Vinnerliste

Bilde 1: Idyll ved Hansbuflåten i kaldt norsk vintervær Her følger en turrapport fra tur alene over vidda fra Finse til Rjukan i perioden 2.2.18 til 11.2.18. Jeg har valgt å inkludere en del detaljer og erfaringer rundt rutevalg osv som kanskje kan være til nytte for andre som planlegger å gjennomføre denne turen Hilsen Haavard Haaskjold Dag 1: Finse 1222 - Hansbuflåten Etter å ha tatt nattoget fra Tronhdiem til Oslo S fikk jeg en flott togtur mot Finse i strålende solskinn. Etter en liten halvtime med forberedelser på Finse startet turen i to-tida fredag ettermiddag. På Finse hadde det snødd mye de siste dagene så det var relativt tungt å gå i dyp nysnø, men været var helt fantastisk. Blå himmel, nesten vindstille. Teltet ble satt opp ved Hansbuflåten noen kilometer sør for Finse. På perrongen i Oslo hadde jeg blitt kjent med en annen fjellvandrer med pulk som skulle til Finse og vi slo følge denne dagen før han returnerte dagen etter. Soveposen som jeg bruker er en helt ok vintersovepose, ikke en veldig dyr en. Men selv i netter med 30 minus hadde jeg det komfortabelt. Til liggeunderlag bruker jeg reinsdyrskinn og et «vanlig» enkelt liggeunderlag. Det duger fint. Både reindsdyrskinn, liggeunderlag og sovepose var pakket i en «arctic bedding» som er utrolig kjekk på slike turer. I denne kan en pakke mye av det en trenger inne i teltet. Beddingen ligger oppå pulken og dras bare rett inn i teltet. Da er det bare å åpne den og vips så ligger både underlag og sovepose ferdig utrullet. Inne i soveposen bruker jeg en hjemmelaget dampsperre av søppelposer. Jeg sover da med tynt ull på kroppen inne i denne plastposen. Dermed blir all fuktigheten fra kroppen fanget i denne posen og gjør ikke soveposen fuktig. Det blir litt klamt inne i plastposen, men det venner en seg fort til. Dette har jeg brukt på vinterturer tidligere (bla i fjor når jeg gikk en uke i Sylan) og det fungerer utmerket. Jeg hadde ikke problemer med kulde selv om det var flere netter i minus 30. Soveposen holdt seg tørr og fin. En liten varmeflaske med varmt vann puttet jeg nederst i posen for å gi litt ekstra varme på bena. Jeg hater å fryse på bena, så da er det skikkelig god komfort med varmen fra varmeflaska. Inne i teltet har jeg laget meg en hjemmelaget «ekstra bunn» av tynn enkel bobleplast som lå løst inne inne i teltet når jeg rullet det sammen. Denne fungerte greit og ga et ekstra isolasjonslag mot bakken inne i teltet. Vottesystemet jeg bruker er ullvott innerst, deretter en fleecevott utenpå og så en vindvott ytterst. Tanken her er at fuktigheten går gjennom ullvotten ut i fleecvotten. Dermed blir fleecevotten fuktig, men ikke ulla. Fleecevotten tørker jeg også på kroppen. Selve vindvotten rensens for ispartikler hver kveld (både innside og utside). Dampsperre bruker jeg også i skoene. En tynn ullsokk innerst, en rema1000 plastpose og så en tykk ullsokk. Dermed holdes den tykke ullsokken og selve skoen seg tør mens den innerste tynne ullsokken blir «søkk våt». Denne sokken tørker jeg hver natt på kroppen (i lysken). Utenpå skiskoene har jeg tredd en gammel ullsokk, det gir også ekstra isolasjon. Mange av disse detaljene har jeg lært fra boka til Børge Ousland (Ekspedisjonshåndboka). Her deler han av sine erfaringer om hvordan håndtere problemet med kondens og fuktighet i kulda. En bok som absolutt kan anbefales. Dag 2: Hansbuflåten - Finsbergvannet (1190) En god natt i teltet , selv med temperatur på ned mot -30 var det godt og varmt i posen. Klarte faktisk å forsove meg til klokka 8.30! Først klokken 10.30 var jeg klar til å gå. Fra nå av ble vekkerklokka satt til 05.20 sånn at jeg er klar til å sette avgårde når det lysner i halvåttetida hver morgen. I dag var det skikkelig kaldt og da tar ting tid. I tillegg var det mye dyp snø så jeg sneglet meg videre sørover med utallige pulkvelt i den dype snøen. Det var klar blå himmel og lett å navigere etter kartet. Vinterruta mot Krækkja er ikke kvistet så tidlig på året, men jeg gikk en trase tilnærmet lik der denne vanligvis går. Brattefonnsvatnet (1381)-Midnutevatnet (1323) deretter ned til Finsbergvannet (1190). Opp fra Finsbergvannet er det en bratt stigning på seksti høydemeter. Jeg har blitt fortalt at denne bakken visstnok omtales som «Wiesel bakken» ettersom det en gang i tiden var et femtitalls personer som måtte til for å trekke opp en Wiesel beltevogn som hadde kjørt seg fast her. Uansett. Klokka var 16.30 og mørket falt på så jeg bestemte meg for å slå leir i bunn av denne Wiesel-bakken og heller starte på den neste morgen når jeg var uthvilt. Bilde 2: Tining av Japp i sprengkulda Dag 3: Finsbergvannet (1190) - RV7 ved Fagerheim Frisk og rask etter en ny god natt i teltet gikk det greit å komme seg opp Wiesel-bakken. Det tok en liten time i gode spor etter to sporty jenter som hadde forsert bakken dagen før og snudd på toppen. Nå fortsatte turen i kupert terreng sørøst over vannene 1239 og 1210 før jeg dreidde sør og gikk rett vest av Andersbunuten og krysset Drageidfjorden (1176). Dreide øst mellom høyde 1206 og 1216 og satt deretter kursen sørøst ned mot Storekrækkja (1151). Her kunne en lett se Fagerheim Fjellstove og Rv7 i horisonten så det var bare å gå rett på over vannet. Også her var det mye dyp nysnø, så spesielt fort gikk det ikke! Her fikk jeg også besøk av kjentfolk. Min far og kona var på hytta på Maurset og gikk en liten søndagstur fra Fagerheim for å gå meg i møte. Her fikk jeg servert en kald cola og litt sjokolade. Topp service. Etter å ha krysset Rv7 ved Fagerheim vinket jeg farvel og satt opp teltet så i si brøytekanten. Kanskje ikke den mest idylliske teltplassen men pyttsann. Inne i teltet var det uansett trivelig og jeg sovnet til lyden av et og annet vogntog som krysset Hardangervidda i vintermørket. Bilde 3: Utsikt ned mot Finnsbergvannet (1190) Dag 4: Fagerheim - Vest for Heinsæther I løpet av natten hadde været slått om og det iskalde klarværet var erstattet med lavt skydekke og ti minusgrader. Dagens rute var betydelig mindre kupert enn strekket fra Finse til Rv7 og fulgte i stor grad vannene Veslekrækkja (1148), Heinungen (1138) og Øvre Hein (1113) før jeg slo leir i skråninga oppe i lia på vestsida av Heinsæther. Sikten denne dagen var dårlig da det meste var hvitt, men med god disiplin med kart og kompass gikk det greit å navigere. Dette var viktig da dagens rute gikk over flere vann med tilknyttede elver som var åpne, så her var det viktig å være sikker på at jeg holdt trygg avstand til både elver og innløp/utløp. Spesielt området sør på Øvre Hein (1113) og Heintjønn (1112) er guffent. Dette området er da også spesielt merket på iskart.no som et område hvor en kan forvente usikker is. Jeg hadde på forhånd skravert inn alle slike områder fra iskart.no inn på papirkartene mine som jeg hadde med på turen. Dette var svært nyttig og ga meg god oversikt i løpet av turen, spesielt i de områdene hvor det er regulerte vann til vannkraft. Bilde 4: Nyttig informasjon fra www.iskart.no Dag 5: Vest for Heinsæther - Skrykken (1158) Dagen startet som vanlig med vekkerklokka 05.20. De neste tyve minuttene går med til å skrape av all isen som har samlet seg på innsida av teltduken, på soveposen osv løpet av natten. Dette er fast rutine som jeg gjennomfører nøye hver morgen i teltet for å hindre fuktighet. På lange turer blir dette veldig viktig for å holde ting tørt. Etter å ha skrapet teltet fritt for is er det tid for å fyre opp primusen og få opp litt varme i innerteltet. Frokosten består av ferdiglaget pose med havregrøt og tilberedes i forteltet, hvor jeg også smelter snø til drikkevann og fyller termosene for dagens etappe. Rundt kl 07.30 er morgenrutinene ferdig og jeg pakker fort ned teltet og er klar til marsj. Lunsjposen ligger i lomma og kan spises med votter på. Også denne dagen var det mye hvitt og lite sikt, men ikke verre enn at det gikk greit å navigere sørvest opp til Butjønn (1128) og deretter stikke ut en kurs sør-sør-øst mot Geitsjøen hvor jeg spiste lunsj like ved hytta som ligger på sørsida av vannet. Stigninga opp mot Hølen (1157) var slakk og gikk greit med pulk selv om snøen også her var dyp. Generelt var det stort sett dyp snø hele turen og pulken gravde seg godt ned. Snøen var såpass dyp at jeg hadde utallige pulkvelt på flat mark og vann rett og slett fordi pulken grov seg så dypt ned i puddersnøen at den gradvis la seg over. Litt frustrende til tider, men sånn er det å gå i høyfjellet vinterstid. Oppe ved Høen (1157) er det utrolig flatt og fint. Her fikk jeg også to timer hvor skydekket lettet litt og jeg så Hårteigen langt mot vest før det ble grått igjen. Etter å ha krysset hengebrua over elva som renner ut av Høen(1157) var det en flat og fin etappe resten av dagen og jeg slo leir ikke langt fra noen hytter som ligger på nordsida av vannet Langvannet/Skrykken (1158). Bilde 5: Mange åpne elver på vidda. Her fra broa over Hølen (1157) Bilde 6: Magisk norsk vinterlandskap åpner seg når solen bryter opp skydekket innimellom. Her viser fjellreven(?) veien. Dag 6: Skrykken (1158) - Mårbu (1130) Nok en dag med whiteout, men fin temperatur på minus 15 og svak vind. Denne morgenen fikk jeg trøbbel med primusen. Et forsøk på feilsøking og reparasjon i teltet ga ikke noe videre suksess. selv om jeg kjenner primusen min godt, er det begrenset hva en får til å reparere med kalde fingre i forteltet. Uten primus er en ganske sårbar, spesielt da en ikke får smeltet snø til drikkevann. Ideelt sett bør en jo ha med seg en identisk reservebrenner på slike lange turer, men jeg har ikke tatt meg råd til å kjøpe det. I stedet har jeg som back-up med to liter rødsprit og en liten rødsprit-brenner fra et gammelt stormkjøkken som jeg har hatt liggende lenge. Denne brenneren brukte jeg derfor denne morgenen for å få smeltet vann til dagens etappe. Første del av dagens etappe går i virkelig historiske omgivelser. Det var her på Skrykken at Joachim Rønneberg landet i fallskjerm med sine fem medsoldater i gruppen «Gunnerside» i Februar 1943 for å sprenge tungvannsanlegget på Vemork. Også på flukten mot Sverige etter aksjonen var de innom dette området da de blant annet hadde lagret mye utstyr i terrenget her. Dagens etappe gikk rett sør over Skrykken (1158) før jeg dreidde sør-sør-øst og fulgte Skjortedalen mot Mårbu. Her brukte jeg kart og kompass flittig for å sikre at jeg hele tida holdt en linje litt øst i dalen et titalls høydemeter over dalbunen hvor det går et uryddig elveløp i myr-terrenget med en del åpne råk. Klokka 14 var jeg fremme med Mårbu og jeg bestemte meg for å avslutte dagen og ta inn for natten på den selvbetjente sikringsbua til DNT. Her fikk jeg fort opp varmen med vedovnen og hadde det riktig så fint. I slike omgivelser var det en god anledning til å gjennomføre ordentlig reparasjon av primusen. Etter en liten time hadde jeg fått byttet og smurt alle pakninger og primusen var god som ny. Det var også deilig å få varmet opp vann til en skikkelig vask og ikke minst pleie noen såre ben. Kvelden ble avsluttet med hodelykt i soveposen og boka jeg hadde tatt med om tungtvannsaksjonen.Bilde 7: Flittig bruk av kart og kompass. Dag 7: Mårbu (1130) -Kalhovd (1087) Frisk og uthvilt etter en natt på Mårbu startet jeg på dagens etappe mot Kalhovd. I dag blåste det friskt og det var lavt skydekke. Spesielt kaldt var det ikke (rundt minus 10). Sikten var vekslende, men dagens etappe ble svært enkel å navigere da det nylig var satt opp kvister for sesongen helt til Kalhovd! Løypen går over Mår (1121-1100) frem til den dreier inn over land ved Storodden. Mår er et regulert vann hvor en skal være varsom. Det er i hovedsak området rundt Synken i Sørenden som er skumlest da inntaket til kraftanlegget går her. Det var derfor ekstra betryggende at dagens rute over Mår var kvistet for sesongen. Fra Storodden følger den kvista løypen en fin trase med jevn stigning østover opp til Oppnestjønni (1203) før den dreier sørover over Gryvletjønnan (1207), Store Gloppetjønn (1197) og Vestre Flottetjønni (1212). Her oppe blåste det friskt og sikten var tidsvis såpass dårlig at det var vanskelig å se mer enn til neste kvist. Jeg valgte derfor å følge kvistinga helt frem til Kalhovd, selv om den tar en liten «omvei» bakom Hesteviernuten før den dreier vestover igjen tilbake til Kalhovd turisthytte. I bedre vær hadde jeg nok vært fristet til å dreie sør mot Kalhovd tidligere for å unngå denne omveien. Men jeg vet at det området er bratt og med dårlig sikt var det en unødig risiko å ta slik jeg vurderte det når jeg hadde en trygg kvistet løype og følge. Jeg slo opp teltet i nærheten av Kalhovd turisthytte og fant litt ly for vinden som hadde begynt å ta seg opp. Jeg var ekstra nøye med bardunering og retning på teltet denne ettermiddagen. Teltet har jeg pakket i en lang pølse på toppen av pulken. Stengene er tapet sammen bortsett fra ett ledd på midten for å lett kunne sette det opp. I enden har jeg festet en lang stropp som er det første jeg drar ut av posen. Denne stroppen sikrer jeg med en karabinkrok til meg selv eller pulken. Teltet er pakket slik at den første enden som kommer ut er den lave enden som jeg ønsker opp mot vinden. Da kan jeg rulle ut teltet «med vinden» mens jeg setter det opp. Hele operasjonen tar dermed noen få minutter og lar seg gjøre alene i vind uten å ta av vottene eller risiko for å miste teltet i vindkast. Det var godt å komme seg inn i varmen og få i gang primusen som oppførte seg eksemplarisk etter reparasjonen på Mårbu. Det ble en god natts søvn i posen mens kong vinter herjet på utsiden. Dag 8: Kalhovd (1087) -Nedre Strengetjønn (1087) Det hadde snødd mye i løpet av natten så teltet måtte spades frem. Denne dagen startet med turens hardeste etappe med nesten 200m stigning opp til Vøgårhovde. I dyp nysnø var det skikkelig tungt å få med seg pulken på 40kg opp her og det var tre timer med regelrett blodslit. Også her var det kvistet helt frem mot Strengen. Det blåste frisk og sikten var dårlig så jeg hadde flere pauser hvor jeg ventet på nok sikt til å se neste kvist. Selve Strengen er imponerende damanlegg bestående av en flere demninger hvor vannet fosser ut i bunn i en voldsom elv fra den ene. Det finnes to måter å krysse anlegget på. Enten å bruke brua i bunn eller gå opp på selve demningene. Det var dårlig sikt og lite oversiktlig så jeg var litt usikker på hva som var mest hensiktsmessig, så siden det var mobildekning her benyttet jeg muligheten til å ringe DNT sitt lokalkontor i Telemark, samt en kjentmann på Krossobanen i Rjukan. Disse var var begge kjent i området og bekreftet at begge alternativer var greie, men at sommeruta gikk over demningen og det var kanskje det enkleste hvis snøforholdene var greie der. Alternativet med brua går litt lenger nede så en sparer litt høydemeter med å følge demningen. På demningen lå det mye snø opp til høyden på rekkverket, men ikke verre enn at det var trygt å passere den. Hadde det vært en liten halvmeter til med snø hadde jeg nok valgt brua. Demning nummer to var full av snø og ikke mulig å komme opp på med pulk, men her går sommerruta rett på nedsida av demningen hvor det ikke går noen elv så det var trygt å følge samme trase. Etter å ha krysset damanlegget slo jeg leir ved enden av Nedre Strengetjønn (1087) da klokken var blitt halv fem. Bilde 8: Det snødde og blåste mye de siste dagene av turen Dag 9 Nedre Strengetjønn (1087) - Helberghytta Også i dag blåste og snødde det med dårlig sikt. Fra Strengen var det slutt på kvisting så dette ble en etappe hvor kompasset ble brukt flittig. Ruta gikk sørover i greit terreng opp den slake stigningen til Skånevatn (1132) før en starter den litt brattere stigningen opp mot Ljostjørn (1203). Det siste strekket her var forholdsvis bratt og tungt med dyp nysnø. Det var spesielt viktig å treffe riktig med navigeringa i dette partiet for å finne riktig rute mellom toppene. Her plukket jeg frem GPSen for å dobbelsjekke koordinatene. Jeg har en enkel GPS uten kart som jeg i slike tilfeller kan bruke for å dobbelsjekke posisjonen min på papirkartet (tar ut WGS84 kart koordinater fra GPS og sjekker mot kart). Generelt så liker jeg best å navigere uten GPS og bare benytte kompass, kart og klokka (marsjhastighet), men det gir en ekstra trygghet å ha med GPS og kunne dobbelsjekke posisjonen i situasjoner hvor sikten er dårlig og terrenget er utfordrende. Etter å ha krysset Ljostjørn (1203) dreidde jeg rett vest og startet nedrennet mot Butjønn (1135). Her hadde jeg en skikkelig engelsk brems i altfor stor fart inn i en snøfonn. Engelsk brems beskriver jo som kjent det å bremse med hodet først i snøen! (Dansk brems er forøvrig å sette seg på rumpa). Det må ha vært et komisk skue for fjellreven hvordan jeg kavet meg nedover denne lia uten å se mer enn et par meter foran meg. Heldigvis skadet jeg hverken meg selv eller noe av ustyret. I finvær er nok dette et flott nedrenn, men i snøbyger og vind var det rett og slett ikke like idyllisk. Siden sikten var dårlig fulgte jeg den enkleste ruta å navigere etter frem mot Helberghytta ved å gå over Butjønn (1135) rundt Ormshovde og dreie sør ved Sudtjønn (1131). I bedre vær er det sikkert mulig å spare litt tid ved å legge ruta oppe i lia sør før Butjønn og dreie sør mot Helberghytta før Ormshovde. Uansett, vel fremme ved Helberghytta luktet jeg røyk fra peisen i den minste av de to hyttene og inne i hytta møtte jeg to trvilige karer fra forsvaret som benyttet hytta i forbindelse med en vinterøvelse i fjellet. Her ble jeg møtt med en fantastisk gjestfrihet og fikk servert salmalaks og risotto. Virkelig en høydare etter ni dager med Real turmat. Disse to karene var forøvrig de første menneskene jeg hadde sett siden jeg krysset RV7 på dag 3. Bilde 9: Stø kurs mot Rjukan Dag 10 Helberghytta-Gvepseborg Fra Helberghytta er det bare 9km ned til Gvepseborg i greit terreng, men ute herjet vinden som var oppe i kuling så det krevde fullt fokus også denne siste etappen for å komme trygt frem. Karene fra forsvaret opplyste om at det var kvista løype fra sørenden av Våervatn (1079) og de anviste på kartet nøyaktig hvor denne kvistinga startet. Etter noen timer med nøye navigering med kart og kompass gikk jeg rett på kvistene akkurat der de sa. Da var jeg rett og slett litt imponert over navigeringa mi i så dårlig sikt. På veien hit opplevde jeg faktisk å miste speilkompasset mitt. Vinden var såpass sterk at kartmappa fløy fram og tilbake og kompasset må regelerett ha blåst over hodet mitt i et vindkast. Jeg har alltid med et ekstra kompass på tur, men dette var første gang i mitt liv jeg har fått bruk for det. Det var surt å miste et kostbart speilkompass, men samtidig var jeg sjeleglad for at jeg hadde med ekstra kompass. Uten ekstra kompass måtte jeg nok slått leir og ventet på bedre vær siden dette skjedde før jeg nådde den kvista løypa og det ville vært vanskelig å navigere trygt videre uten kompass i så dårlig sikt. Sikten var såpass dårlig at selv når jeg nådde kvistinga så måtte jeg flere ganger vente opp til et kvarter før jeg kunne se neste kvist 30m fremme, men jeg hadde god tid så det var bare å ta ta tiden til hjelp. Humøret var på topp og etter noen timer i kupert terreng forbi Ormetjønn (1080), Damtjønn (1091) rundet jeg Pignatten på nordsiden før nedrennet startet. Her kom en fort ned til hyttefeltet og hadde et fantastisk nedrenn til Gvepseborg, øvre stasjon av kabelbanen Krossobanen som ble bygget i 1928 for at Rjukans befolkning skulle lett kunne komme seg opp på fjellet og få sol. Etter en flott tur ned fra fjellet med kabelbanen var det tid til en burger på den lokale kiosken før retur til Oslo med Rjukan ekspressen som korresponderte med nattoget til Trondheim. En fantastisk tur var over, og jeg gledet meg virkelig til å komme hjem til kone og barn som ventet i Trondheim. Det å krysse Hardangervidda tidlig Februar er en fantastisk opplevelse og det var artig å få oppleve flere sider av norsk vintervær på høyfjellet. Jeg har stor respekt for norsk vinter på høyfjellet, men samtidig så vet jeg at ved å gjøre fornuftige vurderinger, være godt forberedt og har riktig kunnskap og utstyr så er det fullt mulig å ferdes trygt alene her oppe vinterstid og få noen utrolige opplevelser. Bilde 10: Deilig å være fremme etter ti dager på tur! Bilde 11: Mye nyttig informasjon var tegnet inn på papirkartene før avreise Bilde 12: Klar for start på Finse 1222

Ny tur på Utvikfjellet. Sjeldent været er så fint, så det måtte nytes! Bilder av Eggenipa og mot vest/snøfjellet/Dunheia. Fantastiske forhold!

Forumtreff på Grotli her er nokre av helgas hyggelige frammøtte

Tok bussen fra holdeplassen på Kringsjå til holdeplassen i Bjørndalsbakken, og gikk tilbake over en aldri så liten hindring; Lyderhorn: Gikk opp fra Sildaberget over Skarpafjellet, og trengte ikke broddene før jeg hadde passert Grøvledalen. Da gikk også vindjakken ned i sekken, det blir fort varmt i stigningen oppover mot toppen selv om det var nullføre. Da jeg endelig var opp, kom det både fleecehoodie og vindjakke på kroppen igjen, kald vind måtte stenges ute. Så var det tid for litt belønning - mens Marit Bjørgen koste seg med et tremils-gull, slappet jeg av på toppen med et organisk alternativ: Turen nedover gikk virkelig kjapt, perfekte stier for brodder. Traff for øvrig på en kar i pensjonistalder med sikte på toppen - jeg møtte ham ikke så langt nedenfor, og det imponerende var at han gikk på ski oppover der! Det er tøft nok å komme seg opp der på føttene, og hvis han i tillegg rente nedover på skiene sine, så er det bare utrolig Selv om skyene ble tettere og lavere enn ventet, ble det en fin søndagstur, knappe 8 km og iflg mobil-GPS-en 800 høydemeter. Jeg pleier å trekke fra 25% på det siste, tror den bare forsøker seg med elektronisk smisking

Alpint i Kongsberg ble avlyst da eldstejenta ble syk. Istedet tok jeg med meg minsten til Herstadhei, en turisthytte i Røyken drevet sv lokale ildsjeler. Koselig liten hytte med fantastisk utsikt alle veier. Kan se ut og inn Oslofjorden, Drøbaksundet, Drammen og helt til Sverige på klare dager. Fem km til hytta, mye oppoverbakker, så Sigurd fikk hjelp av Ulv. De hadde god fart slik at jeg slet med å holde følge og fikk god trim! 😊

Fantastisk nedkjøring fra Skuggnatten i Nissedal i dyp og urørt puddersnø! Dette var bare oppvarming til jeg reiser inn i Sunnmarsalpene om få uker!

2 forskjellige turer i 1, i dag. Først ned Kleiva på Snowracer, uten neseblod denne gangen, selv om farten var oppe i 41 km/t. Ingen bråstopp denne gangen, med tilhørende svev og tryning i snøen, mulig det er grunnen. Del 2 var ski i bygdeløypene. Snødd litt i natt og en del føyke. Ligger litt mere bilder på en liten blog tur1.net som jeg leiker meg litt med. Har mange turer hvor det blir tatt litt bilder og som blir for mye for denne tråden, passer dårlig på snap, insta og face. Så tester litt ang blog med Wordpress som verktøy. Frontpage som jeg kan er helt ute. Ligger litt flere bilder og tekst der.

«Simon! Du må komme å hjelpe! Pulken sitter fast!» Det er vanvittig mye snø i Telemark nå, og jeg og Simon hadde lagt ut på en firedagers ski og trugetur med blytung pulk! Fin trening for «Norge på langs» turen senere i år. Turen startet i vestenden av Napevannet, et av de største vannene i Fyresdal hvor vi fulgte en liten vei noen kilometer nordover på ski. På vei oppover med utsikt utover det massive Fyresvannet I nordenden av vannet fant vi en fin odde hvor vi akkurat rakk å sette opp teltet å tenne et skikkelig bål før mørket omringet oss. Likevel er dagene mye lysere nå enn bare for noen uker siden. Vi satt rundt bålet i et par timer og fikk i oss en «Real» hver før vi krøp ned i de varme vintersoveosene. Ehhh, jeg glemte ihvertfall ikke pluggene (jo jeg gjorde det, men det fungerer fint med ski og staver) Natten var ikke særlig kald, kanskje rundt fem eller seks minus, men i følge værmeldingen skulle kulden virkelig komme om et par dager. «Simon, i dag er det din tur til å begynne med pulken», vi delte på å dra i tillegg til at vi hadde sekker på rykken, noe som var en grei løsning. Målet for dagen var å gå helt til nordenden av Napevannet også skjære ut i terrenget opp til Sandvann. Det skulle vise seg at denne planen var litt for ambisiøs i disse forholda… Hadde med hengekøyen Draumr 3.0 fra Amok som jeg fikk teste, veldig fornøyd! Er nå blitt ambassadør og produkttester for dem så jeg kommer til å få mange hengekøye-døgn dette året! Simon startet ut med ski, mens jeg valgte å feste skia på pulken å gå med truger. Etter et kraftig tryn i bekken med pulken bakpå var Simon lei av å dra, det var min tur. Vi skulle nå gå opp nesten 200 høydemeter for å runne Napen (på 889 moh). Dette rutevalget angret jeg på i etterkant da det hadde vært så vanvittig mye lettere å gå rundt toppen på isen. Grunnen for at jeg valgte og ikke gå på isen var fordi vannet er regulert noe som kan gjøre isen usikker enkelte plasser, og vi var ikke kjent med isforholda her. Jeg ville ikke ta denne sjansen når jeg og Simon var alene helt uten dekning. Etter seks intense timer med baksing i høy løssnø var klokken allerede over fire. Vi pleier å ha som regel at vi må sette opp leir å tenne bål når klokken er fire for å rekke alt før mørket kommer. Denne dagen gjorde vi et unntak for å forflytte oss lenger. Før vi gikk videre måtte vi bare få i oss litt mat, vi var helt tappet for energi! Etter en «Real» hver dro vi videre, endelig var vi kommet over Napen og ned til vannet igjen. Vi var så slitene at vi ikke orket å gå i terrenget lenger og våget oss ut på isen. Vi borra flere hull med isboret for å være sikre på at isen var trygg. Det var helt umulig å gå på isen uten truger eller ski da det var et 20 centimeters lag med overvann. Vi gikk langs land i en kilometer før vi gikk inn i de massive snømengdene i terrenget igjen. I Nordenden av det vanvittig svære vannet fant vi en fin leirplass med fantastisk utsikt. Vi hadde forflyttet oss med høy intensitet i seks timer og bare gått tre kilometer! Sier litt om hvor tungt det er å forflytte seg i løssnø! Utsikt fra nordenden av Napevann Siden vi gikk helt til klokken var nærmere fem på kvelden hadde vi dårlig tid til å sette opp leir i lyset. Det første vi gjorde var å få opp teltet, noe som er mye lettere å gjøre i lyset. Så gikk vi rundt og sanket ved helt til det mørknet. Problemet med å gå rundt i leiren er at man er nødt til å ha på ski eller truger for ikke å synke ned og bli borte til snøen smelter til våren. Simon i full gang med ved-sankingen! Vi hentet ikke særlig mye ved og bålet varte derfor ikke så lenge, men vi rakk å få kokt opp vann til litt mat og drikke. Et lurt triks for å øke komfort temperaturen i soveposen om natten er å koke opp vann i en flaske som du legger i fotenden av posen. Dette trikset bruker jeg ofte hvis det skal bli kaldt. Leir dag 2 «Det snør skikkelig ute Isak!» Vi våknet opp til at teltet var dekket av snø, YR hadde jo lovet oss fin vær i dag! Jaja, ikke noe å gjøre med det. Vi hadde en lang og rolig frokost i teltet da vi ikke gadd å stresse med å gå ut i snøværet. God morgen! “Jeg tror kanskje vi bør bli bedre på å rydde i forteltet Simon…” Leiren var pakket sammen når klokken var elleve. Alt går fortere for hver dag da rutinene blir bedre og jeg og Simon blir mer samkjørte. Simon startet med pulken i dag også. Vi sa farvel til deg gigantiske Napevannet og gikk videre nordover med kurs mot Napetjønn. På vestsiden av Napetjønn traff vi på en nedsnødd liten traktorvei som vi fulgte til Nape gård på nordvest siden av Napetjønn. Nape gård Her hadde vi en lang og rolig lunsjpause og fikk i oss mengder med mat og drikke. Simon var helt utkjørt etter å ha dratt pulken et par timer i den dype snøen. Var veldig fornøyd med å ha truger på denne turen, veldig nyttige å ha når man går i leiren! Nå var det min tur til å dra, og jeg visste at dette kom til å bli en vanvittig slitsom etappe opp fjellet til Trolltjønn. Det var nærmere 200 meters stigning, noe som er drepen med pulk bakpå, men det skulle gå fint! Jeg holdt et rolig og jevnt tempo mens Simon hjalp til med å dytte med staven bakpå. Etter nærmere en time var vi oppe ved Trolltjønn hvor vi fant en fin bekk hvor vi fylte flaskene med herlig iskaldt fjellvann. Det er veldig viktig å drikke mye når man svetter så mye som vi gjør. Veldig viktig å drikke mye! Klokken nærmet seg allerede fire på ettermidagen! Wow, tiden går fort! «Simon, hvis vi skal rekke ned i Fyresdal for å bli hentet i morgen ettermiddag må vi gå lenger», «Ja, vi går til klokken fem». Jeg fortsatt med pulken videre oppover i terrenget, heldigvis hadde vi funnet et nedsnødd gammelt skuterspor som var mye lettere å gå i enn løssnøen. Dette økte masjtempoet veldig! Vi passerte Saurtjønn og gikk videre helt til Grastjønn hvor vi fant en fin leirplass på vestsiden. Trollvann I dag hadde vi godt åtte kilometer noe jeg var veldig fornøyd med, men det hadde kostet MYE energi! Vi var så slitne at vi gikk rett inn i teltet etter at vi hadde fått det opp. Vi lagde mat og kokte vann med snøen inni teltet, fungerer fint! Leir dag 3 I natt ville det bli veldig kaldt, så vi brukte trikset og kokte vann i to halvlitere og puttet i fotenden av soveposen. Plutselig inni teltet fikk både jeg og Simon dekning og det raste inn meldinger. “Wow! Isak, det er dekning!” Pappa hadde skrevet at han kom for å møte oss i fjellet, men vi hadde jo lagt om ruta og var uten dekning, så han ville nok ikke finne oss. Jeg fikk sendt han en melding med posisjonen vår også får vi håpe at han finner oss i morgen. Simon har akkurat fått på seg noen veldig isete fjell-skisko! Vi våknet opp til et snødekt telt igjen, men også blå himmel! Yess! Det så ut til å bli en strålende dag. Vi pakket sammen i et raskt tempo og kom oss av gårde for å utnytte det fine været. Endelig har fin-været kommet! Skiskoa var våte når vi la oss dagen før og hadde frøse i løpet av natten så de var rimelig kalde og ubehagelige. Vi satset på at de tørket mens vi gikk. Etter et par kilometer var vi kommet til Bjåstøyltjønn hvor vi la oss i solsiden og lagde lunsj. Digg! Mens vi ventet på at Real’n skulle bli ferdig satt vi ut et snøre 30 meter ute på isen. Etter vi hadde spist sa Simon «Isak, har du vært ute på isen og veltet snøre?», «Nei, jeg har ikke rørt det». Simon gikk ut på isen for å sjekke, og så fort han tok tak i stanga ropte han «FISK, FISK!». Jeg løp ut med kamera i handa for å dokumentere fangsten. Han halte den opp og det var en fin liten ørret. Alltid gøy med en fiskefight! Storfiskeren! Mens jeg og Simon satt i solsiden og koste oss med sjokoladerestene kom pappa gående for å møte oss, han hadde klart å finne oss. Han sa han hadde med noe vi kom til å like og tok frem en colaboks til hver av oss i tillegg til en sjokoladeplate! Ohhh! Digg! Klarte også å glemme solbriller, heldigvis hadde Simon et råkult ekstra-par! Etter et altfor langt stopp i sola ved Bjåstøltjønn pakket vi sammen og rant i høy fart nedover mot Fyresdal sentrum. Fyresdalen i sikte! Vi hadde en helt vanvittig flott utsikt mot Seterdalsheiene og det massive Fyresvannet. Etter å ha rent ned 300 høydemeter var vi nede med bilen. Fy søren for en rå tur! God trening til Norge på langs, både fysisk og mentalt. Nå drar jeg igjen på ny tur i Gautefallheiene om en dag, så jeg får håpe at jeg rekker å komme hjem og snu;) Takk for turen Simon! For flere slike innlegg, sjekk ut bloggen/hjemmesiden min her: https://isakfriluft.com/ Sjekk også gjerne ut Youtube-kanalen min hvor jeg legger ut videoer fra turene, blant annet denne (må bare redigere først;)

Lang vinter betyr skiturer. På ski igjen. Det er greit å ta en skitur, selv om jeg så avgjort ikke er glad i snø og vinter og foretrekker å bruke fjellsko. Det har vært kaldt en lang stund, og snøen som kom, ligger fortsatt i nordhellingene. En lang vinter betyr enten mange turer langs sjøen, eller å ta noen skiturer inne i mellom. Torsdag ville Sigbjørn på ski, sosiale forpliktelser gjør det vanskelig å ta ut nettopp på torsdager. Da fikk det bli en lørdagstur i Brekkå. Værmeldingen nevnte sol. Det var ikke sol fra morgenen av. Tvert om, det lå tunge mørke skyer over fjellene. Det så faktisk ut som om det kunne komme snø. Likevel tok jeg ut, og stolte på at værmeldingen i hvert fall fikk litt rett. Det var andre enn meg med samme ide. Mange med samme ide. Selv om jeg tok ut i ti-tiden, var det alt fullt på øvre parkeringsplass. Jeg fikk plass nede. Så var det skismørning. Det var et par minusgrader, et tynt gammelt snølag oppe på hard snø, og oppkjørte spor. Hva velger man da av smørning? Jeg fant fram en svix lilla, klinte på og brukte korken for å få snørningen utover skia. Det kom en kar og spurte hvilken smurning jeg ville bruke.... Heldigvis var valget omtrent rett. Det hang i hvert fall i oppoverbakkene, og jeg hadde god gli på flaten og alt for god glid nedover bakkene. Nå er det ikke så mange nedover bakker - det første stykket. Det er spesielt en bakke som nok kan oppfattes som bratt. Av meg... Det var greit å ploge et stykke, men jeg samlet beina og satte utfor ett stykke nede i bakken. Det gikk fort. Uten uhell. Jeg gled et langt stykke nede på flaten i bunn av bakken. Lengre enn noen gang før, tror jeg. De andre bakken - nedover - var ikke stort bedre. Selv om jeg hadde litt bedre kontroll. Det ble antakelig en kjapp første runde. Så bra gikk det at jeg vurderte å stoppe mens leken var god... Det kunne jo umulig gå godt videre, eller... Jeg hev av sekken, og det ga den lille fordelen som trengtes til å ha en grad av kontroll i bakkene - nedover. Og det er jo litt stas å stå ned bakker i god fart. Omtrent halvveis satt en gjeng med bål og pølser. Jeg spurte for morro skyld om pølsene snart var ferdig, og fikk straks tilbud om en varm pølse. Da jeg neste gang kom forbi var pølsa spist opp. Også runde nummer to må ha godt raskt. Ikke så raskt som enkelte ungdommer. De var ute på skitrening, og skøytet forbi i god fart, satte utfor bakkene i mye høyere fart enn meg og hadde - selvsagt - full kontroll. Brekkå er et eldorado for unger. Og her var det mange unger. Ikke bare norske, men mange med bakgrunn fra andre land. Ei lita jente, som muligens kunne ha foreldre med bakgrunn fra India/Pakistan, suste fortere enn meg ned bakkene, og falt - uten at det la noen demper på entusiasmen. Og hun takket pent da jeg kommenterte skiferdighetene. Jeg hørte tysk, fransk og mye engelsk. Mange tydeligvis uten særlig erfaring med ski og snø, men like glade og opplagte for det. Det er mye folk nær parkeringsplassen, men ikke veldig langt vekk fra runden rundt vannet, er sporene omtrent tomme og ikke et menneske å se. Det blir en "vanlig" skitur, selv om parkeringsplassen er full. Tre runder, og da var kneet "oppbrukt". Det ble vanskelig og tungt å ploge de siste bakkene. Et par timer og vel det på skitur denne lørdagen. Det er god treningi det minste. Og trening på ski trenger jeg... Les hele artikkelen

Vært noen dager ved Rondane, startet på Venabygdsfjellet og gikk nordover. Uten spesielt mål, men med mye mening, oppleve vinterfjellet. Hadde selskap første del av turen. Møtte ikke folk, bortsett fra et par sveitsere idag på returen, hvorav en var kursholder for iglobygging 😁 Mye fint vær, bortsett fra idag med ingen sikt på fjellet

Ellers så er ofte årsaken til at man fryser, på fingre og eller tær, dårlig blodsirkulasjon. Hvis problemet hos deg har samme årsak så finnes det medisiner for dette. Jeg mener det heter Viagra. Du kan sikkert få en ladning hvis du snakker med fastlegen din.

Velkommen til Fjellforum og tusen takk for detaljert og svært god turrapport.

Mektig imponerende og utrolig god lesing! Veldig bra og tusen takk for turen 👏🏻

Har du vært inne på tanken å vrenge innom et sted hvor de selger arbeidstøy? Trenger ikke nødvendigvis ende opp med å se ut som du arbeider i veivesnet. Etter et kjapt søk så ser det ut som jakker fra leverandører av arbeidstøy koster omtrent fra 2000,- og nedover. Kan hendede de mangler noen "turvennlige" features, men på den andre siden kan det hende du finner noe som er ålreit og samtidig har flammehemmende egenskaper.

Har fortsatt som fuglefotograf 😊

Kom til å tenke på at vadmel er ganske motstandsdyktig mot glør, men tviler på at det er det mest fleksible en kan kle seg i på tur. Det finnes jo flere som selger vadmelsjakker, og du får sikkert tak i dette brukt via militærutsalg også. Alternativt kan en ta på seg en romslig ullgenser utenpå jakken når man skal fyre bål. Det har jeg gjort med hell (utenpå tynn dunjakke).

Strålende rapport! Dette var inspirerende og spennende å lese.

Hadde en skikkelig villmarkstur med kompisen min Simon gjennom Telemarks-heiene i HØY snø med pulk og godt humør! Turen varte i fire dager og jeg hadde på forhånd laget en rute som viste seg å være altfor ambisiøs! Ta gjerne en titt, fikk knipset mange gøyale bilder på veien;)

Hei Memento. Takk for tilbakemelding. Ja brukte rødsprit til formvaring og fritidsparafin fra Circle K til brensel. Hadde med en Spot ja. Hadde mobildekning på flere av teltplassene så fikk lastet inn oppdatert værmelding fra yr innimellom til mobilen. Hei Jan, Takk for tilbakemelding Jeg brukte en enkel vintersovepose fra Hagløfs som har T extreme 39 eller noe sånt, men med komfort spesifikasjon som ikke er mer enn rundt 15/20 tror jeg. Jeg var i utganspunktet skeptisk til denne i sprengkulda og har uansett alltid med en ekstra tre-sesongs sovepose liggende i pulken sammen med en fjellduk i tilfelle teltbrann og alt brenner opp. Da er det verdifullt med en ekstra sovepose liggende i pulken. Hvis jeg hadde frøset i Hagløfs posen hadde jeg hentet denne ekstra posen inn fra pulken og doblet opp, men det ble det ikke behov for. Mulig at dampsperren og det at jeg også lukket igjen mye av arctic beddingen når jeg sov bidro til en del ekstra stillestående luft som ga ekstra isolasjon. Jeg var som sagt skeptisk til denne posen, men det gikk greit. Reinsdyskinnet i bunn hjelper jo også.

Mye flott fin detaljinformasjon, artig lesing. Forvarmer du med rødsprit på primusen? En skisse over trasén hadde også verdt fint. En riktig kosestund å lese! Hadde du med spot, Inreach eller lignende? Hvordan gjorde du det med værmeldinga?

Herlig rapport! Takk for fin lesning

Jeg la merke til i en presentasjon, at Fjällreven no. 68 jacket skal visstnok være laget med to typer G1000 materiale, en vanlig type og en som er mer tykk, til oppå skuldrene og eh liknende. Om dette hjelper mot gnist fra bål veit jeg ennå ikke. Pakka med jakka skal være på vei med posten, for jeg fikk tak i en som var brukt.

Hmm. Tja, jeg kunne jo helt sikkert testa sovepose ute på balkongen, sammen med liggeunderlag og sånt. Det tenkte jeg ikke på. (Heh, jeg bor oppe i 5. etg.) Ok, jeg gjør det når jeg får skaffet meg ny sovepose. Den forrige ble kuttet i biter og kastet med søpla nylig. Den gamle soveposen inneholdt kun litt sammenhengende fibermateriale tydeligvis og jeg fant ikke ut hva slags temperatur den var laget for, lappen på innsida var uleselig.

1kg er vel ikke ille for en -2 pose m/trekk eller, og den virker ikke å ha kuttet ut alle "finesser" for å komme lengst ned på vektskalaen. Ser også den nye har vanntett pakkpose så slipper man det i tillegg også. Hmm nei tror jeg har bestemt meg, det blir nok en ME Helium 400

Lanullva ribbestrikket ullboxer Link: https://www.lanullva.no/ulltoy-mann/ullundertoy/ullboxer

https://www.tek.no/artikler/samletest-store-nodladere/426110 Stor test av Powerbank

Drømmeforhold i marka i dag også. Kaldt fra morgene av, men våren er i anmarsj, det drypper fra trærne i sørhellingen. Prøvde også å finne igjen en gammel teltplass, men tok av på feil myr. Kom til et tre jeg kjent igjen fra i sommer og sjekket GPS'en. Det var riktig gått, men en myr for tidlig, gadd ikke gå opp igjen bakken, da det begynte å bli seint. Skreiv feil i snøen... Gravde ut åpningen i glo'en. Brukte dette til å lage en plass i solen🌞. Mange blide mennesker innom.

Akkurat hjemme igjen fra en fire dagers snø-tur med ski, truger og pulk i Telemarks-heiene! Ble en vanvittig flott tur med mye forskjellig vær, blogginnlegg kommer etterhvert... Allerede i gang med ny tur! Rakk å komme hjem og snu da:) Klarte faktisk å glemme solbriller, heldigvis hadde Simon med et ekstra par som jeg må si var rimelig tøffe!

Rask trimtur etter jobb i dag - og det merkes at det er to måneder siden solen snudde, klokken kvart på fem var det fortsatt noen solstråler nede i Bergen: Det er ikke helt vår i luften ennå - men det begynner jaggu å bli litt påskestemning

Ikke idag, men for ett par dager sida.. Som utflyttet sørlending i paradis som dette, gir det meg mange spektakulære opplevelser. Dårlig kamera og lys på bilder og sånn, men flott allikevel:) GLOPPEN! På Utvikfjellet. Villrein i bildet. Eggenipa i senter: Det blåser godt/mye/ofte her på vestlandet. Bildet tatt på Dunheia. Fjellet "Skjorta" til høyre.

Har vært på utkikk etter vintertelt lenge. Hadde en plan om å kjøpe Helsport Fjellheimen pro, men så la Helsport ut et Reinsfjell X-Trem2 (nytt men brukt i en fotoreklame) nå i kveld for kr 6.000,-. Så da kom jeg i skade for å gjøre vinterens investering på boligfronten... Liker at det har to innganger (en til bagasje og en til primus og matlaging), er selvstående og at det er passe stort, og relativt lett. Så jeg tror det blir bra, og at det er telt som tåler vintervær. Hvis noen har erfaringer, så hadde det vært artig å høre. Så da er det vel bare å komme seg ut på tur : )) Tipper det blir helårstelt for høyfjellet, men har planer om flere overnattinger ute vinterstid enn det har vært de siste årene. http://www.helsport.no/reinsfjell-x-trem