Vinnerliste

Jeg blir så lei av dette krenkehysteriet... Nå har Joika byttet navn siden noen føler seg krenket av noen kjøttboller. Her problematiserer du at det kalles "same"kniv. Hvem er det egentlig som blir så utrolig lei seg av navnet på en kniv? Denne måten å se verden på er tett knyttet til konseptet kulturell appropirasjon som blant annet førte til ramaskrik når siv jensen kledde seg ut som en indianer (ooops amerikansk urbefolkning). Flere har også blitt kansellert og hengt ut for å ha dreads, spesielt hvis de er hvit i huden. Dette er identitetspolitikk som er splittende og som tolker alt i verste mening. Hvorfor er det egentlig så galt å kalle en kniv for samekniv?

https://www.nrk.no/kultur/den-ekte-samekniven-1.906679 Står litt her om "markedsføringen" til strømeng. "Etterhvert fant man ut at messing er samenes hellige metall og at metallet beskytter den som holder det mot ånder. Messingen stopper også blod, fjerner byller og smerter når du legger metallet mot huden."

De reklamerer med at de er premium greier. Har en del tarper i hus, å sydvang er vel den jeg vil kategorisere som minst premium av de 🙈 Folk har en tendens til å få opp øynene for produkter som faktisk holder det de lover og som virkelig er bra, uansett hva som måtte stå på logoen

Strømeng i Karasjok har produsert kniver i flere generasjoner, og stålet de bruker i dag er selvfølgelig noe helt annet enn forfedrene brukte. Historien om at det ble brukt bladfjærer har sikkert noe for seg, jeg vet i hvert fall at andre knivsmeder i Finnmark brukte det før i tiden da tilgang på stål var vanskelig. Det har opp gjennom årene vært ganske mange knivsmeder som lagde kniver til samene, og jeg vil tro samene stilte høye krav til deres kanskje viktigste redskap - kniven.

Det har vel ikke noe med markedsføring å gjøre, og er nok ikke noe Strømeng har funnet på. Det er vel rett og slett en referanse til samisk tro og tradisjon.

To gamle gubber på tur. Lavtrykkene står i kø i Nordsjøen. YR har regn og regn og mer regn på menyen. For andre bare noen kilometer lengre inne i landet og noen meter høyere over havflaten, kommer nedbøren som snø. For oss i sjøkanten kommer det som regn. Likevel fortsetter det å dukke opp dager med bra vær. På tross av at YR varsler nedbør og vind to-tre dager tidligere. Værmelding må være vanskelige greier. En slik inneklemt dag ville det være på fredag mente YR. De var snakk om sol og omtrent ikke vind. Som vanlig med blå himmel, ville det bli kaldere. Det siste stemte bra. Hjemme var det hvitt ute i hagen, og selv om det var varmegrader, så gjør ikke 2-3 grader det spesielt varmt. Det måtte bli en tur i sjøkanten denne dagen også. Jeg tok kontakt med broderen, og han mente det ville passe bra med en litt lengre tur. Han ble litt skeptisk da jeg nevnte at planen var å gå fra Hellestø til Fuglingane på Borestranden for å snu å gå tilbake. Vi har gått forbi og fortsatt til Orre noen ganger. Da regnet vi Fuglingane som halvveis. Det bestyr en tur på 15 kilometer. Nå er stranden flat som et stuegulv, og det går normalt ganske fort. Broderen ville bli med, men han så for seg å snu tidligere om det ble for tungt. Det var ikke bare broderen og jeg som ville på tur denne dagen. Det var mye bil på Hellestø, og ute på stranden kunne vi se folk hele veien mot Sele. Dennedagen var stranden hard og grei å gå på. Vi kunne holde god fart sørover, og kom ganske fort til Sele havn. Etter havna er det et stykke med rullestein, men det er egentlig den eneste «hindring» på denne turen – om sanden ikke er løs. Sola sto rett i mot og det var omtrent ikke vind. Det ble varmt. At folk ville på tur en slik flott dag, var lett å forstå. En liten stund kunne vi faktisk ha hevet av vindfleecen og vandret i bare ullblusen. Det minnet om vår. Rett over hengebrua over Figgen, gikk vi på kjentfolk. To damer, på tur i finværet. De går nok ikke så langt som oss, men er fortsatt på tur når det passer. Vi fikk en kjekk stopp. Ute på Borestranden kunne vi se flere folk. En gjeng jenter på vår alder, kom i mot oss. Bestyrerinnen, Ingrid og Gro var også på tur denne flotte dagen. De hadde parkert ved Borestranden og hadde vært sør et stykke før de nå var nesten helt nord. Det var flere kjentfolk på tur denne dagen. Litt etter vi hadde ønsket jente god tur videre, møtte vi Gunnar og Kari. De var på omtrent samme tur som jentene, men et stykke bak. Det ble stopp for te og kjeks ved Fuglingane. Det er ikke så ofte vi tar en stopp, men denne dagen passet det god med en liten pause i det flotte været. Sola sto rett i mot, og det ble en pause uten at det ble kaldt. Nå forsvant sola inne i mellom på vår vei tilbake til Hellestø. Det hindret oss ikke i å holde farten oppe og kilometerne gikk geit unna. Det krever litt «øvelse» å gå på hardt underlag over litt lengre tid. Selv med mye trening blir beina stive og tunge etter hvert. Vi kom likevel tilbake til bilen i god form, og vi var begge godt fornøyd med turen. Det skulle jo bare mangle med sol og nesten uten vind.

Jeg innrømmer det gjerne - jeg er hekta på kvistbrenneren. Egentlig har jeg savnet den i hele mitt aktive friluftsliv, for ofte er det problemer på vidda å både fyre opp og holde ilden ved like. Og det forundrer meg at ikke flere får øynene opp for denne varme og kokekilden; Billig i anskaffelse og bruk. For ikke snakke om hvor vektbesparende den er. Hvorfor ikke bare fyre opp et bål? Jeg synes det er både vanskelig å fyre opp og holde ilden ved like. Grunnen til det er - slik jeg ser det - at flammen "flyter" ut mens den på neste bilde har fått begrensninger i form av vegger Egentlig har jeg kanskje sagt nok om kvistbrenneren, og spesielt om egen konstruksjon: Blikkboksovnen, Toms Wood stove MK II og nå den upubliserte MK III. (Ebay har mange rimelige til salgs, men de fleste ser ut til kun å være toppmater). Likevel våger jeg å si litt om dens fortreffelighet - med ønske om at fler tar skrittet - jeg har brukt den i 4 ukesturer på Hardangervidda, i solskinn og øs pøs. Veden er rimelig lett å finne, favoritten er tørr einer, som jeg begynner å sanke litt før leirslagning Og siden brenslet ligger der - også gratis sparer jeg vekt både på det og brenneren som veier under 200 gram. Og sammenlagt får du plass til den i lomma. Men det jeg er mest opptatt av nå hva en slik liten ovn er og gjør. Jeg plasserer den på en rimelig flat stein. Og fordi bålet er så lite kan du ha den rimelig nær deg. Og du slipper å balansere kjeler og panner på bålet. Og så varmer det så godt, og er lett å nødslukke. Og, og dette er meget vesentlig, i motsetning til primuser av ulike slag kan du nyte stillheten, og sitte i timevis å se inn i flammene. Og ikke minst - i disse mygg og knottider. Bålrøyken hindrer angrep. Så hvorfor ikke prøve? Å samle ved går fortere enn du tror, og om det regner er veden alltid tørr under "huden". Anskaff deg, eller begynn å bruke den, om du har, og bli hekta du også. PS. Men, også jeg har back - up i form av en liten gassbrenner, som jeg i løpet av 4 sesonger har brukt en gang. -----

Takk for svar ☺️ Lurte seg inn en tankefeil der 😅 - skulle selvfølgelig stått "Breheimen", men får ikke endret det.

Her er du på helt på feil villspor. Nytt forsøk. Les hva jeg skriver i stedet for å lese ting mellom linjene som ikke står der. Jeg er på ingen måte utøver av det du kaller krenkehysteriet eller tilhenger av cancel-kultur. På den annen side skal det innrømmes at jeg nok stort sett har holdt meg på utsida av det trådstarter spurte om. Lykke til.

Hva med ull forran og syntet bak på ryggen (eller motsatt)? 🤔 For min del så er det ihverfall stor forskjell når jeg går med sekk mtp rygg/front. 😄

Det har jeg I fjor lå jeg værfast i tre dager med vekselvis varme og kulde. Jeg måtte grave ut teltet flere ganger per døgn og hadde vekkerklokken på hver 4 time om natten for å besørge O2 tilførsel. Da det var tid for avreise, brukte jeg to timer på forsiktig prøve å grave ut teltet, men til slutt ble det dessverre skader på det. Ettersom tidsvinduet jeg hadde å komme meg videre begynte å snevres kraftig inn, måtte jeg til slutt spa ut teltet i biter. Det satt dønn fast i isen, spesielt stormklaffene -snømengdene var enorme. Brukte uansett 1,5 time i tillegg på å få hele teltet ut, slik at jeg ikke la igjen noen miljøavtrykk i naturen. https://www.facebook.com/YesAzz/posts/10164730280295183

Vi har bestemt oss for og gjennomføre turen så jeg har vært og parkert bilen på Haukeliseter i dag. Da vi har med oss hunder ble det eneste løsningen. Sitter på bussen hjemover mot Oslo nå. Så blir det tog til Finse i morgen. Vi gleder oss vanvittig til både strabasene og kosen man får på tur.

Jeg har hørt at de ble laget av coltsagblad (baugfilblad for store sagemaskiner). Jeg var overbevist om at de må ha vært det og tenkte at det var ganske genialt. Slike tror jeg man fikk gratis. Eller er vel ikke en "samekniv" noe annet enn en kniv man kaller samekniv. Men jeg synes de lange sablene er veldig upraktiske.

Begge deler fungerar, men det er litt avhengig av bruken. Eg bruker fjellski i litt variert terreng og alltid utanfor løype. Eg har 5 cm kortare ski enn kroppslengde, fordi det er lettare å manøvrera og baksa med, men på lange strake strekk på hard underlag er det ligg mindre hastighet og retningsstabilitet. Tipper du trygt kan gå for 175 cm.

Nå kaller jo Strømeng sin samekniv for samekniv, nettstedet er https://samekniv.no. Min samekniv, 9'' Strømeng, kjøpt i 86/87, har ganske mykt stål. Det ble sagt at disse sameknivene var laget med fjærstål fra kasserte bladfjærer. Og en bekreftelse skulle være å se at kniven var svakt buet. Om det er noe som helst hold i teorien skal jeg ikke begi meg ut på. Min kniv er 100% rett...

Samekniv = knivtype som er utviklet av samene gjennom mange år, til bruk i utførelsen av samenes tradisjonelle virke. Øvrig befolkning har senere tatt denne knivtypen i bruk i sitt friluftsliv. Noen fordi de finner den praktisk til sitt bruk, andre fordi det kan virke "tøft" å bære på "en svær samekniv". (Andre synes det er enda tøffere å drasse rundt på en svær "rambokniv" eller "survivalkniv"). Men hvem bryr seg? Det viktigste er vel at man velger en type kniv som passer ens eget behov? Selv har jeg flere samekniver, dels fordi de er av forskjellig størrelse og dekker forskjellig formål, og dels fordi samekniver er flotte og praktiske kniver, kanskje ikke best på alt i forhold til andre typer kniver, men det må jo brukeren avgjøre helt av seg selv. Det finnes jo flere slike store kniver produsert av andre, ja noen kaller også dem for "samekniv" fordi de ligner på en. Men etter min mening er det kun en kniv som fortjener betegnelsen "samekniv", og det er den kniven som er utviklet av samene selv. Hva er problemet med at de forbinder messing med litt magi? Er det ikke flott at de da bruker messing på kniven? I god mening? Pent er det også. Og skulle du ha sett! Også samene har vett til å følge med i utviklingen når de velger knivstål! Ja, dette er ment som litt ironi. 😁 Du verden som jeg skravler! Best å stikke før noen ser meg.. 😨

CHAGA / KREFTKJUKE 😀

Det eneste som kan ligne er utvekster på treet. Ingen andre sopper ligner som vokser på bjørk. Smaken er unik, jeg har i alle fall ikke smakt noe som smaker lignende. https://www.rolv.no/bilder/galleri/medplant/inon_obl.htm

Det er et stort paradoks at vi sender milliarder for å ta vare på regnskog i Brasil, men ikke klarer å ta vare på sammenhengende urørte naturområder i Norge. FN anslår jo at naturtapskrisen er en minst like stor krise som klimakrisen. Arter vi ikke engang kjenner forsvinner i et tempo jordkloden kun har sett under tidligere masseutryddinger. Å fremstille DNT som den store stygge ulven blir litt merkelig når man ser DNTs engasjement mot naturinngrep som vindturbiner og hyttenedbygging. Jeg ser få representanter for hyttelandsbyer snakke den urørte naturens sak. Hyttelandsbyer som står tomme det meste av året gjerne med flere fasiliteter enn eneboliger i mange tilfeller. At det burde komme sentrale reguleringer på hyttebyggingen er en selvfølge. Og at det burde utarbeides en plan for hvor man kan bygge og hvor man ikke kan bygge. Og at miljødepartementet eller en annen sentral instans burde kunne overkjøre kommuner som ikke begrenser seg.

Dagens Strømengkniver har 20 graders egg på hver side (så 40 grader totalt). Såpass spiss bør den være, men andre samekniver kan ha annen eggvinkel.

Interessant med messingen. Dette kan jo være en mulig forklaring. Men altså "samekniv": Hva skulle sjøsamene hugge med kniven? Drivtømmer? Det finnes vel knapt ett tre langs kysten av Finnmark og Troms å hugge kniven i. Ikke drev de med rein heller. Og skulle de sløye fisken sin med en Strømeng-kniv (som den vel kanskje heller burde hete)? Eller var ikke de knivene de brukte ordentlige samekniver kanskje? Og brukte de Strømeng-kniver bortover på Kola også? Den første femøringen kom i 1875, så ikke særlig gammel tradisjon da (altså å teste om den hugget bra på denne måten). Dette er også lenge etter at det var upopulært og tildels forbudt å være same. Jeg kan ta feil, men jeg tipper mye av "samekniv" egentlig er nordmenns stereotypiske "samekniv". Samene var vel ikke særlig populære fra i hvert fall begynnelsen av 1700-tallet og opp til nåtiden, og det var nok ikke særlig mange som studerte kulturen deres særlig inngående. Det ble nok heller samenes kultur sett gjennom stereotypiens briller. Det gjelder nok i stor grad i dag også vil jeg tro. Jadda, jadda. Nå har jeg nok rodd alt for langt ut på havet for å finne ankerfeste til trådens tema. Digresjonene har tatt fullstendig overhånd og de fornuftige svarene på trådens tema uteble helt fra min side. Bare å beklage. Men jeg håper trådstarter fikk svar på spørsmålet sitt.

Det der med bruk av messing, kan ha noe for seg. Messing har mye kobber i seg, og kobberet har en overflatespenning som bryter ned bakterier/virus sin hinne, slik at de ødelegges. Gamle dørhåndtak besto ofte av messing. Ble aktualisert igjen nå under koronaen. Samekniven har en variant som er særs viktig. De litt eldre hadde gjerne en mer stump vinkel i eggen. Dette gjorde at den hogde bedre. En test var at de skulle klare kutte en gammel fem-øring i to på et hugg. De nyere har en mer spiss egg. Gjør den mer anvendelig til spikking og skjæring. Alt i ett kniven lar fortsatt vente på seg, om man ikke vurderer damask-bladets "magiske" egenskaper.

Steve Strømeng sier at det er et helt annet stål i dagens kniver enn det var "i tidligere tider". Og at det stålet de bruker nå, kombinert med herdeteknikken, gjør at knivene tåler hugging og hard belastning i sprengkulde.

Pasvik. Få noen til å kjøre deg så langt opp du tror du kan padle tilbake på tiden du har til rådighet...

Jeg husker mange frustrerte kunder, da jeg jobbet med å selge sports- og friluftsutstyr. Det er ikke alltid lett, når skoprodusentene kommer fra ulike tradisjoner, føtter endre seg gjennom livet og noen produsenter lager samme modell med ulike bredde. Det er ikke enklere i dag, hvor mange handler på nett uten mulighet for veiledning av fagfolk. Det hjelper så heller ikke at de fysiske butikker i liten grad har fagfolk, men hellere ansetter han/hun som "er flink og driver mye med xxx". Men, alle seriøse produsenter angir mondo-størrelsen (lengden i mm på den fot skoen er ment for) gjerne på kassen noen også i skoene, og alle seriøse forhandlere bruker også dette. Den flinke velutdannede selger taler kanskje ikke om mondo med kundene, han/hun kan trulig konverterings modellen for de produsenter som butikken har, og det er mondo han/hun jobber ut fra. Mondo er det eneste mål en skal (kan) bruke - der er en grunn til at flinke fagfolk alltid insisterer på å måle din fot, selv om du insisterer like mye på at du ALLTID har brukt str. 43. Fagfolk vil da måle lengde og bredde. Da får de din lengde (mondo) og hvilken bredde (lest) du bør ha. De vil i samme porses også oppdage om foten din "avviker" fra "normalen", unormal smal hæl, plattfot, ekstra høy svang osv. . Utfordring blir da om butikken har et sortiment som dekker DIN fot - spør hva lengde og bredde (lest) din fot har, spør der etter om hvilke modeller som dekker dette (spør gjerne etter hva lesten er når du blir presentert for en sko - fin kontroll av selger). Jeg var for mange år siden i jobbsamtale med en norsk frilufts-butikk, etter deres utsagn den ledende butikk i området. På vei til møtelokalet gikk vi forbi "sko-veggen"; Utelukkende La Spotiva og Asolo sko. Første spørsmålet til eieren var om jeg ville ha innvirkning på utvalget i butikken... Asolo og La Sportiva lager veldig gode sko! Men begge er italienske, og brukte (bruker?) stort sett identisk lester... Men selv når en har funnet rett lengde og lest, kan man få problemer - hva skal skoen brukes til? Jeg bruker ikke samme skisko til lange turer i Arktis, og på korte turer her på Vestlandet. Jeg bruker ikke samme klatresko til lange rolige klatrerturer i høyfjellet, og persing i buldre- eller klatreveggen. Jeg bruker ikke samme par med alpine skisko når jeg underviser på et skredkurs, som når jeg går alpine skiturer på fritiden. Jeg bruker m26,5 og 99-100mm i lest i skisko, men bruker m27,0 og 100-102 lest når jeg driver med kurs og vegledning (og bytter innerskoen med en mer fyldig). Foden er den samme, men jeg ønsker mer komfort når jeg er på jobb (varme ). Tradisjon og kultur... Jeg tror mange, som meg, er vokset opp med sko om er for store. Jeg spillet handball i 10-12 år, før det gikk opp for meg at mitt fotarbeid var hemmet av for store sko... Jeg klatret i 5-6 år før det gikk opp for meg, at jeg fikk en meget bedre turopplevelse om jeg brukte litt større sko på lange klatreturer i høyfjellet. Det vi driver med har gjerne en kultur for hvordan ting skal være. Hos Speideren da jeg var ungdom var mantraet du må ha plass til en kraftig ullsokk i "vandrestøvlerne" dine. Da jeg flyttet til alpene, var mantraet tettsittende presise sko. Da jeg kom til Norge møtte jeg to ulike kulturer - det tradisjonelle friluftslivet med store romslige sko og det alpine friluftslivet som var mer i samme båt som alpene. Min anbefaling er å gå i en butikk, eller en plass en kan få faglig god veiledning (og sorry, det er nok ikke internett fora og SoMe en henter slikt - ja, vet jeg skyter meg selv i foten no ). Bruk din faktiske lengde (mm), bredde (mm) og from på foten til å velge modell. Tenk i gjennom hva og hvordan du kommer til å bruke skoen - komfort eller presisjon?

Nok en ny helg på fjellski. Det begynner å bli bra med mil på Nansen-skiene nå, men jeg har nok mye å lære på å kjøre nedover 😅. Denne gangen valgte jeg Hardangervidda fra Rjukan, via Krossobanen (taubane). Jeg rakk denne litt før stengetid på fredagskvelden og fikk eglet meg opp over tregrensen via scootersporene til hyttefolket. Jeg har alltid forstått viktigheten av å låse ned teltet til f.eks. pulken når det skal settes opp, men aldri gjort dette tidligere fordi jeg har stolt på at de to/tre første pluggene jeg setter ned i enden mot vinden gjør jobben tilstrekkelig. Spol frem til meg som knoter med å få stengene inn i koppene fordi duken er blitt for stram (tørket litt for godt etter forrige tur?). Plutselig kommer et monster av et vindkast og får tak i teltet i det jeg knoter. De tre snøpluggene rives opp og jeg rekker akkurat å kaste meg over teltet før det forsvinner. Her blir jeg liggende i noen sekunder for å ikke rekke å gjøre noe mer dumt. Teltet ble omsider satt opp skikkelig. De tre snøpluggene fant jeg igjen ca. 10m fra der de først ble satt ned 🙃 Når jeg kommer hjem blir det endelig å få festet en snor i teltet på en karabiner 😁 I dag er dagen brukt på en mil+ runde i området, og i morgen blir det noen korte kilometer ned til Krossobanen igjen. Gaustatoppen sett fra toppen av Krossobanen. Nydelig skydekke!

Ser det er lenge siden du har spurt om dette, men svarer likevel. Fine elver som jeg har padlet hittil har vært vieksajohka i børselv. Fin elv som snirkler seg oppover i terrenget, mye fin små ørret(200-500g) men kan også gå laks opp til fossen. Fikk rundt 18 ørret på 4 dager. Men ikke noe stort. Største på 500. denne elva padler du oppstrøms i blikk stille og grunt vann med sandbunn. Velger selv hvor langt opp man vil padle. en annen fin elv er valjohka i Karasjok. Her padler du fra E6 til E6. Er en fin 3-4 dagers tur i rolig vann med noen små stryk. Kan få laks i elva, men mere sannsynlig er vel gjedde, abbor, harr og sik.

En av grunnene til at jeg har meldt meg ut av DNT. Aaaltfor dyrt og jeg personlig mener dnt har blitt mer en aktør som har monopol på hotelldrift i fjellheimen enn noe annet.

Året 2021 bød på såmangt den, kan ikke klage på verken det ene eller det andre. Dog noe kunne vært bedre, men mye kunne vært mye verre også Turmessig ble det mengdemessig omtrent som året før, altså bra etter omstendighetene og evne. Skulle gjerne skrevet mer om det her inne, men har valgt å holde endel for meg selv og ikke fokusere så mye på å publisere for mye av alt. Redusere innholdet på sosiale medier og andre plattformer av totalen. Men noe har jeg valgt å publisere og da gjerne av de lengre turene, som jeg da også har med meg fotoutstyr som holder mål. Denne turen har vært publisert tidligere i Villmarksliv nr. 10/2021 for dem som har fått med dere det. Jeg legger ut en bilderapport her med litt tekst til hvert bilde for holde det enkelt. Vel bekomme og godt nytt år Vi starter turen i Setesdal Austhei med å padle oss innover i området Det dorges fra packraftene, noe som fungerte ypperlig. Over 20 ørret per pers totalt, det blir umulig å klage på det. Fin kvalitet i steikefisk størrelsen, rød og flott i kjøttet. Førstereisende i packraft for den firbente, null stress. Stopper og går i land ved alle strømførende innsnevringer i systemet og fisker, det lønner seg. Meget trivelig padling til tider Noen partier som det må jobbes med innimellom I enden av det ene vannsystemet Finfin leirplass og nydelig morgen En av mine eventyrere må ha seg et morgenbad for å vekke kropp og sinn Mange spennede vann og fiskemuligheter byr seg iløpet av turen Kveldsstunder som dette ble det mange av Middagen blir tilberedt ved en liten løk med litt løk Fiskeaction! Fast fisk Noen bæringer ble det også Og med det så var bilderapporten kommet til veis ende, håper det smakte visuelt og får deg til å glede deg til årets barmark sesong. Til lykke med 2022, alt blir bra

Hva tror vi på? Er dette bra greier, vil prisene stige når alle oppdager hvor bra det er? Spennende diskusjon? Tore