Vinnerliste

2 turer på Gautefall, 18. og 26. Oktober. Samme rute på begge turene, som er på ca 25km og tok i overkant av 6 timer. - Har kombinert to ruter jeg har gått før. Starter ved Felehovet Sør og går via Bleka hyttefelt og mot toppen av skitrekket til skianlegget, så til Nonsåsheivarden, Store Øyvatnet, så tilbake mot Reinsvatn og til slutt Reinvassnuten og ned igjen mot Felehovet Sør. - Neste år vil jeg prøve å gå denne ruta, men i tillegg gå fra Reinvassnuten og ta turen via Stolsvassnuten og Austre Breilidvatn. - Turen Lørdag 18. var med frost på bakken, og ble en "bli kjent"-tur. Søndag 26. var mer av det fuktige slaget etter mye regn dagene før, men med fint vær og litt mer rolig tempo med pause i hengekøya. Men pga mye vann, så var deler av stien rundt Reinsvatn under vann, og flere steder rant det godt i elver og bekker. Hele, eller av denne ruta kan anbefales, og har ingen spesielt tunge motbakker. Er mange fine plasser å ta pauser på, spesielt nede ved Store Øyvatnet, og området rundt Holmtjenn og Store Daltjønn. 18. Oktober: Flasketjønn: Utsikt ned mot Holmvann og Hellersvann: Pause ved Holmtjenn: Utsikt fra Reinsvatn og opp på Reinvassnuten: Reinsvatn sett fra Reinvassnuten: 26. Oktober: Gapahuken ved Store Daltjønn: Store Daltjønn sett fra høyden man ser over gapahuken på forrige bilde, med Reinvassnuten i bakgrunnen: Ved Holmtjenn: Nonsåsheivarden: Pause ved Store Øyvatnet: Reinvassnuten sett fra Reinsvatn: Reinsvatn sett fra Reinvassnuten: Mye vann i "bekken" der vannet renner ut fra Reinsvatn:

Takk for det! 🥰 Nå skal det sies at jeg er på hjemmebane. Har jobbet ti år som nasjonalparkforvalter, og skifta til reindriftsforvaltninga i fjor. Da er det snakk om tamrein. Jeg skal faktisk holde foredrag på torsdag om akkurat denne problemstillinga på en nasjonalparkkonferanse i Saltdal: https://www.nordlandsnaturen.no/velkommeninn2025/ Et av hovedpoenget mine i det foredraget er at: areal blir nedbygd: --> rovdyr og rein må sameksistere på et mindre areal --> friluftslivet mister også arealer --> interessekonfliktene i de "uberørte" arealene øker --> hvordan legge til rette for både friluftsliv og reindrift? Der friluftslivet og allemannsretten stort sett alltid overstyrer reindriftas interesser (viser konkrete eksempler), har vi kanskje kommet dit at man må gjøre noen kompromisser. Så slipper vi å komme dit som tråden egentlig handler om. Alle trenger ikke å være overalt hele tiden. Kanskje er det helt greit å stenge en fjellvei i to uker i forbindelse med høstslakt? Den vil fremdeles være åpen 50 andre uker i året? Kanskje er det greit å legge ned eller om et par stier, mot at de som blir igjen får bedre tilrettelegging og kvalitetsløft? I våre områder er det ganske beskjedent brukte stier det er snakk om. Kanskje må man la være å preparere skiløype når det er låste beiter og beitekrise? Og så kan man preparere de igjen når reinen har forflyttet seg til et annet område/beitekrisen opphører? Det er veldig mange slike saker, der friluftslivet til nå har gått foran, men der man sammen kan bli enige om løsninger som fungerer for alle parter?

Takk! Først og fremst må jeg berømme din sylskarpe sarkastiske tone. Du behersker den på en fantastisk måte Dette var ikke ment sarkastisk! Nå som hele 125 av 25 000 km sti legges ned, blir det nok umulig å ferdes i naturen på de gjenværende 24 875 km med merket tursti. Og hvordan i all verden skal vi komme oss ut i naturen når det bare er 595 DNT-hytter igjen Nå er antall fredede rovdyr, som jeg antar det siktes til her, på et helt marginalt nivå i Norge. Det er svært lite rovdyr i områder med villrein. Av de 39 ynglende jervetispene vi skal ha i Norge, skal ingen av disse være i Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Buskerud, Vestfold, Østfold, Oslo og Akershus. I all hovedsak skal alle jerveynglinger være fra Trøndelag og nordover. Her er oversikt over ynglingene forrige vinter, og de prioriterte jerveområdene i Norge. Reinheimen, Breheimen og Jotunheimen er berørt, med svimlende 5 ynglinger. Bjørn skal bare være i Hedmark, og nordover. Ulv skal bare være i en begrenset ulvesone i sørøst Norge. I teorien er det bare gaupe og kongeørn som "fråtser" i reinsdyrskalver fra villrein, men også der er bestandene små innenfor villreinområdet i Norge. At ferdsel og aktivitet fra oss mennesker utgjør en større inngripen i fjellheimen, der bestandene av rovdyr er så marginale, er logisk men om det er forsket på vet jeg ikke. Men ja, også rovdyr vil ha en inngripen på bestand av villrein. For helt fritt er det ikke. Så kan man jo gjøre et naturetisk valg, utrydde rovdyrene, eller legge ned 100 km sti? Hovedårsaken til at vi fremdeles har rovdyr i Norge er at vi forpliktet til å ta vare på "visse dyr" gjennom Bernkonvensjonen. Husk at både rein og rovdyr er "lysskye" dyr, og jo mer menneskelig aktivitet det blir i et fjellområde, jo mer presses disse dyrene sammen på andre områder, og man får høyere predasjon på rein enn mindre byttedyr som hare, rype, smågnagere og dyr som ikke har samme frykt for mennesker. Problemstillingen du legger frem er ikke enten menneskelig aktivitet eller rovdyr. Det er både og, samtidig som de forsterker hverandre. Men as we speak jobber et ekspertutvalg med å se på forholdet mellom Bernkonvensjonen og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter blant reindriftssamene: https://www.regjeringen.no/no/dep/kld/organisasjon/styrer-rad-og-utvalg/midlertidige-rad-og-utvalg/ekspertutvalg-som-skal-utrede-norges-forpliktelser-overfor-rovvilt-og-reindrift/id3082020/ kanskje får man mer faglig innsikt i disse spørsmålene når de har lagt frem sin rapport?

Eller -Et vidunderlig år for padling!- ... som heldigvis ikke er over. Kjapp oversikten over årets utflukter på vannet, så langt, forhåpentligvis er det flere muligheter igjen. * er enten helt nytt området/strekke, eller ny del av et et kjent området som Vansjø og Øyeren). Kjører ikke bil, men liker kollektivt, og eventuelt en taxi, som til Feiring, eller helt nord-øst i Vansjø. Kanskje noe av dette kan være til inspirasjon..... om noen ønsker bilder, kan jeg dele Google-disk-link fra de respektive turene, send privat melding. 22.03 - Enkel liten tur fra Vaterland ned mot Ulvøya, Langøyene og opp gjennom Tjuvholmen til Aker Brygge 06.04 - Minitur fra Drøbak til Håøya for å ekspedere litt med en turvenn. 03.05, - Starta på Vulkan, ned Akerselva, padla inn Alnaelva under Ekebergåsen, ut på fjorden igjen og rundt Nakholmen, gjennom Tjuvholmen, og bort til baksiden av Munchmuseet 11.05 - Skjerva, Skjellbreia og Våja på Hadelandsåsen med en turvenn* 31.05 - Sværsvann, Bråtatjern, Setertjærn og Rolandssjøen, Øst og Sørmarka* 12.06 - Årnes til Sørumsand, og med det har jeg tatt hele strekket fra Skarnes til Fetsund (eller faktisk til Gansvika og Årnestangen.* Har tatt fra Rånåsfoss to ganger før. Og legger man til at jeg har tatt strekket fra Eidsvoll til Årnes, og Sand i Odalen til Skarnes (to ganger). Begynner sporet i BaseCamp å bli langt.. Har sjekka ut en fint sted å sette ut båten mellom Kongsvinger og Skarnes, så skal sjekke ut fra Kongsvinger til demningen på vei mot Skarnes. 18.06 - Slattum til Tangen sør for Lillestrøm. Skulle egentlig starte på Bjertnes, men for lavt vann, kombinert med at der jeg har pleid å sette ut var grodd igjen… ble det buss til Slattum. Tatt maange turer på Nitelva i ulike varianter. 11-12.07 - «symbolske» miniturer på hytta ved Kynna 19.07 - Feiring til Eidsvoll, med mye attått* Taxi fra Eidsvoll til Feiring, ri på kose-medvindsbølger til Minnesund, og masse kule evjer/jungelelver på vei ned Vorma. 20.07 - Øyeren. Starta på Skøien, og over til østsiden, og inn alle tilsig så langt det gikk. Skikkelig kult. Vestover igjen, og innerst i vika til Børter E-verk.* Har tidligere tatt fra Sandstangen til Solbergfoss (med en sveip rundt på Øyeren på veien, ned til Gansvika fra Borgen bru, og to turer i Naturreservatet, samt til Årnestangen) 24-27.07 - Setten og Mjermen* Fire herlige dager med båt og køye. Tips fra bekjent som henta meg på Bjørkelangen, og kjørte meg tilbake dit. Tok hele «skiten», med masse koseloffing underveis. 10.08 - Tredje besøk på Rømua, på ulike turer, denne gang med turvenn, starta på Hammeren. Planen var å ta solo ned til Fetsund og fyre opp primus der, men vinden ville ha meg til Sørumsand. Skikkelig kule medvindsbølger. 15-17.08 - Nordmarka «not-so-classic». Gjerdingen-Tverrsjøen-langs Pershusfjell-Katnosa, Vesle Sandungen-Fyllingene-Bjørnsjøen-Rott/Gåsl/Øyungen. Gjerdingen og Fyllingene eneste nye vann. Veldig lav vannstand, i tillegg var Fyllingen nedtappa.. måtte bære rundt brua mellom dem. Ville gjerne loffe litt rundt på Fyllingene når teltet var slått opp, men blåste ganske mye, så da gikk jeg opp på Kikuttoppen i stedet. 06-08.09 - Vansjø-Moss* Starta helt oppe i nord-øst, fikk med de tre elvene som renner inn så langt det gikk, Tredje overnattingstur på Vansjø, andre gang inn til Moss. 17.09 - Liten etterjobbstur på Lut og Nøklevann 21.09 - Fra Vaterland, runda Søndre Skjælholmen, opp til Gressholmen, og i land på Malmølya 26.09 - Halv dag på jobb. Starta på Aker Brygge, bunna Bygdøykilen, i land bak Munchmuseet 27.09 - Hobølelva tur/retur Bjørnerødvannet med en turvenn. Ca 6 opp, før vi snudde. Jeg kune gjerne tatt mer, men turfølge måtte hjem. Brukte begge båtene mine. 17.10 - Sandvika til Vollen i Asker. Vært en god del inne fjorden der. Prøvde meg på en tut til Slemmestad i fjor, men det begynte å blåse opp litt, såp måtte da i land på Konglungen. 26.10 - Bruelva og Langen og til Våg. Klassiker, sjette tur her i en eller annen variant. 27.10 - Sjølyst-Sandvika, tok på yttersiden av Ostøya. 31.10, - Vaterland, inn i Ekebergåsen igjen, dobbel hodelykt denne gang, rundt Gressholmen og inn til Sjølyst 02.11 - Vaterland, langs kaia til Tjuvholmen, Dyna fyr, og inn til Munch. Legger ofte opp til å ta padlepauser for rusle rundt på øyer, eller opp til topper etc. Liker også å loffe rundt når jeg har slått opp leir på overnattingsturer. Siste turene har blitt ren padling, da jeg må la beina få hvile seg litt. Pleier å si at ved siden av kåken, er packraft noe av det beste jeg har investert i.

Forrige sesong kappet og sydde jeg Fjellpulken Tentbag 200-teltposen min 60cm kortere. Jeg knekker teltstengene i 3 korte deler istedenfor 2 for å holde teltrullen godt innenfor pulken, og jeg liker en litt mer kompakt rull på toppen av pulken generelt. Etter kappingen veide Fjellpulken-posen fremdeles 414g. Ganske mye for funksjonen sin egentlig, selv om den på alle andre måter fungerer bra. Optimalt sett skulle bunndiameteren på posen vært en del mindre. Med noen meter DCF liggende fra tidligere ambisjoner og bestilt oppdrag fra @ole_brum / Aust Gear ble resultatet en veldig snasen løsning på 118,7g, tapede sømmer og kompakte mål som passer meg mye bedre. Det skal vel godt gjøres å få det noe lettere. Spent på å prøve ut i felt! Førsteinntrykket er i hvert fall meget bra.

Tenker først og fremst gratulerer til villreinen og til et litt "villere" Hardangervidda. DNT kunne gravd mye dypere enn dette for øvrig. 👍

Jeg er enig i at Barents Snota høres ut som det trådstarter er ute etter. Jeg kjøpte mitt brukt i juni, og har valgt det for alle soloturene med hund i sommer/høst (~10 netter vil jeg tro, så ikke all verdens erfaringsgrunnlag). Jeg er egentlig ikke så opptatt av store fortelt, men ble positivt overrasket over hvor fint det er å bruke forteltet som en slags «gapahuk» på dager med litt for dårlig vær til å sitte ute. Og den store sideåpningen gjør at man kan ligge inne i soveposen og nyte utsikten hvis det er kaldt👍 Jeg har hovedsakelig brukt mitt over tregrensa i Nord-Norge, og hvis jeg skal si noe negativt er det at det kan være litt vanskelig å få til en veldig god pitch når underlaget er ujevnt. Men teltet står godt i vinden (jeg var ute i det når restene av stormen Amy kom opp hit til oss, og da var det jevn ganske sterk vind med kraftige vindkast, selv om Amy så klart hadde spaknet betraktelig før den traff her. Teltet stod fint hele natta, men det var en del bråkete blafring. Der kunne jeg nok etterstrammet barduner bedre, men jeg var så trøtt…🙄). Utsikt fra teltet: Bruker forteltet som «gapahuk»/ly en regnværsdag:

En liten runde innover Simskardet og Biseggskardet. Vinteren lar vente på seg i Børgefjell. Håper nå på skikkelig frost før snøen legger seg. Synd at når terrenget blir finere må man snu - om man da ikke har med telt. Korte dager. Fortsatt fint barmarksføre- og det frister med ny tur inn i mer sentrale områder av nasjonalparken.

Jeg savner egentlig 1000 års planlegging i Norge. Hvilke områder skal for en hver pris ikke utbygges! Vi ser jo at hver enkelt kommune bygger ned, men få ser helheten. I små kommuner er det ofte koblinger mellomrom utbygger og de som sitter i kommunestyret. Her er det jo slik at renovering av alt eksisterende kraftverk kan påvirke strømproduksjon i utrolig stor grad uten at mer natur blir nedbygd, men det lønner seg ikke økonomisk… Den er jo ikke hytter i praksis men fritidsboliger med full infrastruktur. Bor selv slik til at køene til /fra hyttene i fjellet blir enorme store. Uten hyttetrafikken hadde veien også vært store nok…

Da ble det ny tur, i nærområdet. Måtte til Hønefoss for å handle inn flyttekasser. Og like ved handlesenteret er det et flott turområde. Her har jeg noen stier som jeg ikke har fått registrert at jeg har gått. Plan var å få gått de sorte stiene. Her har jeg både kappet stubber og kjørt opp skiløyper. Mulige veivalg Så kom jeg inni området hvor Amy har herjet. Det er stedvis gater hvor vinden har fått tak. De har blitt laget dyrka mark, så plutselig får vinden tak på nye steder! Planen var og trene på å måle ut avstand ved å telle skritt, men det systemet fikk kjørt seg med så mye omveier.. men god trening! Gran er mye verre å passere enn furu. Plutselig er det helt uten noe trefall Her var stien blitt til nydyrka mark. Men høye furuer som står på «elvebunn» har dårlig fundament. De blir bare revet rett opp. Traff på noen or-poster også. Litt utsikt mot Storelva. Her var stien vekk etter hogsten. En barnehage har uteplass i området. Her var turgåere ikke velkommen Fikk gått opp det meste. Må si at retningspila i Topokart - Norgeskart på tur som @Ivan Lé Hjelmeland har laget, gjør at du kan navigere utrolig raskt! 4.3 km/t med mye navigasjon og trefall er meget bra i min målestokk. Legger ved litt bilder har hvor jeg har gått lokalt oversiktsbilde Rundt heimen Med Appen har jeg kontroll på hvor jeg har gått, og bør gå.

Når stigane er fjerna frå turrutebasen (https://kartkatalog.geonorge.no/metadata/turrutebasen/d1422d17-6d95-4ef1-96ab-8af31744dd63), forsvinn dei som merka stig frå kart-appar, online-kart og nytrykk av fysiske kart etter kort tid. Sjølve stigen vil fortsatt vera der i lang tid, men bruene vert fjerna og dei raude T-ane vert ikkje vedlikehaldne og vil falme bort med tida. Og heile poenget med å redusere tilrettelegginga i sårbare område, er at trafikken vert mindre, sjølv om kven som helst fortsatt kan gå kvar dei vil. Merka stigar og skiløyper er (skremmande) effektivt for å styre trafikken. Basert på turrapportar på dette forumet, ser det ut til at også ein stor del av dei som ligg i telt, vel å følge dei merka rutene.

Har fått testa LY-1 4 netter Relativt vindstille med temperatur fra +2 til -14, samt i underkjølt regn med 10 - 20 m.m nedbør. Må si teltet sto til forventningene. Overraske hvor god ventilering teltet har, dette merkes godt når du fyrer med primus og det ikke blir helt badstue der inne. Selv med koking av vann og noe vanndamp, opplevde jeg ikke nevneverdig kondens eller rim på innerteltet. Det lille som samlet seg der, forsvant etter par minutter med fyring av primus. Våkna opp lørdag med rundt 10 - 14 minus. Det var relativt vindstille med 2-3 m/s vindkast. Innerteltet holdt seg relativt tørt samtlige 4 netter, selv om teltet ble slått ned og tatt opp opptil 2 ganger i løpet av turen. Innerteltet er lite, men det var nokså behagelig å oppholde seg der, spesielt med å sitte på teltstol med støtte i ryggen. Du kan enkelt sitte i stolen med fin plassering av primus, enkelt snu deg og hente ting og tang i forteltet bak deg, samt enkelt kunne regulere begge luftelukene, som du også kan rulle ned for å titte ut. Noe du kan gjøre fra sitteplassen uten å måtte anstrenge deg. Dette er luksus når du er på tur, synes jeg. Eneste minuset jeg fant på teltet, var at jeg synes glidelåsene er litt "hard" å ta opp ned. Kunne tenkt meg hatt litt større og bedre glidelås. Spesielt når det er fuktig og dette fryser til is. Ellers følte jeg at de tekniske detaljene og løsningene er gjennomtenkt, Ikke bare satt opp, fordi det er en god ide. Gleder meg til å teste teltet på vinterføre.

Hvis man snur litt på flisa og tenker seg et samfunn uten villrein og uten samer - hva vil skje da? Jeg tenker vel at storsamfunnet (som like gjerne er en kommune med dårlig økonomi) da vil ta seg enda mer til rette med enda mer hyttebygging og tilrettelegging med veier og kraftverk og skianlegg og vindturbiner i de siste villmarksområdene vi har. Det er jo alt nå kommet et visst press på å få opphevet vern (kraftutbygging) og det som var en sannhet i går trenger ikke være en sannhet i morgen.

Hele poenget med verneområdet er vel å begrense menneskelig ferdsel? Da er det hensiktsmessig å ikke tillate scooterkjøring. Om det igjen fører til færre turister i området så forsterker det effekten av vernet, altså noe positivt. Selv har avstanden til redningstjenesten aldri vært noe jeg har tenkt på før jeg leste denne tråden. Å ha tilgjengelighet av redningsmannskap inn i risikoberegningen sin når man legger ut på tur mener jeg blir helt feil. Da er man langt utenfor det som er akseptabel risiko.

Dette er bare ren bullshit fra Røde Kors fordi de i praksis ønsker å fortsette som lovlig snøscooterklubb. Røde Kors trenger ikke lokalkunnskap for å kunne kjøre inn i et område for å redde noen vinterstid. De har mer enn nok kunnskap ut i fra kart og eksisterende erfaring til at de fint kan vite hvordan de skal navigere seg gjennom områdene. Det er ikke så vanskelig å vite hvilke ruter som er trygge eller ikke når man planlegger turene. Og da sier jeg ikke at det ikke trengs noen som helst erfaring, men per dags dato har de mange nok folk til at de har all erfaringen de trenger i mangfoldige år fremover. Så at de gir seg på dagen er utelukkende for signaleffekten sin skyld. Hadde de kommet med dette om 5-10-15 år, og sagt at nå er det ikke trygt lengre for vi har ikke lengre folk med nok erfaring til å holde på, da hadde jeg kanskje sett poenget. Men at de skal gi seg allerede nå, i 2025/2026 sesongen fordi det ikke er trygt? Det tror jeg ikke på i det hele tatt. Dette er bare for posisjoneringens skyld.

Villrein og tamrein er same art. Om den er vill eller tam er i bunn og grunn eit spm om kor lenge dei har vore "domestisert" i form av fôring m.m. Så kan ein jo trekke det faktumet i den retning ein vil, alt etter kva standpunkt ein er interessert i å bygge opp under, og nyansere det sjølvsagt. Eg synes det er eit faktum ein bør ha med som eit grunnleggande premiss i diskusjon om rein.

For å være vennlig: en oppskrift: 500g mjøl halv hvete, halvt fullkorn av en type. Kan også være den kjente 40/60 % blanding 1 tsk bakepulver 1 tsk salt ca. 2 kopper skumma kultur så'n etter gehør og mjølkvalitet. På tur erstattes med tørrmelk + vann. samles til 3-5 cm tykkelse, eller i form, stekes ca 40 min, v 200 C På tur har jeg eltet deig i plastpose for alt ikke skulle bli totalt klissete. ( kremfløte kan på tur bli til "bikerkrem" ved å ha kremfløten og noen mynter, gjerne med hull og riste lenge og iherdig. Jeg bodde et halvt års tid i Dublin og fikk sådan ferskbakt hver morgen!! Smaker litt nøtteaktig! Kan vel med fordel bakes i en "omniovn" eller gryte på tur. Elgen

Veldig fornøyd. Det er blitt go-to teltet mitt for solo-turer i barmarkssesongen nå. Highlights er: Veldig værsikkert, og blafrer lite i mye vind Veldig god plass og romfølelse i innerteltet, samt forteltet Liten total "footprint"/Lett å finne egnet teltplas Jeg hadde gledelig betalt vesentlig mer for teltet om det hadde hatt en litt bedre kvalitetsfølelse i innerteltet. Der synes jeg fargen og enkelte detaljer som glidelåsen og dragerne i dør-panelene osv. kunne vært litt bedre. Det er et lite irritasjonsmoment noen ganger at man må bruke to hender for å effektivt åpne eller lukke dørpanelet. Bunnduken i innerteltet liker jeg dog godt. Den er ekstra tykk og robust, ikke så ulik bunnduken i Keb-serien til Fjällräven.

Nei takk.. (Slettet. Blir vel bannlyst om jeg lar det stå..) Når forflytningen, det nomadiske blir mekanisert mister praksisen sin kulturelle legitimitet for særrettigheter. Når det ikke er balanse i virksomheten og naturens evne til å komme seg igjen er alle argumenter borte. Det er samisk kultur som skal bevares, ikke reineires kapital og følelser. Dette bør ikke være kontroversielt, men på en eller annet måte er det blitt slik.

Teltet har ikke akkurat en konstruksjon jeg ville vært så bekymret for snøtyngde akkurat (veldig ikke-reell problemstilling egentlig imo). Jeg ville brukt teltet først og vurdert derfra om du egentlig trenger noen forsterkning overhodet. Teltet skal være relativt vinddyktig ellers. Hvis du uansett skal forsterke, men ikke forsterke alt hadde jeg forsterket tverrstanga som holder forteltene ute. Om tverrstanga kneler sitter man igjen med en ganske sårbar rett tunnelside med stor vindoverflate. Stengene i andre retningen har man i hvert fall to stenger å spille på.

Hittat en gång i en container på en tapp för återvinning (nu är dessa låsta) Gastub punkteras med nål i den blå behållaren tilv i Frankrike. Testade att lägga i frysen över natten ca 20-30% propan startade nästan direkt,även provat när låg i bilen i ca -10 gr över natten och tinat snö till The vatten,satt på det när jag skulle packa bilen och tog säker ca 20-30 min före ca 3 dl var drick varmt. Även testat den AL flaskan med ca 100% butan till att valla skidor när minst -5 gr C ok samt efter legat i frysen lika andra köket. Vid ca +10 gr C och kastrull med värme vxl gick det ok att koka gröt utanför vindskyddet jag sovit i under natten. Jag har köket i bilen på vintern om man får problem och vill ha lite varm dryck.

Ingen av disse tingene du nevner er i min bok grunnlag for å "bli hentet ut". Er det der terskelen er for folk? I alle utstyrsscenarioene du nevner burde man som en som ferdes i vinterfjellet klare å improvisere eller reparere seg ut av. Kanskje man ikke rekker hjem til jobb neste dag, men det er vel ikke grunnlag for å påkalle redning? Ødelagt binding? Gå på én ski? Trått, men du hadde hatt noe fremgang. Ødelagt stav? Gå med én stav eller ingen? Det går det og. Primus som ikke funker? Dette er kanskje den viktigste som "holder deg i live". Ha med reparasjonsutstyr/reserve. Ellers tror jeg man skulle klart å komme seg ned fra Hardangervidda med improvisert snøsmelting/snøspising. Telt som forsvinner? Ha med fjellduk og grav snøhule/snøgrop. Helsemessige årsaker og skader derimot er fort noe annet.

Jeg tenker at det er helt uproblematisk å dra på solotur på Hardangervidda selv om frivillige, som Røde Kors, ikke får øve med motorisert ferdsel i en nasjonalpark. I de fleste områdene jeg er på vintertur i er det liten eller ingen tilgang utenom næringskjøring som reindrifta og SNO til motorisert ferdsel. Det forholder jeg meg til og planlegger og gjennomfører turer deretter. Argumentasjonen for å ikke kunne gjennomføre redningsaksjoner i områder man ikke får/kan eller vil øve i faller på sine egne praktiske og moralske urimeligheter. Skal vi følge argumentasjonen er det svært få områder vi kan påregne å bli "reddet" ut fra, og dermed ferdes i. Eks store områder i Trøndelag, Nordland og Troms for ikke å glemme Femunden og mange andre områder som jeg ikke kjenner forholdene til. I tilegg har vi erfaringer fra Sverige med totalforbud/ svært streng regulering av motorisert ferdsel, også for reindrifta, som Sarek, Padeljanta, Store Sjøfallet osv der det er betydelig mer folk som er direkte uerfarne, med ustabilt vær og vanskelig terreng der dette er relativt greit håndtert av redningstjenestene/ frivillige til tross for mangel på kjentmannskjøring/ øving i nasjonalparkene. Jeg har gått mye på ski i fjellet, og jeg har kjørt mye scooter, whiteout er whiteout. Så ser også jeg at det er vesentlig tryggere å ferdes i områder man er kjent i og øvd i vs områder man er ukjent i, men for meg holder ikke argumentasjonen vann - ingen øving ingen redning. Og så til slutt, bare så det er klart. Jeg setter stor pris på og har stor respekt for all den frivillige innsatsen som legges ned. Jeg vet hvor mye tid det tar og hvor mye arbeid det er å drive denne typen av frivillig arbeid. Dra på solotur på Hardangervidda, kos deg og gjør dine egne risikovurderinger for sikker ferdsel i fjellet. Det er få ting som gir slik sjelefred som en solotur i vinterfjellet. God tur og fortell oss hvordan det gikk! Nils-Are

Da tok jeg kontakt med den lokale løypekjøreren i Skiforeningen, for å høre om det var noen steder som trengtes å gå opp for å sjekke tilstanden etter uværet Amy. Det hjelper jo å ha kjørt løyper sjøl. Det ble en seig tur, lurer på om han har spart den lengste myra til slutt🤣😂 men jeg var jo ute etter trim, så forsikret skyld så tok jeg full ryggsekk. Kanskje ikke verdens lureste valg siden myra knapt bar meg. Litt vei til å begynne med Så over på en strekning hvor det har vært hugst og de har rettet av med gravemaskin. Her er det løs gjørme, veldig tungt å gå og der ramlet en del trær. De har også greid å få gravd fram noen steiner, som passer akkurat til å ta bunnpanna på løypemaskina! For så å komme til meget fin flott myr Med litt våteområder innimellom. Gjorde også litt is-observasjoner, for å teste varsom appen. Området rundt Stormyrtjern er et av de flotteste i mitt nærområde. Men ikke en gang elgen hadde gått her, og bløt var det. Midt ut på hadde det selvfølgelig ramlet et par busker. Det spørs om disse skal få vente til de kan komme inn med scooter eller at tæle i bakken. Mer fantastisk flott myr men veldig tung å gå i. Gikk med gramasjer. Så ei buske som må tas, den kommer ned i løpet av vinteren uansett. For så komme en fin sti. Her ligger det ei buske tvers over som er relativt enkel å ta, og så en råtten busk som har knekt midt oppå. Dette er vel en såkalt Widowmaker! Mer flotte skogstjern med myr rundt. 1B68B9F3-56A7-42D7-A465-35726AE2A1C9.mp4 Liten film viser hvordan det er å gå i myra. Dagens høydepunkt er bestandig bål, og ostesmørbrød. Sen lunsj men varm lunsj laget på rå kvist. Bålplass i middel of no-where 🥳 IMG_4347.mov Film av bålet. Bålet etter det ble full fyr, mye rått i bunn! Knapt synlig etter jeg var ferdig. Ble en solid tur, har også avgitt rapport til Løypebasen. Litt toppbrekk som ligger i løypa. Noe på halvt hold. Det ser veldig fint ut bortsett fra at det er bare gjørme! Mere som er på vei ned.

Disse ble senest brukt i fjor på en tur i skogen med litt skrint snølag. Selvsagt i 210 lengde (som er uhørt i dag). Bakskiene er tygget opp på innsiden etter mye fiskebein. Men de holder koken og henger sammen den dag i dag.

Her er det tydeligvis veldig forskjellig rutiner og ambisjoner. I Forsvaret har vi sikkerhetsrutiner for å redusere/unngå ulykker og uønskede hendelser. Aldri er hensikten her å finne «syndebukker». Vi har slike rutiner for å redusere, lære og forbedre. Nå skal det sies at Forsvaret i mine øyne er den organisasjonen i Norge med best kultur for å ta ansvar, ikke fordel skyld.

Takk for tips begge! Endte med å ta en telefon til hotellet (Finse1222) også. De sa at Finsenuten og Jomfrunuten kunne være mulig mål for en kortere dagstur til fots og som ikke krever sommerbruer. Men de sa også at forholdende for øyeblikket var lite innbydende – bare sørpe og slaps – men at hvis mildværet holder noen dager til er det mulig det smelter bort, så jeg får nok bare følge med litt på både værmelding og webkamera da.

Har brukt Dunlop Pricemastor i mange år nå, og de holder bra; ingen hull så langt. Eneste minus er at sålemønsteret slites fort ned, slik at de blir i glatteste laget etter en stund. Det ser ut som om at Dunlop Dee støvler har et bedre sålemønster, så disse holder antagelig lenger uten å bli for glatte. Så mitt råd er å kjøpe disse; gjerne i et nummer større enn det du bruker til vanlig slik at du har plass til et par tjukke ullsokker samt innleggssåler. Da kan man holde seg ganske tørr på beina når man går i gummistøvler, selv om man er ute hele dagen. Mitt råd er å styre unna disse siden de er laget av naturgummi. Etter min erfaring (og jeg har prøvd mange støvler av forskjellig fabrikat) er naturgummi direkte uegnet som materiale i fottøy da det ikke tåler bruk på myrete/steinete underlag uten at det går hull etter kort tid. Du vil da være den stolte eier av gummisøppel. (Det går an å bøte hullene, men reparasjonene holder ikke og må gjentas med jevne mellomrom. Og selvfølgelig går det hull på støvelen når du er midt oppe på fjellet og trenger å traske gjennom kilometerlange myrer for å komme ned til bilen.)

Ofte har sikkerhetsrutiner med å redusere ansvar. Altså ikke å gjøre noe tryggere, men å sørge for at man ikke kan bli stilt ansvarlig for andres skader. Og det kan være viktig nok akkurat det. Fra årene mine ute i havet, på disse offshore installasjonene som enda forsørger Norge, var ankomst på en ny rigg ganske lik. Ett velkomstmøte på ca 30 minutter, så en runde på riggen der man blir vist og forklart alt som er farlig, som så blir avsluttet med at man får stukket ett ark i neven man blir bedt om å lese, der alt som kan være farlig er ramset opp og hva jeg må gjøre selv for at det ikke skal skade meg. Så blir man blir bedt om å signere. Nå har de sikret seg, ikke meg. Hvis jeg nå får noe i hodet og blir skadet, er det dokumentert at jeg har fått vite at man foreks. alltid skal bruke hjelm utendørs. Risikoen er ikke nødvendigvis blitt mindre, men ledelsen kan dokumentere at jeg vet om den. Fjellene i Norge vil alltid utgjøre en viss risiko for de som ferdes i dem, og til alle tider har de som ferdes der fra tid til annen blitt skadet eller har omkommet. Det nye nå er at noen har skylden. Noe andre. Ikke sjeldent regjeringen. Jeg husker baderomspeilet på lugaren min, nederst i venstre hjørne var det ett lite klistremerke med tekst: "you are looking at the person responsible for your safety today". Kanskje turister kan bli møtt med en noe lignende plakat på flyplassene våre? De vil nok skade seg like mye, men de er i alle fall blitt advart.

Så akkurat i sosiale medier at Anne Lindmo har vært på Finse. Noe snø, men de gikk på beina.

Det er ganske fint nord-øst fra Finse opp mot Hallingsskarvet. Der er du ikke avhengig av noen bruer heller. Det vil sikkert være et lite lag med snø og slaps, men det er vel fremdeles såppas tynt at det ikke er noe problem å gå til fots på. Å gå opp i steinura på selve Hallingskarvet anbefales ikke akkurat, men områdene nedenfor Webkamera fra Finse stasjon for en pekepinn: https://www.bt.no/vaer/i/pqR9V/finse

Tamrein.. og det er ikke noen som helst tvil om at rovdyr er en stor utfordring for reineiere. Ironisk nok et det jo innenfor det samiske reinområdet at nesten alle jerveynglinger skal være. Men igjen. Det er ikke enten eller, det er både og. Hadde enda folk vært redd for rovdyr og holdt seg unna de områdene jerv, gaupe og bjørn tar rein, så kunne kanskje poenget ditt hatt noe for seg. Her er forøvrig en annen nyhetssak med de samme personene: https://www.dn.no/d2/friluftsliv/reindrift/natur/naturvern/-nasjonalparkene-er-blitt-en-ny-form-for-naturinngrep/2-1-1589236

For min egen del, så er det alltid en liten pause og "snu seg og innta flott natur"-øyeblikk her, da dette er ca der tregrensa går, og man er ferdig med "helvettesbakkene" for å komme opp. Når man kommer hit, er man endelig "oppe på Lifjell" og roen kan komme 😊

Hva er poenget med å publisere filer i råformat? Det tar mye mer plass og ser betydligt sämre ut enn en prosessert png eller jpg fil (spesielt uten en kameraspesifikk dekoder) Edit: @Håkan S I de fleste kamera kan du "fremkalle" / produsere jpg fra råfiler i kameraet, så du trenger ikke lagre alle bilder i RAW + JPG hvis du bare vil ha ett og annet bilde i JPG for å publisere på forum o.l. (uten å gå via en komplisert workflow med dedikert programvare). Jeg gjør litt begge deler. På noen kamera tar jeg bare RAW, og behandler alt i Lightroom, mens noen (spesielt ett) har en fantastisk intern jpg-prosessor, som produserer veldig gode JPG i kameraet.

Det var en ekstremt flåsete ting å si. Jeg satser på at du egentlig ikke mente det, men bare ville forsøke å få frem et poeng.

At Røde Kors rasler litt med sablene for at de ikke får øve eller kjøre i området kommer ikke til å sette en stopper for redningsaksjoner i området når nøden er der. Det er Hovedredningssentralen som styrer i forhold til nødmeldinger som måtte komme inn. Røde Kors gjør en fantastisk innsats mange steder, men det er ikke opp til de å bestemme om det skal foregå redning eller ikke. Uvær kan gjøre det vanskelig for redningsmannskaper å ta seg til forulykka. HMS til redningsmannskaper er alltid hovedprioritet. Så om været er skikkelig dårlig, kan man ikke være trygg på at man blir hentet ut (avhengig av hvor man er) Det kommer nok ikke til å gå noe mer menneskeliv pågrunn av dette nei.

Helt uenig! Monsen og NRK bringer naturglede, opplevelser, inspirasjon, tips og triks både til oss som vanligvis ferdes i skog og fjell, men ikke minst hjelper de folk som ikke har gjort dette før ut i naturen. Om Monsen og NRK bidrar til å få folk opp av sofaen og ut i frisk luft så har de virkelig lykkes med sitt oppdrag. Naturen er for oss alle. Ikke bare vi som allerede ferdes der, men også nye.

Du kom meg i forveien @Skal bare... Dette har jeg jobbet mye med, og har hatt møter med både Bodø & omegn turistforening og Kartverket om akkurat dette temaet. Jeg har holdt foredrag på BOTs rutetilsynsmøte om stiene på Saltfjellet. Jeg har jobbet med besøksforvaltning i Saltfjellet, og der har man områder som ser slik ut: Et spindelvev av stier. Det er ingen god grunn til at stiene skal gå så tett, fra mer eller mindre start- og endepunkt. Det gjør det vanskelig å kanalisere de besøkende. Tilrettelegging blir og utfordrende som igjen går ut over opplevelsen av nasjonalparken. Her er et utklipp fra besøksstrategien: Så i alt materiell som følger nasjonalparken, vil det kun være disse stiene som er synlige. De andre må folk finne ut av selv, og jeg håper at flere av de forsvinner når de ikke blir brukt.

I denne samanhengen, er det rein som vert forvalta etter viltloven (https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1981-05-29-38) i motsetning til tamrein som vert forvalta etter reindriftsloven (https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2007-06-15-40)

Jeg tenker at et rovdyr og insekt har like stor eller større rett til å være i sitt naturlige habitat, enn et menneske som er langt utenfor. Husdyr er jo bare en konstruksjon for at vi skal overleve her. Jo, rovdyr kan skremme simler til å forlate kalven. Det er langt flere simler som blir skremt av løse hunder enn rovdyr i dette landet. Hadde vi hatt et totalvern av en art, så ja, da er svaret på ditt spørsmål at det ville ha stor konsekvens for villrein. Problemet i dette er at det ikke er noe dyr som har særskilt vern i Norge. Vi har bestandsmål. Alt over målet skal skytes ut. Hadde man latt bestanden av jerv, gaupe, ulv, bjørn eller gaupe vært totalfredet, så hadde det fått en stor ringvirkning på rein. Men ikke nødvendigvis mer enn det som faktisk tas ut ved jakt, for å regulere bestanden i mangel på rovdyr.

Å legge ned en sti er ikke så vanskelig. Fjern den fra kartet, og fjern merkingene så vil den med tiden med mye mindre trafikk gro igjen. Stien i seg selv er jo ikke poenget egentlig, men alle som bruker den Og de blir det færre av når den ikke lenger er å finne i kart eller er merket godt.

Så har det begynt. 5 DNT hytter og 200 km turstier legges ned: https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/legger-ned-turisthytter-pa-grunn-av-villrein-1.17633541 Utvilsomt til jubel fra folket i denne tråden som vil gjøre terskelen for alle andre enn seg og sine til å komme seg ut i naturen høyest mulig. Så blir vel kiting, hundekjøring, sykling, og andre "nye" aktiviteter i fjellet forbudt og parkeringsplassene på RV7 stengt. Igjen til jubel fra folket i denne tråden som vil ha vidda for seg selv og andre som driver med deres aktiviteter som jakt, og grunneier virksomhet. Gratulerer så mye med julegaven deres, håper dere nyter den! Håper dere har fått skutt hele kvota på 3000 dyr (av en bestand som er estimert til 3500 til 4000 dyr totalt) som var i jakta som nylig ble gjennomført, for som vi vet av ekspertene i denne tråden så er den beste måten å redde truede dyrearter å skyte og drepe flest mulig av de (men bare så lenge det er hobbyjegere som betaler grunneiere som gjør det da, for hvis profesjonelle jegere skyter de er situasjonen en helt annen som vi vet fra ekspertene i denne tråden).

De sitter fast. Og stolen passer fortsatt i trekket.

Hvis det er snakk om korte turer i nærområdet, hvorfor ikke gå for en billig campingstol? Typ som selges på jula o.l.

Dagen etter «Amy» Dro ut til Portør, Kragerø for å se/fotografere litt ruskevær - var ruskevær men ikke de største bølgene 😊 Brukte derfor lang lukkertid for å dempe uttrykket til bølgene istedet.

Regnværshelg i søre Trysils skoger. Tanken var å droppe helgens tur, men så passet det seg ganske godt opp mot alternativet om å bli hjemme. Med så mye regn på menyen som det var tok jeg et ekstra stort telt for komfortens skyld (Abisko Dome 3). Fint med plass til Helinox-bordet for å lage en ordentlig "kjøkkenkrok"! Det ble noen økter her og der i skogen, litt på måfå i søken etter skogsfuglen. Det eneste jeg fant var en stor båt omgjort til gapahuk, langt unna større mengder vann! Lurer på hvem som har slept den inn dit.

Det ble en kort tur i nytt område (Kongsberg) for meg fra Knutehytta til Jonsknuten denne helgen fra lørdag til søndag. Overraskende bratt opp til toppen! Fant en fin topp litt nedenfor Jonsknuten med plass til teltet. Minusgradene har vært tilstede på nettene og alle de små vannene på fjellet var fryst igjen, men ikke så mye at det ikke lett kunne bankes hull i med neven. Denne helgen glemte jeg ikke soveposen hjemme, men jeg merket at jeg godt kunne tatt med overbag til 3-sesongsposen for en litt varmere natt.

Det ble mest rusling etter rypa i overkant av furuskogen i helgen, men rakk et par timer bak kamera ved en nøye utvalgt stubbe i håp om at noen av kråkefuglene ville stikke innom. Det ble et kurant bilde av hver av dem:

Det er vel strengt tatt ikke noe som er enkelt med Svalbard, men det er flere på forumet (undertegnede ikke inkludert) som har gått lange skiturer på Svalbard som kan si noe om den planleggingen som må til. Nevner kjapt ting man må sette seg inn i (lista er ikke uttømmende) - Transport til og fra start/stoppsted. Alt må planlegges og avtales på forhånd, det er ingen rutetransport/hopp på løsninger og begrenset med folk/firma som tar på seg oppdrag. - Tillatelser (Agardh er i meldepliktig område mener jeg) - Rute/vær/føreforhold (Ferdsel på bre, skredterreng etc. er rutene fortsatt farbare) mars er ofte en veldig kald måned, det er en grunn til at de fleste går i April. Gå i april, det regner ikke og skutersesongen varer langt ut i mai. April er ikke vår på Svalbard, April er solvinter ... - Kommunikasjon (satelittelefon/Inrech etc. Ingen telefondekning, husk at man på Svalbard er langt fra folk og helikopteret er ikke nødvendigvis der i en fei hvis noe går galt) - Isbjørnsikring (Våpen/skremmemidler/Isbjørnvakt) (mye enklere når det er lyst) Jeg hadde ikke vært kjempebekymret for å møte andre på tur, du blir ikke gående i kø, og med mindre du legger løypa i skutersporet mellom Longyearbyen og Fredheim så er det vel egentlig ingen "mest traffikerte" områder her.