Vinnerliste

Satt sammen Ally-kanoen og vært på første testtur i dag. Klar for nye eventyr Etter en god stund og mye banneord, så ble det kano av det til slutt. Tips: Bruksanvisningen sier det er en fordel å være to personer, hør på bruksanvisningen! Inspisert og godkjent! Klarte ikke å vente, så kjørte rett til nærmeste vann og testet!

17. mai i friluft på den fineste toppen i Trondheim/Malvik; Jervfjellet.

Så var det tid for en ny tur på MÅ GJØRE-lista for i år, padle Nitelva fra Bjertnestangen til Lillestrøm. Fant et tips om at det var kurant å padle fra Bjertnes. Etter mye styr den siste uka, skulle det bli godt å roe ned med lav puls. Etter at jeg skaffa packraft i fjor høst, har jeg saumfart kart etter ekspedisjons muligheter hvor jeg kan busse enkelt til og fra. Jeg er geografi og sporlegger-nerd, så der hvor jeg ikke har lagt spor, og det er mulig å gjøre et, er det jo bare å kjøre på. Gikk en tur oppi der i romjula, og konkluderte da med at det var best å starte ved jordet rett ved bussholdeplassen, og fant nå en fin plass hvor jeg kunne binde fast båten ved oppstart. Var bra med vannføring, så jeg var ikke bekymret for at det skulle være grunt (som jeg har hørt at det kan være enkelte steder)… men etter ca 800 m, møtte jeg en hindring. Heldigvis ikke mye strøm, så jeg kom meg fint inn til land, og måtte bære ca 50 m. Ikke så veldig ideelt sted å sette ut skuta, men det funka, og det var bare å cruise rolig videre. Litt nøtter og te ble inntatt mens jeg drev nedover. Etter drøye fem km., ved brua inn til Øgarden, var det ganske bra stryk, (ikke vært borti noe sånt).. men det var skikkelig kult 😊 . Ikke noe stokker/greiner som kunne skape trøbbel. Videre i bedagelig tempo før jeg kom til brua ved Li, og en ny runde med stryk. Igjen ganske fett og problemfritt. Sulten begynte å melde seg, og jeg hadde en plan om å gå i land ved Åros, men klarte ikke å vente den drøye kilometeren, så jeg gjorde som da jeg padla ned Leira for en mnds tid siden. Bandt meg til en grein og spiste i båten. Kom så ned til Åros, og tok en ikke planlagt avstikker opp noe som på UT-kartet står som Ryggebekken. Var akkurat bredt nok til at jeg skubbe meg under den lille søte brua, og kom meg ca. 200 m. oppover, men det var ganske grunt, og måtte snu på et punkt med for mye stryk og grunne, men var kult å ha gjort det. Artig å nå gli "pulsløs" under en bro jeg sykla over på 15-milsturen på torsdag, da med ganske høy puls. Begge turene gir meg 100% glede og nytelse. Videre ut igjen i Nitelva og gli videre mot Kjeller. Liten planlagt avstikker inn i mot båtplassen for å ta bilder av fossen der Sagelva renner ut (Veldig fint å gå fra Langen/Fjellhamar og følge denne elva), og satte kurs mot brygga ved Varemessa som jeg også mønstra av etter Leira-turen. Utrolig kult å ha gjort dette, og dette vi jeg gjøre igjen, selvsagt. Kanskje starte høyre opp, men må da rekognosere litt mer for å se om det er kurant for meg og mitt nivå. Vet at et er noen partier mellom Hakadal og Rotnes som kan blir tricky. Nitelva har jeg sett fra utallige vinkler til fots, ski og fra sykkelsetet i årevis så stilig og nå se disse stedene fra elva. Av 16 bruer jeg var under, er den kun en jeg ikke har over da det er en blindvei inn til en gård. (tog og E6 medregnet) Nå padla jeg Leira uten frodig vegetasjon, skal ta den igjen snart, men jeg må si at denne vare finere. Mye mer å se på underveis. Leira vare ganske «innelukka»… Som vanlig, terningkast 10 her. (eller et par 10’ere minst 😊 ) Om du vil zoome inn på turen (elendig kart): https://www.sports-tracker.com/dashboard

Myteknusing om ocean cockpit. - Vanskelig å komme oppi ocean cockpit/liten cockpit. (Heretter kalt OC) - Vanskelig å komme ut av OC. - Vanskelig å komme ut av OC under vann ved velt. - OC vanskeliggjør redninger. - Cowbyredning er umulig i en OC. - Kameratredning er vanskelig med OC. Ingenting av dette er sant, selvfølgelig. Har du en kajakk med OC, og øver litt, blir alt dette veldig enkelt! 😀 Teknikken handler om å legge åren ut i vannet (eks. ut fra bryggen). Sett deg på åren og la tyngden hvile ut mot åren, da er man dønn stabil i vannet, og åren fungerer som en utrigger som hindrer velt i begge retninger. Se videoen for teknikker, litt kjapp rulling og cowboyredning med OC. Vind: 6-7 m/s Bølgehøyde ca. 40 cm. Jeg bruker vest med 50N oppdrift når jeg tømmer kajakken i vannet. Mål på min cockpit åpning: 38cm bred, 51cm lang. Reed sitt minste XS OC spruttekk er for stort, jeg bruker en Brooks Akuilisaq, og er veldig fornøyd med det! ————————————————————— Det er en ting som er viktig om man skal ha en skikkelig god OC: den må være liten nok. En OC som er større enn nødvendig er ikke lettere å komme inn/ut av enn en som er akkurat passe, for teknikken er den samme. Med en akkurat passe OC kan du bruke ett lite spruttrekk som tetter bra, du får kartet nær deg, dekkslast kommer ikke i veien for åren under padling og du får full bevegelsesfrihet under dekk samtidig som du kan støtte deg overalt under dekk i grov sjø og ved rulling. En passe OC har heller ikke behov for skumblokker, kne/lårstøtter eller andre tiltak som kompenserer for for stort volum. Det er nok med ett tynt lag skum oppunder dekk for komfort. Man har heller ikke behov for nedsenket kant, den kommer jo ikke i veien når den er så tett på kroppen. Dette gir en god kant bak åpningen til å holde årebladet inntil slik at åren blir «låst» som utrigger ved entring og redninger. Spesielt med grønlandsåre og flatt bakdekk har man en solid plattform og man kan sitte på åren som ligger mot dekk. (Bruker man euroåre bør bakdekket være litt buet, omtrent som årebladet). Med OC kommer det lite vann inn ved velt, så da er den lett å tømme også 🙂

Sov mellom to trær på Romeriksåsene i regnværet i natt. Det doble taket er bare fordi jeg ville rigge og pakke leiren under et tarp i regnværet, og jeg gadd ikke å pakke opp køya og ta av originaltaket. Egentlig var det fint med to tak, for da kunne "yttertaket" stå høyt oppe med god ståhøyde under mens "innertaket" beskyttet mot vinden og regndråper som ville kunne blåse inn på grunn av høyden på det andre. Når måltrosten og rødstrupa sluttet å synge var det dørgende stille i natten bortsett fra regndrysset på taket. Dette regndrysset virker veldig beroligende og søvndyssende på meg, og jeg sover som regel aller best når det regner så sant jeg har rigget meg godt nok til og holder meg tørr og varm. Bildene er tatt av min samboerinne som kom og hentet meg hjem til frokost med speilegg og kaffe — masse kaffe!

Hei! Jeg er på jakt etter en ny sekk til teltturer. Den jeg har i dag er litt liten (en eldre Bergans Telemark 45L) og egentlig ganske ubehagelig. Gnager på hoftebenet. Men i letingen etter ny sekk så blir jeg ganske frustrert over at alle damesekker er å få i så stygge farger! Herrevariantene finnes nesten alltid i en dempet grønnfarge, mens damesekker er røde, burgunder, lilla eller turkise ... Ønsker meg bare en sekk som sitter godt og ser ålreit ut. Hvorfor skal det være så vanskelig?

NatUrban (Natur+ Urban) -tur i nærområdet (13 km) . Godt lufte seg litt etter noen timer på jobb, og litt hjemmefiksing mens regnet lavet ned. Kooooz å gå i duskregn

Det som er perler for noen er kanskje ikke det for alle. Vi har ikke så spektakulære Insta perler å vise til her i kommunen. Men visst du liker å være aleine på tur i skog og ikke møte folk er Aurskog-Høland stedet. Mye fugl, fisk og matnyttig vilt. Fra tid til annen streifer en Bjørn forbi og Gaupa er stasjonær. Om ikke all Ulv ble tatt ut i våres kan du kanskje få høre dem også. Det er ikke så mye som slår å våkne i kanten av ei myr til Tranens sang og dans. Da kryper villmarka under huden på den mest blaserte. 😀

Hei Dette blir sikkert en kjempetur. Kanskje du kan si noe mer om hvordan du tenker deg å utføre turen, jeg er ikke kjent i området og det gjelder sikkert flere her. Sove i Telt,/hytte? bære mat for hvor mange dager? Loffe rundt med utstyret liggende i en leir eller lange dagsmarsjer pr dag. Er mye erfarne folk her med mange gode tips men tror de fleste trenger noe mer info😁 latitude

Jeg har ikke padlet så mange elvekajakker, men jeg synes alle de har vært lettere å komme seg ut av enn ocean cockpit. (Som jeg heller ikke har prøvd mange varianter av, men den jeg har er så stor at jeg knapt når opp i dekk med knærne, så regner med de fleste er tightere.) Man faller ikke nødvendigvis ut av keyhole uansett, det kommer også an på hvor tight man sitter og sånn. Men jeg har opplevd å bli "spytta ut" av en keyhole (én gang), det tviler jeg på ville skjedd med oceancockpiten min selv om jeg der har dårlig kontakt. Men da glemte jeg helt å bruke beina, og det har altså bare skjedd én gang.

Er hvertfall ikke utstyret det står på for å komme seg ut på tur nå, har jo i grunn det man trenger nå, både for tur på både land og vann. Og mer nytt er på vei... 💸 Takker Måtte nesten bli en 16,5, er jo den "alle" anbefaler. Skal jo padle både alene og sammen med noen, og med oppakning så greit med plassen i den. Men merket fort at jeg må få litt vekt i fronten på den når jeg padler alene. Blir vel handlet inn noen sånne brettbare vanndunker å ha liggende, som bare kan fylles med vann og settes foran som vekt. Har en kajakk også, men den har blitt lite brukt, og merket allerede i går at livet var lettere med kanoen. Ser fram til at man bare kan hive tursekken oppi og padle avgårde på tur i en stødig farkost, skal mye til for å velte i en Ally-kano merket jeg. Så får heller kajakken bli forbeholdt turer i saltvann og sjø eller strekninger der man vil ha et høyere tempo.

Hvis man skal ha sånn kajakk, ja. Synes man at folk med bare keyhole kajakker bør øve på ocean, så tenker jeg man har bikket litt over til religion… 😆

På unna kan man plugge ned stangposene mot vinden, og bardunene mot vinden før man trer i stengene. Det burde gå på trolltind også? Jeg har ikke prøvd selv, bare lest om metoden.

Da var denne sesongen i gang. Null fisk og kaldt i vannet. Det er akkurat som det skal være på denne tiden. Tore

Som ivrig fluefisker er våren kanskje sesongens store høydepunkt for meg. Ikke fordi nødvendigvis fisket er best, men følelsen av å se åpent vann, de første vakene, se insektene og det gradvis yrende dyrelivet, følelsen av å stå ved vannkanten for første gang siden i fjor. Ja, det er mange ting. Her om dagen akkumulerte alt dette når jeg satt ved elvebredden og en av de vakreste døgnfluene jeg vet om klekket. Jeg var der på det rette tidspunktet. Det var komplett. Det er vår. Endelig.

Kult ord, "naturban". Av og til prøver jeg også å finne naturperler innenfor bebodde områder. Sist (fredag 14. mai) var det Mærradalen verneområde vest i Oslo.

Det var ikke meg du spurte, men på min keyhole har jeg hatt 3 spruttrekk. Ett neopren som satt passe, ett nylontrekk, og ett neoprentrekk som var så tight at jeg såvidt fikk det på. De to første var lett å løsne, bare ta kneet opp. Det siste kunne jeg også løsne med kneet, men jeg måtte ta i. På OC bruker jeg en Brooks Akuilisaq. Åpningen er såpass liten, og mer sirkulær, så det trenger ikke å være stramt å ta på for at det skal sitte som ett skudd. Det må løsnes med å trekke i utløseren, evt. dra i stoffet. En Akuilisaq er ganske stor og har en del stoff til overs, så man er helt 100% fri i den uten noe som strammer eller drar. Den har avtagbare skulderstropper, så om sommeren kan man faktisk lufte øitt via toppen og bruke seler om man ikke vil stramme det rundt livet. Men i praksis padler jeg jo med vest, så da blir det ikke noe lufting den veien allikevel.

Nok en gang kveldstur, denne gangen til fots. Måtind er veldig insta-populær, så jeg hadde egentlig ikke trodd jeg noengang skulle gå hit. Men det er visst mulig å slippe å møte på særlig folk her bare man går tidlig nok på året, møtte bare to stykker på hele turen. 👍 Fin tur! Flere bilder HER i bloggen.

Hei, Jeg forsøker å finne nye små eller store spennende steder å besøke, skjulte perler hvor man ikke går i kø eller hvor det er store folkevandringer. I år så er kalenderen og kartet åpent for forslag, kunne gjerne tenkt meg en tur til Helgelandskysten så om noen har tips rundt der så kom gjerne med dem. Jeg kan starte med to steder som har gitt meg en liten følelse av urørt natur og som har gitt meg gode opplevelser og minner. Tur 1: I vinter oppdaget jeg ved en tilfeldighet, med utgangspunkt fra Heidal, området Heidalsmuen/Mukampen. Kjørte bil til Kvernbrusætrin og gikk på langrennsski til Heidalsmuen i strålende vintervær med klar utsikt til Rondane og Jotunheimen, synes dette området var en lite perle. Ga ikke opplevelsen av villmark eller urørt natur, men likte området og utsikten til nasjonalparkene veldig godt her. Tur 2: Midt i fellesferien 2019 hadde jeg tre dager helt for meg i Trollsteinkvelven, nord for Glittertind. Jeg vet ikke om det var tilfeldigheter, men jeg gikk i to fulle dager hvor jeg kun møtte 3 grupper(7 stk.) med folk når jeg var på vei ned fra noen topper. Forøvrig fikk jeg tatt nesten alt av 2000m PF10 topper i området, men måtte dessverre hoppe over Trollsteineggje S1 og S2 pga. solbrenthet og dehydrering. Jeg satt på toppen av Trollsteineggje og kunne se opp på Glittertind hvor det hele tiden dukket opp folk, så der oppe var det nok kø. Fikk en god følelse av vill- og urørt natur på denne turen. Har du noen skjulte perler hvor man ikke går i kø som du vil dele? :-)

Allyfrakt på tak er uansett = lav fart og forsiktig kjøring. Kjøring i stor fart eller med uforutsett sidevind har vrengt mer enn 1 Ally. Selv kjører jeg stort sett under 80 med Ally på tak + at den flyttes bak midtpunktet. Dvs den ligger lengre bak enn frem. I tillegg lar jeg det være om det blåser mye 2 oppslått er ikke et alternativ engang for min del. 2 nedslått går greit i f.eks takgrind eller med 2 tette eller 3 takststiv

Man skal vel helst ha trekk som sitter så pass at man må løse det ut, ellers vil det jo ikke holde når du får en bølge i fanget. Tror ikke trekket har løst seg ut hos meg mer enn den ene gangen jeg også ble spytta ut av kajakken. Men jeg har aldri hatt av dise løse nylontrekkene ferskinger gjerne padler rundt med, heller ikke sånn bøtteplast-kajakak. Det løsner nok lettere enn mitt utstyr.

Fastsydd bunn!! Det gir lunere miljø, minimerer antall mygg innendørs og kombinasjonen er noe helt annet enn separat bunn. Jeg ser ingen bruk jeg gjør i dag der jeg ville hatt innertelt uten bunn i bruk. Kanskje med unntak den ene gangen i året jeg slår opp lavvoen på plattingen hjemme.

Bøyer man seg bakover sitter man fast, uansett størrelse på cockpit. Med mindre man har cokpit man kan ha begge knærne opp av samtidig. Men, som skrevet over, er den intuitive refleksen å bøye hodet mot overflaten. Da går man framover og til siden. Å bøye seg bakover er noe de fleste må læres i forbindelse med rulling. Å bøye seg så langt bakover er både unaturlig, gjør vondt om man har høy kant bak, er ikke mulig i mange havkajakker og krever fleksibilitet. Har aldri sett noen gjøre det bevisst eller ubevisst, med mindre det har en mening. Alle går etter overflaten, og den ser man fram på siden av kajakken. Jeg har aldri padlet i elvekajakk, jeg snakker om havkajakker. Å komme seg ut av kajakken er den aller enkleste saken å lære seg. Det klarer alle å lære seg veldig fort, og for de fleste skjer det automatisk.

Min opplevelse er at jeg gikk sju-åtte år etter grunnkurs uten å øve, og kom meg likevel helt greit ut ved ufrivillig velt. For det er ikke noe problem med det, uansett hvor lite jeg øver. Ocean cockpiten derimot trener jeg på innimellom, for at det skal gå smoothest mulig. Men ingen av delene er direkte vanskelig heller. Ingen grunn til å se mørkt på å lære seg det. Som det sies over her, stabilitet er jo fint å øve på uansett. Sitte på bakdekk og putte føttene først i på keyhole vil vel bli mye av det samme.

Skal teste det ut og se hvordan det funker. Samt øve på padleteknikk, vil helst kunne padle fra en side

Min opplevelse er at uansett om man padler OC eller Keyhole må man øve på å dra spruttrekket og evakuere ved velt. Etter noen få forsøk er det like enkelt med begge varianter, jeg kommer like lett ut av kajakken min som jeg detter av setet på sykkelen om jeg velter på den, hvis jeg vil. Men med OC er det enklere å holde seg i båten om man vil, og man kan vri seg friere rundt for mer effektive ruller og skifte side uten fare for å falle utilsiktet ut. Ingen lårstøtter, padding, fotpedaler eller skumklosser nødvendig når størrelsen passer, det gir stor frihet i cockpit, og man sparker kraftig fra hvor man vil på skottveggen med hele foten. I andre kajakker er det mulighet for å glippe både fotpedal og lårstøtte. Ved velt er det intuitive å bøye hodet opp mot overflaten, det er også den største årsaken til at ruller svikter (hodet opp). Det er også den enkleste måten å skli ut av cockpit på, synes jeg. Inuittene ble fra liten tøyet for å få økt bevegelsesutslag i kneet, altså leggen bøyes framover for å få minst mulig cockpit på kajakken. Da snakker vi en helt annen liga av «vanskelig å komme seg ut», men da var evakuering i kaldt vann ofte det samme som døden. Dagens OC er høyere foran enn bak, så man sklir lett inn og ut. Jeg kan derfor tenke meg at noen av mytene kommer fra ekstremt små sirkulære cockpiter på flate lave eskimokajakker - men det er bare synsing fra min side. Jeg er i prinsippet «aldri ut av båten», for rulling er for meg enkleste og raskeste redning. Spesielt i grov sjø og store bølger, man vil helst ikke kjempe med destabiliserende vann i cockpit. Men man vet jo aldri, så backupredninger bør holdes ved like, og en årepose er kjekt å ha med Jeg har padlet mest med cockpit tilsvarende Keyhole, men har nettopp solgt den andre kajakken, så jeg eier kun Njorden med OC nå. For all del, begge deler fungerer, man bruker det man vil. Men noen gir OC ett rykte på seg for å være farlig, vanskelig å entre/evakuere og rulling som eneste redning. Det kan jeg utvilsomt si at ikke er sant

Ikke at man må det, men jeg sitter fram mot midten av båten når jeg padler den alene. Jeg synes det er best.

Hei, Arne. Jeg fant ikke tråden i farten, men vet at flere som har problemer med bensinbrenning på Polarisen løste dette ved å justere de tre festene på flammespreder, slik at man enten hever eller senker den. Dette gjør du enkelt med en liten tang. Alternativt så selges det lyddempere (silent cap) som fungerer kjempebra på min, både med og uten gass. Bruk bensin, tror ikke den fungerer kjempebra med tennvæske etc. https://i.materialise.com/en/shop/item/polardawg-2-for-optimus-polaris-optifuel

Jeg vil si bør i stedet for kan. En fin måte å øve seg på velting og redning er å ta med båten når man drar ut for å bade. Man får selvsagt ikke da øvet seg på høye bølger og iskaldt vann med klær på (lære seg å krype før man prøver å gå for ikke å si løpe hekkeløp), men man blir mye mer fortrolig med båten ved bare å velte og leke seg med den under kontrollerte forhold, både med hensyn til båtens stabilitet, bruk av åre som støtte for å stabilisere båten (og rulle om man ønsker å lære seg det) og. Ta gjerne på dykkemaske/svømmebriller for å se bedre under vann (og neseklype om man ikke liker å få vann opp i nesa, særlig for ferskvann). I elvepadling er det vanlig å drive trening om vinteren innendørs i svømmehall. Vannpolo med kajakk er for eksempel en fantastisk trening for elvepadlere.

Vanskelig og vanskelig. Jeg har også en kajakk med ocean cockpit, og lar den ligge om vinteren av sikkerhetsårsaker. Ikke fordi noen av tingene er direkte vanskelig, men det er heller ikke tvil om at den krever mer, både konsentrasjon og som du er inne på - øving. Det er selvsagt fullt mulig, ei heller vanskelig, å reentre den og rulle, men det er likevel lettere med større åpning. Akkurat som det er lettere med den kajakken jeg har fotbrett på enn pedaler som jeg må "sikte inn" føttene på. Jeg kan padle ocean cockpit i et år uten å ha problemer med keyholekajakkene når jeg da går over igjen, men motsatt merker jeg at det må oppfriskes litt før det går smooth igjen. At problematikken er generelt overdrevet, kan jeg lett være enig i at det virker som. Folk er jo skeptiske til å komme seg ut selv av de største kajakkene når de er ferske, så det er vel ikke så rart heller at de som er vant med keyhole er skeptiske til åpning som er mindre. Men alt kan vennes og øves, heldigvis. 😃

Du kan nok ikke på noen enkel måte fylle brukte gassbokser. Det finnes riktignok adaptere som kan overføre gass fra de billige butan boksene, til bokser med gjenger. Men da må du i tillegg ha en blandeventil. Og vite hvordan det skal gjøres. Jeg ville vært ytterst forsiktig med å fylle propan på vanlige gassbokser for turapparater.

Fin demonstrasjon! Dette med "vanskelig å komme ut" kan skyldes at man ikke har trent på det. Ryggmargsrefleksen når man velter og henger opp ned under vann er å bøye overkroppen bakover for å få ansiktet nedover (unngår å få vann inn i nesehuler). Hofta og lårene vil da presses opp mot dekket og er cockpiten liten vil beina låse seg og man sitter fast. Jeg har opplevd folk som har fått panikk i en sånn situasjon (i elvekajakk på flatt vann), og da gjør man jo selvsagt alt galt. Riktig teknikk er å "stupe kråke" forover, altså bøye seg forover og dra baken og beina ut. Dette gjelder i hvert fall i elvekajakk der man sitter mer eller mindre fastklemt i cockpiten (beina i spenn mot båten) for å ha kontroll på båten med underkroppen. Om det blir helt likt i "liten OC" vet jeg ikke, men kanskje? Går man ut riktig er det ingen sak. Men det bør øves inn som en refleks. I uforutsette uvante situasjoner er det ikke alltid man tenker så klart. Alt du gjør i videoen handler vel egentlig om at man må trene og øve. Og litt om kroppens smidighet også. Veldig fin båt!

Gratulerer! Det ser ut som en 16,5' DR, klassikeren. Jeg har hatt en sånn i 25 år (dvs. jeg er på min andre). Før det hadde jeg en 13' DR (lages dessverre ikke mer). Kano ruler når man skal padle langt fra vann til vann og vassdrag til vassdrag. Nå har du mange fine padleturer foran deg.

Med nye Salomon speedcross OG ny Ally kano kommer du garantert til å skifte bosted til ut i villmarka hele sommeren. Ser strøken ut den kanoen... 😎

Det var helt folketomt ved Høgkolltjernene, selv på en fin dag så dette tror jeg er "trygg grunn" fremdeles Vi så ingen (annet enn oss selv) som kom gående inn til Tappenberg. Samtlige andre var med packraft og kano, noe som jeg ser for meg gjør en såppas lang vei inn i "go'-marka" litt kortere for de fleste. Med den logikken så bør man kunne styre unna det værste ved å velge camp ved vannene som ikke er på denne kjeden med sammenhengende vann og lett tilgjengelige med kano/packraft.

Hvor gedigent, og hva syns du er max vekt? Jeg bruker Bergans Wiglo 4. Det kan brukes uten innertelt for å spare vekt. Jeg gjør ikke det, men..

Min Heavy Duty er 3-4 år gammel, og er av polyester, men de nyere utgavene er visstnok den klassiske blandingen av bomull og polyester. Bortsett fra stretchpartiene som er polyester. Ellers er jeg helt enig i at det er ei av de mest slitesterke og robuste turbuksene som finnes. Og dermed, som du også sier,: litt tung.

Norrøna Svalbard heavy duty er en som bukse tåler gnister og annet røff bruk svært godt. Stoffet et polyester, men føles ganske nært som en bomullsmix. Litt tung. Ellers synes jeg Svalbard cotton anorakken (og jakken går jeg ut i fra) er ganske bombesikker rundt bål og annen røff bruk. Dette er blitt min go-to skogs"jakke" fordi den er så slitesterk. Det er poengløst å ta de dyreste Gore-tex klærne inn i skog og kratt og med på båling

Har også Unna. Støtter dette. Kjempelett å sette opp også i vind. Men må innrømme at jeg til nå ikke har satt det opp i full storm. Bare så det er sagt... Helt topp å bare kunne flytte teltet dit man vil ha det etter man har slått det opp dersom man ikke er helt fornøyd med teltplassen. Unna er dessuten stort nok for to dersom man er veldig gode venner. Unna har noen mangler, men er alt i alt et knalltelt.

Har kun erfaring med malamute. Vår er et arbeidsjern, så kjenner ikke igjen det med liten arbeidslyst. Han er uhyggelig sterk, trekker og bærer omtrent hva det skal være. Er lite rastløs i camp, noe som er en stor fordel. Har god evne til å slappe av, men er likevel klar for tur og arbeid på et øyeblikk. Også en fordel at man ikke trenger å drasse på liggeunderlag, dekken osv til malamuten. Han legger seg fornøyd ned overalt, i all slags vær. Malamuten trenger dog sikker oppstalling på tur og kan ikke gå løs. Når han kløver, slipper jeg unna med lett sekk selv, da han kan bære mye og har stor utholdenhet. Trekker pulk med stor iver. Det er umulig å slite ut en malamute (i hvertfall min). Ikke veldig rask, men svært seig. Må selvsagt passe ekstra på i sommervarmen, men det må man vel med de fleste hunder med tykk pels, tenker jeg. En fantastisk turhund og familiehund.

Dro ut igår for å både lufte hode men også se på noen nye plasser å gå tur i. Midnattsolen dukket fint opp og mobilkameraet måtte frem.

Liten tur i bakgården (les: Lillomarka)

En siste skitur innover simskardet for å sjekke forholdene. Det våres definitivt i Børgefjell - og en fordel med gamle ski nå ja. snudde ved første bekken etter sommerparkeringen. De bekkene blir ikke mindre nå i varmen. Litt vemodig med vår - kunne tenkt meg litt mer vinter, men sånn er det vel hvert år.

Det ble en kanotur I østre grimevann i Lillesand som bød på ørret, abbor og ål som fikk friheten tilbake alle sammen. Jeg overnattet på stranda på grimeøya ved siden av bålet.

Tre herlige timer på jobb, etterfulgt av seks nyyyydelige timer på landeveien. Nærmeste jeg kom fjell i dag var Fjellfoten ved Årnes og Fjellbo ved Frogner.... Årets lengste tur så lang (15 mil)..... gleder meg til 20-milsturene etter hvert. 😁

Jeg bruker to metoder for tiden, avhengig av lengde på tur og værmelding. Alt. A: - Tynn vindjakke (Norrøna Svalbard Cotton light - egentlig ikke en bomullsjakke), + Mellomlag (ulljakke/fleecejakke). Da kan jeg gå i mellomlaget, vindjakken, begge deler, eller ingenting, avhengig av været. Alt B - 3 lags membranjakke (Norrøna Trollveggen) + Mellomlag (ull/fleece eller en Arcteryx Atom LT). Da kan jeg gå med mellomlaget når det bare blåser, begge deler om det blåser hardt eller regner, ingenting om det er varmt. Når det gjelder vindjakker har jeg nesten sluttet med ren bomull, det blir tungt og vått sammenlignet med tynnere softshell/microfiber. Bergans microfiberjakken min har jeg kun med på turer med ganske fint vær, det blåser for mye gjennom den. Norrøna Svalbard cotton light ligner i stoffet, men er mye mer vindtett og dekker rompen bra. Begge disse jakkene puster veldig godt og tørker raskt, men du blir våt i regner.

Ja er et veldig fint område, et av mine favorittområder siden det er så nærme. Tar meg bare 45 min å kjøre til parkeringa. Når jeg er lei av tettvokst sørlandsskog er det fint å komme opp hit for å kunne faktisk se litt mer enn 20 meter foran seg Kommer nok til å utforske dette området fra Kvenntjønnane og mot Gautefall mye mer fremover! Selv om det var mye smeltevann på stiene, myr og i bekker/elver, gikk jeg på lave Salomon Speedcross 5 GTX uten å bli våt på beina. På skyggesiden av Solhomfjell var det fortsatt litt snø, samt nede i dalen, men forsvinner nok fort derifra også fremover.. Når jeg gikk i samme området i fjor til pinse var det ikke snø i det hele tatt. Men da var det jo sommertemp. Oppe ved Kvenntjønnane var det ikke noe tegn til snø i helga, men kan jo selvsagt ligge litt i skyggene og smådaler der og. Her er bilde fra Kvenntjønnane og mot Solhomfjell-heia(merket med rød ring på kartet under).

Det går mot vår i Arktis også, og med det starter båtturene opp igjen Pyramiden, russisk bosetting avfolket i 1998/99 Nordensköldbreen, vanskelig å fatte størrelsesforholdet .. En av de lokale (tatt på lang lang avstand) Havhest, en av de andre lokale (tatt på mye mye kortere avstand ) Også er det jo bare noe med disse snødekte fjellsidene da ..

Hei igjen. Er nok ikke min plugg, nei Dersom du skal gå vil jeg anbefale deg å gå stien opp. Når du går av bussen på By passerer du et par gårder på venstre hånd, fortsett videre på asfaltveien til du kommer til en grusvei som går til venstre, den er stengt med en bom. Gå ca. 30-40 meter bortetter denne grusveien, da kommer du til en blåmerket sti som går oppover til høyre. Etterhvert kommer stien opp til en vei, her skal du til venstre til enden av veien, du ser enden av grusveien når du kommer opp fra stien. Rett før veien slutter går stien videre opp til høyre igjen. Følg denne og du kommer etterhvert opp til Småvann (på andre siden av vannet der hvor du antagelig kom syklende). Følg stien langs vannet, på oppsiden av vannet fortsetter stien opp mot demningen på Byvann. Da kommer du rett inn på stien som du kom inn på da du krysset demningen. Har selv også dratt avgårde med sykkel oppover der, men har valgt å etterlate og låse sykkelen ved demningen. Jeg synes det er forferdelig kjedelig å gå veien, mye finere tur ved å velge stien.

Hei Stian. Helt enig med deg, Steffenstjern er en liten perle! Har mang en gang gått opp dit på kvelden for å sove ute for en natt. En annen fin ting er også at det er kort vandring til Småvann, Byvann og Trehørningen dersom man ønsker å prøve fiske i større vann. Du kjenner sikkert igjen stedet fra bildet som jeg har vedlagt. Har forresten gått i tanker om å selge en svært lite brukt Ospery Crescent str. M og har registrert at du har vært på jakt etter ny sekk. Send meg en PM om du ikke har fått ordnet deg ny storsekk og du evt. kunne tenke deg å prøve den.