Vinnerliste

Nok en helg på Hardangervidda. Med turmakker uten særlig ski/pulk-erfaring ble det en bra rundtur for det meste i kvistet løype fra Halne og ned til Stigstuv, oppover mot Dyranut igjen før vi skjærte av for å rette oss mot Halne igjen. Ca. 31 km. Jeg ble første besøkende på Stigstuv i år! Lever lenge på den 😁 De åpnet vel bare noen timer før vi ankom for en kaffe og lunsj. Turmakker brukte sitt Sydvang Skaring 2p UL-telt, og dette fikk testet seg godt. Natt til lørdag var værmeldingen oppe og nikket på 19 m/s i vindkastene. Det blafret nok litt, men teltet stod helt fint. Det er bare å gjenta at Sydvang Skaring UL er et veldig godt kjøp om man ikke har lyst å brenne av store summer på et lett og godt telt. Jeg brukte Fjällräven Keb Endurance 3 som jeg i det siste har fått dårlig samvittighet for å ikke ha brukt nok. Spitsbergen-teltet er blitt prioritert for ekstra plass når det ikke bare er jeg som skal sove i det. Godt å være tilbake til et telt som ved en del vind "uten å prøve" kun lager litt rolig durelyd istedenfor blafring Snømelding: Det er et veldig tydelig skille fra typ. Øst for Halne på Hardangervidda som er vesentlig mer snøfattig enn vestover. Snøen fredag og lørdag var helt panser i de fleste områder etter sol, regn, vind og minusgrader som har herjet om hverandre i det siste. Ikke det kuleste føret å gå i, men helt perfekt for god teltstrekk. Graver man hardt nok igjennom de harde lagene kommer man omsider langt nok ned til å kunne stå oppreist i forteltet. Natt til søndag kom det et snøfall på 1-2 cm som gjorde seg godt for hjemturen, selv om det ikke tok lang tid før det ble klabbeføre i solsidene. "Ser østover" til et mye mer flekkete landskap: Stigstudalen: Parkert på Stigstuv Snøfall natt til søndag:

Det er vår på Jæren. Det er lenge siden traktorer med hevdalass kjørte på veiene. Lukta har nesten forsvunnet, og folk har igjen rene biler. Bøndene har alt startet pløyinga og det er sorte fuktige render i åkrene. Vipa, som ofte er det første skikkelige vårtegnet, har etablert seg for flere uker siden. Det er blomster i hagene, og småfuglene er også tilbake. På vei mot Høgjæren så jeg lam på marka, og oppe i høyden var lerka høyt i sky med sin sang. Markene nede på Jæren er omtrent skikkelig grønne, men oppe i høyden er det fortsatt brunt. Det skal ikke mange høydemeter til før det er merkbar forskjell. Nysnøen som kom oppe i heia, er alt forsvunnet på de nærmeste toppene. Bare lengst inne i selve heia er det hvitt. Det må være mange år siden våren har kommet så tidlig. Selv kan jeg huske et år da jeg kom meg innover til Blåfjellenden tidlig i mai. Det må ha vært på midten av nitti-tallet. Oppe på Høgjæren er det brunfargen som dominerer. Det er ikke mye grønt å se. Landskapet ble kaldt «De brune Jæren». Det minker stygt på nettopp dette landskapet. Både på grunn av alle vindmøllene som stikker opp, men også fordi det er blitt mer dyrket mark og flere bygninger og veier. Endringen er stor bare på de 50 årene jeg husker. I det åpne landskapet er det høy himmel og vid utsikt. I horisonten er det fjell i øst og havet i vest. Det er lett å se hvor Garborg fikk inspirasjon til «Det stig av hav et alveland». Han bodde ikke langt fra Synesvarden og jeg kjører omtrent forbi sommerhuset, «Knudaheio», til dikteren. I mange år har jeg gått tur i det som i 1994 ble Synesvarden Landskapsvernområde. Det var dit jeg hadde tenkt meg denne dagen. Det blir som oftest til at jeg bruker parkeringsplassen ved Tovdalsveien. Her har det blitt noen turer over Synesvarden og ned til Steinkjerringå – og retur samme veien. Denne gangen var planen å gå ned til Holmavatn og så til Steinkjerringå. - og så samme vei tilbake. En litt lengre tur enn bare opp og ned. Denne turen har jeg ment var en langtur, og jeg har ikke gått for mange slike «langturer i vinter. Det kunne bli litt spennende å sjekke formen. Selv om det hadde regnet skikkelig for bare et par dager siden, var det likevel ganske tørt. Problemet er bare at det var noen lange bremsespor flere plasser. Antakelig fra turfolk i helga. Det er ikke noe jeg satser på. Det gikk litt forsiktig nedover bakkene. Jeg hadde vinden i ansiktet nedover mot Holmavatn. Så snart jeg snudde mot Steinkjerringa, fikk jeg sola i ansiktet og vinden bakfra. Det ble varmt oppover bakkene. Det var skikkelig godt å kjenne sola varme. Nesten nede ved Steinkjerringå, satt det en hel gjeng i le bak granene og med sola midt i mot. De hadde funnet en flott plass, og satt der også da jeg gikk forbi på tilbakeveien. Det var ellers ganske få andre på tur denne flotte dagen. Det var mye kaldere å gå mot vinden samtidig med at sola kom bakfra på tilbakeveien mot Holmavatn. Heldigvis fikk jeg igjen vinden stor sett bakfra på vei videre mot Synesvarden. Oppover gikk jeg og gruet meg litt for de bratteste kneikene. De gikk greit, men i den lange bakken oppover mot toppen kom nok pulsen opp i hva jeg vil kalle «rød sone». Det ble en liten pustepause på toppen – for å ta bilder selvsagt. Tilbake ved bilen, var det tid for en liten oppsummering. Totalt er turen 15-16 kilometer. Denne dagen tok det meg omtrent tre og en halv time. Jeg var egentlig fornøyd med turen, selv om jeg har brukt mindre tid før i verden. Det var uansett en flott tur på en virkelig fin dag.

Dagstur på ski rundt Tysfjord, med kvistbrennerkaffe og klisterføre. For en 9 år gammel hund er det lite som er mer stas enn en formiddagslur i lyngen.

Ei lita veke med nordisk slede i Rondane på meg og @Sig Man, som første litt lengre tur for to unghundar på 7mnd og vel halvanna år. Start Måndag vart forskyvd til Tysdag grunna matmors behov for litt kiropraktisk assistanse før ei veke med kjørebeltet på. Med ein hund mindre i hushaldninga enn ved inngangen til vinteren, og to skiløparar på ein slede, var målet kos og hygge, god tid til samvær og innarbeiding av langtursrutinar hjå dei unge. Planen var Høvringen - Vetåbua - Øksendalen. @Hammer hadde ein dag mindre til disp, og gjekk oss i møte frå Venabygdsfjellet Med ein binding som rett og slett losna heilt frå skia, og medførte ein kveldstur med snørekjøring til Venabu for å leige eit par ski, tapte vi endå ein halv dag. Vi enda difor opp med Høvringen - Jammerdalsbu - Øksendalen. Ein veldig flott tur med mykje god tid og godt samvær. Vi har hatt alle sortar føre, og eg har sjeldan vore så glad for xplorebinding og stive Lundhagsstøvlar som eg har vore denne veka, i skarpe unnarenn med sterke bikkjer framfor sleden. Liten stemningsrapport under. 20250327_130056.mp4

En halv skummatte har jeg også med uansett. Brukes til MYE: Det fungerer som gulv, sitteunderlag, isolasjon i stolen (om man har det med), ekstra isolasjon under/oppå underlaget, overmadrass, beskyttelse av teltgulvet mot stolbena på ground chair, brennerunderlag, «kjølkenbenk» i innerteltet, bekyttelse mot steiner når man drar kajakken i land, nød-underlag i vindsekken om man må ta den i bruk etc.

Hønsehauk hann? (Nede til høyre). Bredere hofter og hette. Spurvehauk hunn er ganske lik, men smalere hofter, uten hette og kortere stjert.

Opfølgning; jeg endte med at tage Allak 2 med på vidda og lade Kaitum 3 gt blive hjemme. Efter en kort solotur med Kaitum 3 gt i det sydlige Jotunheimen i uge 7 og en tomandstur i Rogenområdet i uge 9, var min oplevelse, at teltet er for stort til en person og at det er besværligt at skulle ind og ud af inderteltet efter udstyr hele tiden. Med allak som solotelt er det muligt at bruge den ene apsis til pulktaske med udstyr og den anden som indgang med køkken og kunne nå alt udstyr uden at skulle ud af inderteltet. Allak er også meget varmere. Allak 2 var modificeret med 10,25 mm DAC buer, pløkfæster midt på alle sider af oversejlet, og karabiner til monobardunering af de 6 dobbeltbarduner. Ulempen ved allak er den manglende mulighed for at åbne en ventil væk fra vinden for at undgå fygesne ved fyring i teltet. Teltet stod stabilt i vind over 20 m/s med kast af større styrke. (kolonnekørsel over RV7 kørte fast, så der var meget vind). Jeg vil ikke vælge allak til længere soloture en anden gang - nok et Nammatj 3 gt og så leve med skrå endevæg i fodenden. Til ture i "alpin stil" er allak imidlertid uovertruffent. Her et par billeder: (efter en nats "juling" i rød ripstopsilikonesæk i en tørretumbler med frygesne og + 20 m/s. Teltet stod trygt hele vejen igennem.

Nyinnkjøpt telt (tilbud på Fjellsport til 4299) for halvannen uke siden, samme dag jeg fikk det var jeg borti en park og monterte innerteltet. Så ventet jeg på footprint, der gjorde jeg et varp: sjekket målene på Ringstind 1-2 og den var på 70% hos Helsport til nette 172,50. Jeg har litt indre motstand mot footprints, teltets bunnduk bør være såpass solid at så lenge en tenker over plassering og sjekker underlag så skal teltet tåle normal bruk. Jada, jeg vet om kondens, og det kommer vi tilbake til snart. Fortsatt er det veldig tidlig vår / sen vinter, og denne testen bærer preg av dette. Jeg kommer tilbake med oppdatering når jeg har fått testet teltet i mer sommerlige forhold. For noen år siden kjøpte jeg et Ringstind SL 2, som jeg solgte igjen raskt, fordi takhøyde. Etter det har jeg fått inn Exped Mira II HL (1,65 kg inkl footprint, 110 takhøyde), som er et skikkelig sommertelt med nesten bare mesh i innerteltet, så jeg sleit litt på de kaldeste nettene oppi fjellet. Etter litt om og men gikk jeg til innkjøp av Helsport Reinsfjell SL 3, senere nedgradert til 2, fordi takhøyde 105 og fast duk mot kalde netter. Men herregud så tungt, 2380 gram uten footprint på 350 gram, dette teltet kjøpte jeg ganske nylig til hyggelig 50% avslag hos Helsport sine, 5250 og footprint til 510. Men herregud så tungt! Jeg drar mest alene på tur, og de gangene. jeg drar med flere vil jeg gjerne drasse med en tarp (Sydvang SL 3x3, 540 gram inkl barduner), og da blir det bare for mye å drasse på. Jeg er ikke veldig gramjeger, jo litt, men jeg akter ikke å bære meg ihjel. Og jeg sover alltid alene i telt! Ettersom jeg er villig til å drasse med meg Reinsfjell opp der trær ikke vokser så er behovet et lite telt jeg kan putte i sekken og dra opp i skauen (Nordmarka, Østmarka etc) et døgn eller to. Inn trer altså Ringstind SL 1. Jeg har lett og lett etter tester av det, men det er stort sett 1-2 det går i, samt en eller annen skotte eller waliser som tester i finværslavland på de britiske øyene. Jeg har selvsagt vurdert alle mulig andre løsninger, men Hilleberg koster skjorta og de midlene er jeg ikke i besittelse av, samt at de aldri når ned i de hyggelige 1038 grammene som kjøkkenvekta mi viste etter at jeg hadde lagt på løkker på pluggene. Hilleberg letteste, Enan har bærevekt på 1,2 kilo, men koster for tiden 10 KNOK, og det akter jeg ikke betale. Så da vet vi det, Ringstind SL 1 klokker inn på nette 1038 gram. Skal en slenge på en footprint blir det ytterligere 220 gram, men det nøler jeg altså med å drasse på, heller ikke på denne testen. Apropos andre telt, jeg gidder ikke disse amerikanske greiene der en må sette opp innerteltet først (slik som på min Exped Mira, der jeg hittil har hatt dritflaks og aldri har måttet sette det opp i pøsregn), der det jeg nettopp skrev i parentesen er hovedproblemet. Jeg er ikke en amerikansk trailhiker, jeg ferdes i nordisk-arktisk klimasone og vil ha telt som funker her. Men kom til pointet da, mann! Jeg dro opp i Nordmarka i Oslo, labbet til vannet Øyungen, fant meg en fin og tørr leirplass som var ledig. Når jeg nå har blitt vant med selvstående telt slik mine to andre er så ventet jeg at det skulle bli litt trøbbel, men neida, på 5 minutter sto teltet pent på rent og tørt underlag. Rulle opp dørene, joda. Her synes jeg disse opphengsgreiene til Helsport er litt løse, de kunne med fordel fikset en stramme- eller strikkløsning. Minste lille vindpust eller bevegelse inn og ute av teltet så henger det og slenger. Hvor mange gram ville dette lagt til vekta? Jeg tipper 0, maks 10 gram. Glidelåsene funker fint. Ytterteltet bæres av to stenger i motsetning til det gamle 1-2. Yay. Ventil høyt oppe ved inngangsdøra, og i fotenden. Hadde bare ikke natta vært totalt vindstille, men det kommer vi tilbake til. Fiffig løsning med at ventilene i innerteltets fotende ligger på langs, slik at det eventuelle vindbårne pøsregnet må svinge i 90 graders vinkel om det skal gjøre meg søkkblaut! Veldig greit å strekke ut teltet slik at duken er stram og fin. 9 plugger så er det oppe og værfast. Bardunen i fotenden er temmelig kort, her kan en vurdere å finne seg en lengre løsning for større valgfrihet i oppsett. Forteltet har nok plass til min 70-literssekk og sko og sånt, helt greit. Innerteltet har helt grei standard bunnduk for Helsports superlight-telt, 40D med 3000 vannsøyle. Føler meg trygg på den etter å ha brukt det i Reinsfjell SL de siste tre årene. Grei lomme ved siden av inngangsdøra. To hemper oppe der taket er på sitt høyeste, fin å henge teltlampe i. Prøvde med ei snor, men altså, dette teltet er allerede lavt nok om ikke nesa skal feste seg i ei snor når en reiser overkroppen. Jepp, da kommer vi til målene. 85 høyde er ikke mye altså. Jeg er 183 og må bøye nakken når jeg reiser meg. Å skifte klær innebærer at innerduk, meet ytterduk, hyggelig å handshake og utveksle væsker, ikke sant? Lengden inni der er 230, så mer enn langt nok. Mitt LW liggeunderlag fikk fint plass, 2 meter langt og opptil 65 bredt. Innerteltet har en 'spiss' på innerste langside slik at en i tillegg har plass til litt rot inni der, og kan strekke ut arma når en er nærsynt bokleser. Ok, jeg monterte meg opp, fikset noe middag i leir og tok tidlig kveld, for dette var ei kald natt. Da sola gikk ned sank gradene med stormskritt. Jeg målte aldri, men det var cirka 9 grader da jeg ankom i 18-tiden, sola gikk ned cirka 19 og klokka 20 var det frysepunkt. Og utpå natta skikkelige kuldegrader, tipper 3-4 minus. Heldigvis R4,2 på underlaget og soveposekomfort minus 9, så jeg følte aldri at jeg var døden nær. Lå og hørte radio og leste til jeg sovnet i 23-tiden, helt greit med nok plass til den aktiviteten, men en kan altså aldri sitte i dette teltet, som heler ikke var meningen, jeg leser fint liggende på siden. Etter et par timer våknet jeg av skikkelige drønn i isen på vannet, dette har jeg aldri vært borti før (jeg er ikke vintertelter, jeg er tresesongersfyr). Så kjente jeg drypp i ansiktet, slo på lyset og innerteltet var søkkvått på innsiden. Denne natta var helt vindstille, det var ikke den minste antydning til blafring i noen teltduk noe sted, så ventilasjon var ikke-eksisterende. Jeg åpnet døra, og registrerte at innsiden av ytterteltduken var nesten heldekkende hvit. Jeg fant meg ei file og tørket på innsiden av innerteltet, men dette førte til at der jeg ikke tørket så dryppet det overalt. Ah, natta si det, ja! Heldigvis har dunposen vannavvisende yttertrekk, så jeg ble ikke veldig kald, men kjente frykten ta meg der jeg lå og skalv som et snøfnugg ville gjort om det hadde vært litt vind! Fikk sovnet igjen mellom drønningen, men noget trøtt når sola omsider kom og reddet situasjonen med varmegrader og litt solvind mens jeg kokte kaffevann fra liggende stilling. Solstrålene og vinden sørget for at teltet tørket ganske greit mens jeg lagde frokost og nøt litt slaraffenliv i solveggen. Forøvrig mener jeg at Karthago må ødelegges og lover å oppdatere når jeg har testet teltet i noe som er mer min årstid for slike aktiviteter. Bilder? Jeg hadde dessverre ikke åndsnærværelse nok til å fotografere den verste kondensfadesen, men ok, her følger noen.

Jeg har Helsport sin ovn, men har kompiser som har stor Winnerwell i samme vektklasse og hadde nok valgt den i dag pga den ekstra kosen/lyset med vinduer, MEN pga vinduene krever de også at du er mer forsiktig med dem under transport osv. Tipper jeg totalt har fyrt opp ekvivalenten til 50-100 sekker ved i min ovn så har litt erfaring. Har også testet lette titanovner. Ideelt sett skulle jeg hatt 1 lett titan og 1 solid (Helsport/Winnerwell) for å ha muligheten til fyring også når det er litt lengre bæring osv. Erfaringen fra diverse ovner sier: Skal du ha varme om natta så må du putte i jevnt og trutt. Det eneste som gjør at du til noe grad kan fyre sjeldnere er om du pakker inn ovnen i solide klebersteinsplater eller lignenede, noe du uansett ikke orker å drasse med. (Jeg kjenner et jaktlag som ligger samme sted langt innpå fjellet hvert år som har fått fraktet inn dette og sier det hjelper noe, men at de aldri hadde giddet for enkeltturer eller om det bare hadde vært for et par år) Størrelse på ovnen har lite å si ifht om du må fyre oftere eller lignende fordi du uansett ikke kan fylle en større ovn med ved. Det vil nemlig med nesten 100% sikkerhet gi deg et hoppende rødglødende monster av en ovn og badstue i taltet/lavvoen. Så ikke la deg lede til å tro at en større ovn vil gi deg mer fred om natta. Det en større ovn gir er mer kokkeplass på toppen og mer varm flate, men disse flatene blir like fort kalde når fyringen dør ut som en mindre ovn. Her ville jeg normalt postet et par illustrasjonsbilder av både kos i lavvoen og en rødglødende ovn, men jeg holder akkurat nuh på å omorganisere ca 120.000 bilder og filorganiseringen deres til skybasert løsning så får ikke tilgang til dem akkurat nuh før de er ferdig synkronisert med sky. Får nøye meg med et fra Insta så lenge i stedet: Eller se tidligere tråd:

At drag foretrekkes i kuppert terreng kommer jeg aldri til å skjønne. Du har mye mer fleksibilitet i ordentlig kuppert terreng, og spesielt travers i sidehellinger med taudrag IMO. For nedoverkjøring bllir man fort vant til å holde pulken ved siden av seg, uten at det er noe problem. Om du trekker pulken i løs snø og den velter vil du være veldig fornøyd med taudraget vs et drag som vrir seg rundt så du må av med seletøy for å gå tilbake for å rette det opp. Det er ikke helt utenkelig at det skjer når pulken lastet høyt og tungt. Kanskje de eneste gangene jeg savner et stivt drag er de sjeldne gangene jeg går i skiløype (i midten) som er litt hard og isete så pulken glir altfor godt med nesten null innsats. Da er det litt kjedelig å måtte ta pulken opp på siden av seg i tauet for hver minste lille slake nedoverbakke for å unngå at den kjører inn i deg. Hvis bakkene til hytta di er så bratte at du går de ned til fots og ikke med ski kan det være litt lettere med et drag bak seg, men det er også helt kurant å gå med pulken foran seg i taudrag også om det er litt spor (bakende peker nedover). Jeg har brukt Transporter en del, men bare eid et Paris-brett uten at jeg rakk å bruke det før jeg solgte det igjen. Inntrykket er at du får litt mer plass i Transporter, men til bruken du skisserer hadde jeg gått for Paris uansett. Disse plastbrettene er litt forbruksvare, og prisen på Paris Expedition er det vanskelig å argumentere imot. Skitt Fiske har de inne til Kr 629 nå. Noen ekstra kroner til strikk og kroker, samt et taudrag som enkelt er lagd selv så burde du klare å havne rett under/på tusenlappen. https://www.skittfiske.no/merker/paris/paris-expedition-varepulk?channable=06e7d869640031303332343719&utm_campaign=&utm_content=&utm_source=prisjakt.no&utm_medium=cpc&utm_term=&variantId=103247

Tusen hjertelig takk for veldig utfyllende og nyttige svar, sneakyowl og DrKneipp! Og gode forslag Vi legger nok litt om på planene!

Har allerede fått mitt i large, men ikke fått testet det andre steder enn på gulvet enda. Ser at den funker med 25% kode hos Fjellsport med påskerabattstigen. Ellers selger Varri.no det. Av gulvtestingen må jeg si at dette lover veldig godt, og gleder meg til å få testet det ute! Lite støy når jeg rulla rundt på den på gulvet. Noe mindre forpakning enn min Exped Synmat 9 LW.

"Vinterdøgn i Troms" nå ute på veidemannsblod.no Et kort sammendrag av tekst og fotos fra vinterturer med lavtempo rypejakt og isfiske.

Jeg har et kriselager med vann i fryseboksen i form av et tykt lag med snø og is på veggene. Ved krise (les:strømstans) går fryseren automatisk over i vannproduksjonsmodus. Mistenker at vannet ikke vil smake spesielt godt, men er det krise så er det krise.

Jeg gikk fra Ustaoset til Ustetind på lørdag for å rekogonosere litt. Fra Tuva og ned til demningen, i østenden av Ustevatn, vil det nok være nok "snø" også i påsken. Det var en veldig hard såle av is/snø som jeg vil tro holder noen uker til. Fra demningen må dere nok belage dere å gå på beina til stasjonen. Nedfarten mot demningen er krevende på hardt føre selv uten pulk. Men det er fullt mulig å ta av seg skiene og gå på bena om det må til. Jeg skal en tur innom Krækkja på vei fra Haukeliseter til Finse neste uke. Jeg kan forsøke å huske å gi en føremelding... DNT føremelding: https://ut.no/meldinger/403 Turrapport fra Haugastøl: Et alternativ til turen deres kan jo være å ta noen dagsturer fra Finse og avslutte med Finse-Haugastøl-Ustaoset via Skarverenn-traséen.

Tuva og Ustaoset er jeg skeptisk til. Etter å ha vært på Hardangervidda en del i det siste har jeg sett stor forskjell på snømengde som er igjen øst for typ. Halne. Det har endret seg FORT på to uker. Det vil sikkert være farbart på ski ved Tuva, men du vil ikke se helt hvite vidder for å si det sånn. Det er også temmelig glissent på Haugastøl nå fra hva jeg kunne se fra bilen i dag. Geilo er så godt som snøtomt. Vest for Halne osv. har fremdeles et godt belte med god og dyp snø. Jeg ville (og kommer til) lagt turen i den retningen. Legger dere opp hytte-ruta i den retningen blir det nok en mye bedre tur

Det vet selvfølgelig ikke jeg heller, men med utgangspunkt i at de er lager på feks 60-70-80 tallet så går jeg ut i fra at de er det. Min tanke er så enkel som at de i praksis må være fra før andre verdenskrig før det er en reell mulighet for at de ikke er det.

Bare å blande selv. Ta deg en tur på biltema eller lignende.

Denne var ny og av interesse for flere enn de som ønsker å preppe. Noen kg grovsalt er ganske lurt å ha i kjelleren. https://nofima.no/pressemelding/beredskapslageret-ditt-mangler-en-viktig-ingrediens/ Tore

Med mål om dra med ungene (2+5) til fjells i sommer slo jeg til på en Baltoro 100 Pro L på finn, som er på veg i posten nu. Nåværende på 75L i medium er for kort i ryggen 😅, og sannsynligvis for liten til alt dilldall med unger på tur. Då får vi håpe den fungerer bra.

Jeg bruker wigglo og en heatpal rødspritbrenner når ungene er med på senvintertur på isen i mai. Og så booster jeg det litt med en gassbrenner innimellom dersom det blir behov for det.

Hva med en lettvekts Wigolo og en Kovea fireball? Telt i bommulspolyester og vedovn egner seg best 2 meter fra bilen, synes jeg

@TorTur Jeg har Gamme 6, men jeg har ikke så mye spesifikt å bidra med der, det blir litt mer generelt. Det er rett og slett ikke veldig lenge siden jeg oppgraderte fra Lavvo 6, så bruken har vært minimal. Dette er helt riktig. Jeg har aldri bært hverken Lavvo 6 eller Gamme 6 i ryggsekk. Her er det pulk, kano, snøscooter eller umiddelbar nærhet til bilvei som gjelder. Jeg sier ikke at det ikke kan gå, men for meg går ikke kost/nytte-regnskapet opp hvis jeg må bære det på ryggen. Ja og nei. Vedfyring varmer godt og det er utrolig digg å ha en plass å varme seg og være sosial når kvikksølvet kryper langt ned i det blå. Men så fram til at du ikke tenker å sitte fyringsvakt for din kjære så blir natta akkurat like kald som i ett vanlig telt. Kanskje kaldere til og med. Det er ett stort telt med mye volum og stor takhøyde som gjør at det teoretisk sett kan bli noen grader kaldere enn ett typisk fjelltelt med mindre volum. I tillegg så er det fort gjort å gå på en liten smell hvis man fyrer helt til man kryper i posen; enten ved at man blir for varm og blir kald av svette senere på natten, eller at man legger seg med åpen sovepose, dropper ullundertøy e.l. for å ikke bli for varm, og våkner senere på natta av at man fryser. Så må mann være mentalt forberedt på logistikken ifm. "hot tenting". Ja, det er utrolig digg å ha den varmekilden når alt er oppe å går, men veien dit er ikke alltid så idyllisk som på hardt redigerte youtube videoer. Det lille jeg har rukket å prøve, så synes jeg Gamme er langt å foretrekke over Lavvo, men det er fortsatt en del mikk-makk med rigging av telt og vedovn før det er innflyttingsklart. Det er også når det er skikkelig kaldt og du virkelig vil ha ovn, at det er skikkelig udigg å fikle med metalldeler. Og når alt er rigget og klart skal det sankes ved. Tørr ved. Dette kan være utfordrende, både i teknisk forstand - å finne brukbar fyringsved, og juridisk - hva du har lov å forsyne deg av. Ungene liker å hjelpe til med vedsankning, så her bør det være mulig å få hjelp, men mine er ikke alltid like god til å identifisere hva som egner seg til fyring - så regn med å bidra en god del selv også For tidlig å si. Så langt synes jeg enkelheten ved kuppel over lavvo/pyramide, og at innvendig areal er mer utnyttbart absolutt er verdt vekt-tillegget over Lavvo 6. Jeg har ikke klart å lokke med hele familien på vintertur, men på sommeren en det veldig god plass til 2 voksne, 2 tenåringer og en hund. Jeg kjøpte Lavvo 6 først fordi jeg prioriterte vekt, men i realiteten så er begge for tunge og lite pakkvennlig til at jeg gidder å stappe de i sekken, så Gamme 6 er iaf. favoritten blant de to. Jeg kjøpte Nortent sin titanovn. Den er ganske liten, men den er lett og har glassvinduer på 3 sider, som gir behagelig lys og god stemning i teltet. Vekt er ikke superviktig sånn som den brukes nå, men det skader heller ikke å holde vekten litt under kontroll. Men jeg hadde også en baktanke om å kunne bruke den på solo-turer med ett lettere 1-2 person telt. Så langt har jeg ikke kommet, men jeg liker å ha den muligheten uten at det trigger behov for ny ovn. Det blir nok turutstyr uansett. Energieffektivitet på selve ovnen er nok ikke en veldig viktig parameter når du fyrer i uisolert telt. Varmetapet vil være så stort at effektiviteten på ovnen blir en dråpe i havet i den store sammenhengen. Det du får med større og tyngre ovner er muligheten til å legge inn større kubber og større, mer solide føtter som gir bedre stabilitet. Matlaging synes jeg fungerer greit, men en større ovn gir kanskje mulighet til å ha ulike soner med ulik varme... i teorien. Jeg har bare prøvd den ovnen jeg selv har. PC er nok både lunere, mer gnistsikkert og bedre ifht. kondens, så med tanke på at teltet uansett er tungt og stort så skal jeg innrømme å ha tenkt tanken selv, men jeg er redd at den ekstra vekten og pakkvolumet blir i overkant mye. Spesielt i pulk og kano, er ikke dette helt uviktig, men selv i bil og snøscooter opplever jeg at vi av og til når bag-limit med det utstyret vi har nå. Jeg har foreløpig ikke hatt problem med at gnister har brent hull i nylonduken, så selv om det sikkert kan skje, så er det ikke ett veldig stort problem. Nortent titanovn i Lavvo 6

Tenkte jeg skulle lage et trekk til min paris pulk. Slik ble det seèndes ut Prøvde det på en overnattingstur nå i helgen. VELDIG fornøyd. Nå ble det null stress med det "lille" ekstra turen trengte. Ved å lage fall i hjørnene, ble trekket stort nok i toppen. Altså større en pulkens omkrets.