Vinnerliste

(Fortsettelse av turen min på den italienske siden av Pennine-Alpene) Onsdag 17. september Alpenglow om morgenen, fra Rifugio Andolla. En rev hoppet opp i vinduskarmen og kikket inn på meg mens jeg spiste frokost – dessverre var mobiltelefonen avslått, så ingen bilder: Få håndverkere i dag har ferdighetene til å gjøre dette. Se hvordan taksteinene legges. Dette er den renoverte gamle hytta, som jeg bodde i for mange år siden. Den nåværende rifugioen var ennå ikke bygget: Farvel til Rifugio Andolla: Tilbakeblikk fra Passo delle Coronette 2697 moh mot Rifugio Andolla: Disse små brerestene var mye større da jeg passerte her før. Om mindre enn 10 år vil de være helt borte. Jeg sitter her på 2700 moh og har ikke satt foten på snø i løpet av hele denne turen – ikke engang den minste snøflekk! Hvis noen ikke er overbevist om klimaendringer, kan de komme hit og ta en titt: Ser ned fra passet til Lago Camposecco: Den svært bratte nedstigningen fra Passo delle Coronette. En 70 meter lang kløft hvor du slipper deg ned i en kjetting: Ruten videre fra Lago Camposecco. Rett over den lille bygningen på konturstien er inngangen til en 2 km lang hydro-tunnel som går gjennom fjellet: Tunnelinngangen: Ikke for de med klaustrofobi: Endelig ute (etter 35 min.): Tunnelutgangen er bare en kort avstand fra dagens destinasjon, Lago Cingino og den nærliggende bivuakkhytta – men jeg hadde en annen spesiell grunn til å besøke Cingino, og jeg ble ikke skuffet. De tre brune prikkene høyt oppe på Cingino-demningsveggen er steinbukker (du må zoome inn for å se dem): Som alle drøvtyggere trenger de salt, så de klatrer opp på demningsveggene for å slikke saltene som siver gjennom murverket: Enda mer imponerende er deres evne til å klatre ned trygt: For mer informasjon, se denne videoen (på italiensk). Fra 1:47 til 2:23 vises den lille bivuakkhytta der jeg overnattet: https://www.youtube.com/watch?v=U22W_PEXXxU Flere videoer ved å søke på YouTube etter «Stambecchi Cingino» (Stambecchi = steinbukker). Denne besøkte meg tidlig neste morgen, rett utenfor bivuakken:

Tur til Høgevarde i dag 1460 moh. Fra Høgevard på en klar dag er det utsyn over et område på ca. 40 000 km², mer enn Galdhøpiggens ca. 35 000 km², og bare slått av Gaustatoppens ca. 60 000 km². Opp hit var målet, startet på 877 moh. knallvær Men frostnatt, så startet seint. Dette er kl 12.33. Fikk høre i helgen at disse røde «T»ene stod for Tempelseter som ikke ligger lang unna 😂 Gammelt skilt Tydligvis mye dyr i nærheten 🙈 Høgevarde hyttene, den ene er DNT. Flere som var på kosetur og tok artige bilder! Skiva på toppen viser alle toppene.

Enkel telttur ved Hægefjell(Nissedal) i går til i dag, enkel mat, tok med ved og bare slappet av!

Gikk rundt Snøhettamassivet 7./8.september. Tog til Hjerkinn, og gikk et par kilometer innover fra Snøheim for å finne en teltplass. Neste dag gjennom skaret ved Larstinden. Nydelig natur, men mye ur og måtte bære hunden den siste delen av ura før Langvatnet. Campet foran Drugshøi. Neste dag videre forbi Åmotdalshytta, over Leirpullskaret og camp i nærheten av Reinheim. Så en liten slutt-etappe tilbake til Snøheim. Behagelige dagsetapper, men sekken var pakket alt for tungt. Hadde også med 3-manns Fjellreven-telt på 4,2 kg. IMG_0444.mov IMG_0453.mov

Tur til Svorundfjellet i Trollheimen. Vi nådde dessverre ikke toppen da en av oss har for korte ben og det var en del grov ur på eggen. Så fjellet får stå på lista for 2026 også. Litt skuffende, men fin tur likevel.

Sitt inni Børgefjell. Værvarsel var dårlig og det har i høyeste grad slått til. Sludder ikke nå og er oppholdsvær så det går rette veien.

I dag så gikk jeg Hellfjellet 809 moh. i Vefsn kommune. Lengde t/r 9 km, det tok 4 timer. Oppstart fra golfbanen. Dette er en overkommelig tur for de fleste. På deler av strekningen så er det noe våt myr, så det er viktig med godt skotøy. I bakgrunnen skimtes de Syv Søstre:

Ny tur i dag, været var finere enn meldt, og hadde mulighet til en ny Topptur. I dag med litt ekstra vekt i sekken, for trimmens del. Så da ble det opp til Gyrihaugen på 682 moh, og det flotteste punktet på Krokskogen - Mørkgonga. Tyrifjorden sett fra Gyrihaugen Testet litt Olympus 300 mm MTF med 2x telekonverter tilsvarer 1200 mm fullformat og tok håndholdt bilde av Gaustatoppen 99200 meter unna! Mørkgonga Veldig bratt og rufsete opp her. IMG_1997.mov litt film IMG_1996.mov Bratt på slutten Migartjern er magisk fin på høsten Litt små kunstverk Men ikke langt unna infrastruktur på toppen.. Men gikk noen meter ny sti. Bare små myrer i høstprakt er nydelig. Litt vanskelig å kle seg, ble alt fra bare t-shit til mer klær avhengig av vind og sol/skygge. Denne turen har et lite triks for oss som er lokalkjente! Men legger ikke det ut her🤓 Ble vel 250 høydemeter og litt glatt, så bra trim, når det egentlig fristet med å stå over og skylle på at en var sliten fra i går😇😅 Nydelig å ta lunsj her fra toppen IMG_1996.mov

Dagstur på Lifjell - Lørdag 28. september: Var lavtskydekke og en del vind når jeg startet turen ved Jønnbu, men lettet utover turen og vinden roet seg litt. Ble en god høsttur, og forhåpentligvis ikke den siste for i år... På vei mot Øysteinnatten På vei ned fra Øystennatten og på vei mot Skardtjønn. Denne dagen gikk jeg på baksiden av eggen ned fra Øysteinnatten pga vinden. Er ganske fint å gå her nede også, og man oppdager flere mulige teltplasser. På vei opp i høyden fra Skardtjønn, og ser ned Oksladalen og Langetjønn: Utsikt over mot Sandtjønn: Mot Jøronnatten: Klokkesteinstjønn: Noen etternølere som ikke vil ned fra fjellet.. En liten snarvisitt innom Falkefjell før man begynner turen ned mot Nybu og tilbake mot bilen... Store stein som er delt er gøy, og her ser man faktisk to, den jeg står med, og den som er lenger bak Nede ved Nybu: Oppover Oksladalen:

En sånn dag er det godt å være hund og menneske! En pause i dagens elgjakt nytes til det fulle og vi har glemt at cocker ikke akkurat er en elghund. Tore

Møtte disse da vi var på rusletur i knallvær i Nordmarka, Oslo-delen, ved Langvann/Trehørningen/Øvre Øyvann etter hytteovernatting. Kort tur da turfølget ikke var helt i form. For lokalkjente kan jeg fortelle at veien forbi Trehørningen er planlagt lagt om. Hørtes ut som om den kommer til å gå lenger ned mot skogen enn dagens vei gjennom tunet på Trehørningen gård. Er visst Oslo kommune som ønsker det (muligens ifm damrehab.), min kilde er ganske nyansatt i Løvenskiold og hadde ikke alle detaljer.

Sjekk av stiene jeg rydda i tidligere i uka, «Amy» har laget mye trefall og det kom ca 100 mm regn Stien er som en bekk. Her må nok stien legges om. Motorsag og kunnskap trengs her! og her. Stormen har gått i samme retning som dalførene. Tipper den største steinen er ca 1 kubikkmeter. Fin utsikt i Dronningveien. Dette ble ruta. IMG_2506.mov Alfa skoa var tette! IMG_2519.mov Her måtte jeg gå ut en annen vei.

Søndagstur på Gautefall - 21. september. Kombinerte to av "løypene" jeg har gått enkeltvis der oppe denne dagen, så ble lang tur, da man hadde god tid. Satt og av tid til litt avslapping, ro og middag. 6,5 t / 25km. Første tur og test av ny dagstursekk. Kjekt med sekk med hoftebelte, når man skal gå fort og langt med litt vekt i sekken over tid. De to andre dagstursekkene, på 9l og 15l, uten hoftebelte merkes godt på nakke og skuldre etter en del timer på tur om de veier litt for mye. Denne på 26l passer perfekt til dager der man må både kunne pakke genser og jakke, slik som på senhøsten, samt ha plass til utstyr for å lage mat. Reinsvatn og Reinsvassnuten i bakgrunnen:

Jeg har havnet på at jeg liker de enkle naturlige filmene uten at det ser ut som en storproduksjon fra BBC. Det kan rett og slett bli for mye fancy filming(og redigering), både med droner og diverse triks, for mye tid på smådetaljer, produkter osv. Det kan rett og slett se for perfekt ut, og jeg skjønner at dette fikk de ikke på første tagning. Men det er og motsatt, hvis noen filmer sporadisk og hakkete så man nesten ikke ser noe når de filmer landskapet, og kun vindstøy som lyd osv, da skipper jeg og fort videre uansett om de er på flotteste Børgefjell eller hvor som helst.. Og så er det en del som aldri slutter å skravle og/eller filme seg selv med kamera helt opp i trynet, faktisk så ille til tider at de filmer nesten ikke området de er i på tur, de er ALLTID i bildet.. Det viktigste for meg er stemning, ro og at det føles naturlig ut.

Det ble en kort tur i nytt område (Kongsberg) for meg fra Knutehytta til Jonsknuten denne helgen fra lørdag til søndag. Overraskende bratt opp til toppen! Fant en fin topp litt nedenfor Jonsknuten med plass til teltet. Minusgradene har vært tilstede på nettene og alle de små vannene på fjellet var fryst igjen, men ikke så mye at det ikke lett kunne bankes hull i med neven. Denne helgen glemte jeg ikke soveposen hjemme, men jeg merket at jeg godt kunne tatt med overbag til 3-sesongsposen for en litt varmere natt.

Da vant vi ei gratis overnatting med Dnt hytta på hjul. Men var kort varsel så fikk beskjed i går ettermiddag. Flott utsikt, er vel på cirka 280 m over det vil si cirka 220 m ned til fjorden. Vi ser Steinsfjorden og Tyrifjorden IMG_3239.mov Det er litt vind ute. Det er jo i prinsippet hei slags veldig lite hytte, med innebygget Cinderella do. Dagens er entrecôte med smør! Selve Mørkgonga. Helt hvordan det må ha fått den opp den smale veien skjønner jeg ikke helt… att.u-V6wF_kFX-d7pR9of12xt6jBuPJ44qM9L1LLvf02TQ.mp4 Ankomsten. att.yupYPdzhxGqePsFWI-FzBmehhdWF1-B3dM_B4N-iSaA.mp4 Omvisning inni hytta. Var ikke kaffekjele her, men hadde med et foldbart filter! 😇

Ny topptur i dag - måtte over tåka i lavlandet. Svarttjernshøgda 717 moh- høyeste punkt i Nordmarka. Skiltet! Mye besøkt sted. IMG_3088.mov Ostesmørbrød hører med! Tårnet som gjør at du faktisk ser noe. att.UfwXAFFsI8x5At_J503y7gpV9BrG-HG6nV5JUK-zLWg.mov Testet DJI Neo. IMG_3058.mov Jeg tipper at tårnet er åtte til 10 m høyt. Så du kan tenke deg hva du vil ha sett uten tårnet. Ser tåka ligger nede i bygda. knøttlite bål, gadd ikke bruke kvistbrenneren i dag siden det var bålplass der. en del Trefall. Hadde med den minste øksa til Gränfors veier vel 300 gram, men gjør faktisk jobben! Stedvis mye trefall. Mer som måtte renskes Etter kunne du gå rundt. Hvorfor er det ikke innlagt strøm på Serveringsstedet Tverrsjøstallen, trenger bare en liten trafo fra 132.000 volt til 230 volt🤣 Dette ble rundturen. Ga beskjed til Jevnaker allmenning om trefallene. De må nok inn med maskiner i området her. Tåka lettet aldri helt nede ved Tyrifjorden i dag i følge ryktene.

Internett og sosiale media har overflod av nydelig bilder og flotte historier fra velykkede turer i naturen. Er jo det glansbildet vi liker å vise frem, og dette er fin motivasjon for selv å komme seg ut. Men; noen ganger går ikke turen som planlagt. Dårlig planlegging, utstyr som ikke holder mål, dårlige vurderinger underveis eller rett og slett uflaks. Synes dette også fortjener sin egen tråd, også for å lære av andre. Jeg hadde en slik i går, ikke noe alvorlig men det som skulle være en mikroekspedisjon med telting i nabolaget før rett på jobb gikk jo ikke som planlagt. Rusla i går kveld ned til sjøen for å finne en god leirplass (Ladestien ,for de som er lokalkjent). Fant ved hjelp av hodelykta en fin flat plass på gresset ved sjøen. Rent idyllisk der jeg lå og nøt månelyset før jeg ble dysset i søvn av bølgeskulp. Voknet så kl 01 av at madrassen flyttet på seg med jevn rytme. Forstod etterhver at det var vann, sjølsagt vi har jo flo og fjære. Ut å flytte telt, måtte vasse for å redde sko som var på vei til sjøs. Fikk ikke funnet igjen så mange av teltpluggene, men det fikk jo våge seg - teltet er jo tilnærmet selvstående. Sjekket at det var enda en drøy time til maks høyvann, og selvsagt var det springflo - tom årets høyeste. Så turde ikke å legge meg helt til å sove. Så kom det ganske så sterke vindkast, sjølsagt stod også denne på værvarslet. Da knakk telstangreperasjonen på lettvektsteltet mitt, etter skade som kom når jeg misbrukte teltet utenfor bruksområdet under tett snøvær i desember (forvøvrig annen kandidat til "mislykket tur"). Tenkte jeg skulle gi f.. og sove meg gjennom om dette, men telt som veltet mer og mer på siden og teltduk som slo i ansiktet så måtte dette ordnes. Måtte demontere teltet, og fant ut at dette mest sansynlig ikke ble bra uansett. Kapitulerte, gav opp og ryddet sammen teltet kl 04:30. Hjem og få noen få timer i senga før arbeidsdagen startet kl 08. Hadde annet å tenke på enn å ta bilde av svømmende sko og telt som holt på å drukne eller falle sammen, så desverre dårlig med dokumentasjon. Erfaring en nybegynner har lært seg nå; Hold avstand til sjøen, ta heller en plass litt lengre opp med noe dårligere utsikt. Sjekk værvarslel og ordne deg deretter. Ikke dra på tur med utstyr som ikke er ordnet og fikset i stand. Er det andre som også har vært på turer der dette ikke ble så vellykket som planlagt?

Vi tok tidlig helg og allerede torsdag var vi på vei til fjells. Fredagens vær var heftig og med en del nedbør og 29-31 i kasta ble til en koselig innedag. Lørdag var det bedre og vi fikk en fin 2-timers tur på 2 hjul. Og i dag, søndag var det altså helt topp. Tilnærmet blå himmel og lite vind og vi setter kursen mot Melbysfjellet. Okey, så du har ikke hørt om dette fjellet før; Ikke så rart, for det gjør ikke så mye av seg og er ingen tungvekter med "kun" 1127moh. Men altså, fjellet byr på flott utsikt til alle kanter, er sentrumsnært, i hvertfall vist du er på Beitostølen og kan skilte med tørre stier selv etter heftig regnvær. Vi velger grusveien opp lia og tar av på sti ved Grønåsen. Etter en stund er vi oppe ved Tutjernkampen på 1100moh hvor vi får utsikt mot Slettefjell og Mugnetind mot vest før vi stuper ned mot de 2 Tutjerna. Vi velger å gå om den sydlige delen av Tutjernet for å ta oss opp mot Melbysfjellet. Stien er litt bratt i starten, men er helt grei og vi ankommer Melbysfjellets sydlige del hvor vi ser ned på Tutjerna hvor vi var for litt siden Vel oppe på fjellet har vi vid utsikt i alle himmelretninger og mot øst ser vi ned på Olevatn og i det fjerne Svarthamaren og Skaget med sine 1685moh. i det fjerne Vi fullfører Melbysfjellet og tar oss ned den bratte skrenten til Tutjerna Vel nede blir det en kaffedråpa ved en fin bålplass ved tjernet før vi tar samme vei hjem.

Min hund Pippi fra en telttur for et par uker siden. 😊

Det ble bare tull med packgoat-forsøket i 24, og jeg fikk kun kjørt noen korte tilvenningsturer denne sommeren. Disse var mer eller mindre på gårdsplassen. Synd - kunne jo vært mulig å få noen sponsormidler fra Fjellsport nå som de har endret litt på profilen! Litt gøy at geita på bildet er kliss lik den jeg har kjørt tilvenning på..

Nytt forsøk på skogsfugljakt i innlandets skoger denne helgen. Litt sent ute i sesongen, og der jeg fikk flere gode sjanser første runde i september var det tilnærmet ingen gode sjanser denne gangen med fugl som tok til vingene lenge før jeg kom meg nære. Det er med god samvittighet at man etter sommerens langtur har en turstil som ligner litt mer overlanding/glamping over de siste turene. Det er noe litt spesielt og fint med å kjøre inne på "evige" grusveinettverk i skogen og kunne stoppe hvor som helst for leir og ha "alt" lett tilgjengelig i bilen, inkludert flust med tørr bålved. Et minus ved å pakke i IKEA-sekk og ikke tursekk er at man faller litt ut av pakkerutinene. Som for eksempel å pakke sovepose... Heldigvis har jeg en rutinert bror som tilfeldigvis hadde en ekstra sommerpose i bilen sin (T-Limit 0c). Jeg var motivert for å først prøve uten med det jeg hadde av ekstra klær, lakenpose (det husket jeg!) og et lite fleecepledd, men det hadde nok blitt kaldt med temperatur som bikket nesten under 0 på natten. Selv med soveposen og det ekstra tøyet frøys jeg litt på lørdagsmorgenen. Null fugl for helgen, men likevel en fin helg!

Ikke min hund, og jeg har lagt inn bilder av han før her for noen år siden, men kanskje på tide med et nytt. Rapp er kompis sin hund som finner ryper for oss de første par jaktturene om høsten mens rypene omtrent er umulig å få opp på ren støkk-jakt. Resten av høsten går jeg mye støkkjakt, men det er alltid en forøyelse å få noen dager med denne rype-skremmeren.... Her under en vel fortjent hvil

Dugnad i nærmiljøet et par dager. God trim, og uten hjelp vokser det igjen da det ikke er dyr her lenger. Det har vært en del tørke og det er gammel skog. Men her kommer det mye ned. Blir veldig vondt å gå her, uten å rydde stien. Første treet er ok, det i bakgrunnen krever en høststorm, eller dynamitt. De med kompetanse skal se på det. Flott utsikt. 4 minutter unna der jeg bor. Bacon på kvistbrenner til mat. IMG_2280.mov Artig å se ørret i et vann i nærheten. Men ikke lov å fiske her. CB639A80-0DC9-49C8-A980-D5FA06A1C21C.mp4 Ostesmørbrød etter twistmetoden, da har du håndtak og slipper å brenne hender. Turen som starter ved Sundvollen og går opp gamle Kleiva, for så å ta stien opp Nordkleiva, deretter 50 meter på Dronningveien og opp Tavledalen til Tavleskardet er trolsk. Anbefaler sterkt å gå opp, skal du ned trenger du nesten brodder. Retur via Kleivstua og ned Sundvollen. Prøver å være med å rydde noen km sti vært år.

Kanotur med speidere ved Dyrøya i Ålesund i går 30/10

Fikk et tips om en stein i Nordmarka som går under navnet Bukkebekksteinen, det måtte sjekkes ut. Link til en artikkel om steinen Den ser ut som en helt vanlig stein helt til du kommer inn på den. Når du har fulgt riktig scooterløype i et litt rufsete terreng kommer du til dette skiltet. Scooterløypa har fått hard medfart i vinter. Tenkte jeg skulle være smart å lage turen litt kortere, så gikk skauleis (dvs på kompasskurs) til ei hytte ca 800 meter. Tanken var at fra hytta var det sikkert en enkel sti å følge! Men både hytta og ikke minst ute huset var veldig sliten. Så det var ikke mye sti. Men fant en gammel vei etter hogst i området som jeg kunne følge ut. Fant nok et skilt fra den gamle Pilgrimsleden. Den er lagt om og er noen år siden dette var i bruk. Litt forsøpling etter min smak. Men fant et område med sjeldent store og veldig gode tyttebær. Ikke minst fikk jeg se tre store orrfugler på nært hold. Etter cirka 100 m til dukket det opp ei stor røy. Nesten på skuddhold med mobil. Gikk også en runde for å se etter trær som har falt over stien. Prøver å hjelpe Dnt littegrann med posisjoner. Det ble en artig runde og mye trim. Det har vært noen som har leika seg ved Kronprins utsikt. Er heldig - 4 km fra der jeg bor har vi denne utsikten.

Lokale forskjeller og miljø tydeligvis:her jeg vanker er ALLE super fornøyd med nyeste Monsen serien. Isak Løk derimot får du billig av meg. Selvgod fjott

Da har jeg vært på kino En film verdt å se IMG_3677.mov Mye fine bilder, mye kjent utstyr Måtte i bokhylla hjemme og se på boka jeg har. Signert også Filmen tar også for seg hvordan de (vi) med utforskertrang påvirker de rundt oss.. Så det å ha en Inreach eller lign betyr nok mye mer enn vi tror. Så filmen passer for de fleste 😊

Å skille tullball og skadelig desinformasjon fra ekte forskning er vanskelig selv for eksperter. Denne dokumentaren hjelper ikke. Den spiller på følelser og krydrer med fakta som være rett men de kan også være totalt feil. Det er da det blir farlig. Det som ofte misforstås i slike dokumentarer er populasjon vs individ. Det som gjelder for populasjonen dvs store folkemengder gjelder ikke for et enkelt individ. F.eks. for oss som individer gir 30 prosent reduksjon i hjertekar sykdom eller kreft null mening. Jeg som individ kan enten få sykdommen eller ikke, det er 50 / 50 for akkurat meg om jeg ikke er disponert med spesielle forutsetninger. Men om antall personer med hjerte kar reduseres med 30 prosent betyr at av de hundre som tidligere ble syke vil i dag kun 70 får sykdommen. Dvs at det er 30 som unngår å få denne sykdommen. Når vi snakker om millioner eller milliarder mennesker blir en 30 prosent reduksjon ganske mange mennesker. vaksiner virker på populasjon og det er dokumentert. Men effekten av en vaksine på et enkelt individ kan være noe helt annet. Noen kan få allergisk sjokk. Dette vet man og derfor må man sitte igjen noen minutter etter man har fått vaksine. De fleste som får sjokk får det i løpet av minutter og da kan man behandle. Hos noen få virker ikke vaksinen men siden flokken altså alle er vaksinerte har ikke det så mye å si. Men sykdommene er like ulike som vaksinene. Det er derfor ulike regler for ulike sykdommer. les historiene om barnesykdommene! De var svært alvorlige og hadde enorme konsekvenser for populasjonen og det enkelte individ. Hør på legen er råd nr 1. dyrene våre får også vaksiner som virker. Kennelhoste og mye annet. Å forstå vaksiner krever kunnskap om kroppen og spesielt immunsystemet vårt. Dagens nye vaksiner er fantastiske og det kommer stadig nye som kan hindre mye lidelse. Vaksiner mot kreft er et kjempeeksempel. Kreft er lidelse x 100 for pasient og familie. hør på legen ! Det kan ikke gjentas for ofte! tore

Tok en fin tur idag opp til Rindanuten på sine 483 moh og vi befinner oss i Vindafjord. Var heldig med været og ikke så heldig med terrenget, mye vått og gjørme opp til Rindanuten. Det store fjellet i bakgrunnen er akslandsnuten 821moh. Jeg var der i fjor og helt magisk utsikt utsikt over Vindafjorden/Krossfjorden Ølmedal camping. Her ser du ei lita bygd imsland. Imsland er bygda som ligg lengst aust i Vindafjord, på grensa mot Suldal. Her bur 304 menneske, med smått og stort.

Ny dag, inkl overnatting på DNT-hytta på hjul. Konemor i mørket Morgentåke var i ferd med å komme. Yr var ikke helt på lag fra morran. Men klarnet opp. Mørkgonga som var turmålet ble borte i tåka. Kaffe med den utsikten blir aldri feil! Liten ovn - se på fyrstikkesken Meget flott utført hytte, bortsett fra vedkommende som lager hull til pipa 😂 - Tipper det mangler et beslag. Laget klart opptenning til nestemann. Reservatet Vi gikk ikke opp selve Mørkgonga- har blitt ekkel på toppen. Det ble Skardsveien. Flott og bratt. Den utsikten- det klarnet opp! Is på pytter Opp til Gyrihaugen på 682 moh. Utom Mørkgonga Den utsikten Lav sol Så ned på hytta som ligger på ca 280 moh. Det ble en bra runde og 580 høydemeter. Jeg brukte staver på vei ned. IMG_3325.mov IMG_3359.mov IMG_3373.mov dji_fly_20251017_114334_0070_1760712376773_quickshot_beautify.mov

Dagstur i dag. Har gått langs skinnegangen på Tinnosbanen fra Notodden til Tinnoset. Ca 21 km på pukk og glatte sviller var et H...., men likevel fornøyd med turen. Spesielt artig at "Storegut" lå til kai på Tinnoset. Fikk testet den nye Durston Kakwa 55 (som passer akkurat) og er fornøyd. Hadde med utstyr til evt overnatting, så vekta lå nok på 12/13 kg. Kommer en liten sak på YouTube når jeg får ordnet med det.

Nordmarka utenfor Oslo har fått mye vindfall i noen områder, vi gikk Kleivstua til Sørsetera etter «Amy», for å se på skadene. Roten inni! Da gikk vi delvis den blåmerka stien, men det blei for rufsete så vi gikk skiløypa og veien ut. Så ble det rast på Sørsetera, og vi gikk veien ut igjen. Ruta. Store vindfall. Mye tørt som ikke tålte vinden. IMG_2921.mov Litt film Naturen hadde lagt denne over stien/skiløypa! Som et symbolsk tegn. IMG_2917.mov Veldig viktig at du vet hva du gjør når du går i slike områder og er det det minste med vind, hold deg unna. Det er maskiner som trolig tar det meste i skiløypene. Men det er snakk om ca 50 trær på 3 km, bare på ei løype. Så lysløypa og de blåmerka løypene tar det nok tid før blir ryddet. En del er i vernet områder også.

Utslått etter en dag i marka! Tore

Det ble mest rusling etter rypa i overkant av furuskogen i helgen, men rakk et par timer bak kamera ved en nøye utvalgt stubbe i håp om at noen av kråkefuglene ville stikke innom. Det ble et kurant bilde av hver av dem:

Kort men magisk fjelltur

Denne får man ytterligere 20% på i dag og i morgen, om man er medlem.

Aftensol over Saltenfjorden.

Emnet er langt utenfor temaet for dette forumet og det stenges.

Du lever i det minste opp til navnet ditt. Men kan vel nå som du har kjøpt deg skogsbidé legge til "fresh fjellræv"

Dette tror jeg er svært individuelt, men for min del forløper det oftest slik; - de 2-3 første dagene savner jeg min kjæreste og hundene( som jeg ikke har med på de lengste turene 2-12 uker). Deretter går savnen over. - etter ca 10 dager blir jeg folkesky, hvis jeg ser folk, røyk, samer på atv'er eller hva det måtte være av folkelig aktivitet , gjemmer jeg meg til " faren" er over eller sniker meg bort. Akkurat som om jeg ikke vil bli "oppdaget/ sett". Dette er ett merkelig fenomen, som jeg har drøftet med en veldig kjent eventyrer, og han har det akkurat slik han også. En gang gjemte jeg meg, bak en stor stein, men hunden til samen fant meg og begynte å bjeffe, eieren kom til, tittet over steinen, og " lurte på om han kunne hjelpe meg med noe".

Ny dag, nye muligheter- Hvordan ser det ut i lokalmiljøet etter «Amy»s herjinger? NB - Vær ekstremt forsiktig og ha kunnskap om du skal gå i områder med vindfall. Du må vite om hvor du skal smette inn. En del knekk og vindfall Store krefter har vært i sving, trolig rundt 24 m/s i kasta med fra uvant vinkel. Hyggelig med dyr! Ble mange turer vekk fra stien for å unngå trær. Store krefter. Det er to verneområder her. Mest vindfall ved skolen, og stiene gjennom her er skolevei for en del. Her gikk jeg. Litt film og bilder. IMG_2636.mov Litt krigssone. Mot jorde lå buskene på rekke og rad Dårlig festet i bakken «Hemmelig hytte» laget av barn Et sted stengt. Du kommer rett i på en gård. Vernet Sti som ikke er i bruk lenger - mer et dyretrokk Hi usikker på om det er Grevling eller rev? Meldugg Noen har begynt å renske for å komme frem til sin eiendom. IMG_2672.mov Litt film Sperret av ved skolen Mer omvei. Rotten inni. IMG_2679.mov Ble en runde rundt også her. Panser - Kan det være til en Opel blitz - typisk Opel blå! IMG_2685.mov Høstfarger Hadde en gratis burger som måtte brukes opp før den første. Så det ble sein lunsj 🥳. Sulten er en god kokk!

Tell me about it. Kjøpte dunpose til datteren her for en stund siden (var bare dame/korte varianter på tilbud), med en plan om at guttungen kunne få min gamle dunpose jeg nylig hadde kjøpt meg en som var litt lettere. Så gikk det en stund og så var det plutselig veldig god pris på dunposer på XXL - og tenkte det var sikkert greit og mest rettferdig at begge hadde ny dunpose. Vel, da jeg skulle prøve å finne ledig hylleplass på utstyrsboden til den siste, så oppdaget jeg at jeg allerede hadde kjøpt ny dunpose til begge. Kan ikke skjønne annet enn at jeg må handle i søvne av og til? Bruttern har hjulpet meg absurd mye med div hus-prosjekter i høst, så ingen tvil hvor den multitoolen havner. Og jeg er 99% sikker på at han ikke har noe lignende fra før

Er du I tvil, er du ikke i tvil. Er et uttrykk vi bruker på jobb mye. Som redningsmann vil jeg si at dette er en klok avgjørelse. En ting er å skuffe vennen din, men hvilke tanker gjør du deg for eventuelt redningspersonell som må komme å bistå om noe skulle skje i dette uværet? Det er en grunn til at det meldes denne type vær, og at de anbefales å være hjemme. En ting er at man kanskje har utstyr som tåler det, eller man er verdensmester på å vandre i fjellet. Men om, hvis, hva det skulle skje noe. Så risikerer man å ikke få hjelp for det ikke er flygevær eller at redningsmannskaper ikke anser det trygt å komme fram til stedet. Bruk fornuft!

Jeg merker det er høst og at kroppen ikke ivrer like tungt etter å komme seg tidlig ut å lage eget innhold. Da merker man at denne type innhold passer veldig godt til morgen kaffen 🤌🏻 Som du skriver, Youtube er ikke lett, som alt annet her i livet. Ønsker man å lykkes med noe så er hardt arbeid og små høydepunkter det som bør være motivasjonen. Gjør man det for feil grunner vil det skinne gjennom og publikum merker det. Jeg har selv holdt på å 5-6 år nå. Har lagt ut nesten 200 filmer og har ikke tall på hvor mange filmer jeg har laget som ikke er blitt lagt ut. Jeg finner ekstremt stor glede i å formidle og dele mine historier. Også er det prosessen med å lage de som fenger noe helt enormt. Alt fra å filme, til å sy det sammen i redigering etterpå. Jo mer jeg lærer jo minder nisje har jeg lyst å låse meg til (om det gir mening) Alltid et nytt spennende prosjekt som dukker opp jeg ikke helt klarer å slippe taket på før det blir ferdig film. Det å lage filmer på YouTube har åpnet en helt ny verden, gitt meg muligheter jeg bare kunne drømme om og latt meg møte folk jeg ellers aldri ville møtt. Fått nye venner, lært noe helt enormt om meg selv og andre. Men det som kanskje har gitt meg mest, er alle de utrolige historiene som finnes der ute, som aldri får en stemme i dagens samfunn. Det er spennende syntes jeg. Fotografen i meg fikk helt oppheng i en frame fra siste video. Jeg hadde nok valgt denne som thumbnail på den filmen 👏🏻 Fortsett med det du gjør, jeg har stor glede av filmene du lager.

Høsten er en fantastisk tid i naturen. Bare synd den er så kort...

Merkelig, jeg hører fra barn ned i 8 års alder at de synes Monsen og nasjonal parkene er " kult". Foreldrene bekrefter at barna sitter helt i bobla. Samtlige venner, familie og friluftsfolk jeg møter gleder seg allerede til neste sesong. Gi det en ny sjanse, det blir noen heftige episoder på nyåret. Håper de faller i smak.

Rekker innom furuskogen innimellom også:

Kortreist fredagstur i en nærliggende skog på Sunnmøre: Reise litt tidlig fra jobb (14:30) Ta med alt man trenger til å lage chili con carne med hjort. Henge opp fellespresenning, Henge opp køya, Sanke ved, Koke opp vann, Drikke kaffi, få på gryta på kok, nyte pyroterapi og ha det kjekt med fine folk mens gryta putrer, Ete, prate, Pyroterapi. Sove. Stå opp, fyre bål, Koke vann, drikke kaffi, pyroterapi, pakke ned, reise hjem Ankomst hjemme 13:00 lørdag. Masse helg til overs som kan nytes med familien. En måned til neste gang. Fredagsmodellen ruler!

Søndag 14. september Startstedet for denne turen var Fjellshotel Bord 1358 moh i Zwischbergen i Simplon-området, tilgjengelig med bil/kollektivtransport fra landsbyen Gondo. Bortsett fra meg var det bare to andre turgåere som overnattet, men en stor gruppe jegere, ettersom jaktsesongen nå er i gang: Man. 15. september Tilbakeblikk nedover dalen fra hotellet: Oppstigning av det ville og avsidesliggende Zwischbergental: Dagens destinasjon er Rifugio Andello 2061 moh, som ligger i Italia på den andre siden av denne åskammen. For å komme dit må jeg krysse Passo d’Andello 2418 moh: Nok et bilde av det ville Zwischbergental. Den grå stripen er ikke en vei – det er elveleiet: Nærmer meg passet: Tilbakeblikk ned Zwischbergental: Nesten fremme! Gjorde det! Passo d’Andolla 2418 moh. Venstre fot er i Sveits, høyre fot er (for det meste) i Italia. Den lille runde metallpinnen i steinen er selve grensepunktet: Nærmer Rifugio Andolla: Nesten fremme!