NRK Ekko for noen dager siden. Og siden mestring av angst/fobier nok har noe alment ved seg, kan du kanskje kan trekke noen lærdommer ut av rådene man hører der. Du kommer til innslaget med flg. lenke, som tar deg 23 min ut i sendingen til der innslaget starter : https://radio.nrk.no/serie/ekko-hovedsending/MDSP25012815/29-06-2015#t=23m02s Yoga og Mindfullness er kanskje også noe du kan vurdere å sette deg inn i og begynne med for å finne roen, sette parantes rundt fantasien og frykten denne gir opphav til ....

Jo, men da har du jo identifisert noe som trigger frykten, da er det bare å oppsøke det. Hvis du ikke kjenner noen som har gård så holder bondelaget åpen gård 23. august. Og besøkstjenesten i fengselet eventuelt

    Du skremte meg litt no. Men heldigvis var det ikkje antydning til råtten snø i dag, så eg fekk meg ein rask tur på Reineskarvet før disen vart for tett. Det var 23. turen denne sesongen, så det ligg godt an til ny pers.

Nei, temperaturøkningen har ikke stoppet opp: http://www.skepticalscience.com/global-cooling-january-2007-to-january-2008.htm Denne er kanskje også grei å lese: http://billmoyers.com/2014/05/16/eight-pseudo-scientific-climate-claims-debunked-by-real-scientists/

http://www.dagbladet.no/2015/05/15/nyheter/innenriks/nordic_mining/fordefjorden/sjodeponi/39175040/ Hmm..

Sånn er markedet for soveposer! XXL paralellimporterer Ajungilac soveposer og selger de billig. Ajungilac Norge kjøper opp alle posene de selger for å holde prisene oppe - og kontrollere markedet. Stygg sak. Sikkert noe man kan skrive seg bak øret neste gang man spør seg selv om man skal importere selv fra utlandet eller støtte "Norske produkter" (Ajungilak var en gang en Norsk produsent) . http://www.dagbladet.no/2015/05/12/nyheter/xxl/ajungilak/okonomi/hegnarno/39140779/

Hei Noen som kjenner til hvordan det er med snø på Gaustatoppen nå ( 23 mai 2010 ) ? Mulig å få seg en siste skitur til toppen ?

tenkte jeg skulle legge igjen en liten turrapport notis som tilbakemelding til dem som var behjelpelige med gode svar på tråden fredag, ferdig på jobb kl 18, kom ikke oss avgårde før kl 21 og ting tar alltid litt ekstra tid, så var fremme ved bomveien før kl 23 og det var grålysning. Kjørte siste strekket så langt veien ville ta oss, sank godt ned i gjørma og ble nesten sittende fast 3-4 ganger. Om det ikke har vært tørt lenge så anbefaler jeg alle å sette bilen rett etter bommen! Nå har jeg en del fri eksos og høres ut som eksosrøret ble knekt. hehe... anywayz.. kartet fra god tur hadde ikke god nok detalje til å bli brukt på detaljer, ingen synlige stier etc. eneste den til fjellsjøkampen.. så vi ruslet for å komme til nordvest siden, over sau-porten. Forsøkte gå nedover mot sjøen når vi kom til første gården, ingen suksess, altfor mye kratt og altfor mye dyp gjørme. Så vi ruslet tilbake på enden der vi hadde satt bilen og ble enige om å gå ned til lysningen der sjøen var. Nå var klokken halv 1 og en halvmåne gav LITE lys. Hadde vi ikke hatt hodelykter hadde det kunne blitt et stort problem, for teltstengene som var festet på utsiden av sekken hadde selvfølgelig falt av når vi traff på krattet i bekmørket. Lot sekkene stå, gikk tilbake og fant etter mye leting teltstengene. Når vi endelig var tilbake til sekkene var klokka halv 2, og i og med at mandag var jobb-fri og at solen står opp rundt halv 6 så kjørte vi bilen tilbake mot bommen og parkerte. Sov noen timer i bilen til sola stod opp. Tok første sti til venstre for å komme til "what`s it`s name" men ble stoppet i overgangen der utløpet til fjellsjøen er. Vannstanden var selvfølgelig 20cm høyere enn normalt (målt på mosen til steinene i vannkanten. Endte med å sette opp teltet på stedet der parkbenken ligger og fikk laget litt frokost. Hadde to fine dager med mye fiske. Mye skog ned mot sjøkanten gjør det litt vanskelig å gå rundt sjøen med fiskestang, men fjellsjøen er absolutt et fint sted. Karmaen snudde seg etter at vi fikk testa hvor dypt det var der, etter å ha slitt en 6-7 sluker som festa seg i bunn så gikk vi over til 5g spinnere som vi klarte å fiske med uten å sette dem fast. Fikk en fin ørret på 5-600 gram og en abbor i samme størrelse. God fisk, vannet smakte litt gjørme men ingen problemer med å drikke det. ST

. Takker og bukker for innbydelsen. Kunne vært artig med fellestur til Seljords høyeste. Er den like bratt som navnet ? Send en PM når tiden nærmer seg. (Må dessverre jobbe uke 23+24, 29+30, og 35+36 i sommer ,,

Her er en liste over alle toppene i Nordmarka som er høyere enn 500 meter. Jeg har som tidligere nevnt på forumet vært innom alle sammen. Datoen for "bestigning" er her påført. Egentlig ville jeg publisere en liste uten min egen bestigningsdato, men jeg orket ikke presse "delete" 219 ganger Uansett viser denne lista hvor utrolig usystematisk jeg gikk til verks i perioder. Jeg opererer med pf 20. Jeg har ikke orket å måle nøyaktig så det kan sikkert diskuteres litt hvilke topper som bør være med. uansett har jeg tatt med alle topper som jeg med de tilgjengelige kilder tror er pf 20 eller mer. I likhet med i Jotunheimen kan det sikkert dukke opp flere topper hvis man finregner. Navnene er så nøyaktige som mulig hvis de finnes. Noen ganger har jeg brukt vest for (V for) eller lignende. Noen få steder er det rene fantasinavn som f.eks "Tyttebærkollen" som er Oslos 7 høyeste topp men som ikke har noe navn. Så jeg fant på ett! Håper dette har interesse for noen! 1. Svarttjernshøgda 717 meter 10 juni 2003 2. Lamannshaugen 705 meter 16 august 2003 3. Helgehaugen 705 meter 16 august 2003 4. Oppkuven 704 meter 24 mai 2001 5. Ringkollen 702 meter 26 juli 2003 6. Bislingen 693 meter 18 august 2003 7. SV for Opkuven 692 meter 16 september 2006 8. Juthaugen 692 meter 2 oktober 2003 9. NV for Oppkuven 691 meter 23 mai 2007 10. Kolleren 688 meter 10 juni 2003 11. Såta 688 meter 26 september 2003 12. Gyrihaugen 682 meter 26 mai 2004 13. S for Lamannshaugen 681 meter 28 mai 2006 14. Rughaugen 681 meter 4 oktober 2003 15. Gjørudshaugen 679 meter 9 august 2003 16. Nyseteråsen 679 meter 26 juli 2003 17. Ballangrudkollen 679 meter 16 august 2003 18. Merråsen 679 meter 11 juli 2007 19. Åssjøbrenna 678 meter 28 mai 2004 20. Skjennumseterflaka 676 meter 25 september 2006 21. V for Rughaugen 675 meter 4 oktober 2003 22. Fiskebuåsen 672 meter 11 juli 2007 23. Såta NØ 669 meter 24 mai 2006 24. Stigsrudåsen 669 meter 30 oktober 2003 25. Gulbrandsås 667 meter 21 oktober 2008 26. SV for Rughaugen 665 meter 4 oktober 2003 27. Høgvolltoppen 663 meter 9 august 2003 28. Storflåtaflaka 663 meter juni 2002 29. Langvassbrenna 663 meter 14 juni 2006 30. Øyangsrøysa/Steinbuhaugen 658 meter 8 november 2003 31. Fjellsjøhøgda 659 meter 8 juni 2004 32. Ved Honerudsetra 656 meter 21 oktober 2008 33. Svarthaugen 655 meter 4 oktober 2003 34. Kjerkeberget (V Svartåsen) 654 meter 21 oktober 2008 35. Brennåsen 654 meter juli 2002 36. Rykinhaugen 653 meter 15 oktober 2008 37. "652" NV for Oppkuven 652 meter 23 mai 2007 38. Småflaka 651 meter 13 oktober 2008 39. Sør for Småflaka 651 meter 14 august 2005 40. Pershusfjellet 650 meter 16 august 2003 41. V for Østerdamssætra 649 meter 9 august 2003 42. Storflaka 649 meter 4 september 2005 43. Pershusfjellet N1 648 meter 6 juni 2007 44. Ø for Langtjernet 648 meter 45. Seksputthøgda 648 meter 14 juni 2006 46. Sør for Lille Oppkuvvann 647 meter 23 mai 2007 47. Vambuhaug 643 meter 4 oktober 2003 48. Gjelleråsen (Opkuven) 643 meter 26 september 2003 49. Abrahamshaugen 643 meter 28 mai 2004 50. Pershusfjellet N2 643 meter 6 juni 2007 51. Grasdalsberget 642 meter 17 september 2005 52. Kristibrenna 642 meter 23 mai 2007 53. Branntjernshøgda V 639 meter 29 september 2004 54. Fjellsjøhøgda S 639 meter 8 juni 2004 55. Storflåtaflaka sør 639 meter juli 2002 56. Nordbrenna 638 meter 21 oktober 2008 57. Storflåtaflaka NV 634 meter 21 oktober 2008 58. Roensæterhøgda 632 meter 29 juni 2004 59. Gråbergshaugen 632 meter mai 2002 60. Skibergfjellet(Vestfold) 632 meter 12 mai 2004 61. Langvassbrenna SØ 632 meter 28 juni 2006 62. Spålsberget 628 meter 8 november 2003 63. Grasdalskollen S 628 meter 29 juli 2008 64. Kjerkeberget 629 meter oktober 2001 65. Kjerkeberget N 627 meter 4 oktober 2006 66. Grasdalskollen SØ 627 meter 29 juli 2008 67. Pershusfjellet N3 625 meter 6 juni 2007 68. Syversdalsbrenna 625 meter 29 juni 2004 69. Rolihaug 624 meter 9 august 2003 70. Langmyrbrenna 622 meter 2 mai 2007 71. Pershusfjellet N4 621 meter 6 juni 2007 72. Porthøgda 621 meter juni 2002 73. Lortholkollen V 621 meter 5 september 2004 74. Ø for Finnerud 621 meter 13 juni 2007 75. Høgåsen/Kjerkeberget 620 meter 11 august 2003 76. Revshammeren 620 meter mai 2002 77. Løvliseterbrenna 620 meter 31 august 2005 78. Uglehaugåsen 618 meter 23 mai 2004 79. Sandbekkmana 618 meter 27 juli 2004 80. Langvassbrenna Ø 618 meter 28 juni 2006 81. Høgåsen/Kjerkeberget NV 617 meter 21 august 2005 82. Vangshaugen 616 meter 17 september 2005 83. Kulpåsen 616 meter 18 september 2003 84. S. Branntjernhøgda 614 meter mai 2002 85. Lortholkollen 614 meter 5 september 2004 86. Guribrenna 612 meter 21 november 2007 87. Kikut 611 meter august 2001 88. Sandungskollen 610 meter juni 2002 89. Ved Vambutjern 610 meter 21 oktober 2008 90. Kustein 609 meter juni 2002 91. Øst for Holosetra 609 meter 2 juli 2008 92. Vest for Skjennumsflaka 609 meter 14 august 2007 93. Sør for Ugla 608 meter 2 mai 2004 94. Høgåsen/Kjerkeberget NØ 608 meter 31 juli 2004 95. Sovarodden 608 meter 28 juni 2006 96. Grasberget 607 meter 24 august 2005 97. Aklangsbrenna 607 meter 9 august 2007 98. Stubdalskampen 605 meter 18 september 2003 99. Nord for Djupvatnet 605 meter 23 mai 2004 100. Lundberghaugen 605 meter 23 august 2004 101. Askehøgda 604 meter juni 2002 102. NV for Djupvatnet 602 meter 23 mai 2004 103. Djupvasshøgda 601 meter 23 mai 2004 104. Tysklandshaugen 599 meter 13 juni 2007 105. Klantefjell 598 meter 9 oktober 2007 106. Øst for Uglesætra 597 meter 23 mai 2004 107. Sørøst for Ugla 597 meter 23 mai 2004 108. SV for Branntjernshøgda 597 meter 15 oktober 2008 109. Gråberget 596 meter 31 august 2005 110. Tørkerudhaugen 595 meter 26 juli 2003 111. Nautsundkollen 594 meter 5 september 2004 112. Bærumskollen 593 meter 1 oktober 2003 113. SØ for Djupvatnet 593 meter 23 mai 2004 114. Kjerringkollen S 589 meter 5 oktober 2007 115. Tvetjernshøgda 586 meter 18 juni 2006 116. Rolighaugen 586 meter 5 oktober 2007 117. Kjerringkollen 585 meter 5 oktober 2007 118. Ø for Gagnumsseter 585 meter 2 september 2006 119. Rolighaugen 584 meter 27 juli 2004 120. Ø for Karlstjern 583 meter 23 august 2004 121. Katnosfjellet 580 meter 12 september 2003 122. Abbortjernshøgda 580 meter 27 juli 2004 123. Torpåsen Ø 580 meter 31 juli 2004 124. Bakåsen 579 meter 31 august 2005 125. Velohøgda 578 meter 12 september 2003 126. Katnoshøgda 578 meter 12 oktober 2007 127. Katnoshøga v 577 meter 12 oktober 2007 128. Fagerliflaka 575 meter 12 september 2003 129. Spålshøgda 575 meter 6 november 2007 130. Søttjernshøgda 574 meter 11 august 2003 131. Mørkreiåsen 574 meter 9 oktober 2003 132. Kampeknerten 574 meter 9 oktober 2003 133. Knippehaugen 573 meter 18 august 2003 134. Kjerringkollen SV 572 meter 5 oktober 2007 135. Kjerringhøgdas nordtopp 571 meter 13 oktober 2008 136. Evjeåsen 570 meter 20 juli 2003 137. Katnosakollen 570 meter 5 august 2006 138. Tyttebærkollen 569 meter 7 august 2007 139. Høgkollen 569 meter 13 august 2006 140. Heikampen 569 meter 4 september 2003 141. Ristirevfjellet 569 meter 18 august 2003 142. Brentebråtåsen 567 meter 8 oktober 2006 143. Johannestjernsbrenna 564 meter 28 mai 2004 144. Jørnsbrannhaugen 564 meter 23 august 2004 145. Ø for Rajebråten 561 meter 14 august 2007 146. Vidvangen 559 meter 3 november 2003 147. Prekestolen 559 meter 24 august 2005 148. Torpåsen V 558 meter 12 juni 2006 149. NØ for Ølja 558 meter 28 mai 2004 150. Tange Ø i Mosjøen 558 meter 19 august 2004 151. Damhaugen 556 meter 18 august 2003 152. Åbortjernhaugen 555 meter 21 oktober 2008 153. Ingeborgseteråsen 553 meter 19 august 2004 154. Nord for Elgstøa 551 meter 17 september 2005 155. Skinnskattberget 550 meter 7 august 2003 156. Viggerhaugen 548 meter 25 september 2006 157. Aklangshøgda 548 meter 24 august 2005 158. Abboråsen 547 meter 6 september 2003 159. Torpåsen N 547 meter 12 juni 2006 160. Varingskollen 547 meter 15 juli 2004 161. Gopletjernsåsen 546 meter august 2002 162. Tange Ø i Mosjøen SØ 546 meter 19 august 2004 163. Håvardseteråsen 545 meter 19 august 2004 164. Slottsåsen S 544 meter 30 april 2003 165. N for Finnerudseter 542 meter 24 august 2005 166. Slottsåsen 541 meter 22 mai 2005 167. Øskjevallsbrenna 538 meter 24 september 2003 168. Slottet 538 meter 30 april 2003 169. Barlindåsen (Krokskogen) 537 meter 5 juni 2005 170. Kjørvenseterhøgda 537 meter 23 august 2004 171. Mellomkollen 536 meter juli 2002 172. Styggedalsmana 534 meter 16 juni 2003 173. Otertjernsåsen nord 534 meter 28 juli 2003 174. Tupperen 533 meter 13 juli 2003 175. Tryvann 532 meter mai 2001 176. Otertjernsåsen Sør 531 meter 28 juli 2003 177. Nybrenna 531 meter 4 september 2006 178. Haukåsen 529 meter 13 juli 2003 179. Skansen 529 meter 27 juli 2006 180. Råkollen 528 meter 15 april 2003 181. Ved Sandungskroktjern 527 meter 29 mai 2006 182. Vollberget SØ (v/Kikut) 527 meter 4 juni 2008 183. Glotjernsåsen 525 meter 7 august 2003 184. Kobberhaugen 525 meter 14 juni 2003 185. Burudbrunsåsen 525 meter 4 september 2005 186. Gaupekollen 524 meter 30 august 2002 187. Barlindhøgda 524 meter 20 august 2003 188. N for Fagerliseter 524 meter 9 august 2006 189. Øst for Fagerliseter 523 meter 9 august 2006 190. Stubberudseterhøgda 523 meter 26 april 2003 191. Morlikåsen 522 meter 24 april 2003 192. Tømmeråsen 522 meter 27 august 2006 193. Knappa Ø 521 meter 14 september 2003 194. Middagskollen 520 meter 19 juli 2003 195. Storhaugen 520 meter 20 august 2003 196. Skinnskatthøgda 519 meter 30 oktober 2004 197. Midtkollen 519 meter 25 juni 2003 198. Skarpsnoåsen 519 meter 31 oktober 2007 199. Bjønnputtåsen 518 meter 18 august 2003 200. Vittenbergåsen 517 meter 30 august 2002 201. Eriksknatten 517 meter 21 august 2004 202. Kobberhaugen Ø2 514 meter 24 september 2005 203. Kavlebruhaugen 512 meter 13 august 2008 204. Ormtjernshøgda 511 meter 16 juni 2003 205. Knappa 511 meter 14 september 2003 206. Svaraberget 510 meter 8 juli 2004 207. Tange i Gjerdingen 506 meter 2 oktober 2003 208. Hornet 506 meter 22 juni 2002 209. Rundtom 506 meter 20 mai 2006 210. Daltjuvmana 505 meter 4 juli 2005 211. V for Katnosfjellet 504 meter 5 juli 2005 212. Almedalshøgda 504 meter 23 september 2004 213. Nordre Karlshaug 503 meter 21 august 2004 214. Varden 502 meter 8 juli 2004 215. Hytteåsen 502 meter 21 august 2004 216. Bukkehøgda 502 meter 2 oktober 2005 217. Skollerudhaugen 501 meter 13 august 2008 218. Furuberget 501 meter 28 juli 2003 219. Voksenåsen 501 meter 8 oktober 2003

Kjiver, du må ikke glemme at vi har en El Nino som går akkurat nå. Grunnen til at global temperatur fortsatt er høy, er at over hav drar opp snittet. Dette vil endre seg i løpet av noen måneder nå. Temperaturen i havet er på vei ned flere steder, den kjølige vinteren på våre kanter er et resultat av dette (påvirker trykkbanene). Så leste jeg i går denne: http://wattsupwiththat.com/2010/05/07/the-decrease-in-upper-ocean-heat-content-from-march-to-april-was-1c-largest-since-1979/ The Climate Prediction Center recently released its equatorial upper ocean heat content for April 2010. One of the primary areas that they focus on is the equatorial heat content averaged over the area from 180-100W. The decrease in upper ocean heat content from March to April was 1C, which is the largest decrease in equatorial upper ocean heat content in this area since the CPC began keeping records of this in 1979. Dette er sannsynligvis en konsekvens av at temperaturen er høy nå, når denne utvekslingen reduseres går lufttemperaturen også ned. Dvs det er omvendt, lufttemperaturen er høy fordi det skjer en naturlig energioverføring fra havet. Dette har ingenting med AGW å gjøre

Døgnet har 24 timer, men der eksisterer ikke et klokkeslæt 24:00:00. Ligesom er der ikke noget som den 60. sekund (00:59, 00:60??, 01:01). Hvis det skulle være korrekt, så skulle der stå enten "Besvarelsen skal leveres digitalt innen 12. mai 2010 kl. 00:00." Eller "Besvarelsen skal leveres digitalt senest 11. mai 2010 kl. 23:59."

Vi har alle ting og tang liggende som vi ikke har bruk for, men som sikkert andre kunne ha nytte av. For en stund siden var jeg med på å starte noe vi har kalt "Scandinavian UL Mystery Box". Dette er kort forklart et opplegg der man står på en mottakerliste og jevnlig mottar eske med et variert innhold av friluftsting. Man tar så det man ønsker, men legger selv til ting som er av samme verdi eller interesse. Esken sender man så videre til nestemann på listen. De fem eksisterende medlemmene er alle interessert i "ultralight hiking", dvs vi er interessert i å redusere vekten vi bærer så mye som mulig gjennom valg av utstyr, men også gjennom å kanskje bruke utstyr på en litt annen måte. Hovedformålet er å få mer energi og overskudd på tur slik at man orker mer og har det mer moro. Vi ønsker å ha fokus på lett utstyr, så det er et poeng at innholdet man bidrar med ikke er tungt. Vi har til nå bare kjørt gjennom adresselisten 1 gang, men da den var innom meg så jeg feks teltplugger i titanium, en titaniumkopp, små poser, vindhansker, en lett rødspritbrenner osv. Det er veldig moro å motta en slik eske og rote rundt for å se hva man finner. Synes du dette høres så interessant ut at du ønsker å delta? Ta da kontakt med meg via meldingssystemet her på fjellforum, så skal jeg legge adressen din til på listen. Her er et par bloggposter om opplegget vårt: http://thunderinthenight.blogspot.com/2010/02/scandinavian-mystery-box.html http://www.hikinginfinland.com/2010/05/scandinavian-ul-mystery-box.html

Prolog Med slekt i Meldal er nordre del av Trollheimen et naturlig utgangspunkt for langturer. Målet var Finse, og jeg hadde faktisk gjort klar kart helt til Kongsberg i tilfelle tid, vær og lyst skulle være på min side. Hadde togbillett tirsdag før palmesøndag og skulle starte skituren på onsdag, men så ble jeg innkalt til jobbintervju fredag før palmesøndag. Iofs bra, men de 590 kronene for ny togbillett var ikke hva en fattig eks-student trengte. At skituren ble fire dager forsinket var egentlig en bagatell. Samme dag som intervjuet ble jeg innkalt til et annet intervju fredag ETTER påske, og plutselig var en tre-ukers drømmetur redusert til 11 dager. Nuvel: det var bare å slenge seg rundt og legge nye planer. Trollheimen – Lillehammer er jo også en anstendig tur, så jeg satt halve fredagskvelden og printet ut kart fra Hjerkinn till Hamar. Dag 1 Ble kjørt til Jølhaugen, fem km fra Jøldalshytta. Været var ok, men grått. Over fjellet var det tett tåke, men fine skiforhold med et lite lag nysne. Ned mot Gjevilvattnet hadde nedbøren kommet som regn og senere hadde det blitt kaldt så skaren var farlig hard/glatt, men jeg klarte meg bra. Dag 2 - Glemsomhet Planen for dagen var å gå på ski langs Gjevilvatnet og senere langs veien ned til riksveien. Der skulle jeg ta skiene på sekken og gå til fots nesten til Lønset, og der krysse Driva for så å gå på ski opp til Dindalshytta. Litt før riksveien gikk det skiløype i riktig retning og jeg stoppet for å se på kartet om jeg skulle/kunne ta den. INGEN KART! Tømte sekken og gikk gjennom alt, men kartene var og ble borte. Sansynligvis ble de igjen på Gjevilvasshytta og jeg vurderte om jeg skulle gå tilbake, men det hadde tross alt blitt to mil ekstra uten garanti for at jeg skulle finne dem igjen. Det er mange muligheter for å skaffe kart underveis: kjøpe på betjente hytter, kjøpe av de som går motsatt retning, tegne egne kart ved å se på andres kart, gå sammen med noen som har kart... I tillegg skulle jeg følge kvistet løype nesten hele tiden og jeg har faktisk gått hele veien tidligere, riktignok i motsatt retning og for en del år siden. OG jeg regner meg nesten som kjentmann i områdene rundt Snøhetta etter diverse rensjakter der. OG jeg var orienteringsløper i 20 år. Altså gikk jeg videre. Fordelen med forsvarets M77 som skistøvler er etapper som denne med 7-8 km langs en asfaltert riksvei. Alt gikk smertefritt til jeg hadde krysset Driva og skulle på med skiene igjen. Den første kilometern ble ikke morsom med 50 cm råtten sne under skare som bare nesten bar... Kom meg etterhvert opp på fastere grunn og inn på scooterløype mot Dindalshytta. Vel fremme traff jeg to jenter som var på vei i motsatt retning. Det kom snart frem at jeg var uten kart, og tilbudet kom umiddelbart om å få deres Dovre 1:100000 kart som går helt til Grimsdalshytta. Jeg fikk også vite at merkingen til Åmotsdalshytta først ble ferdig samme dag- to dager etter at den skulle vært ferdig, og at merkingen Åmotsdalshytta-Reinheim var kraftig omlagt. Ingenting av dette var nevnt på DNT/UT.no’s sider over oppdatert kvistinfo. Hvorfor ikke heller legge ned enn å feilinformere? Det snedde hele kvelden, men utpå natten kom månen frem. Dag 3 - Feilberegning (Åmotsdalen- Norges dyrehave, nattorientering i verdensklasse) Kom meg ut før 10 og møtte solen etter bare noen minutter. Dette ble turens høydepunkt med silkeføre og sol fra skyfri himmel. Nordvestover mot Dindalshytta Etterhvert som jeg klatret oppover og innover mot Åmotsdalen ble det langsomt mer gråvær, men jeg kunne se det svarte lengst ned på Snøhetta. For å komme til Lillehammer på 11 dager måtte jeg ha noen dager der jeg gikk to hytter på en dag. Ved Pilbua var jeg over halveis til Åmotsdalshytta, været var ok og formen var fin, så jeg bestemte meg for å gå direkte til Reinheim. Forlot merkingen og satset på å krysse Åmotsdalen ved Væslsætertangen, for så å gå til jeg traff Åmotsdalshytta/Reinheim-merkingen. På turen gjennom dalen var det ryper overalt. Må ha sett 50-60 stykker på en time. Sikten ble dårligere og Snøhetta kunne ikke lenger skimtes. Jeg har vært i Åmotsdalen fire ganger tidliger og sett ren hver gang, men nå begynte jeg gi opp håpet om å bevare den fine statistikken. Dog vet jeg at jeg er av de bedre på å oppdage ren og ble derfor ikke spesielt overrasket da jeg fikk se en flokk på ca. 19 dyr i bakkene mellom Åmotsdalshytta og Snøhetta. Men jeg ble desto gladere og følelsen var litt ” No ser eg atter slike fjell og dalar som dei eg i min fyrste ungdom såg.” Jeg kunne følge dem lenge før de til slutt oppdaget meg og forsvant oppover mot toppen. Selv gikk jeg videre i en evighet før jeg traff på merket løype. Holdt egentlig på å gi opp og ”frigå” til Reinheim, men plutselig fant jeg merkingen. Normalt sett går merkingen mot Reinheim gjennom Leirpullskaret, 1550 moh, men pga av lite sne var den flyttet lenger syd til 1700 moh. Dette var en viktig del av min feilberegning og mens jeg nærmet meg høyeste punkt forstod jeg at dagslyset var på vei bort. Samtidig begynte det å blåse kraftig kuling. Samtidig gikk jeg også tom for vann, både i flaske og kropp... Jeg kunne fortsatt se 6-7 pinner forover og kjente at jeg hadde god tid, så jeg fant en stor sten og tok frem stormkjøkkenet. Nå var det virkelig kraftig vind og jeg gravde en mini-snehule (40x40x30 cm) der jeg satte in kjøkkenet og tente på- og ventet. Og ventet. Og ventet. Sneen føk overalt og fylte nesten åpningen til hulen. Jeg TROR kjelen hele tiden ble nedkjølt på utsiden og at det var derfor smeltingen gikk så sakte. Da jeg hadde 3 dl slush kunne jeg ikke vente lenger. Drakk/spiste resultatet og hev på meg sekken igjen. Nå var det bare én pinnes sikt, men jeg var heller ikke mer enn 10 minutter fra høyeste punkt. Begynte å skli nedover på andre siden, men snart var det bare en halv pinnes sikt. Snart så jeg dem ikke før jeg var 5 meter ifra, og ett eller annet sted svingte merkingen. Det gjorde ikke jeg... Jeg har som sagt vært i området ganske mye og visste sånn ca hvordan topografien skulle være. Skled sakte nedover i bomullen. Stener kunne jeg se, men konturene i sne/himmel var helt borte. To ganger traff jeg tilfeldigvis på merkingen og fikk bekreftet at jeg orienterte riktig. Ved et tilfelle lettet det noe og jeg kunne se den svarte veggen som er Leirpullskaret og fjellveggen som fortsetter østover fra den. Plutselig, det var som å se et bilde av Jesus som ser opp mot guds hånd, fikk jeg se et lys! Noen var på vei mot dassen på Reinheim. Takk til den personen som ga meg nytt mot, for nå var jeg veldig nærme det punktet der jeg fant en stor sten og tok frem vindsekk, sovepose og liggeunderlag. Riktignok blåste det kraftig, men det var bare 2-3 minus og jeg var godt utstyrt, så det hadde ikke blitt farlig. Ubekvemt hadde det nok derimot blitt... Det var selvfølgelig nå jeg skulle funnet frem kompasset og gått mot lyset på kompasskursen, men jeg mistet litt hodet og sprintet avgårde. Trodde bare det var 2-300 meter, men det må ha vært mye mer. Etter litt fikk jeg se fjellveggen igjen. På feil side! NÅ tok jeg frem kompasset og innså at jeg hadde snudd 180 grader og var på vei mot Åmotsdalen igjen! Nå var det igjen nære på at jeg bestemte meg for å sove der jeg var. (Like ved to enorme stener for de av dere som er kjent der inne)Bestemte meg for å prøve igjen og snudde atter en gang 180 grader. Det var nå jeg så det. ET DYR! Ikke ren, ikke røyskatt. Logikken sier vel at det var en rev, men den virket mye større enn en rev. Ikke oppførte den seg som en rev heller. Da var det kanskje en hund? Størrelsen stemte, men om det var en hund som hadde løpt seg bort så hadde den vel søkt seg til mennesket 50 meter bortenfor? Jeg gikk 200 meter og dyret fulgte meg på samme avstand. Jeg snakket til det og da trakk det seg langsomt bort og forsvant i mørket. Kan det ha vært en jerv??? Etter 10 minutter fikk jeg se en rød T og forstod igjen at jeg var på rett vei. Det jeg ikke var helt sikker på var om Reinheim lå foran meg eller om jeg hadde passert den og var på vei mot Kongsvoll. Behøvde ikke lure lenge, for like etterpå (Glory, Halleluja) fikk jeg se et hus med lys i vinduet. I det jeg nærmet meg kom det en til som skulle på dassen. Han lyste omkring seg, lyset traff meg, og så lyste han fremover igjen. Så ble det helt stille før han slengte lysstrålen tilbake til meg. Det var litt Disneytegnefilm-aktig faktisk. Han hadde nok ikke ventet noen så sent... Inne var det bare tre som ikke hadde lagt seg for klokken hadde faktisk rukket å bli 23. Jeg var sulten, tørst og sliten, men veeeldig glad for å være i hus! 13 timer, 1000 høydemeter og mange km hadde satt sine spor. Samtidig var jeg veldig lykkelig. Jeg hadde truffet mine venner – renen, og jeg hadde orientert bedre i nattemørket enn de aller, aller fleste noensinne kan prestere. Jeg må innrømme at en gang der oppe på 1600 moh tenkte jeg på om jeg skulle bli nødt til å spise opp mine uttalelser om de som må ha ha med seg GPS i fjellet, men nå er jeg rettroende igjen. GPS er for amatører, vi andre klarer oss uten. Dag 4 Denne dagen hadde jeg tenkt å gå til Grimsdalshytta, men da var det en forutsettning at jeg skulle starte tidlig. Valget om bare å gå til Hjerkinn var lett å ta. Siden det bare er en 4-5 timers tur tok jeg det med ro, snakket med de andre på Reinheim og spiste flere frokoster. Kl. 15 kom jeg meg ut i relativt kraftig motvind, men ellers var det slett ikke verst. Fulgte merket løype mot Kongsvoll og møtte 3-4 grupper på vei inn. Den ene besto av farfar på 75 som gikk sammen med sin sønn og 6 år gamle sønnesønn. Tøft av den lille, selv om han jo hadde medvind. Etterhvert ble føret tråere og jeg måtte skrape skiene flere ganger. Jeg tok av fra merket løype og rundet Kolla, det siste fjellet på høyre side, og gikk direkte mot Hjerkinn. Føret ble stadig dårligere etter som jeg kom lenger ned og jeg bestemte meg for å gå korteste vei til E6. Dette resulterte i 2½ km fottur langs veien samtidig som mørket kom . Vel fremme i ventesalen på stasjonen ble det deilig middag mens jeg tenkte gjennom morgendagen med viss angst for føret. Det ville ikke bli spesielt morsom å gå dit om temperaturen fortsatt skulle være 0 grader. Det kom to som skulle med nattoget mot Oslo. De hadde forsøkt å gå til Grimsdalen, men måtte gi opp fordi den ene hadde treski (!) og det klabbet visst mye. Dag 5 - KATASTROFEN I løpet av natten hadde det kommet 5 cm nysne, og jeg fryktet det verste da jeg satte på meg skiene rett utenfor døren. Frykten var ubegrunnet- det var silkeføre! Gikk mellom jernbanen og E6 og krysset etter hvert sistnevnte før jeg satte kurs mot Hageseter. Tidvis var det også sol og jeg var sikker på at dette var dagen for å gå helt til Dørålseter.Hadde kommet et stykke forbi Hageseter da skiene begynte å lugge litt, men ikke noe problem egentlig. I det jeg kom opp til det øverste punkt sett fra E6 kom det tåke, men jeg så 200 meter allikevel. Litt senere begynte det å sne igjen og etter en tid ble det tyngre å gå. Da jeg kom til høyeste punkt hadde det kommet så mye at jeg måtte bruke stavene i nedoverbakkene også. Lyset var ekstremt flatt. Jeg så 7-8 staker fremover, men det var også alt. 10 cm foran skituppenen var det bare hvitt og umulig å avgjøre hva som var sne og hva som var himmel. Kunne ikke se noen ujevnheter, bare det hvite teppe overalt... Jeg hadde håpet å møte noen som kunne tråkket spor for meg, men det var jeg som måtte tråkke i 10-15 cm nysne. Hele tiden. Det begynte å tære på kreftene og jeg avgjorde at det skulle bli overnattning på Grimsdalshytta. Endelig kom jeg dit hvor bakkene begynner ned mot Grimsdalen, og nå gikk skiene av seg selv. P.g.a. den dårlige sikten tok jeg det veldig forsiktig og ploget ganske mye for å ha kontroll. En gang jeg kjørte 3 meter til side for merkingen kunne jeg såvidt skimte en stor grop (2 meter dyp) bare 3-4 meter på den andre siden av meg. Hadde ikke hatt mulighet til å stoppe om jeg hadde kjørt rett mot den, og etter det satte jeg ned tempoet ytterligere. Men hva hjalp det???????? Sneskavlen var 60-70 cm høy, men ikke spesielt hard. Faktisk så løs at skiene forsvant rett inn i den. Jeg så INGENTING før skituppene plutselig forsvant inn i det hvite. Det bråstoppet selvfølgelig og jeg ble kastet i bakken. Landet i en stilling som Kongsbergknekk-fansen ville gitt 3x20 i stil. Scooterkjøreren fra Dombås Røde kors fortalte meg senere at han hadde ledd høyt da han så sporene mine. To hull etter skiene og en kropp som hadde brettet seg over skavlen. Selv fikk han stoppet p.g.a. mine spor, men han trodde ikke resultatet ved et treff hadde blitt annet enn et hopp. Den som IKKE lo var jeg! Kroppen bråstoppet, men armene må ha fortsatt farten og rotasjonen, og jeg kjente med en gang at det var noe i høyre skulder som gikk i stykker. Før svimmelheten kom rakk jeg å tenke på om det var sånn det kjennes å få skulderen ut av ledd. Deretter fulgte en tid der jeg sugde i meg oksygen og spiste sne for å holde meg klar. Konkluderte med at det var tre muligheter: skulder ut av ledd, brudd eller avrevet muskelfeste, og der og da visste jeg at turen var slutt. Jeg prøvde med en enhånds armheving for å komme meg på bena, men selv om jeg bare tok i med venstresidens muskler forplantet kraften seg til høyre side og det gjorde veldig vondt. Jeg hadde ikke sett et menneske på hele dagen og for alt det jeg visste kunne jeg bli liggende der til neste dag om jeg ikke gjorde noe selv. Kunne kanskje fått av sekken for å gjøre det lettere, men da hadde jeg nok ikke fått den på igjen. Og som vi alle vet: det siste man gjør i fjellet er å gå fra ryggsekken- den inneholder alt vi trenger for å overleve en krisesituasjon. Jeg var nå 3 km og 200 høydemeter fra Grimsdalshytta. På en eller annen måte kom jeg meg på bena og begynte sakte å ploge videre. Sakte. Jeg kunne knytte neven og bevege litt på underarmen, men overarmen hang bare slapt i en litt rar vinkel. Etter kort tid dukket hytta opp langt der nede. Så hendte det som ikke fikk hende. Høyre ski hektet seg fast i noe og jeg fikk rotasjon. Denne gangen forsto jeg hva som skulle hende, og jeg visste, visste, visste at det kom til å gjøre vondt. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg rakk å skrike NEI før jeg traff bakken med høyre skulder først, men det var overraskende mange... En ting vet jeg helt sikkert: tiden med å gråte p.g.a. fysisk smerte er så definitivt forbi. Har ikke hatt så vondt siden jeg kræsjet med MC’n i 100 km/h på Island for åtte år siden. Kom meg på bena igjen og denne gangen gikk jeg nedover på samme måte som man går oppover om man ikke går fiskeben. (Altså så sporene ut som: IIIIIIIIIIIIIII ) Etter en evighet kom jeg ned til skoggrensen og NÅ, endelig, turte jeg å ta av sekken. La meg bakover til jeg lå på den og vred av meg venstre rem. Høyre rem måtte jeg dele opp for det var umulig å få gjennom armen. Fikk omsider frem mobilen, men som jeg fryktet var det ingen dekning. Satte igjen sekken og en stav midt i sporet og gikk videre. Var tørst, men klarte ikke å få tak i sne. Først da jeg passerte en enerbusk med servering i knehøyde orket jeg med nød og neppe å få tak i litt. Vet ikke hvor lang tid det tok fra første fall til jeg var fremme ved Grimsdalshytta, men gjetter på 1½ time. Der fikk jeg drikke ,mat og en god stol. De kunne fortelle at Dombås røde kors var på vei for å kontrollere løypemerkingen, og de kom faktisk bare et kvarter etter at jeg var fremme. Røde kors-Bjørn (han var den eneste jeg oppfattet navnet på i løpet av hele dagen) hadde sett sekken min, men trodde jeg satt inne i skogen og var ”privat”, så han kjørte forbi den. Nå kjørte han opp igjen og hentet den før han kom inn på hytta og raskt stilte diagnosen om skulder ut av ledd. Så tok han kontakt med omverdenen og ba Folldal røde kors hente meg så jeg kunne få en mindre krevende transport langs veien i Grimsdalen. Etter 1½ time (?) kom de med tre personer for å hente meg. Jeg hadde visst flaks for de var med i et prøveprosjekt der de hadde med en ambulanse”lege” med tilatelse til å bruke morfin. Tror jeg fikk morfin til sammen tre ganger før vi var fremme ved bilvei. Det trengte jeg for det var ikke spesielt morsomt å riste i en time bakpå en scooterslede. Vel fremme ved veien fik vi vente i huset til et fjerde medlem i Folldal røde kors (med et fint bilde av Ståle Blæsterdalen på veggen) til ambulansen kom og kjørte meg i ytterligere en time til Tynset sykehus. 10 timer etter ulykken, kl. 23, var de ferdige med røntgen og diverse formalia og ga meg narkose. Våknet etter 20-25 minutter med armen i fatle (egentlig en enarmet tvangstrøye) og betydelig mindre smerter. Skjærtorsdag kveld: Overarm på feil plass Langfredag morgen: Overarm på riktig plass Epilog Neste dag fikk jeg mat og stell før et nytt røntgenbilde ga meg klarsignal til å reise hjem. Tvangstrøyen skulle sitte på kontinuerlig i 48 timer og det meste av tiden de neste 2 ukene. (Nå har det gått 12 dager og jeg har begynt og leve uten på dagtid. Skrive dette går bra, men å skjære brød gjør fortsatt vondt.Tør ikke sove uten den om natten fordi jeg er redd jeg skal vri skuldern ut av ledd igjen i søvne.) Tok sekken på venstre skulder og fikk hjelp til å feste hoftebeltet og gikk mot stasjonen. Turen ble nok offisielt avsluttet på Tynset stasjon da jeg forsøkte og hilse på en dame som kom inn i venterommet. Hun så bare rett frem... Hva har jeg lært? Det er viktig å være forsiktig når man går alene! Denne gangen var det skulderen midt i sporet, neste gang kan det være benbrudd kilometervis fra andre mennesker. Jeg kommer nok til å ha med meg en form for nødsamband (SPOT?) neste gang jeg er ute alene. Jeg fikk også bekreftet (under hele turen) at jeg klarer å tenke rasjonelt selv om verden er i mot meg. Både natten ved Snøhetta og turen etter fallet løste jeg på en bra måte. Problemet med å smelte sne var uforutsett og der må jeg komme på en bedre løsning til neste vintertur. TAKK Til slutt vil jeg takke alle som hjalp meg etter ulykken: Vertsfamilien på Grimsdalshytta, Dombås røde kors, Folldal røde kors, Folldal ambulanse, Tynset sykehus.

Det jeg ser som et problem er vekt, ettersom i en høykvalitets dunpose består trekket av rundt 500 gram av vekten til posen, uansett temperaturområde, uten at trekket utgjør noen særlig andel av isolasjonsevnen til posen. Velger du for eksempel Western Mountainering sin Puma pose har den 23 cm loft og veier 1550 gram. Til sammenligning kan du da velge to Sycamore med 12,5 cm loft og 905 gram (til sammen 25 cm loft og 1810 gram). Men ved bruk av to poser må man nok regne med å komprimere den innerste litt slik at du ikke får 25 cm loft. Resultatet er en tyngre pose, med antakelig mindre isolasjonsevne. I tillegg er ikke hette, nakkekrage og andre deler på soveposen designet med de egenskaper som er ønskelig ved streng kulde, altså ikke like tykke og gode. Resultatet er i mine øyne at det beste er nok å bruke en pose som er designet for det aktuelle temperatur-området. Når det er sagt bruker jeg stortsett to poser selv. Jeg synes det er bedre med tanke på temperaturregulering (hvis du er lenge på tur eller beveger deg fra dalbunner til fjelltopper på samme tur kan temperaturen variere veldig). I tillegg kan det tørke raskere. Jeg har bare syntet-poser selv pr. dags dato, men jeg har erfart at det er best å bruke den varmeste posen ytterst, og en tynnere pose innvendig (motsatt av slik Helsport Tempelfjorden er oppbyggd), siden jeg føler det gir bedre temperaturregulering. Den inneste posen er også da den billigste, og derfor gjør det ikke så mye å bytte den ut når den blir ut-svettet. Den fungerer altså litt som en lakenpose i tillegg. Jeg har ingen personlige erfaringer, men vil tro det er en fordel å ha dun innerst og syntet ytterst siden du da vil få dun-komforten mot kroppen, og kondenseringen og opphopningen av væske/is vil komme i det syntetiske laget som ikke er like følsomt for fukt. Alt i alt vil jeg tro det er penger å spare, og en del andre fordeler som er blitt nevn av blant annet DoktorGjørelite, på et slikt "system" med flere poser da de fleste av oss allerede har flere poser, men jeg tror ikke det er vekt å spare. MVH Arne

Hei! Har noen spørsmål angående kløv til hund og tenkte kanskje dette var rette stedet å få svar : ) - Har enda ikke kjøpt kløv, har noen erfaringer om hvilke som er bra og mindre bra? Jeg har en 3 år gammel Toller, han veier 23 kg. - Hvor mye kan han bære? Har hørt at en tommelfingerregel er 1/3 av vekten, stemmer dette? - Vet selvsagt at jeg må venne han til kløven og trene opp gradvis fra ingen vekt til den vekten han skal bære på tur. Noen som har noen tips om hvor lang tid man må bruke på dette og hvor sakte man må gå frem? Håper på gode svar : )

Var i Rondane sist helg. Det er ikke mye snø! Gikk an å gå oppover mot Veslesmeden med vanlige fjellski, men det var et helv.... nedover igjen. Skavlete og ujevnt. Fra Mysusæter og injn til Rondvassbu var det kjempefine forhold. Toppene er derimot ofte avblåst. Nå har det vært en del varmegrader siste uka så forholdene er kanskje blitt bedre. Enkleste er å ta en telefon til Rondvassbu og høre hvordan forholdene er. (61 23 18 66)

Litt ot. Var på hytte da det kom ei gruppe med folk som hadde med seg halvannelitere med brus og øl på boks. De hadde glemt at de måtte gå et stykke i 23 blå i Dividalen før de kom fram. Jeg tror at det endte med at de bærte med seg ymse drikke nedigjen. Udrukket. Snakk om bittre kilo.

Mener at kortfeller har ei levetid på 15 mil. Se link: http://www.asnes.com/ProductDetails.aspx?cat=23