Vinnerliste

Lenge siden mitt forrige innlegg, så nå er det på tide; Skikkelig oval helg på fjellet med denne sesongens første skiturer. De første dagene denne helgen på Beitostølen kunne varte opp med tåke og noe nedbør, men også 40-50cm snø i terrenget og gode preppa løyper med greie forhold. I dag startet det også med tåke, men det ble mer sporadisk etterhvert og vi fikk en fantastisk tur, bra vær og gnistrende føre. Her er vi i ferd med å forlate bjerkebelte med solens siste stråler og flott utsikt opp mot Bitibua. Dagens gode vær gjør at vi legger inn en ekstra runde om Grønolsbue og Smørkoll før vi setter kurs mot Bitibua med vinden i ryggen. Blåtimen er i ferd med å innhente oss når vi nærmer oss Bitibua. Vi får også litt nedbør som vinden bringer med seg fra vest, mens himmelen får fine farger i syd med noe skyer og tåke over Slettefjell.

Lunsjbål vestafor Vettakollen i Nordmarka, Oslobyen i bakgrunnen. Gåtur opp bratte Korketrekkeren, snøfri akebakke, og ned en annen vei etter båling og spising. Fint med dagslystur mens hordene vandrer rundt på selgesentrene.

Fra Sørlandet! Hytteferie er ikke feil! Ønsker alle FFere et riktig godt nytt turår som kommer! Kanskje ses vi der ute!

Ikke helt avslutningen på turåret som jeg hadde tenkt, men det blir det aldri heller. Jeg siktet meg inn mot 100 utenetter for året, og det hadde gått om jeg ikke fikk influensa siste helgen før jula, og en litt avkappet romjulstur. Jeg får nok ikke den sjansen igjen så mange ganger i livet. Fornøyd med 96 uansett for året! For siste tur nå i romjula måtte det selvfølgelig også komme et voldsomt uvær. Vel jeg skulle ut uansett! Jeg gikk fra Fagerheim til Krækkja, siden det virket som på snøkartet at det skulle ligge mest snø den retningen. Fremdeles litt stusselige snøforhold på Hardangervidda, og absolutt ikke noe bra snø å sikre teltet i. Værmeldingen fortalte om vindkast på 25-27-32 ms i kastene utover natten og neste morgen. Jeg la meg bak en stor container ved Krækkja turisthytte. Værmeldingen traff ikke helt på vindretningen, så containeren gjorde ikke så mye nytte for seg som jeg håpet. Jeg var uansett ganske klar på at leir _måtte_ brytes før det verste uværet på morgenen. Enten for å gå i været eller for å søke tilflukt et annet sted. Jeg landet på det fornuftige sistevalget. Etter en kjapp rekogneseringsrunde kvelden før det dro seg til fant jeg ut at det ene lille vindfanget på Krækkja var ulåst. Det ble fluktplanen da jeg etter noen få timer søvn i 05-tiden fant ut at nu er det dags, og teltet begynte å kjempe skikkelig mot en litt skråstilt vind som ifølge Yr da lå rundt 18(25) ms. Ganske uryddig og hektisk nedpakking av telt, men som alltid god trening. Ingenting ødelagt, men jeg presterte på idiotisk vis å miste teltposen til vinden, og den var langt bortevekk før jeg rakk å blunke... Så om noen finner en DCF teltpose et eller annet sted Sør-Øst for Hardangervidda kan det være min... Det ble noen kummerlige timer på gulvet i vesle vindfanget på Krækkja. Der var det ikke tett, så jeg ble passe føyket ned der jeg prøvde å få noen timer på øyet i jervenduken og på liggeunderlagene. Først i 11-12 tiden hadde det løyet passelig nok til å bevege seg ut. Med en form som ikke var helt på topp fremdeles etter sykdomsrunden tok jeg turen tilbake bilen og avsluttet turen istedenfor å ta en natt til. Det er fint å kjenne at man lever litt i blant, men jeg klarer meg fint uten 30-tallet i vindkast på tur sånn ellers! I hvert fall når man ikke har mulighet til å grave seg nødbivuakk!

Skulle en tur på Holmshatten Bindal med gutten i dag, men vinden var for voldsom. Gikk i stedet en tur opp i mot Heilhornet. Bjønnstien. Snudde ved myra ca 300 moh. Hadde håpt at snøen bar men det var tunge forhold og tidvis mye vind. Ikke rette dagen for tur men litt dagslys var det no.

Romjulsmandag, nydelig sol og flott å gå på barfrosten. Det ble en tur i ganske-nær-området for å slippe lang reise. Krysset kommunegrensen Oslo/Bærum og rastet ved det som er Oslos vestligste vann, Store Hvitsteinvann, 348 moh. Pinnebrenneren sørget for varmt vann til lunsjteen. Solo Stove: Flott rasteplass - eller for overnatting:

Det finnes et fjellvann langt inne i Reinheimen, omgitt av massive fjellformasjoner, med en isbre som glir ned fjellsiden og ender i et bratt, mørkt berg som reiser seg rett opp fra vannkanten. Det sies at fjellet svarer her inne. Roper du mot den massive veggen, kommer det som regel noe tilbake, da gjelder det bare å stille det riktige spørsmålet. Fiskevannet så uforskammet spennende ut på kartet. I flere år hadde det ligget der i frontallappen og skapt en rastløshet, en trang til å utforske, en trang til å oppleve og finne svar. Klok av skade visste jeg at dette kunne gå begge veier. Jeg kunne ikke bære den potensielle skuffelsen alene. Jeg trengte noen som kjente til konseptet «bomtur» og kunne dele på byrden. Det måtte bli Hoffen, stakkars mann. Fjellet som svarerVi er på vei!Vi startet marsjen på Rånå og fulgte Asbjørnsdalen nordover, i det som skulle vise seg å bli en strevsom etappe. Hoffen og jeg har tilbakelagt noen mil i fellesskap. I 2010 dro vi på langtur sammen på Ifjordfjellet, en tur som i ettertid har vist seg å definere mye av friluftslivet mitt. Der gjorde jeg erfaringer jeg har hatt nytte av siden, og som ikke minst skapte dragningen mot lange vandringer med fiskestang og telt i villmarka. Jeg tenkte mye på den turen mens vi ruslet langs Asbjørnsåe, og på hvordan livet har forandret seg de siste femten årene. Den gangen hadde vi ingen forpliktelser, ingen ansvar å ta hensyn til. Friheten var total. Nå er det annerledes. Ansvar og forpliktelser følger oss også hit, og det er ikke like lett å gi helt slipp. Kanskje er det heller ikke mulig å oppleve den samme grenseløse friheten igjen, slik vi gjorde den gangen. En følelse av både glede og melankoli satte seg i brystet. Men mest av alt kjente jeg på en takknemlighet for villmarkseventyret – og for alle turene som har kommet siden. Jeg visste også at dette langt fra var over. Mer ventet der framme. Vi har kommet over tregrensen etter start fra Rånå. Unge og lovende karer på Ifjordfjellet.Det skjer alltid noe på tur med Hoffen. Den gangen på Ifjordfjellet kjøpte vi feil gass og måtte snu før turen egentlig hadde begynt. Det endte med to ekstra netter i telt bak rutebilstasjonen i Lakselv. På en annen tur, i Stølsheimen, glemte vi primusen. Nok en gang måtte vi snu og finne veien til nærmeste sportsbutikk for å skaffe en ny. Denne gangen gjorde vi en klassisk feil, vi tok til venstre da vi burde ha fortsatt rett fram. Det kostet oss både ekstra slit og dyrebare krefter. Mørket innhentet oss, og vi måtte slå opp teltet ved Asbjørnsåe og ta natta der, før vi kunne gjøre det som etter hvert bare ble omtalt som «toppstøtet» dagen etter. Som om ikke det var nok, rev jeg et stort hull i soveposen da jeg la den på en stein for å tørke. Leir med Asbjørnsåe. Reparering. Dette fungerte uforskammet bra! Tapen holder enda.FremmeDet ble bratt klyving før vi nådde fram. Skuldre og bein sa sitt da vi kom over kanten, en påminnelse om at vi ikke er ungfoler lenger. Der lå fjellvannet, stille og avventende. Vi sto der en stund og speidet utover. Isbreen speilet seg i vannet, og den mørke, massive fjellveggen sendte ut et signal som var vanskelig å tolke. Det var noe med dette stedet. Som å se tilbake i tid. Slik har det sett ut her i hundrevis av år, kanskje tusenvis. Vi tok oss god tid. Fikk opp teltet, satt på en kjele med kaffe. Satt barføtt på reinlaven og så utover det klare vannet, på leting etter et vak, et lite tegn – noe som kunne fortelle at det var liv der nede. Vi ble sittende slik en stund, uten hastverk. Det føltes feil å skynde seg her. I det siste dråpet kaffe ble inntatt, kunne vi se de karakteristiske ringene, i ei vik på andre siden. – Den var stor, sa Hoffen. Det ble ikke sagt så mye etter det. Men vi visste begge hva det betydde. På tide å rigge fiskestengene. Siste steg før vi er fremme Ser du et vak?Det første svaretHoffen har en egen evne til å få den viktige førstefisken – den som forteller oss at her finnes det muligheter, at dette ikke blir noen bomtur. Vi visste særdeles lite om hva som ventet oss her oppe, og hadde få forventninger å lene oss på. Vi trengte ikke vente lenge. Det tok ikke lang tid før det strammet til i snøret hos Hoffen. Vannskorpa var ikke lenger like rolig, og snart sprellte en blank og fin ørret i lyngen. Gleden var umiddelbar, gjenkjennelig. Den samme gleden vi har delt mange ganger før. Noen ting forandrer seg ikke. Heldigvis. Og som om ikke det var nok, bare noen få minutter senere, satt den igjen. Denne gangen var fisken litt større. Vekta stoppet på 800 gram. Mer enn nok. Nå kunne alt skje. Mer enn nok.Fjellet girDe to fiskene til Hoffen ble lunsj for karer som visste å ta imot når fjellet ga. Ørreten var knallrød i kjøttet, feit og fin. Stekt i rikelige mengder meierismør, med litt salt og pepper for det lille ekstra. Vi fråtset. Spiste oss stappmette, ble døsige og måtte restarte kroppen med en ny kjele kaffe. Vi nøt tilværelsen der oppe. Et måltid av naturens egne råvarer føltes riktig. Alt stemte. Vi tok en ny runde med fiskestanga. Denne gangen var det min tur. 800 og 900 gram ble fasiten. Hoffen bidro igjen, enda et eksemplar på 800 gram. Fjellet fortsatte å gi. Tilbake i leiren kunne middagen klargjøres – alt medbrakt ble liggende i sekken. Vi stekte all fisken og fråtset igjen. Kroppen måtte vekkes til live på nytt, og denne gangen krevde det sterkere lut. Hoffen snek fram to iskalde pils. For en dessert – å slukke tørsten med en iskald fatøl, høyt til fjells. Kveldsfisket sto for tur. Alle forventninger var allerede innfridd, men vi klarte ikke å stoppe. Det gikk mot kveld, og vi fant oss et passende sted helt inne mot den bratte fjellveggen som stupte ned i vannet. Her ble vi stående. Kast for kast, fisk for fisk. Vi var i sona. Praten gikk. Ekkoet av latter slo tilbake fra fjellveggen. Vi bekymret oss ikke for å skremme fisken. Vi mimret, og planla nye turer. Så ble det stille. Råvarer av høy kvalitet. Så var det min tur. Hoffen med nok et prakteksemplar. Vi vender tilbake til med håven ful. Fjellet gir!Et svar som må ventePlanen var å fortsette videre innover fjellet alene. Jeg hadde tinget Skurveosbue for noen dager, sett for meg rolige vandringer, utforske fiske og kvelder foran vedovnen. Timer og dager i eget selskap, langt fra alt annet. Men så var det dette med å gi helt slipp. Rett før vi forlot bilen i Rånå, fikk jeg en melding fra kona. Vannkoppene hadde meldt sin ankomst hjemme. Samvittigheten fikk styre. Det viktigste først. Skurveosbue og alenetiden fikk vente til en annen gang. Det er godt å ha noe å se fram til, og kanskje er det like greit at mystikken rundt det ukjente der oppe får leve videre. Kanskje er det ikke alltid man trenger et svar. Takk for turen min venn! Vi vender hjemmover. Se hele artikkelen

Jommen fikk jeg skvist ut litt mer av sesongen.. 08.11 - Fiskumvannet med någo attåt (egen tråd her), med en venn 09.11 - Snarøya, rundt Grimsøya og kriker og kroker på vestsiden av Fornebu og inn til Kadda 11.12 - Fra Nesset til bunns i Bunnefjorden, (faktisk gjennom røret som er under Nesodd-veien), opp igjen til Ormøya 13.12 - Vaterland, inne i Sørenga (ny kanal i nye blokker), Bleikøya, rundt Lindøya, inn gjennom Tjuvholmen og tilbake til Sørenga 20.12 - Hvalstrand, Bjerkøya, rundt Børsholmen og tilbake, med en venn. (Hun vil se vindmølle og elger.... og vi fikk se en bonus-sel) Og da kom frosten, så da er det slutt. 36 dager med padling, meget fornøyd. Mange nye steder, og mye hyggelig gjensyn. Bøtte-lista for neste år står klar på tavla på kjøkkenet. En promille av det jeg har fått oppleve:

Det ble langhelg på meg forrige helg, og sesongens første fjellskitur med destinasjon Reineskarvet og omegn En tur med veldig mye forskjellige på agendaen. Nytt utstyr og systemer som prøves, pakking, spising og brennerbruk-rutiner som om det var langtur ala ca. en måned (med unntak av noe mindre mat). Selfølgelig, som med de fleste skiturer tidlig i sesongen får man seg en real virkelighetsorientering når det kommer til ambisjoner om tilbakelagt distanse og type terreng man vil ferdes i. Planen var egentlig å gå fra Bergsjøstølen, vestover langs Reineskarvet for så å gå opp på skarvet, langs toppen og ned på nord-østlige side. Det tok ikke mange minuttene med ski på bakken før jeg fant ut at den ambisjonen er bare å droppe med en gang. Det var en litt hard overflate på snøen, men rett under der, løst med mye undervegetasjon som gjorde at omtrent hvert skisteg falt igjennom. Selv de minste bakker blir en real utfordring med tung pulk hengende etter seg da. Litt høyere opp der det ikke var så mye kratt under snøen var det litt bedre, men også veldig tynt med snø. Planen ble uansett lagt til en runde som gikk ned på vannene og tilbake til Bergsjøstølen. Oransje rute var ambisjonen. Rød, lilla og grønn ble realiteten På lørdagen fikk jeg noen meget pene utsiker mot Hallingskarvet i gyllen morgensol Mitt nye "pulkrull"-system (Stort trekk rundt 2x RidgeRest liggende som et rør, med teltpose inne i "røret") in action: Natt til lørdag falt det ganske bra mengder snø som gjorde forholdene noe bedre, men natt til søndag igjen regnet det som bare det, og mye av den gode snøen forsvant igjen. Da ble det enklest å gå langs hytteveiene tilbake til bilen. Med sol som varmet skikkelig på søndag formiddag begynte jeg å få det litt travelt, for veien opp til Bergsjøstølen ble fort speilblank i de forholdene. Det var bare å komme seg ned før man eventuelt skulle havne i grøfta på vei ut Stakkars Falketind 62 Xplore-skiene fikk seg også noen ufortjente riper i møte med stein under tynt lag med snø enkelte steder... Og for første gang (!) hadde jeg reelle problemer med å løsne Xplore-skiene fra skoene. Jeg tror den veldig våte snøen jeg gikk i på lørdagen fylte alle kriker og kroker med slush som ble til is. Jeg måtte virkelig jobbe og helle vann mellom sko og binding for å få de av.

Et av første juledags delmål var å finne en spesiell julekurv i Lillomarka i Oslo, uthengt i regi av Kjentmannsmerkets venner. En førjulsreise var foretatt på www.kjentmannsmerket.org, som absolutt kan anbefales. I tillegg kunne vi logge en nærhengende geocache. Stedet kalles Angstkleiva. Opprinnelsen til navnet er uklar, mer kan leses på nevnte nettsted. Underveis møtte vi flere i samme ærend, på denne smale sti blant bratte skrenter, et stykke flott lillomarknatur. Deretter lunsj og varm drikke ved pinnebrenneren. Kjentmannsposter er forøvrig - tidvis - en stor bestanddel i undertegnedes turliv. Som geocacher; utmerket turkrydder.

Nytt år - nye muligheter 🥳, eller er det egentlig det🤪. - Nok en skøytetur. Snøen har ikke kommet enda! Sol i pausa🤩 Da ble det 2 skøyteturer i dag. Det har blåst opptil 15 m/s i natt. Og rundt null grader. Så isen er i endring og det er meldt snø. Da. Gjelder det å finne ut hvor vi kan gå! Når snøen kommer går vi blindt. Konemor på del 1. V stil på skøyter anbefales ikke i overis! Startet sesongen med et magaplask 🥶. Knebeskyttere, albumebeskyttere og hjelm hjelper 😇.

Pga dekning, så popper nyttårsaften ved Ulevann opp. Landa på Svarvestolen i dag, første nyttårsdag. Ved nordenden av Glitre. Litt tøft for fotan med skogsveier og frossen mark...og godt over 20 på ryggen. Lærer aldri...men Trim for Eldre. Aktiv skøyting på isen...var jevnt over 20 cm tykkelse. Riktig godt nytt år!

I dag fløy det en liten spurveugle inn i vindusruta, mens jeg enda var i julepysjen! Den ble liggende i snøen, og med bikkja løs ute sammen med ungene, måtte den hankes inn. Etter litt varme og omsorg i yttergangen, fløy den videre til nærmeste busk. I buska poserte den på et vis bare ugler kan posere! Var det et lite takk? Flaks for meg fløy den opp i nærmeste busk, og poserte så flott som bare ugler kan gjøre! Litt småkjipt fotolys ga en del forstyrrelser, men klarte å redusere noe av dette i Lightroom. Nå flyger den videre inn i 2026! Godt nytt år alle sammen! 🎆🎉

Etter dagens plikter var gjort, tenkte jeg meg på skøytetur, der hvor jeg var i går, men det har snødd litt….🥶 Men en reddende engel ringte meg å sa at han hadde trolig funnet flott ny is uten snø🤩, bare vært noen meter utpå men kunne være magisk 🥳 Det ble magisk, og jeg traff et par andre som jeg gikk sammen med og fikk noen gode råd av. Det er ikke dekning i området, så jeg lurte først på om det var de jeg hadde sett spor etter (en bil og litt spor), men de hadde gått en annen vei. Dog ikke som i dag🥱, men for en opptur! Eller Topptur - bortsett fra få høydemeter 😂

Nok en flott dag på turskøyter- nå var det gangbar is der hvor vi ikke kunne gå i går! -10 grader og klart vær gjorde susen 🥳 Det ble ikke felles bålpause i dag, da pliktene trådte til for de andre. Men fant et par familier og fikk laget ostesmørbrød 🤩 etter Twist- metoden. Du legger aluminiumsfolie ♦️slik og da får du ører til å holde i. Ikke bruker du mer folie heller 🤓

Det finnes flott is i nærområdet! Magisk fine flobelter 🥳 for oss på turskøyter. Ut fra jeg har funnet ut, er jeg den eneste som har funnet fin is og gått på skøyter i dag😇 Men isen er nå varm og har våriskarakter langs land, så det krever kompetanse. For mer informasjon, se iskart.no og Skridsko.net. Naturens eget kunstverk!

Om du sett deg litt meir inn i hans fagbakgrunn, vil du oppdage at han ikkje er ein fagmann på hjortevilt eller viltforvaltning. Å kalle han for en fagkapsitet framfor andre som har via livet til å tileigne seg kunnskap på feltet, på same vis som han har tileigna seg kunnskap på infeksjonssjukdom og zoologi relevant for infeksjonssjukdom og tropemedisin, vert i mine auger heilt snodig. Han må gjerne ytre sine meiningar, og andre må gjerne vere samde, men å tillegge det tyngde på bakgrunn av at han signerer misvisande og out of place titlar i eit kvart stykke han skriv, vert feil. Det er også verdt å notere seg at han er generell motstandar av jakt, og går inn i dei fleste diskusjonar rundt viltforvaltning med sin agenda om at all jakt burde vore forbode. Blir litt som når Berit Nordstrand overalt vert omtala som lege i same åndedrag som ernæringsråda hennar vert omtala....Ho er lege med spesialisering innanfor farmakologi, rus og avhengigheit.

Ny dag - ny utlyst fellestur denne gangen for Nybegynnere på Turskøyter. Dette er ei gruppe som ofte sliter litt med å komme igang. Enten for at de er for forsiktig, og Vipps så er den fine isen borte i snø eller våren er der! Så viktig å sette av tid til desse også- ble 4 timer i dag😇. Flott is og -9 grader ved start Skøytetur uten bål er ikke bra😂. Sosialt og fint å gå på skøyter. Siste rest av kaffen ble brukt til å varme isskruen slik at jeg fikk målt isen. NVE - Varsom trenger data/info om isen. NB: Vi ble passert av 2 stk i dag i rasen fart, tok de snart igjen, førstemann tok julebadet i et kjent og veldig synlig innos. Gikk greit men de fikk en kort tur… Nyttig læring for de på nybegynnerturen med innlagt iskunnskap.

I etterkant av forrige innkjøp (ref posten over her) så har man fått sensur på en masteroppgave (Input snikskryt, ble en B 👨‍🎓) noe som må feires. Samtidig har batteriet på min gjennom mange år trofaste Apple Watch bestemt seg for å sende halvparten av kapasiteten sin på ferie på ubestemt tid og derav drastisk økt behovet for lading. På toppen av det hele går man inn i julen med mulig brukket finger.. Da glede/trøsteshopper man litt. Da kom VPG på banen og smalt til med en grei deal på den klokken man har siklet på en stund. Så nå er følgende på vei i posten: Garmin Fenix 8 Amoled Sapphire 51mm. (Om noen trenger en nyre i nærmeste fremtid så har jeg av økonomiske årsaker kanskje en god deal tilgjengelig). Nå får jeg ikke lov av meg selv til å shoppe noe før tiiiiidligst neste år.

Snøen kommer 🥶, så det gjelder å utnytte tida best mulig! Da ble det en fellestur til Øyangen ved Ringkollen i Nordmarka. Meget bra is, sur vind! Turskøyter er sosialt og vi har alltid bålpause. Når turen var over fikk jeg med meg en til å se om Steinsfjorden var gangbar! Perfekt stålis 🥳, så da ble det utlyst en fellestur i morgen. For det er meldt snø ❄️

Noen har vært veldig snille i år og fikk julepresangen på forskudd, lov til å ta en skøytetur på formiddagen🤩 under perfekte forhold på Vælsvanna nord for Hønefoss God jul 🎄 og godt nyttår 🥳

Kjøpte meg en brukt omnilite ti. Var spent på dette har ikke hatt brenner med silencer før. Har bare hatt en brenner tidligere, blir en litt lengre vintertur i vinter så kan jo være greit med en i reserve. Første prøvefyring sto til stryk i mine øyne. Etter en runde med full demontering og et lite sitronsyrebad ble det noe man kan leve bedre med. Den gamle trofaste omnifuelen fikk samme behandlingen selv om jeg egentlig synes den har brent fint men skal si det ble forskjell på den også. Så da kan vinteren komme og pulken pakkes.

Vi på turskøyter har fantastiske opplevelser! Men det krever kunnskap og les gjerne varslene på Iskart.no for å øke din kompetanse! Is er ferskvare 🤩

Hvis årets vinter er noe mal for neste år og du ikke bor langt fra hovedstaten kan jeg foreslå "Østmarka rundt" på egen navigering og tilfeldige rute. Eller bare en større runde i marka-områdene generelt. Det er mye fint å ta av. Jeg gjorde mitt første for meg da "store" solo-eventyr i Østmarka en påske. Minnene sitter fremdeles sterkt. 6 dager, relativt korte dagsdistanser og på den tiden nesten ikke et eneste menneske å se. Det var litt mye snø i liggende igjen i skyggepartiene da jeg gjorde min tur, men sånn det var i år var det vel helt snøfritt i hele Østmarka i april og fullt mulig å gå til fots uten å irritere seg over knedyp snø. Stemingsbilde fra turen, her ved Børtervanna, som isen hadde begynt å slippe opp på:

Ja, jeg undrer mig alltid over å møte folk med diverse øreplugger i naturen uten kontakt verken med hund eller barnevogn. Perleuglen på den annen side av vannet hører de heller ikke?! Elgen

Eller -Et vidunderlig år for padling!- ... som heldigvis ikke er over. Kjapp oversikten over årets utflukter på vannet, så langt, forhåpentligvis er det flere muligheter igjen. * er enten helt nytt området/strekke, eller ny del av et et kjent området som Vansjø og Øyeren). Kjører ikke bil, men liker kollektivt, og eventuelt en taxi, som til Feiring, eller helt nord-øst i Vansjø. Kanskje noe av dette kan være til inspirasjon..... om noen ønsker bilder, kan jeg dele Google-disk-link fra de respektive turene, send privat melding. 22.03 - Enkel liten tur fra Vaterland ned mot Ulvøya, Langøyene og opp gjennom Tjuvholmen til Aker Brygge 06.04 - Minitur fra Drøbak til Håøya for å ekspedere litt med en turvenn. 03.05, - Starta på Vulkan, ned Akerselva, padla inn Alnaelva under Ekebergåsen, ut på fjorden igjen og rundt Nakholmen, gjennom Tjuvholmen, og bort til baksiden av Munchmuseet 11.05 - Skjerva, Skjellbreia og Våja på Hadelandsåsen med en turvenn* 31.05 - Sværsvann, Bråtatjern, Setertjærn og Rolandssjøen, Øst og Sørmarka* 12.06 - Årnes til Sørumsand, og med det har jeg tatt hele strekket fra Skarnes til Fetsund (eller faktisk til Gansvika og Årnestangen.* Har tatt fra Rånåsfoss to ganger før. Og legger man til at jeg har tatt strekket fra Eidsvoll til Årnes, og Sand i Odalen til Skarnes (to ganger). Begynner sporet i BaseCamp å bli langt.. Har sjekka ut en fint sted å sette ut båten mellom Kongsvinger og Skarnes, så skal sjekke ut fra Kongsvinger til demningen på vei mot Skarnes. 18.06 - Slattum til Tangen sør for Lillestrøm. Skulle egentlig starte på Bjertnes, men for lavt vann, kombinert med at der jeg har pleid å sette ut var grodd igjen… ble det buss til Slattum. Tatt maange turer på Nitelva i ulike varianter. 11-12.07 - «symbolske» miniturer på hytta ved Kynna 19.07 - Feiring til Eidsvoll, med mye attått* Taxi fra Eidsvoll til Feiring, ri på kose-medvindsbølger til Minnesund, og masse kule evjer/jungelelver på vei ned Vorma. 20.07 - Øyeren. Starta på Skøien, og over til østsiden, og inn alle tilsig så langt det gikk. Skikkelig kult. Vestover igjen, og innerst i vika til Børter E-verk.* Har tidligere tatt fra Sandstangen til Solbergfoss (med en sveip rundt på Øyeren på veien, ned til Gansvika fra Borgen bru, og to turer i Naturreservatet, samt til Årnestangen) 24-27.07 - Setten og Mjermen* Fire herlige dager med båt og køye. Tips fra bekjent som henta meg på Bjørkelangen, og kjørte meg tilbake dit. Tok hele «skiten», med masse koseloffing underveis. 10.08 - Tredje besøk på Rømua, på ulike turer, denne gang med turvenn, starta på Hammeren. Planen var å ta solo ned til Fetsund og fyre opp primus der, men vinden ville ha meg til Sørumsand. Skikkelig kule medvindsbølger. 15-17.08 - Nordmarka «not-so-classic». Gjerdingen-Tverrsjøen-langs Pershusfjell-Katnosa, Vesle Sandungen-Fyllingene-Bjørnsjøen-Rott/Gåsl/Øyungen. Gjerdingen og Fyllingene eneste nye vann. Veldig lav vannstand, i tillegg var Fyllingen nedtappa.. måtte bære rundt brua mellom dem. Ville gjerne loffe litt rundt på Fyllingene når teltet var slått opp, men blåste ganske mye, så da gikk jeg opp på Kikuttoppen i stedet. 06-08.09 - Vansjø-Moss* Starta helt oppe i nord-øst, fikk med de tre elvene som renner inn så langt det gikk, Tredje overnattingstur på Vansjø, andre gang inn til Moss. 17.09 - Liten etterjobbstur på Lut og Nøklevann 21.09 - Fra Vaterland, runda Søndre Skjælholmen, opp til Gressholmen, og i land på Malmølya 26.09 - Halv dag på jobb. Starta på Aker Brygge, bunna Bygdøykilen, i land bak Munchmuseet 27.09 - Hobølelva tur/retur Bjørnerødvannet med en turvenn. Ca 6 opp, før vi snudde. Jeg kune gjerne tatt mer, men turfølge måtte hjem. Brukte begge båtene mine. 17.10 - Sandvika til Vollen i Asker. Vært en god del inne fjorden der. Prøvde meg på en tut til Slemmestad i fjor, men det begynte å blåse opp litt, såp måtte da i land på Konglungen. 26.10 - Bruelva og Langen og til Våg. Klassiker, sjette tur her i en eller annen variant. 27.10 - Sjølyst-Sandvika, tok på yttersiden av Ostøya. 31.10, - Vaterland, inn i Ekebergåsen igjen, dobbel hodelykt denne gang, rundt Gressholmen og inn til Sjølyst 02.11 - Vaterland, langs kaia til Tjuvholmen, Dyna fyr, og inn til Munch. Legger ofte opp til å ta padlepauser for rusle rundt på øyer, eller opp til topper etc. Liker også å loffe rundt når jeg har slått opp leir på overnattingsturer. Siste turene har blitt ren padling, da jeg må la beina få hvile seg litt. Pleier å si at ved siden av kåken, er packraft noe av det beste jeg har investert i.

Vår gode mann Mads har laget en veldig god og forklarende film rundt problematikken med CO og hvor raskt dette inntreffer i telt. Veldig god visuelt eksempel på hvor fort det kan gå og hvor lett det er å tro at man har kontroll. Anbefales for alle som telter!

Her følger en rapport fra fjorårets vintertur fra Hjerkinn til Glåmos. Det ble tolv dager som inkluderte både polare lavtrykk og en hoppende hare som ble redningen når risikovurderingen sviktet. Men også et nytt hjelpemiddel for å bekjempe høydemeter, en mulig vidundermedisin mot «pulk-velt-fobi» og ikke minst en lang aketur. Turen ble gjennomført 2-13 januar 2025. Vedlagt ligger også et mer detaljert kart over ruten jeg tok. God lesing! Hilsen Haavard Haaskjold Dag 1: Hjerkinn Stasjon – Gåvålivatnet (936) Nytt år, ny tur. Med nyttårskalkunen fortært satt jeg meg på toget med pulken full av Real turmat. Det var andre nyttårsdag og årets høydepunkt var allerede på trappene, den årlige vinterturen. I år, som i fjor, startet turen på Hjerkinn, og målet var å gå nordøstover i to uker (i fjor gikk jeg sørover). Vel fremme med morgentoget fra Trondheim startet jeg å gå i ellevetida og krysset E6 halvannen kilometer nord for stasjonen. Deretter la jeg kursen rundt Hjerkinnshøe (1293) og holdt meg på samme høydekote i et ganske lettgått terreng litt overfor E6. Enn så lenge var været greit, men det var meldt et polart lavtrykk det neste døgnet. Etter et par timer på skiene slo jeg derfor tidlig leir ved mens det enda var lyst. I ly av en klynge med bjørketrær ved Gåvålivatnet (936) var det tid for teltkos med primus og middag mens jeg ventet på uværet som var i vente. Bilde 1: Klar for det varslede uværet – camp under en bjørkeklynge ved Gåvålivatnet. Dag 2: Gåvålivatnet (936) – Sør av Knatten En natt med kraftig vind. Jeg har etter hvert rundet 100 vinternetter (inkludert en Grønlandskryssing) i Helsport Patagonia-teltet opp gjennom årene, men denne natten og morgenkvisten tror jeg må være blant de aller mest vindfulle. Akkurat hvor mye det blåste vet jeg ikke, men skjermdumpen fra yr.no indikerer at det blåste friskt. Men teltet oppførte seg, som alltid, eksemplarisk og jeg lar meg aldri slutte å fascinere av hvordan en slik tynn duk beskytter så utrolig bra mot de heftige naturkreftene. På innsiden er det godt og lunt, utenfor herjer Kong Vinter så det virkelig rister i de doble teltstengene. Utpå formiddagen forsvant det polare lavtrykket like fort som det var kommet og det var på tide å sette kursen videre. I løpet av de få timene lavtrykket herjet hadde det dumpet en anstendig mengde snø over Doverfjell så fort gikk det ikke mens jeg lusket meg sørøstover i dyp snø over vannene som lå som perler på en snor nedover. Etter å ha labbet over Søre Kvitdalsvatnet (931) dreide jeg nordøstover oppover lia mot Hjerkinnsætri. Her var det dyp snø, men heldigvis var det mulig å følge traktorveien oppover det første stykket. Omsider ute av skogen og inn på snaufjellet økte farten mens gikk nordøstover og passet på å holde god høyde overfor Kvitdalen nedenfor. Når klokka ble 16 og mørket meldte seg slo jeg leir sør av Knatten, ca 2km sørvest av Kvitjørnin (1102) Bilde 2: Polart lavtrykk gav en frisk start på turen, men inne i teltet var det lunt og godt Dag 3: Sør av Knatten – Fundindammen (1022) God natt i teltet. Med vekkerklokken på 06.00 var jeg klar til å gå 08.30 i grålysninga. Så tidlig på året kommer jo ikke dagslyset før i nitida her på Dovrefjell. Kursen fortsatte over Kvitjørnin (1102) og deretter nedover Fyfældalen. Her er terrenget litt knudrete med moreneplatåer, og jeg forsøkte å holde meg godt oppe i høyden på østsiden av dalen med mål om å komme meg inn på sæterveien som går nordover mot Fundin (1022). Det ble litt frem og tilbake for å unngå de bratteste moreneskråningene, men det var relativt greit å finne farbar rute. Denne formiddagen fikk jeg testet en ny patent, nemlig «Paris Side-by-Side løsningen». Det er jo alltid moro å teste nye løsninger, og etter å ha blitt inspirert av en kar på Friluftsliv Norge gruppen på facebook (tror kanskje han het A.Sætre?) som hadde lagt ut bilder av to pariserbrett koblet sammen ved siden av hverandre måtte jeg jo teste ut dette. Jeg lider av «pulk-velt-fobi» og enhver vidundermedisin som holder pulkene på rett kjøl virket fristende, uansett hvilke bivirkninger det måtte gi. Jeg hadde derfor laget en slags kopi av denne løsningen hvor jeg har festet noen små stropper forut og akter på pulkene. Her fester jeg to 80cm lange brøytestikker og strammer til. Dermed blir de to pulkene stivt forbundet i begge ender uten at de «knekker» inn mot midten. Stabiliteten var upåklagelig og fungerte utrolig bra nedover alle disse skråningene i Fykfældalen. Litt mer dra-motstand blir det jo definitivt med to pulker i bredden, men gud bedre hvor stabilt det ble. Masse skråninger uten en eneste pulkvelt. Artig! Det å hele tiden mekke på litt utstyr, lære av andre og så teste ut, er jo en artig del av vinterfriluftslivet. Uansett, midt på dagen nådde jeg sæterveien som går mot Fundin og det var tid for å endre tilbake til det mer klassiske parisertoget med en pulk foran den andre. Det var forbausende kjapt å switche mellom disse to løsningene underveis og det viste seg å være ordentlig nyttig. I dette området var det vesentlig mindre snø enn på Dovrefjell og veien var til tider neste helt avblåst så jeg måtte kjøre litt slalåm for å finne snøflekker. Klart og fint vær med minus 15grader og når klokka ble 15.30 krysset jeg Fundin demningen og slo leir på andre siden. Bilde 3a: «Paris Side-by-Side løsningen. Forsøk på kur mot «Pulk-velt-fobi». Bilde 3b: Tilbake til den klassiske Parisertog løsningen. Dag 4: Fundindammen (1022) – Ålbusætra (977) Nok en god natt i teltet og klokken 08.15 startet jeg å gå med hodelykta på, mens morgenlyset kom sigende. En av de magiske tingene med å gå vintertur tidlig i januar synes jeg er akkurat dette med lyset. Norge er liksom helt «dødt» inne på fjellet tidlig i januar og det å se sola kommer krypende og kaste en slags lillafarge over omgivelsene mens en drar pulken alene i fjellet er helt spesielt. Det ble en nydelig dag med klarvær, vindstille, og et perfekt antall minusgrader mens jeg spiste kilometer. Fra Fundin gikk jeg først østover langs Sæterveien i 4-5 kilometer før jeg kom til krysset hvor det går setervei nordover oppover Setaldalen med Høg-Gia (1641) på høyre hånd. Det var lett å følge veien og tempoet blir jo vesentlig hurtigere her langs grusveien enn ute i terrenget, spesielt siden snøen var hard og veien avblåst. Oppover dalen passerte jeg flere store flotte sætre, men det var ingen spor etter mennesker her oppe så tidlig i januar. Jeg slo leir på noen flotte myrområder ved Ålbusætra (977) /Orkelkroken. Her kommer elva Orkla rennende fra Orkelsjøen og i morgen var planen å følge den Nord vestover. Bilde 4: Soloppgang tidlig i januar - magisk Dag 5 Ålbusætra (977) – Døvaldfjellet Å gå på elva eller ikke? Jeg grublet fælt på dette denne morgenen. Fra teltet så elva rolig ut og det fristet veldig å gå på den rolige islagte elva som snirklet seg nedover. Samtidig har jeg smertelig erfart på tidligere turer at dette ofte er et valg som «fanger». Da mener jeg «fanger» i den forstand at når en først har valgt å gå på elva kan det være vanskelig å forlate den når man kommer til områder hvor elva ikke lenger er farbar og trygg. Da er det ofte bratte elvekanter og vanskelig å komme seg opp med pulk i en bratt skråning og inn et tett bjørkekratt og dyp snø. Når jeg går alene uten turmakker blir dette et enda viktigere moment og jeg konkluderte med å droppe elva og heller følge en kurs noen hundre meter nordafor for å unngå det verste beltet med vegetasjon langs elva. Her går det også en bred sommersti og jeg fulgte denne ned til Staesvollen (924). Siste delen ned mot Staesvollen går gjennom skogsterreng og selv om det var sti gjennom skogen var snøen dyp og tempoet sank betraktelig. Fra Staesvollen fulgte jeg relativt åpent myrlandskap nedover noen hundre meter på vest-sida av Orkla-elva. Etter hvert som jeg kom lenger ned i dalen ble det mer og mer småkupert skogsterreng og målet var å nå den lille demninga som ligger der hvor elva gjør en markert nittigradersving like sør for Dølvaldsætra. Her starter nemlig en anleggsvei som jeg ville følge oppover Dølvadsfjellet. Den siste strekningen nedover mot denne demmingen var krevende siden det var mange skogdekte små koller og søkk som gjorde navigeringa kronglete. Uansett. Til slutt nådde jeg demningen og benyttet anledningen til å tømme pulkene for søppel og emballasje i søppeldunken som energiverket hadde satt frem ved rasteplassen ved demningen. Bilde 5: Hustrig over Døvaldsfjellet Dag 6 Døvaldfjellet – Storvangen (øst av Kvikne) I løpet av natten snødde det tett mens vinden fortsatte å øke. Teltet var mer eller mindre nedsnødd og det var åpenbart at det fine «nedrennet» jeg hadde sett for meg ned mot Stor-Innsjøen (821) aldri ble noe av. I stedet ble det en dag hvor jeg burde ha montert et roterende gult lys på pulken siden den minnet mer om en brøytebil. Sakte men sikkert brøytet jeg meg ved nedover lia før jeg nådde Stor-Innsjøen (821) etter noen timer og fortsatte klatringa opp til kammen sørøst av Vakkerlifjellet, fremdeles i dyp snø. Omsider oppe på toppen var det nå et par kilometer nedover til Rv3 langs en skogsvei som brukes til skiløype. Her var det ikke kjørt spor enda så tidlig på sesongen og snøen var dyp så det ble ikke noe særlig til ned-renn, mens jeg labbet nedover. Men så, når jeg nærmet meg Rv3 ved Kleiva kom dagens store høydepunkt. Og det var Ola fra Kvikne. Pulk-folkets gode hjelper. Ola, tidligere skiløper og bonde på Kvikne, var på vei oppover skogsveien med traktor og fres når jeg kom labbende nedover. Etter en hyggelig prat kunne han friste med skyss langs riksveien de to kilometerne opp mot Yset. Han skulle jo uansett samme vegen. Akkurat det å gå to kilometer langs Rv3 var noe jeg hadde gruet meg til, og planen var å sette opp teltet og vente til dagslys neste morgen før jeg gikk dette stykket langs riksveien. Men nå ble pulkene lastet opp i traktorskuffen mens praten gikk løst inne i en varm traktor. Fra Yset skulle jeg fortsette østover opp lia i retning Forollhogna nasjonalpark. Antall høydemeter opp fra Yset er ikke ubetydelig, og jeg var ikke sen om å takke ja når dagens helt lurte på om jeg hadde lyst at han skulle kjøre meg opp et par hundre høydemeter og sette meg av der hvor bebyggelsen ender. Her starter skiløypa videre østover opp mot nasjonalparken. Bilde 6: Ikke akkurat unassisted og unsupported, men stor takk til Ola fra Kvikne for særdeles effektiv kur mot høydemetersyke Dag 7 Storvangen (øst av Kvikne) – Overfor Storya Ny dag nye muligheter, men nå uten traktor. I dag skulle jeg inn i Nasjonalparken, og jeg gledet meg virkelig til å få oppleve Forollhogna nasjonalpark. Selv om skiløypa på nordsida av Ya-elva ikke var kjørt så tidlig på året var det en fin trase å følge oppover. Etter hvert ble jeg forbikjørt av to karer på scooter fra energiverket som skulle opp å inspisere et tunnelinntak på grensa til nasjonalparken. De etterlot seg det herligste scooterspor som økte farten betraktelig. Noen timer senere flatet terrenget ut og dalføret jeg hadde fulgt opp langs Ya-elva ble erstattet av et vakkert åpent, men småknudrete landskap med små koller og myrer. Det var greit å holde kursen litt oppe i høyden på vestsiden før jeg krysset elva i nordenden av dette myrlandskapet litt sør av Tjovholdet. Kursen videre gikk nordøst, mens jeg holdt en parallell kurs med elva Storya, dog noen hundre meter lenger sør. Her var terrenget lettgått og jeg fant etter hvert en fin teltplass i ruskeværet oppe i skråninga. Bilde 7: Teltplass i skråninga overfor Storya Dag 8 Overfor Storya – Rundfloen Dette var dagen da jeg fikk en kraftig påminnelse om risikovurdering. Takket være en hare som hoppet frem fra en stein like foran og løp bortover så jeg plutselig konturen av den bratte skrenten jeg hadde kurs rett mot. Akkurat i tide. Kun flaks. En skikkelig guffen opplevelse. Jeg var ganske sint på meg selv i teltet den kvelden ved utgangen av Rundfloen som ligger som en skål omgitt av fjellene rundt. Jeg skulles så klart slått leir tidligere på dagen når sikten begynte å bli dårligere. Jeg hadde jo studert ruten på kartet i detalj på forhånd og allerede før avreise identifisert nedfarten mot Rundfloen som et «pass på område» og merket det med en rød trekant på papirkartet fordi terrenget så litt guffent ut. Ruta går nordøstover over kanten mellom Budalsjtjønin (1053) og Tverrfjelltjørnan (1113) for deretter å fortsette ned mot Rundfloen som ligger i bunnen sør av Slettfjellet (1153) og selve Forollohgna (1332). Likevel ender jeg altså opp med å starte på denne nedstigingen på slutten av dagen og i sikt som har blitt gradvis dårligere. Det meste er hvitt. Alene. Jeg skammer meg når jeg ligger i teltet som nå er helt omringet av tjukk tåke. Jeg burde jo visst bedre. Litt på avstand har jeg prøvd å nøste litt i denne dagen og ser at det var flere ting i løpet av dagen som «gikk galt» og at jeg gradvis økte risikoen bit for bit. Når jeg leser dagboknotatene mine fra turen i etterkant blir det tydeligere. Allerede kvelden før hadde jeg begynt å «slurve» litt med noen telt-rutiner, med den konsekvens at jeg hadde lagt meg til å sove mye senere enn vanlig. Jeg sov også dårlig. Endelig ute av teltet etter en litt røff morgen satte jeg kurs om planlagt mot Tverrfjellet (1241), men et stykke god gammeldags feilnavigering gjorde at jeg gikk mot Brattøa (1221) før jeg oppdaget feilen og måtte dreie 90 grader og renne ned 100m høydemeter og opp igjen tilsvarende på andre side av dalen. Tilbake på riktig kompasskurs hadde jeg «kastet bort» to timer, droppet flere av de faste 10minutt pausene, og var ivrig etter å «ta igjen det tapte». Denne dagen ble en kraftig påminnelse om konsekvensen av å bryte rutiner. Fjellet er nådeløst. Jeg hevder ofte at jeg er veldig nøye og bevist på risiko når jeg ferdes i fjellet. F.eks. har jeg flere kjøreregler med klare kriterier og rutiner som jeg er streng til å følge. Et slikt kriteria er å ikke gå i for dårlig sikt, spesielt når jeg er alene. Snakk om å møte seg selv i døra. Her brøt jeg flere av mine egne kjøreregler, en etter en, og fortsatte uten å innse at jeg gradvis hadde flyttet (risiko)grensen. Bilde 8: Dårlig sikt og en kraftig påminnelse om risikobildet Dag 9 Rundfloen – Vangrøftdalen v. Tverrelva Fortsatt skamfull, men lettet etter gårsdagen ventet jeg i teltet til tåka rundt teltet lettet litt og gikk trygt nedover Snuddalen mot bjørkelia. Ikke mange minutter senere var jeg under tåkebeltet og kunne se nedover hele dalen. Her var det i starten litt knudrete terreng med små koller, bekker og skog så det ble en del buksering av pulk. Fort gikk det ikke. Men etter hvert åpnet dalen seg, og jeg nådde en seter som ligger øverst i dalen. Herifra går det grusvei helt ned til Dalsbygda sommerstid, så det var bare å følge traseen. Så tidlig på året var det ingen tegn til liv i noen av setrene som jeg passerte nedover. Selve Forollhogna (1332) var fremdeles omgitt av tjukk tåke så på turen gjennom nasjonalparken fikk jeg aldri sett selve fjellet som har gitt navnet til parken. Vindstille og minus ti grader ga flotte forhold mens jeg passerte flere og flere hytter og setre nedover. Når jeg slo leir i det åpne området hvor tverrelva møter Snuddalen hadde jeg fremdeles ikke sett noen mennesker. Bilde 9: Passerte flere Setre på veien nedover mot Vanggrøftdalen. Dag 10 Vangrøftdalen v. Tverrelva – Nordøst av Dalsbygda Knappe to måneder før Ski VM starter i Trondheim og på vei nedover dalen i retning Dalsbygda, i ett tempo som neppe hadde imponert Therese Johaug. Vel fremme i selve Dalsbygda følger jeg den snødekte veien som går oppe i skråningen og over nettopp det som på kartet heter Johaugen. Ikke lenger etter passerer jeg hoppbakken som ligger ved Engan sør-om Jakopåsen (946). Her er det et yrende liv og pågående hopprenn denne lørdags formiddagen. Selve hoppbakken blir nok kanskje litt bratteste laget med to pulker på slep så jeg tar heller høydemetrene i litt mindre porsjoner og passerer Austgården før jeg dreier 90 grader, inn på skiløypa ved Bekketrøa og oppover den åpne dalen mot Langhagen med Jakopåsen på venstre side. Her finner jeg en fredelig teltplass på myra som lyses opp av en kraftig fullmåne i nydelig vintervær. Bilde 10a: Fullmånen lyser opp teltplassen På Lanhaugen nordøst av Dalsbygda. Bilde 10b: Frisk morgen mens fullmånen er på vei ned i vest Dag 11 Nordøst av Dalsbygda – Kåppårflata nordøst av Røros Dag elleve på tur startet med å følge scooterspor i herlig kaldt og klart vintervær ned mot Sætersjøen (807) i et helt magisk lys denne morgenen hvor månen enda ikke var gått helt ned i vest samtidig som det blod-røde lyset i øst lovet at sola snart skulle dukke opp over horisonten. Etter Sætersjøen fulgte jeg løypenettet nedover mot Galåvollen. Et skikkelig artig ned-renn gjennom flott skogsterreng. Her dukket det også opp flere skiløpere på søndagstur som slo av en hyggelig prat. Deretter gikk kursen langs «Gamle Kongevei» som var snødekt og lite trafikkert. Veien går nordøstover og jeg kom til slutt ved enden av flystripa til Røros Lufthavn hvor en Dash 8 fra Widerøe gikk inn for landing. Jeg fortsatte gjennom Røros Sentrum, forbi kirka og inn på skiløypa som starter like overfor Røros hotell. Her ventet en nydelig skiløype innover det åpne snaufjellet. Etter noen kilometer med hodelykta på var klokka blitt 17 og det var allerede nydelig måneskinn, stjerneklar himmel og tjue behagelige minusgrader når jeg slo leir i et magisk vinterlandskap. Bilde 11a : Gjennom Røros Bilde 11b : Inne på fjellet igjen i måneskinn Dag 12 Kåppårflata nordøst av Røros – Glåmos Siste dag på tur. I dag gjenstår bare ca en mil ned til Glåmos og tog hjem til hverdagen. Nok en dag med flott kaldt vintervær og en herlig dag i skisporet. Ikke minst fordi det stort sett gikk nedover hele veien til Glåmos bortsett fra en liten stigning i starten oppover fjellet hvor Fjellhytta (Enarsvola) var. Deretter var det stort sett raka vegen nedover i herlig mykt underlag. Et skikkelig høydepunkt var når jeg pakket skiene på den bakerste pulken og kunne ake sittende på den fremste pulken i lange bakker. Helt suverent. Ikke så langt fra Glåmos passerte jeg en tømmerkoie hvor to personer stod og måkte snø. De fortalt at det jobbet med produksjonen av Netflix serien hjem til jul og klargjorde koia da de skulle spille inn en scene der dagen etter til neste sesong av den populære serien. Vel fremme på Glåmos «parkerte» jeg ved samvirkelaget mens jeg ventet på ettermiddagstoget mot Trondheim. Bilde 12: Artig aketur ned mot Glåmos 😊 rute_haavard25.pdf

Jeg har flere pinnebrennere og lufter dem sammen eller hver for seg. Jeg klarer ikke å lande på hvilken jeg liker best (les: beholder hvis jeg bestemmer meg for å desimere bestanden). Hører gjerne andres erfaringer. Solo Stove: Picogrill: Den tredje er firkantet og vel den letteste og minste, og det beste ved den er at den er sidematet:

Dagens tur ble på det jeg kaller «Pedagogisk is». Røsholmstranda er superlang og veldig grunn. Et perfekt sted for å lære sprekkmønster ved for tynn is! Meget hyggelig selskap også 🤩 Husk lyd, den er viktig 🤩. Ingen ble våte 😇

Julegave til meg selv: Hilleberg Nammatj 2p. ble det ikke. Har lenge hatt lyst på dette, men er ikke noe jeg strengt tatt "trenger" - så da syns jeg det blir litt dyrt. Så da ble det heller til at jeg pakket opp et Barents South Pole 2 Polar, demobrukt utstillingsmodell (kun innendørs). Et pulktrekk (pulkpose) ble det også.

Tradisjonen tro og for tiende år på rad tok vi julefrokosten i skauen og som alltid med pannekaker på menyen. Kom brått på alle de stedene jeg har lest at XGK kun er til smelting og vannkoking så jeg ville ta et bilde av mine ganske perfekt stekte pannekaker. På en standard XGK EX, alkylat såklart, med en bbbbillig og lett Ikea-panne, uten tilpasning av trykket, holde panna over eller andre triks. Veldig glad i den brenneren.

Turskøyter er magisk- plutselig er isen der, og nedtellingen til snøen dekker den har laget en egen regel, Oddvin Lunds: Gå på skøyter når du kan, gå på ski når du må! Men det krever kompetanse- ellers blir du våt og kald 🥶

Endelig en dag uten tykk tåke i Holebygda. Bildet er tatt ved Kronprinsen utsikt på 413 moh og 350 høydemeter over Tyrifjorden. Vi skimter Vikerfjell med snø på i horisonten. Yr tekstvarsel: Østlandet Vestlig bris, på kysten frisk bris, som minker. For det meste oppholdsvær og perioder med sol. Mulighet for lokal tåke.

Jeg ønsker i hvert fall ikke noe mer amerikanisering av turaktiviteter i Norge. Verken for DNT eller andre. Jeg vil ikke måtte signere annsvarsfritagelse skjemaer for å gå på tur, jeg vil ikke måtte ha forsikringer i hue og ræva, jeg vil ikke ha kurs og sertifiseringskrav for alt mulig, jeg vil ikke ha naturen gjerdet inn. Det vil drive både pris og terskel for å komme seg på tur opp noe ekstremt. Jeg syns allerede det er blitt for ille når man kommer med krav til våtkort for å padle kayak, krav om kurs for å drive med buldring og klatring, osv. Jeg vil ikke komme dit at man må ha et IKO sertifisert kursbevis for å få lov til å kite fra en strand i Norge, eller få snøkite på fjellet.

Var en god episode, samt fint å få ett annet perspektivt på BAB, enn bare "Barstad" perspektive :-), selv om det er knall. Mye på youtube nå, veldig bra Blir intressant å følge med hvor veien går etterpå 2000 dager prosjektet. Om han kommer seg på butikken selv. 2000 dager prosjeket, minner meg litt om Forrest Gump filmen og running a cross America. Hvor slutte, når man kan like greit springe tilbake

Rasteplassen ved FV714 Våvatnet (veien til Hitra) og gå innover mot Omfjellet. Det er forsåvidt bedre parkering et par hundre meter lenger vest i krysset FV714/KV6432, men bedre å starte med pulk fra rasteplassen. Innbyr ikke på en lang ekspedisjon, men det er ikke alt for bratt opp i starten (regner med du har investert i langfeller?). Man runder vanligvis på vestiden av Novaberget og så blir det litt nedover på et myrområde hvor det er fint å telte og så kan man ta seg en utflukt uten pulk til Omnfjellsvarden Vekta i Selbu, inn mot Prestøyhytta og Skarvan Ongdalen inn fra Steinkjer. Stor utfartsparkering på østsiden av Lustadvatnet. Som oftest skuterspor mot DNT Setertjønnhytta/Skjækervatnet, derfra kan man labbe inn i Skjækerfjella (Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark. Storli gard / Bortistu Gjestegård eller Bårdsgården i Storlidalen. Trollheimen. Fjell i alle retninger, kanskje snillest pulkterreng innover Tovatna. Skiløypen inn mot Tovatna har kanskje Norges beste skiløypeutsikt.. Trolltindvegen opp fra Jordalsgrenda litt vest for Sunndalsøra. Parkeringen ligger på snaufjellet. Det bruker å gå skiløype opp til Nordmørsskaret, men man får nok litt mer privatliv inn mot Erstadbotnen, siden det er mange som skal på Trolltinden og Ryssdalsnebba når det er finvær. Det er litt bratt å kjøre bil opp der, så sjekk Trolltindvegen og/eller Trolltind Veglag på Facebook for føremeldinger. Fra Kvikne så kan man kjøre et stykke opp i lia mot Ydalen til en vinterparkering, derfra går det skiløype til nasjonalparkgrensa (Forollhogna NP) Det skal visstnok gå an å kjøre opp fra Nåverdalen mellom Innset og Kvikne også til en parkering hvor det starter litt skiløyper som går mot nasjonalparkgrensa, der har jeg ikke vært vinterstid. Innst i Stordalen i Meråker kan man parkere ved DNT Bjørneggen og labbe inn mot Skarvan og Roltdalen nasjonalpark eller sørover mot Sylan. Mellom Røros og Brekken kan man kjøre opp mot gården Pantslåtten og parkere et par hundre meter før denne. Her kan man gå en liten rundtur i delvis snaufjell og delvis glissen bjørkeskog. DNT Marenvollen ligger der inne Feragen, også mellom Røros og Brekken, her kan man parkere der Ljøsnåvollveien starter. Rundt en mil inn til Ljøsnåvollen på snødekt grusveg. Ljøsnåvollen er ikke DNT, men er betjent husvære om sommeren og de har en åpen ubetjent del om vinteren. Videre sørøstover i Femundsmarka nasjonalpark går man i skjæringa mellom bjørkeskog og snaufjell Det var det jeg kom på i farten som blir nærmest Trondheim. Dovrefjell kan forresten være vel avblåst om vinteren og litt kjipt å trekke pulk i, så lurt å sjekke føret her. En alternativ parkering til Hjerkinn er Grønbakken en liten mil lenger nord. Stor utfartsparkering på østsiden av E6.

Potesokker og potesalve er topp, spesielt i starten på en lengre tur. Det er ikke bare skaresnø og is som kan være en påkjenning for hundens poter. Busker og igjengrodde kratt i fjellet er etter min erfaring verre enn mye annet terreng. Mener da potesokker om underlaget blir veldig røft, og salve på kvelden. Det er fordel å trekke potesokker utenpå smurte poter også, så blir det ikke slikket av med en gang, og det blir ikke salvemerker overalt i teltet Det er ikke uvanlig å ta med hund i taulag. Det var null problem for oss opp til feks Galdhøpiggen i store turist-taulag. Jeg hadde heller fokusert tid mot undersøkelse av eventuelle større elvekryssinger på ruten. Det er ikke bare bare med en hund om vannføringen er stor nok til at hunden ikke rekker nedi, og strømmen er sterk. Om hunden går med kløv ville jeg vurdert å ta med en sele i tillegg, eller lære deg å lage en improvisert sele av båndet, så den kan krysse elver litt lettere uten kløv.

Utlyst fellestur på Fjorda hvor jeg var leder På grunn av meldt nordavind opp mot 18 m/s valgte vi oppmøte i sør, ved Haukfjorden. Gikk stort sett i le og medvind på flott, ny stålis – fungerte veldig bra. Medvind hjemover 😇 Hyggelig gruppe med 6 deltakere, litt isprat og testing av sprekkmønster i utosen. Totalt ble det 29 km, i jevnt tempo rundt 14–15 km/t. Turskøyter er et fantastisk flott middel å komme seg rundt i dette kano/kajakk-eldoradoet. Bålpause med solid påskestemning 🐣

Testet «3f UL Conical Alcohol Stove Cooking Kit» 0.5L vann gikk fra 10 grader til kokende på ca 17min. Ute-temp var 4-5 grader. Den brukte 15gram rødsprit på jobben. Uten sprit veier hele greia 180 gram og får plass i kokekaret. Passer fint til solo-turer, spesielt på sykkel når pakkevolum er alfa og omega. Siden det er en spritbrenner er jeg så freidig og legger ved et bilde etter at den var tatt i bruk. Man ser jo uansett ikke flammen, noe lukten av brent hår fra håndbaken er et bevis på. 😅

Hei Det av og til sakt negativt om Klarna. Jeg har aldri opplevd det annet enn ganske ryddig. Så derfor betaler jeg med Klarna, hvis mulig og med de 30 dages? gratis kreditt. Så er det foreløpig ikke mine egne penger som er i faresonen. Hvis jeg ikke får varen, eller feil, eller retur anmeldes det hos Klarna, som fryser betalingen inntil forholdet er ordnet. Det har fungert så langt for min del. I dette tilfelle kunne det være anmeldt som ikke levert vare hos Klarna. Elgen

Det må så fall være aktiviteter som hundekjøring, Kiteing eller kjøring med snøskuter/elsykkel. Om du pakker sekken din og drar på fottur tvers over Hardangervidda vil du ikke bli straffet for det. Men det er planer om så kalt frednings soner i begrenset periode som kan ha ferdsels forbud. Så lenge du holder deg borte fra disse områdene, så er det fritt fram. Sikkert flere grunneiere på Hardangervidda som er søkk rike, men ikke på kommersiell aktivitet i nasjonalparken. Mye av inntektene ligger i fallrettigheter til vannkraft på områder som regulerte. Ja det er mulig å selge svindyr jakt og fiskerettigheter til noen rike Oslofolk, men mange millionær blir du ikke. Eneste jeg har hørt som har tjent fett med penger på Hardangervidda er Stein Lier-Hansen, men spørs om det blir så mye jakt der i gården fremover, med forbud eller ikke. Noe særlig rik blir han heller ikke, får håpe de ikke stikker av med hele pensjonen hans.

Snø er en ting. Sent nok på sesongen der den fortsatt ligger er det ikke noe problem å gå på den, siden den er så kompakt. Det som blir verre er elvekryssinger i områder det ikke er bruer. I år var vel sommeren litt sent ute i nord, og vi fikk noen skikkelig hissige elver på grunn av massiv snøsmelting når sommeren først tok på (og den tok på med hetebølge i flere uker). Det er lurt å ha en halv tanke på ruten eller område du tenker å gå på tur i med tanke på dette med elver i hvert fall.

Spørs på fiskemengden åpenbart - og styrken på eddiken, men det skal ikke smake eddik av fisken. en spiseskje eller 2 på 2 liter vann kanskje - med 7% eddik, t-skje med 35% ?. '

Og flere kan du finne på Youtube kanalen hans, som han nå har blåst liv i. https://www.youtube.com/@Bengt-AreBarstad2000dagerute/videos De som er litt "knivgale" (som han, og meg, og noen til her inne), finner nå et par tre videoer som omhandler knivene hans, inkl stell/bryning/sliping. Fulgt han på Naturkanalen til tider. Satt serien på opptak en tid, men de ble noe oppstykket da hver "episode" fikk med seg mye reklame og andre innslag i samme opptak.

På generelt grunnlag er selvinnsikt noe av det siste vi mennesker lærer. Det finnes jo et uttrykk: «Med alder kommer visdom, men noen ganger kommer alder alene.» For min del har jeg et lite register over uønskede hendelser, og det typiske er spreke menn i alderen 40–70 år som er uerfarne i det vi driver med. De står for nesten alle uønskede situasjoner. Jeg tror ikke det i praksis er mulig å lage et opplegg som er helt kvalitetssikret uten at det legges ned svært mye arbeid. Og dersom deltakerne mangler selvinnsikt, blir det vanskelig uansett. Dagsformen spiller også inn. Det vil derfor alltid være en restrisiko – alternativet er å slutte å arrangere åpne turer, og det strider mot hele den norske modellen. Jeg håper denne saken har vist hvor lista bør ligge. Samtidig har jeg stor medfølelse med de etterlatte og den sorgen de står i. ❤️

Veldig! Brukes ofte på tur! Mest til rundstykker og pizza, men også feks lasagne og annet.

Hvis noen har en polarhund som røyter og setter pels til avtalt tid så er jeg veldig interessert i å bruke den til avl 😛

Votter er forbruksvarer for min del, har opptil 100 turer på vinteren. Og disse Norrøna Arktis Gore-Tex Mittens Ousland Edition, har lenge stått på ønskelista. Men er ute av produksjon og ny pris er 3999kr🤢. Men har hatt en ønsket kjøpt annonse på finn i laaaang tid. I dag fikk jeg napp! Til finn pris🤩

Ut i Trysil's skoger helgen som var på jakt etter skogsfugl. Fint med frost i bakken så det ikke ble så altfor vått! Snøen kom først i gode mengder på søndagen.