Vinnerliste

17. mai hælja er over, noen dager i Nordmarka med Norges flotteste 17. mai tog utenfor teltet.

Jeg vet ikke om dette kvalifiserer til "tur"? I kveld har vi i alle fall byttet ut soverommene med åpen himmel. De siste tre nettene har orrhanene laget spetakkel utenfor soveromsvinduet, og forhåpentligvis får vi oppleve det litt nærmere med å sove ute. Her holder de på i hagen utenfor det grå/blå huset i bakgrunnen. Den største jaget den minste over gårdsplassen. Ved "stabburet" hadde han fått nok, og røyk inn i den lille orrhanen. Klar for hva enn denne natten måtte bringe. Allerede er det flere heiloer nede på åkeren. Hadde vært ekstra bonus om denne karen dukket opp igjen. Denne skulle se etter noe godt i fuglemateren om kvelden 16. mai. . EDIT: For de som lurer på hvordan det gikk, fikk vi se to orrhaner! Leiken gikk ganske fort over, da den ene presterte å flakse seg opp på plena 5 meter unna der vi lå. Guttungen synes det var en kul opplevelse, mens minstejenta ikke skjønte helt greia. Omtrent som forventa.

Kortreist tur, rett på baksiden av huset (østmarka): Dagen derpå, kaffe må til:

Årets første tur til Lifjell og Øysteinnatten i går på 17. mai.

En tur til Tåkeheimen fra tirsdag 06 mai til Onsdag 07 mai Værmeldingen hadde vært så som så uka og dagene før tirsdagen, men det ble nydelig vær på tirsdagen, og hadde håpet på at det skulle bli bra nok til å ta seg en tur opp på Helgelandsbukken på onsdag, men våknet til snøfall og tåke, så da ble det heller retur til Holmvassdemningen i whiteout.. Nok en gang der man sikksakker seg ned i sneglefart fra tretten-null-to / 1259 høgda siden man hverken ser om det går opp eller ned eller bortover eller tilbake. 😣 Føret var bra tirsdagen med 8 minus som kaldeste underveis, mens onsdagen var det plussgrader og under 7-800 meter var nysnøen blitt veldig kram og nedenfor holmvassdemningen så var den blitt litt råtten her og der, så ble ett par saltoer (les: Svalestup med trynet først ned i snøen) når snøen gav etter i nedkjøringene 😂 Møtte en person, og så enda en til på avstand som også var på tur, begge på tirsdag i finværet, tilfeldighetene gjorde at vi kom opp samtidig på 1259 høgda som ei jente på randotur, kom fra hver sin side da hun hadde vært ute på Botntinden. Hun ble kanskje lettere skremt av to tullinger som kom vasene opp på toppen ullundertøy/ brynje netting på over og underkropp, men viste det ikke 😅 Uansett vær, bra tur, og med tredje året på rad med en skiovernattingstur i mai opp på Svartisen med Brorsan så kan det vel snart kalles tradisjon. På vei opp. Like overraskende digg å kjøre inn i første tunnelen der det er bart og påbegynnende grønt før man kjører inn, og hvitt og vinter når man kommer ut av tunnelen 😍 Bilen parkert og skiene på. ECF23294-C9AC-484E-80BA-C5C1ECF01FDF.mov Fulgte veien opp til holmvassdemningen Oppe på demningen Flotte forhold 🙌 Vi fulgte renna som går opp mot breen så og si fra demningen. Bretunga strekker seg litt nedover renna, men man må helt opp for man kommer 'på' breen. 1259 høgda kan skimtes Litt zooming hjelper på Hadde sett frem til snadder nedkjøringen her, men det får bli neste gang (når man ser noe 😶‍🌫️) Toppen av Middagstuva. Hun vi møtte på 1259 høgda hadde allerede vært oppe på middagstuva, og hadde nok akkurat kjørt ned da vi så sporene. Skjelåtinden stiger majestetisk opp i det fjerne. Helgelandsbukken likeså Og selvfølgelig tretten-null-to høgda 🥳 Skylaget dekket seg til etterhvert som vi nærmet oss Tåkeheimen og innhyllet helgelandsbukken i så måte. Ankomst Tåkeheimen ! Måtte grave litt før vi kom oss inn i hyttene (sikrigshytta har do) Lukene skalkes før avgang. Sporene våre var delvis snødd igjen, og knapt synlige flere strekk, men det gikk greit å følge de tilbake. Men lite å ta bilde av da vi to på tur stort sett bare så hverandre.. 🫥 Digg med skitur ass!

Er du interessert i fiske, friluftsliv, teltliv, vannliv, korte turer til vanns, lengre turer til vanns både med og uten bæring, ja da kan jeg anbefale deg en packraft. Det er den kjekkeste og beste investeringen jeg har gjort innen mitt friluftsliv på mange år. Jeg har til nå 10 turer i år der packraften har vært transportmiddelet dit jeg ønsker å campe. Vil du se hvordan jeg bruker denne farkosten, ja så sjekker du bloggen min her.

To lange arbeidsdager i heia. Etter en tur over heia tilbake til Hunnedalen, var det en times kjøring før jeg kunne pakke ut etter turen – og ta en rolig kveld hjemme – trodde jeg. Det er ikke alltid planene holder. Noe kommer i mellom. Bestyrerinnen sto i døra og sa at Per hadde ring. Per er ansvarlig for fjellhyttene til STF, og er den jeg snakker med når det gjelder Blåfjellenden. Per er en grei kar, og siden jeg hadde spurt om han kunne ordne helikopter innover, så ordnet han det i en fart. Det ville bli transport innover neste dag – fredag 16. mai. For å kunne fly på fredagen, måtte ting være på plass – pakket i storsekker og stroppet, på torsdag. Onsdagskvelden, som jeg hadde tenkt å tilbringe i stolen med en bok, ble nesten for kort. Jeg måtte skaffe nytt aggregat, nye tørkehåndklær, ny mopp, og en del ting i tillegg. Jeg hadde også varer hjemme, som måtte pakkes å gjøres klar for transport. Det ble en time i godstolen før jeg stupte i seng, etter en lang dag. Torsdag morgen hentet jeg sengetøy på vaskeriet. Møtte Per på Turistforeningen og var ute og lastet opp lemmer på tilhenger, som andre skulle kjøre til Hunnedalen. Hvor jeg måtte være med å gjøre klar lass til dagen etter. For å kunne gjøre klar returlast på fredags morgen måtte jeg være på hytta torsdag. Av erfaring vet jeg at ting tar tid - dobbelt så lang tid som det ser ut som. Jeg regnet ikke med å være klar for å gå fra Hunnedalen før rundt fem på ettermiddagen. Klokka kvart på fem tråkket jeg i vei oppover bakken mot Oleskaret etter en omtrent full arbeidsdag. Det tar nesten to og en halv time inn til Blåfjellenden,hvor jeg også fikk gjort litt – etter å ha spist middag i åttetiden. Det ble en tidlig kveld. Morgenen ble like travel som dagen før. Siden det var tidsfrist for å få ut ting, måtte jeg få samlet alt som skulle legges i storsekker for transport. Sekken kom selvsagt ikke inn før med første lasset. Første post på programmet var likevel å få av sengetøyet på nesten femti senger. Slikt tar tid. Da siste lasset med ved kom inn hadde jeg returen klar. Omtrent som elektrikeren som hadde anlegget klar da det ble sagt «bli lys». Et under. Nå manglet det bare å få på sengetøy. Jeg klarte nesten halvparten av sengene, før jeg i tretiden var helt ferdig. Det ble halvannen time på benken før jeg var klar til å ta ut mot Hunnedalen i femtiden. Etter to og en halv time på beina, i flott vær med vind bakfra og sol i ansiktet, kunne jeg pakke bilen med det som var kommet ut, og kjøre hjemover. Det ble noen skikkelig lange dager. Jeg tenkte ikke en gang på styrketrening de dagene, armene var lange nok. Ellers var jeg i fin form. Det ble nok en tidlig kveld. Mange vil vel mene det er litt vel mye dugnad på to dager, men for min del syntes jeg det er kjekt å kunne bidra. Jeg fikk jo et ekstra opphold på Blåfjellenden ut av det. Og nytt aggregat på plass.

Lengre betyr også bedre komfort, høyere hastighet og retnignsstabilitet. Det sagt så er packraft noe mannskit. For meg var det en absolutt redning når kneet mitt var skikkelig dårlig, men jeg har 3 stykk og jeg tok kun en enkelt packraft tur i fjor. Ikke spesielt behagelig, veldig tungt å padle, utrolig lite retningsstabile og tas av vinden. Jeg anbefaler å spørre lokalt om noen har en du kan prøve, før du går til verks og kjøper selv. Jeg har selv hatt kompiser som har snakket massevis om hvor mye de kom til og bruke det og hvordan de ville kjøpe, men med en gang de fikk muligheten padlet de 20 meter frem og tilbake før de la packraft karrieren på hylla. Men misforstå meg rett, packraft HAR sin plass, men den plassen er utelukkende der andre båter blir for mye stress å bære med. Turen bør være minst like mye vandring som padling hvis du virkelig skal ha utbytte av packraften.

Gaupe ser på papiret ganske lik ut som min foreløpige favoritt til allroundbruk på tur: Fjellkniven (også fra Helle). Så det tenker jeg ikke er så dumt valg. Jeg er normalt forsiktig med gravering av selve skaftet når vi gir bort kniver for jeg har ved et par anledninger vært borte i at dette gnager på finger eller hånd om den er på feil sted. og kniven brukes mye. Jeg er normalt glad i at skaftet har minst mulig ujevnheter og unngår derfor dette. Slire har jeg ingen motforestillinger mot å gravere. Men det er alltid slik at folk har forskjellige preferanser. Så noen ganger graverer vi på "baksiden" av slira, altså den delen som henger inn mot kroppen. Noen ønsker det nøytralt, andre ikke. For meg kan personlig kan det være begge deler. Jeg fikk for en del år siden en samekniv inngravert med "Espen 40 år" i presang ifm 40-årsdagen. Jeg tenkte den gang at det hadde vært greit å ha det på baksiden av slira, men nuh 14 år senere tenker jeg at det er helt greit at det står "Espen 40 år" på kniven i beltet

Fann omsider ein tysk nettbutikk med vanvittig utval: https://www.allmaps.de/WG_1355.php EUR 29,90 inkl frakt til Noreg. Og så blir det vel litt toll og anna.

Casström er også fine og gode kniver og mener de kan graveres om du bestiller fra produsent. Disse finnes i ulike størrelser, og man kan på de samme modellene velge mellom ulike skaft, slirer, sliping og på noen modeller stål. F.eks. noe sånt https://www.casstrom.com/en-world/products/no-10-sfk-curly-birch-stainless-leather?_pos=7&_fid=c52cc1877&_ss=c No. 8 er en litt mindre kniv.

Jeg har veldig lite forhold til gravering på kniver, men Helle har tilbud på gravering, på noen modeller, ut mai. https://no.helle.com/collections/konfirmasjon-spesial Ikke at det er veldig dyrt, ellers, heller, men det kan jo være verdt å ta med seg. Av modellene på tilbud, så ville jeg ha gått for Gaupe, eventuelt Fossekallen, til dette bruket. Det er helt ok modeller, fra en produsent, som pleier å vite hva de driver med.

Skulle kanskje spørres om hvilke fuglekasse folk har. Fugler følger hullets mål og storleik gjerne. Men har de stått en stund, kan bl.a. hakkespetten vie ut åpningen og ha rasteplass der. Denne er til fluesnapper, og etter to år flyttet svart/ hvit fluesnapper inn. Nordvendt, satt inn med uttynnet produkt fra Møretyri. Lukta vel litt, men nå er den tydeligvis beboelig. Veldig trivelig å ha i utkanten av hyttetomta. Utført i furu med never på tak. Kunne jo hatt en bronse plate rundt hullet, slik at det ikke kan bli utvidet av andre større fugler. Men gripetak for klør bortfaller, og blir mindre funksjonelt for pipp. De liker å klore seg fast og titte inn m.m. Dessuten er fluesnappern en hissigpropp, så regner med at den hamler opp med bøller. Hatt grå fluesnapper tidligere oppunder mønkammen, der den sto i mot glupsk nøtteskrike.

I alle dager... Slang nå inn en bestilling jeg har utsatt. Takk for info.

De dagene jeg forbanner DNT opp og i mente for storpolitikken sentralt, så prøver jeg å huske på alle de flinke ildsjelene som legger ned tusenvis av dugnadstimer, slik du gjør. Takk for innstasen du gjør, som alle vi andre får nyte godt av. Og takk for en flott rapport, gode bilder og morsom lesing. (dette er ikke et forsøk på å starte en DNT diskusjon! Bare sette pris på innsats og engasjement) De neste som kommer på hytta får seg nok en god overraskelse.

Tja, var jo det jeg lurte litt på 😊, prisen er jo ganske hyggelig. Har som regel brukt en tynn sommerpose (syntet) utenpå dunsoveposen for beskyttelse

Jeg har 3 hunder: 2 Alaskan huskyer og en grønlandshund, som ikke vistes på det bildet. Teltet er et Hilleberg Anaris jeg kjøpte brukt for rundt 3000 kr eller noe deromkring. Et veldig fint telt for lavlandet, med god plass, og fortelt i hver ende. Om man ruller opp teltdøren føles det som å sitte i en gapahuk! Jeg bruker ofte gåstaver (dog som oftest bare én når jeg går med flere hunder) og kan slå det opp med de som teltstenger. Da veier teltet bare 1,4 kg med plugger! Jeg har ikke testet det, men i teorien burde man kunne droppe stengene og bare knyte lange snorer fra mønen til noen trær.

Har fått testet og det fungerte ypperlig.

Har en selv. Oppgraderte fra falkeberg sin dunquilt, som forøvrig anbefales som et budsjettalternativ. Gikk for opphengsmetode 1. Har brukt den i et år nå og det funger veldig bra! Selv ned i minus 5 som er det kaldeste jeg har brukt den i. Jeg tror ikke de hempene langs siden er ment for å ha strikken gjennom, men undres titt og ofte på hva de er der for. Nåværende teori er for å ligge til rette for de køyene som har quiltfester sydd inn i seg. Som ticket to the moon pro. Uansett, en skikkelig god quilt som anbefales for alle som trives i en hengekøye!

Halv vekt betyr også i praksis halv plass. Jo mindre den veier jo høyere er sannsynligheten for at du gidder å bruke den

Takk for inspill! Tror jeg lener mot Javri 235 enn så lenge. Lurt tips med pinne/rør for å støtte sekken!

Sjeldan/aldri hatt noko problem å finne teltplass. Opplever at den ekstra plassen er verdt det til vår bruk. Vi har andre telt vi kan bruke dersom også, både mindre og større. Likevel endar vi ofte med Nallo 3 GT når vi er begge. Vi kjøpte dette teltet til å ha plass til bikkjer også (ved behov, dei trivast eigentleg best ute), og for å bruke når vi er på jakt. Dette fordi det er greit med litt meir armslag når ein skal prøve å lagre våpen og optikk litt fornuftig. Vi har også Nallo 2 i hus. Sambu opplever dette som krøbelt (er nesten 190 cm) men eg er veldig glad i det teltet. Mitt gamle Nallo 2 var i mange år mitt "go to" når eg ikkje hadde kids med. Skulle eg kjøpt eit telt for meg åleine og fleire bikkjer hadde eg nok kjøpt 2GT.

Nallo 2 - Et veldig bra telt på alle måter, lett, står bra, lett å sette opp. Hilleberg kvalitet i det meste inkl plugger og barduner, samt pakksekk. Tror ut fra hva jeg har prøvd av telt at dette er er det beste universal tunnelteltet til Hilleberg. Et telt som trygt kan anbefales hvis vekt/holdbarhet er viktig. Eneste negative jeg kan se er høyden som er lavere i ene enden. Funker til å med til lett vinterbruk/kaldt vær. Hvor høy er du når du sitter?