Søk i nettsamfunnet

Har ingen erfaring med packraft, men vært mye i Femundsmarka, blant annet med kano. Jeg synes ruta ser overkommelig ut. Tror dog ikke det er noem vits i å begynne å padle før base 4. Gåturen dit er riktignok flott, men om målet er å padle mest mulig kan du vurdere å gå "straka veien" til Revsjøen. Fra base 7 til 8 er elva stri, så om du ikke er veldig erfaren med elvepadling hadde jeg gått forbi det meste av det partiet. Du kan også vurdere å gå fra Roasten og sørover opp til Røvomtjønnan. Jeg gjorde det med kano. Styggsjøan og Litlsjøen er også fine å padle på. Her er vannene tett i tett og det er mindre folk.

Haha, jeg husker de ramboknivene med kompass i enden hvor det var fyrstikker etc. inne i skaftet. Jeg hadde en slik. Kjøpte den på Svinesund. DET var søppel husker jeg. Skaftet pp kniven datt av etter få uker når jeg skulle spikke teltplugger i en alder av 10-12 år.

Har en ubrukt Tor 60 liter nede i kjelleren. Kjøpte den fordi jeg var veldig fornøyd med 100 liter av samme sekk. Det var flere ting jeg likte med Tor. Det ene var bredden på reimene over skuldrene. Ga fin vektfordeling og mindre gnag. Jeg må variere når jeg går dvs at noen ganger har jeg vekta på hoftene, andre ganger på skuldrene og resten midt i mellom. Har ikke funnet noen sekker som ligner Tor i den sammenheng. Men topplokk og feste av topplokk var et mareritt om ikke sekken var full. Har stort det som finnes av sekker og den klatrermusen Tor er nok blant de 3 beste jeg har testet. Mener jeg har en gregory som har dobbel ryggpute dvs at man kunne ta ut den ene og få den mindre. Den ble for kraftig for meg og jeg lurer på om det konseptet forsvant. Mulig den vil passe for deg. Tror det var tidlig modell av baltoro pro. Rygglengde er generelt vanskelig. Jeg har kortere rygg enn lengden skylle tilsi og slet lenge med å finne sekk. Sliter fortsatt og er alltid på leting etter en bedre. Tung sekk og smale reimer er det verdt synes jeg. Med all vekt på hofta stivner jeg helt. Tore

Tror det er mye sant i det du sier der. For å nå veldig mange seere og abonnenter må man hele tiden prestere. De aller fleste misslykkes nok med det og en brøkdel klarer å slå igjennom. Man baserer seg også på Youtubes algoritmer hvor mye man sitter igjen med til slutt. Youtube blir på en måte arbeidsgiveren din og det er en arbeidsgiver som driter fullstendig i deg og hva du mener. Lønn må alltid ses i sammenheng med tiden man jobber. Tjener man en million i året og man jobber 18 timer i døgnet så tjener man i realiteten ganske dårlig. Jeg kjenner en del som tjener godt, men ingen av dem har tid til noe som helst. Fritiden min er for meg veldig mye verdt. Men dette er noe man må vurdere selv selvsagt og finne ut av på sikt. Det er mange Youtubere der ute som merker at algoritmene blir endret når dem blir store nok. Mange har klaget på dette. EEVblog er en av dem. Derimot jobber han som elektroingeniør ved siden av, men ikke alle alle har en jobb ved siden av Youtube når man blir stor nok. derfor ville jeg virdert å satt opp en nettside ved siden av med eget domene hvor man også postet videoene. Da har man vertfall en plattform man kan styre selv. Så reklamerer man tungt for denne nettsiden i videoene.

Kikket litt på de moonlight lyktene på hjemmesiden dems og ser at dette trolig er bra saker ut fra specs. Men så koster dem jammen meg mye penger også. Det må man også ta med i betrakningen. hodelyktene bruker 21700 Lithium Ion celler og den største bruker fire slike i serie for å øke spenningen og forbedre varmetapet. Bakdelen med fire slike batterier i serie er at det kreves en balanseringskrets av batteriene og det er nettopp der mange av batteripakkene fort kommer til kort. For når batteriene kommer ut av balanse på sikt så må man etter hvert kjøpe ny batteripakke. Hadde dem heller brukt 4 stk. 21700 i parallell så får man ikke problemer med balanseringen da batteriene balanserer seg selv. Bakdelen blir at mindre spenning betyr mer strøm og mer varme og krever mer kjøling. jeg har ikke noe grunnlag for å mene noe om disse lyktene ut over dette. Men madammen har en hodelykt fra Siva som kun bruker ett 18650 batteri og det kan man i tillegg lett bytte ut selv. Den lykten har hun hatt nå i 8 år og jeg har byttet batteriet en gang. Den virker like fint den dag i dag. Har man hatt en håndholdt batterifrevet støvsuger eller evt. en laptop som plutselig begynner å tømme batteriet fort, eller en batteridrill etc. så har det stort sett med at en av cellene er i ubalanse og eller BMS er defekt. Da er eneste mulighet for de fleste av oss å kjøpe ny batteripakke. jeg hjalp en for noen måneder siden som hadde en defekt batteripakke til sin 3M sveisemaske. Ny pakke kostet 3.000 kroner, men jeg fikset den helt gratis med å lodde inn tre nye celler. Som regel kommer man ikke unna bruke flere celler i serie for å øke spenning da enhetene trenger mer spenning, men medaljen har en bakside. Ofte er nye batteripakker veldig dyre og hvis firmaet skulle gå konk, så sitter man med en lykt til 5.000 spenn som man ikke får deler til. Dette gjør selvsagt ikke denne Moonlight lykten til en dårlig lykt. Langt i fra, men jeg synes det er informasjon som kanskje kunne blitt tatt med. For den atørste lykten koster tross alt 5.000 kroner. Da har man lov til å kreve litt ekstra av den. Å langt mer enn en random god lykt fra XXL til en femtedel av prisen. Men uansett, nå handler vel ikke denne tråden om enkeltvideoer eller denne Moonlight lykten, men om generelle tilbakemeldinger samt tips fra seerne dine. Da blir konklusjonen min at så langt synes jeg du generelt sett gjør det veldig bra og det meste blir flisespikkerier Jeg vet hvor krevende og hvor mye tid dette tar. Det er heller ikke billig. Spørsmålet blir hvor lenge du klarer/gidder og holde ut. For hobbyer kommer og går

Jeg har prøvd litt forskjellige brennere, har tilgode å komme ut for noen direkte dårlige. Så mye handler om hvilket bruk du ser for deg aller mest, og ikke nødvendigvis ytterpunktene. Du kjøper ikke Landrover Defender fordi du skal kjøre 2mil på grusvei annenhvert år. Jeg har noen favoritter i de forskjellige kategoriene: Toppmontert gassbrenner: Soto Windmaster, den er ikke lettest eller minst, men den tåler mer vind enn de fleste av samme type uten å trenge vindskjerm, og har en innebygget tenner som virker hver gang. Står gassboksen stødig, er brenneren stødig, den har nemlig 4 kjelestøtter. Har "regulator", det betyr at den ikke er påvirket av trykkfall i boksen som andre brennere (trykket faller i boksen fordi den kjøres ned under bruk og gassnivået synker). Slangebrenner gass: Primus Gravity iii, heller ikke denne er lettest og den mest pakkbare. Men den har også 4 kjelestøtter, så den er den desidert stødigste brenneren av noe slag. Brennerhodet er stort så den sprer varmen godt, og den kan justeres ned til å kunne småkoke. Har forvarmingsbøyle så det er mulig å snu boksen. Å snu boksen gir høyere effekt og gjør at gass kan brukes når det er kaldere (vintergass når det er skikkelig kaldt). Ved å kjøpe et "multifuel kit" med pumpe og flaske er det mulig å kjøre den på bensin. Bensinbrenner som også fungerer på gass: Soto Stormbreaker, er ganske kompakt nedpakket og brenner gullende rent på bensin. På gass er det egen kobling som følger med, og boksen skal alltid være opp ned (bortsett fra 30sek i starten). Den er "uten forvarming" fordi den har en start posisjon på justeringsrattet på pumpa, etter ca 30 sek settes rattet i "run" og den kjører. Lar seg justere ganske fint til småkoke, men dette er enda bedre på gass. Jeg har brukt min i i temperaturer net til mellom -25 og -30°. Alt i ett kjøkken på gass: Primus Primetech 1.3l, jeg banner nok i kjerka (til Trangia menigheten, men jeg har også Trangia), men selv om det tåler mindre vind enn Trangia, så er det enormt effektivt om du bruker kjelen med varmeveksler. Ris og pasta kan kokes opp og stå å "trekke" ved å putte kjelen inn i oppbevaringsposen (som er isolert), da sparer du drivstoff til 10min koking. Med lokk på er det nesten ikke varmetap. Steking fungerer best med en stekepanne som er akkurat litt større enn vindskjermen. Bra regulering og regulator (fungerer på samme måte som på Soto Windmaster). Det er bare en gammeldags rødspritbrenner som brenner stillere enn denne, den er muse stille (er som en lurer på om den brenner noen ganger). Lykke til!

Som @aico sier står dette på alle kart til turbruk som jeg har sett her i Norge. Men på norske kart vil det normalt stå EUREF89 (eller bare EU89) som er det samme som ETRS89. Elipsoiden/sfæroiden vil likeledes ofte betegnes WGS84, men det er i praksis det samme som GRS80. Selv setter jeg bare WGS84 på både datum og elipsoide/sfæroide. Det har ingen praktisk betydning å benytte noe annet med mindre du driver med geodetiske målinger eller presisjonssystemer. Unøyaktigheten i en håndholdt GPS er mye mye større enn forskjellene i disse to datumene (og for elipsoiden tviler jeg på at GPSen har nok oppløsning i tallene i regnestykkene sine til å representere forskjellen mellom WGS84 og GRS80). Når det gjelder koordinatsystemet på kartet ser jeg at de ofte blander mellom MGRS og UTM i beskrivelsen på turkartene. De bruker akkurat samme rutenett (med mindre du er syd for 80° S eller nord for 84° N) men MGRS bruker en bokstavkombinasjon for 100 km-ruter der UTM buker tall. For eksempel vil UTM-koordinaten 32 V 463562 6833873 betegnes 32V MP 63562 33873 der tallene 4 og 68 er erstattet med koden MP. En av fordelene med MGRS er at det da kan skrives helt uten mellomrom siden sifrene fordeles med like mange siffer til nord og øst, altså er det entydig å skrive 32VMP6356233873). En annen forskjell er at MGRS bruker samme system fra pol til pol mens UTM bare brukes mellom 80° S og 84° N. Nord og syd for denne sonen benyttes UPS (det vil derfor ofte hete UTM-UPS i stedet for bare UTM når du skal velge koordinatsystem). Mitt forslag er at du alltid bruker enten latitude/longitude eller UTM når du gir fra deg posisjon (for eksempel til redningstjenesten). Husk å få med sonenummer (32V i eksemplet) og 100-tusen meter tallene (4 og 68). Disse står vanligvis i superskript med ørsmå tall foran de store tallene i margen på kartet, som oftest bare på de linjene der tallet skifter til neste tall (4->5, 68->69). De UTM-koordinatene jeg oppgav har nøyaktighet ned til en meter. Det er ikke enkelt å lese av med så stor nøyaktighet i et 1:50000 papirkart, men man kan bare kutte av siffer i bakkant av nord og øst, like mange i hver, for eksempel 32V 4635 68338 for 100 meters nøyaktighet. Man kan eventuelt slenge på nuller for å gjøre det helt klart: 32V 463500 6833800. Det er viktig å få med sonenummeret med mindre de som mottar koordinaten vet omtrent hvor du er på forhånd (32V eller hva det nå er der du er) fordi i en god del sammenhenger benytter man sone 33 for hele Norge for enkelthets skyld for å slippe å forholde seg til flere soner (for eksempel later norgeskart.no som at hele Norge ligger i sone 33 når du søker med UTM-koordinater, og har du koordinater fra sone 32 vil du havne på helt feil sted, for eksemplet over langt borte i Sverige). For et gitt punkt vil tallene etter sonenummeret bli helt forskjellige hvis man oppgir dem i forhold til to forskjellige sonenummer. Oppgir du ikke sonenummeret er det derfor vanlig å anta at du har gitt koordinatene i sone 33. Håper dette var mer til oppklaring enn til forvirring.

Det finnes mange typer til 75 mm, både med og uten pigger. Med wire trenger man ikke piggene. Her er eksempelvis en gammel "kandaharbinding" (som også kan justeres til andre bredder) Her er en voile 3-pin med wire den kan på grunn av piggene også brukes uten wire, og du får redigere gange, men også risiko for sålebrekk. (Lundhags anbefaler at man dropper å bruke 75 mm skoene deres i bindinger med pigg, men det går siden hullene er i sålen uansett). Her er 75 mm str 48 i samme binding, og som du ser er det litt trangt på sida, men det går

Hei Thomas. Takk som deler. Jeg synes virkelig at videoene dine er av høy kvalitet. Du har fantastiske bilder, du klipper bra, og har også på en fin stemningsmusikk. Voice over eller ikke har jeg ingen spesiell mening om. Du kan jo veksle mellom dette fra film til film? Denne siste videoen din syntes jeg passet fint med voice over og hvordan du forklarer hva tiden på hytta betyr for deg. Den andre filmen du nylig slapp om en rolig helg på hytta syntes jeg var like fin uten voice over. Jeg abonnerer ikke på mange Youtube kanaler. Da føler jeg bare jeg mister oversikten. Har akkurat ryddet litt, men stort sett abonnerer jeg på 10-12 kanaler. 15 maks. Har lagt til din kanal nå 😀 Som sagt: jeg liker veldig godt det du holder på med her. Keep the films coming! Nydelig natur! Tør jeg spørre hvor i landet dette er?

Jeg har siste årene vært over gjennomsnittet aktiv på YouTube og delt mine mange reiser på Motorsykkel og alt som har med Adventure å gjøre. Jeg har også en stor lidenskap for friluftsliv, kniver, økser, outdoor, fiske og you name it! Jeg ser at dette er noe man ikke kan eller bør mixe med eksisterende innhold. Så jeg har valgt å skille denne typen innhold vekk fra min Adventure kanal til en egen og mer friluftsliv orientert kanal. Jeg har i mange år drømt om å flytte på "landet" eller muligens bosette meg på hytten, trekke meg vekk fra bylivets mas og bråk. Pga YouTube og en del andre produksjoner har dette blitt et steg nærmere virkelighet. Dette er også noe jeg tenker kan være greit å dokumetere, samt hjelpe meg selv til å bli flinkere på visuell story telling. For de av dere som har interesse for det, så vil denne kanalen innholde mer slow tv, friluftsliv, hytteliv og alt som kan relateres til den sorten. Jeg er usikker på hvor mange hiking og overeating det blir i telt osv. Men stien blir til underveis og jeg ønsker å prøve om dette er et segment som man kan "lykkes" på også. Alt av innspill er kjærkomment. Nå har jeg lagt over 3 filmer som jeg publiserte på min andre kanal for en stund tilbake. Men nytt innhold er allerede på vei og tar alt av innspill med stor takk. Link til kanalen om du er interessert: https://www.youtube.com/channel/UCc-NuvYtrtif29ko4KnNHYw

Brukt skiene 3 turer nå. 1: I slalombakken i går på påskeføre. Gøy å kjøre telemark, men litt slitsomt i lengden. 2: Siden jeg hadde så god selvtillit etter telemarkssvinger i slalombakken tok jeg de med på en topptur. Med bristende skare over 10-15 cm tung nysnø ble det selvsagt komplett umulig å svinge og styre farten. Og siden det er kupert terreng med hauger, bekkedaler og skog, ble det «survival mode» hele veien. Kun i solvendte hellinger hvor solen hadde myket opp skaren var det mulig å svinge. Kortfellene grep også ganske dårlig siden det var løst under skaren, så armene fikk kjørt seg skikkelig. Savnet randoskiene noe sinnsykt, både på vei opp og ned. 3: I dag var jeg en tur i langrenndløypen og i ganske flatt terreng utenfor løypene. Overflaten var slush-aktig, og det smørefrie belegget kom virkelig til sin rett! Gliden nedover ble lite redusert av smørefritt belegg, så jeg ser egentlig bare fordeler med smørefritt belegg på fjellski. Helt topp å ha ett «ekstra verktøy» å bruke når man er på skitur, og slippe evt. smurning for å få den gode flyte uten feller.

Hengekøyeidealistene i Bark (nå dessverre lagt ned) solgte "gjør-det-selv" sett for å sy egen køye. Jeg kjøpte meg ett sett, med tanke på å lage meg en 12-foter, altså en litt lengre køye enn standard. Jeg er 189 cm, og liker litt plass rundt meg. Settet inneholdt duk, snor til mønetråd og endeløkker. I tillegg kjøpte jeg karabiner, trestropper og sytråd. Settet kom med anbefaling på tråd. Instruksjonene var greie å følge, men duken er som tilsvarende teltduk - ikke helt enkel å få brettet pent for kantsømmer o.l. Jeg brukte ikke så mye tid på selve syingen, og er tålig fornøyd med resultatet. Ikke helt rette sømmer, men godt nok for meg. Valgte tråd med farge for å lettere se hva jeg gjorde. Ønsket svart tråd, men det var utsolgt. Må dobbeltsjekke om jeg har rett lengde på mønetråden, synes den ble bra "dyp". Kjente at hodeenden må henges lavere enn fotenden for at ikke det skal bli trykk bak kneet (calf ridge). Ellers er jeg fornøyd. Savner myggnetting, men det har jeg på andre køyer, så denne blir neppe brukt i verste insektsperioden. Må også vurdere å sy på festepunkt for å holde underdyna bedre på plass, med så vid duk er jeg redd den fort vil skli ut.

Jeg har Lawson Atlantic Salmon S3 12' 60g stang som jeg har kastet en del 40 grams bombarda med, det var også Bombarda fiske som var årsaken til at jeg kjøpte stangen i utgangspunktet. Og konklusjonen er at den knapt har blitt brukt, har testet en del og mens det er stor forskjell på kastelengde mellom 8 og 9 fots stang så blir det bare marginalt mer med 10 fots stang. Mens 12 fot stangen kaster bare marginalt lengre enn 10 fots stangen men det er mest fordi den tåler større vekt. Det er også slitsomt å gå rundt med 12 fots stangen, den er ikke like lett som 10 fots stengene mine. Samt at den er mindre versatil, og mangler muligheten til å raskt bytte mellom små sluker og bombarda. Etter å ha testet litt forskjellig så har jeg derfor konkludert med at den perfekte stangen for meg er Daiwa Shogun eller Luvias (i praksis samme stang, forskjellige stangringer og utseende) i 10 fots 10-35 grams versjon. https://www.sportfishtackle.no/no/artiklar/daiwa-luvias-spinning.html?variant=32-219963&g_currency=NOK&gad_source=1 Det er en lett kastemaskin som er komfortabel å gå med hele dagen lang mens jeg fisker, og den er lang nok til å fiske med bombarda hvis jeg ønsker å gjøre det. En 30 grams bombarda kaster jeg vel ca 100-115 meter ut avhengig av vind og det skal mye til å kaste noe særlig lengre. Og når stengene begynner å bli 10 fot eller lengre så merker du også virkelig forskjellen på en lett vs tung stang, så det at Daiwa stengene er veldig lette utgjør en stor forskjell over hundrevis av kast. Så kort fortalt, jeg har prøvd og min konklusjon var at stanglengde over 10 fot var poengløst. Hadde kanskje ville testet en 11 fots stang hvis jeg fant riktig stang men tror ikke det vil utgjøre noen stor forskjell.

Har et fjellheimen 3 pro camp telt eldre utgave. Har et problem med at innerteltet er veldig slapt og henger ned i fotenden av teltet, dvs der ventilasjon er. Har prøvd å stramme osv uten at dette har hjulpet. Er ikke særlig praktisk anlagt så kan være jeg gjør noe feil. Noen tips?

Jeg har denne fra Westin. 12 fot, altså ikke så lang som du vil ha. Den kaster veldig bra i forhold til 9,5-foteren jeg har brukt mest gjennom mange år. Allikevel er den ikke den mest brukte stanga, for den er en del tyngre og mer balete å gå med om man skal fiske bevegelig (som jeg ofte gjør). Å tre seg mellom busker og kratt med en 12-foter er betydelig mer tungvint enn med nieren. Den er helt perfekt til sjøørret. Dess lenger stang, dess vanskeligere håving når man fisker alene.

Hei. Nå som det så smått begynner å smelte ute så våkner fiskelysten igjen. Fiskepraten går lett i de tusen stuer, utstyret kontrolleres og handlelister gjøres klare. I år har jeg begynt å tenke på å få tak i en skikkelig langstang for å kaste bombere med opphengsflue samt meitemark midtfjords når jeg er på fjellfiske. De vil nok være ganske håpløse hvis man er i skogen. Jeg har allerede en 11 fot Milo Green Spirit så jeg tenker litt på en lengre 13 fot eller 14 fot. Jeg har sett på 2 alternativer som jeg fant i farta: milo green spirit 13' 12-40g Lawson Bait Launcher 14 fot Tenker da å kaste med dupper og bombere på 20 gram +. Er det noen som har erfaring med så lange stenger for innlandsfiske? Får man noe særlig mere kastelengde eller blir det bare træl?

Til snøsmelting har jeg brukt en 2,8L titankjele kjøpt på Aliexpress. Med MSR sin heatexchanger og vindskjerm så tar det ca 4,5 minutt å koke 1 liter vann med min trofaste MSR XKG2 . Jeg har god erfaring med Optimus Weekend HE til solobruk når det ikke er snø på bakken så jeg ønsket å teste en større kjele med varmeveksler. Jeg kjøpte en 2,1L alukjele med varmeveksler på aliexpress. Med denne tok det 4:45 sekunder å koke 1 liter vann. https://a.aliexpress.com/_EwyNBa9 Jeg ser at Jetboil har en 5L kjele, men den er ikke billig og veier nesten 1 kilo: https://jetboil.johnsonoutdoors.com/us/shop/cookware/pots-pans/5l-cook-pot-lid Jeg har ikke sjekket vekt på titankjele og ekstern varmeveksler vs alukjelen med integrert varmeveksler.

Som Globrotta, det å finne en god snøsmelte kjele er som å leite etter nåla i en høystakke. Du ser at noen har det på et bilde eller film, men klin umulig å få tak i på norske nettbutikker. Så ikke alt for lenge siden en repotasje på nrk om ei dame fra karibien som skulle gå til Sør-polen, hu hadde en slik kjele i titan/aluminium med lokk og tut for helling av vann. Mye ræl av kokeutstyr du kan kjøpe på xxl, fjellsport osv. Men en dedikert snøsmelte kjele har de ikke. Jeg bruker i dag en kaffe kjele kjøpt på felleskjøpet. Men den er kun på 2,5 liter og tuten er litt i veien når jeg pakker den i pulk/sekk. Helt grei på 1-2 dagers turer, men det er fint å kunne smeltevann i 1-2 omganger, som vil medfører mindre damp i teltet som Skal bare... skriver. Jeg må koke i flere omganger og tuten på kaffekjelen gir mye dampe i teltet + jeg må som regel koke noe runder ekstra på morgen. Jeg tenker at dedikert snøsmelte kjele bør være mist 3,5 - 4 liter og kanskje opp til 10 liter, så lenge du har plass i pulken og den har bra vekt ref titan/aluminium. Noen på forumet som sitter på litt entreprenøregenskaper og ønsker å starte en liten butikk? Spørs om du blir rik på det, men jeg ville stilt opp som første bestiller

Med pulk, foretrekk eg ein større snøsmeltekjele, 3-4liter, men brukar han også på ein heilt annan måte. Snøsmeltekjelen brukar eg kun til å smelte snø og til å oppbevare kaldt vatn i, så damp frå den store kjelen er ikkjeeksisterande. Og eg har tilgang på kaldt vatn nesten heile tida i leir. I denne kjelen har eg ei ause, så helling er heller ikkje noko problem. Koking av vatn gjer eg i kaffekjele og matlagingkjele.

Det stemmer - jeg har den + en til i ca samme størrelse som har vært mye brukt. Kjempeforøyd med dem. Jeg kjøpte faktisk en kjele til i helgen fordi jeg brått hadde bruk for å lage flambert multedessert til 12 personer på bål og det er et forholdsvis rimelig og forholdsvis lett alternativ med litt størrelse på om man ønsker noe mellom 4 og 5 liter:. Den slo meg som veldig lett for størrelsen: https://scandihills.no/produkter/290-trangia-kjeler--panner/19299-trangia-baalgryte1/?gad_source=1&gclid=CjwKCAjwte-vBhBFEiwAQSv_xcNx-2FMFGO7tr2oAKMztTX9vjYiUIr2-XaEzWpGypB0GXxgN4ma0xoCPCkQAvD_BwE (Går ikke god for butikk eller løsning, det var bare første sted jeg fant den ved googling som hadde både vekt og størrelse spesifisert. Jeg kjøpte den bare som et rimelig alternativ i nærmeste lokale sportsbutikk) 421735162_7635062589850674_5329833099807950311_n.mp4

Nå er vell Rodane og Hjerkinn notorisk kjent for å ha dårlige snøforhold (ikke at jeg har vært der så mange ganger). Var en tur i Folldal i slutten av februar og kjørte noen hundeløyper der. Jeg dro dit fordi det kom et snøfall et par dager før. Den kom selvfølgelig med litt vind Så det kunne være fin fin snø enkelt plasser, spesielt i skogen. Andre plasser, ikke fult så mye snø. Men jeg er vokst opp med mist 3 meter høge brøytkanter til påske, så var dette litt spesielt. Da jeg kjørt over til Hjerkinn var det første jeg ble betatt av, "går det ann å gå på ski her?" For det var så og si bare is der vinden fikk tak og greit med snø i bjørke skogen. Var forsåvidt litt mer snø da jeg kom til Folldal, var gode spor og kjørtbart i høyden. Men det var null hold i snøen og det ble mye basking i snøen i bjørkeskogen. For meg er dette en type snø som "forsvinner" etter 1-2 dager med mildvær. Litt spesielt opplevelse for en som er vandt med mye og våt snø. Men skal difinitivt tilbake Vannvittige kult, men punkt 1 på lista på planlegging. Sjekk snødybden. Ett tips, jeg hadde Jountheim områdene som backup plan. Det tok ca 1,5 - 2 timer å kjøre fra Sjoa til Grimsbu. Vesentlig mye mer snø der, tipper det var rundt 1,5 meter på 500-600 moh. Fikk noen bilder i dag og det har smeltet null cm siden slutten av februar, men kjenner seff ikke til snøforholdene i høyden.

Vi gikk Hjerkinn til Nordseter (ved Lillehammer) under skimarsjen på Befalsskolen. En fantastisk tur i flott vær med gamle NATO-plank og blytunge pulker. Mener at vi brukte ca 12 dager. Det er noen år siden dette nå, så jeg husker dessverre ikke alle detaljer. Vi gikk midtvinters og hadde fjellet til oss selv.

Hei, Veldig artig tur, anbefales virkelig. Jeg brukte 17 dager fra Hjerkinn til Jaren på Hadeland etter å ha startet på Hjerkinn 3 januar. Var en del ymse vær og snøforhold så tidlig på året som ga litt varierende fremdrift. En del åpne bekker og elver ga også litt plunder og heft så tidlig på året, så jeg brukte langt tid på spesielt den nordligste delen av ruten. Skal få lagt ut turrapport etter hvert, men her ser du vedlagt en skisse som viser ruten jeg tok. Gleder meg til å høre mer om turen din etterpå. God tur!! Hilsen Haavard Haavard_rute.pdf

Siden temaet om knivslipere er på banen, håper jeg det er greit om jeg "låner" tråden litt og spør om dette kan være en grei løsning? Dette fra en som (dessverre?) ikke bryr seg døyten om kniver og knivsliping, men som likevel ser behovet for å vedlikeholde både turkniver og kjøkkenkniver på en enkel måte: https://bakerenogkokken.no/kjokkenkniver/knivslipere/chef-s-choice-chef-schoice-knivsliper-diamant-3-trinn/ Eller om det er like greit å gå for en enkel Fiskars knivsliper til 300 kroner

https://www.netonnet.no/art/mobil-smartklokke/mobiltilbehor/powerbank/andersson-powerbank-20-000-pdqc-3-0/1004014.11546/ 20000 mAh, testvinner hos Tek.no, 400 kroner per stykk. Tek.no målte i testen oppgitt kapasitet kontra hva man faktisk får, til en to ukers tur. Testen ble sist oppdatert Juni 2023. Og denne var best i klassen med god margin. Jeg har en slik en og er godt fornøyd. Når det kommer til "Funker i kulda" så er alt samme skiten, de har ikke egen oppvarming integrert og har samme typer lithium-batteri. For best mulig effektivitet så er du derfor avhengig av at BEGGE enheter, både den du skal lade og den som lader, er varmet opp. Feks at du har powerbank og garmin på innsiden av jakken samtidig. Og enhetene bør være gjennomvarme før du begynner å lade dem, så mobil og powerbank bør være på innsiden av jakken en halvtimes tid før du faktisk kobler dem sammen og begynner ladeprosessen.