Vinnerliste

Takk folkens! Fikk med oss en kamerat til! Så da ble det to kanoer! Perf!

Som vanlig, en kjekk tur til Blåfjellenden. Jeg liker ikke snø og is. Det er opplest og vedtatt. Det har blitt mindre og mindre ski etter som årene går, og jeg blir mer og mer forsiktig når underlaget er glatt. Selv det å krysse fenner på sommeren er ikke like lett som før. Jeg går forsiktig, og går gjerne rundt i stedet for tvers over. Jeg har sett noen skader etter at folk har tråkket gjennom og hatt noen ubehagelige overraskelser elv også. Heldigvis uten skader. De første turene innover mot Blåfjellenden på sommeren kan bli «lange» - det går senere enn vanlig. Forrige tur, den første denne sommeren, gikk på omtrent tre timer. En del mer en «normalt». Det ville fortsatt være en del snø igjen på den andre turen – mente jeg. Det var ikke snøflekken fø over Oleskaret, og den vanlige fonna på nordsiden hadde minket til nesten ingen ting. Det var fortsatt hvite flekker innover, men ingen i stien. Jeg kan huske et år der det omtrent ikke kom snø på vinteren og at det var bart tidlig, men utenom det, var den andre turen innover en tur nesten uten snø. Selv fonna i Ølbakken var det mulig å gå rundt. Bare helt øverst var de det snø på de vanlige plassene. Jeg sjekket bilder fra snøvinteren 2015, og da var det like mye snø nå som i midten av juli. En og en halv måned i forskjell. Tidlig bar bakke betyr også at sauene kan tas inn før normal tid. Jeg traff Olav og sønnen. De hadde vært inne med sauer til Fidjastølen og var nå på vei hjem. For Olav var det 61. gang han var innover med sauer. Denne gangen litt redusert. Det var noe med en fot. På turen inn var det fortsatt litt flom i Fossebekken, men alt dagen etter, virket det som om snøsmeltingen var på hell. Det var egentlig tørt i bakken og flotte forhold. Sommertemperatur og lett antrekk er kjekt. Det var snakk om regn og greier på tilbaketuren, og jeg hadde kledd meg deretter. Med sola i nakken og vinden bakfra ble varmt oppover bakkene. Det var ingen andre på hytta, og først langt ut på kvelden om det en kar. Han ville til Flørli neste dag. Jeg skulle bare hjem – mot Hunnedalen. En flott vårkveld på Blåfjellenden er kjekt. Det blir jo ikke mørkt på denne tiden av året. Det er så pass kort tid nettene er lyse, at jeg prøver å få med flest mulig – på Blåfjellenden. Uten sauer var det bare gjøken som holdt meg våken. En litt varm natt ble avløst av en disig morgen. YR hadde nevnt nedbør utpå dagen, og jeg ville starte tidlig på hjemveien. Jeg hadde gjort unna mesteparten av jobbene jeg hadde planlagt om kvelden og var klar til å gå rett etter frokost. Det var merkbart mindre snø og vann enn da jeg gikk innover dagen før. Sommerforhold, og selv om jeg egentlig var ganske «kjørt» i beina, gikk det greit å komme opp bakken. Det var litt dis i lufta, men regnskyer manglet helt. Bare helt i horisonten i sør kunne det se ut som om det var på vei noe regn. Tørre flotte forhold. En kjekk tur over heia. Nede mot Hunnedalen var saufolkene i gang med å sette opp gjerdene. De må tas ned på høsten for ikke å bli ødelagt av snøen, og må opp tidlig på sommeren før sauene tas til fjells. Nesten nede mot veien kom det en hel gjeng med jenter i mot. De ville en tur inn til hytta, og i det flotte været ville det bli en fin opplevelse.

Hei. Jeg har i flere år laget tørket turmat selv og har nå beskrevet mine erfaringer på en webside til nytte for dere. Vær så god: http://lindasturmat.simplesite.com Moderator edit, ny side: https://lindasturmat.wordpress.com/ Kom gjerne med innspill i denne tråden om det er noe som mangler. Websiden er på ingen måte kommersiell og derfor håper jeg at det greit å lage litt reklame for den her.

Har ikke prøvd Impact skoene, har kun prøvd på Walk King skoene, som jeg tror skal være nokså like i stivheten. Det går nok helt fint an å bruke Impact skoene til det meste. De skoene jeg har for tiden (Salewa Rapace) synes jeg kan bli for stive når jeg går i mykere terreng, samtidig som de ikke er helt vanntette lenger. Du kan jo prøve deg fram med den modellen som dekker det største behovet ditt, så ser du etterhvert om det fortsatt er behov for enda ett par? Sko er jo veldig personavhengig også.

Takk for svar. Det minner meg om at jeg sannsynligvis må bite i det sure eplet og få meg to par turstøvler selv i tillegg til to par tursko. Går 2-5 mil per uke, ofte lenger 2-3-dagers turer med opp til 20kg sekk, og da er gode, stive støvler viktig. Ser ut som idealet ville være Holt til de kortere turene og Impact til de lenger, men da snakker vi jo nesten 9.000 kroner for tursko. Skrekk og gru!

Hei. Hadde nettopp litt av samme problemstilling selv. Alfa Holt skal være mindre stiv og lettere. Impact er tyngre, stivere og jeg antar at den varer lengre. Jeg eier allerede et par stive sko fra før som jeg bruker til å gå i hardere terreng med. Jeg var ute etter sko som egner seg godt i variert terreng med mye myr (Trøndelag), valget falt derfor på Holt. Har ikke mottatt skoene enda så kan ikke si noe om hvordan de er.

Aha! Jeg ville prøvd meg på ruta. Litt gøy å utfordre og gå for noe. Og så får man noe gratis av å være flexi...at det ble litt annerledes enn planlagt kanskje. Skulle gjerne vært i teigen der nå! God tur!!!

Om du lurer på Bjøråskaret(snøen er ganske hardpakka i nordsidene, selv om det er plussgrader. Lette truger kan være en greie mtp trasse valg!), så går det muligens via Vassendsætrin og Hyttdalen( mer lavland og noe viere dal ift sol og smelting), om du skal til Trollheimshytta. Litt lengre etappe, og ganske så myråt i Folddalen. Mellomfjellet har gjerne snøfonner midtsommers, om du ikke velger å følge Svartådalen, som er min Nr. 1 ift flora og skjønnhet langs elva med sandbanker++. Aner ikke ruta di videre, men om det blir en firkant eller femkant, så er det ganske krattete og vått langs Gjevillvatnet. (Har ikke gått området ditt nå, men ment som ett innspill)

Till baka till ämnet ang kvicksilver från skogs bäckar. Om man ej har permanent bostad eller semesterhus och dricker detta vatten under långa perioder eller ofta är på tur i samma område har halterna ingen betydelse. I sverige var bohuslän och dalsland drabbat av nedfall från England och från petrokemisk industri i Stenungssund och Scanraf olje raffinaderi och man kalkade sjöar när PH halterna sjönk och detta lakar(drar ur)bl.kvicksilver ur marken. Områden i Norge i den vanligaste vindriktningen var väl lika drabbat som i SV. Jag gick i Padjelanta och Sarek innanör Sulitelma gruvan i Norge som förorenade vatten och vind in över Sverige men ca 1 månad i tid på 2 turer nu 45 år efter detta ej några kända skador. Bodde några veckor vid Idefjorden ännu tidigare en sommar pga lägre stughyra och vi åkte ut till kusten på dagarna men vattnet kom nog från älven utan rening. Bott 3-4 år i förort till Stockholm vid en stor sopförbrännings anläggning och i Göteborg 20-30 år nära en liknande anläggning där var vindrikningen in mot landet och pga ca 110m hög skorsten så kom bl.dioxin att falla ner ända upp till Örebro 40-50 mil in i landet.(på senare år efter rökgasrening monterats har man inporterat ospecificerat avfall från bl.Italien och eldat detta i en komunal ägd anläggning 9 km från centrum av Göteborg) När Sv fick upplyningar om radioaktivt moln vid Tjernobyl olyckan från Ryssland hadde ju regn med nedfall redan nått marken i de mest utsatta områdena östra mellansverige,jag bodde i Kristianstad nära östersjön när detta hände men vindrikningen var mer nordlig och inget regn då i området. Det som är farligt är ju tex att svetsa i oventilerade utrymmen med pinsvets tex och att ej anv. friskuftsmask jag hade iaf. egen ombyggd svetsmask med kolfilter och var oftast i stora lokaler eller utomhus detta på fritiden och ej på arbetstid. Det man ska unvika är ju att åka bil eller kollektivtrafik i tunnlar som ofta har dålig ventilation jobba eller bo nära Rafinaderi jobba med olje eller gas utvinning eller i gruva eller anläggnings branschen med många dieselfordon. Att vara ute i Naturen i Norden är ju ett av de mest ofarliga fritidssysselsättningar man kan ha och transporten från bostaden som den mest olycksdrabbade och föroreningsdrabbade tiden,men om man är i samma område hela tiden bör man kolla alla öppna källor om föroreningar. Väl på plats ute kan man ju anv vattenfilter som tar bort virus och bakterier och vissa miljögifter med bl.aktivt kol om man är orolig eller är ung eller har barn och ungdomar med sig då exp.tiden och mängden på många år ev.kan ge skador på bl njurar. I SV sprider ju kommuner ut avloppsslam från reningsverk på jordbruksmark och detta hamnar på sikt i livsmedel som spannmål och grönsaker och mjölk,först på senare år har man fått protester mot detta olämpliga bruk som har börjat pga att man vill sluta kretslopp med bl.kväve gödsel som argument ist.för att tillföra dett från industrin som vid framställning släpper ut bl. tungmettaller i luft och vatten. Man har fått blandat ut bl. mjöl i från områden som ej ligger vid stora vägar och långt från industrier för att ej överskrida gränsvärden som man tror finns. Jag köpte för några år sedan mjöl och gryn(ca80kg) från ej besprutade åkrar med resultatet att vi fick problem med flera olika små skadedjur detta varade i flera månader bl. mjölbaggar,plattbaggar,mott osv. men detta har jag även fått från konventionella stora märken då en affär med lägre lageromsättning men ej utgångna datum.

Sjekk fb gruppa "Toppturer i Trollheimen" Innlegg der med samme problemstilling, som jeg regner med du får bedre svar på der.

Etter mange år med fiske og noen pene størrelser i håven, så går jeg inn i sesongene med litt sånn, ja ja, det skjer aldri igjen. Men så fort turen nærmer seg, eller når man tar første kastet, ja da slår den gamle fiskefeberen til. Til tider så ille at jeg gjør rocky misstakes, blir skjelven og kokt i topplokket. Hva er det med den fiskefeberen, og hvordan har dere det?

Alltid sjelven, alltid spent og alltid trua. Og fiske leverer alltid, om ikke alltid fisk , så alltid nye mysterier .

Kom til samme konklusjonen for noen måneder siden da jeg begynte å sette opp liste over stoff og materialer for å sy ett nytt telt selv, og så hvor mye arbeide det kom til å bli. Kjøpte inn Nikwax Tent Gear SolarProof, som jeg planlegger å sprøyte på teltene (gjør det både på det gamle og "nye") ved første anledning. Skal i tillegg forsegle sømmene med silikon. Teltet er forsåvidt god stand, og det er ikke så mye slitasje på duken, annet enn på stormmattene som ofte blir sikret med steiner av varierende størrelse. Så satser på at Nikwax sin impregnering gjør susen.

Mengdene bly og kvikksølv du får i deg ved å drikke vann i naturen er forsvinnende små, med mindre du har slått permanent leir nedstrøms fra et av Forsvarets skytefelt eller en gammel søppelfylling. Gafler du i deg en gjedde eller to pr dag... kanskje greit å få testet seg. Litt snålt at man i dag bekymrer seg for slikt i naturen, når det tydeligvis var helt greit å slippe ut bly i luften så lenge det gavnet den hellige bilen.

Ikke noe fancy, jeg har en OBH Nordica cafe crema. Trur den kostet 149,- på Elkjøp for det som må begynne å bli 9-10 år siden. Brukte litt tid på å finne riktig teknikk for å få melken som jeg ville ha den, så prøving, feiling og tålmodighet er nok vel så viktig som akkurat hvilken visp du velger.

Igjen takk for gode innspill. Joda jeg skal bruke båten her i skjærgården. Ang kone så har vi det likt, skjønt kona mi er fra Nøtterøy. Sønstervann er et flott vann som jeg helt sikkert kommer til å besøke, kanskje til og med i år. Angående slukfiske. Det høres sikkert blærete ut, men jeg synes ikke det er morsomt med sluk. Kanskje jeg skal la fluestanga være hjemme et år, slik at jeg ikke har noe valg. Angående motorferdsel i utmark. I 2019, jeg er håpløst forelsket i Hardangervidda, synes vestvidda å være et snillere sted å dra til. Vurderte å kjøre til Trondsbu. Derfra er det bomvei til Byen. Søkte Eidsfjord kommune om lov til å kjøre bil inn dit, men, til tross for en tåredryppende søknad, (synes jeg) fikk jeg avslag. Kjøpte derfor en varetilhenger og og fordi jeg kunne sykle uten for store problemer trente jeg meg opp med stadig økende vekt på tilhengeren. Syklet så til Byen, 10 km, med totalvekt 40 kg på hengeren og gikk derfra. Hadde det for såvidt greit, og oppildnet av dette turen hadde jeg likevel ikke vært på "min vidde", hvilket betød østvidda, Holken som jeg har nevnt tidligere. Tragisk i andre potens. Hvorvidt det er bryet verd å søke Tinn kommune om å bruke motor kan jeg bare ane, på den andre siden det er ikke allverden å ro til utoset heller.

Aktualiserer temaet nå som sesongen er her, selv om dette er en gammel tråd. Var i Femunden denne sommeren. Var funnet hare med pest der. Traff av alle ting på en kar som kartla vannkilder i området. Ikke en dum forgrening av interesser, når en er på tur. Selv har jeg livslang immunitet mot harepest/ tularemi, etter at jeg som barn fanget en mus som var syk i Finnmark. Jeg hadde sår på fingeren, og spyttet fra musa trengte lett inn. Etter en time var jeg svært dårlig, og det bar rett over grensa til nærmeste sykehus i Sverige. Feber og en følelse av at ting gikk i oppløsning i kroppene, er det jeg kan huske, samt at jeg ikke klaret å gå for egen maskin ved ankomst, og var sensitiv for lys/ alt ble nær sagt hvitt. Gikk etter det på antibiotikakur i halvannen-to måneder...hvor aktivitetsnivået skulle holdes nede(ukult for barn!) Nevner dette i sær for småbarnsforeldre. Mus i det fri er ikke kosedyr!

Hadde hele dagen på meg i går til å dra på tur, men 3 timer før solnedgang, DA fant jeg ut at jeg skulle ut på kajakktur og utforske nytt vann for muligheter for kanotur, fiske og overnatting. Litt typisk meg, men steikende sol, høy varme og blå himmel som det var i går, er faktisk ikke mitt favoritt-turvær. Så da fristet det mye mer når kvelden kom, litt skyer dukket opp og temperaturen ble litt lavere. Så da var det bare å hive seg i bilen, hente kajakken og komme seg til det planlagte vannet! Det er jo lite som slår fin kveldssteming på et rolig vann Klar for avgang, ikke en bølge å se på vannet, annet enn fra fisk som vaket! Kom fram til stedet jeg ville sjekke ut, perfekt camp, med bålplass og "sandstrand". Men er nok populær på sommerstid, men jeg har nå planer om mer turer hit på tidlig vår og høst, så man kan ha med seg en vedsekk eller to til bål! Fikk besøk av beveren mens jeg var der. Den var ikke så veldig redd, kanskje fordi det er en del trafikk på dette vannet om sommeren, så da er den kanskje vant til folk... Utforsking av trange kanaler.. Ulempen her var at fiskestangen stakk litt ut foran, så når jeg skulle snu gikk tuppen i fjellet og knakk! Heldigvis var det ikke noen av de nye Shimano-stengene, men den gamle DAM-stanga til 399,-.. Og hadde det vært Shimano-teleskopstanga, som jeg kjøpte kort (180cm) for en av flere grunner, så hadde den jo ikke stukket ut foran kajakken Best å komme seg tilbake før det blir mørkt.

Tilbake i Femundsmarka. Denne gangen uten ski på beina, men kunne faktisk tenkt meg snø og skiføre! Helt utrolig egentlig for et selverklært sommermenneske (og ex skihater), men mirakler skjer. I dag tok vi turen fra Langen til Nordvika og litt videre oppover Mugga. Bra med vannføring i elva nå. Omtrent ikke folk å se, ei heller har insektene kommet.

Ventet lenge på denne. Utrolig synd at han ikke klarer få flere seere, de turene han har er verdensklasse innen villmarksliv.

Justin Barbour er ute med ny turserie

Det går fint å lage det på forhånd og ta det med. Den kan spises kald også. Den er bedre ett par dager gammel mener min samboerinne, i hvert fall den oppskrifta hun bruker.

Og så må jeg jo slå et slag for gammelosten. Over halvparten er proteiner, resten er vann. Det er vel bare tørrfisk, gelatin og kosttilskudd i form av proteinpulver som slår gammelosten i proteininnhold pr vektenhet.

Norsk institutt for vannforskning https://www.niva.no/ har greie på disse tingene, og utarbeider ofte rapporter for innhold av kvikksølv i fisk for ulike områder. Så tar du kontakt med de får du sikkert et fornuftig svar.

I korte trekk ja. Nødsituasjoner blir litt utenfor hovedtemaet, spiselige vekster, men relateres jo gjerne til "overlevelse". Går ut fra at du tenker på en situasjon der du er værfast, ikke vet hvor du er, eller av andre grunner ikke kan ta deg tilbake til sivilasjonen. I situasjoner med skade, vil førstehjelp og videre behandling selvsagt gå foran andre prioriteringer. Ut fra erfaring med "konstruerte scenarier" og generelt friluftsliv vil jeg si at spiselige vekster har meget begrenset funksjon i de fleste nødsituasjoner om en befinner seg i Norge. Prioriteringer i en nødsituasjon vil være varme og gode vurderinger, sammen med å drikke godt. Derfor kan en si at å "overleve" handler om en god kopp te. Du kommer deg i ly, og får varme fra bålet og teen. Samtidig holder du deg i ro, sparer energi og kan prioritere riktig i situasjonen. Spiselige vekster vil sansynligvis ha en motiverende faktor, men bør ikke prioriteres.