Vinnerliste

Er litt treg, fant denne tråden først nå... Grunnet helse og andre hindringer fra særlig turvirksomhet de siste årene, har jeg levd stedfortredende gjennom Lars Monsen! Kjendiser bryr ikke jeg meg heller om, men både Monsen og gjestene hans har vært til glede og inspirasjon. Programmene hans kan selvfølgelig diskuteres som alt annet, og da blir ståstedet mitt at Monsen har laget noen fantastiske serier, og jeg har ingen innsigelser mot noe av det jeg har sett. D.v.s., litt mer turmatfinesse enn ørretmølje til frokost, middag og kvelds hadde vært interessant, men mannen er vel glad i ørret, da... 😛 Det at seriene varierer i stil og innhold, og at Monsen selv blir eldre og tilsynelatende roligere er bare naturlig og bra. Det er ikke tvil om at det har hjulpet meg med å "holde motet oppe", og nå i år, etter en nødvendig operasjon, skal jeg atter til fjells. Turterrenget er til og med valgt utifra en gammel Monsen episode. Gleder meg sykt - klarer nesten ikke å tenke på annet :-))

Fin dag på jobb i dag, med Opptur!

Lavterskeltur med ei teltnatt. Behagelig å rusle i fjæra med lett sekk på ryggen. Noen snøfnugg i ny og ne som siste hilsen fra vinteren som har vært.

Det är ett Nammatj 2.

Det ble en fin solskinnsdag inn til Nordre Sålefjell idag på 10,79 kilometer og ca 3 timer. Halveis opp til Sålefjell møte jeg et hav av ungdomsskule elever som også var på vei både ned og opp av fjellet. Søre Sålefjell, 132 m.o.h, er Karmøys høyeste topp.

1. mai-turen var årets første kløvtur, til Blikufjell i Åmot kommune. Vekas søndagstur gjekk frå Krossbu til Veslbreatinden

Skulle kanskje spørres om hvilke fuglekasse folk har. Fugler følger hullets mål og storleik gjerne. Men har de stått en stund, kan bl.a. hakkespetten vie ut åpningen og ha rasteplass der. Denne er til fluesnapper, og etter to år flyttet svart/ hvit fluesnapper inn. Nordvendt, satt inn med uttynnet produkt fra Møretyri. Lukta vel litt, men nå er den tydeligvis beboelig. Veldig trivelig å ha i utkanten av hyttetomta. Utført i furu med never på tak. Kunne jo hatt en bronse plate rundt hullet, slik at det ikke kan bli utvidet av andre større fugler. Men gripetak for klør bortfaller, og blir mindre funksjonelt for pipp. De liker å klore seg fast og titte inn m.m. Dessuten er fluesnappern en hissigpropp, så regner med at den hamler opp med bøller. Hatt grå fluesnapper tidligere oppunder mønkammen, der den sto i mot glupsk nøtteskrike.

osprey aether plus 100 fjellsekk hos chillout. Før 4099,- fikk den for 3074,- Sinnsykt rask levering fra bestilling , 3 dager så var den på lokale posten.

Hvilket Hilleberg er det du har?

Mitt enda tält använder jag för alla mina turer, i mycket skiftande förhållanden. Det är ett tvåmans tunneltält från Hilleberg som egentligen är overkill för en enstaka sommartur på Nordlandsleden. Jag går vanligtvis långturer och ofta ansluter hustrun för att bli med under en etapp eller två. Då har vi båda tillräckligt med utrymme. När jag går själv har jag det kungligt och kan till exempel lätt hålla blöta och torra grejor separerade. Tältet är jämförelsevis tungt men för mig vägs detta upp av dess mångsidighet och pålitlighet. Jag har aldrig misslyckats med att finna tältplats utefter Nordlandsruta vare sig i Norge eller Sverige.

Skal ikke svare for svensk side, men det er ikke noe problem fra Sverige og sørover. Kanskje ikke planlegge telting i Steindalen i Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark (navnet sier det meste), men utover det så tror jeg ikke du må lete i hele tatt. De bildene jeg har sett fra svensk side, ser heller ikke ut til å være problem. Basert på bildene kan det muligens være vanskeligere helt i nord, når man nærmer seg Narvik. Her har jeg aldri gått, så her må gjerne noen andre bidra 😛

Jeg kan kun tale for Vern 1, men jeg synes i hvert fall det er vel verdt å drasse på. I det store og hele så er det egentlig ikke spesielt tungt hvis man ser på hva det leverer i styrke, romfølelse og forteltplass. Jeg har oftere og oftere begynt å velge Vern 1 over andre tunneltelt jeg har som er både 2 og 3-manns størrelse fordi romfølelsen i Vern 1 er bedre, og arealet den krever er så lite at man kan sette det opp fint nesten overalt. Vern 2 sliter jeg litt mer med. Spesielt siden jeg har et svært kuppeltelt fra før (Abisko Dome 3) som dekker alle behov og ønsker jeg har for 2 personer og mer til en mye lavere vekt og er vel så stormdyktig, selv om Vern 2 sannsynligvis er lettere å sette opp i selve stormen.

Sjølv om du ikkje har høyrt eller sett det, betyr det ikkje at det er ikkje-eksisterande. Eg har sjølv opplevd det. Fyrste gongen med eit Bergans tunneltelt på -80-talet. I motsetning til dagens tunneltelt-teltstenger, stod ikkje desse i spenn, men var ferdig bøygd til teltprofilen. Det var ein konstruksjon som ikkje tålte tung juni-snø. Halve teltet låg flatt under snøen, og det vart heller aldri seg sjølv att. Andre gongen var Helsport Ringstind med tung august-snø. Litt risting i stanga midt på natta, var det som skulle til for at teltet reiste seg att.

Hmm tja, vet ikke? Snølast på telt tror jeg må være det mest ikke-eksisterende og overvurderte problemstillingen hva gjelder telt. Jeg har aldri sett eller hørt noen faktisk ha noe problem med det på noen telt.

Hold oss gjerne oppdatert etter hvert som dere får testet! 😁

Nå kan vi vel si at langtidstesten er godt og vel over, og jeg hadde glemt hele greia. Det finnes flere som ligner på min, og vi får bare håpe at de er bedre, for TK800 var en stor skuffelse. Funker på gass, og ja på bensin med laaaaaang forvarming, og ikke for svak varme. Pumpa gkk delvis i stykker. Den orange knotten går bare rundt og rundt uten at gjengene på koblinga beveger seg. Ny o-ringer måtte den også ha da den lakk litt bensin. Til gjengjeld er den eldgamle MSR brenneren fortsatt i god stand, og virker bra både på gass og bensin. Jeg har riktignok hatt bruk for dysenål 2 ganger i løpet av 14 år

Jeg har gått den turen i 3 etapper og benyttet MSR Hubba NX1 på en etappe og Exped Orion 2 på de andre. Det fungerte greit med det MSR teltet, selv i litt regn og vind. Det er sommer tross alt. Et tips kan være at man ofte kommer inn i en dagsrytme der man kommer til hytte på ettermiddage, der hytten frister så alt for mye. Det er tidsvis lite folk på hyttene og hyttene kan ha flere "boliger" og da frister det med hytte, i stedet for styret med telt og leter etter teltplass osv. Så mitt læringspunkt etter turen min er at man bør ta et valg - skal man ligge i telt eller skal man benytte hytte? Teltet blir bare unødvendig dødvekt om man allikevel legger seg inn på hytter. Et annet læringspunkt for min egen del er at jeg "savnet" å gå i Norge de lange strekkene jeg gikk i nabolandet. Så å heller ta en mer utfordrende rute i Norske fjell kan gi større turutbytte. Syntes ikke de svenske hyttene var så veldig mye å skryte av - det er kanskje bedre enn telt, og med hyttevert og alt slikt, men syntes kanskje det var mer upersonlig.

Stroft har aldri vært dårlig...

Hvis jeg skulle valgt av egen teltpark, og hadde reist alene hadde det stått mellom følgende: Fjãllrãven Abisko Lite 3 (ev. 2, men det har jeg ikke). Forholdsvis lett (2420g) Tåler skikkelig ruskevær Kjempeenkelt å slå opp med tunnelkonstruksjon og bare to stenger. Kjempegode ventilasjonsmuligheter (luker som enkelt kan justeres, to dører i fortelt, fortelt som kan rulles helt opp, fotende som kan rulles helt opp) God plass for én (obs: Ikke verdens beste sittehøyde. Anbefales ikke med tykke oppblåsbare liggeunderlag) Nortent Vern 1 Ikke tungt, men likevel langt i fra et "lett" solotelt (~2600g litt avhengig av pluggvalg) Der Abiso Lite også tåler det meste du kan kaste på det tror jeg man kan ha en enda større risikoapetitt med Vern 1 med tanke på hvor eksponert man ønsker å slå leir. Med kuppelkonstruksjonen er du ikke like avhengig av "perfekt bakke" for en god og solid pitch. Ikke like gode ventilasjonsmuligheter som Abisko Lite, men har to store dører som kan stå helt åpne og som i praksis åpner halve kuppelkonstruksjonen. Dette gjør at varme fra solstråler ikke blir "fanget" like godt inne i teltet som med et tunneltelt eller enkelte kuppeltelt. Selv om det er et enmannstelt er "brukbart areal" stort. Spesielt takhøyde og lengde er storvinnere her. Det måtte nok blitt stein-saks-papir mellom disse to - Men kanskje Abisko Lite 2 istedenfor 3. Den ekstra plassen du får med 3-eren er unødvendig hvis du reiser helt alene. Det er fint plass til én person og ryggsekk og utstyr i 2-er utgaven (Jeg har Abisko Shape 2 som har samme dimensjoner i innerteltet som Lite 2). For å fortsette på vannbeholder-digresjonen så kan jeg varmt anbefale Hydrapak Seeker-vannposer. De veier lite og tåler mye. Det er uverderlig å kunne fylle med seg noen liter der man har sjansen for å kunne enklere velge seg en fin leirplass uten å være avhengig nærhet til vann. Eventuelt å kunne gå etapper der det er lite vann å finne, som ble nyttig da jeg krysset Island. I Norge tror jeg ikke det så ofte er tilfellet. Bonus med HydraPak-vannposene er at Katadyn BefFree-vannfiltere passer i posene. Vil du spare litt vekt så dropper du orginalkorken og bruker kun filteret som kork

Jeg (og en kompis), startet i fjor fra Børgefjell og gikk til Umbukta, for å bli litt kjent med å gå langt. Vi hadde med egen telt, men havnet innadørs på denne strekningen. Vi gikk i månedsskiftet august/september. Da blir det litt tidlig mørkt og vi hadde siktet oss inn på etapper, slik som beskrevet i turguiden. Erfaringen ble at det er bedre forhold fot telting under veis, enn i nærheten av mål for etappene. I hvertfall på denne strekningen. I år tar vi med Xmid-1, og har med ekstra beholder for vann, for å kunne stå mere fritt til å overnatte der det passer oss. Vi starter nordover fra Umbukta 7/7. I år får vi mye mere dagslys og kan derfor gå litt lenger for å finne gode teltplasser om nødvendig. Blir det øspøs / uvær, så finnes det hytter å ta inn i også. Regner uansett med å besøke hytter for å lade powerbanker innimellom.

Jeg er relativt ny med M77. Men jeg var lei goretex støvler som lekker etter kort tid, og bruker så lang tid på å tørke at de er råtten lenge før de er tørr. Støvlene må kasseres på grunn av lukt om du har fått sur myr i støvlene. Skallstøvler må være tingen, tenkte jeg. Testet derfor noen modeller fra Lundhags, men de var ekstremt lav over vristen og hadde tykt og stivt skinn. Skinnet i pløsen var også hardt og vondt. Testet så M77. De var veldig enkle å ta på, lette og har mykt og behagelig skinn (jeg liker myke støvler uten for mye ankelstivhet). Ingen fór som er krevende å tørke, og utrolig mykt skinn i pløsen Har testet de litt, sist på en 2 timer tur i sammenhengende regnvær og kontinuerlig myr og vading i alle bekkene jeg kom over. Hadde på forhånd smurt med Sno-Seal som jeg varmet inn med hårføner, og de var dønn vanntett! Alt av skitt, gjørme og vann preller rett av. Så jeg hadde helt rene og tørre støvler i det jeg satt meg i bilen. Sålen er passe stiv. Dvs. myk, men tar nok av for spisse steiner i terrenget, og hadde godt grep på skogsbunn. Ingen vann suges oppover støvleskaftet. Og dersom de skulle ta inn vann på en tur er det bare å smøre på nytt, og ikke et membran som er defekt. Fantastisk! Må si jeg er litt frelst, foreløbig. Men har brukt de for lite til å konkludere enda

Interessant lesning denne tråden. Jeg er så bakstreversk at jeg etter 12 år i Crispi Skarven har gått tilbake til M77. Jeg vasser en del i myrer og går gjerne i ur, så jeg liker god støtte. Fordelen med M77 er at du kan ta ut ullsålen og av med sokkene, på ned støvlene og vasse til knes over hva som helst. Så er det bare å tømme ut vannet, legge tilbake sålen og tråkke videre i tørre nok støvler. Crispi-støvlene har fortsatt noen mil igjen, så de var nok verd de fire tusen de kosta i 2013. Har dem på lur til reserve. Ser den nye modellen fortsatt koster ca 4k, så de er jo blitt mye billigere. Men M77 er enda mye billigere og like solide. Joggesko bruker jeg på tørr sti i lavlandet og grusveiene i Oslomarka.

Høye sko som ikke tørker er heller ikke optimalt. Jeg startet Appalachian Trail med Alfa Kvist GTX (Goretex). Det regnet hver dag i flere uker så støvlene tørket aldri opp. De ble kassert etter ca 160 km. Deretter brukte jeg Altra Lone Peak som holdt ca 700 km før jeg kjøpte enda et par av samme modell. De tørker relativt fort etter å ha blitt våte. Jeg ville egentlig ha Altra Olympus da jeg byttet sko, men fant ikke store nok. Olympus har bedre demping og bedre grep på fjell. Ellers var det mange som brukte ulike Topo. Så flere som slet med at sålene løsnet på Topo-skoene og som hadde surret duct tape rundt hele skoen. Ellers møtte jeg en skotte som skrøt mye av sine Merrell sko som var usedvanlig slitesterke. Så også mye Hoka sko. Jeg har inntrykk av at de fleste terrengjoggesko holder ca 700-800 km. Jeg får gjerne hull innvendig i helkappen først. Holder gjerne en stund til med liming av duct tape. Eneste alvorlige blemme jeg fikk var en stor blemme under den ene foten. Den var fra Alfa-støvlene. Ellers så er tåsokker fra Injinji et bra triks mot blemmer på tærne.

Har man først åpnet for bygging et nytt sted er det kjørt. Hvis det kommer gondol dit følger det restaurant, sykkelløyper, gapahuker, toalettanlegg, forsøpling, slitasje og whatnot. Dermed et av stedene som faktisk bør rykke et godt steg oppover i køen for å få vindmøller, fremfor andre steder hvor naturen forblir mer intakt. Det å «ta hull på» et nytt område natur må sitte uhyre langt inne. Jeg forstår uroen din angående departementet @Tessatroll. Veien til politisk overstyring av forvaltningen er kortest der. Det er forøvrig noe underlig å benevne de som ønsker å bevare naturen konservative. I alle fall i politisk betydning av ordet, for det er fra den siden det er størst vilje til å ofre natur for næringsinteresser..

Takk for inspirasjon. Jeg brukte ei gammal 2dl apotekflaske og litt Affinity Photo og vips så har jeg en fake original Primusflaske rødsprit som passer perfekt oppi kaffekjelen som refill til småturene, litt stor tut som fyllingsflaske til forvarming...