Vinnerliste

For ett eventyr det var å krysse Hardangervidda, alene. Og for ett (u)vær det har vert! 😅 To dager før jeg reiste var det -19C og gnistrende vinterføre! Uken etter at jeg har kommet hjem skal det igjen være stabilt med kuldegrader, og tørr fin snø. Jeg pleier ikke å være så heldig med været, og har måttet håndtere det værste man kan få på vintertur: ØS PØS REGNVÆR! Hadde jeg ikke vert Bergenser, ville jeg dauet på vidda 😅 Dag 1 av 7: Haukeliseter - Mannevatn Distanse: 11km Temperatur: -2C - +2C Sikt: Stort sett whiteout* Vær: Snø, regn Vind: Rundt 1-5 m/s. Startet sent på ettermiddagen etter å ha gått av bussen ved Haukeliseter. Det hadde snødd i mage dager, så det var dyp snø. Det var rundt null grader, vindstille og snøvær. Det ble noen heftige høydemeter, med en tung pulk på slep. Jeg har jo med mat, utstyr og drivstoff for 7 dager på tur. Planen er å følge kvistet rute innover fjellet. Det var stort sett whiteout, så jeg ser ikke forskjell på himmel og bakke. Kvistene er fjernet deler av strekningen (på grunn av villreinen), og en gruppe som kom ned sa jeg burde snu fordi det var umulig å finne veien og se hvor man går. Jeg forsikret om at dette gikk fint, og fortsatte. Jeg orienterte meg etter GPS, og jeg kunne skimte stavhullene i snøen, og noen steder skispor, etter de som kom ned. Da går jeg ihvertfall ikke utfor en kant. Jeg følger disse så lenge det går, og slår leir om jeg ikke har spor eller kvister å følge. Det sluttet å snø, og gikk over til REGN! Det skal ikke REGNE på hardangervidda i begynnelsen av April! Litt forbi Mannevatn kom kvistmerkingen tilbake. Første leir ble etablert, og det ble brukt en del parafin på primusen for å tørke våte klær utover kvelden. På vintertur pleier ting å holde seg ganske tørt, så dette regnet, kombinert med kulde, snø og vind, skapte mye utfordringer utover uken. BILDER: https://www.instagram.com/p/C5rIrX4sLai/?igsh=cG04bDJvMWc2ZjRt Dag 2 av 7: Mannevatn - Hellevassbu Distanse: 14 km Temperatur: 0C - +2C Sikt: Tidvis god sikt Vær: ØS PØS REGN! Vind: 6-12m/s, kastevinder ca. 15-19m/s Da jeg kom ut å skulle ta ned teltet var ALT glasert! Ett tykt lag is dekket alt av telt, barduner, ski og pulk. Det var yr og kald vind, altså underkjølt regn. Etter å ha banket og skrapt is av alt utstyr, gikk det over til ØS PØS regnvær! Dette var helt feil til å oppdage at membranet i ski buksen min er utslitt. Jeg kjente vannet trenge gjennom langs bena, og fyllte opp skiskoene til randen med vann ganske fort… Det hadde også snødd mye om natten, så jeg gikk i dyp våt løssnø med sørpe på toppen. Skituppen var ofte under snøen, og hvert stavtak sank 40cm ned i snøen, og trinsen tok med ett halvt kilo sørpesnø opp for hvert tak. Jeg rakk å tenkte at med disse forholdene kommer jeg ALDRI til å nå Finse, før også vinden tok seg kraftig opp, og sikten ble dårlig. Vannet surklet i skiskoene, og jeg visste at teltet var pakket ned helt vått. Etter 14km i sørpesnø ankom jeg Hellevassbu, og var helt utslitt. UAKTUELT å sette opp telt nå, og bruke hele natten på å tørke ting. Her var flere som hadde søkt tilflukt fra uværet, og ikke hadde beveget seg ut i dag. Det ble fyrt i alle vedovnene, og alt ble hengt opp til tørk. Utover natten hadde jeg høy hvilepuls, og hørte uværet ta seg opp utenfor hytten. Jeg kvapp og våknet hver gang hytten ristet. Det var gått over til kraftig snøvær, og om det i det hele tatt er mulig å bevege seg ute i morgen, blir det blodslit gjennom dyp løssnø… Shit, jeg kommer meg aldri til Finse… BILDER: https://www.instagram.com/p/C5rRtW1tlqN/?igsh=b2xnNWt5dnlwZDZn Dag 3 av 7: Hellevassbu - Bismarvatnet Distanse: 31 km! Temperatur: -4C - +5C Sikt: Stort sett veldig bra sikt. Vær: Mest sol! Og snøfokk Vind: Mellom 0-15m/s, kastevinder ca. 17-20m/s Alt utstyr og bekledning var tørket, og jeg var klar til å prøve meg ut. Jeg fant en søppelsekk til bagasjen, og laget en «regnskjørt» av en annen søppelsekk slik at jeg kanskje overlever i tilfelle mer regn på turen. Der blåste heftigere enn i går, og det føyket godt langs bakken, men vindretningen betydde medvind - så jeg prøver. En ting vind gjør, det er å lage bra SKIFØRE! All snøen fra natten hadde blåst bort, og regnet hadde fryst, så det var skareføre, og jeg kunne gå fort. Vinden bakfra er MYE bedre enn vind imot! Første par timene var det riktignok mye oppover. Og fokksnøen som kom bakfra smeltet når de traff bindingene som solen varmet opp, og det iste hele tiden mellom skosåle og binding. Isen og måtte fjernes ett par ganger i minuttet til tider. Aldri opplevd maken, men om det ikke fjernes kan man trakke ut bøylen av skotuppen, og da er turen over, for det er en av de få tingene som ikke går å reparere i felt. Fenomenet varte heldigvis bare en times tid. De fleste holder seg nok inne i dag på grunn av vinden, men jeg storkoste meg. Jeg så kun èn gruppe på tur, eller var fjellet folketomt. Jeg gikk innom Litlos Turisthytte og støttet de med å kjøpe meg en kaffe og noe attåt. Etter lunch ga vinden seg og Hardangervidda viste seg fra sin beste side! 😍 Etablerte camp på Bismarvatnet, og siden det kun har føyket snø i dag, og ikke regn, kunne jeg krype i posen varm og helt tørr! BILDER: https://www.instagram.com/p/C5sPcmFNQv3/?igsh=MWJ5NzN4NWVsZmRvMQ== Dag 4 av 7: Bismarvatnet - ved Trondsbu Distanse: 27 km Temperatur: -4C - +6C Sikt: Alt fra god sikt, til whiteout Vær: Skyer, litt tåke, og REGN (igjen)! Vind: 0-10m/s, kastevinder ca. 12-13m/s NYDELIG morgen! Kuldegrader og lite vind. Pakket ned leiren, og børstet alt omhyggelig fritt for snø slik at alt skulle pakkes tørt ned. I dag blåste det relativt lite, målt i «Hardangervidda-skala». Jeg traff på folk fra Sandhaug Turisthytte, de forteller at det skal komme regn i dag, og ekstremt mye vind i morgen. HVA!?! Jeg som trodde kampen mot uværet var over for denne uken! Jeg kom meg relativt kjapt og greit til Sandhaug. Føret var greit og jeg kunne til en forandring gå litt uten hette og slalombriller. Jeg gikk inn på Sandhaug for å sponse de med en kaffe. Været ble værre, og hytten ble fort fyllt opp av gjester som søkte tilflukt for været som skal komme de to neste dagene. Flere som prøvde å krysse vidda, tar to dager her og går hjem igjen, pga. uværet som kommer. Det begynte å regne i det jeg gikk fra Sandhaug. Skjørtet jeg laget av søppelsekken klarte å holde vannet ute av buksen, selv om det ser helt idiotisk ut. Heller tørr og teit, enn våt og kul. Den våte snøen gav etterhvert sugende føre og seig framdrift som sugde energi. Satt opp teltet litt forbi Trondsbu. Utstyret ble nøye tørket med klut før det ble tatt inn i innerteltet. Helt tørr bolig, men dagens klær var helt våte og ytterteltet var ikke ett blivende sted, fordi det regnet kondens fra ytterduken når den ristet i vinden. Primusen kom i gang, klær til tørk i taket, snøsmelting, matlaging og annet «husarbeid» tok resten av kvelden. God natt. BILDER: https://www.instagram.com/p/C5seg2VtTaX/?igsh=MWxuc3Y5azhvemdxZA== Dag 5 av 7: Ved Trondsbu - Kjeldebu Distanse: 15 km Temperatur: -1C - 5C Sikt: Greit først på dagen, så totalt whiteout. Vær: Brutal vind, sol, skyer, snøfokk! Vind: 13-18m/s, kastevinder målt med vindmåler til 25m/s!!! Fikk pakket teltet relativt tørt, til tross regn i går. Det har blåst opp i løpet av natten og fryst på i dag. Kanskje er det slutt på regn? Skareføre og fokksnø leverte meget bra glid! Når jeg nærmet meg Dyranut økte vinden på kraftig, og kom rett imot. Så kraftig at kortfellene ikke gav godt nok feste på flatene lengre! Vinden tillot ikke å stoppe for å skifte til langfeller. Etappen til Dyranut Fjellstue ble derfor ett blodslit. Spiste lunch der og fikk skiftet til langfeller. Imens var det kolonnekjøring på veien. Planen var å gå ett stykke forbi Kjeldebu, med Kjeldebu som nødly om det skulle bli for ille. Vinden ble etterhvert så brutal at fokksnøen satt ned sikten til nesten ingenting. Jeg måtte gå forbi kvisten langs ruten, og søke etter neste kvist mellom bølgene av snøfokk. Brått blåste det så mye at vinden endret lyd fra skrikende uvær til dyp bass, og jeg så en tømmerstokk komme fykende rett over meg! (Trodde jeg). Men det var snøfokken som begynte å «rulle» i bølger over hodet på meg, og laget «tømmerstokk-skygger». Nå var det ikke kjangs å få satt opp telt lengre. Så plan B blir å grave en kantgrop, og vente der til det er mulig å campe. Men siden det ikke regner er jeg tørr, så jeg holder varmen godt. Jeg vet hvor jeg er, og hvor jeg skal: Kjeldebu! Jeg fortsetter! Ved Kjeldebu er det kaotisk! Jeg finner etter en stund døren til hytten, og må ta av skiene forsiktig for at de ikke skal fly avgårde. I det jeg skal ta tak i døren og kaste inn skiene stuper en mann ut. Han holder døren åpen med hele kroppen, mens det sitter en dame på huk og tar tak imot skiene og bagasjen. Det er umulig å høre hva de sier. Døren smeller igjen bak meg. Ikke overraskende så jeg ikke ett eneste menneske utendørs i dag. På dette tidspunktet melder NRK om at forholdene er så dårlige at kolonnen har kjørt seg fast på Hardangervidda! BILDER: https://www.instagram.com/p/C5s6_XsMM99/?igsh=ZzU4aHJjMGNhbGRu Dag 6 av 7: Kjeldebu - Store Hansbunuten - Distanse: 23km - Temperatur: -1C - +4C - Sikt: 1km tidvis. Ellers tåke og yr - Vær: Regn, og sludd, igjen… - Vind: 8-13m/s, kastevinder 17-19m/s Utsikten fra hytten var nydelig, hadde det ikke vert for været… Vinden pisket nemlig våt nysnø, sludd og regn opp langs vinduene. Det ble ikke tatt ett eneste bilde under marsjen i dag. Det er ikke så enkelt, eller fristende, når alt er vått og kaldt. Bakken var dekket med myk bløt nysnø, men det var ikke sugende føre (enda), så framdriften var god. Vinden var rolig, foreløbig. Etterhvert tok vinden såpass mye at jeg måtte støtte meg på stavene i kastene, og det regnet og sluddet sideveis. Jeg ble pissblaut, skoene ble fyllt med vann, hanskene ble gjennomvåte, og det var mye motbakker. Føret ble sugende når snøen ble våtere. Jeg gikk hele dagen uten å ta pauser, det var for kaldt og vått til det. Slikt vær og føre krever mye energi. Oppsett av teltet var litt utfordrende i de sterke kastevindene som nok var minst 15m/s+. Men dette har jeg øvd på hjemme, så oppsettet gikk bra. Utpå kvelden måtte jeg ut igjen å grave snøankrene til bardunene dypere ned i snøen, for vinden dro de opp! Glidelåsen i ytterteltet ble jobbet opp av vinden, jeg måtte derfor improvisere med litt tråd og knyte igjen glidelåsdrageren. Resten av kvelden ble brukt til primusfyring og tørking av klær, mens teltet ristet ganske mye i vinden. BILDER: https://www.instagram.com/p/C5taP9zIFv0/?igsh=MTYya2RjZXh6eWl2Nw== Dag 7 av 7: Store Hansbunuten - Finse! Distanse: 7 km Temperatur: -1C - +4C Sikt: God sikt Vær: Litt sol, og litt regn. Vind: 6-8m/s, kastevinder på 10-12m/s Siste dag! Kanskje for første gang har jeg tid til å gå ut av «planlegging og gjennomføringsmodus», og kjenner i magen at turen snart er over og at krysningen faktisk kommer til å bli gjennomført! Krysningen av Hardangervidda har ikke bare tatt 7 dager. For meg har den tatt 3 år, på en måte. Siden jeg for 3 år siden lå i teltet, i storm, utenfor Krækkja, og dro ned til Haugastøl dagen derpå med halen mellom bena, har jeg hatt ett ønske om å fullføre det jeg startet på. Men, dagen begynte nydelig, og med lite vind. Flekker med blå himmel, og gløtt med sol, kledde fjellene i området veldig godt. Etter å ha pakket campen, for siste gang, begynte jeg på sjarmøretappen ned til Finse. Enda en gang begynte det å regne, og blåse litt, men det plaget meg ikke i det hele tatt. Jo nærmere jeg kom Finse, jo sterkere ble mestringsfølelsen. Og enda sterkere ble den av at jeg hadde gjennomført turen alene, i dårlige forhold, og med mange uværsdager i løpet av uken. Planleggingen av turen har også krevd sitt. Siden jeg har gått alene, og må klare meg på egenhånd, utenfor mobildekning, har jeg alltid måttet ha plan A, B og C, i tilfelle det skjer noe uforutsett. Jeg har snudd ruten i forhold til været, og jeg har flere ganger i løpet av turen møtt på folk som gir opp på grunn av vær og forhold. Det har fått meg og til å tvile. Da jeg ankom Finse kjente jeg meg: ustoppelig! For ett eventyr! BILDER: https://www.instagram.com/p/C5t2buaIsZc/?igsh=MTZmZHloYzcyNm0xZQ== IMG_5221.mov 73445371019__C9E1479D-05FF-41C1-85AE-72883D66D23A.mov

NERDERIER: (Slutt å lese her, hvis du ikke er interessert i rare detaljer ) Litt nerderier trengs, jeg lister opp noen momenter som jeg har erfart under turen: 1: Artic Bedding: Jeg har ikke dette, så ta dette med en stor klype salt. Men jeg så flere som brukte dette. Jeg tenker at med så ufattelig mye regn som jeg hadde på turen, så ville ikke denne kunne brukes, for den kan ikke tas klissvåt inn i teltet. Jeg hadde søppelsekker i pulkbagene mine (ikea poser med glidelås), for å holde ting tørt. Samtidig slet mange jeg traff med veltende pulker på skaren i den voldsomme sidevinden som man opplevde. Så lavt tyngdepunkt og lite vindfang var vesentlig til tider. 2: Pulkdrag: Jeg gikk halve første dagen med taudrag, og opplevde 4 velt. Skiftet til fast drag og hadde 0 velt resten av turen, selv i hard sidevind og skareføre. Samtidig tror jeg taudrag ville vert utfordrende i de lange nedoverbakkene på bristende skare hvor man hverken kan ploge eller svinge, og pulken har mye bedre glid enn skiene. Også når jeg hadde vindkast på godt over 20m/s flere dager, bakfra, så er det kjangs for at pulken vil gått forbi meg om jeg hadde brukt tau. Og tidvis måtte jeg gå helt inntil kvistene på grunn av dårlig sikt eller sugeføre hvor scooterspor var eneste stedet med god glid, da vil man gjerne slippe å styre med at pulken vil på andre siden av kvisten enn seg selv. 3: Skifeller: Jeg brukte mohair langfeller 30% av turen, mohair kortfeller 65% av turen og smørefritt mønster 5% av turen. Uten langfeller viller jeg måtte snudd før Hellevassbu. Utrolig mye enklere å komme seg fram med langfeller når det er vanskelig og/eller bratt med pulk. Mohair feller glir også meget bra på snø. 4: Klestørk: Å tørke klær på kroppen under slike forhold var bare å glemme. Det er inn i teltet å skifte til tørt og fyre brenner som gjelder. Sikkerhetsnåler var genialt til å sikre at hansker, lue og annet tøy ikke faller ned på primusen når alt rister i vinden. Jeg hadde noen i repkittet mitt. Så sikkerhetsnåler skal henges opp på torkesnorene i alle teltene mine nå 👍 Jeg gjorder faktisk snøsmelting og matlaging i innerteltet flere dager, da med god lufting. Fordi kondensen regner voldsomt fra ytterteltet når det er sørpesnø, regner ute, og teltet rister i vinden. Alt i ytterteltet ble vått når det blåste. 5: Divstoff: Jeg bodde 2 netter på hytter, og en kveld hentet jeg overvann for å slippe snøsmelting. Det gikk kun 1.3 liter parafin, selv med timesvis med tørking. Jeg tror det var en fordel å ta med Optimus 111T, fordi denne kan stilles lavt og fortsatt brenner meget bra. Da går det lite parafin, og med redusert lufting i innerteltet blir det allikevel over 20-30 grader ved taket. Forbruksdetaljer: Lørdag: Steke middag, koke vann, tørke tøy, fyring for varme. Søndag: Smelte snø, koke vann til frokost, litt varme under spising av frokost. Mandag: Koking av overvann til middag, en periode med lett tørking og varme. Tirsdag: Koking av vann til Frokost, litt varme under spising. Smelting av snø og koking til middag. Mye tørking av vått tøy og støvler. Onsdag: Smelting av snø og koking til frokost, samt oppvarming for tørk av kondens. Torsdag: Koking til middag og smelting av snø, samt masse fyring for tørk og varme. Fredag: koking til frokost, og fyring for varme og tørk av kondens. 6: Strømforbruk: Hodelykt: Nesten ingenting Iphone: ladet 2 ganger. Mest i flymodus, bilder, litt podcast i teltet, og ett par nedlastede filmer. Garmin GPSmap 67 logget hele turen, og ble brukt aktivt. Den brukte 50% av batteriet. Brukte kun kartet i teltet. 7: Vekt: Pulk+sekk+mat+taudrag+stivt drag+mat+fuel etc. Ca 40 kilo. Mat for 7-8 dager (rikelig). 8: Klut: Kluten må faktisk få bli nevnt også. En Wettex-klut, slik som blir hard som papp om de tørker helt, var fantastisk god å tørke søl og kondens med. Faktisk innvendig i pissblaute sko kan den suge opp en del fuktighet også. Jeg tørket egentlig hele ytterteltet for kondens før jeg pakket ned, så hadde jeg tørr camp å sette opp. Klipset løs halve innerteltet, og tok resten ut via ventilen i fotenden: I innerteltet var det veldig lite kondens under turen. Og i de tilfellene der var fuktig, fyrte jeg brenneren en stund før jeg krøp ut av posen. EDIT: 9. Brenner: Valgte Optimus 111T denne gangen (stillebrenner). Jeg var svært fornøyd med valget, selv om jeg kunne valgt eks. MSR XGKII, Simmerlite eller 111 bråk, som også er i samlingen. Fordelen synes jeg er: - Brenner perfekt på parafin/tennvæske. Dette er mindre eksplosivt og merkbart drøyere i bruk enn bensin. - Perfekt og kontant flammeregulering. Stenger med en gang man skrur igjen, ingen etterflamme etter den stenges. - Brenner veldig blått og fint, også på lavt nivå. Dette gir mindre forbruk ved kosefyring i innerteltet, når man ikke har behov for mye effekt. - Ingenting å sette sammen, så veldig kjapp å få i gang. - Kjapp å pakke ned, kompakt i pulken, og veldig bra beskyttet som den er. Kan slenges rett i pulken eller pulkbagen, og ferdig med den. Lighter, tennstål, rødsprit, og en liten trakt passer alt i kassen. - Stille, og god flammespredning til steking. - Veldig stødig. Samt gode kjelestøtter. - Lite fotavtrykk når den er i bruk (krever lite plass). - Lite som kan gå galt, om den er bra vedlikeholdt. - Eneste ulempene er at den veier litt mer enn eks. XGKII med tilbehøret, men vektforskjellen blir meget liten på en så lang tur. Og den blir litt varm under når den er i gang veldig lenge til tørk/varme. Det har jeg løst med å legge leathermanen under, eller vippe opp brenneren og stikke reguleringsrattet inn mellom brenner og kassen. Brennerunderlaget jeg bruker er tilskjært av gymgulv fra biltema, som er lett og har god friksjon.

Da er jeg framme. Sludd og regn sidelengs og en helvetes vind i går, men jeg var sterk og avsluttet med siste natten i telt 😅 Nå skal det bli godt å komme hjem å tørke. Det har vert litt av ett eventyr, turrapport kommer

Det skjer bra ting i høyden nå! Solhomfjell (Gjerstad) på lørdag, en del mindre snø enn de to siste turene! Mye smeltevann overalt, men gikk greit å gå. Med den tempen(13-15varmegrader) som var i helgen er det ikke lenge før det er snøfritt og full vår der oppe. Gleder meg! Utsikt mot Gautefall, snart kan man begynne å gå den veien også, med isfrie vann og fiskestang Utsikt mot Havrefjell, og i skyggesiden ligger det litt mer snø..

For denne helgens tur hadde jeg på forhånd ordnet Fjällräven Abisko bardunsnorer på alle teltets punkter, i tillegg til at jeg fikk tak i en pakkpose til et Abisko Shape 2 for Vern 1-teltet. Mye bedre! Ikke bare ser teltet bedre ut nå med litt mindre glorete farge på bardunene, men totalpakken føles mye bedre. De to bardunene over/under hverandre på hver langside vurderer jeg å kombinere til én. Det føles overkill med begge to. Teltet må ut i skikkelig uvær før jeg bestemmer meg 100% for dette. Litt for luksus og moro skyld tok jeg med et Helinox Table One Hard Top på turen - Dette gikk veldig fint å ha i forteltet for frokost- og middagskokkelering på morgenen med åpen dør - Bordet fikk også plass med lukket dør, men jeg ville ikke kokkelert så mye da det er kort vei opp til "taket" fra brenneren. Det var også god plass til hund på ~20 kg i teltet med meg. Ny "funksjon" funnet som irriterer smått: Det er mer eller mindre umulig å åpne/lukke døren nære enden uten å hekte seg fast i enten strikk-loopen eller andre andre gule loopen som er der for å holde på plass sammenrullet dør. Jeg må nok gjøre om vaner skapt fra Fjällräven-telt hvor dørene ender "i bunn" og ikke på siden, så får jeg heller aldri glide forbi det bokstavelige irritasjonspunktet på Vern 1-døra. Overlegen pakkpose, nesten halve volumet fra orginalposen, og fremdeles ikke så komprimert at det blir steinhardt og vanskelig å pakke igjen.

Årets første overnattingstur med kanoen. Kaffe på trofaste kvistbrenneren fra @Tom42. V_20240415_090104_ES0.mp4 Leir på ny plass. Tydeligvis mye som blir ført med strømmen hit for alt av tang og tare var full av søppel. Samlet en bag full. Trist å se, men nå ser det heldigvis bedre ut til neste gang!

Vårlig i Oslo nå, og den beste tiden for tur: Fuglene synger, og myggen har ikke kommet ennå. Tåka kom i åttetiden i går kveld, og forsvant i tolvtiden i dag, og det var igjen sol og vårstemning.

For 3 år siden skulle jeg gå Høgruta i jotunheimen. Den ble avlyst pga. korona, men jeg ville ikke la friuken bli kastet bort på å gjøre nyttige ting hjemme. Hva som skjedde, og hvorfor turen ikke gikk som planlagt, kan leses her: Nå, 3 år senere, fikk jeg endelig fullført turen, til tross enda værre forhold! Noen av hovedgrunnene til at jeg kunne presse meg lengre i tøffe forhold nå var: 1: Jeg har mer erfaring med å gå i hard vind i fjellet. Primært etter turer i Jotunheimen. 2: Hyttene var koronastengt sist gang, men det var de ikke nå. Når jeg går alene, over hardangervidda, må jeg ha både plan A, B og C for at jeg skal ha muligheter dersom noe uforutsett skulle skje, eller uværet setter inn. Hytter gir en god ekstra sikringsmulighet.

Vemodig når det som normalt skulle skje i mai skjer i april. Tok en beslutning på å bruke føten innover veien i Simskardet - det var ganske tungt å gå, men skiføret ville blitt enda verre tror jeg. Sitter nå mellom bruene ved sommerparkeringen - det er stor vannføring og isgang og det er utrolig tidlig, men sånn er det i år. Ikke lett for di som ferdes inni fjellet når det blir bare mildvær regn og vind.

Trimmer hundene på ski stort sett hver eneste dag. I går tok jeg meg ekstra god tid, og nøt en kjele kaffe og en sjokolade fra kvistbrenneren. Herlig å kunne slappe av på en lyngflekk i sola! V_20240417_154946_ES0.mp4

Har aldri savnet barduneringsflak på mit Keron 3GT, satt opp med rett metode er teltet pølseskinn uten sidebarduner. Når jeg har fått opp fasongen på teltet ved å bruke 2 plugger langs bakken i hver ende, og barduner på i endene som holder teltet oppe. Så bestemmer jeg meg for hvilken ende som er "best" som den er, så drar jeg teltet stramt ved å flytte de nærmeste stengene nedover, og plugger stangen ned mot bakken. Tar en og en stang til jeg har komt til siste (4). Så flytter jeg endepluggene i siste enden så de står riktig og strammer endebardunene. Deretter tar jeg sidebarduner bare for å holde fasongen. Det er en vesentlig forskjell på Helsport/Barents og Fjellreven/Hilleberg, det er innvendige stangkanaler vs utvendige. Mitt inntrykk er at med innvendige blir det "veldig mye duk" som er værre å få stram, og barduneringsflak er til for å bøte på det. Med utvendige kanaler står stengene i fint spenn, og duken holdes stram mot stangkanalen. Strekker du så teltet, så blir duken stram i sin helhet. Koblingen mot innerteltet få også bedre arbeidsforhold, slik at det er lettere å unngå at innerteltet tar borti ytterteltet

Dette med å legge over en stein har jeg en litt pussig opplevelse med. I 1986 var jeg på fottur på Svalbard. Langt fra folk, og ganske øde. Og av og til bare må man. Kikket meg rundt for sikkerhets skyld, siden det ikke var noe å gjemme seg bak. Løftet på en passende stor flat stein. Og oppdaget at en annen fant steinen først.. Ikke en gang på en alenetur i en øde dal på Svalbard kan man være trygg for andres dritt! 😁

Legge stein rett oppå bæsj er noe drit for den som kommer etter og for eksempel skal ha en stein til å feste teltbardunen med. 🤮💩

Scrolla igjennom i instagram da denne posten dukket opp Har de et poeng kanskje?

MSR XGK expedition service kit inneholder deler til den du har og den nye modellen. Blant annet dyser, de passer ikke om hverandre. Om du har en bekjent som har ny modell XGK og har repsett, kan du kanskje overta noen deler derfra.

Rett ut, pinlig for NT! Massiv hype, kastet en haug telt på YT'ere, og telt konstruksjon etter "naturens naturlige kurver" eller hva det enn er av zen buddhistisk vås de prøver seg på. Bra at flere av disse "testerne" ikke går lengre enn at de kan ta retur på en forsvarlig måte. I prinsippet bør man kunne ta et slikt telt i bruk uten å måtte bytte stenger, barduner osv. Den 4 sesongen går noen ganger over en 5" te her på berget. Da må man kunne stole på teltet sitt. Har sittet på gjerdet en god stund, og Vern 1 har stått på topp 3 lista. Nå er det dumpet, og kuiu "Storm star" er igjen aktuell. https://www.kuiu.com/products/storm-star-2-person-tent-gunmetal-orange

Takk En meget lærerik tur. Jeg rykket opp ett level i erfaring Pulken er tenkt som en liten slags levegg, og reduksjon av snøføyk. Men om det virker så mye, vet jeg ikke. Jeg tenker hvis det utgjør noen forskjell, er det til det bedre. Erik B. Jørgensen gjør dette alltid, og han har jo peiling (selv om han er danske). Abisko Endurance teltet stod meget bra ja. Brukte dobbelt stangsett denne turen (altså Abisko stengene, og Keb stengene). Jeg skulle til tider ønske at jeg hadde ett rent vintertelt, for psykens skyld, selv om det nok aldri var noen fare her. Strekket i duken fordeles over ett stort område, så det tåler nok temmelig mye belastning jeg tro. Bardunfestene er ihvertfall solide. MEN, festet til den midterste tørkesnoren røk når jeg tørket sko sammen med masse tunge våte klær. Over primusen… Ingen skade skjedd, men jeg forsterket alle festene i går kveld, slik at det ikke kan skje igjen:

Inspirert av stadig økende utvalg fugler man klarer å fore/lokke inn/snike seg innpå så røyk jeg på nytt objektiv for å komme enda nærmere våre fjærkledde venner da ikke alle er så lite skvetne at de aksepterer folk på et par armlengdes avstand. De ble brukbar klaff på første prøvetur:

Selv om "alle" "alltid" setter teltet med/mot vinden ifht lengderetning så hender det vinden snur eller oppfører seg irrasjonelt på annet vis. Jeg opplever det som om det hjelper der du har stor avstand mellom stenger ifht vindfang. Vi har ved et par anledninger fått sidevind og f.eks vært ute og gjort om på bardunering undervreis. Som regel fordi vi ofte har camp og større sjanse for retningsendring på vinden i løpet av noen dager. Det har da vært åpenbart at elefenatøret hjelper med å unngå du får spinnaker mellom teltstengene. Vi ser grei forskjell ifht når vi slipper bardunen på elefantøret under omgjøring. Har du vind i "riktig" retning opplever jeg ikke at de har så stor verdi. Da er det uansett stramt oppsett som reduserer lyd og du får minimal belastning i området.

Kan melde om isfritt fra ende til annen 😃

Ikkje kjent med østlige og nordlige deler av hardangervidda. Men i vest og sørlige deler (Haukeli), så kan det regne 12 mnd av året, på samme måte som det kan komme snø hele året Så regn i april er ikke unntaket. Kommer det mye vær fra sør og sør-vest, ender det enten a) at det kommer som regn og blir til snø, b) kommer som snø og ender opp til regn, selv høyt til fjells. Jeg synes dette en veldig god rapport, da jeg føler det blir for mye turrapporter som kun viser glansbilde av slike turer. God gjennomføring av en tur, hvor forholdene er til betraktelig mer mot normalen på denne tiden av året og at man må forvente skiftene forhold i løpet av 7 dager. Du skal være nokså heldig å full klaff og høytrykk i 7 dager . Jeg tenker nerde info er bare bra, spesielt når mange som etterspør denne info før de legger ut på samme tur.

Del 1 Del 2

Ellers så er det mulig Harila kjenner han der Jens...

Dette er helt OT, men hvorfor brukes disse uttrykkene her på berget? De stammer fra land hvor mann ikke har allemannsretten, og hvor det å sette opp teltet utenfor særlig dedikerte områder eller plasser er ansett som litt hysj-hysj. I England skjer jo mye av slik telting på privateide områder uten allemannsrett, og i USA er det jo mange steder kun på ferdiglagde plasser at det er lov å sette opp teltet. Vi har jo ikke disse begrepene her til lands fordi de er unødvendige.

Handla Primus Omnifuel 2 og den var jævlig effektiv iallfall. Jeg har en gassbrenner som er oppgitt til 3k watt men ikke i nærheten samme varme som denne. Det ble faktisk varmere i leiligheta da jeg skulle prøve den ikke for første gang. 435930530_7325047367588739_2051034128319558846_n.mp4

Jeg pleier å bruke papir fra biltema, sånn som er beregnet til kjemikalietoalett. Det løser seg fort opp, i følge produktbeskrivelsen.

En ny runde på en gammel tur. Det var lenge siden, riktig lenge siden, jeg hadde tatt turen rundt Lifjellet fra Dale. Tidligere en av mine vanligste turer, men som etter hvert ble en langtur og - mindre vanlig. Den siste tiden har jeg gått flere langturer og da burde turen rundt Lifjellet være aktuell igjen. Turen vil antakelig ta nesten tre timer nå, mens jeg nok gikk den på to timer og tyve minutter tidligere. Det virker som det er kortere og kortere tid mellom hver fødselsdag, men jeg bruker lengre og lengre tid på samme turen. Det er ikke helt lett å forstå. Det må være langt over 30 år siden første gang jeg gikk turen rundt Li. Stien og turen er ikke helt den samme som i starten. Det har blitt noen omlegginger etterhvert, og jeg har funnet noen små «omveier» som i hvert fall gjør turen lettere. Denne dagen la jeg inn et besøk på Søsterhytta – Dagturhytta et stykke fra Dale. Stien fra Dale til Søsterhytta er godt brukt, så det må være en del folk som tar turen utover langs fjorden. Denne dagen var det antakelig en skoleklasse med ni-ti åringer. Tingene gikk ikke lydløst for seg. Turen rundt Lifjellet, som er nesen ti kilometer, går delvis i et «tungt» terreng, og for mange vil nok rundturen ta 5 timer – i godt vær. Nå er det ikke så mange som går rundt, men derimot en hel del som løper. De bruker antakelig ikke mer en en drøy time. Jeg starter alltid fra Dale og går først langs fjorden utover. Den merkede stien går et stykke oppe i bakken, mens jeg følger en umerket sti nesten nede ved sjøen. Denne dagen var stien sperret av et tre som hadde blitt blåst overende i stormen. Det gikk greit å omme forbi. Litt lengre ute langs fjorden, dukket det opp en liten bjørk som omtrent var grønn, og som var den egentlige grunnen til at jeg valgte denne turen denne dagen. Den lille bjørka har jeg tatt bilder av i noen år. Den er vanligvis den første bjørka som blir grønn i området. Nedenfor Lifjellet, nesten mot sør, er det både lunt og solrikt. Det er kjekt med en ny vår. Det gir håp om nye turer i heia, og overnattingsturer til Blåfjellenden. Det er virkelig noe å se fram til. En av mine «omveier» er en snarvei. Jeg tar oppover lia mot toppen på den gamle stien fra Bymarka. Den går i dalen nedenfor den nye stien, og er nok noe kortere, men har ikke samme utsikten som den merkede stien. Frans Olsen som la opp denne stien, var opptatt av utsikt. Det var en hele gjeng på vei oppover langs berget ovenfor der jeg gikk. Jeg kunne høre pratingen, og etterhvert fikk jeg øye på folkene. Det gikk noe fortere der jeg gikk, og etterhvert forsvant de bak meg. Fra et stykke oppe i lia (Det står en stolpe i «stikrysset») tar jeg også snarveien rett mot masten på toppen. Det sparer antakelig noen minutter, men stien er nå ikke helt lett å følge. Det er nok ikke mange andre som går her. Det hadde vært en ensom tur omtrent hele veien etter at jeg gikk fra Søsterhytta. Nedover fra toppen var det mer folk. Det kunne merkes på stien som ikke er blitt «bedre» opp gjennom åren, selv om det lagt ut ganglemmer i myra nederst. Turen var nok «tøffere» enn en del de turen jeg vanligvis går nå. Den tok meg i hvert fall godt tre timer – på tross av snarveiene. Det er likevel kjekt å møte våren og grønne bjørker.

Helgetur torsdag-søndag i nærområdet. Hannhunden fikk dra pulk mens jeg snørekjørte med tispa Lun leirplass. Tok Keron-teltet for å ha god plass. Var sur vind fredag men vindstille lørdag. Da ble det utelunsj på nypusset primus. Kveldsskitur. Deilig med lyse kvelder.

En lang vårtur. Det var ikke lenge siden jeg hadde gått tur med utgangspunkt i Gramstad. Likevel var det nettopp Gamstad jeg tok sikte på. Det var meldt tørt og greit vær med sol store deler av dagen. Det ville fortsatt være ganske bløtt i myrer og stien ville nok fortsatt være sorpet og glatt, men en flott dag måtte utnyttes. Denne dagen hadde jeg egentlig sett fram til en stund. Planen var å ta en riktig lang tur med mange og dryge bakker. Jeg var langt fra helt sikker på om formen var god nok for den planlagte turen, men siden det ville være ganske enkelt å korte ned, om det ble for stritt eller kroppen ikke fungerte, så «måtte» jeg jo forsøke meg. For et par år siden ble de vanlig turene ut fra Gramstad, opp til Mattirudlå og Bjørndalsfjellet og så Fjogstadnuten og på gode dager også Dalsnuten, utvidet til noen ganger å ta med Resasteinen og tilbake til Dalsnuten via «Skaret» eller Dalevatn. Turen om «Skaret» - om jeg strever meg opp til toppen av Dalsnuten i tillegg, er på tre og en halv time. Den lange turen om Dalevatn og Dalsnuten tar opp mot fem timer – inklusive pause. Det var denne turen jeg tok sikte på denne dagen. Dette er også en tur jeg ser fram på våren. I Kjerdal, som ligger nedenfor Dalevatn, kommer våren tidlig. Dalen ligger mot sørvest, og fanger sol hele dagen, og ligger i le for nesten alle vindretninger. Det er flott å møte våren med grønne bjørker og grønne marker, og med sol blir det nesten sommervarme i lia. Den første utfordringen på denne turen er Mattirudlå og Bjørndalsfjellet. Siden jeg tar turen inn Bjørndalsmyra og så over Kulheia tilbake til Bjørndalsfjellet, er ikke turen så bratt som om jeg skulle gått opp Rindå fra Paradisskaret. Det var andre på tur denne dagen, og både på vei oppover og nedover møtte jeg folk. Fjogstadnuten er noen høydemeter oppover fra veien, men det er egentlig greie bakker. Det var ikke snakk om å ta en kortere tur da jeg sto ved sti-delet for Resasteinen og kikket over Svarthålsleite mot Sørdalsleite og Resasteinen. Det ble til at jeg satset på en langtur denne dagen. Løemyr var som vanlig ganske våt, men heldigvis er det nå ganglemmer på det våteste partiet. Ved Resasteinen satt det to damer, og vi fikk en hyggelig prat om stier og ruter i området. Fra Resasteinen tok jeg direkte mot skaret under Skjørestadfjellet og mot flyvraket – og videre mot øst. I stedet for å svinge ned mot Skjørestad og Skaret, tok jeg over haugene – med tydelige varder, og ned til skogsveien mot Midtskaret. Videre nedover mot Dalevatn, var det vått. Jeg fant mine egne merker nedover lia, og kunne se at det også var andre som hadde tatt denne veien mot Dalevatn. Jeg kan ikke tenke meg at denne ruta tar mye mer tid enn å gå den merkede rute over Kjedalsfjellet. Den er i hvert fall mye mindre bratt. Det ble pause ved demningen. I sola og litt i le for en kald trekk, ble det en hyggelig stund i eget selskap. Veien nedover mot Dale ble omtrent som ventet. Det var sol og varmt. Bjørkene var grønne og markene like så. Her var det skikkelig vår. Bakken fra Dale til toppen av Dalsnuten er fortsatt like lang og bratt som alltid. Det er ikke en bakke jeg tar i full fart. «Sakte i bakken», er mer min stil her. Jeg kom inn på den vanlige stien mot toppen, rett bak en gjeng – antakelig – amerikanere. Da var det bare å henge på oppover trappene. Heldigvis tok de den bratte stien mot toppen, mens jeg kunne ta det litt rolig over marka og mot «bestemor»stien på sørsiden. Denne dagen var det en hel del folk på toppen, men for meg ble det en kjapp runde rundt varden og stien tilbake til Revholstjørn. Tilbake på god vei, etter nesten fem timer, noen kilometer på sti og noen hundre høydemeter, var det greit å kjenne at det fortsatt var litt futt i beina. Jeg hadde klart en ny langtur, og ser etter hvert lyst på sommersesongen. Det skal i hvert fall være mulig å komme inn til Blåfjellenden.

Jeg hadde samme dilemmaet og endte med Soulo. Solgte da jeg fikk hund og var innom Allak før jeg landet på Unna. Har kjøpt og solgt mange telt brukt, men Allak er eneste jeg har angret på å ha solgt. Så når jeg skaffet en hund til så fant jeg også et brukt Allak og har nå både Unna of Allak. Allak er virkelig et supert telt for én mann og 1-2 hunder Tåler neppe like ekstremt med vær som Soulo (mer duk på like mange stenger), men det tåler fortsatt det meste av vær i norske fjell, også på vinteren. Samme geniale klipsesystem som gjør det enklere enn andre kuppeltelt å slå opp i vind. Fortelt i hver ende for solid lagringsplass og mulighet for gjennomtrekk på varme dager. Selvstående for leir på krøkkete plasser (eller bare å spare på antall tunge snøplugger man må ha med). Jeg har delt mitt med 3 huskyer og hatt komfortabel natt, men vil ikke anbefale for mer enn 2 hunder fast. Hundene synes alltid teltoppsett i stua er stas. Når jeg slår opp telt for tørk hender det de finner veien inn dit, så de liker åpenbart å sove i telt (selv om de ofte sover ute).

@Marius Engelsen veldig gøy lesning med en ærlig turbeskrivelse. Det er nok noe du kommer til å huske resten av livet!

Enig i poenget her til en viss grad - Men teltet MÅ i mine øyne klare opptil minst 25 m/s i kastene i forhold til vekten den har. Litt irrelevant til poenget, men jeg ser stadig vekk (snakker ikke kun om UK Youtubere nå) telt som barduneres eller settes opp middels dårlig. Et dårlig oppsatt telt kan brekke i langt mildere forhold enn det ellers ville tålt ved et skikkelig godt oppsett, så jeg tror ikke på enhver påstand om teltstyrke før jeg har erfart det selv😁

Jeg tror det kan ha bittelit for seg for sidevind for mindre bevegelse i duken/så duken ikke kommer borti innerteltet. Eventuelt en unnskyldning for å ikke sette opp teltet like stramt og godt ut i lengdene (=stram duk). Jeg har aldri følt jeg har savnet dette. Med godt oppsett og "optimal" vindretning er mitt Keb svært stille, og det skal ganske kraftig vind til før det kommer mer lyd enn en slags during i teltet. Nå kan det hende at bunn-pluggpunktet midt på duken hjelper mye her for så vidt.

Kom ned fra fjellet på søndag fra en skitur med mildvær og regn, og har etter denne turen revurdert mine tidligere tanker om at jeg bare kunne slenge beddingen i pulken ved behov/om det regnet, og at det derfor går fint med bedding som ikke er vanntett. Går jo forsåvidt fint å pakke den ned om man ser på morgenen når tingene pakkes sammen at været blir vått, men å måtte stoppe i regn/sludd i liten kuling for å tømme luft fra Downmat 9 og og komprimere sovepose for å få plass i pulktrekket er ikke noe jeg ønsker måtte gjøre. Dette er ett værscenario vi opplevde og siden vi skulle til hytte på kvelden så lot vi det stå til for å se hvor 'gært' det kunne bli. (GWS stoffet på WM Kodiak'en er veldig vannavstøtende, så tok sjansen). Turmakkeren har en Fjellpulken Sleeper (Grønn sak) og jeg har en Piteraq HD XL. På Fjellpulken Sleeper er det vannavstøtende glidelåser, mens på Piteraq sin bedding er det glidelås #8. Resultatet var at det fløt rundt ca en liter vann jevnt fordelt i min bedding, der det ser ut til at mest vann har kommet inn i glidelåsen og en del i sømmene (lommene på toppen av beddingen) mens det i turmakkeren's bedding bare var litt vann/fukt og bare var spor etter vanninntrenging i sømmene rundt lommene på toppen. Ett triks er jo å eventuelt snu beddingen for å redusere vanninntrengingen. Det er ingen sømmer for lommer på undersiden av beddingen og glidelåsen blir da liggende mere beskyttet for været. Men da mister jeg lett tilgang til lommene, der vanntett pakkpose med tørre/ekstra klær og lunsj, feller, drikkeflaske, vindsekk, toalettpapir og en liten vanntett pakkpose med potensielt 'nødvendige' ting for dagen ligger. Så enig med @Marius Engelsen se etter en som er så vanntett som mulig, du vil da få en bedding som jeg mener er mer allsidig og kan brukes i større spekter av vær. Jeg skal se litt på muligheten for å værsikre Piteraq beddingen jeg har, eller eventuelt sy en ny selv. Siden det primært ser ut til å komme inn fukt i glidelåsen, kan jeg sy på en klaff over glidelåsen og med det redusere det meste av vanninntrengingen, og bruke eventuelt bruke sømforsegler (silikon) på eksponerte sømmer Her er ett eksempler på DIY Bedding laget av @esw

Jeg er ikke så sikker på at det utelukkende er miljøvern som er begrunnelsen for slike tiltak med å ta med avføringa ut av populære turistområder, men like mye helsemessige tiltak. NINA har gitt ut et temahefte om «Sporløs turisme» i Lofoten som omhandler dette, og de har tatt vannprøver i området i ulike situasjoner, og det viser seg (som forventet) at konsentrasjonen av E. coli i vannet på slike steder er relativt høy, som igjen øker sannsynligheten for at folk blir syke. Litt uappetittlig å drikke slikt vann selv om man fosskoker det, synes jeg. Visstnok er det en del turister i Lofoten som ikke tenker så mye på dette, og benytter vann fra bekkene som drikkevann. I slike områder hadde jeg aldri funnet på å drikke av vannet selv. Utafor «allfarvei», altså i mer øde områder, så er vel dette et mindre problem. Sporløs turisme: Vi testet hvordan vi kan redusere forsøpling og legge til rette for sporløs turisme i Lofotodden nasjonalpark Et utdrag fra temaheftet (s. 15): Tilhørende tabell:

@KS10 Du sier noe der! Har aldri hatt vindmåler. Men ved 13-14 m/s middelvind, som man får jevnt og trutt i fjellet skal man tro værvarselet, når gjerne kastene 20 m/s.

Det gikk fort! På en måte håper jeg de mest snørike fjellene holder på snøen for skigåing til i hvert fall tidlig mai, men på en annen side følger jeg også med på senorge.no for å se når en kan ta fottur i de nærmeste fjellene på barmark😅 Ser lovende ut i hvert fall! Kanskje tiden er inne for å prøve ut dette Solholmfjellet!

Om skoene trenger å være stabile eller ikke er vel stort sett avhengig av hvor mange kilo hun skal bære. Er det snakk om rene dagsturer med lett sekk? Eller er det snakk om ukeslange turer i fjellet hvor hun skal bære mat, sovepose og telt? Uansett så er min første tanke de skoene her: https://www.zalando.no/adidas-performance-terrex-mid-gtx-unisex-fjellsko-steelgrey-threeimpact-orange-ad543c02d-c11.html?size=40&lang=no&otid=default&wmc=SEM470_NB_GO._8547063993_710858624_36657267065.&opc=2211&mpp=google|v1||pla-294505072980||9047236||g|c||163890259613||pla|AD543C02D-C110065000|294505072980|1|&gad_source=1 De er halvhøye Gore-Tex sko, så vanntette og pustende, som er kjent for å være veldig komfortable. Det er sko som vil fungere veldig bra både til dagsturer og til langturer med en lett til medium sekk på ryggen. Jeg har aldri brukt dem selv men det er flere jeg jobber med som skryter veldig av dem. Men man må selvfølgelig prøve dem på, sko må passe til foten. Det som er en god sko for en person kan være helt feil for an annen.

Det er vel snakk om å sprette opp en søm på webbingen/reima for å smette innpå den doble stangkoppen, og ikke å sy i telduken? I så fall burde vel kanskje en universalnål i størrelse 90/14 med f.eks. Mara 70 (tex 40) eller Tera 80 (tex 35) være tilstrekkelig, tenker jeg, uten å være ekspert akkurat. Når du har valgt tråd er det gjerne en anbefalt nålstørrelse for den aktuelle tråden, da er det vel greit å forholde seg til den. Det er vel uansett kjekt å benytte en ny (skarp) nål. Når det kommer til å sy webbing er det vel vel så gjerne symaskina det står på – særlig nyere budsjettmasiner kan vel slite noe med dette, særlig hvis det er snakk om litt tykkelse på reimene. Hvis jeg er i tvil bruker jeg en av Husqvarna-maskinene mine med lavgir for litt ekstra «pønsj» på slikt. Jeg har Tera 80 liggende selv, og hadde nok derfor brukt det for min egen del, i og med at sømmen ikke får særlig påkjenning (hvis jeg tenker på rett søm), og brukt en nål i størrelse 70 til 90, litt avhengig av webbingen. For Gütermann-tråd (bl.a. Mara og Tera) kan man finne litt mer info om f.eks. anbefalt nålstørrelse i dette dokumentet fra Gütermann. Stinglengden kan det også være lurt å tilpasse til nålstørrelsen – tykkere nål kan nødvendiggjøre noe lengre stinglengde, slik at det ikke blir for kort avstand mellom hullene.

Før du vurderer Nortent Vern 1 nærmere kan du se den andre tråden på forumet her hvor flere anmeldere opplever at teltet tåler særdeles lite vind. Tror teltet du er ute etter er Hilleberg Unna! Lett kuppeltelt som faktisk tåler skikkelig uvær. La med videosnutt fra stue-oppsett med to huskyer og TV i bakgrunnen. Med én hund i fotenden har du god plass til litt utstyr ved siden av deg, og i forteltet får du plass til et par støvler og litt kaffekoking om du er forsiktig. V_20240303_085525_ES3.mp4

Nortent Vern 1 konkurrerer jo mot bl.a. Hilleberg Soulo og Unna. Jeg har hatt førstnevnte og eier sistnevnte, og mange her på forumet har disse teltene. Og de klarer 20 m/s lekende lett. 20 er faktisk heller ikke så mye. Virker ikke som Vern 1 takler det som burde vært minimumskravet til et fjelltelt, og da hjelper det ikke at det har fine løsninger med dører og fortelt...

Fant en del prat om DAC-stangbytte på Facebook gruppen Nortent Owner's group: https://www.facebook.com/photo/?fbid=455143836900329&set=gm.1100488797901758&idorvanity=655162909101018 185g+ forskjell for 10.5mm DAC stenger var ikke altfor ille. Det betyr nok ikke i praksis veldig mye for meg heller, men litt av poenget med at jeg kjøpte Vern 1 som solotelt til tross for relativt høy vekt var at jeg kunne ta det med på tilnærmet "alt". Ellers hadde jeg bare gått for et mye lettere telt og forholdt meg til de begrensningene det innebar.

Det er en annen film som er ute i samme vær, denne gang i et Vern 1 telt. Her setter han grensen på 45 mph, noe som vel tilsvarer 20 m/s.

Kommet til Franklin, North Carolina, 191 km, 9 dager

Jeg synes det er sykt misforstått "miljøvern" å bære hjem biologisk nedbrytbart materiale. Dritt fra dyr = gjødsel. Det bør resirkuleres. Heldigvis går jeg ikke i områder med mye folk (1). Så driter ute i en ur el. , og brenner dopapir. Alltid med en fyrstikkeske sammen med dopapir. (1) Mye folk = dersom jeg ser andre mennesker i løpet av turen

Da har disse fått kjørt seg på Hardangervidda. På bardunene liker jeg fortsatt absolutt best små snøankre i plast, med en liten karabinkrok som man fester til bardunen. Da kan man også bruke barduner med bare en strammer, (og evt, strikk i andre enden) siden bardunen ikke fryser fast i snøen. (Jeg skal kjøpe alu-plate på biltema, i 0,7mm eller 1mm tykkelse, og prøve å lage kopier. Det er neste prosjekt). Langs teltduken var trepluggene akkurat like gode som jeg håpet. Hakket på toppen er ikke noe særlig å skryte av, det hadde vert bedre med en tapp eller leppe. Og siden de mangler leppe må de settes ganske på skrå hvis du vil være sikker på at ikke pluggfestet skal skli opp. Men du verden, man har jo rikelig med lengde, og de sitter veldig bra. Ellers brukte jeg også Åsnes Spitsbergen Expedition fjellskistaver. Trinsen er lett å skru av/på, på denne modellen, så da satt jeg de ned med spissen uten trinse. Det var også betydelig bedre og enklere enn å stikke håndtaket ned i snøen. En løsning jeg kommer til å bruke flere ganger!

Ja, folk har jeg mistet helt troen på når det kommer til disse tingene. På populære turist eller instagram plasser ligger det berg av drit og papir rundt hver enste stein eller bygning som er i umiddelbar nærhet. Jeg som liker å wildcampe og stelthcampe litt har hatt noen ufine opplevelser. Jeg går lett noen minutter vekk fra stien og ut i terrenget. graver hull eller flytter noe stein. Jeg klarer som regel å holde meg fra å måtte drite når jeg står midt i største turist magneten. Jeg bærer ikke egen avføring på sekken 😂 Det er jo faen meg som.å plugge opp etter en grand danois

Gjør akkurat det samme. Men denne problemstillingen er samtidig veldig relevant fordi friluftslivet i stadig større grad har blitt kanalisert. Da bæsjer mange flere mennesker på et mer konsentrert område. Jeg vil fortsette å legge mine levninger i jorda, men om jeg er på en mye brukt sti så må jeg finne meg i å gå lenger unna. Og for enkelte turer med sykt mye folk, som feks Besseggen (Bæsjeggen) så er hundepose en finfin ting. Man fikser å bære dette til nærmeste søppelkasse.

Det får da være grenser.... gå rundt med sin egen glont i en pose på sekken eller kanskje putte den i lommen på jakken 😂 Lag et hull i bakken, eller løft opp en sten å start soyftice maskina! Vi er jo ute i naturen 🙈

Hele påska var stort sett bare drittvær her på sørlandet, men de to siste dagene ble det flott vær. Så på Mandag 1. April bestemte jeg meg for å ta en kjøretur til Bygland (Setesdalen) og gå opp til Ørnenapen, for å hvertfall få noe fornuftig utav påska før man skulle på jobb igjen dagen etter... Visstnok ganske populært sted å gå opp til, men jeg var alene der oppe. Møtte 3 stk på vei ned når jeg gikk opp, men så ellers ingen andre folk.. Nede på hovedveien derimot, var påsketrafikken ganske tett i perioder.. Tok også en rask tur innom Tjovhola på vei hjemover. Dette er en grotte/hule som er litt lenger nede i fjorden, rett ved Neset Camping. Utsikt nedover Byglandsfjorden.